Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag en veiledning

Transkript

1 Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag en veiledning

2 INNHOLD Del Om bruk av kjennetegn på måloppnåelse i vurderingsarbeidet...4 Hva er forskjellen på kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse?...4 Hva er forskjellen på delmål og kjennetegn på måloppnåelse?...5 Hensikten med å prøve ut kjennetegn på måloppnåelse...6 Eksempler fra Sverige og Finland...6 Elevers medvirkning i vurderingsarbeidet...7 Om modellene som skal prøves ut...8 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet...9 Del Om de ulike modellene...10 Modell A...10 Modell B...11 Om kjennetegn på måloppnåelse i norsk på 2., 4. og 7. årstrinn...11 Om kjennetegn på måloppnåelse i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn...13 Om kjennetegn på måloppnåelse i mat og helse på 4. og 7. årstrinn...14 Om kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag på 4. og 7. årstrinn...16 Modell C...17 Om kjennetegn på måloppnåelse i norsk på 2., 4. og 7. årstrinn...17 Om kjennetegn på måloppnåelse i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn...19 Om kjennetegn på måloppnåelse i mat og helse på 4. og 7. årstrinn...20 Om kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag på 4. og 7. årstrinn...22 Modell D...24 VEDLEGG...26 Kjennetegn i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag 2007 Utdanningsdirektoratet Design og produksjon: Magnolia design as Illustrasjoner: Katrine Kalleklev

3 Kjære deltakere i et felles løft for bedre vurderingspraksis! Utdanningsdirektoratet er glad for å ha dere med på laget når vi nå går i gang med å. undersøke hva som skal til for at elevene i grunnskolen og i videregående opplæring skal få bedre faglige og mer rettferdige vurderinger av arbeidet sitt. Utprøving av kjennetegn på. måloppnåelse i fag er ett av flere tiltak knyttet til individvurdering som direktoratet. gjennomfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det er flere oppfatninger av hva som er en god faglig tilbakemelding, men ingen er uenig i at det handler om å være så faglig konkret og ærlig at elevene forstår hvor godt eller dårlig de ligger an. i faget. Har jeg blitt bedre? Har jeg gjort det bra? To viktige spørsmål som elevene er opptatt av og som de har krav på å få svar på. De har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. De skal ha tydelige tilbakemeldinger på hva de mestrer og kan bygge videre på, samtidig som de skal ha gode og forståelige beskrivelser av hva som må mestres bedre for å. nå kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Ikke hele tiden selvsagt, men ofte nok til at de ikke lurer på om de faglig sett beveger seg i riktig retning. Den gode læreren vet at elever både trenger tilbakemelding om hvor de står i forhold til egne tidligere prestasjoner, og i forhold til kompetansemål for det årstrinnet de er på. En god lærer vet også at det er vanskelig å leve opp til kravet om rettferdig vurdering. Det finnes ingen oppskrift, men mange gode teorier og tanker om hva som skal til for at elever blir vurdert ut fra et mer likt grunnlag enn i dag. Vi vet at en vurdering ikke skal være avhengig av hvem som vurderer eller hvor i landet det skjer, og at dette er en utfordrende oppgave. En målsetting vi kanskje ikke når, men som vi allikevel må strebe mot. Oppdraget vårt er å øke elevenes muligheter til å bli vurdert ut fra den kompetansen de har i faget, og ikke ut fra faktorer som. for eksempel innsats og oppførsel. Og dette gjelder alle elever på alle årstrinn, også der det. ikke settes karakterer. Den største utfordringen i arbeidet med å få til en mer rettferdig vurdering ligger kanskje allikevel to andre steder i det evige arbeidet med å skape en felles forståelse av hva kompetansemålene krever av elevene, og i det like ustoppelige arbeidet med å få til en felles oppfatning av hva som kjennetegner høy og lav måloppnåelse i de ulike fagene. Det er ikke selvsagt at når en elev får tilbakemelding i form av et smilefjes, et begeistret flott eller karakteren 5 at denne elevens måloppnåelse ville blitt vurdert like positivt av andre lærere.. Det er en kjensgjerning at det stilles ulike krav til kvaliteten på elevers arbeid og at forklaringene på det er mange. En av dem er mangelen på tolkningsfellesskap på den enkelte skole og på tvers av skoler. Vurdering handler til syvende og sist om skjønn. God vurdering handler imidlertid om profesjonelt skjønn. Ett av spørsmålene vi derfor vil stille skoler, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i dette arbeidet er hvordan direktoratet kan bidra til. at skolers vurderingspraksis blir enda mer profesjonell. Andre spørsmål som vil stå sentralt i arbeidet er: Hvordan tolkes, konkretiseres og realiseres kompetansemålene i læreplanene? Hvordan vurderer lærere og skoler om kompetansemålene er nådd? På hvilken måte gir lærere faglige tilbakemeldinger til elevene om hvor de står i forhold til kompetansemålene? Hvordan følges vurderinger av elevene opp? Som deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis får dere nå muligheten til å fordype dere i disse problemstillingene, og også være med på å påvirke nasjonale beslutninger om virkemidler som kan stimulere og støtte det lokale arbeidet med vurdering.

4 Del 1 Om bruk av kjennetegn på måloppnåelse i vurderingsarbeidet Deltakerskolene skal arbeide med det vi kaller kjennetegn på måloppnåelse, også kjent som vurderingskriterier. Kriterier og kjennetegn blir ofte brukt om hverandre, men i dette arbeidet vil vi konsekvent bruke begrepet kjennetegn i forbindelse med vurdering av. norske elever. Det er derimot naturlig å benytte kriterier ved for eksempel referanse til. svenske og finske læreplaner fordi dette er begrepet som brukes i deres dokumenter. Elevene skal vurderes og få tilbakemeldinger i forhold til kompetansemål i læreplanene.. For at skolen skal kunne gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger, som i tillegg skal virke motiverende og fremme læring, må dere kunne gjenkjenne og beskrive kompetanse på ulike nivåer hos elevene deres. Slike beskrivelser skal kunne fange opp forskjeller i faglige prestasjoner og utgjør det som kalles kjennetegn på måloppnåelse i fag. Hva er forskjellen på kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse? Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike. årstrinn. Det sier seg selv at elever vil ha ulik måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som for eksempel er høy og lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Kjennetegnene sier altså noe om hvordan elevene mestrer kompetansemålene og om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse er dermed ikke en erstatning for kompetansemål. Det er fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målet for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide mot å utvikle. Kjennetegnene skal gi et grunnlag for å gi faglige tilbakemeldinger til elevene om kvaliteten på arbeidet deres sett i forhold til kompetansemålene.

5 Hva er forskjellen på delmål og kjennetegn på måloppnåelse? Når man planlegger opplæringen kan det være nødvendig å bryte ned kompetansemål i delmål. Delmålene vil kunne være etapper på veien mot et kompetansemål. Kjennetegn på måloppnåelse er noe annet enn delmål. Selv om elevene som regel utvikler kompetanse på lavt nivå før de utvikler kompetanse på høyt nivå, er delmål en beskrivelse av hva elevene skal utvikle eller mestre, mens kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det de mestrer. Kjennetegn er en beskrivelse av kvaliteten på hva elevene viser i praksis at de mestrer, forstått som ulik måloppnåelse. La oss som et eksempel se på noen kompetansemål på 4. årstrinn i matematikk under hovedområdet Tal og algebra. Eleven skal kunne: - utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret - bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Eksempelet på kjennetegn på måloppnåelse under er knyttet til begge disse kompetansemålene: 4. årstrinn KATEGORI Begreper og ferdigheter Eleven kan utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i beregninger med enkle tall Eleven kan utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger Hvis vi skal utarbeide delmål ut fra de samme kompetansemålene, hvordan vil disse kunne se ut? La oss illustrere med et par eksempler ut fra hva vi vet om delmål og kjennetegn på måloppnåelse: Delmål er etapper på veien som beskriver hva elevene skal utvikle eller mestre, mens kjennetegn er, som vi har sett, en beskrivelse av kvaliteten på det de mestrer. Her presenterer vi et forslag til delmål under kompetansemålet Eleven skal kunne utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Delmål kan være: - Eleven skal kunne sette opp addisjonsstykker med flersifrede tall under hverandre - Eleven skal kunne sette opp subtraksjonsstykker med flersifrede tall under hverandre

6 Her presenterer vi et forslag til delmål under kompetansemålet Eleven skal kunne bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. Delmål kan være: - Eleven skal kunne multiplisere enkle tall med to - Eleven skal kunne lage en halv porsjon ved å dele en matoppskrift i to Mange skoler har utviklet lokale læreplaner med for eksempel konkretisering av. kompetansemål, delmål eller kriterier/kjennetegn på måloppnåelse. Disse skal dere selvfølgelig fortsette å bruke. Dette arbeidet dere nå er med på består i å utvikle og/eller prøve ut felles kjennetegn på måloppnåelse som, dersom utprøvingen gir grunnlag for det, kan bli retningsgivende for alle skolers arbeid med egne lokale kjennetegn. Hensikten med å prøve ut kjennetegn på måloppnåelse Hensikten med å prøve ut ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag er å vurdere om slike kjennetegn kan være en støtte for lærere og elever i lokalt læreplan- og vurderingsarbeid, og om de kan bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevene. Utprøvingen skal danne grunnlag for å vurdere om det bør utvikles og fastsettes felles nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fag, og hvordan slike kjennetegn eventuelt bør formuleres. Viktige forhold som skal undersøkes i utprøvingen er altså om felles kjennetegn kan bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå bidra til å etablere tolkningsfellesskap slik at elevene blir mer likeverdig og rettferdig vurdert, uavhengig av hvem som vurderer og hvor være en støtte i arbeidet med lokalt læreplanarbeid og lokalt arbeid med kjennetegn for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglig relevante tilbakemeldinger skape sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte Eksempler fra Sverige og Finland Som et utgangspunkt for arbeidet har vi hentet eksempler fra land som har læreplaner med nasjonale vurderingskriterier, Sverige og Finland. Sverige og Finland har kriterier for. elevvurdering på enkelte årstrinn som en integrert del av læreplanene i fag. I den finske læreplanen er det utarbeidet profiler for god kunnskap og nasjonale kriterier for sluttvurdering. Profilene beskriver hva eleven skal kunne for at hans eller hennes kunnskaper skal kunne vurderes som gode. Læreren anvender profilene som rettesnor ved vurdering av elevenes kunnskap. I den svenske læreplanen er det etappemål som angir et minimumsnivå av kunnskaper som alle elever skal inneha ved utgangen av femte og niende skoleår. Elevene skal vise at de har kunnskaper, kan anvende kunnskaper og se sammenhenger og skape ny kunnskap. Det er utarbeidet nasjonale kriterier for 9. årstrinn, vel godkänd og mycket

7 väl godkänd og avsluttende kurs i videregående opplæring; godkänd, vel godkänd og mycket väl godkjent. I tillegg gis det retningslinjer til læreren om vurdering i det enkelte fag. Jörgen Tholin viser i sin doktorgradsavhandling om vurderingskriterier at det i Sverige har vært problematisk å forstå overgangen fra et normbasert til et kriteriebasert vurderingssystem (se definisjoner s. 9). Han viser til at dette bunner i manglende kunnskap om læreplaner, karaktersetting og kriterier. Tholin mener at problemene har blitt forsterket av at det har vært lite diskusjoner i skolen om hva som vurderes og hvordan det man vurderer samsvarer med målene for opplæringen. Det samme kan vel sies å være tilfelle i Norge. Elevers medvirkning i vurderingsarbeidet I forskrift til opplæringsloven 3-4 og 4-5 står det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. I all vurdering er det viktig at eleven har tillit til at lærerens vurderinger bygger på bestemte kjennetegn for det arbeidet som er utført. Når eleven kjenner til grunnlaget for vurderingene og både har et eierforhold til eget ståsted og til læreplanens kompetansemål, vil dette bidra til å styrke elevens forståelse og utbytte av tilbakemeldingene som gis. Elevene skal ikke bare bli vurdert, men også selv vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer og hva som kan gjøres bedre. Skolen skal altså legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Elevene vil etter hvert få erfaring med å bli vurdert og vurdere seg selv og hverandre i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne læringsprosesser. Mange undersøkelser viser at det at elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, kan virke motiverende på læringsarbeidet. Elevene får bedre forståelse av hva de skal arbeide med, hvilke mål de skal nå og hva de blir vurdert i forhold til. Det er derfor viktig at skolene under utprøvingen er spesielt oppmerksomme på om kjennetegnene bidrar til at elevene forstår hvilken kompetanse de skal oppnå eller har oppnådd

8 bidrar til at elevene forstår hva som skal til for å oppnå høyere kompetanse og hva. de trenger å mestre for å vise at de har lyktes bidrar til at elever og lærere klarere ser sterke og svake sider ved elevens kompetanse er så presise at de kan danne utgangspunkt for elevsamtaler, foreldresamarbeid, tilbakemelding til elevene, oppgave- og prøveutforming Om modellene som skal prøves ut Skolen deres er altså én av over 70 skoler som skal være med på å undersøke om felles. kjennetegn på måloppnåelse i fag kan bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elever. Måten vi skal gjøre dette på er å la en del skoler arbeide med eksempler på felles kjennetegn på måloppnåelse som allerede er utviklet og klare til utprøving. Andre skoler skal først utvikle felles kjennetegn selv som skolen deretter skal prøve ut. I utviklingen og utprøvingen av felles kjennetegn vil størstedelen av arbeidet foregå på barnetrinnet i fire fag matematikk, samfunnsfag, mat og helse og norsk. Deler av utviklingen og utprøvingen vil også foregå på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Der skal det arbeides med felles kjennetegn i flere enn de fire fagene som er nevnt over. Utdanningsdirektoratet har kalt de ulike måtene å arbeide med felles kjennetegn på måloppnåelse på for modeller. Den utprøvingen dere er med på omfatter fire modeller: A. Utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. B. Prøve ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. C. Prøve ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. D. Utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag knyttet til. karakterskalaen. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring skal det utvikles. kjennetegn på måloppnåelse knyttet til karakterskalaen i forskrift til opplæringsloven på 10. årstrinn, Vg1 og Vg2. På 10. årstrinn skal det utvikles kjennetegn knyttet til karakterskalaen i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse, i tillegg til andre fag (ikke avklart hvilke ennå). I videregående opplæring skal det utvikles kjennetegn på måloppnåelse knyttet til karakterskalaen i norsk og matematikk, i tillegg til andre fag. I videregående opplæring skal fag i yrkesfaglige utdanningsprogram inngå (fag i tillegg i vgo ikke avklart ennå). Kjennetegnene på årstrinn med karakter utvikles med utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene i forskriften. For å få kunnskap om hvordan de ulike modellene fungerer i forhold til målet om en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis, skal utprøvingen av modellene følges av forskere og evalueres. Formålet med følgeforskningen er blant annet å få en vurdering av hvordan de ulike modellene har fungert for elevene, og hvordan lærerne har opplevd arbeidet med vurdering og læring som følge av utprøvingen.

9 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetanse Kompetanse forstås som det man gjør og får til i møte med utfordringer. I St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring beskrives kompetanse som evnen til å mestre komplekse utfordringer. Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike årstrinn. Eleven vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn Kjennetegn er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Begrepene kjennetegn og kriterier blir brukt om hverandre og betyr det samme. Begrepet kriterium kommer fra gresk kriterion og betyr skillemerke, kjennetegn, ting som gir grunnlag for vurdering og klassifisering. I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som brukes som grunnlag for vurdering; tegn, bevis, kjennemerke. I utprøvingen benyttes begrepet kjennetegn. Underveisvurdering. Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven utvikler sin kompetanse. Sluttvurdering Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller grupperelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultat i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. I mål- eller kriterierelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et kriteriebasert vurderingssystem. Vurderingskultur Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

10 Del 2 Om de ulike modellene Modell A Denne modellen handler om at skolene selv skal utvikle felles kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag. Det viktigste prinsippet for dette arbeidet er at lærerne selv vurderer hvordan slike kjennetegn bør utformes for å gi best mulig mening for vurderingsarbeidet og for å kunne gi relevante faglige tilbakemeldinger til elevene. Det finnes ikke noen riktige eller gale måter å gjøre dette på. Dere skal utvikle kjennetegnene som om de skulle gjelde for alle skoler. Derfor er det viktig å huske at kjennetegnene ikke skal formuleres slik at de begrenser muligheten for tilpasning til lokale forhold og valg. Kjennetegnene i modell A skal utformes i forhold til følgende prinsipper: med utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 på årstrinn med kompetansemål for lav og høy måloppnåelse for grupper av kompetansemål i det enkelte fag, ikke for hvert enkelt kompetansemål som generelle beskrivelser av kvalitet som gir faglig retning slik at de samlet sett gjenspeiler de samlete kompetansemålene og ikke står i motsetning til formålet med faget eller andre deler av læreplanen i faget slik at kjennetegnene kan gi rom for lokalt arbeid med kjennetegn uten angivelse av faginnhold eller arbeidsmåter som går på tvers av læreplanen slik at måloppnåelsen i forhold til en gruppe kompetansemål er beskrevet som hva eleven mestrer og ikke som hva eleven ikke mestrer på en språklig enkel og forståelig måte, slik at de kan ligge til grunn for samtale med elever og foresatte om måloppnåelse Kjennetegnene på måloppnåelse kan være med på å berike tolkningen og forståelsen av læreplanen slik at en ser sammenhengen mellom kompetansemålene. Kjennetegnene kan også gi en overordnet innfallsvinkel som kan være grunnlag for å lage konkrete arbeidsplaner uten at de oppfattes som en ny læreplan. For de fagene dere skal utvikle kjennetegn for, er det allerede utviklet kjennetegn som skal prøves ut av andre skoler som er med i utprøvingen (se modell C). Dere står fritt i forhold til hvordan dere vil bruke disse. Det betyr at dere kan velge å utvikle kjennetegn uten å forholde dere til de som allerede er utviklet. Eller dere kan se på det utvalget som er utviklet fra før og bruke deler av dette, og/eller justere utvalget i forhold til hva dere mener er mest hensiktsmessig. 10

11 Modell B Denne modellen handler om at skolene skal prøve ut felles kjennetegn på høy måloppnåelse som allerede er utviklet i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet kjennetegn i samarbeid med lærere og fagpersoner ved universitet og høgskoler. Disse kjennetegnene er ikke utviklet i forhold til ett og ett kompetansemål, men i forhold til at kompetansemål er sett i sammenheng. I læreplanene er kompetansemålene strukturert innenfor hovedområder som er de ulike innholdsområdene i fagene. I tre av fagene det allerede er utviklet kjennetegn i, går kjennetegnene på måloppnåelse på tvers av hovedområdene. Kompetansemålene er sett i sammenheng i alle fire fagene. Kjennetegnene i modell B er utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 på årstrinn med kompetansemål for høy måloppnåelse for grupper av kompetansemål i det enkelte fag, ikke for hvert enkelt kompetansemål Og de er formulert: som generelle beskrivelser av kvalitet som gir faglig retning slik at de samlet sett gjenspeiler de samlete kompetansemålene og ikke står i motsetning til formålet med faget eller andre deler av læreplanen slik at kjennetegnene kan gi rom for lokalt arbeid med kjennetegn uten angivelse av faginnhold eller arbeidsmåter som går på tvers av læreplanen som hva eleven mestrer og ikke hva eleven ikke mestrer på en språklig enkel og forståelig måte, slik at de kan ligge til grunn for samtale med elever og foresatte om måloppnåelse Kjennetegnene på måloppnåelse kan være med på å berike tolkningen og forståelsen av læreplanen slik at en ser sammenhengen mellom kompetansemålene. Kjennetegnene kan også gi en overordnet innfallsvinkel som kan være grunnlag for å lage konkrete arbeidsplaner uten at de oppfattes som en ny læreplan. Om kjennetegn på måloppnåelse i norsk på 2., 4. og 7. årstrinn I norsk er kjennetegnene utformet i forhold til tre overordnede kategorier: 1) Tekstkompetanse 2) Språk- og kulturforståelse 3) Vurdering De overordnede kategoriene er ikke de samme som hovedområdene i læreplanen. F.eks. gjenfinnes kompetanse fra hovedområdene muntlige tekster, skriftlige tekster og sammensatte tekster i kategorien tekstkompetanse. Med utgangspunkt i kompetansemålene er det formulert kjennetegn for måloppnåelse på høyt nivå. 11

12 Eksempel på kjennetegn på 2. årstrinn: KATEGORI Tekstkompetanse: Muntlig bruk av språket Fortelle om opplevelser og erfaringer med sammenheng og variert ordforråd Eksempel på kjennetegn på 4. årstrinn: KATEGORI Språk og kulturforståelse Gi eksempler på ulike typer virkemidler i ulike typer tekster og samtale om virkningen Kjennetegnene i norsk er utformet med sikte på å dekke de samlede kompetansemålene i faget. Likevel kan kjennetegnene være tydeligere knyttet til enkelte kompetansemål enn andre. Dette betyr ikke at noen kompetansemål ses på som viktigere enn andre. Kjennetegnene er utarbeidet for grupper av kompetansemål. Eksempel på kompetansemål på 7. årstrinn fra hovedområdet skriftlige tekster: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseropplevelser bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Kjennetegnene på måloppnåelse under er knyttet til begge disse kompetansemålene. Eksempel på kjennetegn på 7. årstrinn KATEGORI Tekstkompetanse: Lesing og leseutvikling Tekstkompetanse: Lesing og leseutvikling Lese skjønnlitteratur og sakprega tekster på begge målformer med forståelse, og delta i drøftinger om innholdet Lese tekster på hovedmålet raskt, nøyaktig og med flyt 12

13 Om kjennetegn på måloppnåelse i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn Når det gjelder å beskrive kompetanser i matematikk, gjøres dette på ulike måter fra land til land. I Danmark og for øvrig også i PISA-undersøkelsene har det de senere år vært fokusert på åtte ulike kompetanser i matematikk. Det er evnen til å kunne tenke matematisk argumentere kommunisere bruke matematiske symboler bruke ulike representasjoner bruke hjelpemidler lage modeller løse problemer Disse enkeltkompetansene kjennetegner en elev med allsidig matematikkompetanse på mange faglige nivåer. Kompetansemålene i læreplanen i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn er gruppert i hovedområder tal og algebra, geometri, måling og statistikk. Disse hovedområdene beskriver innholdsområdene i matematikkfaget. Kjennetegn på måloppnåelse er også gruppert i kategorier, men de har andre navn og går på tvers av hovedområdene i læreplanen. Kjennetegnene beskriver hvordan elevene arbeider med og anvender innholdet i matematikken. Det er altså prosessene og anvendelsen og ikke innholdsområdene i faget som utgjør kjennetegnene for måloppnåelse i matematikk. På denne måten kan kjennetegnene brukes på tvers av de faglige hovedområdene i læreplanen. Kjennetegn på måloppnåelse i matematikk er utviklet innenfor tre kategorier som går på tvers av hovedområdene i læreplanen: 1) Problemløsning 2) Begreper og ferdigheter 3) Kommunikasjon Her er et eksempel på kjennetegn på måloppnåelse på 4. årstrinn i kategorien problemløsning: Eksempel på kjennetegn på 4. årstrinn KATEGORI Problemløsning løse oppgaver og utforske problemstillinger i matematikk med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner se løsninger i sammenheng med tidligere løste oppgaver velge og bruke egnet hjelpemiddel i praktiske situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner 13

14 Disse kjennetegnene kan brukes på tvers av flere kompetansemål i læreplanen i matematikk på 4. årstrinn, for eksempel disse: Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Om kjennetegn på måloppnåelse i mat og helse på 4. og 7. årstrinn Med Kunnskapsløftet ble faget heimkunnskap endret til mat og helse. Selv om faget tidligere også har hatt fokus på helse, har denne retningen kommet tydeligere frem nå med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Beskrivelsen av formålet med faget i læreplanen er retningsgivende for forståelsen av de tre hovedområdene og kompetansemålene. Fagets egenart kjennetegnes ved at det er et allmenndannende, praktisk og skapende fag. Disse tre elementene gjenfinnes i kompetansemålene. Det er kompetansemålene samlet som beskriver den kompetansen elevene er forventet å utvikle i faget. Å formulere kjennetegn på måloppnåelse innebærer å tenke gjennom fagets egenart og forutse elevens ulike nivå. Det innebærer å sette ord på en vurderingsprosess som ofte er intuitiv og hvor begrunnelsene ikke er så tydelige dersom kjennetegnene ikke er kjent for elevene. 14

15 I mat og helse på barnetrinnet er det kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. Kjennetegn på måloppnåelse er utformet slik at de representerer grupper av kompetansemål. De skal være en hjelp til læreren for å identifisere elevens kompetanse i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene i mat og helse er strukturert etter hovedområdene i faget; mat og livsstil, mat og forbruk, mat og kultur. Med utgangspunkt i kompetansemålene er det utformet kjennetegn for høy måloppnåelse. Det er som tidligere nevnt viktig å være klar over forskjellen mellom kompetansemål, delmål og kjennetegn. Eksempelvis er to kompetansemål på 4. årstrinn i hovedområdet mat og forbruk at elevene skal kunne undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar og forstå enkel merking av matvarer. I planlegging av opplæringen kan. det være nødvendig å bryte ned kompetansemål i delmål, slik at de tilpasses den enkelte. elevs forutsetninger. Delmål vil være etappene på veien mot kompetansemålene. Dette kan for eksempel være å kunne lese en tabell, kjenne mengden pr. 100 gram vare eller å. vite forskjellen på tilsatt og naturlig sukker. Kjennetegn derimot er en beskrivelse av kvaliteten på hva elevene viser i praksis at de mestrer, forstått som ulik måloppnåelse. Eksempel på kjennetegn på måloppnåelse på 4. årstrinn arbeide selvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Etter 4. årstrinn er det fire kompetansemål innenfor hovedområdet mat og kultur: Eleven skal kunne gjere sitt til trivsel i samband med måltida dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis Kjennetegnet nedenfor kan knyttes til alle disse fire kompetansemålene: Eksempel på kjennetegn på måloppnåelse på 4. årstrinn planlegge og lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon 15

16 Om kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag på 4. og 7. årstrinn Læreplanen i samfunnsfag har tre hovedområder: Historie, geografi og samfunnskunnskap. Det er ikke laget kjennetegn på måloppnåelse til hvert enkelt kompetansemål. Fordi man ofte arbeider mot flere kompetansemål samtidig, er det hensiktsmessig å se kompetansemål i sammenheng når man definerer kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene på måloppnåelse i samfunnsfag er samlet i tre kategorier: Kilder og metode, natur og samfunn, verdier og normer. Alle tre kategorier omfatter kjennetegn knyttet til kompetansemål fra hovedområdene historie, geografi og samfunnskunnskap i læreplanen. Med utgangspunkt i kompetansemålene er det beskrevet kjennetegn på ett nivå; høy måloppnåelse. Eksempel på kjennetegn fra kilder og metode på 4. årstrinn KATEGORI velge ut og bruke informasjon fra Kilder og metode ulike typer kilder og forklare og bruke faglige begreper Eksempler på kompetansemål som kan relateres til kjennetegn i kategorien kilder og metode er utforske kjelder..., kjenne att historiske spor.., samle opplysninger frå globus, kart og digitale kjelder.., finne fram i trykte og digitale medium.., bruke omgrepa.., setje navn på... Eksempel på kjennetegn fra natur og samfunn på 7. årstrinn KATEGORI Natur og samfunn beskrive og forklare sammenhenger mellom natur- og samfunnsfenomener. Kjennetegnet over er et godt eksempel på hvordan man kan arbeide med og vurdere måloppnåelsen i to av hovedområdene i læreplanen (geografi, samfunnskunnskap) på samme tid. Eksempel på kjennetegn fra verdier og normer på 7. årstrinn KATEGORI Verdier og normer diskutere og vurdere hvordan ulike tankesett, verdier og kulturelle normer kan påvirke samfunnsforhold og menneskelige relasjoner både i og utenfor Norge 16

17 Modell C Denne modellen handler om at skolene skal prøve ut felles kjennetegn på lav og høy måloppnåelse som allerede er utviklet i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet kjennetegn i samarbeid med lærere og fagpersoner ved universitet og høgskoler. Disse kjennetegnene er ikke utviklet i forhold til ett og ett kompetansemål, men i forhold til at kompetansemål er sett i sammenheng. I læreplanene er kompetansemålene strukturert innenfor hovedområder som er de. ulike innholdsområdene i fagene. I tre av fagene som det allerede er utviklet kjennetegn i, går kjennetegnene på måloppnåelse på tvers av hovedområdene. Kompetansemålene er sett i sammenheng i alle fire fagene. Kjennetegnene i modell C er utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 på årstrinn med kompetansemål for lav og høy måloppnåelse for grupper av kompetansemål i det enkelte fag, ikke for hvert enkelt kompetansemål Og de er formulert: som generelle beskrivelser av kvalitet som gir faglig retning slik at de samlet sett gjenspeiler de samlete kompetansemålene og ikke står i motsetning til formålet med faget eller andre deler av læreplanen slik at kjennetegnene kan gi rom for lokalt arbeid med kjennetegn uten angivelse av faginnhold eller arbeidsmåter som går på tvers av læreplanen som hva eleven mestrer og ikke hva eleven ikke mestrer på en språklig enkel og forståelig måte, slik at de kan ligge til grunn for samtale med elever og foresatte om måloppnåelse Kjennetegnene på måloppnåelse kan være med på å berike tolkningen og forståelsen av læreplanen slik at en ser sammenhengen mellom kompetansemålene. Kjennetegnene kan også gi en overordnet innfallsvinkel som kan være grunnlag for å lage konkrete arbeidsplaner uten at de oppfattes som en ny læreplan. Om kjennetegn på måloppnåelse i norsk på 2., 4. og 7. årstrinn I norsk er kjennetegnene utformet i forhold til tre overordnede kategorier: 1) Tekstkompetanse 2) Språk- og kulturforståelse 3) Vurdering De overordnede kategoriene er ikke de samme som hovedområdene i læreplanen. F.eks. gjenfinnes kompetanse fra hovedområdene muntlige tekster, skriftlige tekster og sammensatte tekster i kategorien tekstkompetanse. Med utgangspunkt i kompetansemålene er det formulert kjennetegn for måloppnåelse på høyt og lavt nivå. Det er tenkt en klar progresjon mellom disse nivåene. 17

18 Eksempel på kjennetegn på 2. årstrinn: KATEGORI Tekstkompetanse: Muntlig bruk av språket Fortelle om opplevelser og erfaringer Fortelle om opplevelser og erfaringer med sammenheng og variert ordforråd Eksempel på kjennetegn på 4. årstrinn: KATEGORI Språk og kulturforståelse Peke på og gi eksempler på virkemidler i tekster Gi eksempler på ulike typer virkemidler i ulike typer tekster og samtale om virkningen Kjennetegnene i norsk er utformet med sikte på å dekke de samlede kompetansemålene i faget. Likevel kan kjennetegnene være tydeligere knyttet til enkelte kompetansemål enn andre. Dette betyr ikke at noen kompetansemål ses på som viktigere enn andre. Kjennetegnene er utarbeidet for grupper av kompetansemål. Eksempel på kompetansemål etter 7. årstrinn fra hovedområdet skriftlige tekster: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseropplevelser bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Kjennetegnene på måloppnåelse under er knyttet til begge disse kompetansemålene: Eksempel på kjennetegn på 7. årstrinn: KATEGORI Tekstkompetanse: Lesing og leseutvikling Tekstkompetanse: Lesing og leseutvikling Lese og gjengi innhold i skjønnlitterære og sakprega tekster på begge målformer Lese tekster på hovedmålet med flyt Lese skjønnlitteratur og sakprega tekster på begge målformer med forståelse, og delta i drøftinger om innholdet Lese tekster på hovedmålet raskt, nøyaktig og med flyt 18

19 Om kjennetegn på måloppnåelse i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn Når det gjelder å beskrive kompetanser i matematikk, gjøres dette på ulike måter fra land til land. I Danmark og for øvrig også i PISA-undersøkelsene har det de senere år vært fokusert på åtte ulike kompetanser i matematikk. Det er evnen til å kunne tenke matematisk argumentere kommunisere bruke matematiske symboler bruke ulike representasjoner bruke hjelpemidler lage modeller løse problemer Disse enkeltkompetansene kjennetegner en elev med allsidig matematikkompetanse på mange faglige nivåer. Kompetansemålene i læreplanen i matematikk på 2., 4. og 7. årstrinn er gruppert i hovedområder tal og algebra, geometri, måling og statistikk. Disse hovedområdene beskriver innholdsområdene i matematikkfaget. Kjennetegn på måloppnåelse er også gruppert i kategorier, men de har andre navn og går på tvers av hovedområdene i læreplanen. Kjennetegnene beskriver hvordan elevene arbeider med og anvender innholdet i matematikken. Det er altså prosessene og anvendelsen og ikke innholdsområdene i faget som utgjør kjennetegnene for måloppnåelse i matematikk. På denne måten kan kjennetegnene brukes på tvers av de faglige hovedområdene i læreplanen. Kjennetegn på måloppnåelse i matematikk er utviklet innenfor tre kategorier som går på tvers av hovedområdene i læreplanen: 1) Problemløsning 2) Begreper og ferdigheter 3) Kommunikasjon Her er et eksempel på kjennetegn på måloppnåelse på 4. årstrinn i kategorien problemløsning: Eksempel på kjennetegn på 4. årstrinn KATEGORI Problemløsning løse enkle oppgaver i matematikk med enkle tall hvor all informasjon er umiddelbart tilgjengelig løse oppgaver og utforske problemstillinger i matematikk med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner se løsninger i sammenheng med tidligere løste oppgaver 19

20 Problemløsning bruke noen utleverte hjelpemidler i praktiske situasjoner med noe veiledning vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner velge og bruke egnet hjelpemiddel i praktiske situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner Disse kjennetegnene kan brukes på tvers av flere kompetansemål i læreplanen i matematikk på 4. årstrinn, for eksempel disse: Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Om kjennetegn på måloppnåelse i mat og helse på 4. og 7. årstrinn Med Kunnskapsløftet ble faget heimkunnskap endret til mat og helse. Selv om faget tidligere også har hatt fokus på helse, har denne retningen kommet tydeligere frem nå med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Beskrivelsen av formålet med faget i læreplanen er retningsgivende for forståelsen av de tre hovedområdene og kompetansemålene. Fagets egenart kjennetegnes ved at det er et allmenndannende, praktisk og skapende fag. Disse tre elementene gjenfinnes i kompetansemålene. Det er kompetansemål samlet som beskriver den kompetansen elevene er forventet å utvikle i faget. Å formulere kjennetegn på måloppnåelse innebærer å tenke gjennom fagets egenart og forutse elevens ulike nivå. Det innebærer å sette ord på en vurderingsprosess som ofte er intuitiv og hvor begrunnelsene ikke er så tydelige dersom kjennetegnene ikke er kjent for elevene. 20

21 I mat og helse på barnetrinnet er det kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. Kjennetegn på måloppnåelse er utformet slik at de er knyttet til grupper av kompetansemål. De skal være en hjelp til læreren for å identifisere elevens kompetanse i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene i mat og helse er strukturert etter hovedområdene i faget; mat og livsstil, mat og forbruk, mat og kultur. Med utgangspunkt i kompetansemålene er det utformet kjennetegn for høy og lav måloppnåelse. Det er som tidligere nevnt viktig å være klar over forskjellen mellom kompetansemål, delmål og kjennetegn. Eksempelvis er to kompetansemål på 4. årstrinn i hovedområdet mat og forbruk at elevene skal kunne undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar og forstå enkel merking av matvarer. I planlegging av opplæringen kan. det være nødvendig å bryte ned kompetansemål i delmål, slik at de tilpasses den enkelte. elevs forutsetninger. Delmål vil være etappene på veien mot kompetansemålene. Dette kan for eksempel være å kunne lese en tabell, kjenne mengden pr. 100 gram vare eller å. vite forskjellen på tilsatt og naturlig sukker. Kjennetegn derimot er en beskrivelse av kvaliteten på hva elevene viser i praksis at de mestrer, forstått som ulik måloppnåelse. Et eksempel fra kjennetegnene som allerede er utviklet: utføre enkle oppgaver i matlaging i samarbeid med veileder og følge råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer arbeide selvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Etter 4. årstrinn er det fire kompetansemål innenfor hovedområdet mat og kultur: Eleven skal kunne gjere sitt til trivsel i samband med måltida dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis 21

22 Kjennetegnene nedenfor kan knyttes til alle de fire kompetansemålene. Eksempel på kjennetegn på 4. årstrinn lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon planlegge og lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon I kjennetegn på måloppnåelse i mat og helse er forskjellen på lav og høy måloppnåelse ofte uttrykt ved hjelp av ulike verb: Eksempel på kjennetegn på 7. årstrinn: samtale om kostholdsråd fra myndighetene for god helse og livsstil fortelle om kostholdsråd fra myndighetene for god helse og livsstil Andre steder uttrykkes forskjellen på lav og høy måloppnåelse ved grad av selvstendighet: Eksempel på kjennetegn på 7. årstrinn: i samarbeid med veileder velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon Om kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag på 4. og 7. årstrinn Læreplanen i samfunnsfag har tre hovedområder: Historie, geografi og samfunnskunnskap. Det er ikke laget kjennetegn på måloppnåelse til hvert enkelt kompetansemål. Fordi man ofte arbeider mot flere kompetansemål samtidig, er det hensiktsmessig å se kompetansemål i sammenheng når man definerer kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene på måloppnåelse i samfunnsfag er samlet i tre kategorier: Kilder og metode, natur og samfunn, verdier og normer. Alle tre kategorier omfatter kjennetegn knyttet til kompetansemål fra de tre hovedområdene historie, geografi og 22

23 samfunnskunnskap i læreplanen. Det er beskrevet kjennetegn på måloppnåelse på to nivåer; høy måloppnåelse og lav måloppnåelse. Det er klar progresjon mellom disse nivåene, samtidig som det også vil være stor spennvidde innen nivåene. Progresjonen er i stor grad uttrykt gjennom ulike verb. Eksempel på kjennetegn fra kilder og metode på 4. årstrinn KATEGORI Kilder og metode finne kilder og kjenne igjen faglige begreper velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder og forklare og bruke faglige begreper Her er det vurdert som høyere måloppnåelse å velge ut og bruke informasjon enn å finne kilder. Å bruke faglige begreper er vurdert som høyere måloppnåelse enn å gjenkjenne faglige begreper. Hvilke begreper som defineres som faglige i denne sammenheng må drøftes på den enkelte skole og klargjøres for elevene. Eksempler på kompetansemål som kan relateres til denne gruppen av kjennetegn er utforske kjelder..., kjenne att historiske spor.., samle opplysninger frå globus, kart og digitale kjelder.., finne fram i trykte og digitale medium.., bruke omgrepa.., setje navn på... Eksempel på kjennetegn fra natur og samfunn på 7. årstrinn KATEGORI Natur og samfunn gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur- og samfunnsfenomener beskrive og forklare sammenhenger mellom natur- og samfunnsfenomener Her er det vurdert som høyere måloppnåelse å beskrive og forklare enn å gi eksempler. Hvilke konkrete natur og samfunnsfenomener man skal arbeide med, må være gjenstand for et lokalt utviklingsarbeid på den enkelte skole. Disse kjennetegnene er også et godt eksempel på hvordan man kan arbeide med og vurdere måloppnåelsen i to av hovedområdene i læreplanen (geografi, samfunnskunnskap) på samme tid. 23

24 Eksempel på kjennetegn fra verdier og normer på 7. årstrinn KATEGORI Verdier og normer beskrive ulike tankesett, verdier og kulturelle normer og gi eksempler på hvordan dette har påvirket ulike forhold og menneskelige relasjoner i Norge og andre land diskutere og vurdere hvordan ulike tankesett, verdier og kulturelle normer kan påvirke samfunnsforhold og menneskelige relasjoner både i og utenfor Norge Her er det vurdert som høyere måloppnåelse å si noe om hvordan påvirkning har skjedd enn å vurdere hva påvirkning kan føre til. Det siste krever blant annet hypotetisk tenkning. Modell D Denne modellen handler om at skolene skal utvikle felles kjennetegn på måloppnåelse knyttet til karakterskalaen i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse, i tillegg til noen andre fag (ikke avklart hvilke ennå), på 10. årstrinn. I videregående opplæring skal det utvikles kjennetegn på måloppnåelse knyttet til karakterskalaen i norsk og matematikk, i tillegg til noen andre fag. I videregående opplæring skal fag i yrkesfaglige utdanningsprogram inngå (fag i tillegg i vgo ikke avklart ennå). Dette innebærer altså at dere skal utvikle fagspesifikke kjennetegn på måloppnåelse som utdyper hva karakterene innebærer. Kjennetegnene skal utvikles slik at det er felles kjennetegn for karakterene 6 og 5, felles kjennetegn for karakterene 4 og 3 og egne kjennetegn for karakteren 2. Dere skal ikke utvikle kjennetegn for karakteren 1. Beskrivelsene i forskrift til opplæringsloven av hva den enkelte karakter i karakterskalaen er uttrykk for, er utformet overordnet og generelt. Grunnen til dette er at beskrivelsene gjelder for alle fag. Fagene er ulike, og det vil dermed være ulike beskrivelser av hva som kjennetegner høy og lav måloppnåelse i ulike fag. For eksempel: Karakteren 4 og 3 uttrykker at eleven har god eller nokså god kompetanse i faget. Når det skal utvikles fagspesifikke kjennetegn til disse karakterbeskrivelsene for eksempel i matematikk, betyr dette at kjennetegnene skal si noe om hva det vil si å ha god eller nokså god kompetanse i matematikk. Det skal utvikles ulike sett med kjennetegn for hvert av fagene. 24

25 Karakterskalaen for grunnskolen og videregående skole er felles, og ble vedtatt , se 3-8 og 4-8 i forskrift til opplæringsloven. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Ut over dette skal kjennetegnene utformes i forhold til mange av de samme prinsippene som er beskrevet punktvis under modell A: med utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 for årstrinn med kompetansemål for grupper av kompetansemål i det enkelte fag, ikke for hvert enkelt kompetansemål som generelle beskrivelser av kvalitet som gir faglig retning slik at de samlet sett gjenspeiler de samlete kompetansemålene og ikke står i motsetning til formålet med faget eller andre deler av læreplanen i faget slik at kjennetegnene kan gi rom for lokalt arbeid med kjennetegn uten angivelse av faginnhold eller arbeidsmåter som går på tvers av læreplanen slik at måloppnåelsen i forhold til en gruppe kompetansemål er beskrevet som hva eleven mestrer og ikke som hva eleven ikke mestrer på en språklig enkel og forståelig måte, slik at de kan ligge til grunn for samtale med elever og foresatte om måloppnåelse Som i modell A er det et viktig prinsipp for arbeidet med modell D at lærerne selv vurderer hvordan slike kjennetegn bør utformes for å gi best mulig mening for vurderingsarbeidet og for å kunne gi relevante faglige tilbakemeldinger til elevene. Det finnes ikke noen riktige eller gale måter å gjøre dette på. Dere skal utvikle kjennetegnene som om de skulle gjelde for alle skoler. Derfor er det viktig å huske at kjennetegnene ikke skal formuleres slik at de begrenser muligheten for tilpasning til lokale forhold og valg. For de fagene dere skal utvikle kjennetegn for er det allerede utviklet kjennetegn som skal prøves ut av andre skoler som er med i utprøvingen. Disse er imidlertid ikke utviklet i forhold til karakterskalaen. Dere står fritt i forhold til hvordan dere vil bruke disse. Det betyr at dere kan velge å utvikle kjennetegn uten å forholde dere til de som allerede er utviklet. Eller dere kan se på det utvalget som er utviklet fra før og bruke deler av dette, og/eller justere utvalget i forhold til hva dere mener er mest hensiktsmessig. 25

26 Kjennetegn i NORSK 2. trinn Lesing og leseutvikling Muntlig bruk av språket Leke med språk, f eks gjennom å lage tulleord og tullerim sammen med andre Improvisere og eksperimentere. med rim, rytme, språklyder, ord Kommentere hvordan stemmebruk og ordvalg kan skape ulik mening i opplest tekst Bruke enkle lesestrategier (som lydering, stavelseslesing og helordslesing) med noe forståelse av innhold Forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstav Gi eksempel på noen ikke lydrette ord Finne mening i tekst og uttrykke tekstopplevelse. gjennom samtale. og tegning Skriving og skriveutvikling Kommentere hvordan stemmebruk kan skape ulik mening i opplest tekst Uttrykke egne følelser og meninger og vise interesse for andres ytringer i ulike samtaler Lage tekst med både skrift og tegning (eller bilde) Delta i samtaler og si hva de synes, svare på det de andre sier Fortelle om opplevelser og erfaringer Fortelle om opplevelser og erfaringer med sammenheng og variert ordforråd Bruke bokstaver og ord i egen tekstskaping,. på datamaskin og for hånd Bruke bokstaver, ord og setninger i egen tekstskaping, på datamaskin og for hånd Sammensatte tekster Lage tekst med sammenheng mellom skrift og illustrasjon 26