!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Transkript

1 !Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Hvorfor satse på lesing? Praktiske eksempler / erfaringer fra piloteringen Lesesenteret

2 Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

3 - Opplæringen blir mer praktisk og variert, og oppleves utfordrende kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ogskolebasert relevant. og svake alle ansatte, deltar iferdigheter en utviklingsprosess egen - ledelsen Elever med grunnleggende i lesing ogpåregning arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, blir færre. ferdigheter når det gjelder læring, undervisning - holdninger Elever medoggode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og blir samarbeid. flere. - Guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves. - Elevenes motivasjon for å lære bedres.

4 6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Innsats over tid Differensiert tilbud til skolene Lett tilgjengelig materiell Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene Kunnskapsutvikling på alle nivåer Lesesenteret

5 Paradigmeskifte Før fikk skolene pakker med pedagogisk innhold. Nå er skolene bestillere. Dette er en ny måte å drive skoleutvikling på. Utfordring: Hvordan kan skolene vite hva de trenger støtte på? Lesesenteret

6 Hva kan skolene bestille hjelp til? Lesesenteret

7 Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging Hva innebærer det å jobbe skolebaserte for å bedre kvaliteten på opplæringen? Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

8 Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging Skoleutvikling handler ikke om å endre seg en gang for alle, men om å utvikle endringskompetanse i et kollektivt fellesskap over tid. Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

9 Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres. Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

10 Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

11 Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging Der ny praksis kan supplere eller erstatte tidligere tanke- og handlingsmønster, skjer utviklingen raskest. Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

12 Rektors rolle Rektor leder prosessene på skolen. Hun vil være synlig og involvere seg i ethvert utviklingsarbeid. Det betyr ikke at hun har svar på alle veivalg, men må se ting i sammenheng. Rektor skal ikke bare beslutte, men motivere til å prøve ut nye tiltak. Lesesenteret

13 Rektors rolle Rektor Skolen leder har laget prosessene et årshjul på skolen. for å Hun sikre vil være helhet, synlig systematikk og involvere og seg forankring i ethvert utviklingsarbeid. i skolens planer. Det Hele betyr skolen ikke inkluderes at hun i har prosjektplanen svar på alle som veivalg, har hovedmål, men se delmål ting i og sammenheng. milepæler. Rektor skal ikke bare beslutte, men motivere til å prøve ut nye tiltak. Lesesenteret

14 Hvorfor satse på lesing? Færre elever på de laveste nivåene i 2009 enn i Avstanden mellom de som skårer høyt og de som skårer så svakt at de kan risikere å falle utenfor i skole og samfunn, viser seg å være større enn OECDgjennomsnittet. Ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land. Guttene ligger mer enn et skoleårs progresjon bak jentene. Norske elever ser ut til å bruke et begrenset repertoar av læringsstrategier og arbeidsformer. Flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og rapporterer at de leser kun hvis de må og bare for å hente den informasjonen de trenger. Lav leseskår korrelerer i stor grad med negative holdninger til lesing og lite tid brukt på lesing på fritiden (Kjærnsli og Roe, 2010)

15 Alle lærere = språklærere De grunnleggende ferdighetene integrerer lesing, skriving og muntlighet i alle fag på premissene til det enkelte fag. Lesing og skriving er et viktig redskap for refleksjon og!alle utvikling fag har av kunnskap sin terminologi i alle fagog sine uttrykksmåter og sine teksttyper. For første Å lese gang og i skrive norsk skolehistorie i naturfag, er RLE, det slått!samfunnsfag fast at det å ( ) er annerledes forstå, lære enn og utøve å lese et og fag skrive ikke kan i norskfaget. sees uavhengig Å av lære det et å fag innebærer skape mening å!kunne med lese, språket skrive og andre og uttrykke meningsbærende seg muntlig eller på en semiotiske ressurser!fagrelevant i faget (Berge måte. 2005:163). Lesesenteret

16 Alle lærere = språklærere De grunnleggende ferdighetene integrerer lesing, skriving og muntlighet i alle fag på premissene til det enkelte fag. Lesing og skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag For første gang i norsk skolehistorie er det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan sees uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsbærende eller semiotiske ressurser i faget (Berge 2005:163). Lesesenteret

17 Hvilke lesemåter kreves for å lykkes i ulike fag? I et forskningsprosjekt ba forskerne eksperter i matematikk, kjemi og historie forklare hvordan de tenkte og hvordan de arbeidet med fagspesifikke tekster i sine disipliner. Hva tror du at de fant? Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents: Rethinking Content-Area Literacy E6C F4-80AD C336C9/0/ ShanahanArticle pdf ) Lesesenteret

18 Multiple source-literacy (Wineburg 1991) Kildegransking er viktige arbeidsmåter når eksperter leser historiske tekster. Ekspertleseren vil stille seg spørsmål som hva er forfatterens posisjon, hensikt, motivasjon. Var forfatteren deltaker, øyenvitne, hadde vedkommende førstehåndsinformasjon, fremstår kilden troverdig, finnes andre versjoner av hendelsen, hvilken informasjon er mest sannsynlig.? Historiebevissthet et mål i historiefaget Lesesenteret

19 Fra høringsutkastet til revisjon av K06.. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare blir evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikning av informasjon og kritisk vurdering av relevansen, truverdet og formålet til kjeldene oppøvd. Lesesenteret

20 Beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i fag FAG! LESEAKTIVITET! TEKSTTYPE! Naturfag! Samfunnsfag! Mat og helse! Kunst og håndverk Samle informasjon, tolke, reflektere! Sette seg inn i, granske, tolke, reflektere, vurdere kritisk! Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk.! Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk) Bøker, brosjyrer, aviser, Internett, bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer, symboler.! Fagtekster, skjønnlitteratur, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus, kart, oppslagsverk, aviser, Internett. Faglige tekster (oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell)! Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger)!

21

22 Eksempel: Å stille spørsmål ved lesing som grunnleggende ferdighet Problemstilling: Er lesing som grunnleggende ferdighet en integrert del av undervisni ngen vår? Analyse av eksisterende praksis Vi har ikke reflektert nok over hva fagspesifikk lesing i det enkelte fag innebærer Mulige aksjoner i et fag:???

23 Hva sier forskning om lesing, skriving og læremiddelbruk i skolen? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. Pensum? Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen og skrivingen Elevene utnytter i liten grad den hjelpen boka gir. Les fra s. til og svar på spørsmål. Inviterer ikke til fagrelevant lesing og skriving. Læreverkene initierer i liten grad bevisst arbeid med lesestrategier gjennom de oppgavene elevene får. Dette arbeidet blir overlatt til lærerne. Lesesenteret

24 Hva sier forskning om lesing, skriving og læremiddelbruk i skolen? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. Pensum? Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen og skrivingen Elevene utnytter i liten grad den hjelpen boka gir. Les fra s. til og svar på spørsmål. Inviterer ikke til fagrelevant lesing og skriving. Læreverkene initierer i liten grad bevisst arbeid med lesestrategier gjennom de oppgavene elevene får. Dette arbeidet blir overlatt til lærerne. Lesesenteret

25 Ulike aspekt ved lesing Hva slags spørsmål stilles til tekstene? Kunne finne fram og hente ut informasjon Kunne tolke og trekke slutninger Kunne reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (Roe 2011:177) Lesesenteret

26 Hvordan vurderes elevene? Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet. Dersom læreren på prøver ønsker å teste noe annet enn husk, kan han tenke seg hvordan spørsmålet ville blitt om eleven hadde tilgang på kilder. Spørsmål som blir meningsløse med kilder måler sjelden elevenes kompetanse! For å kunne utøve fagrelevant skriving må elevene få mulighet til å produsere tekst ut fra åpne spørsmål.

27 Eksempel: Fremmer undervisningen de ulike aspektene ved lesing? Problemstilling: I hvilken grad fremmer undervisningen vår de ulike aspektene ved lesing? Analyse av eksisterende praksis Bruken av oppgavene i lærebøkene inviterer til svarjakt Prøvene våre tester i stor grad elevenes evne til å huske Mulige aksjoner:??

28

29 Om å gi skolene bestillerkompetanse Nå trur ikkje vi at det er avgjerande at vi er fysisk til stades når de begynner med dette planarbeidet Før vi kjem, ønskjer vi at de tek ein runde internt og førebur dykk. De kan til dømes sjå ein film om lesing i alle fag i fellesskap. Deretter foreslår vi at de diskuterer kva som var interessant for dykk i filmen? Kva fekk de stadfesta at de gjer mykje av allereie? Kva nye begrep og reiskap fekk de i høve til det å vere leselærar i alle fag? Og kva ser de kunne vore spennande å ta tak i med tanke på å utvikle dykkar praksis? Lesesenteret

30 Kva fekk de stadfesta at de gjer mykje av allereie? Kva slags nye omgrep og reiskap fekk de i høve til å vere leselærar i alle fag? Kva ser de kan vere spanande å ta tak i med tanke på eigen praksisutvikling? Er det noko de får lyst til å prøve ut? Dette ønsker vi hjelp til å utvikle oss med hensyn til. Høgtlesing Gå gjennom vanskelege ord/definisjonar Leitelesing Understreking av ord Førlesing og førforståing av tekst Elevane forklarar for kvarandre Informasjonskort Definisjonskort Ordbank Spørsmålskort Refleksjonslogg med faste startsetningar Debattkafè Elevane må forklare meir til kvarandre, i staden for å få definisjonen servert av lærar Debattkafé Definisjonskort Debattkafè Elevaktive måtar å arbeide med fagstoff på.