Reglement for sambandstjenesten i politiet

Transkript

1

2 Reglement for sambandstjenesten i politiet Utgitt 5. mars 2010 Utgitt av Politidirektoratet ISBN POD publikasjon 2010/02 Alle henvendelser om reglementet kan rettes til Politidirektoratet, postboks 8051 Dep, 0031 Oslo E-post: politidirektoratet@politiet.no Internett: Revisjonshistorikk Versjon juni 2008 Versjon 2 5. mars 2010

3 Forord Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambandsløsningen for brann, helse, politi og eventuelle tileggsbrukere. Politiet vil ha et avlytningssikkert samband som er tilgjengelig for politiets brukere og som muliggjør kommunikasjon mellom nødetatene i det daglige og ved større hendelser. Politiet vurderer radiosambandet som sitt viktigste verneutstyr. Reglementets nivå 2 og 3 er førende for all bruk av radiosamband i operativ tjeneste og skal legges til grunn ved opplæring i politiet. Politidirektoratet, 5. mars 2010

4 Innhold 2.1 Innledning Formålet med reglementet Virkeområde Forvaltningsansvar og myndighet Fagleder samband Sikkerhet og autorisasjon i nødnett Sikkerhet på kommunikasjon i nødnett Autorisasjon og brukertilgang Tilgang til teknisk rom Andre sikkerhetsrelaterte forhold Internkontroll Opplæring Brukere på operasjonssentral Brukere på radioterminaler Teknisk personell Talegrupper og sambandsstruktur Generelt Politiets talegrupper - Lytteplikt Talegrupper i direktemodus (DMO) Internasjonale talegrupper Opplæringsgrupper Dynamiske talegrupper Spesielle talegrupper Talegrupper på nasjonalt nivå Nummerplan Prioritet Kallesignaler for politiets radiosamband Politidistrikts og institusjonsnummer Kallesignaler for politiets radiosamband Spesielt for Utrykningspolitiet (UP) Oppbygging av kallesignaler mellom 11X-sentralene Oppbygging av kallesignaler ved samhandling Generell bruk radioterminaler Uvedkommendes anledning til avlytting Bæring av radioterminal Bruk av radioterminal i politiets kjøretøy Håndholdte radioterminaler oppbevaring Tap av radioterminal Statusmeldinger Tekstmeldinger i nødnett (SDS) En-til-en samtaler (individanrop) Ringe til og fra nødnett Skanning Posisjonering av radioterminaler Radioterminaler på service Kjøretøy på service/verksted Gateway-terminal... 14

5 2.7 Generell bruk operasjonssentral Køer og anropstyper Katalog Hurtigavspilling av lydlogg Terminalavlytting Fallbackløsninger på operasjonssentralen Sikkerhetsalarm Utløst sikkerhetsalarm i TMO Utløst sikkerhetsalarm i DMO Generelt om lydlogg ved operasjonssentralen Drift Driftstøtte Feilmeldingsrutiner Service og vedlikeholdsrutiner Oversikt over radioterminaler Lokalt ansvar for driftsikkerhet Mobil basestasjon Kryptoadministrasjon Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST VEDLEGG... 19

6 2.1 Innledning Politiets hovedoppgave er å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiet skal ivareta publikums trygghet og beskytte sentrale samfunnsfunksjoner og sentral infrastruktur mot uønskede hendelser. Politiet er den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap i en rekke ulike situasjoner, og en viktig samarbeidspartner i arbeidet med samfunnssikkerhet. Sambandsreglementet er delt inn i tre nivåer: Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1) Reglement for sambandstjenesten i politiet (Nivå 2) Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST (Nivå 3) Formålet med reglementet Formålet med reglementet er å bidra til en effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet og mellom nødetatene. Enhetlig bruk av samband er nødvendig for håndtering av akutte situasjoner, store ulykker og krisesituasjoner, naturkatastrofer og terrortrusler Virkeområde Reglementet regulerer politiets radiosamband nødnett, utstyr som inngår i nødnettleveransen, og bruken av dette. Dette reglement gjelder i politidistrikt, særorgan og PST som har tatt i bruk nødnett Forvaltningsansvar og myndighet Politidirektoratet (POD) har forvaltningsmessig ansvar og myndighet for reglement for sambandstjenesten i politiet. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) er politiets driftsorganisasjon i nødnettet og vil yte driftstjenester i politiet. Det enkelte politidistrikt, særorgan og PST skal ha en fagleder samband som er utpekt av Politimester, sjef for særorgan og PST Fagleder samband Fagleder samband har det daglige lokale ansvaret for radiosamband og bruk av integrert radio- telefoniløsning (ICCS) i politidistrikt, særorgan og PST. Fagleder samband skal planlegge lokal drift og forvaltning av sambandsmidlene, herunder saker som angår budsjett og regnskap. Fagleder samband skal ved kontroller og inspeksjoner forsikre seg om at sambandet er operativt og virker etter sin hensikt. Vedkommende skal påse at det treffes tilfredsstillende lokale tiltak med hensyn til vedlikehold av sambandsmidlene. Fagleder samband er ansvarlig for at det føres materielloversikt som viser hvor utstyr til enhver tid er plassert. Fagleder samband skal ha fast stedfortreder. 1

7 Fagleder samband skal ha god kunnskap om politiets operative bruk av samband. Den må også ha gjennomført kurs tilsvarende minimum Technical manager nivå i nødnettsystemet, dette for å kunne utføre lokalt vedlikehold på nødnettustyret uten at dette går ut over leverandørens garantier. 2.2 Sikkerhet og autorisasjon i nødnett Sikkerhet på kommunikasjon i nødnett Ordinær kommunikasjon i forbindelse med politiets oppdragsavvikling og øvrig virksomhet, herunder polititaktiske og taushetsbelagte opplysninger kan kommuniseres over nødnettet. Ved en endring av trusselbildet i Norge kan Politidirektoratet beslutte nye forebyggende sikkerhetstiltak knyttet til nødnettet Autorisasjon og brukertilgang Adgang til bruk av nødnett for den enkelte bruker gis av fagleder samband i politidistriktene, særorganene og PST. Kun brukere med tjenestelig behov skal gis tilgang til nødnett. Opplæring skal kunne dokumenteres før brukere gis tilgang til radioterminaler og integrert radio- og telefonisystem (ICCS) på operasjonssentralen. ICCS skal være beskyttet mot ulegitimert bruk med brukernavn og passord. Brukernavn og passord er personlig. PDMT gir brukertilgang til systemet etter innmelding fra fagleder samband. PDMT er ansvarlig for rutiner for innmelding og opprettelse av bruker i henhold til innmeldt tilgangsnivå. Det er ikke tillatt å tilgjengeliggjøre personlig brukernavn og passord, eller bruke andres brukernavn og passord til pålogging på ICCS. Aktivitet blir logget ut fra brukernavn. Fra MMS-PC kan man gis tilgang til systemer for avspilling av lydlogg, system for uthenting av statistikk, system for administrasjon av systemet og system for overvåking av løsningen og radionettverket. Det skal være personlig pålogging for å få tilgang til applikasjoner på MMS-PC som krever autorisasjon (eksempelvis for avspilling av lydlogg). Brukertilgang kan gis til personell som har gjennomført nødvendig opplæring og som er godkjent av fagleder samband. Brukertilgang gis av PDMT etter melding fra fagleder samband i forhold til behov, funksjon og kompetanse til den enkelte bruker. Radioterminaler som har støtte for tilgangskontroll skal minimum være beskyttet mot ulegitimert bruk med pin kode. Fagleder samband skal en gang per år gjennomføre en vurdering av autorisasjon med henblikk på tjenestelig behov og tilgangsnivå på både radioterminaler, ICCS og MMS-PC. I forbindelse med vurdering av autorisasjoner skal PDMT fremskaffe oppdaterte lister over brukertilganger på ICCS og MMS-PC. 2

8 2.2.3 Tilgang til teknisk rom Adgang til teknisk rom hvor utstyret i nødnettleveransen er plassert skal være sikret med adgangskontroll og tilgangen skal begrenses til personell med tjenestelig behov. Personell som skal betjene datautstyret i teknisk rom skal ha personlig pålogging på den enkelte maskin Andre sikkerhetsrelaterte forhold Det skal være tilstrekkelig sporbarhet i nødnett, slik at bruken kan kartlegges. Systemet skal ha funksjon for logging for å forebygge, oppklare eller avdekke eventuelle brudd på sikkerheten Internkontroll Politidirektoratet har ansvar for å utarbeide, implementere og oppdatere det overordnede regelverket for sambandstjenesten i politiet. Politidirektoratet er også øverste behandlingsinstans for internkontroll. Politidistrikt, særorgan og PST skal etablere egne rutiner for internkontroll i henhold til instruks fra Politidirektoratet for å sikre at alle behandlinger skjer i samsvar med regelverket. Brukere har ansvaret for å påse at systemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede reglementer og prosedyrer. Bruker skal rapportere avvik i henhold til politidistriktets, særorganets eller PST egne rutiner for internkontroll. 2.3 Opplæring Politioperativ tjeneste kan innebære svært krevende oppdrag, og et effektivt og sikkert samband er en forutsetning for at denne tjenesten kan utføres godt Brukere på operasjonssentral Politidistriktets operasjonssentral er det koordinerende ledd i håndteringen av ordinære og ekstraordinære hendelser. Operasjonssentralen vurderer og prioriterer henvendelser og har den overordnede ledelsen av den politioperative innsatsen i distriktet. Det kreves at operatørene og operasjonsleder er i stand til å omsette tidskritisk informasjon som ivaretar mannskapenes sikkerhet og sikrer optimal tjenesteutførelse og ivaretakelse av publikums trygghet. Det er viktig at brukerne er i stand til å anvende ny teknologi i det daglige politiarbeidet. For å bidra til økt kompetanse på operasjonssentraler er det et krav at brukerne har gjennomført og bestått opplæring i henhold til godkjent fagplan utarbeidet av Politihøgskolen. Opplæringen skal gjennomføres av godkjente instruktører innen fagfeltet og opplæringen skal dokumenteres Brukere på radioterminaler For å ivareta en effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet er det et krav at brukere av radioterminaler har gjennomført og bestått opplæring i henhold til 3

9 godkjent fagplan utarbeidet av Politihøgskolen. Opplæringen skal gjennomføres av godkjente instruktører innen fagfeltet og opplæringen skal dokumenteres Teknisk personell Teknisk personell skal ha gjennomført opplæring iht. kontraktsmessige krav for å opprettholde leveransens garanti. Opplæringen skal gjennomføres i henhold til godkjente fagplaner, av godkjente instruktører og skal kunne dokumenteres. 2.4 Talegrupper og sambandsstruktur Generelt Nødnett er et felles radionettverk for nødetatene og andre brukergrupper med ansvar innen sikkerhet, beredskap, redningstjeneste og viktig infrastruktur. I nødnettet er det definert en logisk sambandsstruktur som gir mulighet for kommunikasjon mellom brukergrupper, samtidig som hver brukergruppe får dekket internt kommunikasjonsbehov uten tilgang fra andre brukere. Politiets hovedtalegrupper er ende-til-ende kryptert Politiets talegrupper - Lytteplikt Kommunikasjon i talegrupper er en av de viktigste funksjonene i nødnettet. Talegrupper brukes til kommunikasjon fra en bruker til en eller flere andre brukere i gruppesamtaler. Hvert politidistrikt har et fast oppsett av talegrupper (fleetmap) som programmeres av PDMT. Operasjonssentralene har lytteplikt i eget politidistriktets talegruppe 1 (f.eks. talegruppe FOLLO 1), som er politidistriktets hovedtalegruppe Operasjonssentralen har også lytteplikt på tidligere primær arbeidskanal inntil beslutning om nedleggelse av det gamle sambandet foreligger Operasjonssentralen leder sambandstrafikken i politidistriktet og administrerer bruken av politidistriktets talegrupper i den daglige operative tjeneste. Politidistriktets talegruppe 7 (f.eks. talegruppe Østfold-7) benyttes fortrinnsvis for trafikktjeneste/utrykningspolitiet (UP). 4

10 Tabellen nedenfor viser eksempel på Oslo politidistrikt sitt oppsett. POS Gruppe Beskrivelse Dekning 0 OSLO-0 En skjult talegruppe som alltid scannes i alle radioer. Kun operasjonssentralene kan sende i denne - benyttes til 98 meldinger Oslo + Akershus 1 OSLO-1 Første talegruppe i Oslo, Hovedtalegruppe Oslo + Akershus 2 OSLO-2 Andre talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 3 OSLO-3 Tredje talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 4 OSLO-4 Fjerde talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 5 OSLO-5 Femte talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 6 OSLO-6 Sjette talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 7 OSLO-7 Syvende talegruppe benyttes fortrinnsvis for trafikktjeneste/up Oslo + Akershus 8 OSLO-8 Åttende talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 9 OSLO-9 Niende talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 10 OSLO-10 Tiende talegruppe benyttes fortrinnsvis ved flyplasser Oslo + Akershus 11 OSLO-11 Talegruppen har kun luftkryptering, benyttes ved patching mot analogt nett Oslo + Akershus 12 OSLO-12 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet Oslo + Akershus 13 OSLO-13 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet Oslo + Akershus 14 OSLO-14 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet Oslo + Akershus 15 OSLO-NØD Gruppe for mottak av sikkerhetsalarm, er skjult i radio inntil alarmknapp Oslo + Akershus aktiveres 16 OSLO-11X Tverrlinje til 110 og Kun tilgjengelig fra operasjonssentralen Oslo + Akershus 17 OSLO-REDN 1 Reding 1 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 18 OSLO-REDN 2 Reding 2 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 19 OSLO-REDN 3 Reding 3 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 20 OSLO-SAMV 1 Samvirke 1 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov Oslo + Akershus 21 OSLO-SAMV 2 Samvirke 2 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov Oslo + Akershus 22 FOLLO-1 Hovedtalegruppe i Follo Oslo + Akershus 23 ROMERIKE 1 Hovedtalegruppe i Romerike Oslo + Akershus 24 A&B-1 Hovedtalegruppe i Asker og Bærum Oslo + Akershus 25 DKP-1 Talegruppe 1 for DKP Hele landet 26 DKP-2 Talegruppe 2 for DKP Hele landet 27 DEP-LIV Felles talegruppe - PST livvakt og SMK/DEP (i Oslo) Oslo + Akershus 28 DEP-POLITI Samarbeid talegruppe - Politi og SMK/DEP - sikkerhetstjenesten Oslo + Akershus 29 DEP-BIL Egen talegruppe for biltjenesten ved SMK/DEP. Hele landet 30 STORTING-LIV Fellestalegruppe - PST livvakt og Storting (i Oslo) Oslo + Akershus 31 STORT-POLITI Samarbeid talegruppe - Politi og Storting - sikkerhetstjenesten Oslo + Akershus 32 STORTING-BIL Egen talegruppe for biltjenesten ved Stortinget Hele landet Talegrupper i direktemodus (DMO) Talegrupper i direktemodus kan brukes dersom man mangler kontakt med nettverket (TMO). Operatører ved operasjonssentralen har kun mulighet til å benytte DMO via fallbackradio ved operasjonssentralen. Gruppenavn Gyldighetsområde Tilgang Admin-rettighet Eierskap (gruppealias) DMO POLITI 1 DMO POLITI 2 DMO POLITI 3 DMO POLITI 4 DMO REP POL DMO GW POL Hele Landet P PDMT PDMT PDMT PDMT PDMT PDMT DNK DNK DNK DNK DNK DNK INT POLICE 1 INT POLICE 2 PDMT PDMT Eks. politiets talegrupper i direktemodus (ikke uttømmende liste) 5

11 2.4.4 Internasjonale talegrupper I sambandsstrukturen (fleetmap) er det planlagt med talegrupper for kommunikasjon med Sverige og Finland over nødnettet Opplæringsgrupper Politihøgskolen vil disponere egne talegrupper for opplæring. Talegruppene har lav prioritet i nettet, og skal kun brukes innenfor Politihøgskolens øvingsområder. Politihøgskolen administrerer felles rednings- og samvirkegrupper for øvingsformål. Disse talegruppene har ØVING foran i aliaset. Hovedområder for opplæring er Stavern, Oslo (Majorstua), Kongsvinger, og Bodø. I tillegg foregår kjøreopplæring ut fra disse stedene, slik at talegruppene dekker ett relativt stort geografisk område. Gruppenavn Gyldighetsområde Tilgang Admin-rettighet Eierskap (gruppealias) PHS 0 Hele landet Politi PHS PDMT Politi PHS 1 Hele landet Politi PHS PDMT Politi PHS 2 Hele landet Politi PHS PDMT Politi PHS 3 Hele landet Politi PHS PDMT Politi Osv. Eks. tabell - Politiets opplæringsgrupper Dynamiske talegrupper Dynamiske talegrupper vil bli brukt når den statiske talegruppestrukturen ikke passer. Dette kan være ved statsbesøk, store idrettsarrangement eller andre operasjoner som krever rask forflytning gjennom flere politidistrikter. Dynamiske talegrupper vil da bli brukt i stedet for statiske talegrupper. Det er satt av 32 dynamiske talegrupper som dekker hele landet. Bruk av dynamiske talegrupper besluttes av det enkelte politidistriktet, særorgan og PST, og koordineres i samarbeid med PDMT. Gruppenavn Gyldighetsområdrettighet Tilgang Admin- Eierskap (gruppealias) DYNAMIC 1 Hele landet Politi PDMT Politi DYNAMIC 2 Hele landet Politi PDMT Politi DYNAMIC Hele landet Politi PDMT Politi 32 Eks. tabell - politiets dynamiske grupper Spesielle talegrupper Spesielle talegrupper opprettes for politiets faste samarbeidspartnere, biltjenesten ved departementene (SMK-Statsministerens kontor, FD-Forsvarsdepartementet og UD-Utenriksdepartementet) og Stortinget. DKP (Den Kongelige Politieskorte) 1 Denne løsningen vil ikke være klar i første byggetrinn. 6

12 vil i tillegg disponere 2 talegrupper som legges inn under Oslo politidistrikt, og vil dekke hele landet. Biltjenestene vil ha tilgang til talegruppene 1 til 11 i hvert politidistrikt i tillegg til rednings- og samvirketalegruppene. Gruppenavn Gyldighetsområde Tilgang Admin-rettighet Eierskap (gruppealias) DEP-POLITI Oslo Politi Dep Dep +DEP DEP-BIL Hele landet Politi Oslo pd + PDMT Politi DEP-LIV Oslo Politi Dep Dep +DEP STORT- Oslo Politi Stortinget Stortinget POLITI + Storting STORTING- Hele landet Politi Oslo pd Politi BIL + PDMT STORTING- Oslo Politi Stortinget Stortinget LIV +Storting DKP 1 Hele landet Politi Oslo pd + PDMT Politi DKP 2 Hele landet Politi Oslo pd + PDMT Politi Eks. tabell Politiets spesielle talegrupper Talegrupper på nasjonalt nivå Normalt vil spesialenhetene nytte en talegruppe som tilhører det politidistriktet de assisterer. Ved behov for koordinering disponerer politiets spesialenheter talegrupper som dekker hele landet. I tillegg er det riksdekkende talegrupper for bruk ved statsbesøk. Kripos, Politiets utlendingsenhet (PU), Økokrim og PST er tildelt faste rikstalegrupper. Gruppenavn Gyldighetsområdrettighet Tilgang Admin- Eierskap (gruppealias) RIKS 1 Hele landet Politi PDMT Politi RIKS 2 Hele landet Politi PDMT Politi RIKS 32 Hele landet Politi PDMT Politi VIP 1 Hele landet Politi PDMT Politi VIP 2 Hele landet Politi PDMT Politi.. VIP 8 Hele landet Politi PDMT Politi Politiets talegrupper på nasjonalt nivå 7

13 2.4.9 Nummerplan Nødnettets nummerplan er inndelt i brukergrupper. Første siffer angir hvilken etat radioterminalen tilhører. Første siffer Etat Tildelt nummerserie Brann Politi Helse Etatsvise nummerblokker Nummerplan oppdateres ved nye brukergrupper. Sifrene 2-4 i nummeret angir geografisk tilhørighet. De etterfølgende sifrene nyttes til å angi hver enkelt radioterminal. Tabell under oppsummerer betydningen av hvert av de 7 sifrene for radioterminaler i etaten. Siffer 1 Siffer 2 Siffer 3 Siffer 4 Siffer 5 Siffer 6 Siffer 7 Etat Distrikt Distrikt Type Individ Individ Individ terminal Nummerstruktur for radioer og brukere i politiet Prioritet Operasjonssentralene har høyere prioritet i talegruppene enn øvrige brukere. Øvingsgrupper for PHS har lavere prioritet enn ordinære talegrupper. 2.5 Kallesignaler for politiets radiosamband Kallesignaler er bokstaver og/eller tallkombinasjoner som identifiserer en spesifikk enhet/bruker og er en del av et radioanrop Politidistrikts og institusjonsnummer Politidistriktsnummer Nr. Distrikt Nr Distrikt 01 Oslo 15 Haugaland og Sunnhordland 02 Østfold 16 Hordaland 03 Follo 17 Sogn og Fjordane 04 Romerike 18 Sunnmøre 05 Hedmark 19 Nordmøre og Romsdal 06 Gudbrandsdal 20 Sør-Trøndelag 07 Vestoppland 21 Nord-Trøndelag 08 Nordre Buskerud 22 Helgeland 09 Søndre Buskerud 23 Salten 10 Asker og Bærum 24 Midtre Hålogaland 11 Vestfold 25 Troms 12 Telemark 26 Vestfinnmark 13 Agder 27 Østfinnmark 14 Rogaland 8

14 Andre institusjoner Nr. Institusjon Nr Distrikt 31 Sysselmannen på Svalbard 48 Politiets utlendingsenhet 40 Politidirektoratet 51 Kystvakten 41 Politiets sikkerhetstjeneste 60 Justisdepartementet 42 Kripos 61 Statsministerens kontor 43 Politihøgskolen 63 Redningshelikopter 44 Økokrim 64 Fengselsvesenet 45 Utrykningspolitiet 66 Stortinget 47 PDMT 67 Norges Bank Kallesignaler for politiets radiosamband Distrikt/ Institusjon Tall med 2 siffer Sone/Enhet Angis med bokstav Patruljetype Angis med 2 eller flere siffer Bokstav bak kan benyttes som skille mellom patruljens medlemmer Distrikt/ Institusjon Tall fra Faste reserverte kallesignaler Beredskapstroppen D Retningsgivende patruljetyper Det kgl. Politieskorte W Fellestjenester / ledere 01 til 09 Helikoptertjeneste Heli Fotpatruljer 10 til 19 PST/Livvaktstjeneste O Uniformerte cellebiler 20 til 29 Hundetjeneste V Uniformerte personbiler 30 til 39 Arrest Transporttjeneste Z Sivile biler 40 til 49 Trafikktjeneste T Til distriktets disp. 50 til 59 Felles operativ enhet U Motorsykler/Snøscooter 60 til 69 Til distriktets disp. 70 til 79 Båt/sjøtjeneste 80 til 89 Øvrige bokstaver i alfabetet benyttes til lokale kallesignaler Spesialpatrulje/funksjon 90 til 99 Innsatsleder Innsatsleder i politidistriktet benevnes som U05. Forhandlertjenesten Forhandlertjenesten benevnes som U90-U99 når denne funksjonen benyttes. Tall 4 som andre siffer Angir at patruljen er utenfor normal oppsetning for eksempel enmannspatrulje, studenter, tjenestepersoner i kategori 5 (jfr. PBS 1 pkt. 7.4) etc. Dette gjelder også for hundepatruljer. Ved flere like enheter av denne typen i tjeneste samtidig kan tredje siffer benyttes for å skille patruljene. For eksempel S340, S341 osv. 9

15 Spesielt for hundetjenesten Tall 0-2 som andre siffer angir at patruljen er en fulloperativ patruljehundpatrulje Tall 5 som andre siffer angir at patruljen består av en patrulje- og en narkotika hund (to hunder), eller en kombihund (patrulje/narkotikahund, en hund) Tall 6 som andresiffer angir at patruljen består av en bombehund Tallet 8 som andresiffer angir at patruljen består av en eller flere narkotikahund/er Ledige tall som andresiffer disponeres av distriktet etter behov Som for øvrige enheter benyttes tre siffer dersom flere hundeenheter innenfor samme kategori er på jobb samtidig. Bruk av bokstav etter kallesignal I daglig bruk benyttes bokstav etter kallesignal for å identifisere den enkelte tjenesteperson innen en patrulje dersom dette er nødvendig i forbindelse med løsning av oppdrag. For eksempel, S30A, S30B, S30C osv. Bokstavene fordeles etter tjenestegrad og eldstemannsprinsippet slik at høyest tjenestegrad/eldste tjenesteperson alltid er A, neste B osv. Dette for at operasjonssentralen skal kunne utpeke/vite hvem som er leder på patruljen/oppdraget Spesielt for Utrykningspolitiet (UP) Utrykningspolitiet følger eksisterende kallesignalstruktur for Utrykningspolitiet. Utrykningspolitiet kan benytte kallesignal UP i stedet for institusjonsnr. 45, som beskrevet i tabell i punkt Hvis UP benyttes som kallesignal skal ikke institusjonsnr. 45 benyttes foran UP ved oppkall Oppbygging av kallesignaler mellom 11X-sentralene Kallesignalene mellom 11X-sentralene tilkjennegir hvilken etat man tilhører etterfulgt av hvor den enkelte 11X-sentral (brann og politi) har sitt hovedsete. For helse tilkjennegis helseregionen. Etat Distrikt / geografisk område Brann Politiets distriktsnummer * Politi Politiets distriktsnummer Helse AMK-området (eks.amk-østfold) * Der 110-sentralen dekker flere politidistrikt, anvendes det politidistriktsnummer hvor sentralen har sete. 10

16 2.5.5 Oppbygging av kallesignaler ved samhandling Kallesignalene er bygd opp av en kombinasjon med etatsnavn, tall og bokstaver: Etatens navn tilkjennegis først Ved innsats utenfor eget distrikt benyttes først en distriktsidentitet. For brann og politi brukes politidistriktsnummeret og for helse brukes AMKområde i klartekst En bokstav angir region/enhet innenfor politidistriktet (gjelder kun brann og politi) Påfølgende siffer (2 eller flere) angir type ressurs Ved samhandling mellom nødetatene bør funksjonsbeskrivelse på leder benyttes som kallesignal, for eksempel innsatsleder, fagleder brann og operativ leder helse. Ved to eller flere innsatsområder samtidig, legges innsatsområdets geografiske plassering på - etter kallesignalet. Betegnelsen bestemmes av innsatsleder. Eksempler på oppbygging av kallesignaler Etat Distrikt Region/ enhet Angis med to siffer: Politidistriktnr/ helseregion Angis med bokstav Type ressurs Angis med 2 eller flere siffer Brann 02 (Østfold) M (Moss) 19 (1-Stasjon/9-utrykningsleder) Politi 02 (Østfold) F (driftsenhet) 20 (cellevogn) Helse AMK-området i klartekst, (Østfold) 332 (Ambulanse Halden) (tre siffer) Helse Kommune Legevaktdistrikt i klartekst (Halden) Lege Halden 11 (to siffer) 2.6 Generell bruk radioterminaler Uvedkommendes anledning til avlytting For å hindre at uvedkommende overhører politiets sambandstrafikk skal det ved bruk av håndholdte radioterminaler tilstrebes bruk av øregarnityr e.l. Kjøretøymonterte radioer skal skrues av når kjøretøyet forlates og brukeren ikke er i umiddelbar nærhet av bilen/radioterminalen. Volumet skal tilstrebes holdt på ett nivå som hindrer personer utenfor bilen å høre sambandstrafikken. Ved operasjonssentralen bør hodesett primært brukes som lydkilde. For å sikre mot uønsket avlytting skal kun godkjente 2 hodesett benyttes til ICCS Bæring av radioterminal Brukeren bør tilstrebe og bære radioterminalen høyt plassert på skulder. Dette vil bedre signalforhold for radio og GPS. Det vil også redusere batteriforbruk og sikrer bedre posisjonering ved utløsning av sikkerhetsalarm. 2 Godkjent hodesett er hodesett levert av nødnettsleverandør eller hodesett godkjent av PDMT iht. rammeavtale 11

17 2.6.3 Bruk av radioterminal i politiets kjøretøy Nødnett regnes av Post- og teletilsynet som et kommersielt nett. Det betyr at all bruk av radioterminal i bil kommer inn under de samme regler som gjelder for bruk av mobiltelefon i kjøretøy. Fører av politiets kjøretøy som bruker radioterminal for nødnett skal derfor bruke godkjent handsfree løsning dersom sambandet skal betjenes under kjøring Håndholdte radioterminaler oppbevaring Politimester, sjef for særorgan og PST er ansvarlig for å etablere trygge rutiner for oppbevaring av radioterminaler i eget distrikt/organ. Politimester, sjef for særorgan og PST regulerer medbringelse av håndholdte radioterminaler utenfor tjenestetid i forhold til beredskap. Radioterminalene skal være avslått hvis den ikke bæres av brukeren eller brukeren befinner seg i umiddelbar nærhet av radioterminalen Tap av radioterminal Ved tap av radioterminal skal operasjonssentralen i eget distrikt umiddelbart varsles. Operasjonsleder skal vurdere behovet for umiddelbart å sperre radioterminalen fra nødnettet (deaktiver). Før sperring av radioterminalen skal operasjonsleder vurdere om posisjonering er mulig og forsøke en en-til-en samtale til radioterminalen. Bruker av radioterminalen skal rapportere tjenestevei til fagleder samband om at radioterminalen er tapt hvis denne ikke kommer til rette innen rimelig tid. Enhver situasjon hvor brukeren ikke lenger har kontroll på sin radioterminal skal håndteres på samme måte som ved tap. Ved tilfeller der radioterminalen raskt kommer til rette skal denne gjenåpnes av operasjonssentralen (reaktiver). Fagleder samband skal til enhver tid holde oversikt over radioterminaler som er deaktiverte. Fagleder samband vurderer om radioterminalen skal gjøres permanent ubrukbar fra nødnettet og melde til PDMT dersom den skal gjøres permanent ubrukbar. PDMT skal holde oversikt over alle radioterminaler som er gjort permanent ubrukbare. Dersom en radioterminal er gjort permanent ubrukbar og denne kommer til rette skal fagleder samband sende radioterminalen til PDMT for videre behandling Statusmeldinger Statusmeldinger er korte datameldinger fra radioterminal til operasjonssentral. Statusmeldinger kan bidra til å gi operasjonssentralen oversikt over ressursenes status. Statusmeldinger sendes i den talegruppen radioterminalen er i. Hvert politidistrikt, særorgan og PST må regulere bruken i eget distrikt/organ. 12

18 2.6.7 Tekstmeldinger i nødnett (SDS) Tekstmeldinger er fri tekst som sendes mellom radioterminaler og/eller operasjonssentraler. Tjenesten tilsvarer SMS i mobiltelefoninettet En-til-en samtaler (individanrop) Politiet skal primært benytte seg av gruppesamtaler. Nødnettet gir mulighet for en-til-en samtaler i halv eller full dupleks. Tjenesten funger i utgangspunktet slik man snakker i en telefon. Bruk av en-til-en samtaler bør begrenses, da man ved bruk av slike samtaler er forhindret fra å høre gruppeanrop og samtidig belaster nødnettet unødig mye Ringe til og fra nødnett Systemet gir mulighet for tilkobling til offentlig telenett til/fra hver enkel radioterminal. Denne funksjonaliteten kan gis til enkelte radioterminaler etter vurdering av brukeren sitt tjenestelige behov. Tilgang til denne funksjonaliteten skal begrenses og tilgang besluttes av Politimester, sjef for særorgan og PST Skanning Det er mulig å skanne flere talegrupper på en radioterminal. Ved skanning vil man miste samtaler i valgt talegruppe dersom det er aktivitet i skannede grupper. Skanning bør ikke benyttes på primær radioterminal for å unngå tap av viktige gruppeanrop Posisjonering av radioterminaler Politiets bærbare og kjøretøymonterte radioterminaler i nødnett er utstyrt med GPS som gjør at radioen kan posisjoneres. Radioterminalene vil være satt opp slik at siste GPS posisjon sendes til operasjonssentralen ved utløsning av sikkerhetsalarmen på radioterminalen. Posisjonen vil vises i politiets kartsystem på operasjonssentralen Radioterminaler på service Radioterminaler med feil skal leveres til politidistriktets 1.linje for feilretting av utstyr. Bruker skal fylle ut feilmeldingsskjema utarbeidet av PDMT, og dette skal følge radioterminalen. Den defekte radioterminalen oversendes PDMT dersom 1. linje ikke kan rette feilen. Før oversendelse av defekt radioterminal til PDMT, skal feilen meldes i PDMT s brukerstøttesystem. Eget feilmeldingsskjema utfylt av 1. linje skal følge med radioterminalen og gjenpart vedlegges i PDMT s brukerstøttesystem i samme sak. Radioterminal som skal sendes til PDMT skal før oversendelse være satt i deaktivert modus i nettverket. Oversending av radioterminal pr. post kan skje som pakkepost express over natten sending dersom radioterminalens innhold er sikret med pin kode eller annen pålogging. Dersom det ikke er mulig å sikre radioterminalen som beskrevet må denne fysisk transporteres av klarert personell til PDMT. 13

19 Kjøretøy på service/verksted Radioterminalene anses som sikret når radioen er avslått hvis radioen har pin kode for aktivering. Det anses normalt ikke nødvendig å fjerne radioterminaler under service og verkstedbesøk Gateway-terminal En Gateway-terminal kan benyttes til å øke signalstyrken i et område, eller utvide nødnettets dekningsområde. 2.7 Generell bruk operasjonssentral Køer og anropstyper Køer i ICCS er definert sentralt og administreres av PDMT. Politidistrikt, særorgan og PST definerer eget behov for anropstyper innenfor de muligheter som er i systemet. Anropstyper meldes av fagleder samband til PDMT som oppretter anropstypene Katalog ICCS har katalog for telefoni og nødnett hvor man ved søk vil få oppslag fra begge kataloger. Endringer i lokal del meldes av fagleder samband til PDMT som vedlikeholder katalogen, dersom ikke distriktet selv har utdannet personell til å utføre dette Hurtigavspilling av lydlogg ICCS har en funksjon for avspilling av all lyd som har gått via operatørplassen de siste 60 minuttene. Denne lydloggen slettes ved avlogging av ICCS Terminalavlytting Det er mulighet for operatører ved operasjonssentralene å avlytte all lyd som en radioterminals mikrofon fanger opp. Det vil ikke være noen indikasjon på radioterminalen eller i displayet at tjenesten er i bruk. Slik avlytting fungerer kun dersom radioterminalen som skal avlyttes fysisk er slått på. Tjenesten skal kun brukes i de situasjoner hvor en tjenestemann har kommet opp i en situasjon hvor han/hun ikke kan be om hjelp eller ikke kan be om hjelp uten å sette sitt eget eller andres liv i fare (f.eks. gisselsituasjon o.l). Det er Politimester, sjef for særorgan eller PST som beslutter iverksettelse av denne tjenesten i hvert enkelt tilfelle. Dersom Politimester, sjef for særorgan eller PST ikke er tilgjengelig og forsinkelsen kan føre til tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, kan operasjonsleder beslutte iverksettelse av tjenesten. Politimester, sjef for særorgan eller PST skal i hvert enkelt tilfelle orienteres om benyttelse av tjenesten snarest. Operasjonsleder/operatør som har foretatt terminalavlytting skal skriftlig rapportere tjenestevei til Politimester, sjef for særorgan eller PST hvorfor tjenesten er benyttet. 14

20 Tilgang til å benytte denne tjenesten på ICCS er rollestyrt. For å aktivere funksjonen må operatør på ICCS taste pin kode. Det kan defineres per radioterminal om terminalavlyttning skal være mulig å gjennomføre Fallbackløsninger på operasjonssentralen For å opprettholde kommunikasjon ved eventuelle funksjonsfeil på ICCS skal det være etablert fallbackløsninger for radiosamband og telefoni på operasjonssentralen. 2.9 Sikkerhetsalarm Politiets radioterminaler har en dedikert knapp (alarmknapp) for utløsing av sikkerhetsalarm. Sikkerhetsalarmen skal kun utløses dersom brukeren selv eller andre er i en nødsituasjon eller opplever en sikkerhetsmessig vanskelig situasjon hvor man har akutt behov for bistand. Sikkerhetsalarmen aktiveres ved å trykke på alarmknappen og radioterminalen går i alarmmodus som gir høyeste prioritet i nettet og man blir koblet mot en operasjonssentral. Når sikkerhetsalarm utløses får operasjonssentralen overført all tale som fanges opp av radioen ( Hotmic ). Funksjonen gjør at operatørene kan orientere seg om situasjonen og brukeren som har utløst sikkerhetsalarmen behøver ikke tenke på nøkling for å overføre meldinger/snakke med operasjonssentralen. I displayet på radioen er det tydelig synlig at alarmen er utløst og at sending pågår. Ved utløst sikkerhetsalarm sendes radioterminalens siste GPS posisjon til operasjonssentralens kartsystem. En utløst sikkerhetsalarm fra en radioterminalbruker skal prioriteres på samme nivå som en utløst mobil voldsalarm og 112 anrop, og håndtering skjer etter en til hver tid gjeldende prosedyre. Se vedlegg 1. Har brukeren utløst sikkerhetsalarmen ved en feil skal operasjonssentralen uten opphold varsles om dette Utløst sikkerhetsalarm i TMO Sikkerhetsalarmen for radioterminaler til brukere tilhørende politidistrikt overføres til egen operasjonssentral. Brukere ved særorgan og PST overføres til nærmeste eller forhåndsdefinert (e) operasjonssentral (er) etter avtale mellom PDMT og aktuelle instanser. Særorgan og PST er selv ansvarlige for etablering av slike avtaler. Utløst sikkerhetsalarm i TMO vil ikke indikeres eller høres av andre enn operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen. 15

21 2.9.2 Utløst sikkerhetsalarm i DMO Sikkerhetsalarm utløst i DMO går til alle terminaler i samme talegruppe innen rekkevidde fra radioterminalen som har utløst alarmen. Alarmen overføres som en SDS melding til de øvrige terminalene og displayet i radioene får rød bakgrunnsfarge Generelt om lydlogg ved operasjonssentralen Operasjonssentraler i politidistrikt, særorgan og PST med integrert radio- og telefonisystem (ICCS) har fått installert ny lokal lydlogg (DIVOS) som er plassert på teknisk rom sammen med øvrig utstyr i nødnettleveransen. Lokal lydlogg kan logge all telefon og radiotrafikk som behandles eller monitorers ved operasjonssentralen. Den kan ikke logge samtaler over nødnett i full- eller halv dupleks som foregår som en-til-en samtaler mellom radioterminaler med mindre operasjonssentralen er part i samtalen. Den kan heller ikke logge samtaler i DMO med mindre operasjonssentralen via fallbackradio er part i samtalen (Krever fysisk nærhet til operasjonssentralen.) I tillegg til lokal lydlogg kan alle operatører ved operasjonssentralen lytte tilbake 60 minutter i tid på sin egen aktivitet på operatørplassen. Denne lydloggen slettes ved avlogging av ICCS. Personell som skal betjene MMS-PC for avspilling av lokal lydlogg skal ha gjennomført nødvendig opplæring på utstyret i henhold til krav i nødnettleveransen Drift Driftstøtte Politiets driftstøttesenter er lokalisert hos PDMT på Jaren og har vakt 24 timer i døgnet. Dette driftstøttesenteret er kontaktpunktet for driftsstøtte til politiet. Vedlikehold av utstyr levert til politidistrikt, særorgan og PST i nødnettet driftes i utgangspunktet av PDMT etter anvisninger fra leverandør. Vedlikehold gjelder ikke utstyr utover nødnettleveransen og analog radioinfrastruktur (lokalt anskaffet utstyr, telefonsentraler og analoge radioterminaler). PDMT kan pålegge fagleder samband driftsoppgaver lokalt Feilmeldingsrutiner Feil på ICCS, radionettverk eller radioterminaler skal meldes til driftstøttesenteret til PDMT i gjeldende brukerstøttesystem. Kritiske feil meldes til vakttelefonen til PDMT. Feil som er meldt vakttelefon skal også meldes i brukerstøttesystemet. Så langt det er mulig skal PDMT konfereres før noe utstyr restartes, dette for sikring av logger og lignende. 16

22 Service og vedlikeholdsrutiner Service og feilretting på utstyr levert i nødnettleveransen skal kun utføres av personell utsendt fra leverandør, teknisk personell ved PDMT/Oslo politidistrikt som har gjennomført teknisk kurs hos leverandøren, eller lokalt personell som har gjennomført kurs technical manager hos leverandøren. Hvis uautorisert personell benyttes kan garantiansvar bortfalle fra leverandør, jfr. sentrale retningslinjer i nødnettleveransen. PDMT skal ha rutiner som sikrer at nettverket holder driftsmessig god kvalitet og varsle fagleder samband/operasjonsleder dersom det avdekkes feil eller mangler i systemet som påvirker den operative driften Oversikt over radioterminaler PDMT skal føre oversikt over hvilke radioterminalert som befinner seg i det enkelte politidistrikt, særorgan og PST. Politidistrikt, særorgan og PST skal ha kontroll og oversikt over hvor den enkelte radioterminal befinner seg i egen organisasjonen. Radioer som er tapt håndteres som beskrevet i punkt Politidistrikt, særorgan og PST skal årlig rapportere status på radiobeholdningen til PDMT Lokalt ansvar for driftsikkerhet Politidistrikt, særorgan og PST skal ha rutiner som sikrer oppetid på nødnettutstyret i henhold til sentrale oppetidskrav. Dette innebærer lokale rutiner for service og vedlikehold på UPS, nødstrøm og kjøling Mobil basestasjon Det finnes tilgjengelige mobile basestasjoner som kan kjøres/flys ut til områder som normalt ikke har dekning. Behov for mobil basestasjon meldes fra politidistrikt, særorganer eller PST til vakttelefon ved PDMT Kryptoadministrasjon Nødnettet har kryptert luftgrensesnitt. Politiet benytter i tillegg ende-til-ende kryptering. PDMT har ansvaret for administrasjon av kryptonøkler for ende-til-ende kryptering for politiet. Utstyr for administrasjon av kryptonøkler skal når det ikke er i bruk oppbevares på forsvarlig måte. Personell som håndterer slikt utstyr skal være autorisert for HEMMELIG. Radioterminaler skal så langt det er teknisk mulig tømmes for kryptonøkler før oversending til eksterne aktører for reparasjon, vedlikehold etc. 17

23 2.12 Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST Politidistrikt, særorgan og PST skal utarbeide lokalt reglement (nivå 3) som ivaretar lokale forhold og rutiner. Politimester, sjef for særorgan og PST har forvaltningsmessig ansvar og myndighet for lokalt reglement (nivå 3). 18

24 Reglement for sambandstjenesten i politiet VEDLEGG Vedlegg nr Overskrift Side 1 Prosedyre for håndtering av sikkerhetsalarm 20 19

25 Vedlegg 1- Prosedyre for håndtering av sikkerhetsalarm Følgende prosedyre gjelder for mottak og håndtering av utløst sikkerhetsalarm i nødnettet 1. Sikkerhetsalarmer som mottas på operasjonssentralen skal prioriteres på samme nivå som mobil voldsalarm og 112 anrop. 2. Operatør på operasjonssentralen skal kvittere for mottak av sikkerhetsalarmen og starte lytting på anropet. Operatøren som besvarer anropet må sluttføre håndteringen av sikkerhetsalarmen. Det er mulig for andre operatører ved operasjonssentralen å lytte til anropet fra den enkelte operatørplass. 3. Operatør foretar en vurdering av situasjonen. Momenter som skal vurderes: Lytt på hva som skjer og vurder trusselbildet Kan operatøren opprette kommunikasjon uten å eskalere situasjonen eller utsette bruker for ytterligere fare? Opprett kommunikasjon med brukeren hvis dette vurderes som trygt. Kontroller radioterminalen sin GPS posisjon i kartet og vurder hvor sikkert det er at bruker befinner seg der posisjonen er markert (innendørs/ikke oppdatert posisjon). Harmonerer posisjonen på radioterminalen med brukers eventuelle kjøretøyposisjon? Er bruker i eget politidistrikt vurder uten opphold behov for bistand og eventuelt iverksett umiddelbart. 4. Ressursstyring og disposisjon av mannskapene som skal bistå bruker som har utløst sikkerhetsalarmen må gjennomføres i vanlig talegruppe (f.eks. talegruppe ROMERIKE 1). 5. Når situasjonen er avklart må operatøren som har kvittert for sikkerhetsanropet utkvittere sikkerhetsalarmen. Bruker som har utløst sikkerhetsalarmen må også utkvittere alarmen på sin radioterminal. Når brukeren befinner seg i et annet politidistrikt enn operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen Er bruker som har utløst sikkerhetsalarmen ikke i det samme politidistriktet som operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen må operasjonssentral som har mottatt alarmen uten opphold kontakte operasjonssentralen til det politidistriktet brukeren befinner seg i. Operasjonssentralene må samhandle og operasjonssentralen i politidistriktet brukeren befinner seg i må disponere ressurser til stedet bruker er hvis dette er påkrevd. Hvis sikkerhetsalarmen er utløst ved en feil skal brukeren som har utløst alarmen uten opphold varsle operasjonssentralen om dette. 20