Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet"

Transkript

1 Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet, fastsatt av DSB 20. juli 2009.

2 Innhold 1. NIVÅ I FELLES OVERORDNET... 4 FORORD INNLEDNING Formålet med sambandsreglement Generelt om sambandsmidler - samband Generelt om digitalt samband Forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse for felles... 6 sambandsreglementet Radiosamband Definisjoner TJENESTER SOM TILBYS I NØDNETTET Taletjenester Datatjenester Spesielle tjenester SAMBANDSSTRUKTUR Generelt Felles talegrupper Nummerplan (individuelle samtaler) Alias (radionavn) Oppbygging av kallesignalene mellom 11X-sentralene Oppbygging av kallesignalene ved samvirke BRUK AV SAMBAND Taleteknikk Fonetisk alfabet Ekspedisjonsord PROSEDYRER VED SAMVIRKE Meldingsmottak Talegruppe Intern kommunikasjon Samhandling på vei til innsatsområdet Samhandling på innsatsområdet Tidskritisk informasjon Samhandling begrenset til to av 11X-etatene Nødprosedyrer ved bortfall av samband Maritim VHF Taushetsplikt VEDLEGG A FELLES STATUSMELDINGER VEDLEGG B - OVERORDNET/NASJONALT SAMBANDSDIAGRAM/FLYTSKJEMA FOR FELLES AKSJON NIVÅ II NASJONALT INNLEDNING SENTRALE BESTEMMELSER Taushetsplikt og bruk av opplysninger innad i brannvesenet og mellom nødetatene Utlevering av opplysninger til eksterne Autorisasjon og opplæring Felles talegrupper INTERNKONTROLL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sentraler Bruker SAMBANDSSTRUKTUR I BRANNVESENET Kallesignaler Struktur for kallesignaler Kallesignal/110-sentralnummer Befal/Stab Gruppering av kjøretøy BRANNVESENETS TALEGRUPPER

3 2.5.1 Talegrupper på nasjonalt nivå Talegrupper på regionalt nivå Talegrupper i direktemodus (DMO) Internasjonale talegrupper Utalarmeringsgrupper Grupper for øving og opplæring Prioritering av talegrupper INDIVIDUELLE SAMTALER Valg av type individuell samtale Samtaler til og fra andre telenett SENTRAL Mottak av nødsamtale Valg av utrykningsstyrke Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Trippelvarsling Ressursoversikt og beredskapsmessig dekning innen regionen Sambandsoversikt Lytteplikt Loggføring OPERATIV OG TAKTISK BRUK AV SAMBANDET Samarbeid med eksterne (samvirke) Røyk- og kjemikaliedykking Skogbrann Redningsinnsats til sjøs (RITS) Redningsgruppe Samvirkegruppe UTALARMERING OG UTRYKNING Utalarmering av ressurser Statusmeldinger HENDELSER I OMRÅDER MED LAV KAPASITET I NETTET Aktive talegrupper i bruk

4 1. NIVÅ I FELLES OVERORDNET Forord Etableringen av felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene skal sikre at radiosambandet tilfredsstiller etatenes operative og sikkerhetsmessige krav. Et funksjonelt stabilt samband er avgjørende for nød-og beredskapsetatene i samhandling og for å kunne løse daglige oppgaver på en optimal og sikker måte. Enhetlig bruk av samband er nødvendig for håndtering av store ulykker, naturkatastrofer, organisert kriminalitet og terrortrusler. Bruk av digitalt samband stiller store krav til brukeren, i korrekt bruk, skjøtsel og kunnskaper. Gjennom utnyttelse av mulighetene sambandet gir, ivaretas nødvendig egensikkerhet for mannskapene. Sambandsreglementet skal legges til grunn ved opplæring og i operativ tjeneste. 4

5 1.1. Innledning På oppdrag fra Politidirektoratet har Politihøgskolen (PHS) i samarbeid med representanter for Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt Direktoratet for nødkommunikasjon, ledet arbeidet med å utarbeide og innføre et felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere. Sambandsreglement for nødetatene består av tre nivåer: felles overordnet nivå som gjelder alle nødetater og andre beredskapsbrukere nasjonalt nivå for den enkelte etat regionalt/lokalt for den enkelte etat Reglementet utgjør et helhetlig sambandsreglement som ivaretar de ulike nivåer for den enkelte etat og blir et viktig verktøy for etatene i deres daglige virke. Prinsipielle beslutninger knyttet til struktur og oppbygging skal legges til grunn, både på felles, nasjonalt og lokalt nivå. Den enkelte etat er selv ansvarlig for ferdigstillelse på nasjonalt og regionalt nivå Formålet med sambandsreglement Sambandsreglement skal sikre entydige og enhetlige prosedyrer og rutiner for kommunikasjon i intern- og ekstern samhandling. Reglementet tilrettelegger for effektive kommunikasjonsmønstre mellom brukerorganisasjonene Generelt om sambandsmidler - samband Radiosamband overfører informasjon trådløst. Radiosignaler sendes gjennom luften, enten som analoge eller digitale signaler. Det analoge signalet overføres slik vi naturlig hører det, digitalt samband omsetter informasjonen til datasignaler. Hos mottaker omsettes datasignalene til forståelig informasjon. Radiosambandet kan krypteres, hvilket gjør signalene uforståelig uten riktig mottakerutstyr Generelt om digitalt samband Ferdig utbygd vil et digitalt samband være et felles landsdekkende nett, samtidig som digital teknologi muliggjør at hver etat oppfatter dette som sitt eget nett. En rekke nye funksjoner vil lette arbeidet for hver enkelt bruker. Datatilsynets pålegg om kryptering av nødetatenes samband tilfredsstilles, ved at all trafikk (radiosignaler) i nødnettet vil bli sikret med kryptering på den mest sårbare overføringsstrekningen, som er luftstrekket mellom radiosendere og radiomottakere. Radioterminaler som er tapt eller stjålet, vil kunne utelukkes fra tilgang i nettet. Dette gir god informasjonssikkerhet for taletrafikken. Skjermingsverdig informasjon etter Sikkerhetsloven og 5

6 informasjon knyttet til kriminalitetsbekjempelse, krypteres fra sender til mottaker (ende-til-ende kryptering). Dette fordrer et strengt administrativt regime. Slike krypteringssystemer er under implementering eller vurdering også i andre land som benytter TETRA, da spesielt for bruk i spesialstyrker innen politiet. Nødnettet er basert på TETRA-standarden (TErrestrial Trunked Radio Acces). TETRA er en åpen radioteknisk standard som har fokus på de kritiske kommunikasjonsbehovene til nød- og beredskapsetater. Et trunket system, betyr at radiofrekvensen deles av flere, slik ansatte i en bedrift deler på bylinjene. TETRA-teknologien høyner sikkerhetsnivået ytterligere. TETRA er spesifisert av den europeiske standardiseringsorganisasjonen ETSI (The European Telecommunications Standards Institute) som står bak GSM (Global System for Mobile Communication) og UMTS ((Universal Mobile Telecommunications System) standardene Forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse for felles sambandsreglementet Med hjemmel i politiloven 27 og politiinstruksen 12-2 tillegger det politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Dette innebærer også valg i bruk av samband. Politidirektoratet har forvaltningsmessig ansvar for felles sambandsreglement (nivå I) gjennom regelmessig revisjon av reglementet i samarbeid med de andre nødetatene. Ajourført/oppdatert versjon av felles sambandsreglement nivå I er tilgjengelig på Radiosamband Definisjoner Beskrivelse av tabell: Avkryssing A: - Avkryssing D: - Ingen avkryssing:- 11X-sentraler Adressat Alias Anrop Bakgrunnsgruppe Basestasjon Direkte modus DMO DMO repeater Dynamisk gruppe Enfrekvent samband Fonetisk alfabet Infiltrasjon Interferens Fleetmap Forstyrrelser analogt samband. digitalt samband begge typer samband A D Fellesbetegnelser for 110(brann), 112(politi) og 113-sentraler(AMK) Person eller avdeling som en melding er adressert til Apparatets bruksnummer Oppkall over radio Talegruppe som automatisk scannes(monitoreres) Stasjon i fast eller mobil tjeneste. Består av sender, mottaker og antenneanlegg for en eller flere radiokanaler x Når to radioterminaler i det digitale nettet har kontakt med hverandre uten bruk av infrastruktur. x Radiostasjon som kan benyttes som repeater for radioterminaler i det digitale nettet som benytter Direkte modus (DMO) Midlertidig opprettet talegruppe x Samband på en frekvens, radio til radio uten bruk av basestasjon. Tilsvarer Direkte modus i digitalt samband Fastlagte ord som betegner alfabetets bokstaver for lettere å kunne oppfatte dem Innslag fra andre radioterminaler eller bevisst inntregning i radionett fra utenforstående Radiobølger fra to eller flere sendere som kommer i utakt forårsaker støy Sambandsstruktur (nummer- og gruppestruktur i det digitale sambandet). Radiostøy som oppstår grunnet reflekser/støy fra elektrisk utstyr/installasjoner, datautstyr og atmosfæriske forhold 6

7 Gateway terminal x Radioterminal som når ønsket, kan benyttes til å øke signalstyrken i et område, eller for å utvide nettets dekningsområde Gjennomsnakk Se repeater Gruppefolder Katalog som inneholder en samling talegrupper Gruppevelger Kanalvelger Jamming Tilsiktet forstyrrelse eller blokkering av radiokanal Kallesignal Bokstaver og/eller tallkombinasjoner som identifiserer en spesifikk enhet og er en del av et radioanrop. Kollektivt Kallesignal som identifiserer to eller flere enheter. kallesignal x I betydning radiokanal. Forutbestemte frekvens(er) fastlagt for samband i Kanal analoge nett. For digitalt nett, se talegruppe. Kode Forkortelse eller omskriving av klart språk etter et på forhånd avtalt system Et på forhånd avtalt ord som benyttes til iverksetting av ordre eller en Kodeord underretning som ikke skal kjennes av uvedkommende En brukergruppes nettledersentral på sentralt, regionalt og lokalt Kontrollrom nivå(teknisk driftssentral, 11X-sentraler, legevaktssentraler, Hovedredningssentralene(HRS) mv) Kryptering En forvrengning/koding av signalet for å hindre forståelse av meldingen Lederstasjon Stasjon satt til å lede radiotrafikken i et nett. Funksjonen ivaretas normalt av 11X-sentralene Tanke eller idè i kode eller i klart språk med et budskap som kan sendes Melding med ethvert sambandsmiddel Nett (analog x To eller flere radioterminaler i samme kanal radio) Nett (linje) Linjer og utstyr for sambandstrafikk innen et geografisk område x Landsdekkende nett av basestasjoner for samband mellom Nett (digital radio) radioterminaler, for definerte talegrupper innen et forhåndsbestemt geografisk utbredelse (fra ett politidistrikt opp til hele landet). Nettkallesignal Kallesignal for oppkall av alle radioterminaler i et nett 98-melding Nummerplaner Oversikt over anropsnummer Nødmelding x x Melding til nødetatene, om situasjoner med fare for liv, helse, miljø og verdier Radiotaushet All trafikk på radionettet er forbudt. Utsenderen avgjør når radiotaushet skal oppheves. NB. Alle lytter på radioen Radioterminal Komplett radioterminal bestående av sender og mottaker med tilhørende antenneanlegg og annet tilleggsutstyr. Repeater Basestasjon koblet i gjennomsnakk. Det mottatte radiosignal på innfrekvensen (kanalen) blir forsterket og sendt ut på nytt i en annen forhåndsbestemt frekvens (kanal). Frekvensene (kanalene) benyttet til dette opereres alltid i kanalpar (inn- og utfrekvens), for å oppnå forbindelse direkte mellom stasjonære, mobile eller bærbare radioterminaler, over lange avstander Samband Teknisk utstyr for overføring av signaler/elektriske impulser mellom nærmere definerte termineringspunkter Sambandstruktur Definisjon av talegrupper, nummerplaner og rettigheter for brukere i nødnettet Selektivt anrop x Toneanrop som innebærer at en bestemt radioterminal (individuelt), en bestemt talegruppe eller alle terminaler (nett) kan anropes. F. eks CCIR 5- tonesystem Signalrapport x Kontroll mellom terminaler som angir styrke/leselighet Sikkerhetsalarm Alarm utløst ved bruk av nødknapp (Nivå I ) Statisk gruppe Permanent opprettet talegruppe (motsatt av dynamisk) Talegruppe x Talegrupper er kommunikasjon fra en til flere brukere Telefonoverdrag x Utstyr som muliggjør sammenkobling av radio og offentlig telefon, enten manuelt eller automatisk, en- eller to veis 7

8 Tofrekvent samband x Samband mellom to radioterminaler og basestasjon. Radioterminalen sender og mottar på forskjellige frekvenser, basestasjonen mottar på radioens utfrekvens og sender videre på radioens mottaksfrekvens. Basestasjonen har som regel en gunstig posisjon og medvirker til stor økning av dekningsområdet Toneutstyr x Muliggjør selektivt anrop, valg av adresse og telefonnummer i automatiske telefonoverdrag Transittstasjon x Stasjon som videreformidler, eller inngår i en kjede for videreformidling av sambandstrafikken mellom to stasjoner som ikke oppnår direkte kontakt. Trippelvarsling x x Intern varsling mellom 11X-sentralene Varselord BULLDOG brukes når (en) uventet situasjon oppstår og samband må prioriteres for å få fram en viktig melding 1.2. Tjenester som tilbys i Nødnettet Tjenestene som tilbys i Nødnett kan deles inn i taletjenester, datatjenester og kombinasjoner av disse, tilpasset nød- og beredskapsbrukere Taletjenester Taletjenester er overføring av tale via radioterminaler i 11X-sentraler til andre radioterminaler, og brukere i eksterne nettverk. Taletjenester kan deles i 2 hovedkategorier: Talegrupper og individuelle samtaler. Talegrupper Talegrupper er tale som distribueres fra en bruker til flere andre brukere i talegrupper definert i radioterminaler, kommunikasjonssentraler og nettverket. Kommunikasjonen er halvt dupleks, som betyr at en bruker sender mens de andre brukerne i talegruppen lytter. Individuelle samtaler Det er to hovedtyper individuelle samtaler: Internt i nettet og til/fra andre nettverk. Tjenesten er i utgangspunktet tilsvarende en-til-en samtaler som i GSM-nettet. Individuelle samtaler settes opp mellom to radioterminaler i nettet, en radioterminal og en kommunikasjonssentral, en radioterminal og en abonnent i et annet nettverk, eller en kommunikasjonssentral og en abonnent i et annet nettverk Datatjenester Nødnettet tilbyr 3 typer datatjenester: Statusmeldinger, tekstmeldinger og pakkedata. Statusmeldinger er korte datameldinger fra enheter ute til 11X-sentraler. Slike meldinger gir kommunikasjonssentralen oversikt over enhetenes (ressursenes) status, eksempelvis ledig, fremme og opptatt. Oversikt for definerte statusmeldinger, se vedlegg A. For etatenes spesifikke statusmeldinger se, nivå II. Tekstmeldinger er fri tekst som sendes mellom radioterminaler og/eller kommunikasjonssentraler. Tjenesten tilsvarer SMS i mobiltelefoninettet. Pakkedata er overføring av data, som eksempelvis bilder og andre filer. Tillatelse til bruk av- og innstillinger for pakkedata, henvises til brukermanualer og/eller opplæringsmateriell Spesielle tjenester Nødnettet inkluderer spesielle tjenester som er viktig for personellets sikkerhet og nettverkets tilgjengelighet. De to viktigste for brukeren, er sikkerhetsalarm og fallback basestasjon. Sikkerhetsalarm (nødanrop) Sikkerhetsalarm sikrer innsatspersonellet kapasitet i nettverket ved nødstilfeller. En sikkerhetsalarm 8

9 utløses ved å holde inne en dedikert knapp på radioterminalen. Radioterminalen vil da sette opp et anrop med høyeste prioritet. Er det ikke ledig kapasitet i nettverket vil en sikkerhetsalarm bryte ned en annen samtale for å sikre at anropet kommer frem (pre-emptiv prioritet). Fallback mode Fallback mode inntrer automatisk hvis en basestasjon på linjeforbindelsen ikke har forbindelse til nettverket. Basestasjonen formidler trafikk i sitt dekningsområde i alle talegrupper definert i nettet. Kun taletrafikk er mulig, tekstmeldinger, data og andre funksjoner er ikke tilgjengelig Sambandsstruktur Generelt Nødnettet er et felles fysisk radionettverk for nødetatene og andre brukergrupper med ansvar for sikkerhet, beredskap og viktig infrastruktur. I Nødnettet er det definert en logisk sambandsstruktur som gir mulighet for tverrkommunikasjon mellom brukergrupper, samtidig som hver brukergruppe får dekket internt kommunikasjonsbehov uten tilgang for andre brukere. Det store volumet av samtaler vil foregå i de etatsspesifikke talegrupper. Kapitlet beskriver felles sambandsstruktur, med talegrupper, nummerplaner og alias (radionavn). For hver brukergruppes interne sambandsstruktur vises til nivå II og nivå III Felles talegrupper Kommunikasjon i talegrupper er en av de viktigste funksjonene i Nødnett. Talegrupper er kommunikasjon fra en til flere brukere. En av brukerne snakker, de andre brukerne i talegruppen lytter. Radioterminalbrukeren velger den talegruppen han/hun er tildelt ved hjelp av gruppevelgeren på radioterminalen, og snakker til talegruppen ved å holde inne sendeknappen. Konfidensialitet i felles talegrupper ivaretas gjennom autentisering og kryptering på luftgrensesnittet. Ende-til-ende-kryptering nyttes ikke i felles talegrupper. Videre følger en beskrivelse av de ulike typene felles talegrupper i Nødnett, herunder hva talegruppene er tenkt brukt til, gruppenavn, gruppenummer, gyldighetsområde, tilgang, administrasjonsrettigheter og eierskap. Egenskapene for hver gruppe oppsummeres i en tabell. For plassering av felles talegrupper i radioterminaler (gruppefolder og posisjon på gruppevelger) henvises det til nivå II og nivå III 1) Beredskapsgrupper (Nasjonalt) Alle radioterminaler i Nødnett vil inneholde 5 beredskapsgrupper gyldige i hele Nødnettets dekningsområde. Beredskapsgruppene brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av de felles talegruppene. Et slikt behov kan være en hendelse som krever koordinering av personell fra 9

10 ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. Beredskapsgruppene er definert i radioterminalene, men tilgangen til gruppene er normalt sperret. Ved behov og klarering fra 112-sentralen vil 11Xsentralene gi egne brukere tilgang. 11X-sentralene vil stenge tilgangen når behovet opphører. Beredskapsgruppene eies og administreres av politiet. 2) Rednings- og samvirkegrupper (regionale pr. politidistrikt) Rednings- og samvirkegruppene er talegruppene som nyttes ved behov for kommunikasjon mellom ulike etater / organisasjoner i redningsinnsats. Rednings- og samvirkegruppene har regional gyldighet som tilsvarer dekningsområdet til et politidistrikt. Det er definert 6 rednings- og samvirkegrupper pr. politidistrikt. En 11X-talegruppe, 3 redningsgrupper og to samvirkegrupper. Ved behov for kommunikasjon over to eller flere politidistrikt kan rednings- og samvirkegrupper sammenkobles av 11X-sentraler. Tilgang til 11X-talegruppene er begrenset til radioterminaler på nødetatenes kommunikasjonssentraler (110-sentraler, operasjonssentraler og AMK/LV-sentraler). 11X-talegruppene kan nyttes der 11Xsentralene i et politidistrikt har behov for rask og sikker kommunikasjon som ikke skal eller trenger å involvere radiobrukere. 11X-talegruppene gir tverrlinje/trippelvarslingsfunksjonalitet. Tilgang til redningsgruppene (REDN) er begrenset til nødetatene (brann, politi og helse), og nyttes ved behov for kommunikasjon mellom radioterminalbrukere og kommunikasjonssentralene. Radioterminaler i nødetatene har tilgang til alle redningsgrupper. Tilgang til samvirkegruppene (SAMV) gis til alle brukere av Nødnett, for kommunikasjon mellom en eller flere nødetater og/eller andre brukergrupper. Samvirkegruppe nr.2 i hvert politidistrikt kan sammenkobles med usikrede nettverk, eksempelvis kystradioen. Det er viktig å merke seg at Nødnettets konfidensialitet ikke er garantert i samvirkegruppe nr. 2 pga koblingsmuligheten. Rednings- og samvirkegrupper eies og administreres av politiet. 3) Grupper i direktemodus (DMO-walkie-talkie funksjon) Det er definert 2 talegrupper for direktemodus; DMO REDNING og DMO SAMVIRKE. Ved å nytte disse talegruppene kan radiobrukere kommunisere direkte mellom radioer uavhengig av Nødnettet. Talegruppene er gyldige over hele landet, men har begrenset rekkevidde (100 meter til 6 km avhengig av hindringer mellom radiobrukerne). Direktemodus-grupper kan benyttes der Nødnett ikke har dekning og/eller ved begrenset kapasitet på et skadested. DMO REDNING er begrenset til nødetatene (brann, politi og helse). DMO SAMVIRKE gis til alle brukere av Nødnett. Det er viktig å merke seg at en radioterminal som har valgt en talegruppe i direktemodus ikke kan anropes fra Nødnett, inkludert eventuelle utalarmeringer. Kommunikasjon i direktemodus-grupper kan kun nå andre radiobrukere som har valgt samme direktemodus-gruppe og befinner seg i nærheten av radioterminalen som sender. Nødetatenes 11X-sentraler kan ikke delta i kommunikasjonen. Talegrupper i direktemodus eies og administreres av Direktoratet for nødkommunikasjon. 4) Internasjonale grupper Det er definert 4 felles talegrupper for kommunikasjon mot nødnett i våre naboland; 2 talegrupper for kommunikasjon med Sverige (NOR-SWE) og 2 talegrupper for kommunikasjon med Finland (NOR- FIN). Disse talegruppene gir mulighet for gruppekommunikasjon mellom nødnettbrukere i Norge og brukere av nødnettene i Sverige og Finland. De 2 talegruppene mot Sverige vil være gyldige i politidistrikter med grense mot (eller nær) Sverige (Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Hedmark, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland og Troms). De to talegruppene mot Finland vil være gyldige i politidistrikter med grense mot Finland (Troms, Vest-Finnmark og Øst- Finnmark). Internasjonale talegrupper er begrenset til brukere i nødetatene (brann, politi og helse). 10

11 Internasjonale talegrupper eies og administreres av Politidirektoratet Nummerplan (individuelle samtaler) Nødnett gir mulighet for individuelle samtaler, både til andre brukere i Nødnett og til og fra andre telenett. For å ringe en bruker i Nødnett nyttes radioens eller brukerens nummer, på samme måte som for vanlig telefoni. Nødnett nytter en 7-sifret nummerplan, som betyr at hver radio og/eller bruker har et unikt 7-sifret nummer. Nødnettets nummerplan er inndelt i brukergrupper. Første siffer (mest signifikante siffer) angir hvilken etat radioterminal eller brukeren tilhører. Første siffer Etat 1 Brann 2 Politi 3 Helse Tabell 1 - Etatsvise nummerblokker Oversikten oppdateres med nye brukergrupper når de blir brukere av Nødnett. De neste 2 til 4 sifrene i nummerstrukturen angir geografisk tilhørighet. Kodene for geografisk tilhørighet varierer fra etat til etat, og det vises til nivå II for detaljer. Etterfølgende sifre nyttes til å angi hver enkelt radioterminal/bruker. For enkelte etater er dette et rent løpenummer, mens for andre har hvert siffer en logisk betydning (eksempelvis rolle, type kjøretøy, type radioterminal osv.). Det vises til nivå II for detaljer. Siffer 1 Siffer 2 Siffer 3 Siffer 4 Siffer 5 Siffer 6 Siffer 7 Etat Geografisk tilhørighet Geografisk tilhørighet Geografisk tilhørighet / Individ Individ Individ Individ Figur 1 - Nummerstruktur for radioer og brukere i nødetatene 1) Samtaler i nødnett Individuelle samtaler mellom brukere i Nødnett nyttes brukerens 7-sifrede nummer. Det er to typer individuelle samtaler: 1. Individuelle samtaler i halv dupleks, der kun en kan, snakke om gangen. I denne samtaletypen nyttes sendeknappen når en bruker snakker. 2. Individuelle samtaler i full dupleks. Samtaletypen tilsvarer funksjonen i offentlig telefoni, der begge kan snakke og lytte samtidig. Sendeknappen nyttes ikke i slike samtaletyper. Type 1 bruker mindre kapasitet i Nødnettet enn type 2. Av denne årsak skal type 1 nyttes så langt det er praktisk mulig. 2) Samtaler til og fra andre telenett Nødnettet har direkteforbindelse til følgende telenett: Offentlig telefoni (PSTN) Forsvarets digitale nett (FDN) Hussentralen til Oslo Politidistrikt (PABX) I tillegg kan det ringes til og fra andre nettverk via offentlig telefoni, herunder: Mobiltelefon-nettene i Norge 11

12 Gardermoen Lufthavns TETRA-nett Oslo Sporveiers TETRA-nett i Oslo Jernbaneverkets GSM-R-nettverk Kystradionettet Nødnettet i Sverige (Rakel) Nødnettet i Finland (Virve) Ringe fra Nødnett: Rettigheten til å ringe ut fra Nødnett settes pr. radioterminal/bruker, og bestemmes av hver brukergruppe. Det vises til brukermanualer og/eller kursmateriale for beskrivelse av hvordan eksterne anrop settes opp. Ringe til Nødnett: Forskjellige metoder finnes for å ringe til en Nødnettbruker fra offentlig telefoni. Ved bruk av reservert nummer i den offentlige nummerplanen eller ved bruk av et prefiks foran Nødnettbrukerens interne Nødnett-nummer. Det vises til brukermanualer og/eller kursmateriale for hvordan en Nødnettbruker kan ringe fra offentlig telefoni Alias (radionavn) Alias er en tekststreng på maksimalt 12 tegn som identifiserer den individuelle radioterminal og/eller bruker. Aliaset fastsettes av hver brukergruppe, og det vises til del II for detaljer. Felles regler for alias er fastsatt for at en brukers organisatoriske tilhørighet skal kunne gjenkjennes. En eller flere av de første tegnene i aliaset identifiserer radioterminalens eller brukerens organisatoriske tilhørighet Kallesignaler Oppbygging av kallesignalene mellom 11X-sentralene. Kallesignalene mellom 11X-sentralene tilkjennegir hvilken etat man tilhører etterfulgt av hvor den enkelte 11X-sentral (brann og politi) har sitt hovedsete. For helse tilkjennegis helseregionen. Etat Brann Politi Helse Distrikt Angis med to siffer Politiets distriktsnummer AMK-området (eks.amk-østfold) Eks.: Brann 02 (Brann-Østfold politidistrikt) Brann 02 Kallesignal / politidistriktsnummer 01 Oslo 15 Haugaland og Sunnhordland 02 Østfold 16 Hordaland 03 Follo 17 Sogn og Fjordane 04 Romerike 18 Sunnmøre 05 Hedmark 19 Nord-Møre og Romsdal 06 Gudbrandsdal 20 Sør-Trøndelag 07 Vestoppland 21 Nord-Trøndelag 08 Nordre Buskerud 22 Helgeland 09 Søndre Buskerud 23 Salten 10 Asker og Bærum 24 Midtre Hålogaland 12

13 11 Vestfold 25 Troms 12 Telemark 26 Vestfinnmark 13 Agder 27 Øst-Finnmark 14 Rogaland Kallesignal helseregion 1 Sør-Øst 4 Midt 3 Vest 5 Nord Oppbygging av kallesignalene ved samvirke. Kallesignalene er bygd opp av en kombinasjon med etatsnavn, tall og bokstaver: Etatens navn tilkjennegis først De første to sifre angir politidistrikt. For helse angis AMK-området En bokstav angir sone/enhet innenfor politidistriktet (gjelder kun brann og politi) Påfølgende siffer (2 til 3) angir patruljetype. Etat Distrikt Sone/enhet Patruljetype Angis med to siffer: Angis med Angis med 2 (3 siffer) Politidistriktsnr. For helse- Helseregion bokstav (er) Brann 02 (Østfold) M(Moss) 19(1-Stasjon/9-brannsjef) Politi 02 (Østfold) U(driftsenhet) 20 (cellevogn) Helse AMK-området i 332 (Ambulanse Halden) Helse Kommune klartekst, (Østfold) Legevaktdistrikt i klartekst (Halden) (3 siste siffer) Lege Halden 11 (to siste siffer) Eks. kallesignal ledelse nødnett Innsatsleder har de to siste siffer 05 (for eksempel U05) Fagleder brann har de siste to siffer 01 Operativ leder helse har de siste to siffer 02 Ved to eller flere innsatsområder samtidig, legges innsatsområdets geografiske plassering på etter kallesignalet. Betegnelsen bestemmes av innsatsleder Bruk av samband Meldinger skal være korte og konsise. Før sending skal man forvisse seg om at vedkommende talegruppe er ledig Taleteknikk Følgende vektlegges: Tydelig tale Unngå gjentakelser 13

14 Holde den naturlige rytmen du har i daglig tale Snakke jevnt og rolig Snakke høyere enn vanlig, men ikke rop Holde mikrofonen ca. 5 cm foran munnen Ikke la stemmen synke på siste del av sendingen Lese melding i hele uttrykk eller korte sendinger Gjøre opphold mellom setninger eller uttrykk når meldingen skal skrives ned Fonetisk alfabet Enkeltbokstaver og bokstavgrupper staves ved hjelp av det fonetiske alfabet. Ord som er vanskelig å oppfatte eller uttale, samt bokstavgrupper, skal staves med ekspedisjonsordet JEG STAVER : A ALFA K KILO U UNIFORM B BRAVO L LIMA V VIKTOR C CHARLIE M MIKE W WHISKY D DELTA N NOVEMBER X X-RAY E ECHO O OSCAR Y YANKEE F FOXTROT P PAPA Z ZULU G GOLF Q QUEBEC Æ ÆRLIG H HOTELL R ROMEO Ø ØSTEN I INDIA S SIERRA Å ÅSE J JULIETT T TANGO Eksempel Politi: Trafikkpost (F-21) ved Bjørndalshaugen settes ut klokken 18.15: Leses: 01 dette er Foxtrot 21 ved BJØRNDALSHAUGEN-jeg staver FOKSTROT TO-EN-BRAVO-JULIETT-ØSTEN-ROMEO-NOVEMBER-DELTA-ALFA-LIMA- SIERRA-HOTEL-ALFA-UNIFORM-GOLF-ECHO-NOVEMBER- BJØRNDALSHAUGEN- settes ut KLOKKEN (TID) 1815 (EN-ÅTTE-EN-FEM). Ord som staves gjentas etter stavingen. Eksempel B Bruk av for eksempel kodebokstaver. Kjør til FB (Kode for FOKUS BANK) Eksempel C Registreringsnummer på biler: DA - leses DELTA ALFA VD - leses VICTOR DELTA AMZ - leses ALFA MIKE ZULU Uttale av tall eksempler Siffer uttales på følgende måte: 0 NULL 1 EN(ETT) 2 TO 3 TRE 4 FIRE 5 FEM 14

15 6 SEKS 7 SJU (ikke syv) 8 ÅTTE 9 NI 10 TI Tall skal uttales siffer for siffer: 44 FIRE-FIRE 90 NI-NULL 109 EN-NULL-NI 478 FIRE-SJU-ÅTTE EN-SEKS-NULL-NULL-NULL ÅTTE-EN-TO-SEKS-ÅTTE-SJU Kan misforståelser oppstå i teksten, nyttes ekspedisjonsord foran tall. Datogruppe forkortes DTG leses: DELTA-TANGO-GOLF. TID eller KLOKKEN nyttes foran tall som angir klokkeslett. Eksempel Bilnummer. Her nyttes ikke talltegn da meldingens normalt indikerer at tall følger: VD leses: VICTOR-DELTA-TRE-TO-FIRE-FEM-SEKS. Kartreferanse POSISJON er kartreferanse Leses: Vår posisjon (Talltegn)TRE-FIRE-TRE-SJU-SEKS-NI. Talltegn kan sløyfes. Det er gunstig med et lite opphold mellom de tre første og de tre siste siffer. Datotidsgruppe - Består at seks tall evt. etterfulgt av en bokstav - EKSEMPEL A 19 = Den 19. Denne mnd 0840 = Klokkeslett denne datoen A = Normaltid Norge Tidssoner: Z= UTC (Universal Coordinated Time) A= Normaltid Norge (Z+1 time) B= Norsk sommertid (Z+ 2 timer) Z (ZULU) - tid kl.1100 A (ALFA) - tid kl.1200 B (BRAVO) - tid kl 1300 Skilletegn Skilletegn avgjørende for sammenhengen skal leses: Eksempel: 17/3 leses: EN-SJU-SKRÅSTREK-TRE 6,8 leses: SEKS-KOMMA-ÅTTE 15

16 Ekspedisjonsord 98 BULLDOG BYTT POSSISJON DETTE ER DIN ERKJENN FORBERED FORSTÅTT GJENTA ALT ETTER/ALT FORAN/FRA/TIL/ ORD FORAN/ORD ETTER GJENTA Nettkallesignal, anroper alle enheter. De stasjoner som har mottatt nettkallesignal kvitterer for meldingen. Avsender kan avslutte 98 oppkall med INGEN KVITTERING. Stasjonene kvitterer da ikke for mottak av meldingen Brukes i sendinger hvis det inntreffer eller det på annen måte oppstår alvorlige forhold som gjør at sendinger får høyeste prioritet Det er når mannskaper må bytte posisjon p.g.a. dårlig dekningsforhold (analog) Denne meldingen er fra Etterfulgt av datotidsgruppe med mer nyttes som referanse til tidligere sendte melding/ordre Pålegg til adressaten om å erkjenne at meldingen er mottatt og forstått Etterfølgende melding/ordre skal forberedes Jeg har mottatt din melding, forstått den og vil etterkomme den. Skal bare brukes av adressaten. Da betydningen av FORSTÅTT innbefattet MOTTATT brukes de to ekspedisjonsordene aldri sammen. Brukes som svar på ERKJENN Gjenta den spesielle delen av meldingen som er angitt med alt etter alt foran med mer Gjenta hele siste melding INGEN KVITTERING Kvittering på siste melding er ikke ønskelig. Meldingen avsluttes med ekspedisjonsordet SLUTT INGENTING HØRT- Den oppkalte stasjon har ikke svart, nettet er ledig SLUTT IVERKSETT Brukes ofte i forbindelse med på forhånd planlagt kodeord ved for eksempel en aksjon JEG GJENTAR ALT Jeg gjentar den spesielle delen av sendingen som er angitt med alt etter ETTER/ alt foran med mer ALT FORAN/ORD ETTER MM JEG GJENTAR JEG LESER TILBAKE JEG STAVER JEG VERIFISERER KVITTER SÅ LANGT LES TILBAKE MELDING FØLGER MOTTATT OVER POSISJON RADIOTAUSHET OPPHEVES RADIOTAUSHET RETTELSE Jeg gjentar hele sendingen Følgende er mitt svar på LES TILBAKE Jeg staver ved hjelp av fonetisk alfabet Det som følger er kontrollert med utsenderen og gjentas. Bruk som svar på VERIFISER Kvittering ønskes for en del av melding eller ordre. Brukes ved spesielt lange/vanskelige meldinger/ordrer Les hele sendingen nøyaktig slik den ble mottatt Sendes foran taksten i en formell melding eller når hele meldingen skal skrives ned Jeg har mottatt din siste melding Min melding er slutt, jeg venter svar Jeg vil vite din posisjon Gjenoppta normale sendinger. Radiotaushet kan bare oppheves av den stasjonen som har beordret den eller av høyere myndighet All trafikk på radionettet er forbudt. Utsenderen avgjør når radiotaushet skal oppheves. NB. Alle lytter på radioen Det er gjort en feil i denne sendingen. Nyttes også som svar på VERIFISER når det er funnet feil 16

17 RIKTIG SLUTT SNAKK LANGSOMMERE TALLTEGN TID TRANSITTER TIL TRANSITT FRA UKJENT STASJON UNNTATT VENT-SLUTT VENT VERIFISER Du har oppfattet meg riktig Min melding er slutt, jeg venter ikke svar, sambandet er ledig Du sender for fort Tall og/eller tegn følger Tidsgruppe, datotidsgruppe følger umiddelbart Send umiddelbart denne meldingen videre til adressat som følger Denne meldingen er fra Stasjon (kallesignal) som ikke er oppfattet Unntatt fra anrop er Vent-jeg kaller deg opp senere. I mellomtiden er nettet ledig for annen trafikk Vent noen sekunder nettet er ikke ledig/operatøren kan være opptatt Kontroller hele meldingen (eller den delen som er angitt) med utsenderen, og send den riktige versjonen. Kan bare brukes av adressaten og bare når han finner det nødvendig 1.6. Prosedyrer ved samvirke Meldingsmottak Nødetat som mottar meldingen, registrerer det nødvendige og varsler de øvrige nødetater (trippelvarsling) i henhold til etablert praksis/prosedyre Talegruppe Ved utrykning bestemmer politiet at utrykningsenheter går i felles talegruppe, og underretter 11X sentralene om valgt talegruppe. 17

18 Intern kommunikasjon Etatene bruker egne talegrupper for intern kommunikasjon Samhandling på vei til innsatsområdet Tidskritisk informasjon skal, så snart den foreligger, meddeles via felles talegruppe. Enhetene skal kommunisere gjennom egne 11X-sentraler(egne talegrupper) for oppdatering om situasjonsbildet og egen oppgaveløsning Samhandling på innsatsområdet Innsatsleder leder felles talegrupper. For å ivareta sin lovpålagte LRS funksjon, kan politiets 112-sentral ta direkte kontakt med innsatsleder om denne er fra annen etat, i forståelse med innsatsleders 11X-sentral Tidskritisk informasjon Med tidskritisk informasjon menes tilgjengelig informasjon, viktig for å ivareta innsatsmannskaper og andres liv og helse. Informasjonen skal så snart den foreligger meddeles via felles talegruppe. Eksempler på tidskritisk informasjon: kjørevei møteplass innsatsområde skadeomfang melder, vitner. mv. Farlig område Situasjonsrapport fra første enhet på stedet (uavhengig av etat) Viktig informasjon for den videre planlegging av ekstra ressurser, i form av materiell, personell, beredskap osv Samhandling begrenset til to av 11X-etatene Ved samhandling mellom brukere med oppgaver av lav prioritet, kan redningsgruppe 3 eller samvirkegruppe 1 nyttes uten forhåndsgodkjenning. For eksempel til anmodning om bærehjelp av brannvesen/helse mv Nødprosedyrer ved bortfall av samband Radioterminalfeil: Sjekk batteri. Kontakt egen 11X-sentral telefonisk. Bytt radioterminalen snarest. Ikke dekning: Geografisk ikke dekning. Bytt posisjon og prøv på ny. Kontakt egen 11X-sentral telefonisk. Fallback mode (lokal dekning) 18

19 Kontakt egen 11X-sentral. Ha mobiltelefon tilgjengelig om du må være i området Maritim VHF Maritim VHF dekker Norges kyst med en optimal rekkevidde på km. Radioterminaler finnes i alle skip i nyttetrafikk. I tillegg registrert er ca fritidsfartøyer med VHF-mottaker. Kystradiostasjonene styrer trafikken. Alle fartøy har lytteplikt på nødkanal 16. Ved redningsinnsatser i kystnære sjøområder nyttes sambandet for kommunikasjon mellom fartøyer, kystradiostasjon, HRS og landbasert redningstjeneste. Nødnettet kan ikke brukes direkte mot maritim VHF. Samtalene kobles opp via en kystradiostasjon. Ved kobling mot talegruppe skal Samvirke 2 primært nyttes Taushetsplikt Mannskaper fra de enkelte nødetater har taushetsplikt. Ved innføring av det nye nødnettet, med mulighet for samhandling via sambandet, er det viktig at brukerne er bevisst taushetsplikten mellom etatene. Dette kan gi de enkelte brukerne en utfordring, i relasjon til lovpålagt taushetsplikt. Den enkelte bruker må kunne egne taushetsbestemmelser. Unntak fra taushetsplikten får anvendelse når det gjelder liv, helse og/eller hindre store materielle skader (nødrettsbestemmelsen). Taushetsbelagt informasjon utover det nødvendige for å kunne innhente bistand på skadestedet eller for å kunne forebygge alvorlig skade, skal ikke forekomme Det vises her til Politilovens 24, Tjenesteinstruksen 5-5, Forvaltningslovens 13, 13a-f og Helsepersonellovens kapittel 5 og 6. Vedlegg A Felles statusmeldinger Felles sambandsreglement for nødetatene nivå I Vedlegget angir felles statusmeldinger for nødetatene i Nødnett. Nummer Tekst helse Tekst brann Tekst politi 01 Rykker ut Rykker ut Rykker ut 02 Fremme Fremme Fremme 03 Avreist Retur Retur 04 Leverer Avslutter Oppdrag utført 05 Ledig Ledig Ledig 06 Ledig stasj Ledig stasj Ledig inne 07 Ute av drift Ute av drift Ute av drift 08 Snart ledig Avklart Har kontroll 09 Spisepause Spisepause Spisepause 10 [Reservert felles] [Reservert felles] [Reservert felles] [Helse] [Reservert felles] [Reservert felles] [Reservert felles] [Helse] [Brann] [Politi] 19

20 VEDLEGG B - Overordnet/nasjonalt sambandsdiagram/flytskjema for felles aksjon En 110-sentrals kommunikasjonslinjer under en felles aksjon (112 og 113 har tilsvarende kommunikasjonslinjer): 20

21 2. Nivå II Nasjonalt 2.1 Innledning Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet er underlagt Felles sambandsreglement for nødetatene ovenfor, og som ble utgitt av Politiet 26. Juni Hovedmålsettingen med brannvesenets nasjonale reglement er å etablere en felles landsdekkende prosedyre for bruk av samband internt i brannvesenet og ut mot andre etater i redningstjenesten, samt tilpasse sambandsbruken til nye funksjoner og arbeidsmetoder som følger naturlig av overgangen til nødnett. Reglementet skal bidra til å etablere enkel, god og helhetlig sambandskommunikasjon og er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), et utvalg brannvesen og 110 forum. God sambandsdisiplin skal legges til grunn for bruk av nødnett. Dette vil øke effektiviteten og redusere unødig bruk av kapasitet i nettet. Reglementet eies og administreres av DSB. 2.2 Sentrale bestemmelser Felles sambandsreglement gir føringer for nasjonalt reglement innen områdene: Felles talegrupper Oppbygging av kallesignaler Bruk av samband Prosedyrer ved samvirke Felles Nasjonalt Regionalt Felles sambandsreglement forutsetter nasjonale reglement innen hvert enkelt fagområde (brann, politi, helse). Dette reglementet ivaretar overnevnte føring og gir tilstrekkelige grunnlag for utarbeidelsen av regionale reglement Taushetsplikt og bruk av opplysninger innad i brannvesenet og mellom nødetatene Offentlige tjenestemenn plikter å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger som man får fra nødnett. Deling av taushetsbelagt informasjon, ut over det man trenger for å kunne innhente bistand på skadestedet eller for å kunne forebygge alvorlig skade, skal ikke forekomme 1. Opplysninger i nødnett skal oppbevares og behandles på en betryggende måte for å hindre uautorisert innsyn. Før opplysningene tas i bruk skal følgende vurderes: forholdet til taushetsplikten konsekvenser for eier, pårørende, bruker hensynet til videre etterforskning opplysningenes kvalitet Utskrift fra nødnett skal i utgangspunktet ikke vedlegges i straffesak, forvaltningssak eller sivile saker. Dersom opplysninger fra nødnett skal brukes i brannvesenets saksbehandling, skal opplysningene gjengis i form av notat eller rapport. 1 Jamfør politiloven 24, forvaltningsloven 13, 13 a-f og helsepersonelloven kapittel 5 og 6 21

22 2.2.2 Utlevering av opplysninger til eksterne Hovedregel er at opplysninger fra nødnett ikke skal utleveres til andre instanser enn nødetatene og eventuelt deres respektive fagdirektorater, departementer og tilsynsorganer. Brannvesenet kan likevel utlevere opplysninger fra etatens del av nødnett under følgende forutsetninger: Utleveringen må være hjemlet i lov eller forskrift eller følge av særskilt avtale. Følgende skal vurderes før utlevering: o o o o o forholdet til taushetsplikten konsekvenser for eier, pårørende, bruker hensynet til videre etterforskning opplysningenes kvalitet hvilke restriksjoner som skal settes for mottakers bruk, oppbevaring og sletting av opplysningene Eventuell utlevering skal være ved notat eller rapport, ikke direkte utskrift Autorisasjon og opplæring Adgang til bruk av nødnett for den enkelte ansatte gis av Brannsjef/leder nødalarmeringssentral eller den vedkommende bemyndiger. Kun ansatte med tjenestelig behov skal gis tilgang til nødnett. Alle brukere av nødnett skal på forhånd ha gjennomgått og bestått nødvendig teknisk og organisatorisk opplæring i bruk av radiokommunikasjonsutstyret, brannvesenets overordnede bestemmelser for bruk av nødnett, samt regionale prosedyrer og overordnet nasjonalt felles reglement. Opplæringen skal dokumenteres Felles talegrupper Følgende talegrupper administreres og styres av politiet 2 : Beredskapsgrupper - Alle radioterminaler inneholder 5 beredskapsgrupper som er gyldige i hele nødnetts dekningsområde. Gruppene er normalt ikke tilgjengelige før 112 sentralen åpner for det. Gruppene kan brukes når det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av de vanlige fellesgruppene og/eller når man må koordinere personell fra ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. Redningsgrupper - Alle radioterminaler inneholder 3 redningsgrupper pr politidistrikt. Redningsgruppene skal brukes som felles talegruppe mellom nødetatene. Tildeling ved aksjoner avgjøres av Politiet, men 110-sentralen bør i forkant av hendelser søke å standardisere dette i samråd med 112 sentral. Samvirkegrupper - Alle radioterminaler inneholder to samvirkegrupper pr politidistrikt. Samvirkegruppene skal brukes som felles talegruppe mellom nødetater og andre brukere av nødnett. Tildeling ved aksjoner avgjøres av Politiet, men 110-sentralen bør i forkant av hendelser søke å standardisere dette i samråd med 112 sentral. - Samvirkegruppe 2 i hvert politidistrikt kan brukes for å koble sammen med andre usikrede nettverk, f eks kystradioen. Ved slik sammenkobling vil nødnettets konfidensialitet ikke kunne garanteres. 2 Jamfør Sambandsreglement del I; Felles nasjonalt sambandsreglement 22

23 2.3 Internkontroll Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har ansvar for å utarbeide, implementere og oppdatere nasjonalt reglement for brannvesenet sentraler 110-sentral har ansvaret for å utarbeide, implementere og oppdatere regionale reglement i egen region. Dette inkluderer ansvaret for internkontroll av systemet Bruker Brukere har ansvaret for å etablere internkontroll som påser at systemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede reglementer og prosedyrer. Bruker skal rapportere avvik i henhold til regionens rutiner for internkontroll. 2.4 Sambandsstruktur i brannvesenet Sambandsstrukturen følger inndelingen i politidistrikt på landsbasis. Hver enkelt 110-sentral er tildelt et tilstrekkelig antall talegrupper (arbeidsgrupper og røykdykkergrupper) som administreres av 110- sentralen. 110-sentralen forhåndstildeler tilstrekkelige talegrupper til brannvesen i sin region slik at disse er i stand til å løse sitt normaloppdrag på en effektiv måte. I tillegg har 110-sentralen et antall talegrupper som kan tildeles ved behov, f. eks ved større hendelser eller behov for flere røykdykkergrupper. 110-sentralen administrerer felles redningsgrupper og samvirkegrupper. Redningsgruppene og samvirkegruppene eies av Politiet. 110-sentralen vil administrere disse på Politiets anmodning. Redningsgruppene skal sørge for at samtlige etater mottar tidskritisk informasjon på samme tid. Politiet avgjør bruken av redningsgruppene. Politiet avgjør også når den enkelte etat kan gå tilbake til sine respektive arbeidsgrupper. Brannvesenets nasjonale sambandsstruktur er gruppert i følgende elementer: Arbeidsgrupper Røykdykkergrupper Beredskapsgrupper for store aksjoner/enhetlig Innsatsledelse (EIS) Nasjonale skogbranngrupper Nasjonale grupper for akutt forurensing Nedenfor følger et eksempel på sambandsstruktur innen Østfold og Follo politidistrikt hvor tildelingen av talegrupper er basert på operativ bruk av sambandet. Det er lagt til grunn en betydelig reduksjon av dagens mange ulike analoge kanaler i hvert enkelt brannvesen til fellesgrupper i nødnett. 23

24 Eksempel på sambandsstruktur for Østfold og Follo politidistrikt Eksempel: Østfold brann 1-5 og Follo brann 1-4 er interne arbeidsgrupper som går over til aksjonssamband ved behov Kallesignaler Strukturen for kallesignaler er gitt i felles sambandsreglement. Kallesignaler for brannvesen i Norge skal følge samme struktur og være i henhold til oppsettet under. 24

25 2.4.2 Struktur for kallesignaler Geografisk politidistrikt B Brannvesen Stasjon/ funksjon Kjøretøy/ funksjon Mannskap/ funksjon "Brann" Løpenr Serie A-Z Nr 1-9 Nr 1-9 Serie A-Z Nr 0 befal I regioner hvor det er flere enn 26 brannvesen må 110-sentralen gruppere disse slik at mindre brannvesen deler ident (bokstav). Grupperingen utføres av 110 og basert i operativ aktivitet til det enkelte brannvesen. I brannvesen hvor man har mange enheter av samme ressurs, f. eks mannskapsbiler, må man skille disse ved å bruke virtuelle stasjonsnummer Kallesignal/110-sentralnummer 01 Oslo 110-sentral 15 Haugaland og Sunnhordland 110- sentral 02 Alarmsentral Brann Øst 16 Hordaland 110-sentral 04 Romerike 110-sentral 17 Sogn og Fjordane 110-sentral 05 Hedemark 110-sentral 18 Møre og Romsdal 110-sentral 06 Lillehammer 110-sentral 20 Sør-Trøndelag 110-sentral 07 Vestoppland 110-sentral 21 Namdal 110-sentral 09 Søndre Buskerud 110-sentral 22 Helgeland 110-sentral 10 Asker og Bærum 110-sentral 23 Salten brann Vestfold 110-sentral 24 Midtre Hålogaland 110-sentral 12 Telemark 110-sentral 25 Tromsø 110-sentral 13 Arendal 110-sentral 26 Finnmark 110-sentral 14 Sør-Rogaland 110-sentral Befal/Stab Kallesignal Funksjon Brannvesen 0.1 Fagleder Brann jamfør felles sambandsreglement Brannvesen 0.2 Til disposisjon (H.0.2 er operativ leder helse jamfør felles sambandsreglement) 25

26 Brannvesen 0.3 Til disposisjon Brannvesen 0.4 Til disposisjon Brannvesen 0.5 Til disposisjon (P.0.5 er Innsatsleder Politi jamfør felles sambandsreglement) Brannvesen 0.6 Til disposisjon Brannvesen 0.7 Til disposisjon Brannvesen 0.8 Til disposisjon Brannvesen 0.9 Brannsjef eller vakthavende brannsjef (normalt ikke operativ funksjon, hvis 0.9 møter på brannsted og overtar ledelsen er riktig kallesignal 0.1) Gruppering av kjøretøy Administrative kjøretøy som brukes i operativ tjeneste 3, og spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brannvesen, og videre som følger: Restverdiredning: RVR Administrative kjøretøy: ADM1, ADM2, ADM3 osv. Båter: Båt1, Båt2, Båt3 osv. Eksempler: Kallesignal for 2 administrative kjøretøyer for Gardermoen Interkommunale Brannvesen IKS: Golf ADM1 og Golf ADM2 Nummer Ressurs Merknad 1 Mannskapsbil Bil med pumpe og vann, må kunne forsyne røykdykkere i henhold til røykdykkerveiledning 2 Mannskapsbil Bil med mannskap (røykdykkere/vanndykker etc.). Kan også forsyne røykdykkere. 3 Høyderedskap Snorkel eller maskinstigebil 4 Tankbil Ekstra vannforsyning 5 Skogbrannbil Hvis brannvesenet har skogbrannbil skal dette nummeret benyttes 3 Dvs. har nødnett radio og som er meldt inn som ressurs til 110 sentral 26

27 6 Fremskutt enhet Hvis brannvesenet har fremskutt enhet skal dette nummeret benyttes 7 Redningsbil Hvis brannvesenet har redningsbil skal dette nummeret benyttes 8 Valgfri Kombinasjonen 9-8 er reservert (hvis man har stasjon 9 kan ikke kjøretøynummer 8 brukes) 9 Utrykningsleder Et fullstendig kallesignal er delt opp slik: Bokstaven B angir ordet Brann og skal brukes når brannvesenet samhandler med andre etater for å identifisere ressursen som tilhørighet til brannvesenet (rød rubrikk over) Oransje rubrikk over skal bestå av sifferet til 110-sentraldistriktet. Dette skal brukes sammen med Brann for å angi hvilket 110-sentraldistrikt ressursen kommer fra når man er avgitt fra hjemmedistrikt til et annet. Brannvesenet identifiseres etter bokstav. Dette skal brukes ved hvert oppkall. Man skal benytte det fonetiske alfabet ved alle oppkall. F.eks. Brann null-to dette er Mike en-en. Brannvesenets ressurs angis med et siffer og skal brukes ved hvert oppkall. F.eks. Brann null-to dette er Mike en-en. Administrative kjøretøy, spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brannvesen og med aktuell forkortelse. F. eks. Brann null-to dette er Mike ADM-en. Leder på en enhet angis med Alfa. F. eks Mike en-en-alfa. Det gis følgende føringer for videre bruk: -NK betegnes Bravo -Sjåfør betegnes Charlie -Mannskap 1 betegnes Delta -Mannskap 2 betegnes Echo.Mannskap 3 betegnes Foxtrot osv. F. eks. sjåfør på Mannskapsbil 1 på stasjon 3 i Moss brannvesen har kallesignal: Mike 3-1 Charlie Strukturen brukes også på røykdykkere, der kjøretøynummer 2 brukes for kjøretøyet. F. eks. røykdykkerleder i Moss på stasjon 4 har kallesignal: Mike 4-2 Alfa Funksjonen utrykningsleder er lik over hele landet og skal angis med kallesignal X.N.9, uavhengig av hvilket kjøretøy funksjonen bruker. X står for aktuelt brannvesen og N står for aktuell stasjon. Utrykningsleder på stasjon 4 i Moss har kallesignal Mike 4-9. Utrykningsleder er plassert i kjøretøykategorien og ikke i befalskategorien for å kunne skille mellom flere utrykningsledere ved hjelp av stasjonsnummer. Befalskategorien vil automatisk gjelde alle stasjoner innenfor et brannvesen, men en utrykningsleder vil ikke ha dette ansvarsområdet. Kallesignal for stasjonen er brannvesenets bokstav + stasjonsnummer. F. eks: Moss Interkommunale Brannvesen stasjon i Moss: Mike. en, og Mike. to for henholdsvis stasjon 1 og 2. Eksempler på bruk av kallesignaler: 27

Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere

Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Utgitt 2. november 2009 Utgitt av Politidirektoratet ISBN 978-82-92524-89-3

Detaljer

Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere

Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Versjon 3 Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Politiets beredskapssystem del II (PBS II) Utgitt 02. mai

Detaljer

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Sambandsreglement for Kunde Sett inn kundelogo Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Oslo, dato sign fyll inn navn Innhold 1. Generell info... 3 1.1 Revisjonshistorikk...

Detaljer

Revidert av: Anne R. Slind Dato: 13.10.2011

Revidert av: Anne R. Slind Dato: 13.10.2011 Side 1 av 5 Prosedyre Sambandsprosedyrer for NOFO personell ombord på OR fartøy Dagens dato: Dokument-ID: 230 Versjon: 0 Status: Gyldig Opprettet av: Ivar Kristoffersen Dato: 28.09.2011 Revidert av: Anne

Detaljer

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK Vedtatt av Styret i Alarmsentralen 110 Telemark: 18. mars 2010 Orientert i Årsmøtet i Alarmsentralen 110 Telemark: 28. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1 ABØ Distrikt Sambandsreglement Brann del 3 Østfold og Follo Dato:12.02.2014 Versjon: 3-1 1 Innhold 1. Innledning 3 2. Autorisasjon og opplæring 3 2.1 Taushetsplikt 3 2.2 Urettmessig bruk 3 2.3 Oppbevaring

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Sambandsreglement. for R overnes B eredskapsgruppe. Logo? [Velg dato] Versjon

Sambandsreglement. for R overnes B eredskapsgruppe. Logo? [Velg dato] Versjon Sambandsreglement for R overnes B eredskapsgruppe Logo? [Velg dato] Versjon Reglement for sambandstjenesten i Rovernes Beredskapsgruppe Utgitt: 12.02.2015 Ikrafttredelse: 01.03.2015 Utgitt av: Rovernes

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Reglement for sambandstjenesten i FORF organisasjoner. Versjon 4.1

Reglement for sambandstjenesten i FORF organisasjoner. Versjon 4.1 Reglement for sambandstjenesten i FORF organisasjoner Versjon 4.1 Reglement for sambandstjenesten i FORF organisasjoner Utgitt: 12.02.2015 Ikrafttredelse: 01.03.2015 Utgitt av: FORF Frivillige Organisasjoners

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten Nødmeldetjenesten Noen (u)mulige muligheter Fra 112-rapporten 1 Fra 112-rapporten Fra 112-rapporten 2 Brannmannen - Nr 5 2002 Kampen om 110-sentralene Lokaliseringsdebatten har allerede startet etter at

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 43-2015 Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag

Detaljer

Nytt nødnett hva betyr det for deg?

Nytt nødnett hva betyr det for deg? Nytt nødnett hva betyr det for deg? Politidirektoratet November 2009 Design: RM Grafika Trykk: Allkopi ISBN 978-82-92524-88-6 POD publikasjon 2009/13 3 Innledning Godt samband er politiets viktigste verneutstyr

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Reglement for sambandstjenesten i politiet

Reglement for sambandstjenesten i politiet Reglement for sambandstjenesten i politiet Utgitt 5. mars 2010 Utgitt av Politidirektoratet ISBN 978-82-92524-93-0 POD publikasjon 2010/02 Alle henvendelser om reglementet kan rettes til Politidirektoratet,

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Reglement. Teori MMSI. Sist endret: 28-12-2014

Reglement. Teori MMSI. Sist endret: 28-12-2014 Sist endret: 28-12-2014 Reglement Teori MMSI Alle norske skipsradiostasjoner skal ha konsesjon som utstedes av Telenor Networks, maritim radio, lisensavdelingen. Konsesjonsdokumentet eller gjenpart av

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett. Versjon 3

Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett. Versjon 3 Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett Versjon 3 Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett ets beredskapssystem del II (PBS II) Utgitt 01. oktober 2013 Ikrafttredelse

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

helse Fakta om Nødnett-leveransen

helse Fakta om Nødnett-leveransen helse Fakta om Nødnett-leveransen 1 2 Nødnettet Innføringen av nytt nødnett innebærer at dagens Helse radionett fases ut. Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambands løsningen for brann,

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland NYHETSBREV Nødnett Nr. 2 Februar 2015 FOTO: RAGNHILD LUNDE / DSB 110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Onsdag 11. februar ble 110-sentralen i Haugesund Vestlandets

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Sambandsreglement del 3 for 110 Agder og brannvesenet i Agder

Sambandsreglement del 3 for 110 Agder og brannvesenet i Agder 2014 Sambandsreglement del 3 for 110 Agder og brannvesenet i Agder Dato:23.04.2014 Revisjon: 03 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Autorisasjon og opplæring... 5 1.2 Taushetsplikt... 5 1.3 Lydlogging...

Detaljer

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014 Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger 2 april 2014 Arve Hermansen Twitter: @arvehermansen Sambandsleder - Moss Røde Kors Hjelpekorps Prosjektgruppe Nødnett - Norges

Detaljer

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr.

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr. September 2008 Alarmsentral Brann Øst i gang med nytt nødnett Nå er overgangen til ny teknologi godt i gang ved den første alarmsentralen for brannvesenene. Installasjonen av utstyr er godt i gang ved

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer

Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet

Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet, fastsatt av DSB februar 2010. Innhold NASJONALT SAMBANDSREGLEMENT FOR BRANNVESENET... 7 1.1 INNLEDNING... 7 1.2

Detaljer

MTM 800E Oppbygging og knapper N-00-E04-10241_04 MRT-C-003_03

MTM 800E Oppbygging og knapper N-00-E04-10241_04 MRT-C-003_03 MTM 800E Oppbygging og knapper N-00-E04-10241_04 MRT-C-003_03 1 Nokia Siemens Networks. All rights reserved. Radioterminal MTM800E Presentasjon av kurset MTM800E Tekniske data MTM800E Oppbygging og knapper

Detaljer

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste.

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Bakgrunnen Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Behovet for en teknisk driftsorganisasjon for medisinsk

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Arbeidshefte maritim VHF

Arbeidshefte maritim VHF VHF-eksamen består av 35 flervalgspørsmål som er tatt fra hele pensumheftet, og du har 1 time til rådighet. Det er fire svaralternativer for hvert spørsmål, som vist i dette eksemplet: Spørsmål nr. y Hvor

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Møte med ordførere på Nesbyen 25. mai 2012 Hans Kristian Madsen konst. avdelingsdirektør Avdeling for brann og redning DSB 1 Dagens sambandsutstyr må skiftes

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Nødnettdagene 2014 04.04.2014

Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Den viktige opplæringen Opplæring generelt Opplæring i Nødnett Helse Brann Politi Opplæring Opplæring Teach vs learn #nødnett Hva betyr læring? «Læring = varig endring av

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Side 2 Side 3 Innhold Hvilke oppdrag utfører Røde Kors Hjelpekorps? Hvordan benytter vi Nødnett? Statistikk Utfordringer Sambandsberedskap

Detaljer

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 Forord Politidirektøren har besluttet at det skal stilles krav til politiets responstid. Det er i tillegg besluttet at kravene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle FORF Seminar 2005 19. november 2005 Tor Helge Lyngstøl Prosjektleder nødnettprosjektet Visjon Et felles digitalt samband for nød- og beredskapsetater skal bidra

Detaljer

Prosedyre for bruk av radiosamband på lufthavnen

Prosedyre for bruk av radiosamband på lufthavnen E26 05.01.16 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E25 19.10.15 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E24 17.09.15 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E23 17.09.15 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E22

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

NRRL Samband Oslo og Akershus (NSOA)

NRRL Samband Oslo og Akershus (NSOA) NRRL Samband Oslo og Akershus (NSOA) NRRL Samband Oslo og Akershus (NSOA) består av: OSLOGRUPPEN, ASKER OG BÆRUMGRUPPEN, FOLLOGRUPPEN, GARDERMOGRUPPEN av Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) Medlem av Frivillige

Detaljer

Sogn og Fjordane krets av NSF JOTA/JOTI

Sogn og Fjordane krets av NSF JOTA/JOTI JOTA/JOTI Førde, mars 2008 Hei, speidarar, leiarar eller andre som no sit med dette vesle «heftet», enten i digital- eller papirform. På Sogn og Fjordane sin JOTA/JOTI i 2007, som var på Fagerneset, mellom

Detaljer

Troppsmøte. Forberedelse til JOTA. Jamboree-On-The-Air

Troppsmøte. Forberedelse til JOTA. Jamboree-On-The-Air Troppsmøte Forberedelse til JOTA - Jamboree-On-The-Air Troppsmøte - forberedelse til JOTA. Dette troppsmøtet kan være en del av det å ta Radio jamboree merket. Hvis man deltar på JOTA og er aktiv på radio

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke

Detaljer

Tjenesteavtale. Denne avtalen er inngått mellom: 110 sentralen. Sett inn navn. Brannvesen. For 110 sentralen Signatur Stilling Dato...

Tjenesteavtale. Denne avtalen er inngått mellom: 110 sentralen. Sett inn navn. Brannvesen. For 110 sentralen Signatur Stilling Dato... Tjenesteavtale Denne avtalen er inngått mellom: 110 sentralen Sett inn navn. og Brannvesen Sett inn navn. For 110 sentralen Signatur Stilling Dato... For brannvesenet Signatur Stilling Dato.. Tjenesteavtale

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger Avtale mellom og.. om elektronisk utveksling av opplysninger INNHOLD 1. AVTALENS PARTER 3 2. AVTALENS GJENSTAND OG AVTALENS DOKUMENTER 3 3. HJEMMEL FOR UTLEVERING, INNHENTING OG BEHANDLING AV OPPLYSNINGENE

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Bruk av Nødnett 22. juli 2011

Bruk av Nødnett 22. juli 2011 Bruk av Nødnett 22. juli 2011 8. november 2011 Innhold SAMMENDRAG... 1 1. BAKGRUNN... 2 1.1. OM DENNE EVALUERINGEN... 2 1.2. DEKNINGSOMRÅDE FOR NØDNETT... 2 1.3. BRUKERE AV NØDNETT... 3 2. SAMBANDSTRAFIKK

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

5. Kommunikasjonsprosedyrer

5. Kommunikasjonsprosedyrer 5. Kommunikasjonsprosedyrer 5.1 Faste definerte oppsett 5.1.1 Faste oppsett fra alarmsentral a.alarmfunksjoner @ ZZZ F1 = Total alarm @ ZZZ F2 = Full alarm @ ZZZ F3 = Befals alarm @ ZZZ F4 = Gruppe alarm

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer