ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

2 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i Rapporten beskriver også personskader og gir en oversikt som viser utviklingen i antallet anmeldte forhold når det gjelder vold mot polititjenestemenn og trusler mot offentlige tjenestemenn. Forebyggende og systematisk HMS-arbeid HMS-håndbok for politi- og lensmannsetaten, del 1, instruks 3.0, pålegger politidistrikt/særorgan å registrere alle uønskede hendelser og personskader, herunder vold og trusler mot egne ansatte, ved bruk av HMS-modulen i TTA 1. For særorgan, som ikke er tilknyttet TTA, gjøres registreringen manuelt, og tallmaterialet oversendes Politidirektoratet. Formålet med en ensartet registrering er å sikre at uønskede hendelser rapporteres og behandles på en enhetlig måte i politi- og lensmannsetaten, at risikofaktorer og farefulle forhold forebygges eller avdekkes, og at relevante tiltak kan settes inn både fra Politidirektoratet og på lokalt nivå. 1 Politiets datasystem for registrering av tjeneste, turnus og arbeidstid 2

3 UØNSKEDE HENDELSER En uønsket hendelse er handlinger som foretas eller planlegges foretatt i strid med gjeldende lover, forskrifter, instrukser, regler eller interne prosedyrer, samt uhell (med eller uten personskade) og nestenulykker. Også hendelser som anmeldes til politiet, for eksempel vold og trusler mot ansatt, skal rapporteres som uønsket hendelse 2. Tabell 1 Uønskede hendelser årene Politidistrikt/Særorgan Agder Asker og Bærum Follo Gudbrandsdal Haugaland og Sunnhordland Hedmark Helgeland Hordaland Midtre Hålogaland Nordmøre og Romsdal Nordre Buskerud Nord-Trøndelag Oslo Rogaland Romerike Salten Sogn og Fjordane Sunnmøre Søndre Buskerud Sør-Trøndelag Telemark Troms Vestfinnmark Vestfold Vestoppland Østfinnmark Østfold Utrykningspolitiet Politiets utlendingsenhet Kripos Politiets data- og materielltjen Politihøgskolen Økokrim Namsfogden i Oslo SUM SAMLET Kilde: HMS-modulen i TTA 2 Statistikk hentes fra STRASAK, jus 065 (fast rapport) 3

4 Politidirektoratets tese er at jo flere rapporter om uønskede hendelser desto færre personskader inntreffer. Dette tilsynelatende paradokset er en av de tydelige tendensene i HMS-årsrapporten, vist i følgende tabell: Tabell 2 RUH, personskader og skadefrekvens År RUH Personskadefrekvens Skade , , ,2 Tabellen viser at det kan være en sammenheng mellom økningen av rapporterte uønskede hendelser og en reduksjon i antallet personskader, og at hovedårsaken til dette kan være økt oppmerksomhet både hos ledelsen og de ansatte på betydningen av et forebyggende og systematisk HMS-arbeid. Økningen i antallet RUH kan også skyldes flere anmeldelser av vold og trusler. Tilbakemeldinger fra flere politidistrikt kan tyde på at anmeldelser i større grad enn tidligere også registreres som RUH, slik HMS-håndboka foreskriver. Oppfølging Rapporter om uønskede hendelser blir behandlet i de lokale arbeidsmiljøutvalgene, og nødvendige HMS-tiltak iverksettes for å forebygge og redusere årsaken. Kopi av møtereferater, samt årsrapporter, oversendes HMS-seksjonen i Politidirektoratet. 4

5 PERSONSKADER Politidistrikt og særorgan skal registrere alle personskader på egne ansatte som oppstår som følge av arbeidsulykker/-uhell. Slik skade skal også rapporteres som uønsket hendelse. Arbeidsulykke som har medført død eller alvorlig personskade, skal umiddelbart varsles til Arbeidstilsynet 3. I tillegg skal varslingen skje så snart som praktisk mulig til Politidirektoratets beredskapstelefon, Skadestatistikk For 2012 er det rapportert om 364 personskader. Dette er en nedgang på 127 skader (25 %) sammenlignet med 2011 hvor det ble registrert 491 personskader. Politi- og lensmannsetaten har unngått dødsulykker i Fire (4) av personskadene er meldt til Arbeidstilsynet som alvorlig skade 4. Personskader gjøremål Personskader fordelt på gjøremål i 2012, sammenlignet med tidligere år, framkommer i tabell 3. Statistikken for 2012 med fordeling på gjøremål viser at antallet skader har gått ned for nær alle skadegrupper med unntak av skadegruppene Vakthold og Verksted. Skadegruppene Kontor/indretjeneste og Trafikk er tilnærmet uendret. For skadegruppen Framstilling er det en dobling av antallet rapporterte skader. Tabell 3 Personskader fordelt på gjøremål ÅR Framstilling /indretj Trafikk Transport ning pågripelse Trening tjeneste Kontor Utryk- Ransak/ Masse- Annet Vakthold Verksted Kilde HMS-modulen i TTA Den største andelen av personskader; skadekategorien Ransaking og pågripelse, utgjør 33 prosent av skadene for 2012, mot 36 prosent i Skadekategorien Trening, som utgjør både individuell og kollektiv trening/pålagt instruksjon, står for 25 prosent av skadene, det samme som i Samlegruppen Annet utgjør 11 prosent av de rapporterte skadeårsakene en nedgang på 3 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Fordelt etter hvordan skade er skjedd, utgjorde fall, slag og spark de største spesifiserte kategoriene. Muskel-, sene- og skjelettskader, klemskader, sårskader og forstuing er de vanligste skadeartstypene. 3 Overordnet HMS-håndbok, pkt Varsling til Arbeidstilsynet om dødsulykke og alvorlige skader. 4 2 i Østfinnmark politidistrikt og 2 i Østfold politidistrikt 5

6 Skadefrekvens Skadefrekvensen per 1000 årsverk for 2012 er 26,2 mot 36,4 i 2011, slik det framgår av tabell 4. Utviklingen for 2012 med færre rapporterte personskader, gir grunn for optimisme med tanke på etatens uttalte nullvisjon om at politi- og lensmannsetaten skal tilrettelegge og drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skade på personell, miljø, materiell og/eller etatens omdømme. Tabell 4 Personskader og skadefrekvens per 1000 årsverk År Personskader Antall årsverk Skadefrekvens * * * 39, * 41, * 44, ** 35, ** 40, ** ** 26,2 Kilde: * Årsverktall er hentet fra Prop. 1 S **Politidirektoratet Reduksjonen i skadefrekvens antar Politidirektoratet kan skyldes en kombinasjon av økt bevissthet hos ledere og ansatte om betydningen av og verdien i forebyggende og systematisk HMS-arbeid. Stikkord her er bruken av risikovurderinger, bedret verneutstyr, endrede arbeidsmetoder /rutiner, og mer bevisste holdninger til HMS både i planleggingen og tjenesteutøvelsen. Oppfølging Tilbakemeldingene fra politidistrikt og særorgan viser at personskadene blir fulgt opp i forhold til NAV og Statens pensjonskasse (SPK), og at ansatte opplever å bli ivaretatt på en god måte. Ut fra statistikken kan en ikke lese hvor mange av personskadene som vil bli klassifisert som yrkesskade 5. Dette avklares av NAV/SPK, og ved underretning til den enkelte ansatte. Alvorlige personskader/ulykker meldes i tillegg til Arbeidstilsynet, og Politidirektoratet varsles. 5 Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven setter som vilkår at skaden/sykdommen har oppstått i en arbeidsrelatert situasjon. Skaden eller sykdommen må ha oppstått på arbeidsstedet, i arbeidstiden og mens man var i arbeid. Skader som oppstår i fritiden dekkes ikke. Kilde: NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring. 6

7 UTVIKLING I ANTALL ANMELDELSER AV VOLD OG TRUSLER Anmeldelser for vold mot polititjenestemenn Vold mot offentlig tjenestemann reguleres av staffelovens 127. Påvirkning av offentlig tjenestemann ved trusler reguleres av straffelovens 128. Vold mot polititjenestemenn er en egen statistikkgruppe i STRASAK. Statistikken viser at det gjennom perioden, se tabell 5, har blitt stadig flere tilfeller av anmeldte forhold, både når det gjelder vold mot polititjenestemenn og trusler mot offentlig ansatt. Tabell 5 Vold mot polititjenestemenn, År Antall anmeldelser Kilde: JUS 065, ujusterte tall Tall for 2012 viser at det ble anmeldt 1156 tilfeller av vold mot polititjenestemenn. Dette er en økning på 129 tilfeller fra 2011, noe som tilsvarer en økning på 12,6 prosent. Tallene for perioden 2004 til 2012 viser at det er en gradvis økning av anmeldelser for vold mot polititjenestemenn, med unntak av 2005 og 2010 hvor det var noen færre enn året før. Fra 2004 til 2012 er antallet anmeldelser økt med 88,6 prosent. Anmeldelser for trusler mot offentlige tjenestemenn Trusler særskilt rettet mot polititjenestemenn er ikke en egen statistikkgruppe i STRASAK. Tallene kan derfor inneholde trusler rettet mot andre offentlige tjenestemenn enn politiansatte. Tall for 2012 viser at det i 2012 ble anmeldt 773 tilfeller av trusler mot offentlige tjenestemenn. Dette er en økning på 73 tilfeller fra 2011, noe som tilsvarer en økning på 10,4 prosent. Fra 2011 til 2012 er det en betydelig økning i anmeldelser for trusler mot offentlige tjenestemenn. 7

8 Tabell 6 Påvirkning av offentlige tjenestemann ved trusler, År Antall anmeldelser Kilde: JUS 065, ujusterte tall Tallene fra 2004 til 2012 viser at det er en gradvis økning i anmeldelser for trusler mot offentlige tjenestemenn gjennom hele perioden, med unntak av 2005 og 2011 hvor det var noen færre enn året før. Fra 2004 til 2012 er antallet anmeldelser økt med 74,4 prosent. Strl. 127, 326 nr. 2 og 128 er ment å verne den offentlige tjenestehandling. Bestemmelsene har anvendelse på offentlige tjenestemenn, men har størst praktisk betydning for politiet. Vernet gjelder derfor alle de ansatte i politietaten som har både hel og begrenset politimyndighet, samt kontorpersonell i etaten som utøver offentlig myndighet 6. Oppfølging HMS-håndboka for politi- og lensmannsetaten inneholder retningslinjer for hvordan arbeidsgiver skal forholde seg i volds- og trusselsaker. Formålet med disse å sikre en relevant og ensartet håndtering av trusler mot ansatte slik at liv eller helse ikke kommer i fare. Retningslinjene iverksettes når det fremkommer informasjon om trussel, eller det er grunn til å anta at det foreligger en trussel mot noen ansatt. Trussel rettet mot en ansatt kan også involvere ansattes familie/pårørende eller andre. Retningslinjene regulerer også eventuelle tiltak i denne forbindelse. Tiltaksplanen kan ta utgangspunkt i de forslag til tiltak som fremkommer i rapporten Virkning av vold og trusler på arbeidsmiljøet i politi- og lensmannsetaten, se kap. 9 Forslag til forbedringstiltak (POD, publikasjon 2007/7). 6 Auglænd, Mæland & Røsandhaug (2002): Politirett, 3. opplag, Gyldendal Norsk Forlag AS, s

9 DATAKILDER OG DATAKVALITET Rapporten omhandler statistikk hentet fra HMS-modulen i TTA (PAL) og fra politiets straffesaksregister (STRASAK). Tallene for personskader og uønskede hendelser er kontrollerte, det vil si at det enkelte politidistrikt og særorgan er tilskrevet for kvalitetssikring av tallene. En slik kvalitetssikring av tallmaterialet er også gjort i forbindelse med utarbeidelse av tidligere årsrapporter. STRASAK derimot er et levende register, hvor sakene endrer karakter når nye opplysninger foreligger. Politidirektoratets oppfatning er at praksis og kultur for egenrapportering i HMSmodulen er blitt mer lik i politidistrikt og særorgan. Dette medfører at statistikken gir et mer sant bilde, og har gjort det lettere å sammenligne HMStall over år. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at det ofte er snakk om små tall for de enkelte kategoriene i denne statistikken, og at eventuelle tilfeldige og/eller feilregistrerte skader kan slå sterkt ut relativt sett. Avslutning I et HMS-perspektiv innebærer god kvalitet at sannsynligheten for feil og uønskede hendelser er redusert til et minimum. Registrering og systematisering av data om uønskede hendelser og ulykker gir kunnskap til å fjerne eller redusere faren for gjentakelse, men også bedring av kommunikasjon om og forståelse av forhold som kan føre til ulykker. Det er det derfor ønskelig med høye verdier for rapportering av uønskede hendelser, da dette vil kunne gi færre nestenulykker og personskader. Politidistrikt og særorgan bør derfor bestrebe seg på, gjennom å skape og belønne en sunn og god rapporteringskultur, å øke antallet rapporterte uønskede hendelser, systematisere disse og identifisere de underliggende årsakene, og utnytte denne kunnskapen til å fjerne eller redusere faren for gjentakelse. 9