Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.

Transkript

1 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering Gjøvik, 4.desember 2015 Lars Erik Tandsæther Administrerende direktør

2 Sak Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer 1 Administrerende direktørs anbefaling Administrerende direktør anbefaler at Styret tar saken til orientering. 2 Faktabeskrivelse På styremøtet den ble det løftet opp en sak under eventuelt ifht Brukererfaringer. Her ble det kort oppsummert hva brukerne av nytt digitalt nødnett i Oslo og Akershus har erfart etter at de tok nytt digitalt nødnett i bruk. Styret ba her om at administrasjonen tar disse erfaringene med seg tilbake for videre oppfølging. Vedlagt følger en kort forklaring og status per område. 2.1 Klager på kvalitet Dårlig lyd Dårlig lyd i en-til-en samtaler er en kjent problematikk. DNK har i høst startet et prosjekt på lyd i en-til-en samtaler i Vestfold Telemark. Det kan forventes en testrapport derfra. Uavhengig av dette, er det avdekket at handsfree mikrofonen som er med i leveransen til Motorolaradioene i fase 2 gir dårlig lyd for ambulansene. Tester utført av HDO sammen med leverandøren Motorola har påvist bedre lydkvalitet med en annen mikrofontype. HDO har derfor oversendt en anmodning til DNK om å skifte ut mikrofonene i ambulansene i fase 2. Handsfree mikrofonene sammen med bilradioene i fase 0 fungerer bedre, og det vil ikke bli foretatt utskifting av disse. Når det gjelder bruk av radio, er det under testing også avdekket at radiobrukeren kan gjøre mye med kvaliteten på lyd. Det er svært viktig å være nøye på hvor mikrofonen er plassert i forhold til munnen. Dette var det også fokus på under opplæring, men for fase 0 er dette lenge siden. Noe av den dårlige lyden kan også komme av tilleggsutstyr som ikke er tilpasset radioens oppsett, altså uoriginalt tilleggsutstyr. Generelt har mikrofonen i håndradioen uten tilleggsutstyr god støyreduksjon, men er avhengig av korrekt plassering av radio for at dette skal kunne utnyttes. Plassering av mikrofon også viktig for operatør på ICCS. Ved testing av lyd fra kontrollrom ut til radioterminal gav små justeringer av mikrofonen fra uleselig til krystallklar lyd. Det er derfor viktig å fokusere på korrekt radiobruk og tydelig tale både for radioterminalbruker og kontrollroms-operatør.

3 2.1.2 Dårlig dekning Dekningskvalitet påvirker talekvalitet. Måten en bærbar radio bæres på avgjør hvor god dekning man oppnår og derav opplevd talekvalitet. I displayet på radioen kan man se hvor god dekning det er i området. I et digitalt sambandssystem som Nødnett vil brukeren oppleve at dekningen fort kan forsvinne og man får ikke et forvarsel med økt støy som man fikk i det gamle Helseradionettet. HDO ønsker derfor å presisere at på steder hvor dekningen er i grenseland, er det ikke uvesentlig hvor og hvordan radioterminalen bæres. I områder med dårlig dekning kan det være stor forskjell på å ha radioterminalen i lomma, inne i jakken, mot det å bære den utenpå jakken og oppe ved kragen. I fase 1 til 5 har ambulansene mulighet til å sette bilradioen i Gate-way for å forsterke signalet når de er på steder med dårlig dekning. I fase 0 er det dessverre mange av bilene som ikke har denne muligheten. DNK har iverksatt et prosjekt som går på optimalisering av dekning i nødnett (ODIN). Dette prosjektet gjennomføres fylkesvis og har som mål å avdekke og bedre dekningen i områder hvor det er påvist at det er for dårlig/manglende dekning. ODIN gjelder kun utendørsdekning. 2.2 Ønske om sentral mulighet for å legge inn f.eks. nye tlf.nr på radioterminalene Alle brukere i fase 0 og 2 (Motorola) kan legge inn endringer i radioterminalen manuelt i kontaktlista. Det finnes dessverre ingen sentral mulighet enn så lenge på å oppdatere kontaktlister etc. uten å måtte gjøre dette gjennom å plassere radioen i en type dockingstasjon eller lignende. Det er med andre ord ingen mulighet for oppdatering av radioterminaler og/eller kontaktlista på radioterminalene via luftgrensesnitt per dags dato. Men det kan gjennomføres en større oppdatering/endring av kontaktliste ved oppgradering av radioterminalene. Alle slike endringer må da meldes inn til HDO i god tid i forkant av en evt. oppgradering. Eksisterende kontaktliste vil da bli overskrevet og erstattet ifht innmeldte endringsønsker/innhold. 2.3 Oppringing fra Nødnettradioer og ut i offentlig nett - Bruk av nr. som har førstesiffer 8 besvares ikke Når en bruker av nødnett ringer til en telefon i det offentlige telefonnettet, kan mottakeren se at det ringes fra et telefonnummer som begynner med sifferet «8». Eventuelle problemer med at privatpersoner besvarer anrop pga. at de tror dette er selgere, eller lignende, får ikke HDO gjort noe med dette utover å melde dette videre til DNK. Dette er nummerseriene til radioterminalene, som DNK har både kontroll over og eierskap til. HDO ser ingen løsning på dette annet enn at kontrollroms-operatør kan oppmuntres til å opplyse innringer om at de kan forvente å bli kontaktet fra en radioterminal, og at disse ringer fra et telefonnummer som starter på 8. Dersom dette også skjer på kontrollrom så må det tas opp med aktuelt kontrollrom de gangene det skjer, og at de kan oppmuntres til å lagre radioterminalenes DDI-nummer i telefonboka. HDO vil videreformidle dette til DNK slik at de kan ta en vurdering om det er behov for informasjon ut til publikum samt evt vurdere løsningen for tilkobling til offentlig nett.

4 2.4 Kapasitet i nettet DNK melder at det i normalt drift er registrert svært få hendelser med sperr i nettet. De gangene det har skjedd kan opplæring i prosjekt kanskje være årsaken (f.eks. fulle klasserom med 9 deltakere som har trent på en-til-en samtaler samtidig). DNK mener derfor at kapasiteten i nettet er god. Fra DNK sine sider: «Det vil minimum vere to baseradioar på kvar basestasjon. Det vil til dømes seie at opptil sju ulike talegrupper kan vere kopla opp mot basestasjonen og snakke samstundes. Kvar gruppe kan ha mange aktive radioar, men berre éin kan prate i si talegruppe av gongen. Di fleire som vil snakke, di kortare tid bør kvar enkelt fatte seg. Ein samtale i ei talegruppe i Nødnett varer typisk berre nokre sekund. 22. juli fungerte Nødnett godt i Oslo, og dette illustrerer at to baseradioar på kvar basestasjon kan handtere veldig mykje trafikk i Nødnett. Sjølv i eit område med stor kapasitet vil ein i kritiske situasjonar med ekstraordinær trafikk erfare at Nødnett må brukast riktig og at prioriteringar må gjerast. Medan to baseradioar er minimumskapasitet, er det mange basestasjonar som har større kapasitet, opp til fire baseradioar.» Eksempel på kapasitet: Dekning fra en basestasjon med to baseradioer gir 7 timeslots, dvs. 7 ulike aktiviteter enkelt forklart. 1 talegruppe benytter 1 timeslot, en-til-en samtale benytter 2 timeslot dersom det er mellom to enheter på samme basestasjon, men kun 1 timeslot dersom det er til enhet/kontrollrom som ikke er i samme området. Så dersom det foregår en-til-en samtale mot AMK for eksempel, så er det plass til 6 ulike talegrupper på den basestasjonen i tillegg til en-til-en samtalen. Radiobruk skal generelt under store hendelser ha ekstra fokus på sambandsreglementet med korte, konsise meldinger, og kun nødvendig kommunikasjon for at alle skal ha tilgang på nettet når de trenger det. Det er under disse typene aksjoner at det er viktig at alle vet hvordan de skal oppføre seg for at kapasiteten i nettet skal gi alle den radiotrafikken de har behov for. HDO har erfart at det er en oppfatning om at pga. kapasitet skal man unngå bruk av en-til-en samtaler. Men dette er en viktig funksjon ifht kommunikasjon med personsensitiv informasjon. (Se «Nivå 2 av sambandsprosedyrer» som har et kapittel om taushetsplikt i nødnett hvor dette beskrives. Det står også beskrevet noe om bruk av mobiltelefon i helsetjenesten. Nivå 2 har også omtalt foretrukket sambandsvei mot de ulike aktørene i nødnett.) 2.5 Opplæring Under innføringsperioden av nytt nødnett har Helsedirektoratet fastsatt krav til innholdet og gjennomføring av opplæringen. Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten, Nivå 2 prosedyrer utgitt av Helsedirektoratet omhandler også opplæring, Opplæringskonsept i driftsfasen inngår i sørge for ansvaret til helseforetakene og kommunene. Det vises til konsept presentert for styret i HDO HF. Ihht opplæringskonseptet «Opplæring i drift» foreslås det at RHF-ene tar et mer overordnet ansvar ifht opplæring med utgangspunkt i forskriftskravene. og at man gjennom en nasjonal gruppe kan utvikle og optimalisere opplæringsmodellen for alle brukergrupper For eksempel kan man se på om det er går an å skille mellom obligatoriske moduler og valgfrie moduler på e- læring i forhold til mer dybdekompetanse på for eksempel nettverket, videosnutter for opplæring ol. I fase 0 er lenge siden de fikk opplæring gjennom prosjektet, og det er mange nye brukere som kanskje ikke har fått tilstrekkelig opplæring i bruk av nødnett og tilhørende utstyr. Alle opplæringskapasiteter har imidlertid blitt stilt til disposisjon brukerne.

5 Det har i 2015 blitt gjennomført 3 lokale instruktørkurs gjennom HDO til små kontrollrom (akuttmottak og legevaktsentraler). Men det er ikke blitt gitt noe opplæringsstilbud i forhold til radioterminaler og AMKsentraler. Dersom det er ønskelig at HDO skal tilby dette, send gjerne en henvendelse til opplaring@hdo.no hvor det kan etterspørres aktuelle kurs. HDO har i den siste tiden mottatt forespørsel i forhold til lokal instruktøropplæring for AMK, og dette planlegges gjennomført ved ledig kapasitet på et av opplæringssentrene på Østlandet (Gardermoen og Stavern). Invitasjon vil gå ut til alle AMK er som er i drift. Gjennom et standardisert opplæringskonseptet «opplæring i drift» vil man kunne ivareta opplæringsbehovet for alle brukergrupper samt bidra til en mer ensrettet bruk innad i eget område og på tvers av områder gjennom regionale og nasjonale brukergrupper.