Strategiplan for skolekapasitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for skolekapasitet"

Transkript

1 Strategiplan for skolekapasitet Høringsutkast Behandlet i Hovedutvalg for skole og barnehage (HSB) og Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur (HTIK) Bakke skole, Kløfta Ullensaker kommune

2 Innhold 1. Innledning og planens formål Formål med strategiplanen Rammer for planen Politisk komite skolekapasitet Utsendte spørsmål fra komite for skolekapasitet til de politiske partiene Høring Framdrift Ullensakerskolen Geografisk plassering av skolene Kommuneplanen Arealoversikt, innbyggertall og boligbyggeprogrammet Rullering kommuneplanen Vekst og behov for skoleanlegg Andel av befolkning grupper Skoleskyss Skoler og kapasitet Skolestruktur og kapasitet Oppfyllingsgrad og behov for elevplasser Skolestruktur Elevtallsutvikling Historisk fordeling av elever på skolene i Ullensaker kommune Forventet elevtallsutvikling Simulering nådd maksimal oppfyllingsgrad Skolestørrelse Vurderinger Skoleanlegg Krav til lærings- og arbeidsmiljø Bygningstekniske vurderinger per skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole og hørselssenter Gystadmarka skole Hovin skole Jessheim skole og ressurssenter Mogreina skole Nordkisa skole

3 Skogmo skole og tospråklig senter Åreppen skole og Åreppenteamet Allergot ungdomsskole Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole Moduler og midlertidige bygg Krav til spesialrom, jfr fag- og timefordelingen Svømmeundervisning og bassengkapasitet Kroppsøving kapasitet gymsal/ flerbrukshall Praktisk-pedagogisk kapasitet Arbeidsrom for lærere Vurderinger Inntaksområder og behov for utvidelser ved skolele Alternative modeller/skisser elevfordeling Dagens elevfordeling Skisser for ny elevfordeling Skisse 1 ingen utbygging før 2025 (med endring Mogreina-Nordkisa) Skisse 2 ingen utbygging før 2025 (uten endring Mogreina-Nordkisa) Skisse 3 Ny Algarheim skole Skisse 4 Ny Algarheim skole Vurderinger Investeringsbehov Komiteens vurderinger Vurderinger kapittel Vurderinger kapittel Vurderinger kapittel Komiteens anbefalinger - oppsummering

4 1. Innledning og planens formål Ullensaker kommunestyre vedtok i sak 57/12 den planstrategi for Ullensaker kommune for perioden Det skal utarbeides strategidokumenter for viktige områder, herunder strategiplan for skole. Planstrategi for Ullensaker kommune fastslår: Strategidokumentene skal være levende og rulleres jevnlig, for eksempel hvert annet år eller årlig. Strategidokumentene skal være solid forankret i kommuneplanens mål, utarbeides gjennom en solid politisk prosess og vedtas av kommunestyret. Behovet for et bredere beslutningsgrunnlag, f.eks. i form av utredninger, vurderes i hvert enkelt tilfelle. (Planstrategi for Ullensaker kommune side 10) Strategiplan for skolekapasitet har et perspektiv fram mot 2030 og foreslås å rullere annet hvert år. Dette på bakgrunn av at det kan skje endringer i tilknytning til for eksempel boligbyggeprogrammet og andre faktorer i vekstkommunen Ullensaker. Det er også kjent av prognoser for vekst er noe usikre for de nærmeste årene Formål med strategiplanen Skoleanlegg og skolestruktur skal bidra til at grunnskoleelever i Ullensaker får godt utbytte av opplæringen i et trygt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden. Ullensaker kommunes overordnede målsetting for skoleanlegg er at Ullensakerskolens elever skal ha gode og funksjonelle læringsarenaer. Kvalitet på bygninger og den pedagogiske effekten skolebyggene gir skal ivaretas i en standard for skolebygg samt tekniske kravspesifikasjon for skolebygg. En slik standard utarbeides i løpet av de neste årene. Formål med Strategiplan for skolekapasitet er å synliggjøre Ullensaker kommunes behov for skoleplasser for de neste årene samt vurdere utvidelse og endringer i Ullensakerskolenes inntaksområder og utbygging. Planen vurderer tiltak for utvidelser eller endring av skoler og inntaksområder. Planen bygger på framskriving av kjente elevtall samt Ullensaker kommunes befolkningsframskriving fra Kompas 1 samt Fylkeskommunes middelalternativ 2. Planen foreslås rullert annet hvert år i hovedutvalg for skole og barnehage (HSB) samt kommunestyret i sammenheng med kommunens budsjett og økonomiplan Rammer for planen Strategiplan for skolekapasitet tar utgangspunkt i kommuneplanens areadel Ullensaker kommune. Strategiplanen gjelder for perioden , og skal rullere hvert annet år og alltid i etterkant av rullering av kommuneplanen. Strategiplanen angir kapasitet ved det enkelte skole og i Ullensakerskolen samlet, vurderer linjer for framtidig skolestruktur, eventuelle utbyggingsbehov og eventuelt endring i skolenes inntaksområder. Strategiplanen angir kapasitet ved den enkelte skole og vurderer behov for økt kapasitet. Strategiplanen skal vurdere om dagens skolestruktur er hensiktsmessig samt vurdere elevtallsnorm for skolene i Ullensaker. Strategiplanen legger vekt på at læringsarealet ved skolene skal legge til rette for varierte arbeidsformer som fremmer læringsutbytte. Det skal også legges vekt på fleksibel og effektiv utnyttelse av arealene. Skoleanleggene skal gi gode læringsmuligheter og gi rammer for trivsel og trygghet for både elever, lærere og personalet for øvrig. Helse- og miljøforskrifter for elever og ansatte skal ivaretas. Strategiplanen skal utarbeide prognoser for kapasiteten og legge opp til en skolestruktur med god ressursutnyttelse samt prognose for videre utbygging Ca 2,5 % vekst pr

5 1.3. Politisk komite skolekapasitet Politisk komite skolekapasitet er sammensatt av fem politiske medlemmer fra hovedutvalgene for skole og barnehage samt teknisk, idrett og kultur med følgende medlemmer: Willy Kvilten, leder Kjell Fredagsvik Svein Gustavson Ståle Lien Hansen Chirsten Castberg Vara: Lars Berge Under arbeid med strategiplanen har det vært gjennomført 11 møter i perioden fra høst 2013 til og med Administrasjonen v/ kommunaldirektør har deltatt som sekretariat for komiteen Utsendte spørsmål fra komite for skolekapasitet til de politiske partiene I en tidlig fase, og som en del av prosessen med strategiplanen ba komiteen partiene i Ullensaker kommunestyre om å gi tilbakemelding/ innspill til komiteen når det gjaldt følgende spørsmål: 1) Skolestørrelse Komiteen ber om partienes innspill på a. Spørsmål om minimum elevtall for Ullensakers grunnskoler b. Spørsmål om maksimum elevtall for Ullensakers grunnskoler 3 2) Evnt. sammenslåing av skoler med lavt elevtall vs grendeskole/nærskole a. Komiteen ber om partienes innspill på eventuell sammenslåing av små skoler med målsetting om å etablere større og mer økonomisk og pedagogisk robuste skoler b. Komiteen ber om partienes innspill på opprettholdelse av skoler som i overskuelig framtid ser ut til å videreføres som grendeskoler/ nærskoler med lavt elevtall og risiko for økonomisk og pedagogisk sårbarhet 3) Fleksible inntaksområder Komiteen ber om partienes innspill på fleksible inntaksområder for å fordele nye elever på ledige plasser, for eksempel på en naboskole, dersom skolen eleven sogner til er full. 4) Ullensakerskolen fram mot 2030 Andre innspill. Tre partier sendte inn innspill; AP, Høyre og FRP. Andre partier har ikke tilbakemeldt. Partiene var samstemte på flere områder. Kort oppsummering av innspillene: Skolestørrelse Minimumsstørrelse: Det er ønskelig med minimum to-parallell. Maksimumstørrelse: For å kunne vurdere en eventuell utvidelse maksimalt elevtall, er det nødvendig å hente inn erfaring og forskning når det gjelder temaer som ledelse og kontrollspenn, fysisk størrelse på skolen mv. Neste skole som blir utfordret på størrelse vil være en sentrumskole i Ullensaker. Det er viktig å hente inn erfaringer i mellomtiden. Grendeskoler og nærskoler/ nedleggelse/ sammenslåing AP: Mener det er viktig med grendeskoler. Nåværende grendeskoler/nærskoler må derfor opprettholdes. 3 Det er tidligere vedtatt skoler med 750 elever. Det er tidligere ikke vedtatt minimumsgrense. 4

6 Ullensaker må prioritere boligbygging innenfor grendeskolenes inntaksområder. FRP: Holder fokus på det pedagogiske og få godt læringsutbytte. H: Grunnet veksten vil det være uheldig å legge ned skoler nå, for deretter å måtte bygge dem opp igjen på et senere tidspunkt. Partiene som har svart ser ikke behov for å slå sammen eller legge ned skoler, da det er enighet om at Ullensaker har en funksjonell skolestruktur. Inntaksområder, endringer i hht elevvekst og ledig kapasitet på skolene AP: Dette bør gjøres med grundige vurderinger og med forsiktighet. Nåværende forskrift om inntaksområder gir rom for dette. FRP: Man bør vurdere å ta bort inntaksområdene helt. Det anbefales også å gjenoppta samarbeid med tema skolekapasitet med nabokommuner, for eksempel Eidsvoll. H: Ullensaker må være forberedt på å utvise en større fleksibilitet når det gjelder dette. Viktig å utnytte den kapasiteten vi har før det bygges nye skoler Høring Dette dokumentet er høringsutkast til planen. Høringsutkastet sendes ut med ønske om tilbakemelding og innspill fra alle politiske partier representert i kommunestyret, alle SU, SMU og FAU for grunnskolene i kommunen, kommunalt foreldreutvalg (KFU) samt hovedtillitsvalgt for fagforbundene. I tillegg legges høringsdokumentet på kommunens nettsider som åpen høring Framdrift Høringsutkast behandles i HSB og HTIK 12. november 2014 Utsending høringsutkast, inkl åpen høring 14. november 2014 Frist høringsinnspill 15. desember 2014 Møte i politisk komite skolekapasitet 16. desember 2014 Endelig behandling i HSB og HTIK 21. januar 2015 Endelig behandling i Kommunestyret 11. februar 2015 Høringen omfatter alle kapitler i strategiplanen, og særlig komiteens vurderinger. Vurderingene og anbefalingene utgjør siste avsnitt i kapittel 5, 6 og 7, samt samlet under kapittel 9. Kapittel 9 har til slutt en samlet oppsummering av komiteens vurderinger og innstilling. Her framkommer i tillegg dissenser mellom partiene. Planen foreslås å være gjeldende fra

7 2.0. Ullensakerskolen Ullensakerskolen består pr av 15 grunnskoler, 11 barneskoler og fire ungdomsskoler. Grunnskolene er delt inn i fire ungdomsskoleområder. Områdene er definert med en ungdomsskole med tilhørende barneskoler, hvor elevene i barneskolen sogner til ungdomsskolen. Oversikt over ungdomsskoleområder pr : Allergot ungdomsskole Gystadmarka ungdomsskole Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole Døli skole og hørselssenter Algarheim skole Hovin skole Bakke skole Nordkisa skole Gystadmarka skole Jessheim skole og ressurssenter Borgen skole Skogmo skole og tospråklig senter Mogreina skole Åreppen skole og Åreppenteamet Forskrift om inntaksområder for grunnskolen i Ullensaker kommune (se vedlegg) definerer inntaksområdet for den enkelte kommunale barne- og ungdomsskole. Forskriftens 5 beskriver i tillegg grenseområder, og at det kan gis skoletilhørighet ved alle skolene som er nevnt for inntaksområdet, jfr forskriftens 2: 2 Definisjoner Med skoletilhørighet for elev forstås enkeltvedtak etter opplæringslova 8-1 om hvilken av kommunens skoler eleven vil bli gitt undervisning ved. Hvilken skole eleven skal gis skoletilhørighet ved, fastsettes på grunnlag av elevens bostedsadresse. Kommunen er delt inn i grunnkretser og en eller flere grunnkretser utgjør en skoles inntaksområde. Elever bosatt i en skoles inntaksområde skal som hovedregel gis skoletilhørighet ved denne skolen. Inntaksområdene består av grunnkretser. Begrepet grunnkrets benyttes identisk med Statistisk Sentralbyrås (SSB) bruk av begrepet, dvs. inndeling av landet i små, stabile og geografisk sammenhengende enheter til bruk for statistisk og administrativt formål. Med grenseområder menes i denne forskrift et geografisk område hvor to eller flere inntaksområder ligger tett på hverandre. Elever bosatt i grenseområder kan bli tildelt skoletilhørighet ved en av flere alternative nærskoler nevnt i denne forskrift 5. Det skal som hovedregel gis skoleplass i skolens inntaksområde. Fram til i dag har dette vært praktisert, da den enkelte skole har nødvendig kapasitet til inntak for elever i inntaksområdet. Forskrift om inntaksområder åpner imidlertid for at elever kan bli tildelt skoletilhørighet ved alternative nærskoler. Eksempelvis kan elever som hører til på Skogmo skole få skoletilhørighet på Gystadmarka barneskole dersom Skogmo har fullt på ett eller flere trinn. 6

8 2.1. Geografisk plassering av skolene 7

9 3.0. Kommuneplanen 3.1. Arealoversikt, innbyggertall og boligbyggeprogrammet Ullensaker kommune har et flateinnhold på ca. 250 km². Kommunen hadde innbyggere pr Innbyggertallet øker med i underkant av nye innbyggere årlig. I kommunens boligbyggeprogram legges det til rette for boligbygging i de ulike tettstedene i Ullensaker. Samlet har boligbyggeprogrammet et boligpotensial på ca nye boliger Rullering kommuneplanen Kommuneplanen for Ullensaker rulleres i sin helhet, både samfunns- og arealdel. Oppstart av arbeidet med rullering av kommuneplanen ble varslet av Hovedutvalget for overordnet planlegging den , sak 279/12. Planprogrammet ble vedtatt av Kommunestyret den , sak 57/13. Forslag til ny kommuneplan vil ventelig bli lagt ut til offentlig ettersyn i løpet av høsten Vekst og behov for skoleanlegg Prognosene for folkemengden i Ullensaker viser at i 2030 vil det være omtrent innbyggere i kommunen. De siste 10 år har folkemengden i Ullensaker økt med omtrent 8000 personer. Dersom befolkningsveksten utvikler seg i henhold til prognosen vil den prosentvise veksten i Ullensaker falle fra 3,2 % til 2,2 % i slutten av perioden fram til Det er usikkerhet knyttet til denne utviklingen. Blant annet vil den framtidige utviklingen i arbeids- og boligmarkedet lokalt og regionalt påvirke dette. Befolkningsframskrivingen (SSB) tilsier en årlig vekst på i overkant av 1000 personer i Ullensaker i perioden MMMM MMMH Naturlig Kompas Framskrivning av folkemengde i Ullensaker til 2030, Kompas (kommunens egen prognose) og SSBs med utgangspunkt i befolkningstall pr (Kilde: SSB). I figuren over fremkommer fire ulike befolkningsprognoser basert på litt ulike forutsetninger. MMMM er Statistisk sentralbyrås middelalternativ, der det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels innvandring. I alternativ MMMH er middelsinnvandring erstattet med høy innvandring. Naturlig befolkningsvekst innebærer kun beregnet netto fødselsoverskudd, og ingen boligbygging 8

10 eller innflytting. I Kompas alternativet er kommunens boligbyggeprogram lagt inn som et premiss i tillegg til befolkningsdata fra SSB. I figuren nedenfor er befolkningsprognosen splittet opp i ulike funksjonelle aldersgrupper men med et kortere tidsperspektiv (fram til 2020). De funksjonelle aldersgruppene innebærer at inndelingen er gjort i forhold til behovet for tjenester som barnehageplass, ulike elevgrupper osv. Befolkningsprognosen, figur 3, viser at Ullensaker vil ha en befolkning på ca innbyggere i I følge prognosen vil andelen barn og unge øke, men relativt beskjedent i perioden fra 2013 til Antall eldre over 67 år øker mer. Den prosentvise fordelingen mellom de ulike befolkningsgruppene, de funksjonelle aldersgruppene, endrer seg lite fram mot 2020, men antall innbyggere i de ulike gruppene øker likevel kraftig pga. befolkningsveksten. 100,00% ,00% 80,00% %-fordeling aldersgrupper 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% Antall innbyggere Eldre Yrkesaktive Videregående Ungdomsskole Barneskole Barnehage 20,00% 10,00% år Folketall 0,00% Aksetittel Aldersfordelt befolkningsframskriving (Kilde: SSB) 3.4. Andel av befolkning grupper For perioden beregnes det at barnehageandelen vil variere fra 7,3 % i 2014 til 7,0 % i 2017 for så å stige svakt fram mot 2021 til 7,13 %. Barneskoleandel er beregnet å synke svakt gjennom hele perioden fra 10,18 % i 2014 til 9,63 % i 2021, men utgjør i snitt ca. 10 % av befolkningen. Ungdomsskoleandel varierer rundt 4 % for perioden fram mot 2021, hvorav lavest i 2015 med 3,89 % og høyest i 2018 med 4,11 %. Usikkerhet rundt prognosen øker jo lenger fram i tid en strekker tallene. Ullensaker har i dag en ung befolkning, og en kan anta at andel gruppen eldre vil øke på sikt. Dette gjør at andel gruppen barn og unge kan synke. 9

11 4. Skoleskyss Retten til fri skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven, hvor det står i 7-1 at Elevar i klasse som bur meir enn fire kilometer frå skulen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skuleveg har rett til skyss utan omsyn til veglengda. I tillegg er det hjemlet i 7-3 at «Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.» Når det gjelder elever som får fri skoleskyss grunnet lang avstand eller medisinske forhold, er det fylkeskommunen som er ansvarlige for organisering og tilrettelegging av skysstilbudet. Når det gjelder elever som får skyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skolevei, og som bor under 4 km fra skolen, er det kommunene som er ansvarlige for tilrettelegging av skysstilbudet. Det er kun elever som går på sin nærskole i henhold til folkeregistrert adresse som har rett til fri skoleskyss. Elever som går på SFO eller som har tilbud om leksehjelp ikke har rett på fri skoleskyss selv om andre kriterier er oppfylt. Ca 13 % av alle elever i Ullensakerskolen har rett til fri skoleskyss. Av disse har de fleste skyss med skolebuss. De barneskolene i Ullensaker kommune som ligger sentrumsnært har veldig lite skysselever, mens skolene som ligger mer grisgrendt til, naturlig nok har et større areal som inntaksområde og dermed også et større antall elever med rett på fri skoleskyss. Døli skole, Gystadmarka skole, Hovin skole, Skogmo skole, Åreppen skole og Bakke skole har få elever med rett på skoleskyss. Elever som har skyss på disse skolene, har dette stort sett av medisinske årsaker, eller fordi de har delt bosted. Elever med delt bosted, hvor den ene foresatte bor over fire kilometer fra elevens nærskole, har rett til fri skoleskyss de ukene eleven er hos den respektive foresatte. Jessheim skole har naturlig nok en del elever som får skyss med taxi av medisinske forhold. På ungdomsskolene har de aller fleste elevene som har skyss busskort grunnet lang avstand. Nordkisa skole, Borgen skole, Algarheim skole og Mogreina skole skiller seg av barneskolene tydelig ut med hensyn til antall elever som får fri skoleskyss, både grunnet trafikkfarlig skolevei og lang avstand. Disse skolene har relativt store arealer som inntaksområder, og således flere elever som har busskort. Borgen skole har størst andel elever med busskort. Nordkisa, Algarheim og Mogreina har flere strekninger inn mot skolen som er definert som trafikkfarlige, og som utløser rett til skyss for elevene. 10

12 5. Skoler og kapasitet 5.1. Skolestruktur og kapasitet Oversikt over grunnskolenes kapasitet og elevtall pr Skole Allergot ungdomsskoleområde Kapasitet 100 % Oppfyllingsgrad 90 % av kapasitet Elevtall pr Restkapasitet , jfr. 100 % Restkapasitet , jfr. 90 % Faktisk oppf.grad pr Allergot ungdomsskole % Døli skole og hørselssenter % Nordkisa skole* % Skogmo skole og tospråklig senter % Gystadmarka ungdomsskoleomr. Gystadmarka ungdomsskole** % Algarheim skole*** % Gystadmarka skole** % Mogreina skole**** % Nordby ungdomsskoleområde Nordby ungdomsskole***** % Hovin skole % Jessheim skole og ressurssenter % Vesong ungdomsskoleområde Vesong ungdomsskole****** % Bakke skole % Borgen skole % Åreppen skole og Åreppenteamet % SUM % * Det er tatt utgangspunkt i 14 klasserom á 60 kvm, 25 elever i hvert rom. **Kapasitet ved ferdig nybygd ungdomsskole 2017 ***Skolen er utvidet med to klasserom høsten 2014 ****Mulighetsstudie viser at det er mulig å få til 10 klasserom á 25 elever *****Skolen har fått tilført modul med to nye klasserom fra høsten 2014 ******Inkluderer moduler til fire klasserom, hvorav to er i bruk høsten 2014 Se under for beskrivelse av oppfyllingsgrad. 11

13 Elevtallet pr fordeler seg på skolene som følger: Skole/årstrinn 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Totalt 8.trinn 9.trinn 10.trinn Totalt Algarheim skole Allergot ung.skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Gystadmarka skole Gystadmarka ung.skole Hovin skole Jessheim skole og ress Mogreina skole Nordby ung.skole Nordkisa skole Skogmo skole Vesong ung.skole Åreppen skole Totalt Totalt trinn Oppfyllingsgrad og behov for elevplasser Hvor godt skolene fyller alle elevplasser kan uttrykkes gjennom begrepet oppfyllingsgrad. Begrepet beskriver i prosent hvor stor andel av skolens anslåtte maksimale kapasitet som utnyttes. En skole som er beregnet for for eksempel 400 elever vil ved et elevtall på 360 ha en oppfyllingsgrad på 90 %. Oslo kommune har nylig behandlet plan for fremtidig skolestruktur. De har i sitt plandokument lagt til grunn at kapasiteten vanligvis vil være utnyttet ved en oppfyllingsgrad på %, avhengig av lokale forhold ved den enkelte skole. Lokale forhold kan inkludere for eksempel redusert størrelse på enkelte klasserom på skolen som gjør at klassestørrelsen må reduseres. Det kan også gjelde ved spesielle elevforhold i en gruppe/klasse, som gjør at rektor vurderer at det er behov for at en klasse må deles mer enn ved ordinære forhold. Lokale forhold og justeringer i bruk av skolens lokaler kan også gjøre at skolene kan ha plass til flere elever enn oppfyllingsgraden tilsier. Overkapasitet Oversikten over viser at de aller fleste skolene har overkapasitet for elevplasser pr , med samlet 1540 elevplasser ved 90 % oppfyllingsgrad og 2211 elevplasser ved bruk av 100 % kapasitet. Dette inkluderer plasser når Gystadmarka ungdomsskole er ferdig bygd. Oppfyllingsgraden er pr. samme dato på gjennomsnitt 70 % med variasjoner mellom skolene mellom 43 og 92 prosent. Følgende skoler har utnyttet 90 % kapasitet eller mer pr : Skogmo skole og tospråklig senter Nordby ungdomsskole Jessheim skole og ressurssenter utnytter pr. samme dato 84 %, mens andre skoler har ledig kapasitet. For å benytte ledig kapasitet fram mot 2030 kan det være hensiktsmessig å vurdere omfordeling av elevplasser, det vil si endring av inntaksområdene Skolestruktur Dagens hovedstruktur og ungdomsskoleområder som beskrevet over dekker i dag kommunens behov, sett i lys av prognoser for befolkningsøkning, områdesentre, utbyggingsområder og fortetting. 12

14 Når det gjelder behov for vekst og utvidelse av kapasitet ved skolene er skoler i sentrumsområdet Jessheim anslått å ha høyest vekst. Barneskoler med prognose for høyest vekst er skolene Skogmo, Gystadmarka og Jessheim skole og ressurssenter. Barneskoler med prognose for lavest vekst er skolene Døli, Nordkisa og Borgen. Dette gir økt trykk på ungdomsskolene i Jessheimområdet. For å møte dette behovet er det vedtatt etablert en ny ungdomsskole Gystadmarka ungdomsskole. Denne skolebehovsplanen omfatter grunnskolen. Ullensaker er vertskommune for Voksenopplæringen Øvre Romerike med likeverdige seks deltakerkommuner. Voksenopplæringen medtas derfor ikke i denne planen Elevtallsutvikling Elevtallutvikling Ullensaker, kommunale skoler Elevtall /00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Skoleår Elevtall Elevtallet i Ullensakerskolen har økt jevnt. Oversikten over viser utvikling fra 1999 da Oslo lufthavn Gardermoen ble etablert. Gjennomsnitt elevvekst årlig i samme periode er 134 elever, med årlig økning mellom 75 og 223 elever. Fra 12/13 til 13/14 økte imidlertid elevtallet i kommunale skoler med 32 elever, en lav vekst. Samme år ble privatskolen Hoppensprett ungdomsskole etablert, og kommunale grunnskoler avga en andel elever til Hoppensprett, ca 50 elever. Foreløpig elevtallsvekst i kommunale grunnskoler skoleåret er pr ca 40 elever. Dette er differanse mellom elevtall 1.5. og Hoppensprett ungdomsskole er en privat, interkommunal ungdomsskole og tar inn elever fra hele regionen. Det er vanskelig å anslå elevsøknad fra Ullensaker kommune etter kort drift av skolen. Et foreløpig anslag er at Hoppensprett kan ta inn ca 20 elever pr. år fra Ullensaker kommune. 13

15 Historisk fordeling av elever på skolene i Ullensaker kommune Skoleår 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Gystadmarka skole Hovin skole JSR Mogreina skole Nordkisa skole Skogmo skole Åreppen skole Allergot u-skole Nordby u-skole Vesong u-skole Ny ungdomsskole 75 Elevtall Økt elevtall Økning prosent 4,9 % 5,3 % 5,1 % 4,2 % 4,9 % 2,5 % 2,2 % 4,7 % 6,2 % 4,1 % 3,4 % 4,4 % 3,0 % 1,8 % 0,6 % Barneskoler med lavest elevtall pr er Mogreina, Nordkisa og Borgen skole. Høyest elevtall har i dag barneskolene i Jessheimområdet Gystadmarka, JSR og Skogmo skoler. Ungdomsskolenes elevtall varierer mellom 75 og 393 elever. Gystadmarka ungdomsskole har foreløpig plassering i Gystadmarka barneskole i en egen fløy, til ny ungdomsskole står klar. På samme måte som videre prognose for befolkningsvekst i Ullensaker er justert noe ned, er plantall for elevvekst nedjustert til samlet 86 elever årlig. Det er forventet høyere elevvekst i kommunale grunnskoler fra skoleåret , foreløpig prognose er ca elever. 14

16 5.3. Forventet elevtallsutvikling Oversikt over forventet elevtallsutvikling. Fram til og med skoleåret 2018/ 2019 er prognosene basert på kjente elever i Ullensakerskolen (inkl. fødselstall fra SSB), samt en vekst basert på fylkeskommunens prognoser for befolkningsvekst i Ullensaker kommune. Fra skoleåret 2019/ 2020 er prognosene basert på framskriving av elevtallet samt en vekst basert på fylkeskommunes prognoser i perioden frem til Simulering nådd maksimal oppfyllingsgrad Under er det gjort en simulering på når den enkelte skole har nådd maksimal oppfyllingsgrad på 90 % med dagens inntaksområder og skolestruktur som over. Skoleår Skole 2014/ /16 Skogmo skole 2016/17 Algarheim skole* Bakke skole 2017/18 Mogreina skole 2018/ / /21 Veson ungdomsskole 2021/22 Allergot ungdomsskole 2022/ / / / / /28 Døli skole 2028/ /30 JSR *Noe over enkelte år 15

17 5.5. Skolestørrelse Skolestørrelse Opplæringsloven omtaler størrelse på grunnskoler i 9-5.: «Kommunar skal sørgje for tenlege grunnskoler. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar» Loven er formulert slik at når det etableres grunnskole skal det «til vanleg» ikke være for mer enn 450 elever. Strategiplanen går derfor ikke nærmere inn på dette. I Kommunestyresak 56/13 ble det i forbindelse med vedtak om etablering av ny ungdomsskole i Jessheimområdet vedtatt å bygge denne med en kapasitet på 750 elever. Dette er den høyeste elevkapasiteten for en skole vedtatt i Ullensaker kommune, sammen med et tidligere vedtak for Gystadmarka barneskole med samme elevtall, jfr. kommunestyresak 79/11. I sak 79/11 ble de pedagogiske konsekvensene ved større skoler omtalt. Her ble det blant annet lagt vekt på at en personalmessig i store skoler i større grad kan rekruttere spisskompetanse og derav tilby elevene større bredde i undervisningstilbudet. I tillegg kan en større skole i den daglige driften utnytte ressursene bedre på tvers i skolen og ha en større læremiddel- og utstyrssamling. I John Hatties forskning på hva som har effekt på elevenes læringsutbytte, kommer skolestørrelsen ut med en effektstørrelse på 0.43, og er rangert som nummer 59 på oversikten over hva som gir best effekt i skolen. Hattie har funnet at gjennomsnittseffekten på alle tiltakene han har undersøkt på er Dette gir skolestørrelse en moderat til liten effekt. (http://visible-learning.org/hattie-ranking-influences-effect-sizes-learning-achievement/) I sak 79/11 refereres det til at Hattie antyder en skolestørrelse fra elever som optimal for elevenes læring. På ungdomsskoler og videregående skoler kan elevtallet være høyere. Følgende forhold ble trukket fram som viktige i en stor skole: funksjonelle bygg med separate innganger og utesoner, samt tilstrekkelig tilgang på klasserom, spesialrom og støttearealer. Det må være nok ledelses- og administrative ressurser som ivaretar de administrative oppgavene slik at ledelsen har nok kapasitet til å være rettvendt mot elevenes læring og lærernes arbeid. Skolene må også ha ressurser som arbeider med elevmiljøet mer generelt. Det er gjort noen utredninger som drøfter skolestørrelse knyttet opp mot kvalitet/resultater og økonomi. Det er blant annet gjennomført av Agenda Kaupang for Stavanger kommune i , som konkluderer i sin rapport med et visst samsvar mellom økonomi og elevresultater og at det kan se ut som om et elevtall på ca 500 gir effektiv ressursutnyttelse. Rapporten gir imidlertid ingen entydige råd. I et arealmessig stort område som Ullensaker vil skolene ha et ujevnt elevtall med utgangspunkt geografi og befolkningsgrunnlag i nærområdet. Skolenes størrelse og innretning skal ta ha som målsetting å gjøre skolene robust og bærekraftig. Med dette menes at: - skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen - elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre - høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt - skolene har tilstrekkelig kapasitet til elevene innenfor inntaksområdet eller mellom inntaksområdene SSB Statistisk Sentralbyrås (SSB) inndeling av den offisielle statistikken etter skolestørrelse gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite i Norge. SSBs statistikk fra 2011 viser at 33 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 27 % har mer enn 300 elever PDF 5 16

18 I internasjonal forstand regnes vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store (Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004, EPPI 2004). Gruppestørrelse Når det gjelder gruppestørrelse omhandler Opplæringslovens kapittel 8 organisering av undervisningen. Tidligere har loven definert grenser for hvor mange elever det kan være i hver klasse. (Hhv maks 28 elever for trinn og 30 elever for trinn. Videre skulle 1. trinn med klasser med mer enn 18 elever ha to lærere i hver undervisningstime). Gjennom endringer i opplæringsloven gjeldende fra , ble denne reguleringen fjernet, og erstattet med - klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg (Oppl ledd). Komiteen forholder seg til denne lovteksten for den enkelte skole. 17

19 5.6. Vurderinger Komiteen vurderer at dagens skolestruktur dekker kommunens behov sett i lys av prognoser for befolkningsøkning, områdesentre, utbyggingsområder og fortetting. Komiteen anbefaler på bakgrunn av dette å beholde nåværende struktur for grunnskolene i Ullensaker. Komiteen anbefaler å ha målsetting om en oppfyllingsgrad på 90 % for alle grunnskolene i Ullensaker kommune. Enkelte skoler kan allikevel ha et elevtall med inntil og over 100 % av skolens kapasitet gitt lokale forutsetninger og elevsammensetning. På samme måte kan enkelte skoler enkelte år ha et elevtall som er lavere enn dekningsgraden tilsier. Komiteen anbefaler å ikke sette et minimum elevtall for drift av enkeltskoler på nåværende tidspunkt, da det ikke foreligger prognoser som viser reduksjon av elevtall på noen skoler. Dette gjør at en eventuell nedlegging av enkeltskoler kan være lite hensiktsmessig. Framtidige nye skoler bør bygges med minimum to paralleller. Når det gjelder maksimum elevtall, er det vurdert av flertallet av komiteen at det utfra forskning og vurderinger på området kan være forsvarlig å etablere skoler med et høyere elevtall, gitt visse forutsetninger som beskrevet i kapittel 5. Komiteen vurderer at simuleringen og tidslinjen i kapittel 5 viser at det er behov for tiltak i strategiperioden. Gjennomgang i dette kapittelet viser samtidig en betydelig overkapasitet samlet i Ullensakerskolene. Oversikt viser overkapasitet med mer enn 1500 elevplasser ved 90 % oppfyllingsgrad og 2211 elevplasser ved bruk av 100 % kapasitet. Dette inkluderer plasser når Gystadmarka ungdomsskole er ferdig bygd, noe som vi skje tidligst i Oppfyllingsgraden er pr på gjennomsnitt 70 % for alle skolene med variasjoner mellom skolene mellom 43 og 92 prosent. 18

20 6. Skoleanlegg 6.1. Krav til lærings- og arbeidsmiljø Opplæringsloven 9a omhandler elevenes skolemiljø. Her presiseres det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I 9a 2, første ledd, stilles det krav om at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring for elevene. Det inkluderer vern mot støy, kulde og varme innendørs og utendørs. Lokalene skal være rene og hygieniske. Luften skal være frisk og god å puste i og ikke inneholde skadelige stoffer eller gasser. Toalettene og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene. Hvis en eller flere elever opplever at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller foreldrene deres be skolen rette opp mulige brudd på loven. Henvendelsen skal behandles som et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Opplæringsloven 9a må vurderes i sammenheng med kommunehelsetjenesteloven med Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Denne konkretiserer helsemyndighetenes krav til det fysiske og psykososiale miljøet i skolen og er utfyllende i forhold til krav i opplæringsloven. Etter en gjennomgang av alle skolene i Ullensaker 2011, ble alle de kommunale grunnskolene godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern Bygningstekniske vurderinger per skole Skolene i Ullensaker kommune består av bygningsmasse som er en blanding av gamle, moderniserte og helt nye lokaler og tekniske anlegg. Totalt bruttoareal er på ca m2 (inkl. utvidelse av Gystadmarka skole 2014), hvorav ca m2 tilhører skoler som i de siste fem årene enten er nybygd eller har blitt betydelig modernisert. Det betyr at ca 36 % av bygningsmassen anses den byggtekniske tilstanden å være relativt ny og moderne. Tilstanden for gjenværende av skolens bygningsmasse har behov for ulike tiltak på grunn av slitasje som følge av bruk og elde. Det er rimelig å anta at behov for omfattende utskiftninger vil øke i kommende år. Ordinære utskiftninger på grunn av normal slitasje og/eller manglende vedlikehold vil ikke kunne klassifiseres som investeringer og vil måtte finansieres av ordinære årlige driftsrammer. Tiltak som innebærer en modernisering, det vil si betydelig oppgradering i forhold til opprinnelig løsning, vil bidra til en verdiøkning for bygningsmassen og kan klassifiseres som investering. Normalt vil igangsettelse av større tiltak medføre at det utløses krav om ivaretakelse av nye TEK-forskrifter 6. Tidligere forelå det ikke langsiktige vedlikeholdsplaner for kommunale bygg og anlegg. Vedlikeholdsplanene som har blitt benyttet så langt er begrenset til årlige planer for fastsettelse av årlige budsjetter. I hovedsak er disse utarbeidet av eget driftspersonell, med lang erfaring men uten tilstrekkelig formell bygg-teknisk kompetanse som normalt kreves for en profesjonell tilstandsvurdering og vedlikeholdsplanlegging. Dette har medført at tidligere års vedlikeholdsplaner i stor grad har gjenspeilet tiltak som følge av endrede brukerbehov og akutte tiltak for å utbedre feil/skader som allerede har skjedd. Det har altså i stor grad vært utført korrigerende vedlikehold for å opprettholde funksjonalitet, bruker og myndighetskrav. Det er tidligere i liten grad fokusert på forebyggende vedlikehold sett ut i fra levetidsperspektiv etter langtids og frekvensbasert vedlikeholdsplan. Kommunale eiendommer (Komei) innfører derfor en profesjonell vedlikeholdsplanlegging både for nye bygg, men også for å få kontroll på eksisterende bygningsmasse sett i et langsiktig perspektiv. Denne vil være klar høsten

21 For eksisterende bygg er det besluttet å fokusere på tekniske anlegg sett i forhold til energieffektivisering. En betydelig del av driftskostnader ligger på energi. En optimal og godt styrt energiforbruk er som regel også tegn på et godt inneklima og miljø. Ullensaker kommune har nå igangsatt en vurdering av energisparekontrakter (EPC modell) for alle kommunale bygg. KS anbefaler energisparekontrakter for bruk i norske kommuner, og i denne sammenheng er det utviklet en modell tilpasset norske forhold. En eventuell beslutning om gjennomføring vil medføre relativt store investeringer. Det vil være naturlig å vurdere en oppgradering av andre bygg- tekniske komponenter da også dette kan gi et bidrag til energieffektivisering og bedre innemiljø. Per april 2014 har 32 norske kommuner lyst ut EPC-konkurranser etter KS-malene. Evaluering av disse prosjektene viser at det i gjennomsnitt oppnås tilbud om ca. 30 % sparegaranti innenfor en inntjeningstid på ca. 8 år (med 5 % kalkulasjonsrente). Det betyr at selve investeringen betales av de innsparingene som oppnås. Bygningsmassen for skolene i Ullensaker kommune med sine tekniske anlegg en generelt tilfredsstillende tilstand sett i forhold til alder, hvor blant annet alle lovpålagte krav om HMS blir ivaretatt. Oversikt over skolene: Algarheim skole En tilstandsvurdering av skolen med tilhørende bygningsmasse, anlegg og utvendige arealer er gjennomført høsten 2014 som en del av mulighetsstudie, jfr. vedtak i kommunestyret PS 39/14. Mulighetsstudiet ble behandlet i HSB 22. oktober 2014, sak PS 14/62, se vedlegg. Mulighetsstudiet viser at skolen er godt vedlikeholdt som grunnlag for utvidelse. Ved vekst har skolen behov for flere arbeidsplasser for lærere, større personalrom og andre personalrelaterte forhold Bakke skole Skolen med K-bygget ble totalt rehabilitert og utvidet i Denne fremstår i dag som ny og moderne. Ingen spesielle tiltak utover ordinær drift og planlagt vedlikehold er nødvendig. Det er allikevel viktig med årlig avsetning av nødvendige drifts og vedlikeholdsmidler slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres og verdiene ivaretas Borgen skole Skolen er fra 1982, modernisert i Av betydelige tiltak etter moderniseringen er brannsentralen byttet, samt gjennomført ordinære vedlikeholdstiltak som utskiftning av noen ytterdører og maling av fasaden. Av tiltak som må utføres i løpet av kort tid er det montering av solavskjerming og utskiftning av alle nødutgangsdører Døli skole og hørselssenter Skolen er fra 1969, men har blitt modernisert i I tillegg er det påmontert fire etter- varmebatterier på ventilasjonsanlegget til arbeidsrom for lærere, samt utført en ombygning av utvendig markisekasse. Av tiltak som bør utføres er det total renovering av garderober og utskifting av lys styring Gystadmarka skole Skolen er bygd i Nytt påbygg (utvidelse) ble ferdigstilt høsten For å hindre slitasje på dørene og bedre tilgjengeligheten i den gamle delen bør automatiske døråpnere monteres. Ellers ingen spesielle tiltak utover ordinær drift og planlagt vedlikehold er nødvendig. Det er allikevel viktig med årlig avsetning av nødvendige drifts- og vedlikeholdsmidler slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres og verdiene ivaretas Hovin skole Den gamle skolen er opprinnelig fra 1932, men har blitt vesentlig ombygd i 1979, 1980, 1998 og sist mot slutten av Siden ombygning er det satt inn ny ventilasjon og byttet 20 vinduer på den gamle skolen, samt utført flere andre tiltak på den gamle delen. I nær fremtid bør det utføres utskiftning av gjenværende vinduer på den gamle skolen, samt ventilasjon til solrommet. 20

22 Jessheim skole og ressurssenter Skolen er fra 1963, men har blitt modernisert i 1997, 2005 og I tillegg er det bygget fire nye kjøkken, ny resepsjon, total oppussing av kontor og arbeidsrom, samt spesialavdeling, inkl. bad og kjøkken. Skolen er malt utvendig i Av tiltak som må utføres i løpet av kort tid er utskiftning av alle dører og vinduer, montering av solavskjerming, samt maling av SFO i Sørenstuveien Mogreina skole Mulighetsstudiet ble behandlet i HSB 22. oktober 2014, sak PS 14/62, se vedlegg. Mulighetsstudiet viser at skolen er godt vedlikeholdt som grunnlag for eventuell utvidelse. Ved vekst har skolen behov for flere arbeidsplasser for lærere, større personalrom og andre personalrelaterte forhold Nordkisa skole Nordkisa er en nybygd skole overtatt desember Ingen spesielle tiltak utover ordinær drift og planlagt vedlikehold er nødvendig. Det er allikevel viktig med årlig avsetning av nødvendige drifts og vedlikeholdsmidler slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres og verdiene ivaretas Skogmo skole og tospråklig senter Skolen er fra Det er ikke utført noen påbygg/modernisering siden. Skolen har blitt malt utvending i I senere tid er også innvendige ganger og fellesarealer malt. Alle taklamper i gymsalen er byttet. Av tiltak som må utføres på kort sikt er utskiftning av alle ytterdører og utvendige plattinger. Det kan bemerkes at skolen har en fasade som vedlikeholdsmessig er svært krevende. Utformingen av fasaden medfører også at panel på ytterveggene råtner. Som følge av dette må fasaden enkelte steder nå bygges om som tak for å unngå fremtidig råtedannelser. Utforming og fasade løsning ved denne skolen er et eksempel på løsning som i fremtiden bør unngås. Ved vekst må det utredes behov for flere arbeidsplasser for lærere og andre personalrelaterte forhold Åreppen skole og Åreppenteamet Skolen består av flere separate bygg. Den eldste «Hvitbygget» er bygget i 1906/07, «Gulskolen» i 1955/56, mens det såkalte «Brunbygget» er bygget i Skolen ble modernisert i 2000/01. Siden 2001 er det utført tiltak i forbindelse med utskiftning av gulv i Hvitbygget i hhv og Av tiltak som bør utføres i løpet av kort tid er det stort sett utvendig maling av Hvitbygget, Brunbygget og modulene. Videre er det nødvendig med rehabilitering av dusj/toaletter i andre etasje i Hvitbygget. Ved ytterligere vekst har skolen behov for flere arbeidsplasser for lærere, større personalrom og andre personalrelaterte forhold. Skolens gymsal vil også være for liten og ha for lav kapasitet Allergot ungdomsskole Skolen er fra 1959, men har blitt modernisert i Skolen har vært en av skolene i Ullensaker med mest hærverk utført av elever. Etter moderniseringen har store deler av skolen blitt malt innvendig. På grunn av dårlig utførelse ble ca. 200 m2 av taktekning byttet på nytt. Alle innvendige dører på garderobeanlegget er byttet ut, samt skiftet gulvbelegg i gymsalen. Det er også montert kjøleanlegg på datarom. Av tiltak som må utføres på kort sikt nevnes det spesielt behov for ny taktekking på den gamle delen av skolen, montering av magneter på innerdører og sanering av fuktighet i kjelleren Nordby ungdomsskole Skolen er fra 1962, modernisert i I 2013 har hele skolen blitt malt utvendig, samt gymsal med innvendige ganger og trappekjerner. Av tiltak som bør utføres i nær fremtid er etablering av nytt ventilasjonsrom med utskiftning av ventilasjonsanlegg til basseng. Som følge av innføring av digitale tavler må ca halve bygget påmonteres solavskjerming. Videre er det nødvendig med utskiftning av vinduer i gymsal/svømmehall. 21

23 Vesong ungdomsskole Skolen er total rehabilitert i Siden rehabiliteringen er det byttet ut 18 VAV-motorer på grunn av feil. Dette skyldes antakelig valg av dårlig kvalitet ved rehabilitering. Alle ganger og felles arealer er malt i Av tiltak som bør utføres er montering av solavskjerming, utskiftning av innvendige himlingsplater og utskiftning av dørautomatikk Moduler og midlertidige bygg Per dags dato har følgende skoler moduler og/eller midlertidige bygg: Algarheim skole - 2 moduler fordelt over 2 etasjer (2 klasserom). Disse er i god stand. Bakke skole/vesong ungdomsskole - Fire moduler fordelt over to etasjer (fire klasserom). Disse er i god stand. Ingen tiltak påkrevd. Modulene benyttes i dag til midlertidig barnehage og Vesong ungdomsskole (to klasserom). Mogreina skole - 1,5 modul fordelt over to etasjer (tre klasserom). Krever tiltak etter vannlekkasjer. Utbedring av kledning, karmer med lister på tekniske rom og ytterdører. Skogmo skole - Fire moduler fordelt over to etasjer (fire klasserom). Generelt i god stand, men trenger noe oppussing som utskiftning av ytterdører, maling og støydemping. Åreppen skole - Fire moduler fordelt over to etasjer (fire klasserom). Disse er i god stand, men må males utvendig og innvendig, samt bytte ut lysarmaturer innvendig. - To moduler i en etasje (to klasserom). Disse er i god stand. Ingen tiltak påkrevd Krav til spesialrom, jfr fag- og timefordelingen Det er i utgangspunktet ingen sentrale føringer eller reguleringer knyttet til spesialrom i skolen. Det eneste som til en viss grad regulerer dette er kompetansemålene i den gjeldende læreplanen. For at skolen skal være i stand til å gi elevene den undervisningen som skal til for å nå enkelte av kompetansemålene, er det en forutsetning at skolen disponerer enkelte spesialrom. Andre kompetansemål krever også spesialutstyr. Utstyr som like gjerne kan være tilgjengelig i et ordinært klasserom. Det må skilles mellom spesialrom som er ønskelig på skoler, og spesialrom som er nødvendige. Barnetrinnet På barnetrinnet er undervisningen i mat og helse avhengig av tilgang på skolekjøkken. Selv om fag som kunst og håndverk og musikk er avhengige av spesialutstyr, vil det være mulig å gjennomføre undervisningen uten spesialrom. Ungdomstrinnet På ungdomstrinnet er det noen flere kompetansemål og fag som krever spesialrom. Som et minimum vil det være behov for tilgang på egnet skolekjøkken og lokaler med forskriftsmessig sikkerhetsutstyr knyttet til undervisning med forsøk i naturfag. Det siste grunnet arbeid med kjemikalier o.l. som krever forskriftsmessig oppbevaring og ventilering. Videre vil det være behov for et eller flere ulike rom tilpasset opplæring i kunst og håndverk. Musikkfaget kan som et kompromiss klare seg med egnet utstyr og ikke nødvendigvis med et eget 22

24 rom. I tillegg vil flere av valgfagene, samt arbeidslivsfag være til dels avhengig av de samme spesialrommene som mat og helse og kunst og håndverk Svømmeundervisning og bassengkapasitet Læreplanen for kroppsøving tilsier at skolene må ha tilgang på svømmebasseng for at elevene skal ha forutsetninger for å nå de kompetansemålene som er satt. Dette gjelder både barneskoler og ungdomsskoler. I Ullensaker har fire av skolene eget basseng (ungdomsskolene Allergot, Nordby og Vesong, samt barneskolen Algarheim). De andre skolene låner kapasitet ved de fire bassengene. Per i dag tilbys alle elevene i Ullensakerskolen svømmeopplæring. Hvilke trinn denne opplæringen gis på varierer noe fra skole til skole. Kravet til svømmeundervisning er utformet slik at det skal gis nok bassengtimer til at elevene kan nå kompetansemålene i kroppsøving knyttet til svømming. Kartlegging av elevenes svømmeferdigheter på kommunenivå iverksettes skoleåret 2014/15, jfr. HSB-sak 14/ september Det er knyttet noe usikkerhet til bassengkapasitet fra høsten Dette skyldes elevvekst og etablering av Gystadmarka ungdomsskole. Kapasiteten utredes våren Kroppsøving kapasitet gymsal/ flerbrukshall Som erstatning for gymsaler er det etablert flerbrukshaller i Ullensaker. Flerbrukshaller gir større fleksibilitet og bedre utnyttelse av arealer til fysisk aktivitet i kommunen. Per skoleåret er det etablert flerbrukssaler i områdene: Borgen Gystadmarka Nordkisa 6.5. Praktisk-pedagogisk kapasitet Oversikt over spesialrom på den enkelte skole: Skolekjøkken Gymsal Forming Tekstilforming Sløyd Keramikk Mediatek Datarom Musikkrom Naturfag Spes.ped Algarheim 59,0 202,0 59,0 140,0 39,0 69,0 22,0 Bakke 74,0 Kløftahallen 110,0 109,0 94,0 9,5 78,0 66,0 83,0 64,0 35,0 Borgen 67,0 Alfhallen 67,0 69,0 67,0 40,0 57,0 30,0 Døli 58,0 200,0 57,0 85,0 6,0 342,0 74,0 Gystadmarka 81,0 442,0 108,0 84,0 90,0 90,0 84,0 Hovin 40,0 200,0 60,0 95,0 Jessheim 59,4 410,1 47,9 108,8 185,6 50,1 Mogreina 201,0 58,0 60,0 60,0 52,0 Nordkisa 59,3 1028,0 53,7 67,0 21,6 86,7 68,1 Skogmo 72,0 410,0 87,5 110,0 65,0 Åreppen 121,0 171,0 88,0 86,0 122,0 52,0 16,3 Allergot 75,7 240,5 64,7 31,5 96,6 108,9 60,0 55,9 99,9 25,3 Nordby 100,7 241,3 57,6 103,6 45,9 117,4 28,0 78,9 70,9 Vesong 149,4 Kløftahallen 123,8 73,2 135,0 84,4 119,7 23

ANMODNING OM HØRINGSUTTALLELSE - SKOLEKAPASITET OG ELEVFORDELING 2015-2030

ANMODNING OM HØRINGSUTTALLELSE - SKOLEKAPASITET OG ELEVFORDELING 2015-2030 ULLENSAKER kommune Kommunestyrets politiske partier Grunnskolenes SU, SMU og FAU Kommunalt foreldreutvalg (KFU) Hovedtillitsvalgt for fagforbundene I tillegg legges høringsdokumentene ut på kommunens hjemmesider

Detaljer

FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE Ullensaker kommune FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE Fastsatt av Ullensaker herredsstyre den 10.12.2008 i sak 85/08, med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14:

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14: SU: Sak 5. 9.4.2015. Klassesammenslåinger, -Skoletilbudet ved Haukedalen skole. Saksutredning: Bakgrunn Haukedalen skole ble tatt i bruk i 1973 og var i noen år en kombinert skole for 1. 9. trinn. I dag

Detaljer

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx vignett Kvalitet i xxx xxx Ullensakerskolen av xxx - tilstandsrapport for grunnskolen 2014-15 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 1 Kvalitet i Ullensakerskolen Tilstandsrapport

Detaljer

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT BOLIGBYGGEPROGRAM 2014-2030 - VEDTAK

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT BOLIGBYGGEPROGRAM 2014-2030 - VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/14 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20.10.2014 37/14 Eldrerådet 20.10.2014 57/14 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Forslag til inntaksområdeendring mellom Godlia, Manglerud og Østensjø skoler

Forslag til inntaksområdeendring mellom Godlia, Manglerud og Østensjø skoler 13.10.2015 Forslag til inntaksområdeendring mellom Godlia, Manglerud og Østensjø skoler Forslag til endring for 1. trinn 2016 Kapasitet og behov Samlet elevtallsvekst på rundt 7.900 elever fram mot 2025.

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Problemstilling og Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september Planlegging av barnehage- og skolestruktur Tønsberg 23. september 1 Planlegging av barnehage- og skolestrukturer Riktige langsiktige valg: Rett bygg Rett sted Rett tid (rett pris) Vurdere: Dagens kapasitet

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11. Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.2013 Brev til politikerne angående skoleutbygging på Kolltveit skole Vi

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 81/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 27.04.2015

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 81/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 27.04.2015 ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 81/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 27.04.2015 BOLIGBYGGEPROGRAMMET, OPPSTART RULLERING Vedtak Arbeidet med rullering av boligbyggeprogrammet

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2009/2510 - /B12 Saksordfører:

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

SKOLEPLAN 2008-2020. Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker

SKOLEPLAN 2008-2020. Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker SKOLEPLAN 2008-2020 Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker Vedtatt av Herredsstyret 1.9.2008 1 FORORD 5 2 SAMMENDRAG 6 3 PLANFORUTSETNINGER 8 3.1 NASJONALE FØRINGER - SKOLEEIERROLLEN 8 3.2 KOMMUNALE

Detaljer

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 2013 2 Skolebyggprogram 2014-2017 Skolebyggprogrammet - et plandokument i Sandnes kommune Skolebyggprogrammet er kommunens styringsverktøy for planlegging av

Detaljer

vignett xxx xxx av xxx KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013

vignett xxx xxx av xxx KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 vignett xxx xxx av xxx KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Ullensakerskolen - RAK Rettvendt - Ambisiøs - Kompetent 2 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN - TILSTANDSRAPPORT 2013 INNHOLD

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen 1 Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen Elevtallsvekst og lite tilgjengelig ledig - stor vekst på fastlandssiden, Kopervik-området og Åkra-området 95 flere elever framover mot 23 - nær 8 flere elever

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Saksnr. 12/1691 Journalnr. 7660/13 Arkiv B12 Dato 27.05.2013 UTKAST Lokal forskrift om skolekretsgrenser m.m. i Rakkestad kommune 1 - Opplæringsloven

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Brønnøy kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2014/1089-29 Saksbehandler: Knut Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Revidert lokal

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014

Detaljer

Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402

Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402 Oslo kommune f i i? 2.1. Utdanningsetaten J51 äoiaooie-i3 i e VHJ; ;l;j, i i' Se mottakertabell Dato: 10.11.2014 Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011 Saksdokument Saksmappenr: 2011/953 Saksbehandler: Willy Aas Arkivkode: A20 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011 OPPFØLGING AV VHP 2011-2014

Detaljer

Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen

Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen Seminar om skoleskyss mai 2014 Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen Kjerstin Winther-Jacobsen 1 Grunnleggende for alle saker som omhandler skoleskyss Avstand Bosted

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag Det vises to alternativer knyttet til Nye Tofte Skole: Alternativet som ble sendt ut på anbud kalt «Grunnlag». Dette har forklarende

Detaljer

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013.

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser gir viktig grunnlagsinformasjon i kommunenes

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE JANUAR 2014 INNHOLD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 3 ELEVTALLSPROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE... 6 SKOLER I ARNA BYOMRÅDE... 7 SKOLER I BERGENHUS

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020.

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020. Rådmannen i Trondheim - Høringsdokument FORSLAG TIL OPPRETTELSE AV OPPTAKSOMRÅDE FOR NYTT SKOLEANLEGG PÅ OVERVIKSOMRÅDET, ENDRING AV OPPTAKSOMRÅDE MELLOM RANHEIM OG CHARLOTTENLUND SKOLE, SAMT FORSLAG TIL

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Høybråten skole Bergtunveien 9 1087 OSLO Dato: 25.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/00367-75 Miriam Abildsnes, 479 04 183 Opprettelse av inntaksområde

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE Arkivsak: 10/2864-1 Sakstittel: Saksfremlegg FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE K-kode: 034 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 1 Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 Innledning...1 Mandat Prosjekt Skolestruktur Sørum 2011...2 Oppsummering av anbefalingene...3 Grunnlag og begrensinger for drøfting av kriteriene....4 Sammenhenger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune.

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Budsjettforslag Ullensaker FrP, Ullensaker Høyre, Ullensaker Venstre og Ullensaker KrF Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Årsbudsjett 2015

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 2819426-61 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-2213 Til: Fra: Flaktveit skole med rådsorgan Li skole med rådsorgan Åsane bydelsstyre Fagforeninger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Strategi for barnehage - og skolekapasitet i Asker kommune - høring

Strategi for barnehage - og skolekapasitet i Asker kommune - høring Saksframlegg Saksbehandler : Jo - Rasmus Holt Zachariassen Saksnr.: 15 / 5704 Saksordfører : Oddvar Igland (Sp) Behandles av: Komité for oppvekst Strategi for barnehage - og skolekapasitet i Asker kommune

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 26/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Eldrerådet 20.01.2014 4/14 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20.01.2014 4/14 Hovedutvalg for helsevern

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Vedlegg 4 - Teknisk/økonomisk vurdering av Slettebakken skole

Vedlegg 4 - Teknisk/økonomisk vurdering av Slettebakken skole Vedlegg 4 - Teknisk/økonomisk vurdering av Slettebakken skole Området og skolebygningene Slettebakken skole ligger med en attraktiv beliggenhet like ved Tveitevannet. Tvers over gaten for skolene ligger

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt.

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand skoler legges ned. Det faktum at Stridsklev barne- og ungdomsskoler er lokalisert så nær

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.01.2016 N - 401 15/121214 16/10604 Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Videre arbeid med skole- og tilbudsstruktur. Fylkesutvalget 14/3 Fylkesdirektør Egil F. Olsen

Videre arbeid med skole- og tilbudsstruktur. Fylkesutvalget 14/3 Fylkesdirektør Egil F. Olsen Videre arbeid med skole- og tilbudsstruktur Fylkesutvalget 14/3 Fylkesdirektør Egil F. Olsen 1 Operative mål for arbeidet Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst Gjennom fordeling av elevtallsveksten

Detaljer

Skolekapasitet og skolestruktur 2013-2025. Høringsutkast datert 03.10.2012

Skolekapasitet og skolestruktur 2013-2025. Høringsutkast datert 03.10.2012 Skolekapasitet og skolestruktur 2013-2025 Høringsutkast datert 03.10.2012 Skolekapasitet og skolestruktur 2013-2025 Innholdsfortegnelse Mandat / bestilling... 4 Bakgrunn for rullering av strategiplan for

Detaljer