Sørum: Status for Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sørum: Status for 2015. Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum"

Transkript

1 Sørum: Status for 2015 Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum Vedtatt i Sørum kommunestyre

2 Innhold 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsvekst Befolkningssammensetning Trekk ved befolkningen i Sørum Den lokale arbeidskraften Sysselsetting og yrker Sysselsetting og kjønn Faglig profil til sysselsatte med høy utdanning Næringsutvikling og næringsstruktur Arbeidsplasser i Sørum Næringsstruktur Utvikling i næringsstruktur Arbeidsmarked og pendling Arbeidsmarkedsdekning Regional arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Foretak og virksomheter Foretak Virksomheter Nyetableringer Bedriftsdød Eksterne indekser NHOs kommune-nm NHOs nærings-nm Om dette dokumentet «Sørum: Status for 2015» er vedlegg til strategi for næringsutvikling i Sørum. Statusdokumentet er ment å gi kortfattet statistisk informasjon, med rapportering på statistikk og nøkkelindikatorer av betydning for arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Dokumentet gir et kunnskapsgrunnlag for hvor Sørum står og om kommunen er på rett kurs i sitt arbeid med næringsutvikling i kommunen. Dokumentet skal oppdateres og revideres årlig. Det er et mål at dokumentet, etter hvert som strategien settes ut i livet, i tydeligere grad omfatter satsingsområdene og gir kvantifiserbare mål på tiltakene er nedfelt i strategien. Dermed gir dokumentet en årlig rapportering både på status og måloppnåelse i strategiarbeidet. Det meste av data er åpne kilder fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sørum: Status for

3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling 1.1 Befolkningsvekst Sterkest befolkningsvekst i landet Sørum er blant de tre kommunene i Norge med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene. Økningen er godt over 30 prosent fra 1. januar 2005 til 1. januar Med unntak av nabokommunen Ullensaker er det ingen andre kommuner på Østlandet som opplever en tilsvarende vekst i befolkningen: Tabell Kommuner med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene Folkemengde per 1. januar 2005 og 2015, og prosent endring i perioden. Tabellen omfatter topp tre for hele landet, samt kommunene i SSBs økonomiske region Lillestrøm og fylkes- og landsgjennomsnitt. (SSB) Rangering Kommune Folkemengde 2005 Folkemengde 2015 Endring Rennesøy ,1 % 2 Ullensaker ,6 % 3 Sørum ,2 % 18 Gjerdrum ,9 % 21 Skedsmo ,9 % 35 Aurskog-Høland ,5 % 47 Fet ,1 % 52 Rælingen ,1 % 55 Nittedal ,0 % 59 Enebakk ,7 % 71 Lørenskog ,6 % 83 Nes (Akershus) ,2 % Akershus ,3 % Norge ,1 % Kraftig vekst siden 2006 Befolkningsveksten i Sørum har skutt fart særlig fra midten av 2000-tallet. Fra 1970 og fram til da, var befolkningsveksten i Sørum på linje med veksten i fylket for øvrig. Både Sørum og Akershus har hatt en svært sterk befolkningsvekst, sammenliknet med landet forøvrig, i alle år fra 1970: (Tabell: se neste side) Sørum: Status for

4 Figur Befolkningsvekst i Sørum, Akershus og landet, Indeks for befolkningsvekst i Sørum, Akershus og hele landet, med 1970 som startår. (SSB) Sørum Akershus Hele landet Vekst skyldes sterk innflytting Befolkningsveksten skyldes i stor grad innflytting til kommunen. I årene fra 2000 og ut 2014 utgjorde den samlede nettoinnflyttingen nær 80 prosent av den totale folketilveksten: Tabell 1.1.3: Nettoinnflyttingens andel av befolkningsveksten i Sørum Befolkningsendring i kommunen Folkemengde per 1. januar og endringer i kalenderåret. (SSB) Folkemengde per 1. jan. Netto innflytting ila. året Folketilvekst ila. året Netto innflytting som andel av befolkningstilvekst ,8 % ,5 % ,0 % ,0 % ,5 % ,0 % ,1 % ,8 % ,3 % ,2 % ,3 % ,5 % ,0 % ,2 % ,2 % ,6 % Sørum: Status for

5 Befolkningsvekst også i framtiden SSB anslår at Sørums befolkning øker med mellom 40 og 75 prosent i perioden fram til Med middels nasjonal vekst ventes en befolkningsvekst på ca. 55 prosent fram til I alle framskrivingsalternativer ventes befolkningsøkningen å være sterkere i Sørum enn i fylket forøvrig. Figur a: SSBs befolkningsframskrivinger for Sørum og Akershus fram til 2040 Lav, middels og høy økonomisk vekst som alternativer (SSB) Sørum - Høy nasjonal vekst Sørum - Middels nasjonal vekst Sørum - Lav nasjonal vekst Akershus - Høy nasjonal vekst Akershus - Middels nasjonal vekst Akershus - Lav nasjonal vekst Tabell b: SSBs befolkningsframskrivinger for Sørum fram til 2040 SSBs ni alternativer. Tabellen inkluderer også tall for fylket. (SSB) Alternativer Sørum Befolkning 2040 Endring fra 2015 Akershus Befolkning 2040 Endring fra 2015 Middels nasjonal ,0 % ,7 % vekst Lav nasjonal vekst ,9 % ,2 % Høy nasjonal vekst ,1 % ,9 % Lav ,8 % ,3 % nettoinnvandring Høy ,0 % ,7 % nettoinnvandring Sterk aldring ,5 % ,8 % Svak aldring ,4 % ,2 % Ingen ,7 % ,5 % nettoinnvandring Ingen flytting ,2 % ,5 % Sørum: Status for

6 1.2 Befolkningssammensetning En ung kommune Sørum har innbyggere (per 1. januar 2015). Barn og ungdom i alderen 0-15 år utgjør en større andel av befolkningen enn det som er gjennomsnittet for region, fylke og landet som helhet, mens andelen i den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er lavere. 61 prosent av Sørums befolkning er i alderen år. Tabell 1.2.1: Befolkningsstrukturen i Sørum Tabellen inkluderer også tall for Nedre Romerike, Akershus fylke og hele landet, per 1. januar (SSB) Sørum menn Sørum kvinner Sørum begge Sørum andeler Nedre Romerike, andeler Akershus, andeler Hele landet, andeler 0-5 år ,6 % 7,4 % 7.6 % 7,2 % 6-15 år ,1 % 13,2 % 13,5 % 12,0 % år ,0 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % år ,1 % 61,4 % 60,5 % 61,6 % 67 år og eldre ,2 % 12,8 % 13,1 % 14,0 % Alle aldre ,0 % 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) Over én av ti er innvandrere Per 1. januar 2015 var 2282 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Sørum. Det utgjør 13,4 prosent av befolkningen. I 2000 utgjorde denne gruppen 2,6 prosent (se utviklingen i graf b på neste side). To av tre innvandrere kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Litt over en firedel kommer fra Asia med Tyrkia. Polen og Litauen er de to største opprinnelseslandene til innvandrere bosatt i Sørum (se tabell c). Tabell a: Innvandrere i Sørum etter landbakgrunn og kjønn Tabellen viser opprinnelsessted (verdensdel) til innvandrere(*) bosatt i Sørum, per 1. januar 2015, samt fordeling på kjønn. (SSB) Menn Kvinner Totalt Prosent Europa unntatt Tyrkia ,5 % Afrika ,9 % Asia med Tyrkia ,9 % Nord-Amerika ,1 % Sør- og Mellom-Amerika ,5 % Oseania ,1 % Totalt ,0 % (*) Innvandrere defineres som bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Sørum: Status for

7 Figur b: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, andel av befolkningen, Figur viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, bosatt i Sørum , som andel av befolkningen. (SSB) 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Andre Tabell c: Landbakgrunn til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Sørum De 15 største opprinnelseslandene til bosatte innvandrere og foreldre til norskfødte med innvandrerforeldre, per 1. januar 2015 (SSB) Land Totalt Hvorav: Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Polen Litauen Pakistan Sverige Tyskland Sri Lanka Iran Danmark Afghanistan Thailand Filippinene Estland Vietnam Bosnia-Hercegovina Island Øvrige land Totalt Sørum: Status for

8 1.3 Trekk ved befolkningen i Sørum En av fire har høyere utdanning Utdanningsnivået i Sørum er noe lavere enn i fylket og landet som helhet, men på linje med nivået i vår region. Hver fjerde innbygger over 16 år i Sørum (26 prosent) har kort eller lang universitets-/høgskoleutdanning. I fylket som helhet har hver tredje innbygger (33 prosent) slik utdanning: Tabell 1.3.1: Sørum-befolkningens utdanningsnivå i prosent Tabellen viser høyeste utdanningsnivå til personer bosatt i Sørum, 16 år og over. Tabellen inkluderer også tall for Nedre Romerike, Akershus fylke og hele landet. Tall per 4. kvartal (SSB) Høyeste utdanningsnivå Sørum Nedre Akershus Hele landet Romerike Grunnskole 27,2 % 28,4 % 24,6 % 27,3 % Videregående skole 42,1 % 40,4 % 38,6 % 40,6 % Universitet og høgskole 20,9 % 20,5 % 23,5 % 21,3 % (t.o.m. 4 år) Universitet og høgskole 5,5 % 6,3 % 9,8 % 7,5 % (5 år og mer) Uoppgitt eller ikke fullført utdanning 4,2 % 4,4 % 3,5 % 3,3 % TOTALT 99,9 % (12 918) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) Sørum: Status for

9 2. Den lokale arbeidskraften 2.1 Sysselsetting og yrker Halvparten i arbeid Det er registrert 8818 sysselsatte bosatt i Sørum (per 4. kvartal 2013). Det utgjør halvparten (52 %) av kommunens befolkning og tre firedeler (73%) av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-74 år). Syssselsatte i større stillinger (30 t el. mer/uke) utgjør 42 prosent av befolkningen og 58 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. Målt i absolutte tall har antallet «ikke sysselsatte» økt fra 5504 i 2000 til 8100 i 2014 (dvs. en økning på 47 %). Tabell Sysselsattes andel av befolkningen i Sørum, i 2000 og 2013 Tabellen viser Sørums befolkningsstørrelse, befolkning i yrkesaktiv alder og sysselsatte bosatt i kommunen, i 2000 og (SSB) Endring Befolkning ,4% Yrkesaktiv alder år ,6% Sysselsatte i hel- og deltid, bosatt i kommunen - som andel av hele befolkningen - som andel av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte i arbeid 30 t/uke el. mer, bosatt i kommunen - som andel av hele befolkningen - som andel av befolkning i yrkesaktiv alder *) Tallet for 2000 er fra 4. kvartal 2000; tallet for 2014 er 4. kvartal ,6% 76,8% ,7% 58,6% ,1% 72,6% ,6% 57,9% 33,0% 39,0% Høyskoleyrker og salg/service dominerer Største yrkesgrupper for de bosatte i Sørum er høyskole- og militære yrker (21,7%), salgs- og serviceyrker (19,5%) og akademiske yrker (18,1%). Sørum har en større andel sysselsatte (etter bosted) bl.a. i primærnæringene og håndverksyrker enn gjennomsnittet for regionen og fylket. Andelen bosatte som jobber i salgs- og serviceyrker og akademiske yrker er derimot noe lavere. Tabell 2.1.2: Yrker til sysselsatte bosatt i Sørum Tabellen viser sysselsatte etter bosted og yrker, per 4. kvartal (SSB) Yrke Sørum Akershus Hele landet Ledere 8,7 % 10,5 % 7,9 % Akademiske yrker 18,1 % 22,4 % 21,0 % Høyskole- og militær yrker 21,7 % 21,5 % 18,0 % Kontoryrker 10,3 % 9,1 % 7,2 % Salgs- og serviceyrker 19,5 % 19,9 % 22,3 % Bønder, fiskere mv. 2,0 % 0,9 % 2,3 % Håndverkere 10,5 % 7,8 % 9,4 %& Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 4,9 % 4,0 % 6,9 % Renholdere, hjelpearbeidere mv. 4,4 % 3,9 % 5,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % (8818) ( ) 100,0 % ( ) Sørum: Status for

10 2.2 Sysselsetting og kjønn Kjønnsdelt arbeidsmarked Helse- og sosialtjenester er største næringsgruppe for kvinnelige sysselsatte bosatt i Sørum. Nær en tredel av de yrkesaktive kvinnene som er bosatt i Sørum (31,1%), jobber innen helse- og sosialtjenester. Nest største næringsgruppe er varehandel og motorvognreparasjoner (16,4 %), som også er største næringsgruppe for menn bosatt i kommunen (19,7 %). Figur a: Sysselsatte bosatt i Sørum etter næring og kjønn Befolkningspyramiden viser sysselsatte bosatt i Sørum, etter næringsgrupper og kjønn, per 4. kvartal (SSB) Sørum: Status for

11 Tabell b: Sysselsatte bosatt i Sørum, fordelt etter næring og kjønn Tabellen viser sysselsatte bosatt i Sørum, etter næringsgrupper og kjønn, per 4. kvartal 2013 dvs. tallene som er visualisert i figur over. (SSB) Næring Menn Kvinner Totalt Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % Bergverksdrift og utvinning ,3 % Industri ,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 % Transport og lagring ,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,1 % Finansiering og forsikring ,2 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % Forretningsmessig tjenesteyting ,4 % Offentlig adm., forsvar, sosialforsikring ,2 % Undervisning ,2 % Helse- og sosialtjenester ,9 % Personlig tjenesteyting ,4 % Uoppgitt ,5 % Totalt ,0 % 2.3 Faglig profil til sysselsatte med høy utdanning Mange høytutdannede innen naturvitenskap En stor andel (37%) av de sysselsatte bosatt i Sørum med høyere utdanning (4 år eller mer), har kompetanse innen naturvitenskapelige fag. Helse-, sosial- og idrettsfag og lærerutdanning er store studieretninger blant de med kortere høgskole- /universitetsutdanning. Tabell 2.3.1: Fagfelt til sysselsatte med høyere utdanning bosatt i Sørum Tall per 4. kvartal (SSB) Lavere høgskole-/ universitetsutdanning (1-4 år) Humanistiske og estetiske fag 7,7 % 9,7 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 20,5 % 5,1 % Samfunnsfag og juridiske fag 4,7 % 16,3 % Økonomiske og administrative fag 19,9 % 12,1 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og 17,6 % 37,2 % tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 23,4 % 14,3 % Primærnæringsfag 0,5 % 2,4 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre 5,7 % 2,9 % servicefag 100,0 % (2173) Høyere universitets-/ høgskoleutdanning (over 4 år) 100,0 % (588) Sørum: Status for

12 3. Næringsutvikling og næringsstruktur 3.1 Arbeidsplasser i Sørum God vekst i antallet arbeidsplasser Sørum har hatt en god vekst i antallet arbeidsplasser det siste tiåret. Antallet sysselsatte med arbeidssted Sørum økte med 35 prosent i perioden Veksten er over dobbelt så kraftig som i landet som helhet (16%), og sterkere enn i både Akershus og vår region (27% for begge) i perioden. Figur 3.1.1: Arbeidsplassvekst fra 2000 til i dag Figur viser vekst i antall sysselsatte etter arbeidssted, sammenliknet med region, fylke og hele landet. Indeks med år 2000 som basisår. Tall per 4. kvartal. Region omfatter kommunene i SSBøkonomisk region Lillestrøm. (SSB) Sørum Region Akershus Hele landet Sørum: Status for

13 3.1.2 Holder følge med befolkningsveksten Veksten i arbeidsplasser siden 2000 har i stor grad fulgt befolkningsveksten i kommunen. Figur 3.1.2: Arbeidsplassvekst og befolkningsvekst i Sørum Figur viser vekst i antall sysselsatte (etter arbeidssted) og befolkning i Sørum, med år 2000 som basisår. Tall per 4. kvartal. (SSB) Sysselsatte Befolkning Stabil fordeling heltid-deltid Fordelingen heltids-/deltidsarbeidsplasser i Sørum har vært stabil i takt med arbeidsplassveksten. Ca 70-75% av stillingene er på 30 timer eller mer avtalt arbeidstid per uke, ca 10% er på timer, og ca 15-20% stillinger med 1-19 timer avtalt arbeidstid per uke. Figur 3.1.3: Sysselsetting etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke Antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum, fordelt etter avtalt arbeidstid/uke, tall per 4. kv.(ssb) timer timer 30 timer eller mer Sørum: Status for

14 3.2 Næringsstruktur Offentlig sektor en stor arbeidsgiver Over én av tre arbeidsplasser i Sørum er i offentlig sektor (ekskl. offentlige foretak). Tabell 3.2.1: Sysselsatte i Sørum etter sektor Tall per 4. kvartal (SSB) Næringsgruppe Sørum Akershus Hele landet Statlig forvaltning 4,6 % 8,3 % 10,7 % Fylkeskommunal forvaltning 2,7 % 1,7 % 1,7 % Kommunal forvaltning 28,4 % 17,3 % 17,7 % Privat sektor og offentlige foretak 64,3 % 72,7 % 69,9 % Sysselsatte En av tre jobber innen helse/sosial og varehandel Over en tredel av jobbene i Sørum er i næringene helse- og sosialtjenester og varehandel. Andre store næringer, målt i antall arbeidsplasser, er bygge- og anleggsvirksomhet, undervisning og offentlig administrasjon. Helse- og sosialtjenester og undervisning har en sterk overvekt av kvinnelige ansatte; bygg og anlegg har en svært sterk mannlig overvekt. (Tabell: Se neste side) Sørum: Status for

15 Tabell 3.2.2: Næringer og næringsgrupper i Sørum, målt i antall arbeidsplasser Næringsgrupper og største næringer fordelt etter antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum. Tall per 4. kvartal (SSB) Næringsgrupper Sysselsatte Andel Største næringer i gruppen Sysselsatte Helse- og sosialtjenester Varehandel og motorvognrep. Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 % Omsorg uten botilbud, 545 barnehager mv. Pleie og omsorg i institusjon 412 Helsetjenester ,4 % Agentur- og engroshandel, 355 unntatt med motorvogner Detaljhandel, unntatt med 310 motorvogner Handel med og reparasjon av motorvogner ,1 % Spes. bygge- og 264 anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger 147 Anleggsvirksomhet 122 Undervisning ,0 % Undervisning 478 Off.adm., forsvar, 374 7,8 % Offentlig administrasjon, forsvar, 374 sosialforsikring sosialforsikring Transport og lagring 272 5,7 % Landtransport og rørtransport 217 Transport og lagring 46 El, vann, renovasjon 246 5,1 % Avfallshåndtering 153 Kraftforsyning 88 Industri 238 5,0 % Maskinindustri 69 Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Metallvareindustri 49 Mineralproduktindustri ,7 % Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 108 Utleie- og leasingvirksomhet ,5 % Juridisk og regnskaps-messig 38 tjenesteyting Omsetning og drift av fast eiendom ,8 % Jordbruk og tilh. tjenester, jakt 121 Skogbruk og tilh. tjenester 13 Personlige tjenester 121 2,5 % Sports- og fritidsaktiviteter 31 Aktiviteter i 30 medlemsorgansiasjoner Overnattings- og 74 1,5 % Serveringsvirksomhet 69 serveringsvirksomhet Finansiering og 27 0,6 % Finansieringsvirksomhet 27 forsikring Informasjon og 20 0,4 % IT-tjenester 11 kommunikasjon Bergverksdrift 1 0,0 % Uoppgitt 45 0,9 % SUM ,0 % Sørum: Status for

16 3.3 Utvikling i næringsstruktur Tjenesteytende næringer i vekst Andel sysselsatte i industrien og primærnæringene er redusert fra 2000 til i dag, mens tjenesteytende næringer øker. Undervisning og offentlig administrasjon har holdt seg relativt stabil som andel av sysselsettingen, mens helse- og sosialsektoren øker. Figur 3.3.1: Utvikling i Sørums næringsstruktur Fordelt etter antall sysselsatte personer med arbeidssted i Sørum fra 2008 til (SSB) NB: Kategoriseringen for perioden er skjønnsmessig tilpasset standard for næringsgruppering innført i 2007 (SN2007). 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Primærnæringene Industri (inkl. el/vann/renovasjon og bygg/anlegg) Tjenester (ekskl. undervisn. og helse/sosial) Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre/uoppgitt Sørum: Status for

17 4. Arbeidsmarked og pendling 4.1 Arbeidsmarkedsdekning Regional arbeidsmarkedsdekning Det er store variasjoner mellom kommunene mht. grad av egendekning i arbeidsplasser. Blant kommunene i vår økonomiske region har Nittedal og Aurskog- Høland en bedre arbeidsmarkedsdekning enn Sørum. De to storkommunene i regionen, Skedsmo og Lørenskog, har en betydelig overdekning av arbeidsplasser. Tabell 4.1.1:Arbeidsmarkedsdekning i kommunene, 2000 og 2013 Tallet for arbeidsmarkedsdekning er funksjonen av antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen delt på antall sysselsatte med bosted i kommunen. (Kilde: SSB) Arbeidsmarkedsdekning 2013 Arbeidsmarkedsdekning 2000 Endring i perioden (prosentpoeng) Lørenskog 110,7 % 91,3 % 19,4 Skedsmo 105,4 % 100,3 % 5,1 Nittedal 70,9 % 66,0 % 4,9 Aurskog-Høland 63,1 % 63,3 % - 0,2 Sørum 54,5 % 53,6 % 0,9 Nes 52,5 % 52,6 % - 0,1 Enebakk 49,2 % 40,6 % 8,6 Fet 45,3 % 43,1 % 2,1 Gjerdrum 44,2 % 41,3 % 2,9 Rælingen 32,4 % 26,7 % 5, Endringer i arbeidsmarkedsdekningen Siden 2000 har andelen arbeidsplasser i forhold til sysselsatte med bosted i Sørum, økt med beskjedne 0,9 prosentpoeng. Dvs. arbeidsplassveksten har holdt følge med befolkningsveksten, men heller ikke mer. Sørum har en svakere relativ vekst (arbeidsplasser som andel av befolkningen) enn de fleste kommuner i regionen. Figur 4.1.2: Arbeidsmarkedsdekning i kommunene, 2000 og 2013 Lørenskog Skedsmo Nittedal Aurskog-Høland Sørum Nes Enebakk Fet Gjerdrum Rælingen 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Arbeidsmarkedsdekning 2013 Arbeidsmarkedsdekning 2000 Sørum: Status for

18 4.1.3 Samme arbeidsmarkedsdekning som i 2000, men økende inn- og utpendling Arbeidsmarkedsdekningen i Sørum er på samme nivå som i 2000, men andelen innpendling og utpendling har økt noe i perioden. Særlig andelen innpendlere har vokst fra å utgjøre ca. 43% av sysselsettingen i Sørum i 2000, utgjør innpendlere fra andre kommuner 50 prosent i dag. Figur 4.1.3: Utvikling i arbeidsmarkedsdekning og inn- og utpendling i Sørum (SSB) 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Arbeidsmarkedsdekning Innpendlerandel Utpendlerandel Sørum: Status for

19 4.2 Regional arbeidsmarkedsintegrasjon Samtlige kommuner på Nedre Romerike er blitt en tettere del av det regionale arbeidsmarkedet siden årtusenskiftet. Innpendlingen har økt i alle kommuner, og kun i Nittedal og Rælingen er andelen utpendling redusert noe. Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har den sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen (målt som summen av andel utpendling og andel innpendling); Aurskog- Høland er minst integrert blant kommunene. Dette har stor strategisk betydning: Kommuner med lav arbeidmarkedsintegrasjon er mer avhengig av lokal arbeidsplassutvikling enn kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Figur 4.2: Regional arbeidsmarkedsintegrasjon, 2000 og 2013 Tall for SSBs økonomisk region Lillestrøm, dvs. de sju kommunene på Nedre Romerike, samt Nes, Enebakk og Gjerdrum. (Kilde: SSB) Aurskog-Høland 2013 Aurskog-Høland 2000 Nes 2013 Nes 2000 Enebakk 2013 Enebakk 2000 Sørum 2013 Sørum 2000 Gjerdrum 2013 Gjerdrum 2000 Nittedal 2013 Nittedal 2000 Fet 2013 Fet 2000 Skedsmo 2013 Skedsmo 2000 Rælingen 2013 Rælingen 2000 Lørenskog 2013 Lørenskog ,3 49,7 16, ,2 61,2 20,5 58,2 40,6 26, , ,3 37,6 56,7 54, ,8 66,5 63,3 49,7 41,6 70,6 63,9 70,8 73,1 69,4 76,7 74,2 69,3 69,7 77,4 74,5 64,8 63,2 83,7 84,4 67, Innpendling Utpendling Sørum: Status for

20 4.3 Innpendling til Sørum Sterk regional innpendling til kommunen Halvparten av de som jobber i Sørum, er innpendlere. Av alle sysselsatte som jobber i Sørum, kommer 27 prosent fra vår økonomiske region, og ytterligere 9 prosent fra øvrige deler av fylket. Personer bosatt i Oslo kommune utgjør 8 prosent av alle sysselsatte i Sørum. Tabell 4.3.1: Innpendling til Sørum Tall per 4. kvartal (SSB) Bostedskommune Sysselsatte med arbeidssted i Sørum kommune Andel i prosent Sørum ,4 % Økonomisk region Lillestrøm ,3 % (med unntak av Sørum) Akershus fylke 436 9,1 % (unntatt kommunene i øk.reg. Lillestrøm) Oslo 381 7,9 % Hedmark 80 1,7 % Oppland 34 0,7 % Østfold 54 1,1 % Buskerud 20 0,4 % Vestfold 19 0,4 % Øvrige deler av landet 94 2,0 % Totalt ,0 % Flest innpendlere fra Nes, Oslo og Skedsmo Nes, Oslo og Skedsmo er de største bostedskommunene til innpendlere som jobber i Sørum prosent av alle innpendlere kommer fra hver av de tre kommunene. Tabell 4.3.2: Ti største bostedskommuner til innpendlere med jobb i Sørum Bostedskommuner til innpendlere i Sørum (sysselsatte med arbeidssted Sørum, med unntak av de som er registrert bosatt i Sørum), per 4. kvartal (SSB) Bostedskommune Antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum Sysselsatte i Sørum som andel av innpendlerne Nes ,9 % Oslo kommune ,7 % Skedsmo ,7 % Ullensaker ,0 % Aurskog-Høland 232 9,5 % Fet 136 5,6 % Lørenskog 86 3,5 % Eidsvoll 71 2,9 % Rælingen 63 2,6 % Nannestad 63 2,6 % Øvrige kommuner ,9 % Totalt ,0 % Sørum: Status for

21 4.4 Utpendling fra Sørum Tre av fire pendler ut til jobb Tre av fire sysselsatte som bor i Sørum, jobber utenfor kommunegrensa. Det er betydelig høyere enn i nabokommunene Aurskog-Høland, Nes og Skedsmo, men noe lavere enn i Fet og Gjerdrum. Tabell 4.4.1: Andel utpendlere Andel som er sysselsatt i egen bostedskommune, og andel som pendler ut. Tall per 4. kvartal (SSB) Kommune Antall sysselsatte bosatt i kommunen Antall sysselsatte som jobber i egen bostedskommune Andel av sysselsatte som jobber i egen kommune Andel som pendler ut av kommunen Rælingen ,3 % 83,7 % Fet ,6 % 77,4 % Gjerdrum ,3 % 76,7 % SØRUM ,9 % 73,1 % Enebakk ,2 % 70,8 % Nittedal ,7 % 69,3 % Lørenskog ,5 % 67,5 % Skedsmo ,2 % 64,8 % Nes (Akershus) ,8 % 61,2 % Aurskog-Høland ,3 % 49,7 % Sterkt regionalt arbeidsmarked 27 prosent av de sysselsatte som bor i Sørum, jobber innenfor kommunegrensa. Det er et sterkt regionalt arbeidsmarked: 27 prosent jobber i Lillestrøm økonomiske region. Ytterligere 9 prosent jobber andre steder i Akershus. Hver tredje sysselsatte som er bosatt i Sørum, pendler til arbeid i Oslo. Tabell 4.4.2: Utpendling fra Sørum Arbeidsstedsområder til sysselsatte med bosted Sørum, per 4. kvartal (SSB) Arbeidssted Sysselsatte med Andel i prosent bosted i Sørum Sørum ,9 % Oslo ,5 % Nedre Romerike (unntatt Sørum) ,9 % Akershus fylke (unntatt Nedre Romerike) ,5 % Øvrige deler av landet 278 3,2 % Totalt ,0 % Sørum: Status for

22 4.4.3 Flest utpendlere til Oslo Oslo er største arbeidsstedskommune for utpendlere bosatt i Sørum. 46 prosent av utpendlerne reiser til jobb i hovedstaden. Andre store arbeidsstedskommuner er Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker. Tabell 4.4.3: Ti største arbeidsstedskommuner til utpendlere bosatt i Sørum Arbeidskommuner til utpendlere (sysselsatte med bosted Sørum ekskl. de som også har registrert arbeidssted i Sørum), 4. kvartal (SSB) Arbeidsstedskommune Antall sysselsatte med Andel av utpendlerne Kumulativ prosent bosted i Sørum Oslo kommune ,9 % 45,9 % Skedsmo ,9 % 64,7 % Lørenskog 504 7,8 % 72,6 % Ullensaker 491 7,6 % 80,2 % Bærum 172 2,7 % 82,9 % Aurskog-Høland 148 2,3 % 85,2 % Fet 148 2,3 % 87,4 % Nes (Akershus) 141 2,2 % 89,6 % Nittedal 127 2,0 % 91,6 % Rælingen 52 0,8 % 92,4 % Øvrige kommuner 489 7,0 % 100,0 % (totalt 102 stk.) Totalt ,0 % Sørum: Status for

23 5. Foretak og virksomheter (1) 5.1 Foretak Nær 3000 registrerte foretak Totalt 2795 aktive foretak er registrert i foretaksregisteret med besøks- og/eller postadresse i Sørum per er registrert med én eller flere ansatte. Foretakene omfatter både privat, offentlig og frivillig sektor (dvs. alle som er registrert med eget org.nr) Enkeltpersonforetak dominerer særlig innen primærnæringene 1775 av de 2795 aktive foretakene (64%) er registrert som enkeltpersonforetak. Innen primærnæringene er nesten alle foretak enkeltpersonforetak. Også innen bl.a. transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet er organisasjonsformen enkeltpersonforetak dominerende. Tabell 5.1.2: Aktive foretak i Sørum og andel enkeltpersonforetak Tall per 4. mars 2015 (Purehelp.no) Næring Totalt antall aktive foretak Jordbruk, skogbruk og fiske ,7 % Bergverksdrift og utvinning 2 50,0 % Industri 87 62,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 23 13,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,6 % Varehandel, reparasjon av ,0 % motorvogner Transport og lagring ,2 % Overnattings- og 31 74,2 % serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon ,5 % Finansiering og forsikring 22 0,0 % Teknisk tjenesteyting og eiendom ,1 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Offentlig administrasjon og forsvar 21 0,0 % Undervisning 98 73,5 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting ,5 % Uoppgitt 81 Sum ,5 % Andel enkeltpersonforetak 1 Foretak er den juridiske enheten som opprettes når man registerer seg for å drive virksomhet i Norge. Det er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstandig beslutningsmyndiget (f.eks. aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak). Et foretak kan ha en eller flere underenheter som utfører aktivitet disse enhetene omtales som virksomheter. Fra januar 2014 har SSB tatt i bruk begrepet virksomhet i stedet for bedrift mht. disse enhetene. Kap. 5.1 er basert på Enhetsregisteret, mens kap. 5.2 og 5.3 er tall fra SSBs bedrifts- og foretaksregister. Sørum: Status for

24 5.1.3 Mange foretak innen landbruk, godstransport og utleie Største bransjer (målt i antall foretak registrert i Enhetsregisteret) er dyrking av korn (6,6%), godstransport på vei (5,0%), utleie av fast eiendom (4,3%) og oppføring av bygninger (4,2%). Tabell 5.1.3: Største bransjer målt i antall foretak Største bransjer, tall per sept Bransje Antall Prosentandel Dyrking av korn (unntatt ris), belgvekster og 184 6,6 oljeholdige vekster Godstransport på vei 141 5,0 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers 120 4,3 Oppføring av bygninger 117 4,2 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt 81 2,9 annet sted Avvirkning 52 1,9 Snekkerarbeid 48 1,7 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning 45 1,6 Frisering og annen skjønnhetspleie 42 1,5 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet 41 1,5 innen musikk Detaljhandel utenom utsalgssted ellers 39 1,4 Andre helsetjenester 35 1,2 Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi 35 1,2 Grunnarbeid 34 1,2 Programmeringstjenester 31 1,1 Annen undervisning ikke nevnt annet sted 31 1,1 Melkeproduksjon på storfe 30 1,1 Annen teknisk konsulentvirksomhet 30 1,1 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid 29 1,0 Sørum: Status for

25 5.2 Virksomheter Mange små virksomheter Statistisk sentralbyrå har registrert 1550 virksomheter i Sørum per 1. jan. 2015, hvorav 75 er i offentlig forvaltning og 582 er private (ekskl. enkeltmannsforetak og andre personlig næringsdrivende/virksomheter innen husholdninger og ideelle organisasjoner). Det store flertallet av virksomhetene er små, målt i antall ansatte. Tabell 5.2.1: Virksomheter i Sørum, etter sektor og antall ansatte Tall per 1. januar (SSB) Alle Andel virksomheter med. ansatte størrelser Offentlig forvaltning 75 4,0 % 30,7 % 50,7 % 14,7 % Finansielle foretak 4 25,0 % 50,0 % 25,0 % 0,0 % Ikke-finansielle foretak ,1 % 47,6 % 13,3 % 1,0 % Husholdninger og ideelle org. (*) ,2 % 11,6 % 0,1 % 0,0 % Sum alle sektorer ,3 % 26,1 % 7,5 % 1,1 % (*): De fleste virksomheter innen kategorien husholdninger og ideelle organisasjoner er personlig næringsdrivende, dvs. virksomheter som tilhører personlig eide foretak Få ansatte i virksomheter innen transport, bygg og anlegg m.m. Bransjer der det er mange virksomheter, men der hver virksomhet har relativt få ansatte hver, finner vi bl.a. innen primærnæringene, bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring, teknisk tjenesteyting og omsetning og drift av fast eiendom. Tabell 5.2.2: Virksomheter i Sørum, etter næring og antall ansatte Tall per 1. januar 2015 (SN2007) (SSB) Alle Andel virksomheter med. ansatte størrelser Bygg og anlegg ,5 % 35,7 % 5,8 % 0,0 % Jord- og skogbruk ,5 % 9,5 % 0,0 % 0,0 % Varehandel og bilverksted ,0 % 39,5 % 11,0 % 0,5 % Faglige/vitenskapelige/tekniske tjenester ,3 % 30,2 % 1,4 % 0,0 % Transport og lagring ,4 % 28,5 % 4,6 % 1,5 % Helse og sosial ,2 % 24,8 % 29,4 % 3,7 % Omsetning og drift av fast eiendom 98 83,7 % 16,3 % 0,0 % 0,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 75 66,7 % 24,0 % 8,0 % 1,3 % Industri 60 68,3 % 16,7 % 11,7 % 3,3 % Kultur, underholdning og fritid i alt 55 72,7 % 23,6 % 3,6 % 0,0 % Undervisning 51 64,7 % 9,8 % 15,7 % 9,8 % Personlig tjenesteyting 40 67,5 % 30,0 % 2,5 % 0,0 % Informasjon og kommunikasjon 38 71,1 % 28,9 % 0,0 % 0,0 % Overnatting og servering 15 53,3 % 26,7 % 20,0 % 0,0 % Offentlig administrasjon 13 7,7 % 46,2 % 38,5 % 7,7 % Vann, avløp og renovasjon 10 20,0 % 40,0 % 30,0 % 10,0 % Kraftforsyning 9 22,2 % 33,3 % 44,4 % 0,0 % Finans og forsikring 4 25,0 % 50,0 % 25,0 % 0,0 % Bergverksdrift og utvinning 2 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Uoppgitt 2 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Alle næringer ,3 % 26,1 % 7,5 % 1,1 % Sørum: Status for

26 5.3 Nyetableringer Mange nyetableringer i bygg- og anleggsbransjen Særlig bygg- og anleggsbransjen har et stort antall nyetableringer i Sørum. Dette gjelder særlig næringene «spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» og «oppføring av bygninger». Også innen undervisning, transport, kunstnerisk virksomhet og agentur-/engroshandel er det et forholdsvis stort antall nyetableringer. Tabell 5.2.3: Nye foretak halvår 2014 Ekskl. offentlig forvaltning og primærnæringene. Næringer m/10 el flere nyetableringer i perioden (SSB) , Totalt 1. halvår Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Undervisning Landtransport, rørtransport Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogn Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Omsetning/drift fast eiendom Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet Helsetjenester Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Annen pers. tjenesteyting Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Handel med og reparasjon av motorvogner Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning Serveringsvirksomhet Finansieringsvirksomhet Post og distribusjon Sosiale omsorgstjenester uten botilbud Arbeidskrafttjenester Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting Sum øvrige næringer (dvs. næringer med færre enn 10 nyetableringer i perioden) Sum totalt Sørum: Status for

27 5.4 Bedriftsdød Mer enn to tredeler av foretakene som ble etablert i Sørum i 2006, var avsluttet fem år etter. Dette er på linje med fylket og landet. Tabell 5.4: Nyetablerte foretaks overlevelse Andelen nyetablerte foretak som har overlevd etter hhv. 1, 2, 3, 4 og 5 års drift, i Sørum, Akershus og hele landet. (SSB) Prosent foretak som overlevde Etableringsår 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 2007 Sørum 57,8 % 45,2 % 37,8 % 28,9 % 25,2 % Akershus 53,7 % 46,2 % 37,8 % 32,5 % 28,3 % Hele landet 54,5 % 47,0 % 39,4 % 34,0 % 29,8 % 2008 Sørum 43,8 % 35,8 % 29,2 % 24,1 % Akershus 49,4 % 43,3 % 35,6 % 30,5 % Hele landet 50,3 % 44,7 % 37,6 % 32,9 % 2009 Sørum 51,9 % 51,1 % 39,8 % Akershus 46,8 % 42,6 % 35,0 % Hele landet 48,4 % 44,1 % 37,2 % 2010 Sørum 54,1 % 49,2 % Akershus 48,7 % 43,1 % Hele landet 48,6 % 44,0 % 2011 Sørum 48,1 % Akershus 48,5 % Hele landet 48,0 % Sørum: Status for

28 6. Eksterne indekser 6.1 NHOs kommune-nm Dårlig score på arbeidsmarked Sørum er nr. 46 blant landets 428 kommuner i NHOs kommune-nm Kommunene rangeres etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, næringsliv og kommuneøkonomi. Sørum får god score på demografi, næringsliv og kommuneøkonomi, men scorer dårlig på kompetansen til sysselsatte. Tabell 6.1 a: NHOs kommune-nm 2015 Sørum er i kategorien «beste kommuner» i NHOs kommune-nm. Indeksen rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarkedet, demografi, kompetanse, næringsliv og kommuneøkonomi. Tall fra (NHO) Kommune Plass Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Næringsliv Kommuneøkonomi Sola 1 Ullensaker Skedsmo Nittedal Lørenskog Gjerdrum SØRUM Rælingen Fet Aurskog-Høland Tabell 6.1 b: Indikatorer, NHOs kommune-nm 2015 Indikatorer brukt til klassifisering av kommunene i tabell 6.1 a. (NHO) Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Næringsliv Kommuneøkonomi Indikatorer A1 Sysselsettingsandel A2 Sykefravær A3 Uføre A4 Arbeidsledige A5 Arbeidsmarkedsintegrasjon D1 Befolkningsvekst D2 Unge i forhold til eldre D3 Netto innflytting D4 Aldring K1 Minst fire års høyere utdanning K2 Fagprøver K3 Teknisk og naturvitenskapelig utdanning N1 Verdiskaping N2 Nyetableringer N3 Inntektsnivå N4 Privat sysselsetting N5 Privat sysselsettingsvekst M1 Administrasjonsutgifter M2 Eiendomsskatt M3 Kommuneinntekter M4 Kommunenes kjøp av private tjenester M5 Betalingsevne Vekting Sørum: Status for

29 6.2 NHOs nærings-nm Få arbeidsplasser i næringslivet Sørum er nr. 112 og havner i kategorien «nest beste kommuner» i NHOs nærings- NM Kommunene rangeres etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Sørum er i kategorien «beste kommuner» på nyetableringer, og «nest beste kommuner» mht. lønnsomhet og vekst. I kategorien «næringslivets størrelse» rangeres kommunen blant «dårligste kommuner» (pga. lavt antall arbeidsplasser i det private næringslivet som andel av befolkningen). Tabell 6.2 a: NHOs nærings-nm 2014 NHOs nærings-nm rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. (NHO) Kommune Plass 2014 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Sola Ullensaker Nittedal Lørenskog Skedsmo SØRUM Rælingen Aurskog Høland Fet Tabell 6.2 b: NHOs NÆRINGS-NM Indikatorer brukt til klassifisering av kommunene i tabell 6.2 A. (NHO) Indikatorer Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens 2. Bransjejustert etableringsfrekvens 3. Vekst i antall foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Andel foretak med vekst i verdiskaping, justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder 11. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Sørum: Status for

SØRUM: STATUS FOR 2014

SØRUM: STATUS FOR 2014 1 SØRUM: STATUS FOR 2014 Sørums befolkning, arbeidsmarked og næringssammensetning Innhold Side Statistikkdel side 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling 2 9-12 2. Den lokale arbeidskraften 3 13-15

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001 9 Grorud Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 7 465 3. nov. 990... 5 723 3. nov. 200... 7 307 Folkemengden er oppgitt i

Detaljer

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001 06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt

Detaljer

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001 025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 029 3. nov. 990... 7 627 3. nov. 200... 8 646 Folkemengden er oppgitt i henhold

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m.

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Pensjonsforum, 15. april 2016 Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Oie Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen ole.christian.lien@nav.no Agenda Uttaksrater

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 0528 Østre Toten Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 626. des. 90... 0 696. feb. 80...

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 824 Vefsn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 95. des. 90... 6 063. feb. 80... 2 605.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 0720 Stokke Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 097. des. 90... 4 809. feb. 80... 2

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001 866 Hadsel Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 264. des. 90... 7 54. feb. 80... 622. des.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer