Årsrapport 2012 Program for Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Transkript

1 Årsrapport 2012 Program for Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Året 2012 Formålet med programmet er å øke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger som bedrer diagnostikk, behandling og omsorg av kreftpasienter. Bevilgningen fra første utlysning i programmet ble annonsert 29. mars Det ble bevilget drøyt 68 mill. kroner til tre forskerprosjekter. Programstyrets medlemmer/representanter ble endret l Helsedirektoratet endret sin førsterepresentant. Medlemmet med helseøkonomisk kompetanse ba om å få fratre, og et nytt styremedlem med tilsvarende kompetanse vil bli rekruttert. Programstyret hadde to møter i Søknadsbehandlings- og bevilgningsmøtet var 23. mars. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten behandlet saker vedrørende programmet i to møter i Programstyrets leder og koordinator orienterte Nasjonalt råd om søknadsbehandlingen og bevilgningene i møte 4. juni. I samråd med Nasjonalt råd og Helse- og omsorgsdepartementet planlegger programstyret å lyse ut midler til fase IV-studier, alternativt andre typer prospektive sammenliknende effektstudier, i neste utlysning med søknadsfrist ila Internasjonalt: Forskningsrådet deltar i ERA-NET on Translational Cancer Research (TRANSCAN). KREFTprogrammet avsatte midler til andre TRANSCAN-utlysning, som ble annonsert i desember Tema for utlysningen var «Translational research on primary and secondary prevention of cancer». Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å øke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger som bedrer diagnostikk, behandling og omsorg av kreftpasienter. Programmet skal støtte større forsker-initierte studier av høy kvalitet med utstrakt samarbeid og tilstrekkelig styrke til å gi resultater som raskt kan tas i bruk i beslutningsprosesser og i klinisk praksis. Vitenskapelig publisering og implementering av forskningsresultatene er av stor viktighet for programmet. Programmet skal samtidig stimulere til samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til nasjonale, internasjonale, multisenterstudier og tverrfaglige samarbeidsprosjekter for å oppnå økt kvalitet i studiene.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 57 mill. kr. Forbruk i 2012: 15 mill. kr. Programmets finansieringskilder i 2012: Helse- og omsorgsdepartementet Antall og type prosjekter i 2012: 13 pågående (3 fra det nye programmet og 10 fra den avsluttede Strategisk satsing på kreftforskning), hvorav 10 med disponibelt budsjett i Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Som støtte for det overordnede målet om kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger som bedrer diagnostikk, behandling og omsorg av kreftpasienter skal programmet støtte studier som øker kunnskapen om effekt, sikkerhet, kostnadseffektivitet, og optimal implementering av tiltak innen kreftområdet. prioritere studier som gir generaliserbar kunnskap i form av endepunkter som er direkte anvendbare for praktisk pasientnær kreftbehandling, eksempelvis resultater i form av sykelighet, dødelighet, livskvalitet, og ressursbruk/kostnader knyttet til behandlingen. skal støtte studier som forventes å generere resultater som tetter kunnskapshull for gode beslutninger, og videre til direkte bruk ved utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og/eller prosedyrer innen kreftbehandling. vektlegge studier som raskt kan gi mer effektiv og bedre kommunikasjon mellom alle nivåer i helsevesenet, spesielt med hensyn til bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, innenfor kreftomsorgen. stimulere til nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom forskningsgrupper for økt kvalitet på kreftforskningsprosjektene. støtte nasjonale og internasjonale multisenterstudier og tverrfaglige studier der dette er nyttig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på kreftforskningsstudiene. støtte akademiske forskerinitierte prosjekter, men næringslivet kan være medaktører der det er hensiktsmessig. vektlegge studier som inkluderer kjønnsperspektivet i aktuell kreftdiagnose. vektlegge mulighet for effektiv og rasjonell praksisnær implementering av forskningsresultatene i klinisk kreftbehandling. vektlegge at resultatene fra prosjektene kan publiseres i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter. Programmet er organisert som et samarbeid mellom Forskningsrådet og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonalt råd innhenter innspill til tema i en bred prosess og prioriterer tema for utlysningene fra de innkomne temaforslagene. Søknadene som ble bevilget i første utlysning med tema «Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter» ble valgt ut fra vitenskapelig kvalitet og relevans for utlysningen og programplanen. 2

3 De tre prosjektene som fikk midler beskrives under. Prosjekttittel: «Personalized Cancer Medicine» Prosjektleder: Ola Myklebost, Oslo universitetssykehus. Bevilgning: ca. 35,7 mill. kroner. Sammendrag: «While adjuvant chemotherapy has improved long-term survival for many types of cancer, the fact that many patients relapse despite the best available treatment underlines the limitations of contemporary therapy. The mechanisms of chemoresistance in general are poorly understood; thus, we are unable to predict who will benefit or not from treatments. Over the last decades, a number of "targeted therapies" have been approved for certain histologically defined cancers. These therapies target defined markers ir phenotypes such as the HER-2 proto-oncogene; thus, they are effective only in cancers harboring certain gene aberrations. Notably, even among patients with tumor harboring the targeted defects, many may not respond to treatment, or eventually relapse. These findings underline the need for a wider mutation analysis to define the gene defects responsible also for drug resistance with respect to all forms of anticancer therapies. The accumulated data on tumour mutation spectra and outcome from traditional therapies will also yield important knowledge on which of the patients are likely to benefit from such therapy, and for whom other options need to be considered. Additionally, sequencing of the constitutional (normal) DNA will enable the identification of predisposition to acute and late adverse effects. This project is a national collaboration among regional cancer centres as visioned by the National Coordination Group for Research in the Health Service (NSG). The main objective of this joint effort is a national diagnostic service for all Norwegian cancer patients. In addition to the strong representation of clinical groups, we have involved some of strongest national networks in medical genomics, the Norwegian Microarray Consortium and the FUGE Bioinformatics Platform, with proven experience in the relevant deep sequencing of cancer mutations, as well as the CancerBioMedicine Centre of Excellence and the Norwegian Cancer Registry.» Prosjekttittel: «Late effects - early detection, follow-up and treatment» Prosjektleder: Jon Håvard Loge, Oslo universitetssykehus. Bevilgning: ca. 9,8 mill. kroner. Sammendrag: «More than Norwegians are long-term cancer survivors (LTCSs). Many will suffer from late effects which might be life-threatening (cardiovascular disorders and second cancer) often debuting decades after treatment. Others, such as fatigue, strongly limits functioning and quality of life. National health care programs for LTCSs do not exist, and diagnose-specific follow-up programs include measures directed at late effects to a limited degree. We therefore propose to establish a research collaborative to conduct 3 substudies. The overall aims are to gain better understanding of the course and predictive factors of major late affects, and by that to establish a basis for individualized guidance and follow-up. The needs of young LTCSs regarding follow -up and information on late effects will be studied and the efficacy of a physical exercise intervention will be tested. Substudy 1 includes two longitudinal studies, one of early stage breast cancer and lymphoma patients assessed from diagnosis until death. Major endpoints are fatigue and cardiovascular disorders. Assessments will include genetic susceptibilities and inflammatory markers. The second includes breast cancer patients enrolled in a Randomised Controlled Trial (RCT). In this context fatigue assessed from start of treatment until 3 years after treatment is the primary endpoint. Chronic fatigue will be explored in relation to known risk factors, treatment, immunologic and genetic factors. Substudy 2 is a cross-sectional survey among representative samples of LTCSs after lymphomas, testicular, breast and childhood cancers. A specific questionnaire on needs for information on late effects will be designed based upon previous studies. Substudy 3 will include development and testing in a RCT, physical exercise integrated with standard chemotherapy among testicular cancer patients. The studies will generate results that can be directly employed in the present national efforts to improve care for LTCSs» 3

4 Prosjekttittel: «MetAction: Actionable Targets in Cancer Metastasis - from Bed to Bench to Byte to Bedside» Prosjektleder: Gunhild Mari Mælandsmo, Oslo universitetssykehus. Bevilgning: ca. 22,8 mill. kroner. Sammendrag: «he MetAction vision is to move from bed to bench to byte to bedside. By facilitating multidirectional flow of ideas and knowledge between clinical and basic research groups we aim to translate recent progress in cancer biology into clinical benefit. The great majority of cancer related deaths is caused by metastatic disease, and for personally-adapted treatment it is essential to molecularly characterize the metastases and choose therapy based on rate limiting and actionable targets present. By adapting therapy to the individual cancer patient the expectation is to improve treatment efficacy, reduce toxicity and minimize cost in cancer care. To achieve this goal we have to increase our knowledge on molecular changes driving tumor progression - thereby defining the rate limiting and actionable targets. In addition, biomarkers must be identified allowing reliable identification of patients likely to respond and to demonstrate response upon molecularly-driven therapy. Finally, for clinical utilization the molecular portrait of the tumor has to be interpreted in the context of patient parameters to decide on optimal therapy. This puts new demands on the clinical team in charge of patient management and an important goal for the MetAction project is t o sophisticate multi-disciplinary teams and infrastructure to create a solid basis for personalized cancer medicine. By molecular profiling of metastatic tumors in a palliative setting MetAction will gain knowledge that relatively quickly can be translated into clinical benefit. The multilevel molecular characterization and integrative computational analyses will further enhance the understanding of cancer progression and novel actionable targets and biomarkers will be identified.» Programstyret mener at disse prosjektene oppfyller hele programplanen med fokus på alle delmålene nevnt i kulepunktene over. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet anerkjent at de tre prosjektene er av meget høy kvalitet og ligger helt i forskningsfront, men samtidig gitt uttrykk for bekymring for at ikke intensjonen med programmet er oppfylt og fra dette fremmet ønske om at programmet i større grad skal initiere og støtte praksisnær forskning på konkrete problemstillinger, gjerne gjennom kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. I tillegg har Nasjonalt råd flere ganger gitt uttrykk for at de ønsker store prosjekter. Som svar på dette ønsket planlegger programstyret å prioritere å bevilge de resterende ca. 30 mill. kr. til fase IV-studie(r)/sammenliknende effektstudie(r) i en utlysning med frist høst Prosjektet må oppfylle de mest sentrale delene av programplanen. Det må ha potensiale for å øke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger som bedrer diagnostikk, behandling eller omsorg av kreftpasienter. 4

5 HRCS Health Research Classification System (HRCS) er et internasjonalt analyseverktøy som knytter finansiering av forskning sammen med forskningens mål (se ). Formålet er å få bedre kunnskap om hvilken helseforskning som finansieres. Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningstype og helsekategori. Prosjekter med forbruk i 2012 har blitt kategorisert. De 10 forskerprosjektene som er inkludert i analyseresultatene som presenteres her er hovedsakelig fra den avsluttede Strategisk satsing på kreftforskning. Det samlede forbruk for disse ti prosjektene var på 16,7 mill. kr. i HRCS klassifisering Health Category (helsekategori) For kreftprogrammet og kreftsatsingen faller 100 % av bevilgningene innenfor helsekategorien kreft. 0% 45,5% 0% 25% 8,5% 11% 2,5% 7,5% HRCS klassifisering Research Activity (forskningsaktivitet) Diagrammet over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Research Activitydimensjonens hovedkategorier. Summen av det fargede feltet over og under 0 %-linjen langs hver av de åtte loddrette aksene utgjør de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Prosentandelene er også oppgitt nederst i figuren. Diagrammet viser at hovedvekten av forskningsaktiviteten er rettet mot forskning for forståelse av årsak, risiko og utvikling av sykdom og dårlig helse (2), utvikling og evaluering av diagnostiske, prognostiske og prediktive markører og teknologier (4), testing og evaluering av behandling og terapeutiske intervensjoner i kliniske settinger (6), utvikling av behandling og terapeutiske intervensjoner (5) og forskning på levering av helse- og sosialtjenester, helsepolicy og forskningsmetodologi (8). 5

6 Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 13, hvorav 3 nye i 2012 Dr.gradsstipendiater: totalt 5,5 årsverk, hvorav 3,7 årsverk av kvinner og 1,8 årsverk av menn Postdoktorstipendiater: totalt 7,8 årsverk, hvorav 5,0 årsverk av kvinner og 2,8 årsverk av menn Prosjektledere: 13 totalt, hvorav 4 kvinner og 9 menn Måltall kvinner Andelen kvinnelige dr.grads- og postdoktorstipendiater har økt betydelig fra 2011 til 2012, mens andelen kvinnelige prosjektledere har sunket (fra 40 til 31 prosent). Av de nye prosjektene i 2012 har ett kvinnelig og to mannlig prosjektledere. Forskningsrådet praktiserer moderat kjønnskvotering. Den store andelen kvinnelige stipendiater vil dermed gi en naturlig økning i andelen kvinnelige prosjektledere med tiden. 6

7 Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 66 Publisert artikkel i antologi 16 Publiserte monografier 5 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 35 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 43 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 0 12 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 Søkte patenter 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 0 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 0 Resultatindikatorene gjelder for prosjekter fra den avsluttede Strategisk satsing på kreftforskning. Disse ti prosjektene rapporterer mange vitenskapelig publikasjoner, men de er mindre fokusert på innovasjoner. Programstyret for Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet har oppfølgingsansvar for disse prosjektene. De tre nye prosjektene innvilget i program for Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet har ikke begynt å rapportere på resultatindikatorer ennå. Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Programmet hadde første utlysning med frist 30. november Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten innhentet temaforslag til utlysningen i en åpen prosess og prioriterte temaet «Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter» som tema for utlysningen. Forskningsrådet annonserte utlysningen, hadde ansvaret for søknadsbehandlingen, og følger opp prosjektene. Utlysningsteksten finnes her. 23 søknader ble sendt inn som svar på utlysningen. En søknad ble avvist pga. feil språk. 22 søknader ble dermed behandlet. Behandlingen av søknadene foregikk i to trinn. Søknadene ble først vurdert av et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertpanelets møte ble arrangert 16. februar. Panelets oppgave var hovedsakelig å vurdere søknadenes vitenskapelig kvalitet. Vurderingene fra panelet ble så benyttet av programstyret i den samlede vurderingen av søknadenes kvalitet og relevans for 7

8 programmet og utlysningsteksten. Programstyrets bevilgningsmøte var 26. mars. Programstyret fattet vedtak om å innvilge tre prosjekter. Alle de tre nye forskerprosjektene startet opp 1. juli Prosjektgruppen som fikk den største bevilgningen i programmet fikk høst 2012 også midler til det samme paraplyprosjektet fra BIOTEK2021 med oppstart i Dette paraplyprosjektet, ledet av Ola Myklebost, blir med disse to bevilgningene et stort nasjonalt nettverksprosjekt innen personlig kreftmedisin med nesten 76 mill. kr. i bevilgning fra de to nevnte programmene i Forskningsrådet. Forskningsrådet deltar i ERA-NET on Translational Cancer Research ( Program for Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet vil delta i fremtidige utlysninger og samarbeidsinitiativ som er relevante for formålet med programmet. Programstyret avsatte derfor midler som ble lagt i en norsk pott med omdisponerte HOD-midler og midler fra Kreftforeningen, totalt 1 mill. Euro. Utlysningen ble annonsert i desember Utlysningsteksten finnes her: Programstyret vil få oppfølgingsansvar for prosjekter med norsk deltakelse. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det ble skrevet fire populærvitenskapelige artikler om pågående forskerprosjekter i programmet: I artikkelen «Kreftoverlevere klarer seg bra i arbeidslivet» får vi vite at ca. 80 prosent av de som fikk kreft i aldersgruppen år i 2009 i dag er i arbeid, men forskningen tyder på at kvinnelige kreftpasienter kan trenge spesiell oppfølging. «Brystkreft er mange ulike sykdommer» beskriver en studie hvor forskerne har utført helgenomsekvensering av 21 brystkreftsvulster og funnet nye mutasjoner som spiller inn på utviklingen av brystkreft. I en annen studie av 2000 brystkreftsvulster har de fastslått at det finnes minst 10 ulike typer brystkreft. Målet med disse studiene er individuell behandling av brystkreft. «Storsatsing på bedre kreftbehandling» handler om prosjektet som fikk den største bevilgningen i forrige utlysning i KREFT-programmet. Målet med prosjektet er å utvikle behandling som er bedre tilpasset den enkelte kreftpasient. «Når kreften setter varige spor» handler også om et av de nye KREFT-prosjektene. Forskerne i dette prosjektet skal følge rundt 1000 kreftoverlevere for å finne ut så som hvorfor de sliter med helseplager, hva de ønsker å vite om risikoen for seneffekter, behovet for oppfølging og effekt av trening. Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å få mer kunnskap om utviklingen av alvorlige seneffekter, og hvilke faktorer som kan forutsi hvem som vil rammes. Det kan igjen bidra til behandling og oppfølging som er mer tilpasset hver enkelt pasient Varamedlem for Helsedirektoratet i programstyret og programkoordinator ga innspill til ESF (European Science Foundation)-rapporten Forward Look on Personalised Medicine for the European Citizen. Det ble skrevet en populærvitenskapelig artikkel som et ledd i å spre informasjonen om rapporten nasjonalt. 8

9 IARC (International Agency for Research on Cancer) er en internasjonal organisasjon med formål å fremme internasjonalt samarbeid innen kreftforskning. Norge er ett av 22 medlemsland i IARC. Det ble i 2012 skrevet en norsk populærvitenskapelig artikkel om arbeid i regi av IARC. Alle lederne for de tre nye prosjektene og flere fra den utløpte kreftsatsingen deltok i et idémøte med Schrødingers katt-redaksjonen 9. mai med formål å lage innslag til Schrødingers kattprogrammer om pågående kreftforskningsaktivitet. Møtet fant sted i Forskningens hus. Programstyret har bestemt at de ønsker å følge opp prosjektene som får bevilgning i programmet tettere enn normalt, først og fremst med rapporteringsmøter minst en gang per år. Det første møtet vil bli arrangert 10. juni 2013 i tilknytning til et åpent seminar om sentrale temaer for programmet. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyrets sammensetning ble endret ila Ny førsterepresentant for Helsedirektoratet er Hans-Petter Aarseth. Helseøkonom Dorte-Gyrd Hansen ba om å få fratre, og et nytt styremedlem med helseøkonomisk kompetanse vil bli rekruttert. Det ble avholdt to programstyremøter i Søknadsbehandling og bevilgning ble foretatt i møte 23. mars. Saker vedrørende programmet ble behandlet i to møter (4. juni og 17. september 2012) i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Se Avholdte møter i lenken Statistikk om søknadsbehandlingen Utlysningen med tittel «Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter» mottok 23 søknader til fristen En søknad ble administrativt avvist. Dermed ble 22 søknader sendt videre til søknadsbehandling. Åtte av søknadene fikk karakter 4 eller bedre på en skala fra 1 til 7(best). Tre søknader fikk karakter 6, tre fikk karakter 5 og to fikk karakter 4. Programstyret bevilget i overkant av 68 mill. kr. til tre prosjekter. Innvilgelsen er dermed 14 % av prosjektene som søkte utlysningen. Det ble søkt om totalt ca. 295 mill. kroner i de 23 søknadene. Dermed ble 23 % av de søkte midlene innvilget. 9

10 Håndtering av inhabilitet Panel Panelet besto av fem utenlandske fagpersoner. Ett panelmedlem var inhabil for én søknad. Vedkommende fikk derfor ikke se den aktuelle søknaden og ikke være i rommet under diskusjon av søknaden. Søknaden fikk en dårligere karakter enn de som ble aktuelle for bevilgning. Programstyre Tre programstyremedlemmer var søker (1) eller samarbeidspartner (2) i søknader. Disse tre var dermed automatisk utelukket fra hele søknadsbehandlingen. For ett av disse medlemmene deltok varamedlemmet i søknadsbehandlingen. Ett av de deltakende programstyremedlemmene rapporterte inhabilitet for to søknader og fikk følgelig ikke delta i diskusjonen av disse søknadene og ble ikke informert om resultatet av søknadsbehandlingen for de aktuelle søknadene før det ble offentliggjort på mars Søknadene var ikke blant de aller beste (søknader med karakter 5-7). Generelt om habilitet i søknadsbehandlingen: Dersom programstyrets medlemmer sender inn søknad hvor de er prosjektleder eller partner får de ikke delta i søknadsbehandlingen. Dersom programstyrets medlemmer eller panelmedlemmene har annen type inhabilitet (som samarbeid med partner i søknad) får de ikke se den aktuelle søknaden, ikke være i rommet under diskusjon av søknaden og ikke informeres om resultatet av søknadsbehandlingen for den aktuelle søknaden før det offentliggjøres på Programstyret har eksplisitt gitt utrykk for at de ikke ønsker at programstyremedlemmer søker midler fra programmet. Høydepunkter, resultater og funn Prosjektet med tittel «Translational research directed toward identification of the mechanisms of chemoresistance in breast cancer» avsluttet i Prosjektleder var Per Eystein Lønning, Universitetet i Bergen. Sammendrag etter endt prosjektperiode: Det såkalte MDM2-proteinet spiller en nøkkelrolle i regulering av cellulære prosesser som vekstarrest, celledød og reparasjon av DNA-skader. Overaktivitet av MDM2-proteiner, blant annet på grunnlag av gen-amplifikasjon, er påvist ved ulike kreftformer. I 2004 fant en amerikansk forskningsgruppe en polymorfisme (SNP309) i MDM2 promoter-regionen. Denne SNP en gav økt genuttrykk, og man kunne vise at varianten var assosiert med økt risiko for utvikling av en rekke ulike kreftformer. Resultatene varierte imidlertid, og systematiske gjennomganger og metanalyser viste etter hvert at denne SNP en syntes å ha en klar effekt på kreftutviklingsrisiko i Asiatiske befolkningsgrupper, mens effekten hos Kaukasiere var usikker. Dette prosjektet har påvist en ny SNP-variant, kalt 285G>C i MDM2 promotoren. Det forhold at denne nye varianten kun finnes hos Kaukasiere, men ikke Asiatere, forklarer hvorfor SNP309 «nøytraliseres» og ikke gir økt kreftrisiko hos Kaukasierne. Videre har prosjektet vist at individer med 285C-varianten har lavere risiko for utvikling av så vel brystkreft som ovariesamt endometrie-kreft men ikke for prostatakreft. Som en forklaring på dette kunne prosjektet videre vise at Sp1 bandt østrogen-reseptor som ko-faktor ved binding til MDM2-promotoren. 10