Leder. Innhold. U tga v e n r å rgang. T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leder. Innhold. U tga v e n r. 1 2010 2. å rgang. T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e"

Transkript

1 T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r å rgang Leder Hei alle bedriftssykepleiere og andre lesere av PROSESS! Innhold Leder Program studiedager Tromsø Erfaringer fra engasjementstilling ved AKAN Ny videreutdanning for arbeid i bedriftshelsetjenester Psykososialt arbeidsmiljø og mestringsforventning blant sykepleiere i psykiatrien. I skrivende stund er snøen på vei til å forlate vestlandet, og vi kan se at det snart spirer og gror rundt oss igjen! Arbeidstilsynet har oversiktlige sider der vi finner nytting informasjon samt oversikt over de kompetansekravene som blir stilt til bedriftshelsetjenesten. Den nye godkjenningsordningen er nå på plass og det stilles for første gang krav til vår faglige kompetanse som bedriftshelsetjeneste. Dette vil gi bedre tjenester for de som skal dra nytte av vår kompetanse. Jeg har også forventninger til at dette skal bli bra for faget vårt. Jeg er med i en gruppe som skal arbeide med en veileder for kompetanseheving for oss sykepleiere. Denne veilederen skal beskrive fagstigen som vi må gjennomføre for å oppnå godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie. De som skal godkjenne vår kompetanse er et eget godkjenningsorgan i Skien. De er godt i gang med arbeidet de skal gjøre. De tar imot telefoner og veileder oss i prosessen. Jeg vet at også Arve Lie ved STAMI har vært og er en god veileder i prosessen. Landskonferansen for bedriftshelsetjeneste var på Lillestrøm mars. Foredragene blir lagt ut på nettsiden til landskonferansen. Det er mange debatter som går nå, der sykefraværet er nærliggende å ta frem. Det er nå enighet om en ny og målrettet IA-avtale. Sykefraværsoppfølging er noe vi alle jobber med til daglig. Den nye avtalen, der regjeringen så klart peker på viktigheten av god inkludering og oppfølging, vil stille klare krav til alle som skal arbeide med dette temaet fremover. Vi har den rette kompetansen på dette området og vi er her til rett tid! Jeg minner til slutt om studiedagene i Tromsø er mai Tema er Etikk i arbeidslivet. Du kan ennå melde deg på. Gå på nettsiden til NSF og videre på konferanser der finner du program og påmeldingsskjema. Godkjenningsorganet ligger i Skien og ledes av Jørn Fougner, jurist, sykepleier, yrkeshygeniker og fysioterapeut. Pr. 8.mars var det 129 som hadde søkt, 29 som var godkjent og 4 godkjent med planer. Alle søknader behandles fortløpende i den rekkefølge de kommer inn. Saksbehandling er satte til maks fire måneder men erfaringen de har nå er at det tar ca fire til seks uker. Vi finner lister over dem som har søkt fylkesvis på nettsiden. Du finner alt på Nyt våren, og så håper jeg vi treffes i Tromsø! Beste helsing Gunvor Røssland Landro Leder NSFLBS

2

3

4

5 Erfaringer fra engasjementstilling ved AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk rusmiddelforebyggende aktivitet i AKAN er at det er et partsamarbeid forankret i AMU. Man ønsket å bli kjent med ulike modeller for og utarbeide metodepermen slik at den kan fungere i praksis for flest mulig. Kompetansesenteret hadde også vært på leting etter gode modeller for rusmiddelforebygging blant ansatte på sykehus, uten helt å lykkes. Det ble arrangert en workshop i Oslo for å diskutere tilnærming og modeller som kunne passe på sykehus. Tanken var å bruke tid på refleksjon rundt det som kjennetegner sykehus som organisasjon, få fram gode og dårlige erfaringer, og hvilke rusforebyggende tiltak som kan fungere på sykehus. Hvordan skal man få blåst liv i det rusforebyggende arbeidet og integrere AKAN modellen i HMS arbeidet. Brita Helgerød arbeider som sykepleier ved Bedriftshelsetjenesten Sykehuset Telemark. Hennes hovedansvar er rusforebyggende arbeid rettet i hovedsak mot psykiatrien og sykehusene i Vestfold og Telemark. AKAN Kompetansesenter utlyste sommeren 2009 en engasjementstilling for et halvt år. De ønsket en person som raskt kunne gå inn i oppgavene som konsulent. Jeg søkte stillingen og tiltrådte denne i august Det er en glede for meg å dele erfaringene fra denne perioden med dere. Jeg opplevde å være på gyngende grunn og gruet noe før oppstart. Hva hadde jeg begitt meg ut på og hvordan skulle jeg klare dette? Det var derfor godt å bli ønsket velkommen og oppleve anerkjennelse fra første dag i et romslig miljø bestående av direktør, 7 konsulenter, kontorpersonell og 2 forskere. Respekten for meg som fagperson og interessen for mine erfaringer med det rusforebyggende arbeidet, forundret meg og medførte et sterkt ønske om å innfri deres forventninger i engasjement-perioden. Kompetansesenteret hadde utarbeidet en metodeperm som de ønsket tilbakemeldinger på. Direktøren hadde en respektfull holdning til nye ideer og tanker på innholdet i permen. Samtidig var han opptatt av at innholdet skulle være faglig dokumentert. Det var åpenhet for at ulike bedrifter må få velge sin modell. Om en bedrift unnlater å velge AKAN kontakter er dette opp til hver bedrift. Hovedsaken for Konsulentene og direktøren ved kompetansesenteret deltok på ovennevnte workshop sammen med AKAN kontakt, personalsjef, ledere fra HMS tjenester og flere andre personer med erfaring og kompetanse i arbeidsfeltet på sykehus, bl.a. forsker Sverre Nesvaag ved Stavanger universitetssykehus. Ved oppsummeringen fra samlingen kom følgende fram: De ulike sykehus mangler en helhetlig og god rusmiddelpolitikk. Det er stor forskjell i håndteringen av individuelle saker og hvordan forebyggende aktivitet blir implementert. En god målsetting for det rusforebyggende arbeidet kan være å få en forankring i helseforetaket hvor målet er kvalitet, sikkerhet og en tydelig rusmiddelpolitikk for å ivareta et godt arbeidsmiljø. En slik forankring på toppnivå i helseforetaket kan være en start på en overordnet policy som sykehus innlemmer som en naturlig del av HMS arbeidet. Det var en positiv dialogform hvor deltagerne var nysgjerrige og interesserte i å etablere felles holdninger i foretaket hvor fokus endrer seg fra individuell tilnærming til et forebyggende perspektiv. Sykehus som organisasjon har ofte motstand hvis eksterne krefter foreslår nye implementeringsmodeller. Det kan se ut til at sykehusansatte med høy utdanning ønsker å løse problemene selv og at fornektelsen for egne problemer er høy. Sykehus har et byråkratisk system og mange profesjoner med høy kompetanse. Bedriften har stor tilgjengelighet fortsetter neste side...

6 på medikamenter og mulighet for egenbruk. Det kan se ut til at enkelte grupper dekker over at kolleger har et problem. Det er mange vikarer, høy turnover og en stor del av de ansatte jobber i turnus og kan være spesielt utsatt. Kompetansesenteret ønsker å finne et nytt treffpunkt for deltakerne på workshopen og lage mål med tiltak for videre jobbing. Målgruppen er for eksempel unge arbeidstakere, ledere, spesielt utsatte i en bedrift, eller avdelingsvis. Det blir gjort en kart-legging av drikkesituasjoner hvor samtlige vurderer hvordan det er hos oss og synes vi dette er greit? Kulturen i bedriften er et sentralt tema hvor det blir diskutert positive og negative sider med bruk av alkohol. Målet er å skape felles bevissthet om bedriftens alkoholkultur og utarbeide en konstruktiv rusmiddelpolitikk. I det halvåret jeg jobbet ved AKAN kompetansesenter drev jeg mye med undervisning ved ulike bedrifter rundt omkring i landet. Her dro jeg stor nytte av min lange erfaring fra Bedriftshelsetjenestearbeid. Ved siden av dette fikk jeg innføring i nye og nyttige verktøy som AKAN har utarbeidet. Det norske forbruket av alkohol har i flere år vært jevnt økende. Endringer i arbeidslivet har skapt flere arenaer for å bruke alkohol, og stadig flere sliter med å avgrense bruken. Nye drikke-vaner har skapt et behov for nye tilnærminger til behandling av rusmisbruk. Fram til nå har det vært lite tilbud til tidlige og moderate rusmisbrukere, som utgjør prosent. AKAN har utviklet et internettbasert behandlingsprogram som heter Balance som henvender seg særlig til denne gruppen. Programmet er utviklet av anerkjente psykologer og eksperter på rus tilknyttet Universitetet i Oslo. Balance er laget for ansatte og ledere i norsk arbeidsliv. Programmet tilbys virksomheter i norsk arbeidsliv hvor det unike er muligheten til å ta grep på et tidlig tidspunkt. Programmet er anonymt, fleksibelt og bygger på positiv adferdspsykologi i et kognitivt perspektiv. AKAN har videreutviklet programmet Balance som skal gjøre det mulig for ansatte i norske virksomheter å teste sine alkoholvaner, og om det er ønsket, få hjelp til å legge om disse. Det er lagt stor vekt på at innholdet skal være tilgjengelig, morsomt og lystbetont. Dette programmet kan arbeidsgivere abonnere på og gjøre tilgjengelig for alle ansatte. Programmet består av to deler. Den første delen er en hurtigsjekk av alkoholvanene og tar bare noen minutter. Sjekken er anonym overfor både arbeidsgiver og ansatte. I del to gis det et tilbud om daglig oppfølging i 56 dager. Oppfølgingen er frivillig og skjer via e-post og mobil. De som ønsker å gå videre får individuell oppfølging i10 måneder etterpå. I 2009 ble to prosjekter avsluttet: Et glass vin etter jobben Rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet Å gamble med jobben Pengespillproblemer i arbeidslivet Videre ble det laget en ny brosjyre for pårørende til rusmiddelavhengige for å forebygge unødig sykefravær blant denne gruppen. Alt dette arbeidet ble gjort på oppdrag og i samarbeid med bl.a. Helsedirektoratet, Bergensklinikkene og Østnorsk kompetansesenter. AKAN-forum som arrangeres på utvalgte mandager fra kl er et populært virkemiddel hvor forskere, ansatte fra BHT, ledere og andre interesserte møtes. Hva som er tema på AKAN-forum finner du ved å gå inn på hjemmesidene AKAN.no. Som en oppsummering vil jeg si at AKAN Kompetansesenter har endret fokus fra individ til kulturfokus. De har utarbeidet nye verktøy som har et forebyggende perspektiv i en helsefremmende tankegang. Det viktigste med AKAN-arbeid er at det er et partssamarbeid forankret i AMU. Kompetansen til konsulentene var høy og de hadde en fin måte å tilnærme seg ulike bedrifter. Direktøren og flere forskere ved senteret var med på å skape en spennende arbeidsplass hvor motivasjon og faglighet ble prioritert. Dette var et halvår som jeg personlig hadde stort utbytte av og som ga meg mye ny kunnskap som jeg kan ta med meg videre i mitt daglige arbeid i Bedriftshelsetjenesten. Dialogverksted er et annet verktøy som AKAN har utarbeidet med fokus på virksomhetens alkoholkultur i gråsonene.

7 Ny videreutdanning for arbeid i bedriftshelsetjenester Høgskolen i Vestfold har startet Norges eneste tverrfaglige videreutdanning for arbeid i bedriftshelsetjenester som gir studiepoeng. Studiet vil kvalifisere studentene til praktisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid slik arbeidsmiljøloven krever av bedriftshelsepersonell. Studiet er faglig nært knyttet til Høgskolen i Vestfolds masterstudium i helsefremmende arbeid som er utviklet av arbeidslivsforsker og professor Bjørg Aase Sørensen og hennes kolleger ved Senter for Helsefremmende Nærmiljøarbeid (HENÆR). NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere har vært initiativtaker og medspiller i utviklingen av studiet. i hvordan man best kan utløse ressurser blant enkeltpersoner og grupper av mennesker. Deltidsstudium Studiet er et deltidsstudium over to år (60 studiepoeng). Det består av ca. to ukessamlinger i semesteret med IKT-basert undervisning mellom samlingene. Studiet består av fire fag; Teori og verdigrunnlag i helsefremmende arbeid, Grunnnleggende BHT-arbeid, Settingstilnærming i arbeidslivet, og Medvirkningsprosesser i HMS-arbeid. For opptak til studiet kreves bachelorgrad og minst to års praksis innen et relevant fagfelt som f.eks. pleie- og omsorg, klinisk fysioterapi, samt personal- og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Helsefremmende og forebyggende arbeid Studiet bygger på en forståelse av at helse i stor grad bestemmes av samfunns- og arbeidsmessige miljøforhold. Da fremming av helse sjelden er et sentralt formål for aktiviteter i arbeidslivet skal studentene utvikle kompetanse i å spille på lag med de formålene som søkes realisert der, og fokusere på hvordan en kan nå disse målene på en mest mulig helsefremmende måte. Dette er for eksempel aktuelt i arbeidsorganisasjoner som ønsker å øke effektivitet, og hvor man kan gjennomføre produksjonsendrende tiltak som enten kan være helsefremmende eller -hemmende. Helsefremmende arbeid innebærer både å drive sykdomsforebyggende arbeid gjennom bruk av anerkjent sosial- og arbeidsmedisinsk kunnskap og å drive politikk gjennom å mobilisere arbeidstakernes egne ressurser. Studiet ønsker å utdanne fagpersoner som har et bevisst forhold til når det er hensiktsmessig å arbeide som ekspert og å styre utviklingsarbeid, og når det er hensiktsmessig å fungere som en støtte eller tilrettelegger for at brukeres ekspertise skal nyttes. Det vil bli lagt stor vekt på at studentene skal lære praktiske ferdigheter Høgskolen i Vestfold har i lengre tid hatt helsefremmende og forebyggende arbeid som ett av sine fire satsningsfelt. HENÆR-senteret driver studier, forskning og oppdragsvirksomhet og har totalt 20 fast ansatte. De ansatte har utdanningsbakgrunn innen bl.a. helsefremmende arbeid, sykepleie, fysioterapi, sosiologi, psykologi, og pedagogikk. Studentene som er tatt opp på videreutdanningens første kull kommer fra hele Sør-Norge og er i all hovedsak sykepleiere med liten erfaring fra helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet. I framtiden er det en målsetting for Høgskolen å rekruttere flere yrkesgrupper slik at studentgruppen kan utnytte ulike faglige bakgrunner til bedre å forstå de utfordringer som ligger i å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. For enkelte kan det være aktuelt å gå videre på masterstudiet i helsefremmende arbeid. For mer opplysninger se eller ring Høgskolen i Vestfold, tlf Høgskolelektor Susanne Hagen og førsteamanuensis Steffen Torp står bak den nye videreutdanningen ved HVE. Her avbildet sammen med deler av det første kullet.

8 Resyme av masteroppgaven; Psykososialt arbeidsmiljø og mestringsforventning blant sykepleiere i psykiatrien. Gjort av Ole-Jakob Bredrup, masterstudiet i helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold. Nøkkelord: Mestringsforventning, self-efficacy, Bandura; krav-kontrollstøtte modellen, Karasek & Theorell; helsefremmende arbeidsplasser; psykiatriske sykepleiere. Introduksjon: Troen på egenmestring eller mestringsforventning (selfefficacy) har vært lite fokusert i helsefremmende sammenheng her i landet, og sett i forhold til påvirkningsfaktorer i arbeidsmiljøet og helsefremmende arbeidsplasser, er denne studien på mange måter nybrottsarbeid. At tro kan flytte fjell er et gammelt ordtak. Og nettopp denne troen på at dette greier jeg, er ofte utslagsgivende for oppgaveløsningen og resultatet, noe man ikke minst ser på idrettsbanen. Med min bakgrunn fra idrett og idrettsutdanning er jeg fasinert av dette og jeg ser klart betydningen av mestringsforventning i et arbeidshelseperspektiv. Troen på etablering av gode omsorgsrelasjoner er sentralt i denne studien, da dette er et helt vesentlig aspekt av jobben for oss i omsorgsgivende yrker, og på mange måter et alfa og omega for om vi skal lykkes. De senere årene har vi fått et økt samfunnsmessig fokus på arbeidshelse noe som blant annet har ført til at vi har fått avtalen om inkluderende arbeidsliv (AID, 2005) og en ny arbeidsmiljølov (AID, 2005) som i langt større grad enn tidligere ivaretar det helsefremmende aspektet. I Ottawa Charteret defineres helsefremmende arbeid som - den prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Helsedirektoratet, 1987). Konseptet Helsefremmende arbeidsplasser HeFA (ENWHP, 1997; STAMI, 2002) har sitt utgangspunkt i prinsipper nedfelt i Ottawa Charteret og baserer seg blant annet på mestrings- og motivasjonsforskning. Når det gjelder mestring har Albert Bandura (1997) lansert et begrep som omfattes med stadig større interesse innen moderne organisasjonspsykologi. Begrepet self-efficacy som på norsk kan oversettes med mestringsforventning, refererer til hvor stor tro en har på egen evne til å utføre en bestemt oppgave eller mestre en bestemt situasjon. Overbevisningen om at vi skal få det til er i følge Bandura (1997) helt avgjørende for resultatet. Undersøkelser viser her at grad av selvopplevd mestringsevne ofte kan være mer utslagsgivende for oppgaveløsning enn den faktiske, objektivt målte evnen for å løse den spesifikke oppgaven (Kaufmann, 2000). Dette sier noe om mestringsforventnings betydning, blant annet i forhold til å takle utfordringer i arbeidslivet. Sykepleiere tilsatt i psykiatrien har en arbeidsplass der utfordringene er mange og det er høye krav til omstilling. Når det gjelder selve yrkesutøvelsen som sykepleier i psykiatrien baserer den seg i all vesentlighet på relasjoner mellom pleier og pasient, der sykepleieren bruker seg selv og egen kompetanse som arbeidsredskap. Narten (1997) karakteriser psykiatriske sykepleiere som generelle spesialister, med høy grad av autonomi over utøvelsen av egen profesjon, der kunnskapsbasisen er den holistiske/helhetlige omsorg. At mange daglig opplever å bli eksponert for aggresjon, vold og trusler fra pasienter, vitner om en arbeidsplass med særlige utfordringer (Almvik & Woods, 2001). I tillegg har psykiatrien de senere årene vært gjennom massive strukturelle og organisatoriske endringsprosesser. Hvordan sykepleierne takler sin arbeidssituasjon med så vidt komplekse utfordringer, kan deres mestringsforventning (self-efficacy) være en indikator på. Et annet forhold er hvilken betydning omgivelsene, som det psykososiale arbeidsmiljøet har for dette. I motsetning til Bandura som med self-efficacy tar opp den personlige oppfatning av kontroll har Karasek & Theorell (1990) sitt perspektiv på omgivelsenes betydning. I følge Hanson (2004) har de med sin krav-kontroll modell vært banebrytende i sin beskrivelse av sammenhengen mellom hvordan arbeidet er lagt opp og hvordan balansen mellom krav og kontroll påvirkes, samt hvordan dette i sin tur påvirker individets opplevelse av sin arbeidssituasjon. Karasek & Theorell (1990) setter fokus på at arbeidsmengde i seg selv ikke nødvendigvis er et problem, men at problemene oppstår når en ikke lenger har kontroll og innflytelse over sin arbeidssituasjon. Dette synet finner gjenklang innen dagens helsefremmende arbeid idet en ser autonomi, medbestemmelse og kontroll som viktige faktorer i forhold til individets helse (Helsedirektoratet, 1987; STAMI, 2002). Formål: Studien har til hensikt å øke kunnskapen om sykepleiere i psykiatriens opplevelse av sitt arbeidsmiljø og å se hvilken innvirkning dette har på deres mestringsforventning. En slik kunnskap vil kunne ha betydning for hvor fokuset i forhold til det helsefremmende arbeidet rettet mot sykepleiere i fortsetter neste side...

9 psykiatrien, skal ligge. Denne studiens formål er derfor å få et bilde av hvordan denne yrkesgruppen opplever sitt psykososiale arbeidsmiljø og sin mestringsforventning, og dernest analysere sammenhenger mellom disse. I studien undersøkes både det generelle- og spesifikke aspektet av sykepleiernes mestringsforventning. Metode: Data er fremskaffet ved anonyme spørreskjema for selvutfylling i en tverrsnittsundersøkelse etter kvantitativ forskningstradisjon. Spørreskjemaene har spørsmål om sosiodemografiske forhold og Liker-skalaer for faktorene; arbeidskrav, egenkontroll og sosial støtte, og generell- og spesifikk mestringsforventning. Undersøkelsen ble foretatt blant 258 sykepleiere i Psykiatrien i Vestfold HF, der 196 respondenter gav en svarprosent på 76. Resultater: Denne studien viser at sykepleierne i psykiatrien opplever å ha en arbeidssituasjon med moderate arbeidskrav, og høy grad av egenkontroll og sosial støtte. Deres mestringsforventning er på det generelle planet moderat, men i forhold til det spesifikke/profesjonelle aspektet skårer de høyt. De faktorene som i denne studien viser sterkest sammenheng med sykepleiernes mestringsforventning; er når det gjelder spesifikk mestringsforventning, hovedsakelig den sosiale støtten på arbeidsplassen. Sosial støtte har også sammenheng når det gjelder det generelle aspektet av deres mestringsforventning, men i noe lavere grad. Lang arbeidserfaring som sykepleier innen psykiatrien viste her den klart sterkeste sammenhengen. Konklusjon: Denne studiens problemstilling var å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere i psykiatrien opplever sitt psykososiale arbeidsmiljø og deres mestringsforventning, og om det er sammenhenger mellom disse. Psykiatriske sykepleiere er en yrkesgruppe som i likhet med sykepleiere innen somatikken de senere årene har opplevd store krav forbundet med strukturelle og organisatoriske omstillinger, samtidig med et jevnt økende krav til produksjon. Den siste større undersøkelse som omhandler psykososialt arbeidsmiljø i Norge, plasserer sykepleiere på topp blant de mest belastede yrkesgruppene når det gjelder psykososial belastning (STAMI, 2008). I likhet med de aller fleste større undersøkelser differensierer heller ikke den yrkesgruppen sykepleiere i forhold til hvilken gren av helsetjenesten de jobber innen, men ser de som en gruppe selv om det er store forskjeller i type oppgaver og jobbutfordringer de står overfor. Det har derfor vært et ønske å eksplisitt fokusere på grenen sykepleiere i psykiatrien, som kanskje er mest homogene som gruppe og som med sine særegne jobbutfordringer har stor likheter rent oppgavemessig. Denne studien viste at sykepleierne i psykiatrien opplevde å ha en arbeidssituasjon med moderate krav og høy grad av kontroll og sosial støtte. Deres mestringsforventning var på det generelle planet moderat, men i forhold til det spesifikke aspektet var den høy. Bortsett fra at det ikke ble funnet noen signifikante sammenhenger for faktoren jobbkrav, var det for øvrig klare sammenhenger mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og mestringsforventning. Disse resultatene bekrefter viktigheten av arbeidsplassen som arena for å drive helsefremmende arbeid, ved at en gjennom å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø vil kunne bedre mestringsforventning. Denne studien har gitt kunnskap i forhold til hvor fokuset i det helsefremmende arbeidet bør ligge. Når det gjelder opplevde krav i arbeidssituasjonen, ble det i denne undersøkelsen imidlertid ikke funnet noen indikasjoner som tilsier at kravreduserende tiltak bør vies særlig oppmerksomhet. Det er i studien ikke eksplisitt fokusert på kjønnsdimensjonen, men det er enkelte indikasjoner her på at kjønn kan ha noe betydning. Imidlertid synes ikke dette å være av en slik karakter at tiltak rettet mot sykepleiernes arbeidsmiljø nødvendigvis trenger å være kjønnsspesifikt. Konklusjonen ut ifra denne studien er at intervensjoner med den hensikt å bedre sykepleiernes mestringsforventning i all hovedsak bør rette sin oppmerksomhet mot å fremme økt kontroll og sosial støtte. Selv om kontroll og sosial støtte her viser klare sammenhenger er imidlertid deres totale betydning for mestringsforventning av relativt beskjeden karakter. Veldig spesifikke tiltak her vil derfor gi relativt lite gevinster. Det bør derfor utvikles såkalte horisontale eller breie tiltak, altså tiltak som i god helsefremmende tradisjon favner flere forhold og derved gir gevinster på flere områder (Tones & Tilford, 2001). I henhold til Tones & Tilford (2001) kan en ikke forvente sterke effekter på spesifikke forhold, når en utvikler horisontale helsefremmende programmer, og ikke vertikale (spesifikt rettede) sykdomssentrerte intervensjoner. Horisontale helsefremmende programmer vil i følge Tones & Tilford (2001) likevel ha en viktig effekt over tid, siden de ofte vil ha positiv innvirkning på hele organisasjonskulturen og derved gi flere forskjellige sideeffekter. Masteroppgaven i sin helhet er tilgjengelig via Høgskolen i Vestfolds bibliotek sider. Resultatene brukt i denne studien er hentet fra undersøkelsen Arbeidsmiljø, helse og mestring blant sykepleiere i psykiatrien. Undersøkelsens helsedel med spørsmål knyttet til helserelatert livskvalitet ble av begrensingsmessige grunner utelatt i masteroppgaven. I et samarbeid mellom Høyskolen i Vestfold og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er det imidlertid skrevet en artikkel som inkluderer undersøkelsens helsedel. Denne artikkelen er publisert i International Journal of Mental Health Promotion februar 2010 med tittel; How Positive Psychosocial fortsetter neste side...

10 Work Factors may Promote Self-Efficacy and Mental Health among Psychiatric Nurses. Referanser: AID (2005) Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv [Internett]. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tilgjengelig fra: velferd/ia/ia-avtalen_ _med_tillegg.pdf STAMI (2008) Arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det: Delrapport Psykososialt arbeidsmiljø. STAMIrapport, Årg. 9, nr. 11 Tones, K. & Tilford, S. (2001) Health Promotion. Effectiveness, efficiency and equity. Cheltenham, UK, Nelson Thornes Ltd. AID (2005) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven). [Internett]. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tilgjengelig fra: Almvik, R. & Woods, P. (2001) Voldelig atferd er et problem på psykiatriske sykehusavdelinger. [Internett]. Sykepleien nr.12. Tilgjengelig fra: php?articleid=653&categoryid=51 Bandura, A. (1997) Self-Efficacy, The Exercise of Control. New York, W.H. Freeman and Company. ENWHP (1997) The Luxembourg Declaration on Workplace Health Promotion in the European Union. [Internet]. European Network for Workplace Health Promotion. Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet (1987) Ottawa charteret om helsefremmende arbeid. [Internett]. Tilgjengelig fra: Karasek, R. & Theorell, T. (1990) Healthy work: stress, productivity, and the reconstruction of working life. USA, Basic books. Kaufmann, A. (2000) Hvor ble det av individet i organisasjonen? I: Einarson, S. og Skogstad, A. (red.). Det gode arbeidsmiljø krav og utfordringer. Bergen, Fagbokforlaget. Narten, S. (1997) Psykiatrisk sykepleies egenart. [Internett]. Hovedoppgave i sykepleievitenskap ved UiO. Tilgjengelig fra: these?workid=2681 STAMI (2002) Lillestrøm-erklæringen om helsefremmende arbeidsplasser. [Internett]. Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Tilgjengelig fra:

11 Et avgjørende øyeblikk! Nøytraliserende effekt på sprut av syre og alkali. Letthåndterlig flaske og gripevennlig størrelse. Ergonomisk øyekopp med myke kanter. Væsken styres mot øyet uten unødig spill. Kraftig væskeflyt for rask bortskylling av det farlige stoffet. Støvbeskyttelse garanterer at øyekoppen holdes ren. Fås nå også som lommemodell! Annons demobild NO A4-1cm.indd

12 Bedriftshelsetjenester - tverrfaglig videreutdanning Studiet bygger på en forståelse av at helse i stor grad bestemmes av samfunns- og arbeids messige miljø forhold. Videreutdanningen gir god kompetanse i bedriftshelsearbeid med hovedvekt på helsefremmende arbeid, herunder systematisk HMSarbeid. Store deler av utdanningen kan også godkjennes som del av master i helsefremmende arbeid. Studieform Forelesning, gruppearbeid, refleksjon og diskusjon. IKT-basert undervisningen i form av oppgaveløsning, veiledning og studentinitierte aktiviteter. Deltid Studiet gjennomføres på deltid over 2 år med ukesamlinger. Mellom ukesamlingene vil det være obligatoriske oppgaver. Om studiet Fire kurs á 15 studiepoeng. Kurs 1: Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid (tilsvarer innhold i master i helsefremmende arbeid) Kurs 2: Bedriftshelsetjeneste I, rammebetingelser og organisering. Kurs 3: Helsefremmende arbeid i settinger (tilsvarer innhold i master i helsefremmende arbeid) Kurs 4: Bedriftshelsetjeneste II, rolle og funksjon Studiet avsluttes med et prosjektarbeid Opptakskrav For opptak til studiet kreves bachelorgrad og minst to års praksis innen et relevant fagfelt som eksempelvis pleie- og omsorg, fysio- eller ergoterapi, eller personal- og helse-, miljø- og sikkerhets arbeid. Studiepoeng: 60 Søknadsfrist: 15. april 2010 Søkekode: HE-BEDHT Kontaktperson: Oppdragsleder/ Utdanningstype: Betalingsstudier Egenbetaling: Studieavgift kr ,- per semester. Papirpenger kr. 460,- per år. Avgift til Studentsamskipnaden, kr. 350,- per semester. Bruk hodet: Følg hjertet interessert? hive.no

13 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: BERGEN / HORDALAND Camilla Elise Tonning Arbeidsmiljøseksjonen, Bergen Kommune. Halfdan Kjærulfsgt 4, 5017 Bergen SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim Mob VESTFOLD Mette Moen Stålerød Tarandrøveien 64 A 3171 SEM Tlf: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg hjelp24.no Tlf.job: Mobil: HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Tlf. priv.: Tlf jobb: KONTAKTPERSONER Troms Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon arb: Telefon: Rogaland Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Tlf Tlf.priv: FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardgt kirkenes SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Tlf: Mobil: fortsetter neste side...

14 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb: Priv: Anne Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Eline Blom Hoen Nestleder Redaktør Prosess Sverdrupsv TRONDHEIM tlf Lene Altermark Sekretær Høllegt SØGNE Telefon: Telefon: Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Aud Brennhaug Pedersen 1.Varamedlem Klemsgt KONGSBERG Tlf.job: Mobil: hjelp24.no Heidi Hansen 2.Varamedlem Pottemakervegen TRONDHEIM Telefon priv.: Telefon jobb: KURSKOMITE Aud Brennhaug Pedersen Heidi Hansen Hanne Malme VALGKOMITE Kåre Vold Kontaktperson: Rogaland Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Privat: Søralauveien Håvik Telefon: Tone Sande Fisketjøn Olasmoen 4237 Suldalsosen Tlf.jobb; Tlf mob: Vara: Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb Harstad Telefon arb: Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon:

Leder. Kultur og arbeidsmiljø. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. Innhold

Leder. Kultur og arbeidsmiljø. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. Innhold prosess LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE NSFs 6. november 2008 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Leder Innhold Sykepleierkongressen MeYYYYYYYY aet i Tr.heim en farbar vei? Frokostmøte

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Leder. Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang

Leder. Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang Leder Innhold Studiedagene i Tromsø 2010 Prosjekt: Eksponeringsregister Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet

Detaljer

Nyhetsbrev 2/2015. Styret i NSFLBS

Nyhetsbrev 2/2015. Styret i NSFLBS Styret i NSFLBS Laila Pedersen Haukedalen, Leder Jeg er gift, har to voksne barn, 19 og 21 år, hund og katt. Jeg har jobbet i Bedriftshelsetjenesten ved Sykehuset Telemark HF siden 2008. Ble ferdig utdannet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Velkommen til HMS- KURS Våren 2014

Velkommen til HMS- KURS Våren 2014 Velkommen til HMS- KURS Våren 2014 tlf: 55 21 29 10 / www.hmsgruppen.no KURS MÅLGRUPPE TIDSPUNKT STED PRIS 40 timers kurs Grunnopplæring i arbeidsmiljø 4 dager + oppgave Kursets innhold: Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere

Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere 1 Innhold Innhold... 2 1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie?... 3 1.1 Mål... 3 2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie... 4 2.1 Hovedoppgaver

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Arbeidsmiljøenheten. Arbeid mot rus og avhengighet. Har du fortsatt kontroll? AKAN

Arbeidsmiljøenheten. Arbeid mot rus og avhengighet. Har du fortsatt kontroll? AKAN Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet Har du fortsatt kontroll? AKAN Trondheim kommunes rus- og avhengighetspolitikk Vår rusmiddel- og avhengighetspolitikk skal virke både helsefremmende, forebyggende

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Leder. Innhold. Utgave nr. 4 2010 3. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Leder. Innhold. Utgave nr. 4 2010 3. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 4 2010 3. årgang Leder Innhold Trivselsarbeid To i farta Pressemelding fra ERC Landsgruppen som bidragsyter til faglig utvikling Programmet

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Publisert fra 12.12.2011 til 31.12.2011 170 respondenter (170 unike) 1. Kjønn 1 Kvinne 68,2 % 116 2 Mann 31,8 % 54 Total 170 1 2. Hvilken tittel har

Detaljer

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon igo et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon Mål og utbytte Målgruppe Målet med utviklingsprogrammet igo er å gi ledere best mulige forutsetninger for å utvikle seg selv, medarbeiderne,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24.

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24. Omfang Tilsyn 2005 875 tilsyn i 22 helseforetak og 5 private sykehus, omfatter ca 88000 ansatte i alle helseregioner Somatikk, psykiatri, laboratorier Fokus primært mot yrkesgrupper innen behandling og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 som arrangeres 23. og 24.april i Haugesund!

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 som arrangeres 23. og 24.april i Haugesund! Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 1 2012 5. årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Innlegg fra Arve Lie, overlege/rådgiver/ senior physician/senior advisor Omtale vedrørende

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Leder. Innhold. Utgave nr. 3 2009 2. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Leder. Innhold. Utgave nr. 3 2009 2. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 3 2009 2. årgang Leder Innhold Leder NSFLBS Referat studiedagene i Oslo i April Forfl ytningsteknikk på sykehus og nytte. Hva vet vi? Møtereferat

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang Innhold Leder Første uken i november var jeg på Landsmøte i NSF. Det var en meget interessant og lærerik

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

HMS GRUPPEN for Helse, Miljø og Sikkerhet. Velkommen til HMS KURS

HMS GRUPPEN for Helse, Miljø og Sikkerhet. Velkommen til HMS KURS HMS GRUPPEN for Helse, Miljø og Sikkerhet Velkommen til HMS KURS HØST 2011 40 timers kurs KURS MÅLGRUPPE TIDSPUNKT STED PRIS Grunnopplæring i arbeidsmiljø 4 dager + oppgave Kursets innhold: Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder ALNSF Studiedager 31. august v/ Tom Østhagen prosjektleder Disposisjon Hva vil vi med God vakt? Hva fant vi i tilsyn 2005? Status pr dags dato Fortsatt utfordringer og hva består de av sett fra vårt ståsted?

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Leder. Innhold. Jeg ønsker dere alle en deilig vår! Sees i Bergen i mai! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 1 2011 4.

Leder. Innhold. Jeg ønsker dere alle en deilig vår! Sees i Bergen i mai! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 1 2011 4. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 1 2011 4. årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Vigeland Metal Refi nery AS, AS Vigelands Brug Fra to studerende kolleger på Høgskolen i Vestfold

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Opptak til studiet ved Universitetet i Bergen 2012 for tillitsvalgte i NSF

Opptak til studiet ved Universitetet i Bergen 2012 for tillitsvalgte i NSF NSFs fylkeskontorer Vår saksbehandler: Grete Johansen Vår dato: 12.09.2011 Vår ref: 251802 (2011 _00552) Deres ref.: Medlemsnr.: Opptak til studiet ved Universitetet i Bergen 2012 for tillitsvalgte i NSF

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Leder. Ønsker dere alle en god sommer og ferie! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 2 2010 3. å rgang

Leder. Ønsker dere alle en god sommer og ferie! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 2 2010 3. å rgang T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r. 2 2010 3. å rgang Leder Innhold Studiedagene i Tromsø 2010 Prosjekt: Eksponeringsregister Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Til deg som er leder med personalansvar

Til deg som er leder med personalansvar Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Godkjenningsenheten 1

Godkjenningsenheten 1 Godkjenningsenheten 1 Innhold Intensjonen med ordningen Presentasjon av godkjenningsenheten Kriterier for godkjenning Status og erfaringer Praktisk informasjon Oppklarende spørsmål Godkjenningsenheten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen

Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Med ordet konflikt forbinder jeg... Arbeid for deg selv i ca 2 minutter. Skriv ned ethvert ord du tenker

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer