Leder. Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r å rgang

Transkript

1 T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r å rgang Leder Innhold Studiedagene i Tromsø 2010 Prosjekt: Eksponeringsregister Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet arbeidstakerregister SINTEF og NTNU Bokanmeldelser Intervju med Marit Block Uthuling av BHT-plikten? Høsten er her og kalenderen vår er full av spennende dager! Når du er pålogget, så kan du finne referater fra styremøter og andre møter som styret møter på. Har du fått nye BHT kollegaer så kan kanskje et innføringskurs i en BHT hverdag være noe? Landsstyret har satt opp nytt innføringskurs for bedriftssykepleiere; Oslo oktober Kurset blir i NSF sine lokaler i Tollbugata. Mer informasjon finner du på vår nettside. www. nosf.no ( se under faggruppen). Landskonferansen for bedriftssykepleiere blir lagt på nettsiden, så snart den er klar. Hold av mai 2011! Jeg og vi tror det blir lærerike dager i Bergen! Husk at du kan ha en lokalgruppe i ditt nærmiljø som er aktiv og ønsker deg velkommen! Se bakerst i Prosess der vil du finne din lokalgruppeleder eller kontaktperson. Faggruppens nettside blir stadig bedre og vi prøver å få oppdatert den fortløpende. Har vært noen problemer nå men håper at det ordner seg. Nå kan du selv gå inn på nettsiden med ditt medlemsnummer og kode som du selv lager. Herfra går du videre inn på medlemsnett der du kan oppdatere e-post, mobilnummer og arbeidsgiver med mer. Det er satt ned en gruppe som skal utarbeide en Veileder med fagstige til godkjenning av spesialist i bedriftssykepleie. Gruppen består av Kari Gaarder Osnes, Kristin Bondevik og meg som leder i faggruppen. Vi skal få råd og veiledning fra NSF underveis. Når den er ferdig vil du som medlem få e-post om du har oppdatert den på Faggruppen/ min side ( www. nosf.no ). Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere Når vi i landsstyret nå har utsendelse, så kommer vi til å benytte e-postlister fra denne siden. Inntil videre vil vi også sende til lokalgruppeleder og kontaktpersoner som tidligere, så det er en stor mulighet for at du vil motta sendingen to ganger.

2 På studietur i USA med STAMI og VUPene Tekst: Rigmor Farsund Moe, Christin Vorland og Camilla Elise Tonning Intervju med spesialkonsulent / spesialist i bedriftssykepleie Rigmor Farsund Moe, som er ansatt ved Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune. Hun har i regi av videreutdanning (VUP) ved STAMI, vært på studietur i USA, i juni Hva innebærer egentlig videreutdanningen i regi av STAMI? Videreutdanningen er et tverrfaglig tilbud til bedriftshelsepersonell, og kurset går over 1 ½ år med i alt 8 samlinger. På vårt kurs er vi sykepleiere, fysioterapeut, lege, yrkeshygienikere, BHT ledere og personer med annen utdanning. Utdanningen gir en fordypning i sentrale og aktuelle tema for bedriftshelsepersonell, og bygger på temaer fra grunnkurset til STAMI. Ulike temaer i videreutdanningen er strategier for mekling og konfliktløsning, coachende samtaleteknikker, markedsføring og salgsstrategier for BHT, ledelse med relevans for BHT, kartleggingsmetoder for psykososialt arbeidsmiljø og aktuell forskning fra STAMI. Det skal også gjennomføres et skriftlig arbeid / prosjekt som det gis veiledning til underveis i utdanningen. En av samlingene består i en studietur og på dette kullet gikk studieturen til Boston og New York. Hvordan fungerer BHT ordninger i USA? BHT ordninger i USA I USA er det få krav til arbeidsmedisinsk kompetanse og legedekning i BHT ordningene. Mange ordninger har hybride roller, dvs. at de gjør litt av hvert som behandling, undervisning og akuttmedisin. Flere bedriftssykepleiere (ca til sammen) er ansatt, og de samarbeider oftest med lege i liten stillingsprosent. Sykepleierne har en egen sertifiseringsordning. I tillegg er det mange fysioterapeuter. De jobber hovedsakelig med behandling av de ansatte. Mange BHT ordningene er organisert i klinikker. Det er ingen standardisering og dermed store forskjeller mellom klinikkene. Fagforeningene spiller en stor rolle i sikkerhetsarbeidet, og bedriftshelsetjenesten er avhengig av deres påtrykk til arbeidsgivere og myndigheter for å sette sikkerhet og forebyggende arbeid på dagsordenen. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid er i liten grad lovregulert og det finnes ikke noe Arbeidstilsyn til å føre tilsyn med virksomhetene. Bedriftshelsetjenestene er ikke alltid ønsket inn på arbeidsplassene fordi arbeidsgiverne ikke vil ha kartlegging av feil og mangler, og uheldige arbeidsforhold. Ved funn av slike forhold kan arbeidsgiver risikere saksøking fra ansatte, og det ønsker de selvfølgelig å unngå. Arbeidsmiljøarbeid ved et sykehjem i Boston USA I Boston besøkte Rigmor blant annet et sykehjem, Westford house Nursing Center for å se hvordan det forebyggende og helsefremmende arbeidet var ved en slik arbeidsplass. Sykehjemmet har deltatt i et program Worker particification Project i regi av Lowell University i Boston. Generelt i USA, når det snakk om forebyggende arbeid, er det mye fokus på livsstilsfaktorer som mat, vekt og trening. Prosjektet ved dette sykehjemmet var mer sammensatt, og hadde fokus på blant annet psykososiale forhold.

3 Medvirkning og bruk av fokusgrupper har vært viktige metoder i prosjektet, og dette representerer noe nytt i Boston. En del av prosjektet har vært å få de ansatte til å identifisere emner som er viktige for dem, at de skal prioritere blant de valgte emnene, og at de skal finne til tiltak til disse emnene Sykehjemmet har satt fokus på forflytning for å redusere muskel / skjelettbelastningene for de ansatte. De brukte mye aktive, og noen få ganger passive heiser og de var bevisste på å arbeide to sammen på tunge pasienter. De hadde en rekke utstyr til å hjelpe seg med, bla en spesiell oppblåsbar madrass til å forflytte svært overvektige pasienter. Hvordan var turnusordningene ved dette sykehjemmet? - Når det gjelder turnusordning jobber de ansatte bare en type skift, enten dag, kveld eller natt. Det er de svært tilfredse med. Nattevaktene er for øvrig med i et prøveprosjekt med bruk av Ritalin (medisin mot ADHD) og melatonin for å motvirke problemene med nattarbeid. på under utførelse. Mange av prosjektene har pågått over svært lang tid, og det gir en gigantisk database med resultater. Enheten produserer en stor mengde artikler hvert år over forskningen som pågår. Alle forskningsprosjektene har som mål å finne tiltak som beskriver hva som kan gjøres for å redusere risikoen for skader og helseplager. Disse resultatene leveres til virksomhetene som er forsikret i Mutual. Skadestatistikk Rigmor oppdaget et sammenfall med lokal skadestatistikk for Bergen kommune, kunne hun fortelle. Når det gjelder skadestatistikk over de mest alvorlige skadene i USA, dvs. skader som koster mest i forsikringsutbetalinger, topper overbelastningsskader statistikken. Fallskader til samme nivå ligger på andre plass og fallskader til lavere nivå på tredjeplass. På fjerdeplass kommer skader som følge av å gå eller skli uten å falle. Dette er veldig likt de skadene det rapporteres om i Bergen kommune. Besøk hos Liberty Mutual (forsikringsselskap med egen forskningsenhet på skader og yrkessykdommer) Rigmor fortalte om dette spennende besøket hos forskningssenteret. Dette er en annen måte å forske på, enn vi er vant til i Norge, der vi har frie og uavhengige institusjoner. Dette forskningssenteret har fokus på skader og yrkessykdommer selvfølgelig med tanke på å redusere utgiftene til forsikringsselskapet, som skal dekke de ansatte kostnader og fravær når helsetapet skyldes arbeidet. Her jobber de med alt fra primærforebygging til rehabilitering. Hva slags forskning driver de med? Rigmor gir oss noen eksempler: Forskningssenteret har et sterkt fokus på skli, gange og fallskader. Dette er de typer skader som forårsaker flest forsikringsutbetalinger. Har de ansatte noen form for juridisk beskyttelse i USA ved yrkesskader? Arbeidsgiver er pålagt ett av tre valg ved yrkesskader, forteller Rigmor. - Disse er statlig forsikringsordning, forsikringsselskap eller å være selvassurandør. Det siste er det verste for arbeidstakerne når det gjelder å få de utbetalinger de har krav på. Hensikten med denne ordningen er for bedriftene å kjøpe lavkostnads forsikring for sine ansatte som tilbyr begrenset økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdom. Omvisning på et stort sykehus og informasjon fra deres bedriftshelsetjeneste om arbeidsmiljøarbeidet de driver. Rigmor forteller videre fra studieturen: - I hovedsak var det på dette sykehuset fokus på fysiske faktorer, og å forebygge sykdom og skade. Hun oppsummerer videre: - En annen studie på bruk av smertestillende preparater, viser at mye bruk av medisiner som jo er symptomfokusert helsehjelp, gir forlenget uførhet. Det er store variasjoner mellom statene i hvor mye smertestillende preparater som foreskrives av legene. Høyere forekomst i Sydstatene enn i nord. Pågående forskningsprosjekter ved Liberty Mutual: Liberty Mutual har en rekke forskningslaboratorier på muskelskjelett belastninger. Her blir frivillige testpersoner testet ut over 4-8 timers arbeidsdager med repeterende bevegelser og arbeidsoperasjoner som det gjennomføres detaljerte målinger De presenterte opplegg for overvåking av eksponering for kjemiske faktorer på laboratoriet, for eksempel personbåren overvåkning av eksponering for formaldehyd tilsvarende det vi gjør i forhold til radioaktiv stråling. Asbest oppfølgingen tilsvarer det vi har i Norge. Videre gikk de gjennom bruken av verneutstyr, og holdningsskapende sikkerhetsarbeid for elektrikere, oppfølging av støyeksponerte arbeidstakere, tilsvarende i Norge, og forsøk på støyforebyggende tiltak. Ved forflytning av pasienter brukte de takheiser. Fikk du noen innspill til hva vi kan jobbe videre med i Norge,

4 og hvordan vil du sammenligne Norge og USA når det gjelder HMS / helsefremmede arbeid? Av det vi fikk se på studieturen er det sterkt fokus på skader og yrkessykdommer, og fysiske arbeidsmiljøforhold både i Boston og New York. Psykososialt arbeidsmiljø var ikke i fokus på de stedene vi besøkte. Det er heller ikke vanlig at arbeidstakere har en medvirkningsrett i arbeidsmiljøarbeidet. Bedriftshelsetjenestene driver på en helt annen måte, og de har i liten grad støtte fra lover og forskrifter som regulerer arbeidsmiljøet. En godkjenningsordning slik vi nå har i Norge er helt ukjent. Vi har derfor kommet svært langt i Norge sammenlignet med de inntrykkene vi fikk på studieturen, og vi kan være glad for de ordningene vi har her. Intervju med Birte Hellen, jordmor i Bergen kommunes bedriftshelsetjeneste. Tekst: Camilla Elise Tonning, Cand. San, arbeidsmiljøkonsulent / bedriftssykepleier i Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune ultralyddiagnostikk. I prosjektarbeidet har hun god nytte av sin mastergrad i Helsefag (UiB). Til nå har hun ytt bistand til 214 gravide arbeidstakere og deres ledere! Jordmors rolle i bedriftshelsetjenesten, - et virkelig nærværstiltak! Bergen kommune har gjennom Arbeidsmiljøavdeling sin egen bedriftshelsetjeneste. Gjennom denne tilbys bistand nå også fra jordmor. Jordmorprosjektet som startet i februar i 2009 har en ramme på to år. Det er en viktig del av storsatsingen på nærværsarbeid - Nærværsprosjektet i Bergen kommune. Blant de om lag ansatte er det anslagsvis 250 gravide hvert år. Det skal kun få dagers reduksjon i sykefravær per gravid arbeidstaker før en jordmorstilling er et lønnsomt prosjekt for kommunen. Men prosjektet tjener flere gode hensikter enn økonomi. Hensynet til rekruttering, ivaretakelse og det å få beholde kompetente arbeidstakere har stor betydning. Prosjektjordmoren, Birte Hellen, har bakgrunn som sykepleier i hjemmesykepleien og rusomsorgen. Hun har lang fartstid som jordmor på fødeavdeling, poliklinikk for gravide og med Selve prosjektet Prosjektets mål er å fremme de gravides trygghet, trivsel og arbeidsnærvær. Og når disse faktorene er til stede, antas det at de gravide står lenger i jobb, og det øker samtidig muligheten for at arbeidstakeren kommer tilbake til arbeidsplassen etter endt barselpermisjon. En annen målsetting er at ytelsen svangerskapspenger brukes istedenfor sykepenger, når det er grunnlag for det. Hovedtanken for innfallsvinkelen er at det å være gravid og i arbeid verken skal være vanskelig eller umulig. Graviditet er ingen sykdom, men en annerledes og energikrevende kroppstilstand, som må tas hensyn til. Prosjektet, med Hellen i spissen, bidrar til å legge til rette slik at friske gravide kan være i arbeid lengst mulig. Arbeidet støtter seg på Arbeidsmiljølovens 4.6, der det står at arbeidsgiver, så langt det er mulig, har plikt til å tilrettelegge arbeidssituasjonen for sine arbeidstakere. Og arbeidstakeren har plikt til å medvirke og å bruke sin arbeidsevne. Suksessfaktoren er.. Det å jobbe med nærvær hos gravide arbeidstakere innebærer individuell tilrettelegging og oppfølging. Det mest ideelle er når jordmor kommer i kontakt med den gravide på et tidlig tidspunkt. I Bergen kommune legges det opp til at så snart lederen informeres om svangerskapet, tilbys bistand fra jord-

5 mor. Hellen har så et innledende møte med den gravide og hennes leder på arbeidsplassen. Det foretas en risikovurdering og kartlegging av behov for tilrettelegging. I fellesskap utarbeides en oppfølgingsplan. Videre oppfølgingsmøter avtales avhengig av behov. Dersom den gravide ønsker det, får hun også møte Birte Hellen alene. Jungeltelegrafen i Bergen kommune går seg varm, stadig flere ledere tar kontakt, slik at flere og flere gravide får tilrettelagt arbeid, og sykemelding kan utsettes eller unngås. Et tegn på at dette virkelig er et godt bidrag, er at ledere som tidligere har hatt arbeidstakere med i prosjektet, er særlig aktive bestillere av dette tilbudet. Hellen har gjennom den tiden hun har drevet prosjektet fått en god oversikt over hva som skal til i den praktiske tilretteleggingen. Ofte er det enkle tiltak som settes i verk. Eksempler på noen tiltak som Birte Hellen anbefaler, når hun veileder gravide og ledere i tilretteleggingen på arbeidsplassen: Hvilepauser Stress og tidspress kan være en risikofaktor når du er gravid. Gi rom for korte hvilepauser, og gjerne en lengre pause midt på dagen der du kan legge deg ned. Erfaring viser at slike pauser kan gjøre en stor forskjell for gravide. Pris: Gratis Ut og inn av bilen Et stykke spinnakerstoff (glatt og tynn seilduk) eller annet glatt stoff i bilsetet gjør det enklere når du skal ut og inn av bilen. Pris: Ca. 40 kroner. Fritak for arbeidsoppgaver Å slippe tunge pasienter og arbeid som innebærer mye bøy og tøy kan forebygge plager og gjøre arbeidsdagen enklere. Pris: Gratis hvis arbeidet organiseres annerledes. Arbeidsgiver kan også søke om tilretteleggingstilskudd (se nedenfor). Fleksible arbeidsdager Tanker om prosjektet så langt Prosjektet evalueres så langt som vellykket på bakgrunn av flere faktorer. Etterspørselen etter bistand viser at behovet er stort ute på arbeidsplassene. Både gravide og ledere fremhever at det å ha fokus på å være gravid og i jobb, individuell tilrettelegging og oppfølging gjennom svangerskapet fører til økt trivsel og økt nærvær. De gravide sier selv at det har stor betydning å bli sett og verdsatt, selv om arbeidsevnen til tider kan være noe redusert. Ved å ha fokus på alle de viktige oppgavene den gravide kan utføre, og ikke på det hun midlertidig ikke mestrer har man et godt utgangspunkt for tilrettelegging. Vi ser også at samtalene omkring tilretteleggingen fører til åpnere forhold mellom leder og arbeidstaker, og at det på mange arbeidsplassen skapes god kultur for kollegastøtte og dugnadsånd. Flere ledere har bemerket at erfaringene med tilrettelegging for gravide med fordel kan overføres til arbeidstakere med andre tilretteleggingsbehov. Dette viser at prosjektet gir positive ringvirkninger i arbeidsmiljøet!

6 Og utfordringene er På enkelte arbeidsplasser kan det være en utfordring å gjennomføre tilstrekkelig tilrettelegging. For eksempel der mange ansatte har behov for tilrettelagt arbeid samtidig eller der bemanningen er så marginal at tiltak som innebærer avlastning for den gravide ikke lar seg gjøre. Dersom arbeidet er av en slik art at det medfører risiko for fosteret, og alternative arbeidsoppgaver eller omplassering ikke er mulig, bør det søkes om svangerskapspenger. Opplevelsen fra de ansatte. Uten tilrettelegging hadde jeg blitt sykemeldt lenge før fødselen, blir det uttalt av en av de gravide som har fått deltatt i Birte Hellens prosjekt. Den gravide er hjelpepleier i Bergen kommune, og opplevde mange tøffe tak i forrige svangerskap. Men med denne tilretteleggingen oppleves det hele mye lettere. Noen av tiltakene som gjorde arbeidshverdagen håndterbar i takt med den voksende magen, innebar fritak fra tunge stell, redusert arbeidsmengde og kontorarbeid i stedet for utetjeneste. På grunn av tilretteleggingen, som ble tilpasset etter utviklingen i svangerskapet, klarte hun å være i jobb helt til hun gikk ut i permisjon, tre uker før termin. Jeg hadde ikke følelsen av at jeg belastet kollegaene mine selv om jeg ble fritatt for tunge oppdrag på slutten av svangerskapet. Det var tross alt bedre for alle at jeg var på jobb enn at jeg ble sykemeldt..og opplevelsen: Hvordan er det å jobbe som bedriftsjordmor? - Det er motiverende å se verdien og ringvirkningen av det tilretteleggingsarbeidet jeg veileder, meddeler en engasjert Birte Hellen. - Det er positivt å få lov til å bidra med fagkunnskap og mange års erfaring som jordmor, og se at dette kommer til nytte både på individuelt og samfunnsmessig plan. Ved å være representant for bedriftshelsetjenesten, har jeg en fri og uavhengig posisjon i arbeidsgiver - arbeidstakerforholdet. Det er helt sentralt fordi min bistand både skal ta hensyn til arbeidstakers behov, og samtidig kunne forenes med en forsvarlig drift. Når planlagt tilrettelegging skal iverksettes, har det stor betydning at tiltakene er forankret både i jordmorfaglig og i arbeidsmedisinsk kunnskap. Når leder og arbeidstaker kan argumentere med faglig begrunnede råd, oppnås større aksept og velvillighet fra kollegaer som gjerne må ta et ekstra tak. Verdien av å jobbe i en tverrfaglig gruppe, som en bedriftshelsetjeneste er, er av stor betydning i dette komplekse arbeidet. Det er mange ganger avgjørende for de råd jeg gir, at jeg på forhånd har fått drøftet sakene med kompetente og erfarne bedriftssykepleiere, fysioterapeuter, yrkeshygienikerne eller arbeidsmedisinere. Selv om vi jobber med ulike problemstillinger, har vi alle et helsefremmende og forebyggende fokus, og har som målsetting å bidra til at kommunen tilbyr gode og sikre arbeidsplasser der medarbeidere trives, er motivert og har arbeidsglede. Både jeg selv og mine kollegaer har gjennom dette prosjektet fått erfare at jordmortjenesten utfyller en viktig rolle, og har en naturlig plass i d

7 Tre på gangen av Ellen Skare, ansatt ved Håkonsvern, Bergen 1. Hvordan var studiedagene i Tromsø Visste du at studiedagene for Bedriftssykepleiere nå er omdøpt til Landskonferanse for Bedriftssykepleiere? 3. Hva ser du frem til på vår konferanse i Bergen 2011? Svar fra Eline Blom Hoen, ansatt i Sintef: Spørsmål 1: Jeg opplevde Studiedagene i Tromsø som flotte! Foredragsholderne innfridde så det holdt, og Tromsø i mai var en stor opplevelse. Vi var jo så heldige med været og fikk virkelig oppleve både Ishavskatedralen og Tinden i sin fineste skrud Jeg mener at etikk i arbeidslivet er et fryktelig viktig tema for oss bedriftssykepleiere, og dagene var både interessante og MORSOMME! Synes det var synd at så få så seg anledning til å delta, -å få med seg disse inspirerende og nyttige foredragene! Spørsmål 2: Ja jeg vet dette fordi jeg er med i Landsstyret, ellers måtte jeg vel ha finlest den siste lederen i Prosess for å ha fått det med meg. Presentasjonen skapte appetitt!! Og så får vi jo med oss en flik av Festspillåpningen også, fantastisk! Spørsmål 3: Ja vi som så presentasjonen til Hordalandsgruppen som avslutning på dagene i Tromsø, vi går jo nærmest og synger på eg vil til Bergen med det samme oppi hodet enda. Temaet: Klokskap og kompetanse- veien til vekst, temaet kan by på så mye, så jeg er kjempespent og har store forventninger. Har satt av dagene allerede!

8 Svar fra Sigrun Stølsnes, ansatt i BKK Spørsmål 1. Studiedagene i Tromsø var kjempebra. Tror det er den beste landskonferansen for bedriftssykepleiere som jeg har vært med på hittil. Både når det gjelder faglig innhold, lokaliteter og arrangement. Spørsmål 2. Ja, jeg har fått med meg at det nå heter landskonferanse for bedriftssykepleiere. Spørsmål 3. Landskonferansen i Bergen 2011 gleder jeg meg virkelig til. Være turist i Norges flotteste by blir nok kjekt. Å treffe andre kollegaer i samme bransje er jo alltid kjekt. Husker ikke temaet akkurat nå, men er sikker på at det blir matnyttig. Det er så godt med slik faglig påfyll. Svar fra Turid Skurtveit, ansatt i Arsana: Spørsmål 1. Studiedagene i Tromsø var kjempebra. Både det faglige programmet og den sosiale biten. Av det faglige programmet var det Etikk og Megling med Hill Øyen samt Arbeidsglede og moralsk praksis med Marie Aakre som ga meg mest påfyll. Tromsø var ein flott by å arrangere studiedager i, spesielt de lyse kveldene tidlig i mai var fasinerende. Spørsmål 2. Ja. Håper navneendringen til Landskonferansen for bedriftssykepleiere får mange flere til å prioritere disse dagene. Spørsmål 3. På Landskonferansen for Bedriftssykepleiere i Bergen 2011 ser jeg frem til et kjempebra program som jeg er sikker på vil gi et stort utbytte for alle som kommer. Som medlem i komiteen for denne konferansen så vet jeg at det vil bli et spennende program på kv

9 Utdrag fra referatet fra Møte i Profesjonsforeningen STAMI 25 Oktober 2010, Eline B. Hoen tildtede fra NSFLBS 1. Velkommen ved Arve og en presentasjonsrunde rundt bordet. 2. Godkjenningsenheten (GE): Mona Brakstad gjorde en oppsummering av arbeidet i GE så langt. Se vedlegget for presentasjonen som ble gitt. Nedenfor gjengis noen av høydepunktene fra denne: Det er foreløpig få reelle avslag på godkjenning, flere får veiledning på hvordan oppnå godkjenning. Alle avslag er potensielle klagesaker, men ingen av sakene har kommet så langt at de er blitt behandlet i Direktoratet. Når det gjelder godkjenning på særskilte vilkår, har GE fulgt en restriktiv praksis siden overgangsperioden er såpass lang. Overgangsperioden går ut 2012, men ikke alle trenger hele perioden for å oppfylle vilkårene. GE setter da en frist som er tidligere enn utgang av overgangsperioden. Samarbeidsavtaler: Det settes begrensninger på antallet avtaler og andel av tjenesten. BHT må minst dekke to fagområder med egne ansatte, det er ikke ønskelig med fragmentering av tjenesten. Det legges vekt på at samarbeidspartneren skal være en del av det faglige miljøet. GE s erfaringer så langt: BHT er sliter mest med å oppfylle vilkårene innen fagområdene yrkeshygiene og lege. Kreative samarbeidsavtaler vil bli sett nærmere på ved tilsyn. Det er mange små BHT er med færre enn 5 ansatte. Egenordninger i store virksomheter gir inntrykk av å være svært kompetente. Utfordring kan være å sikre fri og uavhengig stilling. Få kommuner har så langt søkt, de fleste som har er store. Kravet til kvalitetssystem viser at mange har rutiner og prosedyrer som inntil nå ikke har vært systematisert. Medisinske sentre/ klinikker som har ulike forretningsområder ser ut til å vri tjenestetilbudet innen BHT mer over på tradisjonelt tilbud. Forskjellen i deres måte å beskrive sine tjenester på i forhold til mer tradisjonelle BHT er er tydelig. Flere søkere er legekontor/ legesenter med innslag av BHT, de har ikke tverrfaglig tilbud. Hensikten med overgangsordningen er at alle få skal få en mulighet til å utvikle seg. Det store variasjoner i gruppen med godkjent plan. Det settes frister og krav for sikre at det er en viss progresjon i utviklingen. Fram til perioden er ute, vil de som har en god plan få lov til å fortsette å levere/drive på lik linje som alle andre. Utfordringer fremover: GE vil forbedre informasjonen mht at overgangsperioden ikke er å oppfatte som friperiode hvor man ikke trenger å søke. Det utelukkes ikke at flere har misforstått og tenker at de ikke trenger å foreta seg noe enda. Godkjenning baserer seg på minimumskrav og fagutvikling bør stimuleres utover dette. Kvalitetssystemet forventes å sikre videre utvikling. Minimumsstandarden er den samme for alle, men noen må dras opp på den mens andre al lerede ligger høyt over. Utfordring å stimulere til utvikling videre. Hva er godt nok? Kvalitetssikringssystemene viser at svært mye er forskjellig. Kompetanseutviklingsplaner og samar beidsplan med bedriftene er viktige sammen.

10 At en BHT er i stand til å levere, garanterer ikke kvalitet i kraft av seg selv. Virksomhetene må vite hva de skal ha. Tilsyn på BHT vil få betydning, informasjon ut til inspektørene er viktig slik at de vurderer det som er levert. Det har vært tilfeller der inspektører har underkjent rapporter fra godkjent BHT. Det må være en viss forutsigbarhet og godkjenninger kan ikke uten videre trekkes tilbake. Det er opprettet BHT-kontakter i tilsynet i regionene som GE kan kontakte før de gjør tilsyn. Noen utnytter sin markedsfordel når BHT er mangler fagområder og det er eksempler på kostbare samarbeidsavtaler. Oppfølgingsmøter: GE har pådriverrolle og i mandatet ligger det at BHT ene skal kontrolleres og veiledes på kvalitet. Kontroller gjøres på bakgrunn av papirgrunnlaget. Det forutsettes ikke at alle skal besøkes, men målet er flest mulig. Besøkene vil bli varslet i god tid. Veien videre: Utvikling utover minimumskravet er sentralt. Kompetanseutviklingsplan: Kravet er utvikling av eget personale. Dokumentasjon av dette er skriftlig plan, enten på individnivå eller felles nivå. Det telles ikke kurstimer, det innholdsmessige i dette må BHT selv vurdere ut fra hva som er behovene. Det sentrale er tilstrekkelig innhold og at det vies tid og oppmerksomhet, eks. som tema i en medarbeidersamtale. Dersom et fagområde ansees å være tynt dekket, kan det settes krav om å videreutvikle dette. Hvordan det gjøres og hvilke kurs som velges, vil ikke GE blande seg inn i. 3. Interesseforeningen for BHT: Marijke Engbers redegjorde for etableringen av arbeidsgruppen for Interesseforening for BHT og hvor langt arbeidet er kommet (vedlegg). Et utkast til et mulig regnestykke for kostnadene ved en interesseforening ble gjennomgått. Spørsmålet er hvordan klare å finansiere dette, er BHT er villige til dette? Det er tvilsomt om egeneide BHT er og statlige/offentlige BHT er kan inngå i medlemsmassen. Innspill underveis i diskusjonen: - Behov for å tydeliggjøre formål og strategi. - Lobbyering er effektivt og nyttig, det er behov noen som kan fronte BHT-saker mot myndigheter. - Opplevelsen er at det er behov for en slik forening, finansiering er en utfordring. - Det vurderes som helt avgjørende at det er støtte fra profesjonsforeningene, spesielt viktig i fasen med oppstart. - Daglige ledere i BHT vil ha en viktig oppgave og få et viktig fora i en slik forening. - Begrenses til forening for kun fullt godkjente BHT er. - BHT-honoraret som ble borte er et eksempel på sak som kanskje hadde endt annerledes om for eksempel en Interesseforening kunne lobbyert. Konklusjon: Medlemmene i profesjonsforeningene gir tilbakemelding til de respektive styrene og ber om en uttalelse hvorvidt styret støtter versus støtter ikke en slik interesseforening. Medlemmene gir tilbakemelding til arbeidsgruppen om svaret. Arbeidsgruppen ønsker å stille spørsmål til styrene i hvilken grad styret kan vise sin støtte gjennom å betale en sum til arbeidsgruppen for å komme videre i en etablering. NB! Det er ulik størrelse på medlemsmasser og midler! En konstituerende generalforsamling vil koste og det kan trenges midler til blant annet dette.

11 4. Nytt fra Fagsekretariatet Nødvendig å stille spørsmål ved hensiktsmessigheten i å forsette med BHT-registeret når GE i Skien har oversikt over BHT er med de samme kontaktregistreringene. Skal fagsekretariatet fortsette med registrert, åpent for både godkjente og ikke? Jørn Fougner mener at krysskjøring av registrene er mulig slik at nødvendig info blir tilgjengelig. Kanskje må man i femtiden gå andre veier for å få de interessante data, for eks levekårsundersøkelsen? Fremover blir det Arbeidstilsynets register som blir gjeldende. Sannsynlig at registeret på STAMI fases ut gradvis over et års tid. BHT er som leverer til bransjer uten pålegg om BHT, vil ikke gjenfinnes i Arbeidstilsynets register. Arve Lie har sammen med Bente Ulvestad har overtatt ansvaret for å videreutvikle de arbeidsmedisinske veiledningene som ligger på nettet. Ønskelig med tilbakemeldinger, om noe bør forbedres eller om noe mangler. Spesielt på ergonomi kan det være behov for forbedring, det samme gjelder psykososialt. Målet er å revidere i takt med hva som er kunnskapsbasert og ingen veiledninger skal være eldre enn 2 år. Det planlegges spørreundersøkelse om erfaringen med godkjenningsordning. Hvilke problemstillinger kan være aktuelt for en høring? Hvor mange kjenner til God BHT? I hvilken grad er arbeidsmedisinske veiledninger kjent? Mulig å inkludere spørsmål angående interessen for Interesseforening.

12 Førstehjelp alltid for hånden! NYHET! Lett forståelige førstehjelpsinstruksjoner i form av bilder. Når plasteret trekkes opp er det klart for påsetting. Cederroth Øyedusj kan plasseres på Førstehjelpsveggen Cederroth Førstehjelpsvegg Oversiktelig Høy beredskap Lett å komplettere prosess - T idssk r ift fo r N S F S l a ndsg r uppe a v bed r iftss y kepleie r e

13 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg hjelp24.no Tlf.job: Mobil: HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Tlf.priv.: Tlf. jobb: BERGEN / HORDALAND Camilla Elise Tonning Arbeidsmiljøseksjonen, Bergen Kommune. Halfdan Kjærulfsgt 4, 5017 Bergen camilla.tonning@ bergen.kommune.no Tlf. jobb: Tlf. priv.: SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim tone_ramstad@yahoo.no Mob VESTFOLD Mette Moen Stålerød Tarandrøveien 64 A 3171 SEM Mette.moen@fritzoe.no Tlf: KONTAKTPERSONER FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardgt kirkenes Marianne.hansen@svbht.com Tlf.: SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob: Troms Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon arb: Telefon: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO kari.g.osnes@diakonsyk.no Tlf: Mobil: ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik kare.vold@hydro.com Tlf Tlf.priv:

14 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb Priv Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Aver-bht@online.no Eline Blom Hoen Nestleder Redaktør Prosess Sverdrupsv TRONDHEIM tlf Eline.b.hoen@sintef.no Lene Altermark Sekretær Høllegt SØGNE Telefon: Telefon: Lene@sosbht.no Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Hanne@narvikbht.no Aud Brennhaug Pedersen 1.Varamedlem Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: KURSKOMITE Aud Brennhaug Pedersen Hanne Malme 1. VALGKOMITE Kåre Vold Kontaktperson: Rogaland Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Kare.vold@hydro.com Privat: Søralauveien Håvik Telefon: Heidi Hagevik Nordalveien Kopervik Mob.: Heidi.hagevik@hydro.com Vara valgkom. Ingen