Orienterings- og drøftingsmøte Utdanningssektoren

Transkript

1 Orienterings- og drøftingsmøte Utdanningssektoren Møtereferat tysdag 31.mai 12:00-15:40, rom 700,Fylkeshusa MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER REFERENT DELTAKERE FRÅ ARBEIDSGIVAR FRÅ ORGANISASJONANE Fylkesutdanningssjefen Orienterings- og drøftingsmøte mellom arbeidstakarorganisasjonane og fylkesutdanningssjefen Per Hoem Iver Kåre Mjelve Per Hoem (PH), Sverre Hollen (SH), Dag Lervik (DL) og Iver Kåre Mjelve (IKM), Utdanningsforbundet: Einar Skjegstad (ES), Ole Bjørn Helberg (OBH), Gerd Botn Brattli (GBB) NITO: Frode Balseth (FB), LY: Martinus V. Sæther (MVS), NL: Dagfinn Paus (DP), NSF: Marianne Aurstad (MA), Skolelederforbundet: Oddgeir Overå (OO), DELTA: Finn Marstrander (FM), Fagforbundet: Viggo Jordahl (VJ) Meldt forfall: MFO: Magnhild Tafjord (MT), Forfall: SL: Herluf Grüner (HG), 1. Referat frå OD-møtet Låg ikkje føre 2. Korrigert Referat frå OD-møtet Godkjent med merknad frå Utdanningsforbundet: Avsnitt om skulebesøk 2011 skal lyde: PH orienterte. 6 skuler er vitja av skuleeigar ved PH og SH. Tema har vore: Elevane sine resultat, Tiltak til forbetring og Den digitale kvardagen. PH uttrykte at han sat igjen med eit inntrykk av at det var eit godt samarbeidsklima på dei skulane han hadde vitja. Utdanningsforbundet støtta fylkesutdanningssjefen i at samarbeidsklimaet no såg ut til å væra godt på mange skular, og uttrykte at det var flott med skulebesøka. Dei lyfta og fram eit ynskje om at fylkesutdanningssjefen kunne "presse" NDLA til å utvikle meir digitale læremidler - særleg for dei små faga og.skolelederforbundet opplyste at ordninga med skulebesøk er særs godt mottatt. Ønska at skuleeigar og hadde merksemd på særs krevjande enkelt elevar. 3. Aktuelle saker a. Orientering om GDD Fylkesutdanningssjefen viste til utsendt skriv. GDD i 2011 blir den Utdanningsforbundet spurte om dei friviljuge vil støtte opp betre denne gongen enn i ifjor? Dei minte og fylkesutdanningssjefen på at dei ønskjer gjerne skriv som går ut til skulane litt før skulane seinast samtidig. b. Orientering om HMS for elevar Fylkesutdanningssjefen orienterte. PowerPoint presentasjon er vedlagt. Utdanningsforbundet peika på at Kontaktlærarane får eit stort ansvar igjen. Dei er ikkje spesielt godt skulerte i HMS, t.d. risikovurdering. Utdanningsforbundet stilte og spørsmål om det er tid til dette. Fylkesutdanningssjefen opplyste at det blir utarbeidd eit PPT opplegg som lærarane skal nytte i sin presentasjon til elevane.

2 c. Orientering om Rettleiing nytilsatt lærar ny som lærar Fylkesutdanningssjefen orienterte. Organisasjonane kom med synspunkt på kva som blir viktig å løfte betre fram i dokumentet til drøftingsmøtet 14.juni: Viktigheita av observasjon og rettleiing knytt til det som skjer i klasserommet Viktigheita av at tilbodet blir dimensjonert i innhald og omfang tid med minimums nivå Utdanningsforbundet la fram ønskje om at dei ville ha ein avtale på dette for å sikre at aktivitetane vart utført. Fylkesutdanningssjefen oppmoda organisasjonane til å sende inn innspel i god tid før drøftingsmøtet 14.juni slik at innspela kan innarbeidast i dokumentet, evt. at ein får høve til å grunngje kvifor ein ikkje ønskjer å imøtekome eit innspel. 4. Orientering om strategi og rammer Fylkesutdanningssjefen synte til sak T-36/11 Strategi og rammer nivå vert vidareført. Mindre utfordringar i 2012, dette skuldast at vi har eit nøktert driftsnivå. Investeringane i 4 års perioden vert på 502 mill kroner. (Sak T-36/11 er vedlagt) 5. Orientering om prosessen med utarbeiding av skulebruksplan Fylkesutdanningssjefen opplyste at 1.utkastet vil ligge føre i juni og danne eit grunnlag for skulenes si planlegging. Høring vert primo september 2011, nytt i år er at ein vil freiste å inkludere bruksplan for læreplassar, kopla til elevtal og lærekontrakter. For fagskulane vert skulebruksplana for 2012/2013 eit budsjettspørsmål for fagskulestyret. 6. Oppfølging utfordringa frå KS og Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal: Marianne Hojem Bye og Gerd Botn Brattli innleia over spørsmålet: Hvordan vurderes rekrutteringen av undervisningspersonell til skole i dag, hvordan vurderes situasjonen å være om fem år? (stikkord: snittalder, turnover, søkermasse m.v.) Marianne Hojem Bye opna med å syne til tal søkarar på ulike stillingar ved skulane. Innan studieforberedende fag er det godt med kandidatar å velje blant, mens innan yrkesfag er det lite utval, jamvel ingen søkarar. I innleiinga løfta ho fram det store arbeidet vi har gjort innan AGP satsinga vår. Det er viktig å byggje omdøme i alt vi gjer, løfte fram vår region som god bu- og arbeidsmarknadsregion. Ho peika og på at vi må bli flinkare til å nytte RISS, TEMP og MOVE TO MORE i rekrutteringsarbeidet. Powerpoint presentasjonen er vedlagt referatet. Gerd Botn Bratli kom i si innleiing m.a. inn våre utfordringar knytt til høg snitt alder på undervisningspersonalet, auka uttak av AFP, vi manglar yrkesfaglærarar, det blir tilsett personell som manglar PPU og yrkesteoretisk utdanning. Ho synte og til Fylkesinfo 2009; der ei undersøking føre hatt av Karlsenutvalet synte at 6 av 10 fylker ikkje hadde oppfylt kompetansekrava ved tilsetting for alle lærarane. OECD peikar og på høg alderssamansetning i Noreg, dette er altso ikkje berre eit fenomen som gjeld Møre og Romsdal. Kven er det som blir yrkesfaglærarar? Vegen fram til yrkesfaglærar er lang. (fagbrev, 4 års praksis, 2 års yrkesteori og ei årseining PPU) Den 3-årige yrkesfaglærarutdanninga slit med å rekruttere studentar. For studiespesialiserande er det litt meir håp. Likevel vi er inne i eit vende når det gjeld kjønn. Innan studiespesialiserande ser vi auka tal jenter både i elevmassen og blant lærarane Innan yrkesfaga er det omvendt her er det framleis gutar i overvekt blant elevar og lærarar.

3 Kva kan vi gjere? Rekruttering handlar om å bli vald som arbeidsgivar. Vi må gjere innsats på fleire plan. Oppfordre elevar til å verte lærarar er døme på noko vi kan gjere i kvardagen. Vi ser at private skular planfestar berre 950 timar av årsverket. Vi veit at elevatalet vert lågare frå 2013/2014 og det kan dempe noko på utfordringane med å rekruttere nok kvalifisert personell men likevel vil vi ha store nok utfordringar. Skal vi utdanne lærarane sjølv? Kva for forventningar har ungdom til arbeidsgivarar? Vi veit at det moderne leiarskap vert løfta fram som eit føremun. Blir det for mykje anna oppgåver enn lærargjeringa? Autonomi for lærarane vert viktig. Stø utvikling som fører til profesjonalitet i alle ledd, saman med kva for omdøme den einskilde skule held seg med - vil vere avgjerande for kor godt skulen rekrutterer. 7. Saker oppmeldt frå Fagforbundet For Fagforbundet er det viktigst å få klarhet i hvilke rutiner som gjelder for bruk av bemanningsbyråer og hvordan HTA AML 14-12(2) blir praktisert. Fagforbundet ønsker primært å drøfte rutiner om innleie fra bemanningsbyråer. Eller om det finnes klare rutiner om slikt innleie, bli informert om reglene og rutinene. Fylkesutdanningssjefen kunne opplyse; Frå økonomiseksjon har vi motteke følgjande: Det er bare en skole nemlig Kristiansund VGS som har leid tjenester fra Adecco AS i 2010 for ca. kr ,- (kontorassistent og lærerassistent ressurssenter/fagskole) Ingen skoler har såvidt jeg kan se leid tjenester fra Manpower AS. Frå innkjøpsseksjonen har vi motteke følgjande: Innkjøp kjenner ikke til omfanget på disse kontraktene eller om de er inngått i samsvar med reglene i Lov om offentlig anskaffelser. Innkjøp har ikke vært involvert i disse anskaffelsene. Fylkesutdanningssjefen minte elles om: Rutinene/reglene i fylkeskommunen er at lov og tariffavtale skal følges. For det området Fagforbundet tar opp gjelder: HTA kap Midlertidig tilsetting - innleie Arbeidsgiver skal minst én gang i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger iht. arbeidsmiljøloven Unntatt herfra er vikariater. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter regler som gjelder for disse. AML kap 14 Ansettelse mv Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og om hvilke typer arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd bokstav d. Arbeidstaker som har vært

4 sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. (3) Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett. Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende arbeid. (4) Arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av andre ledd bokstav d. Varselet skal anses for å være gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel er gitt. (5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, d og e. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær Innleie fra virksomhet som har til formål å drive (1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter 14-9 første ledd. (2) I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. (3) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i 14-9 femte ledd andre punktum tilsvarende. (4) Departementet kan i forskrift forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det. Fagforbundet sa seg nøgd med orienteringa. 8. Saker oppmeldt frå Utdanningsforbundet 1. Overtalsproblematikk Utdanningsforbundet ynskjer at det blir gitt ei kort orientering om overtal under aktuelle saker. Det vart gjeve følgjande orientering:

5 OVERSIKT OVERTAL Skule Overtal innan: Spesifikasjon Status Borgund vgs Restaurant- og matfag, Teknikk og indistruell produksjon, Fagarbeider helse Fagerlia vgs Assistent 100 % st, 2 personer Fagskolen i Ålesund Næringsmiddelteknologi (64sp) og kvalitetssikring(30sp) 25 % st, 1person Fræna vgs Studiespesialisering, Formingsfag 50% st, 1 person Gjermundnes Har ikkje overtal vgs Haram vgs Helse- og sosialfag Undervisningskompetanse i Overtallege er formidla til andre skular,medie- og kommunikasjon, samfunnsfag og historie Herøy vgs Design og håndverk, Overtal er trekt Kristiansund vgs Har ikke overtall pr Molde vgs Studiespesialisering, Overtal er trekt Romsdal vgs Spjelkavik vgs Sunndal vgs Ingen fag Har ikkje overtal Surnadal vgs Har ikkje overtal per Sykkylven vgs Fellesfaga, Helse- og sosialfag, Overtal er korrigert (ikm) 10 % st, 1 person Tingvoll vgs Ikke estimert overtall pr.dato Ulstein vgs Fellesfaga, Ingen overtallige UPA-skolen Har ikkje overtal Volda vgs Døvetolkar 3 Overtallege er formidla til andre skular Ørsta vgs Fellesfaga, Ålesund vgs Fellesfaga, Service og samferdselk, 70 % overtal TRL, (formidlet) 40 % overtal MK (Kompetansetiltak), 14,32 % overtal spansk (formidlet) Atlanten vgs Fannefjord vgs Rauma vgs Stranda vgs

6 2. Tid til leiing arbeidstilhøve for leiarane i vidaregåande opplæring. Utdanningsforbundet har reist denne saka ved fleire høve. Det ser ut til at tidsressursen ved dei vidaregåande skulane vert alle sin kamp mot alle. Med store utfordringar i dei vidaregåande skulane for å få tidsressursen til å strekke til både til ordinær opplæring og spesialundervisning, vert det vanskeleg for leiarane å krevje at tidsressurs skal takast frå undervinsing og omgjerast til ressurs for leiarane. Utdanningsforbundet har tidlegare uttrykt bekymring for det arbeidspresset som spesielt råkar mellomleiarane. Det har tidlegare vore lova at ein skulle sjå på arbeidstilhøva for denne gruppa av leiarar og Utdanningsforbundet etterlyser kva som vert gjort i denne saka. I ordskiftet var organisasjonane oppteken av korleis arbeidsgivar arbeidet med dette spørsmålet. Korleis er arbeidstilhøva, sjukefråværet? Det er nøkternt tronge rammer på skulane. Kva med oppgåver som kan gjerast av merkantilt tilsette? Er det oppgåver som kan fjernast eller forenklast? Vi må sjå kritisk på all rapportering som finnst. Er leiar stillingane attraktive nok? Vi ser at unge og dei utan erfaring søker, mens dei erfarne uteblir. Arbeidsgivar løfta fram at vi i tida som kjem vil diskutere og gje innhald til spørsmål som: Kva slags leiarskap treng vi for å leggje trøkk på elevanes si læring. Kva er viktig å ha fokus på i høve til pedagogisk leiing? Har vi nok fokus på kjerneoppdraget vårt? Kva er det kvalitative innhaldet i leiarskapet? Gjennom AGP dreg vi i gang eit omfattande leiarutviklingsprogram. Kva er leiing og kva er administrasjon i skulen? Fylkesutdanningssjefen oppmoda skulane til å ta omsyn til situasjon for leiarane i fjor. Det vil bli gjort i år og. Arbeidstakarorganisasjonane har i drøftingsmøte med fylkesutdanningssjefen uttrykt bekymring for arbeidspresset til mellomleiarane. Partane på fylkesnivå vil oppmode skulane til å sette av tilstrekkjeleg ressurs til leiing for mellomleiarane. 3. Undervisingsevaluering UD-14/11 Sak om gjennomføring av undervisningsevaluering vinteren 2011 Vedtak i Utdanningsutvalet Undervisningsevalueringa gjennomførast skoleåret 2011/2012 i 1.termin og skal omfatte alle lærarane Utdanningsforbundet ser klart negative sider ved den måten Undervisningsevaluering har blitt gjennomført skuleåret 2010/2011. Utdanningsforbundet fekk ikkje drøfta innhaldet i evalueringa før den vert sett i verk, noko vi meiner er brot på Hovudavtalen. Vi finn også grunn til å minne om målsetjinga med prosjektet, sitat Ud-17/10: Undervisningsevalueringa skal bidra til å utvikle kvaliteten på det undervisningstilbodet elevane får i vidaregåande skole. Det er formulert tre målsettingar for prosjektet: 1. Gi lærarane eit verktøy for å utvikle ein betre pedagogisk praksis i klasserommet. 2. Legge til rette for at elevane kan delta i vurderinga av eiga opplæring. 3. Gi avdelingsleiar eit verktøy for å rettleie lærarane i medarbeidarsamtalen Den evalueringa som har blitt gjennomført skuleåret 2010/2011 har hatt stort fokus på rapportering oppover i systemet frå klasserommet/læraren og opp til skuleeigar. Dette inneber ei stor ekstra arbeidsbør ikkje minst for mellomleiarane som er dei som skal samanfatte rapportar for vidaresending oppover og skal ha samtale med sine lærarar. Tidsbrukutvalet med påfølgjande Stortingsmelding åtvara mot å legge på ekstra arbeidsoppgåver som kan verke som ein tidstjuv frå andre og viktigare oppgåver, jfr saka om mellomleiarane sine arbeidsvilkår. Utdanningsforbundet kan ikkje sjå at det er naudsynt med ei slik lang rapporteringslinje for å betre pedagogisk praksis i klasserommet og å legge til rette for at elevane vert trekte meir inn i vurderinga av eiga opplæring. Dette arbeidet må ha ein didaktisk innfallsvinkel me hovudfokus på den daglege opplæringa i klasserommet. Utdanningsforbundet er ikkje imot at ein skal evaluere arbeidet i klasserommet, det er noko som er vanleg praksis i all opplæring. Vi ser nytten av å kunne ha ein felles metodikk som sikrar at alle elevar opplever at dei vert tekne med inn i aktiv vurdering av eige læringsarbeid.

7 Udir har i samarbeid med m.a Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet utarbeidd ein rettleiar for vurdering av læringsarbeid i fag. Denne rettleiarane legg hovudfokus på arbeidet i klasserommet og dialogen mellom lærar og elev. Utdanningsforbundet vil tilrå at undervisningsevaluering 2011/2012 nyttar denne rettleiaren når alle lærarane skal med i gjennomføringa. Dette vil lette arbeidet for leiarane og også vere eit betre verktøy for å nå måla med undervisingsevaluering. Utdanningsforbundet og Lektorlaget uttrykte skepsis til anonym undersøking og nytta høve til å fremje ønskje om at undersøking ikkje vert gjennomført anonymt. Fylkesutdanningssjefen opplyste at ein ville sjå særleg på den sentrale rettleiaren med tanke på å leggje den til grunn i Møre og Romsdal. Han opplyste at dette vil bli tema på eit OD-møte til hausten der neste års undersøkelse blir tema. 4. Strategi for kompetanseutvikling Ud-13/11 Framover vil ein avgrense bruken av kompetansemidlar innafor den statlege vidareutdanningsordninga og fase den ut om ikkje finansieringsordninga vert endra. Ein vil heller leggje til rette for ei stipendordning (t.d. kr per studiepoeng) slik at dei kompetansemidlane ein set av til vidareutdanning kan nå langt fleire lærarar enn den statlege støtteordninga Utdanningsforbundet vil ha ei orientering om korleis utdanningssjefen ser for seg ein kvalitativ god kompetanseheving gjennom denne stipendordninga som vert lagt fram i planen. Utdanningsforbundet etterlyser også framlegg om kompetanseheving for lærargrupper som ikkje nødvendigvis får si kompetanseheving målt i STP. Korleis vil ein imøtekome det auka kompetansekravet - nye kompetanseforskrifter på yrkesfag? Saka vert utsett til OD-møtet 14.juni Møtegodtgjering AMU, revisjonsmøte Utdanningsforbundet har motteke sak frå ATV om møtegodtgjering for AMU-møte og revisjonsmøte. Det siste gjeld fagskulen i Kristiansund. Vi ynskjer ein gjennomgang av godtgjering for lovpålagde organ i skuleverket. Fylkesutdanningssjefen synte til rundskriv 83/95 og rundskriv 98/96. Han var ikkje klar over at denne ordninga enno var praktisert ved einskilde skular. Fylkesutdanningssjefen opplyste at det vil gå ut eit nytt rundskriv. Utkast er inntatt nedanfor etter dei to nemnde rundskriva frå 1995 og Rundskriv 83/ Jrn./Arkiv: Molde, /IHV Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Rundskriv 83 / 95 Overskrift RESSURS VED GJENNOMGÅANDE REPRESENTASJON I ARBEIDSMILJØUTVAL, TIL-SETTINGSUTVAL OG SKOLEUTVAL FOR PEDAGOGISK PERSONALE Innhald Ved gjennomgåande representasjon i dei ovanfornemnde utvala, finn fylkesskolesjefen det føremålstenleg av lærarrepresentanten for desse konkrete arbeidsoppgåvene får redusert sitt stillingsvolum i opptil heil stilling tilsvarande arbeidsbyrda. Møtatida må leggjast slik at læraren ikkje treng vikar (i ubunden tid). Eg ber om å få ei kort skriftleg melding om storleiken på reduksjonen og kostnaden som re-duksjonen medfører. Når det gjeld driftspersonale sin medverknad i ovanfornemnde utval, reknar eg med at det ikkje skal medføre behov for vesentlege endringar i arbeidsforhold. Eg vil ønskje skolane og alle arbeidstakarrepresentantane lukke til med dei nye arbeids-oppoppgåvene. Per Hoem Inger Helene Vestre

8 Rundskriv 98/ Jrn./Arkiv: Molde, /IHV Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Rundskriv 98 / 96 Overskrift GODTGJERSLE TIL ARBEIDSTAKARREPRESENTANT FOR PEDAGOGISK PERSONALE I TILSETTINGSUTVAL, SKOLEUTVAL OG ARBEIDSMILJØUTVAL Innhald Eg viser til rundskriv 83/95 herifrå. Ordninga med redusert leseplikt for arbeidstakar med gjennomgåande representasjon viser seg å vere lite tenleg. Ein ønskjer å erstatte ordninga med økonomisk godtgjering for kvart møte med kr. 400 som inkluderer for- og etterarbeid. Godtgjersla er ikkje knytta til gjennomgåande representasjon. Møtetida skal leggast til læraren si ubundne tid slik at vikarutgifter ikkje kjem til. Ordninga skal gjelde frå 1. august 1997 og redusert leseplikt som godtgjering fell såleis vekk frå same tid. Den enkelte representant får høve til å vurdere sin representasjon på nytt frå 1. august 1997 når føresetnadene for godtgjersle no blir endra. Saka har vore drøfta med lærarorganisasjonane som ikkje har merknader til ovannemnde. Rundskriv 83/96 fell såleis vekk med verknad frå 1. august Per Hoem Inger Helene Vestre Rundskriv xx/ Jrn./Arkiv: Molde, /PH Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Rundskriv xx / 2011 Overskrift GODTGJERSLE TIL ARBEIDSTAKARREPRESENTANT FOR PEDAGOGISK PERSONALE I TILSETTINGSUTVAL, SKOLEUTVAL OG ARBEIDSMILJØUTVAL Innhald Eg viser til rundskriv 98/96 herifrå. Ordninga med økonomisk godtgjering for kvart møte for arbeidstakar med gjennomgåande representasjon viser seg å vere lite tenleg. Sidan 1996 har vi fått ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, frikjøpsressurs for ATV er innført og ei fast årleg godgjering. Ordninga med økonomisk godgjering for kvart møte blir avvikla der den framleis er nytta. Møtetida skal leggast til læraren si planfesta tid utanom undervisningstid, slik at vikarutgifter ikkje kjem til. Ordninga skal gjelde frå 1. august 2011 og ordninga med økonomisk godtgjering der det blir nytta fell såleis vekk frå same tid. Saka har vore drøfta med lærarorganisasjonane Rundskriv 98/96 fell såleis vekk med verknad frå 1. august 2011 for dei skulane som enno praktiserar ordninga frå Per Hoem Iver Kåre Mjelve

9 6. Rettar til permisjon Utdanningsforbundet ynskjer å få avklart kva for rettar dei har til permisjon dei som har fått innvilga vidareutdanning etter modellen alt etter om dei tek 60 eller 30 studiepoeng. Fylkesutdanningssjefen orienterte: Ad: LÆRERE PÅ ORDNINGEN 40% - 40% - 20% Denne ordningen er et resultat at avtale mellom dei sentrale tariffparter og Staten. Skoleeier plikter å bidra med 40 % Den tilsette plikter å bidra med 20 % eigenandel Skolen plikter å leggje arbeidsplanar for den einskilde lærar som gjer det mogeleg å ta del i kompetansetiltaket. Når det gjeld eigenandelen på 20 % so lyt skulen avtale med den tilsette på førehand korleis det skal kunne gjennomførast. Enten trekk i løn eller meirarbeid i same omfang.

10 7. Avtale om løn for undervisning på sommarskole (Ny Giv) Utdanningsforbundet frå andre fylkeskommunar har tatt kontakt med oss og spurt om kva for avtalar lærarar som underviser på sommarskole har. Kan arbeidsgivar orientere om praksis i vårt fylke? Fylkesutdanningssjefen kjøper tenester frå ressurssentra på dei aktuelle skulane.