ny gatestruktur Clausens gate å få til et

Transkript

1 Til høringsparter Høringsvarsel: Forslag om endring av gatestruktur i Johan P. Clausens gate Bakgrunn Det startet arbeid med utskiftning av vann og avløpsledninger i Johan P. Clausenss gate på strekningen fra Fredrik Selmers gatee til krysset med Rosentræders gate. Ledningsanlegget er gammelt og har ett stort behov for fornying. Utskiftingsarbeidet gjøres av kommunens anleggsavdeling.. I vedtatt Hovedplan for sykkel i Kristiansund, datert , anbefales et sammenhengendee hovednettt av traseerr for sykkel. Hensiktenn med planen er å øke sykkelandelen i kommunen, som er i tråd med nasjonal transportplan. J. P. Clausens gate er anbefalt som en alternativ sykkeltrasé til Langveien (hovedtrase( een). Kristiansund kommune vil derfor vurdere å endre gatestrukturen i J. P. Clausens gate for å forbedre gaten for syklende, gående, kjørende og beboere i gaten. Det er til sammen laget fire alternativer r for endring av gatestrukturen som kommunen ønsker å få synspunkt på (se vedlagte skisser). Deretter vil det d bli en prosess med å få inn synspunkter og andre innspill. Når alle innspill foreligger,, skal det gjøres en vurdering av hvilket av alternativene som sammenlagt vil være beste løsning for syklende, gående, kjørende og beboere. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester skal så treffe beslutning om hvilken løsning som skal gjennomføres. Eksisterende situasjon Gaten er i dag en toveiskjørtt bygate med tosidig fortau på 1,,8-2,8 meters bredde,, og kjørebanebredde på til sammen 6,9-7,5m, hvoravv 2 meter er avsatt til gateparkering. Det er ensidig parkering langs gata. Istandsetting av dekket med tilsvarende gatetverrsnitt som gaten harr i dag, presenteres som nullalternativet, alternativ 0. Tre alternativ til ny gatestruktur Det er vurdert tre forslag til alternativ utforming av gatetverrsnittet i J. P. Clausens gate, 1, 2 og 3. Ved behandling i hovedutvalg get ble det vedtatt at Senterpartiets forslag til et alternativ 4 skal vedlegges ved høring av saken, se presentasjon i slutten av saken. I Hovedplan for sykkel i Kristiansund, datert , anbefales et hovednett av traseer for sykkel. Planen er en temaplan, med virkning som retningslinjer for tilrettelegging av sykkelløsninger i kommunen. J. P. Clausenss gate er anbefalt som en alternativ sykkeltrasé til Langveien (hovedtraseen). Planen anbefaler a ett gatetverrsnitt 1

2 bestående av fortau, sykkelfelt, kjørebane, sykkelfelt og fortau. For å få tilstrekkelig plass til gode sykkelfelt, må gateparkeringen fjernes. I tillegg må fortausbredden reduseres med 0,25m på hver side. Denne løsningen foreslås som alternativ 1 for istandsetting av gaten. Alternativ 2 er et gatetverrsnitt med blandet sykkel- og biltrafikk i veibanen og brede fortau. Blandet trafikk betyr at det ikke er laget spesielle anlegg for syklende. Syklende må da ferdes sammen med annen trafikk i samme kjørefelt. Alternativ 3 er tilsvarende alternativ 2, men med trær som grøntelement i fortauet. Alternativ 2 og 3 kan sammenliknes med løsningen som ble valgt for gjenoppbygging av Dalegata i forbindelse med VA-prosjektet langs veistrekningen. Løsningen i Dalegata ser ut til å ha vært vellykket både for å bedre trafikksikkerheten og for å bedre fremkommelighet for syklende. Rådmannens vurdering Vurdering av dagens situasjon samt de tre alternative løsningene gjengis med følgende matrise: Alternativ 0: Dagens situasjon Alternativ 1: Tosidig fortau, tosidig sykkelfelt og toveiskjørt gate. Ingen gateparkering. Alternativ 2: Tosidig og brede fortau, blandet trafikk i kjørebane. Ingen gateparkering. Alternativ 3: Som Alternativ 2, men trær i fortauet Fremkommelighet bil MODERAT GOD GOD GOD Fremkommelighet GOD GOD GOD GOD gående Fremkommelighet MODERAT/DÅRLIG GOD GOD GOD syklende Trafikksikkerhet DÅRLIG MODERAT GOD GOD Gatemiljø DÅRLIG MODERAT MODERAT/GOD GOD Parkeringsmulighet GOD DÅRLIG DÅRLIG DÅRLIG Fremkommelighet bil: Dagens situasjon med gateparkering gjør at resterende areal for trafikken er smalt, noe som kan gjøre det vanskeligere for kjøretøy å møtes. Alternativ 1, 2 og 3 vil begge gi en bedre situasjon da det vil gis en konstant kjørebanebredde for strekningen, som vil opprettholde minstekravene som har blitt praktisert av veiholder. Fremkommelighet for gående: Dagens løsning er god for gående, på tross av at fortaubredden varierer. Det sykles en del på fortauet i dag, som gjør at gående må dele fortaubredden med syklende. Fremkommelighet for syklende: Dagens løsning er vurdert til å være heller dårlig pga. at gateparkeringen reduserer plassen for syklende samt medfører en konflikt mellom åpning av bildører og syklende. Disse konfliktene reduserer trafikksikkerheten i gata kombinert med en stor andel kryss. Sykling i kjørebanen skjer i dag med redusert hastighet. En indikasjon på at løsningen for syklende er dårlig er at mange syklister velger å sykle på fortauet fremfor i veibanen. Dette er ikke en anbefalt løsning for syklende, da fortau primært er en løsning for gående. Fremkommeligheten for syklende i alternativ 1 er vurdert til å bli god, da det i gatebildet blir definert eget areal kun for syklende. 2

3 Alternativ 2 og 3 er også vurdert som god for framkommeligheten for syklende, ved sykling i kjørebanen ved liten biltrafikk som i J. P. Clausens gate. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetsmessig vil alternativ 1, 2 og 3 innebære en vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon, alternativ 0. Mengden kryss i gata gjør det nødvendig med lav kjørehastighet. Gateparkeringa reduserer sikten og oversikten i gata for innsvingende trafikk. I tillegg utgjør parkerte biler fare for påkjørsel i tilfelle barn skulle løpe ut i gata mellom bilene. Ved fjerning av gateparkeringen i en gate med mange kryss, vil trafikksikkerheten økes, både for kjørende, gående og syklende. For alternativ 1 er sikkerheten vurdert som moderat p.g.a. situasjonen for syklende i en slik strekning som er lang med fall, og en stor tetthet av kryss. Syklistene vil i en slik situasjon bli mer synlig for innsvingende trafikk ved å befinne seg sammen med øvrig trafikk enn i eget felt, som gjør at alternativ 2 og 3 vurderes som god. Økt fortaubredde i alternativ 2 og 3 er vurdert til å være tryggeste løsning av alternativene for gående. I alternativ 1 vil syklistenes synlighet markeres i gatetverrsnittet ved markering i veibanen (alternativ 1). For alternativ 2 og 3 kan det skiltes at syklister er velkomne i gata. Slik markering vil forbedre forutsigbarheten for myke og harde trafikanter i gaten. Alternativ 2 og 3 vil gi lavere hastighet enn alternativ 1. Alternativ 0 gir kanskje laveste kjørehastighet i gata pga. parkerte biler, men gateparkeringen vil samtidig redusere sikt og oversikt i gata. Gatemiljø: Både alternativ 1, 2 og 3 er vurdert til å ville bedre gate- og bomiljøet, da gateparkeringen fjernes. Alternativ 1 og 2 vil prioritere myke trafikanter i miljøet sidestilt med kjørende, på bekostning av gateparkeringen. Alternativ 3 er vurdert som den beste løsning for gatemiljøet da gatesnittet i tillegg til å prioritere myke trafikanter, beplantes. Forskningen viser at grønnstruktur har en klar sammenheng med folks helse, som understreker at beplantning forbedrer miljøet i gata. Parkeringsmuligheter: Alternativ 1, 2 og 3 innebærer en reduksjon av gateparkeringen i området. Alternativene baseres på parkeringsmulighet på egen tomt og ledig parkeringskapasitet i sidegatene. Oppsummering: Faktisk kjørebredde i J.P. Clausens gate er smalere enn minstebredde for samlevei som er praktisert iht. veihåndbok N100, og utkast til lokal veinorm som nå er lagt fram til politisk behandling. Gateparkeringen vurderes å være uheldig både for trafikksikkerhet og gatemiljø, se overstående tabell. Ut fra mål om å forbedre trafikksikkerheten og tilrettelegge for økning av antall myke trafikanter iht. nasjonal transportplan og bypakke, anbefales ikke alternativ 0. Alternativ 1 anbefales i Hovedplan for sykkel som løsning i J. P. Clausens gate, basert på å avlaste gang- og sykkelvei langs Langveien for sykkeltrafikk. Anbefaling av sykkelfelt i veibanen er basert på å skape en sammenhengende løsning for sykkel med hovedrute for Kirklandet, Hovedrute 4 i sykkelplanen, hvor det også er anbefalt tosidig sykkelfelt som systemløsning. Ved utarbeidelse av planen var et mål å redusere andelen systemskifter, skifte mellom forskjellige løsninger for syklende, noe som også sykkelhåndboka tilrår. Liten kjøretrafikk i gata og relativt mange kryss kan gjøre blandet trafikk som en like god eller bedre systemløsning for syklende og gående i gata, som foreslått i alternativ 2 og 3. For innsvingende trafikk vil syklistene være mer synlig når de befinner seg i sammen med øvrig trafikk enn i eget sykkelfelt. Dette samsvarer med anbefalinger i sykkelhåndboka. Etablering av tosidig sykkelfelt vil samtidig kreve en reduksjon av fortausbredde, som vil bli på bekostning av løsning for gående. Ved valg av alternativ må det også tas i betraktning at det ikke er hele J. P. Clausens gate som omfattes av VAprosjektet. Forholdene i gjenværende deler av gata gjør det mest rasjonelt å velge alternativ 2 eller 3. 3

4 Ut fra dette anbefaler rådmannen at Johan P. Clausens gate gjenoppbygges etter alternativ 3, med et gatetverrsnitt med en fortaubredde på ca. 3,3m og kjørebanebredde på 5,5m samt trær. Det tas forbehold om mindre justeringer i forhold til geometrisk utforming av løsningen. Det påpekes at en eventuell ny gateløsning må tilpasses den delen av J. P. Clausens gate som ikke inngår i VA-prosjektet. Økonomi: Gatetverrsnittet blir ødelagt som følge av gravearbeidene. Den oppgravde gata må av den grunn repareres i sin helhet. Med unntak av beplantning, vil anleggskostnadene bli de samme, uavhengig av valgt løsning. Klima- eller miljøkonsekvenser av forslaget: Anbefalt alternativ med brede fortau og eventuelle trær vil gi bedre forhold for de myke trafikantene og bidra til å stimulere til redusert bilbruk. De lokale miljøforholdene vil bli bedre, bl. a. pga. mindre dekkstøy og veistøv. Tilføyelse av et foreslått alternativt gatetverrsnitt fra Senterpartiet Ved førstegangsbehandling av denne saken i Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester, fremmet Senterpartiet ved Trond Nokolaisen et tilleggsalternativ for utforming av gatetverrsnittet, alternativ 4. Dette alternativet innebærer å beholde parkering for biler i gata, omgjøre ett kjørefelt til toveis sykkelfelt, og omgjøre gaten til enveiskjørt. I dette alternativet er den enveiskjørte kjøreretningen foreslått nedover Johan P. Clausens gate. Rådmannens vurdering av tilføyelsen Å føre tosidig sykkelfelt samlet på en side fremfor på hver side av kjørebanen, vil gi store trafikksikkerhetsmessige utfordringer i kryss, som det er mange av i denne gaten. For at denne løsningen skal kunne fungere trafikksikkerhetsmessig, må de to sykkelfeltene i gaten ligge på hver side av kjørebanen. Som vurdert for alternativ 1 er ikke sykkelfelt anbefalt i en gate med stigning og mange kryss, som J. P. Clausens gate, iht. sykkelhåndboka pga. trafikksikkerhet. Denne løsningen vil medføre oppsetting av opptil 97 skilt for skilting av trafikken i gaten. Når det gjelder gatemiljø, vil gaten fremstå uoversiktlig og uryddig. På grunn av parkerte biler må det legges inn sikkerhetsavstand til sykkelfeltet. Resterende areal til fortau blir da lite, knapt 1,3m på hver side. Minimumsbredde for et godt nok fortau for fotgjengere er 2,5m. Løsningen vil tilrettelegge i større grad for sykkel, men redusere forholdene for fotgjengere og bilister i bygaten. Forholdene for parkering vil bli de samme som de er i dag. Det åpnes for å gi innspill til alternativ 4 som ny løsning for gateutformingen i J. P. Clausens gate, på lik linje med utforming som dagens løsning, samt alternativ 1,2 og 3. 4

5 Informasjon om saksgangen Høringsfrist Frist til å komme med merknader er 15.januar Merknader leveres skriftlig til Kristiansund kommune v/kommunalteknikk, Postboks Kristiansund. Allmennmøte Det vil bli avholdt allmennmøte onsdag kl i Kristiansund Atletklubb sitt lokale ved kunstgressbanen, i Fløyveien 20. Her vil det bli anledning til å stille spørsmål vedrørende saken. Behandling vedtak Etter høringsfristen er gått ut, vil saken bli behandlet i Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester, før saken deretter skal behandles i plan- og bygningsrådet. Videre prosess er avhengig av plan- og bygningsrådet. Eivind Raanes Byingeniør Maren Alvheim Planlegger 5