Hovednett sykkel Stjørdal
|
|
- Oddbjørn Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU FØRSTE UTGAVE
2 Forord Nasjonal sykkelstrategi har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken dobles i byer og tettsteder og 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Statens vegvesen har fått ansvar for sykkeltilrettelegging og arbeider i den forbindelse med hovednett for sykkel i samarbeid med kommunene. Alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal på sikt ha et hovednett for sykkel. I Nord- Trøndelag har Statens vegvesen i første periode prioritert Steinkjer og Stjørdal kommune. Målet er at man innen utgangen av 2009 skal ha klarlagt hovednett for sykkel. Rapporten er utarbeidet av Stjørdal kommune. Etat teknisk drift Ottar Bjerkås Etatssjef Geir Aspenes Enhetsleder arealforvaltning Organisering av arbeidet Sykkelplanen er utarbeidet av Stjørdal kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Syklistenes Landsforening har bidratt underveis. Arbeidet startet i Våren/sommeren og høsten 2009 ble det gjennomført sykkeltellinger og kartlegging av behov, delvis ved sommerhjelp og pensjonerte ansatte fra Statens Vegvesen. Deltakere i samarbeidsgruppen har vært: Statens vegvesen Nord-Trøndelag fylkeskommune Syklistenes Landsforening Stjørdal kommune Kjellaug Fuglem sykkelkontakt Nord-Trøndelag Distrikt 2009 Sidsel Bryne sykkelkontakt Nord-Trøndelag Distrikt 2009 (June Stubmo Sommerhjelp) Tore Kvaal Region Midt Joar Nordtug Richard Sanders Julie Bjugan, Etat teknisk drift, Arealforvaltning Geir Aspenes, Etat teknisk drift, Arealforvaltning Joachim Engan, Etat oppvekst og kultur, Idrett og friluftsliv Klas Kolden, Etat teknisk drift, Arealforvaltning Ketil Fiskvik, Etat teknisk drift, TD Kommunalteknikk F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 2
3 Hvorfor planlegge og tilrettelegge for sykling? Sykkel er et velegnet transportmiddel for mange reiser. I byer og tettsteder kommer man ofte raskere frem og nærere målpunktet ved å sykle enn å kjøre bil. Helse i hvert tråkk er et uttrykk som i dag ofte brukes når man snakker om sykling. Ved aktivt å ta i bruk sykkelen som transportmiddel oppnår man daglig aktivitet som gir bedre helse. Transportøkonomisk institutt har regnet ut at investeringer i sykkelanlegg gir 3 til 6 ganger igjen for hver krone man investerer. Dette er mye mer enn de fleste vegprosjekter. Helsedirektoratet har senere kommet frem til at gevinsten kan være opptil 10 ganger større grunnet helseeffekten av å få folk til å røre seg i det daglige. Stjørdal kan og bør gjøre sitt for å ta vare på folkehelsen til sine innbyggere. Stjørdal har et kjempepotensiale. Sentrum er som skapt for sykling, med tett boligbygging i et flatt elvedelta. Svært mange innbyggere bor i gang- og sykkelavstand (2-3 km) fra sentrum med alle sine tilbud. Pendeltrafikken til Trondheim har gode buss- og togforbindelser fra stasjonen. Mange går og sykler fra før. Med enkle tiltak er det mulig å få veldig mange til å sykle og gå i det daglige. Stjørdal er i den heldige situasjon at mye kan gjøres, og for en billig penge. Det er i dag lite og tildels dårlig tilrettelagt for sykkel samtidig som det er få begrensninger for bilbruken. Det er gratis å parkere, godt utbygd med parkeringsplasser og en del nye vegprosjekter på gang. Stjørdal er i dag en bilby. For å endre dette vil det være nødvendig å tilrettelegge godt for syklister (og gående) slik at flere velger å sette bort bilen og gå og sykle. Syklende forurenser ikke og tar mindre plass både underveis og ved parkering av sitt kjøretøy. Ved å investere i attraktive sykkeltiltak som gir kort transportveg på gode anlegg, kombinert med attraktive sykkelparkeringsplasser ved skoler, butikker og arbeidsplasser kan man legge til rette for en stor vekst i antall daglige syklister. Gevinsten er at Stjørdal blir en triveligere by å bo i, med mindre støy, støv og forurensning fra vegtrafikken, og med en sunnere befolkning med større velvære. Stjørdal kan fremstå som en miljøby og være et godt valg for framtida. Syklister er ikke en ensartet gruppe. Syklister kan være små barn, skoleelever, voksne og eldre. Hensikten med reisen kan være arbeidsreiser, skolereise, fornøyelse, ærend, trim med mer. En voksen syklist på veg til jobb, med lang erfaring som syklist og trafikant vil oppføre seg annerledes enn en 10-åring på skoleveg eller en eldre syklist. Hvordan kan man tilrettelegge for sykling og gi et best mulig totaltilbud som balanserer de forskjellige interessene? F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 3
4 Alle syklister vektlegger trygghet og fremkommelighet, men med forskjellig vekt. Det kan derfor være riktig å etablere mer enn ett tilbud. På steder hvor en gang/sykkelveg er et godt tilbud til barn på skoleveg, kan i mange tilfeller kjørebanen være det raskeste og sikreste for en erfaren syklist. Hovednett for sykkel skal være utformet slik at syklende kan komme seg greit fram mellom viktige og sentrale målpunkter i relativt høy hastighet både sommer og vinter. Nettet bør bygges slik at det er trygt og komfortabelt å sykle i om lag 30 km/t. Et hovednett og et lokalnett for sykkel skal sammen med det ordinære vegnettet med fortau i boligområder og i sentrum utfylle hverandre. Hovednett for sykkel er i utgangspunktet myntet mot hverdagssyklister, dvs syklister på veg til/fra jobb, trening, skole osv. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 4
5 Mål og forankring Det er i Nasjonal transportplan presisert at det skal satses på sykkelen som transportmiddel, særlig i byer og tettsteder. Målsettingen er at det skal etableres et hovednett for sykkeltrafikk i alle byer og tettsteder med mer en 5000 innbyggere. For Stjørdal kommune er første delmål å få vedtatt hovednett for sykkel som en del av kommuneplanens arealdel. Dette skal sikre at sykkelen som transportmiddel blir ivaretatt ved fremtidig planlegging. Videre skal det fremmes en handlingsplan for sykkel som skal legges til grunn ved prioritering av tiltak og som grunnlag for å søke om tilskudd. Mål I Stjørdal kommune er sykkel et naturlig transportmiddel. Det er godt tilrettelagt for sykling og god tilgang på sykkelparkering. I all planlegging og utbygging stilles det krav om tilrettelegging for sykkel. Det er generelt godt tilrettelagt for sykling. Historikk Stjørdal kommune engasjerte i 1994 Asplan Viak Trondheim for å utarbeide et prosjekt for Sykkelruter i Stjørdal. I rapporten Sykkelruter i Stjørdal er det eksisterende gang/sykkeltilbudet i 1994 beskrevet, i tillegg er det foreslått et nettverk av hovedruter for sykkel. Ved politisk behandling av Sykkelruter i Stjørdal i 1995 ble det bla a fattet vedtak om at planen skal legges til grunn ved behandling av reguleringsplaner. Dette er i varierende grad utført. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 5
6 Dagens situasjon og utgangspunkt for arbeidet Syklister er i dag godt synlige i gatebildet, særlig ved større knutepunkter som ved Stjørdal stasjon, skoler og Torgkvartalet sees store mengder parkerte sykler. Syklister bruker alt av tilbud; kjørebane, fortau, sykkelfelt og g/s-veger. Alle snarveger er viktige. Dagens tilbud til syklende er et resultat av utbygging over tid, hvor man fra gammelt av stort sett gikk/syklet/ridde til dagens bilbaserte utbyggingsmønster. Det er veldig varierende hvor attraktivt det er å sykle pga varierende tilbud og de til dels store trafikkmengdene. Det er i dag en blanding av separate g/s-veger langs hovedvegene og over/underganger ved krysning av trafikkerte veger og bruk av kjørebane eller fortau. Det er varierende standard på tilbudet og mye av gang/sykkelvegene og fortauene er mangelfullt vedlikeholdt. I 1994/95 ble det gjennomført kartlegging av syklister (hvem sykler, hvor sykler de, hvorfor sykler de /ikke). Kart under viser YDT (yrkesdøgntrafikk) for sykkel i Figur 1.Sykkel yrkesdøgntrafikk (YDT) kart fra 1995 I 2009 har det blitt gjort flere mindre tellinger. I løpet av fem timer en tirsdag tidlig i juni ble det telt over 1000 syklister totalt på tre tellepunkter i sentrum. Se vedlegg 3 for mer informasjon. Det er samtidig registrert parkerte sykler på Stjørdal stasjon og på Torgkvartalet på en normal hverdag. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 6
7 Fra 1995 til i dag har befolkningsmengden økt fra til dvs ca 20 %. Biltrafikken har i samme perioden økt med ca 70 % på E6 og ca 80 % på E14. Dvs biltrafikken har økt vesentlig mer enn økningen i befolkningsvekst skulle tilsi. Mange av disse bilreisene kunne vært erstattet med sykkelreiser. Som et utgangspunkt for planlegging av hovednett for sykkel er viktige målpunkter kartlagt; eks skoler, idrettsanlegg, kollektivknutepunkt, kjøpesenter, butikker, tettsted, større arbeidsplasser med mer. På kartet under er målpunkter fremstilt sammen med eksisterende over/underganger. På dette kartet er det tegnet inn både hovednett og lokalnett for sykkel i Stjørdal sentrum. Grønt er hovedruter hvor dagens tilbud vurderes å være tilfredsstillende, rødt er hovedruter hvor det vurderes å være nødvendig med tiltak. De tynne, turkise strekene er lokalnett. Figur 2.Kart med målpunkter og over/underganger F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 7
8 Forslag til hovednett (og lokalnett) i Stjørdal Stjørdal kommune ønsker som en forlengelse av sentrumsplanen og som en del av rulleringen av kommuneplanen å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for sykling. Første trinn i dette arbeidet er å få vedtatt et hovednett (og lokalnett) for sykkel i kommunen. Forslaget tar utgangspunkt i sykkelplanen fra 94/95 og vedtatte reguleringsplanen (bl.a. sentrumsplanen) og kommuneplanens arealdel. Forslag til hovednett med lokalnett: Figur 3. Hovednett er grønt (eksisterende tilbud), rødt (manglende tilbud gang/sykkelveg, rosa (manglende tilbud sykkelfelt)og oransje (manglende tilbud blandet trafikk), mens lokalnett er turkis. En del av det som er merket grønt bør vurderes nærmere for evt. behov for tiltak pga dårlig standard på eksisterende tilbud. Se vedlegg 1 for et mer lesbart kart. I tillegg til hovednett inntegnet her må tilbud for syklende vurderes også for evt. framtidig ringveg sør og andre nye vegprosjekter. Ved evt. nedlegging av jernbanespor er gjenbruk av trase til sykkeltrase optimalt. I dette forslaget er strekningen fra sentrum til Haraldreina foreslått løst ved bruk av dagens parallelle vegnett nord og sør for E14. Ideelt sett burde tilbudet fulgt E14 for å få en kortere rute, men dette vurderes å komme i konflikt med planer om 4-felts veg på E14 v/tore Ligaard. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 8
9 Hensikten med å planlegge et hovednett for sykkel er å sikre et sammenhengende nett for syklister. Kartet under viser et forslag til sammenhengende ruter. Som syklist vil man kunne sykle gjennom nettet etter behov, uavhengig av disse definerte rutene. Rutene er etablert for å se tiltak i sammenheng og for å sikre at rutene henger sammen på en logisk måte. Figur 4.Sammenhengende hovedruter for sykkel De viktigste traseene er mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Det skal tas hensyn til skoler, idrettsanlegg osv. Traseene skal være gode, dvs sikre og naturlige å bruke. Det skal være god fremkommelighet, sammenhengende tilbud og helst slakere og kortere enn bilvegen. Kryssene skal være trafikksikre. Boliggater med 40 km/t eller lavere fartsgrense er fullverdige traseer. Turveger og lokalruter vil være supplement til hovednett. Lokalruter er ruter som binder sammen målpunkter til hovednettet. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 9
10 Kjennetegn ved hovednett for sykkel Et hovednett for sykkel skal ha: 1. Adskilt gang- og sykkeltrafikk når trafikkbildet krever det 2. Sammenhengende ruter uten for mange systemskifter 3. Gjenkjennbar, høy standard, med prioritert drift og vedlikehold 4. God belysning, særlig ved kryssingspunkter 5. Tydelige vikepliktsforhold ved avkjørsel/sideveg 6. Sykkelparkering ved viktige målpunkt 7. Skilting Krav til drift og vedlikehold innebærer høy standard hele året mhp vedlikehold og drift av hovednett for sykkel. Eksempelvis kan Statens vegvesens håndbok 111 sine standardkrav benyttes. Det anbefales gjennomført tellinger for å følge opp utviklingen, og for å øke bruken er det aktuelt å utarbeide kart som viser anbefalte sykkelruter. Det er et må å få etablert automatisk telling også av syklister. For å få et helhetlig og forståelig tilbud er det viktig å holde seg til et begrenset antall løsninger og holde fast om dette over tid. Kontinuitet i tilbudet er viktig. Prinsipper for valg av løsning: Sykkelruter skal være sammenhengende, enhetlige, enkle å forstå, trafikksikre og godt vedlikeholdte. Ved gjennomføring av tiltak skal ruter med mye sykkeltrafikk prioriteres, sammen med målet om å oppnå sammenhengende ruter. I et område bør det tilstrebes å få til en type adferd, eks enten sykkelfelt, gang/sykkelveg eller i kjørebanen (blandet trafikk). Gang- og sykkelveg skal normalt ikke velges som løsning i sentrumsområdet. Løsninger for syklende atskilt fra kjørebanen (gang og sykkelveger, sykkelveg med fortau) skal normalt kun brukes der konflikt med kryssende trafikk er liten, dvs der det er få kryss og avkjørsler. Unntaksvis kan sykkelveg med fortau brukes når sykling i vegbanen medfører høy grad av konflikt med biltrafikk. Noen syklister føler seg mindre trygge i sykkelfelt, men statistisk sett er sykkelfelt tryggere. Dette har sammenheng med at opplevd trygghet(sfølelse) ikke er det samme som reell sikkerhet. Syklister i sykkelfelt er mer synlige for bilistene og det er enklere for syklistene å følge de rettigheter og plikter de har på lik linje som bilister. For å oppnå en mest mulig enhetlig standard og et forståelig system bør antall varianter av tilbud begrenses. Følgende varianter anbefales: 1. I tettbebyggelse skal det i gater med mange gående og syklende og/eller kjørende etableres tosidig sykkelfelt og tosidige fortau. Anbefalt tverrsnitt (se tidligere denne rapporten) søkes etablert. Der hvor det pga manglende tilgjengelig areal ikke er plass, må minimumsløsning i Sykkelhåndboka overholdes. Sykkelfelt skal skiltes og oppmerkes. Fartsgrense maks 50 km/t. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 10
11 2. I tettbebyggelse i gater med lite biltrafikk kan blandet trafikk aksepteres, evt. sammen med fortau. Fartsnivået ved blandet trafikk bør være 30 km/t. Fartshumper kan være nødvendige for å holde fartsnivået. 3. Langs hovedveger og utenfor tettbygd strøk er separat gang/sykkelveg mest aktuelle løsning. Her er gjerne fartsnivået og trafikkmengden slik at dette er nødvendig. Ved stor andel gående og syklende skal gang og sykkeltrafikk separeres som vist tidligere (se figur side 8). Ved behov kan tosidig separat gang/sykkelveg være aktuelt. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 11
12 Sykkelparkering Sykkelparkering er like viktig som bilparkering. Alle sykkelturer har et start og sluttsted hvor man må kunne sette fra seg sykkelen. Målet er at sykkelparkeringen skal være lokalisert så nære målpunktet som mulig, samtidig som den er trygg og lett synlig. Parkering under tak er et godt tiltak. I tillegg må det være mulig å låse fast sykkelen. Eks. på sykkelparkeringsløsninger. Figur 5 F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 12
13 Det er kartlagt eksisterende sykkelparkering. Se egen rapport utført av Statens vegvesen, vedlegg 3. Kart under viser hva som er registrert. Noen større bedrifter har et godt tilrettelagt tilbud for sykkelparkering, eks StatoilHydro. Andre mangler tilbud totalt. Figur 6 Som en videre utvikling av sykkelparkeringstilbudet foreslås det å etablere flere sykkelparkeringer i sentrum. - Rådhuset, foreslår 60 plasser med tak for ansatte i indre tun og 20 for besøkende på torgplass-siden - Torget/Torgkvartalet her er det en del plasser i dag, men behovet er større og det bør finnes plass til flere sykkelparkeringer i dette området, gjerne med tak på en del - Gågata her bør det komme flere mindre sykkelparkeringsområder fordelt i over hele gata - Stjørdal stasjon (opprydding, mange flere plasser og takoverbygd sykkelparkering) I tillegg bør det ved alle skoler og større arbeidsplasser, forretninger og kontorer, også utenfor sentrum, legges til rette for sykkelparkering. Det er viktig at kvaliteten på sykkelparkeringsplassen er god. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 13
14 Figur 7 Kart som viser registrert eksisterende sykkelparkering og forslag til ny sykkelparkering. Mindre, private sykkelparkeringer er ikke tatt med. Drift og vedlikehold Syklister er veldig følsomme for omveger, dårlig overflate og noen også for vær og vind. Det siste kan vi vanskelig gjøre noe med. Men med tilrettelagte garderobeforhold på arbeidsplassen vil flere finne gleden over å sykle også i dårlig vær. Drift og vedlikehold er et viktig tema. Hull og skader i vegbanen er til fare for syklisten. Likeså vil et sykkelfelt eller en gang/sykkelveg full av grus og glass medføre at syklisten velger kjørebanen eller slutter å sykle. Dette betyr at det parallelt med tilrettelegging for sykling i form av fysiske tiltak, må prioriteres midler til drift og vedlikehold av hovednett for sykkel. Rutiner for drift og vedlikehold må inkludere ivaretakelse av sykkel. Det er for eksempel nødvendig å feie sykkelfelt oftere enn kjørebanen. Ikke-fysiske forhold I tillegg til fysisk tilrettelegging for sykling inkl. skilting, kan man gjennomføre tiltak som øker andelen syklende. Eksempler på dette er Sykle til jobben -aksjonen. Informasjon om sykling i trafikken, kampanjer på skolen osv. Et aktuelt tiltak her er å utarbeide og distribuere kart som viser hovednett og lokalnett for sykkel, gjerne sammen med turveger. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 14
15 Handlingsplan / oversikt over ruter med forslag til tiltak mm Som oppfølging av denne rapporten med hovednett for sykkel skal det utarbeides en handlingsplan for sykkel. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i foreslåtte hovednett for sykkel og blir et eget dokument. Handlingsplanen skal prioritere tiltak i hovednettet for sykkel ut fra de anbefalte løsningene som er beskrevet og de mangler/behov man har registrert i nettet. Sammenhengende ruter med størst trafikkgrunnlag, der det er manglende linker og der man har størst trafikksikkerhetsmessig effekt skal prioriteres. Strategi i handlingsplanen: Prioritere å få til sammenhengende ruter Gå gjennom hver rute og foreslå tiltak Prioritere mellom tiltak i hver rute og mellom ruter (prioritere de med størst potentsiale) Planlegge og etablere sykkelparkering Avklare ansvarsfordeling og kostnader Avklare krav til drift og vedlikehold Handlingsplanen skal inneholde oversikt over ruter med registrering av eksisterende anlegg/standard, forslag til anbefalt løsning basert på anbefalte løsninger beskrevet senere i denne rapporten samt et kostnadsoverslag. Denne oversikten vil danne grunnlag for prioritering av tiltak. Oversikten skal også inneholde ansvarsfordeling (vegholder). Handlingsplanen skal også omfatte utbygging av flere sykkelparkeringsplasser og skilting av hovedruter. Det skal vurderes om man kan produsere kart som viser hovednett for sykkelsom kan distribueres til kommunens beboere og bedrifter. Tilrettelegging for sykkel må følges opp i drift og vedlikehold av vegnettet ved at man i kravspesifikasjon til drift og vedlikehold av vegnettet innlemmer krav som ivaretar syklistene. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 15
16 Prinsipper og premisser for syklende Syklister er ihht trafikkreglene kjørende og planlegging må ta utgangspunkt i dette. Det er i trafikkreglene gitt en betinget rett til å sykle på fortau (i begge retninger). Dvs sykling er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Syklende regnes som kjøretøy, og har rett til å sykle i kjørebanen såfremt vegen ikke er motorveg eller det ikke er skiltet forbud. I sykkelfelt (kjørefelt som ved offentlig skilt og oppmerking er bestemt for syklende) er det derimot forbudt å sykle mot kjøreretningen. Sykkelfelt skal derfor i utgangspunktet være tosidige. Syklister føler seg ofte uønsket både i kjørebanen og på fortauet. Alternative løsninger for syklende Det er mange forskjellige mulige løsninger. Valg av løsning har variert over tid og fra sted til sted. På 1970-tall startet utbyggingen av gang/sykkelveger. Da var det få syklister og fotgjengere og kombinasjonen var uproblematisk. Trafikkmengdene har nå økt og det er behov for å skille syklende og gående siden adferden er svært forskjellige (særlig hastighet). Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok for sykkelplanlegging. Foreliggende planforslag tar utgangspunkt i denne og i sykkelplanen for Stjørdal fra Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg er den løsningen som er mest kjent og som er mest brukt her på Stjørdal. Dette er en veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gang- og sykkeltrafikk. Vegen er adskilt fra annen kjøreveg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte (dvs mer enn hvitmalt stripe). Gang- og sykkelveger bygges som regel i en bredde av 3 meter med 3 m fysisk skille fra kjørebanen. Der fartsgrensen er over 60 km/t eller hvis forholdene ellers ligger godt til rette (gjennom parker, langs elvebredder osv) bygges separate sykkelveger (evt kombinerte gang/sykkelveger). Når trafikkmengden er stor nok, skal gående og syklende separeres. Dette gjøres ved å bygge sykkelveg med fortau. På de neste sidene kommer illustrasjoner på mulige løsninger for gang- og sykkelveger, tatt fra Statens vegvesens håndbok 233 Sykkelhåndboka. Neste side figur 8. Forklaring: s = sykkelveg a = Grøft b= rabatt sk = skulder c = Autovern d= Gressrabatt F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 16
17 F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 17
18 Figur 9. g er fortau, s er sykkelveg Sykkelfelt Sykkelfelt er kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Adskillelsen mellom kjørebane og sykkelfelt er visuell, med oppmerking og skilting. Sykkelfelt skal være tosidig og trafikkeres i samme retning som biltrafikken. Løsningen kan brukes ved fartsgrenser opp til 60 km/t. Sykkelfelt er også aktuelt i gater med redusert fart (30 km/t) der hvor det er stor biltrafikk. Sykkelfelt i kjørebanen skal være skiltet og oppmerket som eget felt i kjørebanen. Dette for å holde sykkelfeltet fritt for parkerte biler. Det er ikke tillatt å parkere i sykkelfelt. Det er viktig at sykkelfelt driftes og vedlikeholdes slik at de trygt kan brukes. Dette krever hyppigere renhold. Parallelle fortausbredder kan reduseres til 2,5 m der det er trangt og være bredere der det er rom og behov for dette. Bredde på sykkelfelt går fra 1,3 m til 1,8 m brede ved fartsgrense over 50 km/t. Anbefalt bredde er 1,5 m. Ved parkeringslommer parallelt med sykkelfelt bør det legges inn en buffersone på 1 m med annet belegg i mellom, eks storgatesten. På neste side vises anbefalt løsning med sykkelfelt i en vanlig gate, figur 10. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 18
19 Over og under vises anbefalt løsning for sykkelfelt i Stjørdal. F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 19
20 Blandet trafikk Blandet trafikk vil si at syklistene er henvist til å benytte kjørebanen på lik linje med bilister. En variant av denne er blandet trafikk i gater med fortau. Fortau kan benyttes av de som føler seg utrygge i kjørebanen (under forutsetning at de forholder seg til de gående). Hvis det ikke er nok plass til å bygge egne sykkelanlegg i gata vil det beste være å senke hastigheten på biltrafikken til 30 km/t og tilrettelegge for blandet trafikk. Ikke anbefalte løsninger Blant de løsningene som ikke anbefales er tovegs sykkelanlegg på fortau pga mye ulykker i kryss med biltrafikk og konflikt med gående. Sykkeltrafikk på fortau gir mange kryssulykker og konflikter med gående. Sykkelveg (adskilt fra kjørebanen med kantstein og fra gående med kantstein) har gitt mange kryssulykker, anbefales ikke der hvor det er mange kryss og avkjørsler. Ensidige sykkelfelt kan føre til tovegs sykkeltrafikk (dvs også trafikk mot kjøreretningen) som gir kryssulykker og konflikt med møtende syklister. For mer bakgrunnsstoff på temaet henvises her til faglitteratur. Se referanseliste bak. Vedleggsoversikt (NB! Ikke alle vedlegg følger automatisk med dette dokumentet, oversikten fungerer også som oversikt over dokumenter som følger planen) 1. Kart hovednett og lokalnett for sykkel (eksisterende og manglende), Kart sykkelruter, Rapport fra sykkeltellinger i Steinkjer og Stjørdal, Statens vegvesen, juni og august Rapport registrering av parkeringsforhold, Statens vegvesen, 6.august Rapport vurdering av traseer, Statens vegvesen, 2009 Referanser 1. Statens vegvesen håndbok 233 Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg 2. Statens vegvesen håndbok 017 Veg og gateutforming 3. Div informasjonsmateriell om sykkel utarbeidet av Statens vegvesen 4. Hovednett for sykkel i Trondheim 5. Hovednett for sykkel i Kristiansand 6. Gang-/ sykkelvegplan for Stjørdal, Asplan Viak, 1994/95 med vedlegg F Ø R S T E U T G A V E N O V E M B E R 0 9 Side 20
Planlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerHovednett sykkel Stjørdal
STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal HANDLINGSPLAN 2012 APRIL 1. Innledning Denne handlingsplanen er en oppfølging av rapporten Hovednett for sykkel Stjørdal vedtatt av kommunestyret 17.11.2009.
DetaljerSYKKELPLAN STJØRDAL TITTEL UNDERTITTEL
SYKKELPLAN STJØRDAL TITTEL HOVEDPLAN SYKKEL UNDERTITTEL Foto: Karin Knutsen Foto: Karin Knutsen Foto: Lene Strand Stjørdal kommune Etat teknisk drift 2018 Innhold BAKGRUNN...2 HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL...2
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm
Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerPrinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.
Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
DetaljerSamlet saksframstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerSykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerSykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013
Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerJakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
DetaljerSeparate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
DetaljerHøringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening
Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
DetaljerHovednett sykkel Stjørdal
STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal STATUSRAPPORT 2012/ FEBRUAR Innledning Denne statusrapporten er en oppfølgning av handlingsplanen vedtatt av kommunestyret i 2011. Den er basert på Hovednett
DetaljerPresentasjon 26.3.2015
Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»
DetaljerSykkeltilrettelegging i Region midt
Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel
DetaljerATP-analyser for sykkelplanlegging
ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
DetaljerSykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
DetaljerNasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening
Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.
DetaljerSykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerTEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)
visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerKommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
DetaljerFagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?
Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk
DetaljerNy vegnormal betydning for sykling
Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Levanger 29. september 2015 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Meningsutveksling Hva skjer
DetaljerVedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerSykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017
Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerSykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
DetaljerDette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Vestvågøy kommune 606551-01 Områdeplan for Unstad Trafikk 29.10.2018 Anne-Lise Sæther TRAFIKK 1 INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerEkspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
DetaljerSykkeltilrettelegging i Region midt
Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle
DetaljerNasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
DetaljerSammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge
DetaljerNortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerSykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
Detaljer10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen
10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune
DetaljerDetaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse
Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Kjersti Moltubakk / 61271499 16/65437-6 15/1382-45 IBJH
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerSykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal
Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerPilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye
Foto: Knut Opeide Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye sykkeltiltak Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket, Bø 12. sep 2019 Bakgrunn og formål med pilotprosjektet
DetaljerLibru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie
Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og
DetaljerSyklister tar ansvar
Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan
DetaljerSkilting Tilrettelegging
Skilting Tilrettelegging Erfaringer fra Region sør 11.09.2015 Seminar om Sykkelturisme, 20. august, Molde Skilting av sykkelruter Håndbok N300, Trafikkskilt «Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet
DetaljerNVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark
NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim
DetaljerSykkeltellinger i Steinkjer og Stjørdal
Sykkeltellinger i Steinkjer og Stjørdal 29-215 Statens vegvesen Nord-Trøndelag distrikt 1.6.215 1 Sykkeltellinger i Steinkjer og Stjørdal 29-215 Forord Denne rapporten framstiller resultater fra manuelle
DetaljerEtablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerOppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04
Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerTrafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerVEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014
2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...
DetaljerTrafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men
DetaljerVeger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
DetaljerTransportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)
Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept
DetaljerTrafikkregler for sykling
Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for
Detaljerny gatestruktur Clausens gate å få til et
Til høringsparter Høringsvarsel: Forslag om endring av gatestruktur i Johan P. Clausens gate Bakgrunn Det startet arbeid med utskiftning av vann og avløpsledninger i Johan P. Clausenss gate på strekningen
DetaljerAnalyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013
Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
Detaljer