Arbeidsmarkedsprognose for Telemark. Periode: november 2014 desember 2015

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose for Telemark Periode: november 2014 desember 2015 Utarbeidet ved NAV Telemark Skien,

2 Innhold 1 Oppsummering og perspektiver Forventet sysselsettingsutvikling Forventet utvikling i arbeidsstyrken Forventet ledighetsutvikling Vurdering av fjorårets anslag Vurdering av etterspørselen Vurdering av tilbudet Ledighetsvurdering Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark Hovedkonklusjoner fra BU Utviklingstrekk informasjon fra næringslivet Tilgang stillinger Utvikling ledighet Sysselsettingsutvikling Tilbudet i arbeidsmarkedet Utvikling i antall arbeidssøkere Arbeidsstyrken Tilpasning på arbeidsmarkedet Stramheten i arbeidsmarkedet Rekrutteringsproblemer Flaskehalsproblemer Prognose over registrert ledighet Makroøkonomiske forventninger Prognose arbeidsledige

3 1 Oppsummering og perspektiver 1.1 Forventet sysselsettingsutvikling På slutten av 2013 og begynnelsen av 2014 snudde arbeidsmarkedet i Telemark. Etter flere år med betydelig høyere ledighet enn gjennomsnittet i Norge, ble ledigheten redusert og investeringsviljen i fylket økte igjen. I løpet av 2014 endret dette seg imidlertid igjen. Dårligere utsikter i det internasjonale markedet samt lavere aktivitet i den innenlandske oljeindustrien førte til at flere bedrifter var avventende til å øke sysselsettingen. I andre halvår 2014 økte arbeidsledigheten mer i Telemark enn i resten av landet, og igjen er Telemark et av fylkene med høyest ledighet. På tross av større pessimisme i markedet er det mange som planlegger å investere i Telemark, spesielt innen industri. Herøya med magnesiumproduksjon og solcelleindustri står i spissen, sammen med allerede besluttede investeringer i Yara som trygger arbeidsplassene i Grenland. Innen bygg og anlegg var det tidligere i år flere planer om større investeringer, men byggestatistikken fra SSB tyder på at mange av planene ikke har blitt satt ut i live. De fleste av kommunene i fylket sliter med dårlig økonomi, og totalt sett vil tjenestetilbudet bli redusert de neste årene. Dette vil selvfølgelig innebære kutt i kommunale stillinger, men sysselsettingsnivået totalt sett forventes ikke å bli mye lavere. Skole og undervisning samt helse ser ut til å bli den store taperen. Også Sykehuset i Telemark står overfor store kutt det neste året. Vi tror den gjennomsnittlige sysselsettingen vil øke med rundt 405 personer fra 2013 til 2014, for deretter å øke med rundt 98 personer fra 2014 til Dette utgjør en økning på henholdsvis 0,5 og 0,1 prosent. Størst reduksjon i 2014 og 2015 forventer vi innen tekstil- og lærvarer, treforedling/grafisk produksjon, trevarer, elektriske/optiske produkter samt elektrisitet. Innen bergverksdrift, nærings- og nytelsesmidler, bygg/anlegg, overnatting/servering og offentlig forvaltning forventer vi størst prosentvis økning i sysselsettingen. 1.2 Forventet utvikling i arbeidsstyrken Etter en liten økning i arbeidsstyrken i 2012, fortsatte arbeidsstyrken ned i Vi forventer at arbeidsstyrken vil øke noe i 2014, mens vi forventer en reduksjon i Endringene er henholdsvis 0,1 prosent og minus 0,2 prosent. Vi har lagt til grunn en middels befolkningsvekst når vi har beregnet arbeidsstyrken. Tidligere analyser har vist at denne modellen passer best. Vi har lagt til grunn en reduksjon i alle aldersgrupper med unntak av de eldste, hvor vi forventer stabil yrkesfrekvens. Den totale yrkesfrekvensen forventes å bli redusert noe både i 2014 og

4 1.3 Forventet ledighetsutvikling NAV Telemark anslår at ledigheten vil være høyere enn fjoråret gjennom hele Vi forventer at personer vil være ledige per måned i gjennomsnitt i 2015, mot omkring personer i Dette er en økning på 9,7 prosent. Ledigheten vil dermed øke fra 3,5 prosent i 2014 til 3,8 prosent i Vurdering av fjorårets anslag 2.1 Vurdering av etterspørselen I fjorårets prognose ble den gjennomsnittlige sysselsettingen anslått til å øke med 0,1 prosent fra 2012 til 2013, for deretter å øke med 0,2 prosent fra 2013 til Den reelle økningen fra 2012 til 2013 ble 0,2 prosent. Differansen mellom prognose og faktisk tall var omkring 100 personer eller 0,1 prosent. Det største avviket mellom prognose og faktiske tall var innen produksjon av trevarer, der prognosen var for optimistisk. Dette er imidlertid en liten bransje i Telemark. Innen industri totalt ble det tapt 7 flere arbeidsplasser enn forventet. Innen reiseliv/transport og treforedling var prognosen litt for pessimistisk, mens det var motsatt innen forretningsmessig tjenesteyting og produksjon av metallvarer. Størst avvik i antall arbeidsplasser var det i forretningsmessig tjenesteyting, undervisning og helse/sosial. 2.2 Vurdering av tilbudet For å beregne tilbudet av arbeidskraft tar man utgangspunkt i befolkningsutviklingen og yrkesfrekvenser. I fjorårets prognose var utgangspunktet for befolkningsfremskrivningene modellen MMMM (middels vekst) fra SSB. Estimatet for befolkningen år per 1. januar 2014 var , mens den faktiske befolkningen var Avviket fra det reelle årsgjennomsnittet var dermed 0,1 prosent (173 personer). Den totale yrkesfrekvensen for 2013 ble anslått til å være 68,3 prosent, mens faktiske tall viser 67,7 prosent. Avviket var størst i aldersgruppen under 20 år, der anslaget lå 2 prosentpoeng høyere enn faktiske tall. I aldersgruppene mellom 25 år og 50 år var prognosen lik faktiske tall. Siden anslaget for yrkesfrekvensen var for høyt, var anslaget på arbeidsstyrken også for høy. Arbeidsstyrken ble anslått til i 2013, noe som er 0,9 prosent, eller 756 personer, høyere enn faktiske tall. Arbeidsstyrken ble satt for høyt for samtlige aldersgrupper. Avviket var størst i aldersgruppen år der estimatet var satt 3,8 prosent høyere enn faktiske tall. Avviket i form av antall personer var størst i aldersgruppen år. 2.3 Ledighetsvurdering I fjorårets prognose anslo vi at personer ville være ledige i gjennomsnitt per måned i Den faktiske ledigheten for året 2014 forventes nå å bli personer, og avviket blir dermed 3,6 prosent. Prognosen lå noe høyere enn faktisk utvikling i de to første månedene av året, mens den lå under fra mai måned og ut perioden. 4

5 3 Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark 3.1 Hovedkonklusjoner fra BU 2014 Årets bedriftsundersøkelse viser at 17 prosent av virksomhetene i Telemark forventer økt sysselsetting i året som kommer. Dette er en nedgang fra de to siste årene, da 20 prosent og 21 prosent av bedriftene svarte det samme. Andelen som forventer redusert sysselsetting er 15 prosent, en liten økning fra fjoråret. Netto forventning om sysselsettingsvekst blir dermed 1 prosent. Dette er en klar forverring i sysselsettingsforventningene. 9 prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen produksjon av metallvarer, undervisning og transport/lagring. Bedriftene opplever problemer med å knytte til seg arbeidskraft innenfor flere ulike yrker. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark har en mangel på 625 personer. Det er vanskeligst å rekruttere sykepleiere og andre helseyrker. 3.2 Utviklingstrekk informasjon fra næringslivet Industri Etter finanskrisen har mange av industribedriftene i Telemark sett nytten av å stå på flere ben. En del bedrifter har satset på nye nisjer, og flere retter seg inn mot oljeindustrien. På den måten vil en eventuelt lavere etterspørsel fra Europa påvirke industriledigheten i Telemark i mindre grad enn tidligere. Kongsberg Cable Systems etablerer seg i næringsparken på Notodden. Bedriften produserer kabler ment for oljeproduksjon. De fire produksjonslinjene samt forsking og utviklingsavdeling og administrasjon, vil kunne medføre opptil 100 ansatte i løpet av Bedriften har startet et samarbeid med Nav og med attføringsbedriften Nopro å få dette til. En annen bedrift som ønsker å etablere seg i Telemark er selskapet Nuclear Protection Products as. Radioaktivt avfall er et stort problem verden over, og dette kan føre til 100 nye arbeidsplasser i fylket. Også sikkerhetsselskapet IED Passport er et steg nærmere å etablere et europeisk hovedkontor i Telemark. Det kan bety opp mot 300 nye arbeidsplasser, men minimum 30 arbeidsplasser. Selskapet satser på sikkerhetssystemer for både offentlige bygninger, produksjoner og installasjoner. For sine løsninger og systemer innen adgangskontroll, har de avtaler med blant annet det amerikanske forsvaret. RTC offshore er et nytt firma i etableringsfasen på Skagerak i Skien. Firmaet skal levere bemanning og rekrutteringstjenester til offshorebransjen. De vil ansette fagoperatører innen ulike felt som elektro, automasjon og mekanikk, og kundesegmentet vil være riggselskaper, service selskaper og rederier. Selskapet har inngått et samarbeid om rekruttering med NAV Skien. Målsetning er å bli 15 ansatte i løpet av 2014 og 150 ansatte i løpet av en 5 års periode. 5

6 Det ligger kun ett uferdig skip til kai hos skipsverftet Vard i Porsgrunn. Den stille aktivitetsperioden er bakgrunnen for at åtte skipsarbeidere er permittert. Det er tre år siden sist det var permitteringer ved bedriften. Det er imidlertid ikke noen mørke skyer over bedriften. De har en ordreportefølje som sikrer oppdrag og arbeid til 300 ansatte og underleverandører fra til juni Ineoskonsernet trenger mer etylen og har planer om å investere 4,2 milliarder kroner. Sannsynligheten er stor for at pengene blir brukt til en utvidelse av crackeren på Rafnes. Denne kan på lengre sikt innebære 150 nye arbeidsplasser. Det ser ikke så lyst ut for RHI på Herøya for tiden. Selskapet skylder over en halv milliard, og høyt energiforbruk og lav produksjon er problemer som må løses. Eierne lover derimot at de tenker langsiktig og at ingen mister jobben selv om alt ikke er på stell per i dag. I Agility Group vil 13 ansatte i Langesund nå mistejobben. De 13 operatørene er sveisere, platearbeidere og platebrenner. Rundt 25 personer mister jobben ved Wienerberger AS i Lunde. Eierne av det som er Norges eldste teglverk har bestemt at hjørnesteinsbedriften legges ned, og det har ikke lyktes å finne nye kjøpere. Nedleggelsen kan få store ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det samme gjelder nedleggelsen av Diplom-Is i Brevik. Til nyttår stenges bedriften, men det er fortsatt 19 ansatte som ikke har fått ny jobb. Diplom-Is setter i gang tiltak for å hjelpe de ansatte på jobbjakt. 16 av de ansatte fortsetter å jobbe ved Diplom-Is andre steder. Yara har brukt åtte måneder og 90 millioner på å bygge en ny gjødselterminal på Herøya. I tillegg har styret i Yara besluttet å investere to milliarder kroner i ny salpetersyrefabrikk og store ombygginger av Yaras fullgjødsel- og kalksalpeterfabrikk. Dette kan bety hundrevis av anleggsarbeidsplasser i Grenland i byggeperioden. I en tid hvor det investeres nesten utelukkende i olje- og gassproduksjon i Nordsjøen, er dette en av de største fastlandsinvesteringene som gjøres i Norge på lang tid. Håpet om en ny magnesiumfabrikk på Herøya lever fortsatt. Skotten Allan MacDonald står bak selskapet Silmag, og har selv gått inn med 50 millioner kroner for å sikre seg produksjonsanlegget på Herøya. De har i tillegg fått støtte fra Innovasjon Norge som spytter inn 20 millioner kroner i potten, men trenger fortsatt flere investorer. Pengeinnsamlingen er planlagt å være i boks i september. I første fase vil det være snakk om 60 arbeidsplasser, mens full drift betyr 300 arbeidsplasser. Aqulis ASA har kjøpt opp farmasibedriften Weifa i Kragerø, og selskapet fortsetter dermed med norske eiere. Selskapet har per i dag 140 ansatte etter å ha gått gjennom en stor omstilling med blant annet nedbemanning. Bedriftens resultat økte fra 2010 til 2013, fra 40 millioner til 70 millioner. Kommune Kommuneøkonomien i Telemark er generelt dårlig, men spesielt gjelder dette de større kommunene. Blant dem Notodden kommune med en gjeld på nesten en milliard kroner. Gjelda per innbygger i kommunen er omtrent doblet på få år, og det kuttes nå innenfor de 6

7 fleste områder. Skien kommune er en av de andre store kommunene som sliter økonomisk. På seks år er 88,6 millioner kuttet bort fra oppvekstsektoren i Skien kommune, men den anstrengte situasjonen gjør at man ikke kan stoppe der. Neste år kan totaltallet nærme seg 100 millioner. Skagerak energi varsler dramatisk nedgang i utbyttet i årene framover. Tradisjonelt har Grenlandskommunene nytt godt av gode overskudd i denne bedriften. I år kan Skien kommune, Porsgrunn kommune og Bamble kommune få drøyt 50 millioner på deling. For tre år siden fikk Porsgrunn alene 84 millioner kroner i utbytte. Av positive nyheter ligger det an til et overskudd på 9,9 millioner kroner i Bø kommune i det vanskelige 2013-året. Kommunen har dermed klart å gjennomføre en snuoperasjon, men 2014 vil sannsynligvis bli enda tøffere. I tillegg vil 31 nye kommuner fra sommeren av nyte godt av differensiert arbeidsgiveravgift. I Telemark gjelder dette Drangedal, Nome og Hjartdal. Helsesektoren Det er besluttet store endringer i organiseringen av Sykehuset Telemark. Det er blant annet besluttet at akuttmottaket ved Rjukan sykehus stenges i Dette innebærer at 65 ansatt vil bli overtallige på Rjukan, mens avdelingen på Notodden vil bli styrket. I Seljord blir seks sengeplasser lagt ned og 12 ansatte blir berørt av kraftige kutt ved psykiatrisk avdeling. Fire ansatte mister jobben, og åtte hjelpepleiere får redusert stillingene sine til 50 prosent. Også andre steder i fylket vil avdelinger bli lagt ned eller flyttet, men det er per i dag ikke klart hvilket omfang endringene har. Nedleggelse av offentlige arbeidsplasser fører til at flere private aktører viser sin interesse. Blant annet i Kragerø forsøker en ny gruppe private helseaktører å få konsesjon til å drive privatsykehus. Gir departementet grønt lys, kan det gi mellom 50 og 70 årsverk allerede innen Dette er den andre private aktøren som vurderer å etablere seg i de tomme sykehuslokalene i Kragerø. I tillegg skal Tyrilistiftelsen opprette 24 nye behandlingsplasser for rusavhengige på Osebakken i Skien. Dette er en ideell organisasjon som tilbyr behandling og oppfølging av rusavhengige personer fra 16 år og oppover. Privat helsenæring er en fremvoksende bransje i Telemark med 330 ansatte og 900 millioner kroner i omsetning i fjor. Blant de større bedriftene finner vi Fødelaken ASAP, Made for movement, Styringssystemer og Maxeta. Reiseliv og overnatting/servering Bra sommervær har ført til gode resultater for mange av reiselivsaktørene i Telemark. Det har også dukket opp en del nyetableringer eller reetableringer innen serveringsbransjen i løpet av Likevel sliter reiselivsnæringen i fylket. Blant annet merker Quality Straand Hotel i Vrådal fortsatt den økonomiske krisen. Selv om omsetningen økte i 2013, så registreres det mindre aktivitet på kurs- og konferansesektoren i Telemark. To måneder etter at konkursfaren gjorde seg gjeldende for Aasmundsens Bakeri i Flatdal er bedriften, som sysselsetter 28 årsverk, på rett kjøl igjen. Årsaken er at lokale Rema

8 kjøpmenn satt i gang sin egen redningsaksjon og dermed sikret mange arbeidsplasser i distriktene. Nå er omsetningen til bakeriet 3 prosent høyere enn for to måneder siden da storkontrakten med NorgesGruppen falt bort. Bygg Det er tydelig at bygge bransjen i Telemark påvirkes av større usikkerhet i økonomien. Nye boliger bygges, men mange steder er ikke etterspørselen like stor som forventet. For eksempel sier Veidekke Telemark opp 14 årsverk på grunn av et stramt marked. Notodden Mur- og Entreprenørforretning har blitt begjært konkurs og 45 ansatte har mistet jobben. En annen av de store aktørene i fylket, HRL, har sluppet unna permitteringer så langt i år, men de håper på økt aktivitet etter sommeren. Det er fortsatt planer om en del større prosjekter høsten 2014, men usikkerheten har blitt større. Varehandel Det er flere planer om etableringer innen varehandelen i Telemark. Coop Norge vil ha et nytt stort byggevarehus ved E18 i Bamble, og har kjøpt opp eiendom. I tillegg ønsker man andre aktører innen handel og næring velkommen til å etablere seg på området. Coops hypermarked på Kjørbekk i Skien er et skritt nærmere etter vedtaket i Fylkestinget. Også på den tidligere Trio-tomta er det planer på gang. Tidligere har det vært snakk om en XXLetablering der. Down Town i Porsgrunn planlegger en utvidelse som vil innebære flere nye arbeidsplasser. Diverse Det er besluttet at også de 50 resterende ved Teleperformance må gå fra jobbene sine. Fra å ha vært en av de største arbeidsgiverne i fylket vil dermed all aktivitet forsvinne fra Telemark. De ansatte har fått tilbud om ny jobb i Moss, og en del vurderer å takke ja til det. Flyttingen av virksomheten skjer i løpet av høsten eller vinteren. På tre år har Telenor i Skien vokst fra 60 til 220 ansatte. Kundesenteret er nå en av byens største arbeidsplasser. I disse dager ansetter de 14 nye kundebehandlere, og tror på videre vekst i sentrum. Mange av de som jobber på kundesenteret er unge, og jobber her mens de er i utdanning. Etter seks til åtte ukers opplæring er de klare til å jobbe relativt selvstendig. Bedriften oppgir at det er lett å rekruttere denne typen arbeidskraft i Skien. Selskapet Now har gått konkurs i oktober etter fire måneders drift. Selskapets 22 busser skulle kjøre fra Notodden via Kongsberg til Oslo og Gardermoen hvert 20. minutt. Totalt hadde selskapet 117 ansatte, hvorav flere var kvalifisert for jobben gjennom tiltak i NAV. Bedriften er registrert på Kongsberg, men hadde mange ansatte fra Telemark Det viser seg at det er mulig å etablere kompetansearbeidsplasser i distrikts Norge. Over 20 nye arbeidsplasser er etablert i Vest-Telemark Næringshage på vel ett år. Nå er det nærmere 40 ansatte som flytter inn i nytt bygg til høsten. Fiskeoppdrett er i vinden i Telemark for tiden. Sørsmolt AS i Kjølebrønd i Kragerø investerer 60 millioner kroner i anlegg som skal produsere større yngel enn tilfellet er i dag. Utvidelsen skjer på et område ved tidligere Fossing bruk, og vil gi arbeid til personer når anlegget 8

9 er i drift om ca 2 år. I Fyresdal går kommunen sammen med private investorer og satser for fullt på røyeoppdrett fra innlandsanlegg i Fyresvatn. De har som målsetting å produsere mellom 200 og 300 tonn røye årlig. Den første generasjonen settefisk vil snart bli satt ut, og slaktingen skal begynne høsten 2014 eller Tilgang stillinger Figur 1 viser at tilgang stillinger i 2014 har ligget noe under nivået i 2013 og Per oktober 2014 hadde det i gjennomsnitt blitt utlyst 530 nye stillinger hver måned i 2014, mens tilsvarende tall for 2013 var 562 og for stillinger. Fra 2013 til 2014 var nedgangen i utlyste stillinger 6 prosent. I 2014 har det blitt utlyst færre stillinger innenfor samtlige yrkesgrupper Yrkesgruppene med størst nedgang i utlyste stillinger er akademiske yrker jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1: Tilgang stillinger i Telemark (52 prosent nedgang), butikk- og salgsarbeid (30 prosent nedgang) og undervisning (29 prosent nedgang). 3.4 Utvikling ledighet Den gjennomsnittlige ledigheten var 7 prosent høyere i perioden januar til og med oktober 2014 enn samme periode året før. I årets to første måneder var ledigheten lavere i 2014 enn i 2013, men ledigheten var høyere i perioden mars til oktober. De sesongjusterte ledighetstallene viser noe av den samme tendensen. Her startet økningen i ledigheten i desember 2013, mens det var en nedgang i ledigheten i sommermånedene. De sesongjusterte tallene for helt ledige og tiltaksdeltakere samlet viser et liten dropp i april 2014, men ellers en relativt stabil kurve. Hittil i år har ledigheten økt innen de fleste yrkesgrupper, med unntak av jordbruk, industriarbeid, akademiske yrker og serviceyrker. Størst økning har det vært blant ledere, meglere/konsulenter og bygg/anlegg

10 3.5 Sysselsettingsutvikling I Telemark var det en betydelig vekst i sysselsettingen fra 2004 og fram til 2008, etterfulgt av en bratt nedgang i Fra 2009 til 2013 var sysselsettingen omtrent uendret. I 4. kvartal 2013 var det sysselsatte med bosted i Telemark, en endring på 0,47 prosent fra året før. Det var størst økning innen overnatting/servering og bygg/anlegg på henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. Nedgangen var størst innen forretningsmessig tjenesteyting (3,4 prosent), finansiering/forsikring (2,8 prosent) og teknisk tjenesteyting (2,6 prosent). Arbeidstakertallene fra SSB viser en ganske stabil økning i antall Figur 2: Sysselsettingsutvikling i Telemark for personer bosatt i Telemark. Kilde: SSB, tall for 4 kvartal, registerbasert statistikk. arbeidstakere fra 2012 til 2013, og fra 1. halvår 2013 til 1. halvår I 2. kvartal 2014 økte antall arbeidstakere i Telemark med 0,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen i 2. kvartal 2014 er litt større enn økningen året før. En nærmere titt på arbeidstakertallene i 2. kvartal viser at det var størst økning innen treforedling/grafisk produksjon, produksjon av maskiner og utstyr, bygg og anlegg samt hotell og restaurant. Nedgangen var størst innen produksjon av tekstil og lærvarer og produksjon av elektriske produkter. Totalt sett økte antall arbeidstakere i industrien med 1 prosent. Ut fra informasjon fra næringslivet i Telemark, utviklingen på stillingsmarkedet, resultater fra bedriftsundersøkelsen og den forventede makroøkonomiske utviklingen har vi laget en prognose for sysselsettingen i 2014 og Tabellen på neste side viser tall for den faktiske sysselsettingen og prognosen som et gjennomsnitt for året. Gjennomsnittet er beregnet ut fra sysselsetting ved inngangen og utgangen av året. 10

11 Gjennomsnitt 2013 Prognose 2014 Prognose 2015 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleums- og kjemiske produkter Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirk Varehandel, motorvognreparasjon Transport og lagring Overnatting- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forr.messig og faglig tj.yting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Telemark Tabell 1: Estimert sysselsetting for personer bosatt i Telemark etter næring, 2014 og

12 4.1 Utvikling i antall arbeidssøkere Ved utgangen av oktober 2014 var det registrert arbeidssøkere ved NAV i Telemark (helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak). Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Det er en nedgang i tallet på arbeidssøkere på tiltak, mens både delvis ledige og helt ledige øker. 4 Tilbudet i arbeidsmarkedet Helt ledige I oktober i år økte antall helt ledige med 528 personer sammenlignet med samme måned året før. Dette tilsvarer en økning på 22 prosent. Tallet på permitterte lå på et høyt nivå gjennom 2009 og 2010, mens det var en tydelig nedgang både i 2011 og I 2013 og 2014 har tallet på permitterte vært svært lavt og stabilt. I oktober 2014 var totalt 54 personer permittert, hvorav 32 personer var permittert på fulltid. 0 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 Figur 3: Registrerte arbeidssøkere i Telemark Arbeidssøkere på tiltak Antall arbeidssøkere på tiltak lå på et høyt nivå i andre halvår 2013 og inn i Deretter sank nivået og holdt seg lavt sammenlignet med året før gjennom hele I oktober var 383 arbeidssøkere på tiltak, en nedgang på 477 personer eller 55 prosent fra året før. Vi forventer at gjennomsnittlig antall tiltaksplasser vil bli redusert i Telemark i 2015, og estimerer en nedgang i arbeidssøkere på tiltak på 15 prosent. 4.2 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er summen av alle sysselsatte og helt ledige, og utgjør tilbudet av arbeidskraft. Hvor stor arbeidsstyrken er, avhenger av størrelsen på den yrkesaktive befolkningen (15 74 år) og hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som til enhver tid er i arbeidsstyrken. Andelen av den yrkesaktive befolkningen som er i arbeidsstyrken kalles for yrkesfrekvens. I perioden 2006 til 2008 hadde Telemark en betydelig vekst i arbeidsstyrken, mens det var en nedgang i de påfølgende årene. Unntaket er 2012 hvor arbeidsstyrken økte med rundt 850 personer. Disse årlige variasjonene har oppstått på tross av at befolkningen har økt med omkring personer hvert år. 12

13 Befolkning år, årsgjennomsnitt Arbeidsstyrke Arbeidsstyrkeutvikling Yrkesfrekvens 0,698 0,690 0,683 0,684 0,677 Tabell 2: Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke i Telemark, , årsgjennomsnitt, SSB. For å beregne framtidig folkemengde i Telemark har vi tatt utgangspunkt i framskrivingsmodell MMMM fra Statistisk Sentralbyrå. Denne modellen brukes ved middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Vi antar at eventuelle endringer i arbeidsinnvandring eller tilflytting/fraflytting ikke vil gi store utslag på befolkningsutviklingen. Anslagene for befolkningen i 2014 og 2015 er vist i tabell 3. Befolkning 2014 Befolkning 2015 Befolkning år år år år år år år I alt Tabell 3: Faktisk befolkning per 1. januar 2014 og fremskrevet befolkning per 1. januar 2015 og 2016, SSB. Som tidligere nevnt påvirkes arbeidsstyrken både av befolkningsendringer og endringer i yrkesfrekvens. Endringer i yrkesfrekvens kan igjen være påvirket av blant annet etterspørselen etter arbeidskraft, utdanningsfrekvens, endringer i tiltaksnivået, nivået på helserelaterte ytelser og pensjonsalder. Tall for yrkesdeltagelsen i 2013 viser totalt sett en nedgang fra fjoråret. Det var en nedgang i yrkesdeltagelsen i samtlige aldersgrupper. Nedgangen var størst i aldersgruppen under 20 år, men det var også en stor nedgang blant personer i alderen år og år. Minst endring i yrkesdeltagelsen var det i aldersgruppen år. Det er med andre ord en god del mennesker i Telemark som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet den siste tiden, sannsynligvis på grunn av større usikkerhet og konkurranse på arbeidsmarkedet det siste året. Situasjonen på arbeidsmarkedet er noe forverret det siste året, og utsiktene er også noe dårligere enn for ett år siden. Personer uten utdanning og/eller arbeidspraksis vil fortsatt ha problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, og en del vil nok holde seg borte fra arbeidsmarkedet av den grunn. Sannsynligvis vil flere ta høyere utdanning eller 13

14 videreutdanning. Yrkesfrekvensen blant eldre arbeidstakere har tidligere vært konjunkturavhengig, men nyere statistikk tyder på at dette ikke gjelder i samme grad i dag. Dette kan skyldes blant annet høyere utdanningsnivå, større satsing på seniorpolitikk og endringer i de eldres preferanser for alderspensjonering. Det er sannsynlig at pensjonsreformen vil føre til at yrkesaktiviteten blant de eldste vil øke relativt sett i årene framover. Telemark har en høyere andel uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Dette er en tendens som har vart over flere år. Tilgangen ser derimot ut til å bremse noe opp. Det er usikkert om dette er en trend som vil vare, eller om nedgangen er av midlertidig karakter. Tilgangen har naturlig nok vært størst blant de eldre aldersgruppene, men vi har den senere tid sett at økningen i antall unge uføre har vært høy, selv om det er snakk om relativt få personer. Telemark har tradisjonelt også hatt et høyere sykefravær enn landssnittet, men i løpet av de siste årene har nivået nærmet seg gjennomsnittet. Når det gjelder andel personer med nedsatt arbeidsevne ligger fylket på samme nivå som landet. Alt i alt tror vi tilgangen av uførepensjonister kommer til å øke noe sammenlignet med nivået i 2013, og at tilgangen nedsatt arbeidsevne vil øke noe grunnet et tøffere arbeidsmarked. AKU-tallene fra SSB viser at arbeidsstyrken i Telemark er betydelig lavere i 2. kvartal 2014 enn i samme kvartal året før. Det samme gjelder 1. kvartal I 2. kvartal var arbeidsstyrken i Telemark Arbeidsstyrken er dermed på det laveste nivået siden Hvis vi legger til grunn konstant yrkesfrekvens i alle aldersgrupper, vil arbeidsstyrken øke med 265 personer i 2014 og 319 personer i Årsaken er en forventet økning i befolkningen på henholdsvis 0,5 prosent og 0,6 prosent. Men det er store forskjeller innenfor de ulike aldersgruppene. For eksempel er det forventet en økning på 2,9 prosent i aldersgruppen år, men en nedgang på 1,2 prosent i aldersgruppen år. Ut fra analysene over forventer vi samlet sett en fortsatt nedgang i yrkesfrekvens fra 2013 til 2014, og fra 2014 til Vi forventer økt yrkesfrekvens i alle aldersgrupper med unntak av den eldste aldersgruppen, der vi forventer en stabil yrkesdeltagelse. Dette vil føre til at arbeidsstyrken øker med 0,1 prosent i 2014 og blir redusert med 0,2 prosent i 2015, se tabell Befolkning år, årsgjennomsnitt Arbeidsstyrke Arbeidsstyrkeutvikling Yrkesfrekvens 0,690 0,683 0,684 0,677 0,674 0,669 Tabell 4: Utvikling av befolkning, arbeidsstyrke og yrkesfrekvens. Når det gjelder netto utpendling fra Telemark har denne vært relativt stabil på mellom 5000 og 6000 personer fra år 2000 og frem til I 2013 økte derimot netto utpendling med 9 prosent. Netto utpendling fra Telemark er dermed Det siste året har antall innpendlere blitt redusert, mens antall utpendlere har økt. Årsaken til denne utviklingen er 14

15 sannsynligvis nedleggelse av større arbeidsplasser i Grenland og Notodden, samtidig som det har vært færre store nyetableringen det siste året enn tidligere. Det er ikke forventet at utviklingen på arbeidsmarkedet vil endre særlig på denne utviklingen i første del av prognoseperioden, mens det er ventet noen større etableringer i slutten av prognoseperioden. Ved utgangen av 2013 var det lønnstakere i Telemark som ikke var registrert bosatte, en økning fra året før på 14 prosent. Økningen var også stor fra 2011 til Ved utgangen av 2013 var det 350 flere i denne gruppa enn to år tidligere. Majoriteten kommer fra EU-land i Øst-Europa og Norden ellers. Det er forventet en nedgang eller oppbremsing i den internasjonale økonomien framover, og det er lite som tyder på at arbeidsinnvandringen vil bli redusert på tross av dårligere utsikter også i Norge. En liten økning i aktiviteten i bygg og anlegg i Telemark kan også trekke opp tallene. 5 Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Stramheten i arbeidsmarkedet Figur 4 viser utviklingen i antall arbeidssøkere og utlyste stillinger i Telemark fra 2008 til Beholdningen ledige stillinger viser en nokså stabil og jevn trend i perioden, mens tallet på arbeidssøkere viser en bratt stigning vinteren 2009 etterfulgt av en mer eller mindre utflating. Differansen mellom arbeidssøkere og stillinger er betraktelig større ved utgangen av 2014 enn ved inngangen til Arbeidsmarkedet er derimot noe mer stramt i 2014 enn i 2012, men dette er marginalt jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 Arbeidssøkere jan.11 jul.11 jan.12 jul.12 jan.13 jul.13 Utlyste stillinger jan.14 Figur 4: Utviklingen i utlyste stillinger og beholdningen arbeidssøkere i Telemark, Om man ser på forholdet mellom ledige stillinger og arbeidssøkere etter bransje, er det ikke betydelige forskjeller i utviklingen i stramhet. Innen de fleste yrkesgrupper har det vært lite endring i stramhet det siste året. Butikk- og salgsarbeid er den eneste bransjen hvor markedet tydelig har blitt strammere, mens det innen akademiske yrker og ingeniørfag har blitt mindre stramt. Akademiske yrker, helse/pleie/omsorg og meglere/konsulenter er yrkesgruppene hvor det er minst differanse mellom ledige jobber og arbeidssøkere i NAVs registre. Også innen undervisning og ingeniørfag er arbeidsmarkedet strammere enn gjennomsnittet. På den andre enden av skalaen finner vi kontorarbeid, barne- og ungdomsarbeid og bygg/anlegg. jul.14 15

16 5.2 Rekrutteringsproblemer Resultatene fra bedriftsundersøkelsen NAV Telemark gjennomførte i februar 2014 viser at 6 prosent av bedriftene hadde mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og at 4 prosent hadde ansatt arbeidskraft med lavere kvalifikasjoner enn det de søkte etter. Bedriftene opplever problemer med å knytte til seg arbeidskraft innenfor et stort spekter av yrker, men det er særlig innen Produksjon av metallvarer, undervisning og transport og lagring. Yrkene med størst mangel var sykepleiere, andre helseyrker, legespesialister, grunnskolelærere, kokker, servitører, betongarbeidere, elektrikere, andre håndverkere, lastebil- og trailersjåfører og anleggsmaskinførere. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark hadde en mangel på 625 personer per februar En analyse av forholdet mellom utlyste stillinger innenfor de ulike yrkene og arbeidssøkere med bakgrunn fra samme yrke i oktober 2014, viser at det innenfor noen få yrker er færre registrerte arbeidssøkere enn stillinger. Dette gjelder sykepleiere/jordmødre, medisinske yrker og mellomledere innen helse, pleie og omsorg. Dette er omtrent som tidligere år. Det er registrert 148 arbeidssøkere per ledig stilling som barnehage- og skolefritidsassistenter, 93 arbeidssøkere per ledig stilling som lager- og transportmedarbeider og 74 arbeidssøkere per ledig stilling som snekker og tømrer. NAVs lokalkontorer i Telemark melder om mindre rekrutteringsproblemer i 2014 enn tidligere år, noe som samsvarer med BU 2014 og ledighetsstatistikken. Rekrutteringsproblemene er størst i forhold til leger og spesialister innen helsevesenet, samt kokker og servitører. 5.3 Flaskehalsproblemer Tidligere år har flaskehalsproblemer vært en utfordring på arbeidsmarkedet i Telemark, men i 2014 og 2015 ser dette problemet ut til å være mindre. Etterspørselen etter ingeniører ser ut til å avta på landsbasis, men det er likevel en fare for at mangel på ingeniører vil fungere som en flaskehals. Det er forholdsvis vanskelig å rekruttere flere typer ingeniører og sivilingeniører, og dette kan påvirke både industri og bygg og anlegg. Problemene er likevel størst innenfor diverse kommunale områder. Kokker er et av yrkene det er vanskeligst å rekruttere i Telemark i dag, spesielt for bedrifter utenfor de større byene i fylket. De fleste bedriftene vil kunne klare seg med ukvalifisert arbeidskraft, men dette kan også være vanskelig å få tak i. Det er derimot en tendens til at aktørene innen reiseliv og servering i større grad klarer å rekruttere innenlands. Mangelen vil likevel kunne være en flaskehals for hele reiselivsnæringen. Innenfor helsesektoren kan mangel på legespesialister føre til problemer, men helsevesenet i fylket rekrutterer ofte fra utlandet. Det er i tillegg til dels vanskelig å rekruttere andre yrker innen helsevesenet, og mangel på spesialsykepleiere eller andre spesialister kan by på problemer. 16

17 6 Prognose over registrert ledighet 6.1 Makroøkonomiske forventninger Utviklingen i den norske økonomien og forventningene til 2015 har forverret seg betraktelig de siste månedene. Tidligere har vi sett at veksten i BNP økte fra 1. kvartal til 2. kvartal 2014, mye takket være god vekst i privat konsum og i offentlige utgifter. Oljeinvesteringene har utviklet seg svakt så langt i 2014, og forventningene til 2015 er ikke så store. Også boliginvesteringene har hatt en svak utvikling så langt i Sesongjusterte tall fra SSBs konjunkturbarometer viser at ordretilgangen i industrien fortsatte å vokse i 2. kvartal Det skyldes høyere internasjonal etterspørsel og bedrede priser i eksportmarkedet, mens ordretilgangen i hjemmemarkedet har vært tilnærmet uendret de siste fire kvartalene. Konjunkturbarometeret peker på en svak bedring i 3. kvartal, og da spesielt for den eksportrettede industrien. DNs konjunkturbarometer viser at mens oljebransjen nedbemanner, planlegger fire av ti eksportbedrifter å øke antall ansatte. Indeks for sysselsetting i 3. kvartal går ned i forhold til samme tid i fjor, mens den øker med 2,5 prosentpoeng sammenlignet med forrige kvartal. Sysselsettingsforventningene er klart bedre for eksportbedrifter sammenlignet med bedrifter som leverer til hjemmemarkedet. Utenfor Norges grenser ser situasjonen mørkere ut enn for ett år tilbake. Eurolandene er nær en ny økonomisk nedgangsperiode. Veksten har stanset helt opp, prisstigningen er nær null og det er ingen tegn til lavere arbeidsledighet. Styringsrenta ble senket fra 0,15 prosent til 0,05 prosent på rentemøtet i september, og det er i praksis ikke lenger mulig for sentralbanksjefen å bruke renten for å få fart på økonomien. Det er spesielt Tyskland og Frankrike som har bidratt til den negative utviklingen. I USA har økonomien på ny tatt seg opp igjen etter en nedgangsperiode i 1. kvartal Prognose arbeidsledige Prognosen over arbeidsledige i fylket i 2015 regnes ut ved å ta den anslåtte arbeidsstyrken i 2015 og trekke fra prognosen på antall sysselsatte i For å finne antall helt ledige justeres dette tallet blant annet i forhold til tiltaksnivået og mismatch mellom ledige stillinger og arbeidssøkerne. Vi antar at ledigheten i Telemark i 2015 vil utvikle seg som vist i tabell 5 på neste side. I tillegg til de naturlige sesongsvingningene som ledigheten preges av, antar vi at ledigheten øker i forhold til året før i hele prognoseperioden. Vi anslår en gjennomsnittlig ledighet i 2015 på 3,8 prosent eller ca personer. Dette er 9,7 prosent flere arbeidsledige enn forventet i 2014, og ledighetsprosenten forventes å øke fra 3,5 til 3,8 prosent. 17

18 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Faktisk/ forventet gjennomsnitt Tabell 5: Registrert og forventet antall helt ledige i prognoseperioden (skravert). 18