UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER

Transkript

1 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomiplan Særlig omtales sentrale inntekts- og utgiftsposter som setter rammer for beløp som er til fordeling på tjenesteområdene. Kapitlet gir også en omtale av økonomisk status inneværende år, ressursbruk i tjenestene og utfordringer de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Dersom ikke annet er angitt, er alle tall oppgitt i hele millioner. Byrådets forslag til rammer for tjenesteområdene for 2016 fordeler seg som følger: Tabell 1. Tjenesteområdene inndelt i grupper 19 Inntekter Andel av Netto netto driftsutgifter budsjett ,6 % ,1 % 804 5,9 % ,2 % 162 1,2 % 196 1,4 % 896 6,6 % 70 0,5 % ,5 % % 19 Mill. kroner Helse og omsorg Barnehage og skole Kultur, næring og idrett Sosial, bolig og områdesatsing Byutvikling, klima og miljø Brannvesen Adm. og fellestjenester Bystyrets organer Sentrale budsjettposter Brutto utgifter Andel av brutto driftsbudsjett 35,5 % 31,9 % 4,9 % 8,7 % 8,6 % 1,3 % 6,6 % 0,4 % 2,2 % 100 %

2 KAPITTEL 2 Bergen bystyre behandlet i juni sak 161/15 «Økonomiske utsikter for Bergen kommune. Forberedelse til økonomiplan , med perspektiver ». I saken viste byrådet til flere forhold som legger press på kommunens økonomi; svakere utvikling i deler av næringslivet, sviktende skatteinntekter, fortsatt vekst i pensjonskostnadene, kostnader knyttet til den demografiske utviklingen, merutgifter i tjenester og økte utgifter til renter og avdrag til å betjene en voksende gjeld. Det ble også vist til at kommunen har hatt relativt svake netto driftsresultater de siste årene, og at størrelsen på frie disposisjonsfond gjør kommunen mer utsatt for endrete forutsetninger i inntekter og utgifter. Siden den gang har skatteinngang riktignok tatt seg noe opp, men summen av skatteinntekter og inntektsutjevning forventes ikke å nå det vedtatte budsjettet for Etter at ovennevnte sak ble lagt fram har særlig gjeldssituasjonen fått mye oppmerksomhet. I saken ble det skissert en utvikling de neste 10 årene basert på det oppgitte lånebehovet i vedtatt økonomiplan , og en forutsatt tenkt videreføring av dette nivået fram mot Dette ville ført til et gjeldsnivå der renter og avdrag ville lagt beslag på en uforholdsmessig stor del av kommunens inntekter. 20 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) skriver i aprilrapporten i år at høyt investeringsnivå og økende grad av lånefinansiering har gjort kommunesektorens økonomi mer sårbar for renteøkninger. Figur. Netto gjeld i prosent av brutto driftsinntekt, Kostra konserntall. Figuren viser at veksten i netto lånegjeld har vært høy i Bergen de senere årene, men at dagens nivå ikke skiller seg vesentlig fra sammenliknbare kommuner. Byrådet varslet i sak 161/15 at det kunne bli nødvendig å se nærmere på investeringsrammen, med sikte på å tilpasse rammen til et nivå som gir en bærekraftig utvikling i kommunens økonomi på sikt. I forslaget til økonomiplan som byrådet nå fremmer, er investeringer i ikkeavgiftsfinansierte tjenester redusert med 2 mrd. sammenliknet med vedtatt økonomiplan , fra 10,2 mrd. til 8,2 mrd.. Pågående og nært forestående prosjekter fører til at investeringsnivået er høyest i begynnelsen av perioden, men reduseres deretter med sikte på tilnærming til et årlig nivå på om lag 1,5 mrd. Behovet for å ta opp nye lån reduseres i takt med et lavere investeringsnivå og økt egenfinansiering av investeringer. I tillegg er det innarbeidet en avdragstid på 25 år for den ikke-avgiftsfinansierte delen av 20

3 KAPITTEL 2 lånegjelden, mot 37 år i dag. Dette fører til at gjelden vokser i et langt lavere tempo enn skissert i saken. Utvikling i lånegjeld og finansutgifter er gitt særskilt omtale i dette kapitlet. Det foreslås også å styrke kommunens disposisjonsfond, både for å gjøre kommunen bedre rustet til å møte mer usikre økonomiske tider, og ikke minst for å møte et udekket pensjonspremieavvik som ved utgangen av 2014 beløp seg til om lag 2 mrd. kroner. Figuren viser at Bergen i 2014 hadde et svakt netto driftsresultat, et stort udekket premieavvik og små disposisjonsfond. Figur. Sentrale nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekt, Kostra konserntall Økonomiplan bygget på en strategi for å sikre langsiktig balanse i kommunens økonomi, bl.a. gjennom å styrke driftsresultatet og satse på vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg. Denne strategien følger byrådet opp i forslaget til økonomiplan , ved å begrense veksten i lånegjeld, styrke egenkapitalen og sette av midler til delvis dekning av et pensjonspremieavvik.

4 KAPITTEL 2 STATUS Kommunens økonomiske situasjon Regnskapet til Bergen kommune viste et positivt netto driftsresultat på 23,9 mill. i Skatteinntektene ble 175 millioner lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Byrådsavdelingene hadde et samlet merforbruk på om lag 71 millioner. Det er en forverring på 57 mill. fra året før, som betyr at den negative trenden fra 2013 har fortsatt i 2014, og det vil være en utfordring også i inneværende år å unngå nye merforbruk. Merinntekter knyttet til utbytte (i hovedsak salg av Bergen Bydrift AS) og lavere kapitalutgifter (renter og avdrag) grunnet forsinkede investeringsprosjekter bidro til å redusere det negative avviket. For å kompensere for skattesvikt og dekke opp kostnadsveksten i tjenesteområdene ble budsjettert egenfinansiering av investeringer (62 mill.) og avsetning til disposisjonsfond (50 mill.) strøket for å oppnå regnskapsmessig balanse. Inneværende år har byrådsavdelingene meldt om et forventet årsavvik på -66,8 mill. i tertialrapport 1, et beløp som ble redusert til -52,5 mill. etter tilleggsbevilgninger. Figur. Avvik i regnskap og prognose 1. tertial 2015 for utvalgte tjenesteområder, mill. kr 22 Skatteinngang I likhet med 2013 og 2014 ser skatteinngangen i 2015 ut til å bli lavere enn opprinnelig budsjettert. Oppdatert anslag for skatt og rammetilskudd i tertialrapport 1 ligger 102 mill. lavere enn anslaget i vedtatt budsjett for Nedjusteringen er basert på et anslag for skattevekst på 3,8 prosent i Bergen og 4,6 prosent for landet, som var anslaget i Revidert nasjonalbudsjett Med 4,6 prosent vekst til og med august synes det reviderte skatteanslaget for 2015 for Bergen å være innen rekkevidde. Mer usikkert er det om statens anslag på 4,6 prosent nås, selv om skatteveksten for landet var på 4,8 prosent etter andre tertial. Ligningsoppgjøret for 2014 har trolig bidratt til positive tall i sommer, og det er nødvendig å vente på september-tallene for å vite mer om den underliggende utviklingen i skattegrunnlaget. Svak vekst i sysselsettingen, stigende ledighet og forventede ringvirkninger av lavere oljepris er faktorer som trekker i negativ retning. Det samme gjør etter forholdene relativt lave lønnstillegg og forventning om reduserte bonuser i forhold til i fjor. 22

5 KAPITTEL 2 I statsbudsjettet for 2016 presenteres et nytt skatteanslag for 2015, som i sin tur er utgangspunktet for 2016-anslaget. Normalt vil en eventuell mindreinntekt i år ikke bli kompensert, som er motsatsen til at kommunene får beholde merskattevekst. Dersom skatteinngangen i 2015 blir lavere enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett, må det forventes at staten kompenserer dette gjennom å legge til grunn en større vekst fra 2015 til 2016 enn angitt i Kommuneproposisjonen. Dette er likevel et usikkerhetsmoment som blir nærmere omtalt under i gjennomgangen av hovedtallene for budsjett Finansposter Netto finansutgifter (utbytte, renter og avdrag mm.) ble betydelig redusert fra 2012 til 2013 som følge av at utbyttet fra BKK AS i sin helhet kunne føres i driftsregnskapet. Finansutgiftene belaster driftsinntektene vesentlig mindre i Bergen enn i de øvrige storbyene (ASSS-kommunene) og i landet for øvrig, slik det framgår av figuren. Figur. Netto finansposter Pst av driftsinntekt 23 Netto driftsresultat Netto driftsresultat svekket seg fra 1,8 prosent i 2013 til 0,2 prosent i 2014, målt i prosent av sum driftsinntekter. Resultat gikk ned også i de øvrige ASSS-kommunene og i landet for øvrig. Figur. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figurene er, i likhet med de to neste, hentet fra ASSS-rapporten for Den sammenlikner netto finansposter i prosent av sum driftsinntekter. Søylene peker nedover fordi renteutgifter og avdrag til sammen er større enn de tilsvarende inntektene (inkl. utbytte).

6 KAPITTEL 2 OM KOMMUNALE RESULTATBEGREP Bruken av ulike mål på kommunalt regnskapsresultat kan være egnet til å forvirre. I Kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning omtales regnskapsmessig mer- og mindreforbruk, mens det i den obligatoriske hovedoversikten over kommunens drift er innført begrepene brutto og netto driftsresultat. Nedenfor omtales disse og andre resultatbegreper. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Når en kommune har høyere utgifter eller lavere inntekter enn budsjettert blir det gjerne sagt at kommunen går med underskudd. Mer presist er det å si at kommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Dette behøver imidlertid ikke bety at kommunens økonomi er svekket sammenlignet med fjoråret. Anta at det er budsjettert med en avsetning på 100 mill. til å styrke egenkapitalen, men at beløpet må reduseres til 50 mill. i regnskapet som følge av et merforbruk i tjenestene eller sviktende inntekter. Til tross for et negativt budsjettavvik vil driftsresultatet fortsatt være positivt. Brutto driftsresultat 24 Brutto driftsresultat utgjør differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, der driftsutgiftene også inkluderer avskrivninger. Dette er således et mål på om kommunens driftsinntekter over tid bærer driftsutgiftene. Et positivt brutto driftsresultat vil være nødvendig dersom finansutgiftene (renteutgifter og avdrag) er større enn finansinntektene (renteinntekter og utbytte). Begrepet blir relativt lite benyttet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Dette resultatet framkommer som en differanse mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Om kommunen har holdt seg innenfor budsjettet er derimot ikke et tema for dette begrepet. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i en kommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at kommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst 1,7 prosent av driftsinntektene. Et annet forhold er at avsetninger til bundne fond (øremerkete formål) vil bidra til positive netto driftsresultat i det året pengene settes av i regnskapet, men vil svekke resultatet tilsvarende når midlene skal brukes i driften et senere år. Endringer i pensjonspremieavvik og dekning av tidligere års underskudd vil også påvirke driftsresultatet, uten at disse forholdene bidrar til å gi et bilde på den reelle økonomiske situasjonen i det aktuelle regnskapsåret. Alternative resultatbegrep Flere alternative resultatbegreper er lansert, både i enkeltkommuner og i mer sentrale fora. Hensikten er å få et bedre bilde på den mer langsiktige utviklingen i økonomien. Kommunal Rapport benytter begrepet korrigert netto driftsresultat som eliminerer oppbygging av nye premieavvik (kunstig inntekt) og bruk av/ avsetning til bundne fond (i all hovedsak selvkostfinansierte tjenester). Når ASSS sammenligner resultatene korrigerer de også for forskjellen mellom betalte avdrag og avskrivningene (kapitalslitet) i regnskapet. 24

7 KAPITTEL 2 Ressursbruk Det nasjonale inntektssystemet, som omfordeler inntekter mellom kommuner, har for 2014 beregnet Bergens utgiftsbehov til om lag kr per innbygger for tjenestene som inngår i inntektssystemet. Beløpet tilsvarer 94,7 prosent av landsgjennomsnittet. Forklaringen er todelt. For det første har Bergen relativt sett flere innbyggere i arbeidsfør alder, noe som skal tilsi både lavere reelt utgiftsbehov og høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. For det andre forutsettes det at byer og tettbodde kommuner har stordriftsfordeler som gir lavere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen. Figuren sammenlikner kommunens netto driftsutgifter med beregnet utgiftsbehov 2014 for tjenestene som inngår i inntektssystemet, der en også tar hensyn til at Bergen har et samlet disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 3,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, regnet per innbygger. Dette tilsvarer en mindreinntekt på om lag 520 mill. Figur Bergen. Anvendelse av midler fordelt til sektorene innenfor inntektssystemet (IS). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Mill. kr og prosent Mer til tjenestene: 489 mill. Mindre til administrasjon: -19 mill. Mindre til renter og avdrag: -323 mill. Mer til pensjon (premieavvik): 54 mill. Høyere ressursbruk enn landsgjennomsnitt: 201 mill. 1 Korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i mill kr. (kilde ASSS-Bergensrapport 2015 for regnskap 2014) 25 I figuren betyr verdien null at kommunen bruker like mye (netto) som angitt av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, hensyntatt noe lavere inntektsnivået i Bergen enn landsgjennomsnittet. Positive tall betyr dermed større utgifter enn inntektssystemet og størrelsen på kommunens disponible midler tilsier, og vice versa. Avvikene er også oppgitt i prosent siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene. Sammenliknet med landet, der det både tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og inntektsnivå, brukte Bergen1:

8 KAPITTEL 2 Tabellen viser at Bergen brukte 489 mill. mer til innbyggertjenester enn inntektsnivået tilsier nå en sammenlikner med snittet for landet og tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov i tjenestene. Et mindreforbruk på 41 mill. for øvrige sektorer utenfor inntektssystemet forklarer avviket mellom de 489 mill. og 530 mill. som vist i figuren over. Når Bergen har et relativt høyere ressursbruk knyttet til innbyggertjenester må dette «finansieres» av andre poster i regnskapet. Lavere utgifter til administrasjon gir et bidrag til dette, det samme gjør lavere netto finansutgifter (inkl. utbytte fra BKK AS), mens premieavviket trekker i motsatt retning. Samlet hadde Bergen netto merutgifter på 201 mill. sett i forhold til sitt inntektsnivå sammenliknet med landet. Dette kommer til uttrykk gjennom et tilsvarende svakere driftsresultat enn landsgjennomsnittet; Bergen 0,2 prosent, landet 1,2 prosent. 26 Næringsliv og arbeidsmarked Mye har endret seg siden Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte om "god vekst i fastlandsøkonomien" da byrået for ett år siden kommenterte nasjonalregnskapstall etter 2. kvartal Nå skriver SSB i Økonomiske analyser nr. 3/2015 om en klar konjunkturnedgang i norsk økonomi siden i fjor sommer. Aktiviteten i næringer som er knyttet til petroleumsnæringen har falt klart, og nedgangen har spredd seg til næringer som ikke direkte er knyttet til oljevirksomheten. Utviklingen rammer særlig virksomheter langs kysten av Vestlandet, hvor det er mange leverandører til petroleumsnæringen. Det øvrige næringslivet viser mer positiv utvikling, her nevnes kraftproduksjon, fiske og akvakultur. En bedret konkurranseevne som følge av lavere kronekurs, samt noe bedring i eksportmarkeder, er med å bidra til dette. Målt med en konkurransekursindeks har SSB beregnet at norske kroner er svekket med om lag 20 prosent fra Utviklingen i kinesisk økonomi og eventuelle konsekvenser for verdensøkonomien er blant forhold som skaper usikkerhet. Alt i alt regner SSB med en svak utvikling gjennom resten av året og at veksten i BNP FastlandsNorge blir 1,3 prosent i år. Deretter prognostiseres en vekst på 1,8 prosent i 2016 og ytterligere noe bedring i 2017 og Næringsbarometeret for Hordaland beskriver utviklingen slik: «Olja splittar framleis næringslivet i Hordaland. Men situasjonen er no snudd på hovudet: Verksemder som tidlegare har levd i oljeskuggen er i dag dei mest optimistiske.». Nedgangen i forventingene startet for to år siden, holder fram i årets mai-barometer, og når sitt laveste nivå siden finanskrisen. Med unntak av investeringer var det likevel flere i fylket som trodde på oppgang enn nedgang. Norges Banks forventningsundersøkelse etter 3. kvartal er mer pessimistisk. Det er nå noe flere næringslivsledere som forventer å ha færre ansatte om 12 måneder enn flere ansatte, men nær halvparten forventer å ha like mange ansatte. Den svake utviklingen i oljeprisen har trolig bidratt til mer negative forventninger, og det er en risiko for en ytterligere svekkelse etter hvert som ringvirkninger av oljenedturen blir mer tydelig i øvrige deler av næringslivet. At nedgangstidene i oljebransjen nå påvirker andre næringer bekreftes av en kartlegging som Bergen Næringsråd har utført i august. Halvparten av bedriftene i undersøkelsen er påvirket av oljebransjen, og en tredjedel av bedriftene melder om lavere aktivitetsnivå i forhold til i fjor. Noe lavere aktivitet må imidlertid sees i sammenheng med et rekordår i fjor. Bedriftene har likevel tro på at nedturen ikke blir 26

9 KAPITTEL 2 verre, og 9 av 10 svarer at de har tro på stabilitet eller oppgang. Et flertall av bedriftene ønsker en aktiv næringspolitikk som bedrer rammevilkårene, men etterspør ikke generelle krisepakker. Med svakere utvikling i næringslivet øker arbeidsledigheten. Arbeidskraftundersøkelsen til SSB viser en nær dobling av antall arbeidsløse siden det laveste nivået før finanskrisen, til personer for hele landet, hvorav halvparten av veksten har kommet det siste året. Også antall registrerte helt ledige ved NAV-kontorene har økt, men ikke like mye, noe som er vanlig når økonomien svekkes, siden en del med sluttpakker og nyutdannete uten rett på ledighetspenger foreløpig ikke har registrert seg ved kontorene. Figur. Registrerte helt ledige i Bergen og landet. Prosent 27 Befolkningsutvikling og utgiftsbehov Hovedtrekkene i utviklingen er: Sterk befolkningsvekst de siste årene Venter fortsatt vekst, men ikke fullt så sterk Store alderskull når pensjonsalder. Dette vil gi økte offentlige utgifter Vekst i aldersgruppen 90+ de nærmeste årene gir økt utgiftsbehov. Betydelig økning i antall eldre over 80 år etter Nye framskrivinger fra SSB viser 0-vekst for antall barn 1-5 år i økonomiplanperioden. Ved inngangen til 2015 var det registrert personer bosatt i Bergen. Dette gir en økning på personer i løpet av Folketallet etter første halvår 2015 var personer. Det ventes fortsatt vekst i befolkningen i årene som kommer, men ikke like mye som i de siste årene. En antatt lavere innvandring, samtidig som utvandringen øker noe, gir redusert netto innvandring. SSB meldte etter 2. kvartal om at nettoinnvandringen på grunn av arbeid minker, mens den øker fra land med konflikter. Bergen kommunes befolkningsframskriving fra i vår viser at innbyggertallet i Bergen forventes å passere i løpet av 2022, og nå i Gruppen eldre skiller seg ut med særlig høy 27 Den kvartalsvise statistikken over igangsatte boliger i Bergen viser at aktiviteten har tatt seg noe opp.

10 KAPITTEL 2 vekst, og ifølge framskrivingen vil det være personer 80 år eller mer i Bergen i 2040, Framskrivningen tilsvarer en økning på 83 prosent fra i dag. For å belyse den store usikkerheten, er kommunens egen framskriving fra 2015 i figuren under vist sammen med høy-, middels- og lavalternativene i SSBs framskriving fra SSB vil presentere sin neste framskriving i første halvdel av Figur. Statistikk befolkningsendringer , framskriving Den neste figuren viser utviklingen i utvalgte aldersgrupper. Figur. Utvikling i utvalgte aldersgrupper =100 Det ventes også flere fødte, som følge av betydelig vekst i antall kvinner i fertil alder. Det tar imidlertid noe tid før dette gir flere barn i barnehagealder. Antall elever i grunnskolen har ligget stabilt i flere år, men viser økning framover. Det ventes fortsatt vekst i antall personer i yrkesaktiv alder, men veksten er noe svakere enn vi har sett de senere årene. For den yrkesaktive delen av befolkningen fortsetter økningen, men aller sterkest vekst kommer som nevnt foran i de øvre aldersgruppene. Utover på 20-tallet vil vi komme til å se en kraftig vekst i antall 80-åringer, mens gruppen 90 år og mer, som har økt betydelig også i de senere årene, vil fortsette veksten. Figuren under viser hvordan utgiftsbehovet øker med utgangspunkt i kommunens egen befolkningsframskriving, dagens forbruksmønster og befolkningskriteriene i inntektssystemet. 28

11 KAPITTEL 2 Beregningen forutsetter at dagens dekningsgrad og standard på tjenestene videreføres, det vil si at eventuelle forskjeller i tjenestetilbudet sammenliknet med f.eks. ASSS-kommunene opprettholdes. Figur. Endring i utgiftsbehov regnet fra nivå Mill.kr Sum netto driftsutgifter for disse tjenestene utgjør om lag 13 mrd. i Beløpet øker med anslagsvis 100 mill. per år, noe mer mot slutten av perioden

12 KAPITTEL 2 Hovedtallene i budsjettforslaget Hovedtallene i forslaget til årsbudsjett 2016 og økonomiplan framgår av følgende oversikt, som blir nærmere spesifiser i den videre gjennomgangen: Tabell 2. Hovedoversikt drift Inntekter sentralt Inntekter tjenesteområdene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger (tj.områdene) Netto driftsresultat Bruk es til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsjett Netto driftsresultat VB Forslaget til økonomiplan viser en større økning i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, og brutto driftsresultat styrkes. Dette gir et nødvendig bidrag til å begrense veksten i kommunens lånegjeld. Avdragstidstiden for lån til ikke-avgiftsfinansierte formål er beregnet til 25 år, mot 37 år i dag, og det legges opp til å egenfinansiere 1,3 mrd. av investeringene i økonomiplanen. Et fortsatt stort behov for å investere i skolebygg og andre høyt prioriterte formål gjør at lånegjelden, og dermed også finansutgiftene, øker i perioden. På kort sikt bidrar også redusert avdragstid til høyere utgifter, mens et lavt rentenivå virker positivt. Dem samlede veksten i kapitalutgiftene avtar imidlertid utover i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat styrkes, også etter at finansutgiftene er dekket inn. Dette gir, i tillegg til å egenfinansiere investeringer, også rom til å styrke disposisjonsfondet med om lag 0,7 mrd. gjennom perioden. Slik står kommunen bedre rustet til å møte mer usikre økonomiske tider, og ikke minst til å møte et udekket premieavvik som ved utgangen av 2014 var på 2 mrd. Figur. Disposisjonsfond og pensjonspremieavvik

13 KAPITTEL 2 Netto driftsresultat utgjør 1,9 prosent av driftsinntektene i 2016, og 2,8 prosent i gjennomsnitt for årene I gjennomgangen av status foran i kapitlet blir netto driftsresultat og andre resultatbegreper særskilt omtalt. Driftsinntekter I forslaget til årsbudsjett for 2016 er kommunens samlede driftsinntekter sammensatt av følgende: 31 Tabell 3. Inntekter sentralt Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum frie inntekter Integreringstilskudd Tilskudd til mindreårige flyktninger Øvrige generelle statstilskudd Sum generelle statstilskudd og øvrig Eiendomsskatt Sum inntekter sentralt VB De sentrale inntektene henføres ikke direkte på tjenestene, men inngår i totalrammen som er til disposisjon for tjenesteområdene. Frie inntekter I innstillingen til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for inneværende år ble skatteanslaget for kommunesektoren nedjustert med 1,6 mrd. Regjeringen la en kompensasjon på 1,1 mrd. inn i rammetilskuddet, et beløp som ble økt til 1,2 mrd. etter behandlingen i Stortinget. Svakere skatteinngang i år gir også et lavere utgangspunkt når inntektsrammen for 2016 skal fastsettes. Kommuneproposisjonen for 2016 varslet en samlet vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på mellom 4 mrd. og 4,5 mrd.. Byrådet legger til grunn en realvekst på 4,0 mrd. i budsjettforslaget for 2016, og forutsetter samtidig at skatteveksten for landet blir på 4,6 prosent i Merk at utbytte er å anse som en finansinntekt i driftsregnskapet og inngår derfor ikke i driftsinntektene. Utbytteinntektene omtales nærmere under avsnittet Netto finansutgifter.

14 KAPITTEL 2 Dette er i tråd med premissene i revidert nasjonalbudsjett. For Bergen forutsettes det en vekst på 3,8 prosent i inneværende år. I forslaget til økonomiplan øker de frie inntektene med 5 prosent i 2016 regnet fra nedjustert anslag Fratrukket forutsatt kostnadsvekst (2,67 pst) og oppgaveendringer mv. (foreldrebetaling barnehage, døgnbehandling øyeblikkelig hjelp, flere vedtak om tjenester til utviklingshemmede (TTU), - til sammen anslått til vel 100 mill.), er realveksten på om lag 1,5 prosent fra 2015 til Denne vekstforutsetningen er også videreført i resten av økonomiplanperioden. Med en skatteinngang etter august på 4,6 prosent i Bergen må veksten resten av året være på 2,5 prosent for å nå anslaget på 3,8 prosent i justert budsjett. Dette synes å være innen rekkevidde. Mer usikkert er det om statens anslag på 4,6 prosent nås, selv om skatteveksten for landet var på 4,8 prosent etter andre tertial. Som nevnt under statusgjennomgang foran i dette kapittelet er det flere faktorer som trekker i negativ retning. Blir inngangen for landet svakere enn premissene i revidert nasjonalbudsjett, forutsetter byrådet at staten øker vekstanslaget for neste år tilsvarende. Nye anslag fra staten, både for inneværende år og neste år, kommer når statsbudsjettet legges fram den 7. oktober. 32 Når tallene i økonomiplanårene sammenlignes, er det viktig å merke seg at økonomiplanårene ikke er regulert for forventet lønns- og prisvekst. Integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger Anslagene på integreringstilskudd i økonomiplanperioden er basert på bystyrets vedtak i sak om «Bosetting av flyktninger , forventet bosetting videre i økonomiplanperioden og satser for integreringstilskuddet presentert i tråd med statsbudsjettet for Effekt av endringer i satser som følge av statsbudsjett 2016 vil byrådet innarbeide i tilleggsinnstillingen. Totalt forventer byrådet at det i 2015 vil bli bosatt 450 personer inkludert familiegjenforente. Bystyret i Bergen har vedtatt at kommunen skal bosette 350 flyktninger hvert år i perioden Det forventes i tillegg årlig at det vil komme ca.100 familiegjenforente. Kommunen har imidlertid liten grad mulighet til å styre dette tallet. Bergen kommune er blitt anmodet av staten om å øke bosettingen av flyktninger i perioden Staten har anmodet kommunen om å bosette 450 hvert år i , og 400 hvert år i Bystyret vil behandle denne anmodningen høsten 2015 og eventuelle konsekvenser av vedtaket for integreringstilskuddet innarbeides i tilleggsinnstillingen. Øvrige generelle statstilskudd Disse tilskuddene omfatter kompensasjonstilskudd (rentekompensasjon) for lån opptatt til skoleformål, sykehjem, private omsorgsboliger og kirker. Renteelementet er basert på Husbankens gjennomsnittlige flytende rente i budsjettåret. Anslaget for den flytende renten i 2016 er 1,8 % og marginalt høyere utover i perioden. Eiendomsskatt For eiendomsskatten legges det inn samme årlige proveny som i vedtatt budsjett 2015 (740 mill.), fordelt med 536 mill. fra boliger/fritidseiendommer og 204 mill. fra næringseiendommer. Grunnlaget for beregningen av eiendomsskatt på boliger er Skatteetatens formuesgrunnlag, som baserer seg på 32

15 KAPITTEL 2 årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå. Med stigende boligpriser vil grunnlaget for beregning av eiendomsskatt i 2016 øke, men hvor mye blir først blir kjent sent i En foreløpig beregning indikerer at promillesatsen kan justeres ned fra dagens 2,6 promille til 2,5 promille i 2016, slik at totalprovenyet i 2016 holdes på 2015-nivå. Byrådet vil gjøre en ny vurdering av anslaget på eiendomsskatt i tilleggsinnstillingen. I det siste året i økonomiplanperioden (2019) legger byrådet opp til en nedjustering av skatteprovenyet på 100 mill. for boligdelen. Dette kan antydningsvis skje ved enn reduksjon i promillesatsen med 0,5 promillepoeng, fra 2,5 promille til 2,0 promille, eller ved å øke bunnfradragsbeløpet fra dagens nivå på kr Bergen Vann KF Byrådet foreslår å øke det årlige overføringsbeløpet fra foretaket, fra 2 mill. i 2015 til 3 mill. fra og med 2016 (avkastning fra konkurranseutsatt virksomhet). Tabell 4. Inntekter tjenesteområdene Øremerkede statstilskudd Av økningen fra 2015 til 2016 på 38 mill. er om lag halvparten justering for generell kostnadsvekst og om lag halvparten statlige midler til økt lærerinnsats trinn. Egenbetalinger og avgifter Som hovedregel er det lagt inn en generell forutsetning om at egenbetalinger for kommunale tjenester øker i takt med kostnadsveksten (2,67 prosent.). Årsgebyret for vann foreslås uendret og for avløp foreslås årsgebyret økt med 7,3 prosent fra 2015 til 2016, og med tilsvarende økning i årene etter. For å møte nasjonale krav til avløpsrensing ferdigstilles oppgraderingen av de fire store avløpsrenseanleggene og biogassanlegget i perioden , og dette er bakgrunnen for veksten i avløpsgebyret. Renovasjonsgebyrene øker med 2,4 prosent i Øvrige inntekter tjenesteområdene Utover generelt inntektskrav er de største postene økte husleieinntekter (13 mill.) og innføring av parkeringsavgift for el-biler i ByGarasjen (7,5 mill.) VB Øremerkede statstilskudd Avgifter Egenbetalinger Øvrige inntekter tjenesteområdene Sum inntekter tjenesteområdene

16 KAPITTEL 2 Tabell 5. Driftsutgifter VB Sum driftsutgifter, ref. hovedoversikt Div. finansposter mm, tj.omr. Fordelte kostnader Brutto utgifter, ref. tabell 1 Inntekter tjenesteområdene Motpost avskrivninger Fordelte kostnader Bruk av fond mm Netto driftsutgifter - til disposisjon Tabellen over illustrerer sammenhengen mellom «Brutto utgifter» på tjenesteområdene (tabell 1) og «Sum driftsutgifter» i hovedoversikten (tabell 2). Tallene vil avvike fordi finanspostene som gjelder tjenesteområdene vil sortere under øvrige finansposter i hovedoversikten. Internfordelte kostnader vil heller ikke fremgå av hovedoversikten, men inngår i bruttotallet for tjenesteområdene. Tabellen angir også sammenhengen mellom brutto utgifter og netto driftsramme til disposisjon for tjenesteområdene. 34 Netto finansutgifter Finanspostene består av utbytte fra aksjeselskaper, renteinntekter, renteutgifter og avdrag på lån. Tabell 6. Finansposter VB Utbytte fra aksjeselskaper Renteinntekter Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Netto finansutgifter Utbytte BKK AS: Styret i BKK har våren 2015 gitt en orientering om deres resultat- og utbytteforventninger for regnskapsårene For 2016 forventes det at utbyttet til Bergen kommune blir 154 mill., som er omtrent på nivå med forventet utbytte i 2015, mens det for resten av økonomiplanperioden er ført opp et årlig utbytte til Bergen kommune på 170 mill.. Dette baserer seg på at 70 % av forventet årsoverskudd i selskapet deles ut til eierne som utbytte. Renter og avdrag på lån Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet foreslår byrådet flere tiltak for å begrense veksten i kommunens lånegjeld, både ved å redusere behovet for nye låneopptak, og å redusere avdragstiden for lån til ikke-avgiftsfinansierte formål fra 37 år til 25 år. Et lavt rentenivå bidrar også positivt. Utover i perioden øker likevel finansutgiftene som følge av økt lånegjeld, samt en antakelse om et noe økt rentenivå, men veksten i finansutgiftene er imidlertid redusert sammenliknet med tidligere anslag. Om utviklingen i kommunens lånegjeld og finansutgifter vises det til en egen omtale. 34

17 KAPITTEL 2 Pensjonskostnader Bergen kommune har et akkumulert pensjonspremieavvik som ved utløpet av 2014 var på om lag 2 mrd. Premieavviket har sitt opphav i at det i 2002 ble innført et regelverk med ulike beregningsforutsetninger for det som skulle betales i pensjonspremie og det som skulle belastes som årlig pensjonskostnad i kommuneregnskapet. Dette har medført at det gjennom mange år har vært betalt inn mer i premie til pensjonsleverandørene enn det som kostnadsføres og belastes i de årlige regnskapene. Et slikt positivt premieavvik, som er oppstått etter , utgiftsføres (amortiseres) deretter over de neste 7 år. For amortiseringen av tidligere års premieavvik gjelder andre regler. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Årlig vekst i netto pensjonskostnad anslås til 5,5 prosent. Det forutsettes bruk av premiefond i BKP og KLP årlig mellom 145 mill. og 170 mill. Anslaget for premieavvik i 2015 er på 307 mill., mens amortisering av tidligere års akkumulerte premieavvik utgjør 298 mill. Amortiseringsbeløpene vil i løpet av økonomiplanperioden gradvis øke opp til vel 370 mill. Byrådet vil i sin tilleggsinnstilling oppdatere disse postene i tråd med nye aktuarberegninger og eventuell annen informasjon. Tabell 7. Utledning av rammer til disposisjon for tjenesteområder VB Sentrale inntekter Netto finansutgifter Avsetninger Bruk av avsetninger Overf. til investeringsbudsjett Utgift ført på sentral post Sentrale poster - til disposisjon I rammeendringstabellene under er rammen til disposisjon for tjenesteområdene fordelt på endringskategorier. Sammenliknet med vedtatt budsjett 2015 kan endringene i byrådets forslag til økonomiplan for oppsummeres med følgende Driftsrammer til tjenesteområdene Den neste tabellen utleder netto driftsramme for tjenesteområdene med utgangspunkt i sentrale inntekter, netto finansposter (avvik fra tabell 6 gjelder finansposter som føres på tjenesteområder), samt budsjetterte avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet.

18 KAPITTEL 2 Tabell 8. Netto driftsutgifter , med endringer fra vedtatt budsjett 2015 fordelt på endringskategori Mill. kr Vedtatt budsjett 2015 Prisjustering og diverse endringer Tilpasning til aktivitetsnivået Nye tiltak - driftskons. av inv. Nye tiltak forøvrig Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Engangstiltak Effektivisering Ekstraord. innt.endring Gebyrendr. selvkost Bortfall av kap.kostn. Endring i bruk/avsetn. fond Reduserte ytelser Nye tiltak og realendringer budsjett Forslag til driftsbudsjett For å tydeliggjøre prioriteringene i budsjettforslaget er beløpsmessige endringer knyttet til kompensasjon for lønns- og prisvekst, flyttinger mellom tjenesteområder, motpost for internleie/kalkulatoriske kostnader samt tekniske forhold holdt adskilt fra realendringene i budsjettet. Nevnte endringer er oppsummert i linjen «Prisjustering og diverse endringer». Tabellen under viser hvordan rammendringene «Nye tiltak og realendringer budsjett» fordeles på de ulike tjenesteområdegruppene. Tabell 9: Netto driftsutgifter , endringer fra vedtatt budsjett Nye tiltak og realendringer budsjett fordelt på tjenesteområdegrupper. Mill. kr Vedtatt budsjett 2015 Prisjustering og diverse endringer Helse og omsorg Barnehage og skole Kultur, næring og idrett Sosial, bolig og områdesatsing Byutvikling, klima og miljø Brannvesen Adm. og fellestjenester Bystyrets organer Sentrale budsjettposter Nye tiltak og realendringer budsjett Forslag til driftsbudsjett Budsjettforslaget for helse og omsorg tar høyde for tiltakene i den kommende institusjonsplanen som fremmes høsten Oppstart av de tre nye sykehjemmene i 2018 og 2019 bidrar til økte driftsutgifter utover i økonomiplanperioden. Et nytt øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Bergen helsehus i Solheimsviken gir økte utgifter neste år. Den videre utbyggingen av barnehagesektoren, samt omfattende investeringer i skoler, gir økte driftsutgifter i perioden. Internhusleie til dekning av bl.a. kapitalutgifter utgjør en betydelig del av økningen. Det er også store investeringer innenfor VA-området, spesielt til avløpsrensing. Dette vil 36

19 KAPITTEL 2 kreve økte gebyrer i perioden. Rammen til administrasjon og fellestjenester reduseres fordi kalkulatoriske kostnader på IKT-området faller bort etter endt avskrivningstid. Motpost avskrivninger innenfor selvkostområdene gir seg utslag i redusert nettoutgift på sentrale budsjettposter. De årlige endringene for Bystyrets organer henger sammen med at det er valg hvert annet år. Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Rente- og avdragsutgiftene belastes sentrale finansposter (ref. tabell 6) og fordeles ikke på tjenestene. For at de økonomiske konsekvensene av investeringene skal fremkomme hos «eier», har bystyret vedtatt å belaste aktuell byrådsavdeling og tjeneste i form av internhusleie (bygg) eller kalkulatoriske kapitalkostnader (øvrige investeringer). I budsjettforslaget for det enkelte tjenesteområde vil internleie og/eller kalkulatoriske kostnader knyttet til nye investeringer fremkomme som driftskonsekvenser av nye tiltak. Byrådsavdelingenes kostnader motsvares imidlertid av en sentral «inntekt» på samme tjenesteområde. Disse kalkulatoriske kostnadene har med andre ord ingen påvirkning på tjenesteområdets eller kommunens netto driftsramme. Den samlede «inntekten» fra internhusleie/kalkulatoriske kostnader inngår i beløpet knyttet til «Prisjustering og diverse endringer» i tabellen på neste side. I kapittel 3 Kommunens tjenestetilbud beskrives budsjettforslaget for hvert enkelt tjenesteområde Tabell 10 gir en oversikt over forslag til endringer i driftsbudsjettet for 2016 fordelt på de enkelte tjenesteområdene. Merk at tjenesteområder med stort gap mellom brutto og netto driftsramme, (som Boligtiltak og selvkostområdene) vil få store prosentuelle utslag i netto driftsramme uten at dette gir uttrykk for vesentlige endringer i tjenesteområdets rammebetingelser.

20 KAPITTEL 2 Tabell 10: Netto driftsutgifter per tjenesteområde 2016, med endringer fra vedtatt budsjett Vedtatt Prisjustering Nye tiltak og budsjett og diverse realendringer Tjenesteområde 2015 endringer budsjett 02 Barnevern 508,6 9,2 10,9 03A Tjenester til eldre 2 680,6 58,5 19,9 03B Tjenester til funksjonshemmede 142,0 2,7 10,6 03C Tjenester til utviklingshemmede 1 021,1 17,2 0,3 03D Psykiske helsetjenester 329,0 6,5 16,3 05A Forebyggende helsearbeid 168,7 2,7 1 05B Behandling og rehabilitering 341,9 5,8 41,5 Totalt Helse og omsorg 5 192,0 102,7 109,4 01A Barnehage 2 148,7-21,6 50,6 01B Skole 2 917,0 46,4 5,1 01C Spesialpedagogiske tjenester 216,6 4,5 Totalt Barnehage og skole 5 282,4 29,2 55,7 06 Overføringer til trossamfunn 164,0 4,3-7,1 12A Kulturtilbud 107,4 2,9-3,0 12B Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge 116,1-0,9-3,9 12C Museer 68,2 3,0-1,4 12D Bibliotek 66,5 1,1-1,8 12E Diverse kommunale kulturbygg 34,1 1,4 0,9 13 Idrett 219,4 6,0 2,9 14 Næring 15,1-4,3 13,0 Totalt Kultur, næring og idrett 790,8 13,5-0,5 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 193,1 3,4 7,2 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 787,3 15,8-22,1 09 Boligtiltak 29,0 11,9 10,7 10C Naturforvaltning og parkdrift 83,7-3,5 4,0 Totalt Sosial, bolig og områdesatsing 1 093,1 27,6-0,1 08 Samferdsel 96,7 2,1-5,8 49,5 0,8-2,9 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturm 10B Private planer og byggesak 6,6 5,2-3,8 10D Klima og miljø 14,1-2,2-4,3 18A Vann og avløp 2,5 21,1-21,1 18B Renovasjon 5,8 4,6-7,2 Totalt Byutvikling, klima og miljø 175,2 31,7-45,1 07 Brannvesen 193,6-0,6 2,8 Totalt Brannvesen 193,6-0,6 2,8 11A Lærlinger 25,2 0,2 11B Arbeidsmarkedstiltak 5,5 0,1 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 829,0 24,0-20,2 17A Fellestjenester 3 4,6-0,9 17B Sivilforsvar og beredskap 5,2-0,2 20 Interne tjenester / fordelte kostnader -6,7 Totalt Adm. og fellestjenester 888,2 29,0-21,2 15 Bystyrets organer og administrasjon 80,6 1,5-12,4 Totalt Bystyrets organer 80,6 1,5-12,4 21 Sentrale budsjettposter -482,2 118,4 26,8 Totalt Sentrale budsjettposter -482,2 118,4 26,8 Sum totalt , ,0 115,4 Forslag til årsbudsjet Realendring i prosent ,7 2,1 % 2 758,9 0,7 % 155,3 7,5 % 1 038,6 % 351,8 4,9 % 181,5 5,9 % 389,2 12,1 % 5 404,1 2,1 % 2 177,7 2,4 % 2 968,5 0,2 % 221,1 % 5 367,3 1,1 % 161,2-4,3 % 107,3-2,8 % 111,4-3,3 % 69,8-2,1 % 65,7-2,8 % 36,4 2,6 % 228,3 1,3 % 23,7 86,1 % 803,8-0,1 % 203,7 3,7 % 781,0-2,8 % 51,7 37,0 % 84,2 4,8 % 1 120,5 % 93,0-6,0 % 47,4-5,9 % 8,0-57,5 % 7,6-30,8 % 2,5-830,5 % 3,2-124,0 % 161,8-25,7 % 195,8 1,4 % 195,8 1,4 % 25,5 % 5,6 % 832,8-2,4 % 33,8-2,8 % 5,0-3,9 % -6,7 % 895,9-2,4 % 69,6-15,4 % 69,6-15,4 % -336,9-5,6 % -336,9-5,6 % ,0 0,9 %

21 KAPITTEL 2 Lånegjeld og finansutgifter Et historisk sett høyt investeringsnivå og økende grad av lånefinansiering har bidratt til at nettogjelden i kommunesektoren har økt kraftig. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) skriver i sin fra rapport fra april 2015 at nettogjelden økte fra 20 prosent av inntektene i 2007 til 47 prosent ved utgangen av Utvalget peker også på at rentenivået for er tiden svært lavt, og at gjeldsoppbyggingen bidrar til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for renteøkninger. Også i Bergen har lånegjelden økt betraktelig. Regnskapstall fra Kostra viser at langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelse nær doblet seg fra 2010 til 2014, til drøyt 18 mrd. for konsernet Bergen kommune. Samlet lånegjeld er dermed på nivå med kommunens brutto driftsinntekter. En betydelig andel av lånegjelden er imidlertid knyttet til formål som det følger inntekter med. Dette gjelder f. eks utlån, statlig rentekompensasjon samt gjeld knyttet til avgiftsfinansiert virksomhet. Kommunen hadde ved årsskiftet også en stor likviditetsbeholdning som gav renteinntekter. Den delen som må finansieres over bykassens øvrige inntekter utgjorde vel 8 mrd. kr. pr Figur. Oversikt lånegjeld per Konsern, mrd.kr Gjeldsveksten må også ses i lys at nye lån har vært med å finansiere en nødvendig rehabilitering av bygg for å hente inn igjen mangelfullt vedlikehold, noe som både bidrar til verdibevaring og til et bedre tjenestetilbud i oppgraderte lokaler. En relativt sterk befolkningsvekst de senere årene forklarer også behovet for nye investeringer. Konserngjelden pr består foruten bykassens ( mill.) også av lånegjelden tilhørende Bergen og Omland Havnevesen (386 mill.), utlån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner (318 mill.) samt likviditetslån premieavvik mm. (2 066 mill.). I tabellen under er en nærmere fordeling av bykassens lånegjeld i økonomiplanperioden , basert på byrådets forslag til investeringsprogram med tilhørende finansiering. 39 1) Lånegjeld knyttet til bolig (tidl. BBB KF), der finansutgifter blir finansiert fra husleie. 39

22 KAPITTEL 2 Tabell 11. Lånegjeld bykassen per Mill.kr Mill.kr Investeringsgjeld, ikke-avgiftsfinansiert 1) Investeringsgjeld, avgiftsfinansiert Lån til videre utlån boligsosiale formål Lånefinansiert utlån til private pleieinstitusjoner Sum gjeld bykassen 1) Inkl. finansiell leasing (OPS) 192 mill. I saken «Økonomiske utsikter for Bergen kommune. Forberedelse til økonomiplan , med perspektiver », som bystyret behandlet i junimøtet (sak 161/15), er det gitt en bred omtale av utviklingen i kommunens lånegjeld. Spesielt blir utsiktene til fortsatt vekst i den ikkeavgiftsfinansierte delen av gjelden problematisert, siden dette får direkte betydning for tjenesteområdenes driftsrammer. Bakgrunnen var at investeringsprogrammet i vedtatt økonomiplan ville innebære en økning i den ikke-avgiftsfinansierte lånegjelden på 5,2 mrd. i perioden. 40 I den nevnte saken ble det også vist en illustrasjon på utviklingen i lånegjeld for årene , basert på samme årlige investeringsnivå og låneopptak som i vedtatt økonomiplan Den ikke-avgiftsfinansierte delen av kommunens gjeld ville i så fall øke med ytterligere 6,0 mrd. fram mot utgangen av Samlet for årene ville dermed gjelden være økt med 11,2 mrd., eller godt over en fordobling fra dagens nivå, dersom dette scenariet var blitt realisert. Som påpekt i saken ville dette vært en ikke-bærekraftig utvikling i kommunes lånegjeld. Byrådet varslet derfor at det i forbindelse med årets budsjettprosess vil være helt nødvendig å gjøre en kritisk vurdering av investeringsprogrammet og alle aktuelle planer, med mål å bringe gjeldsutviklingen mer i takt med utviklingen i kommunens inntekter. Summen av renter og avdrag må ikke binde opp en for stor del av driftsinntektene, og det må tas høyde for framtidige renteøkninger. Viktige virkemidler for å oppnå dette er kortere nedbetalingstid på lån, en kritisk gjennomgang av investeringsbehov og økt egenfinansiering av investeringer. Salg av aktiva vil også bli vurdert der dette er hensiktsmessig. Byrådet legger følgende til grunn for ikke-avgiftsfinansierte investeringer og lånegjeld i økonomiplan : Avdragstiden reduseres fra 37 år til 25 år Det investeres 1,9 mrd. mindre i (8,3 mrd.) enn i (10,2 mrd.), mens ikkeavgiftsfinansierte lån er redusert med 1,8 mrd. fra 6,5 til 4,7 mrd.. Lavere investeringsnivå mot slutten av økonomiplanperioden, med sikte på tilnærming til et årlig nivå på om lag 1,7 mrd. Egenfinansiering øker med nær ½ mrd., fra drøyt 1 mrd. samlet for perioden til 1,5 mrd. for perioden Pågående og nært forestående prosjekter i vedtatt i økonomiplan fører til at gjeldsoppbyggingen fortsetter også de nærmeste årene, men etter hvert som tiltakene får effekt reduseres gjeldsveksten betraktelig. 40

23 KAPITTEL 2 Figur. Ikke-avgiftsfinansiert lånegjeld 1 (søyler, venstre akse) og utgifter til renter og avdrag (linjer, høyre akse). Mill.kr 41 Mens gjelden er beregnet å utgjøre om lag 62 pst. av sum driftsinntekter ekskl. avgifter i 2014, vil andelen øke til 72 pst. i 2019, og videre til 82 pst. i Dette er likevel klart lavere andeler enn den potensielle utviklingsbanen som ble illustrert i saken som bystyret behandlet i juni, der var tilsvarende tall var 95 pst. i 2019 og 112 pst. i Beløpene som ligger til grunn for figuren er regnet i 2015-prisnivå. Over tid vil prisstigning isolert sett redusere den økonomiske belastningen av gjeld noe, mens nye låneopptak på den annen side vil følge kostnadsutviklingen. Med lav prisvekst reduseres disse effektene. 1 Lånebehovet i 2015 er nedjustert sammenliknet med vedtatt økonomiplan 41 Veksten i finansutgiftene blir også redusert utover i perioden sammenliknet med vedtatt økonomiplan, selv om nedbetalingstiden for lån kortes betraktelig ned. Økte avdrag fører imidlertid til at finansutgiften forbigående vokser mer i 2016.

24 KAPITTEL 2 Renter Renteutgifter som belastes driftsbudsjett og driftsregnskap, er beregnet ut fra dagens låneportefølje justert for planlagte låneopptak resten av året, bystyrevedtak med budsjettvirkning i år samt forslag til økonomiplan. I renteinntektene inngår avkastning fra rentebærende verdipapirer, renter av bankinnskudd samt andre utlån av egne midler, byggelånsrenter, kalkulatoriske renteinntekter fra selvkostområder og renteinntekter fra Husbanklån til videre utlån. Tabell 6 foran oppsummerer finansutgifter i økonomiplan I tabellen under er også tatt inn justert budsjett 2015, mens finansutgifter som føres på tjenesteområdene er holdt utenfor. Tabell 12. Spesifikasjon av renter på sentrale poster Renteinntekter 42 VB2015 JB Andre renterelaterte inntekter Sum renteinntekter sentralt Renteutgifter Andre lånerelaterte utgifter Sum finansutgifter sentralt Netto finansutgifter sentralt Anslagene er basert på et rentescenario for de enkelte årene som følger: 2016: 1,7 prosent, 2017: 1,8 prosent, 2018: 2,1 prosent og 2019: 2,3 prosent Renteanslaget er gjort på bakgrunn av markedsrenter primo juni 2015 og gjelder refinansieringer og nye lån i perioden. Anslaget for kalkulatorisk rentesats for selvkostområdet settes til 2,3 % for For de neste tre årene i økonomiplanperioden settes renten til henholdsvis 2,6 %, 2,9 % og 3,2 % p.a. De kalkulatoriske renter som knyttes til (belastes) selvkostområdet vil på sentrale budsjettposter fremstå som «inntekter», og som bidrar til inndekning av bykassens renter til lånefondet. Disse rentene fremgår av følgende tabell: Tabell 13. Avgiftsfinansierte renter Avgiftsfinansierte renter VB2015 JB