'7.9.?.10 7,11. aorord 3 VAREF OR-}4E R. Fabrikas j onsekthere! Bruksekthete! Ekthetsskal ae! VaEekthet Lysekthet

Transkript

1 F A R G I N G

2 F A R G ] N G T.nh.l.lcf ^rtadn6r ca. aorord 3 i VAREF OR-}4E R Fabrikas j onsekthere! Bruksekthete! Ekthetsskal ae! VaEekthet Lysekthet FARGESTOFFVALG Beg.ensninger Sanmenheng Dyhde - Ekthet Kriterier ved fargestoffvalg ' KVAL l TET SI.{ERK I NG HJELPEMIDLER Arrhardhin^cni.lr6' Fuktemrdler eller net zni-d] e! D l spe rge r ing sm r dl e r Emulgerlngsmtdler Ega I i seringsmidl er Retardere Re serveringsmi dl er Carrrer Reduks j onsnidl er 0ksydas j onsmrdl er Be skytte l sesko I1o ider FARGESTOFFER: Htstorrsk t i Ibakebl ikk \2 1,A. 1.L, 1.2.?.3., , 7.8. '7.9.?.10 7,11 INNDELING AV FARGESTOFFER I KLASSER Direktfarger (subst ant ive ) Kypefarger Svove I farge!!eukokypeester Nafto I farge! Reakt ivfarge! S y re fa rgsr Kronfarger MeL a I ] k oropl ek s f a r ger Basiske farger Dispers j oosfarger 13 1J t"l 1'7

3 '1.12.? , P igment farger BI anciings f ar?er Andre falqest offer Merkrng Ve i rng OPPT,SSNING OG UTRORING AV FARGESTOFF EARGERESEPTEN 2A 2l 2I 2t FARGEPROSES SEN P rose s sprogranme r P roses sdi agramme r. 21 2't 2B !. FARGESTOFFENES TALL OG BOKSTAVER FEILFARGING i Noe. mulige kilder 3l-

4 FORORD. Alle natu:fibre er, som vi har gatt gje:lnon fzr., forurenser rg ::.is f a:get av frenmedelemeller. Vr f:nne. det pe srn plass/ ogsa denne gangeo, A minne orn l-,"'o: viktrg det er at varene som skal farges, ma vare rene. (3frtetva:e. evert. ogsa fikserr). "4r.] god fcr.behandling er halve fargingen" vaxrfor!@r. Farging kan foretas pa forskjellige stadier i produksjonen. Derfor skilfer vi fitel1on: - Issmateriafform (fiber fsr spinning) - topsform (kamband av ull) - garnform (pa X-spoIe eller sorn hengs) - slykkform (vevde eiier strikkede stykker) - plaggform (ferdigsydde plagg) Pa denne maten far vi folgende mu.iigheter til 6 pavirke den ferdige varens u:seende: a) Ensfargede varer (ved a farge fiber/g.arn eiler stykk) b) Melerte varer (ved e bl.ande ufikt fargede fibre et ter garn ) c) M@nstrede varer (ved a veve med ulikt fargede q.arn) d) Trykte varer (ved e trykke falget mznster) 2. O. FARGEEKTHETER. E., svert viktig egenskap hos den fargede tekstilvaren er clens nctstandskraft not pavirkninger den utsettes for under prod.trksloren eiler ved normal bruk. Vi skllier mellom to overordnede ekthetskategorier: L ) Fabrrkas jonsektheter 2) Br.uksekthete r FABRIKASJONSEKTHETER, Etter fargingen kan varen bfi utsatt for beredningsp!osesser som merceriseri-ng, krzl f f ribehandl ing, dekatering, bleki-ng o.s.v., og dette ma fargingen ta1e. Det

5 disse behandlingene uren a endres. Fobi i k a s _ o n s e k L n e E e n e kan vdre : Al kak iekthet Aviveringsekthet K I or rlblekeekthet Dekalurekthet Formal dehydekihet I :,h^n i c6l Ma/-6ri c6l n^colrhof D6 -^lz < \//lh I o L oa Lr h of Syreekthet S.rbl ime r.ekthet valkekthet 2.2. BRUKSEKTIIETER. Bruksektheterf en fargings notstandskraft mot forandrir)ger vec bruk som f.eks. vask, k.ior7 sollys o.s.v., er av st,rrsl,e interesse for kunder og forbrukere. Bruksekthetene kan vare i GJ]:dekthet ( I orbadevannsekthet L! sekthet Losningsmiddelekthel: P e r ok s y dva s ke e kt he L S I ovanrekthet S:rykeekthet Tzr!ensekthet Vannekt het Vanndrapeek.het Vaskeekthei EKTHETSSKALAER. Ved alle forme! for fargeektheter e! det sa at det ikke frnnes fargestoifer som etter ]engle tids pavirkoing ikke endres. Vere vadfigste fargestoffer oppviser svert varierende ektheter, og for a inforrnere om disse er det opplettetinternasjonale skalaer der det hoyeste tallet anglr den beste ektheten.

6 For forbrukeren e:. disse de viktigstei Lysekthet 1-8 Vat- og vaskeekt.het 1-5 c:rrekthet 1-5 Svet.teekthet 1-5 Temperalurekthet. 1-5 De pakjenninger det kan vere tafe on medforer dels en endrrng av fargenyansen, defs en overb.iodning pa andre plagg. Det finnes derfor ekthetsbedomrnlng bade for nyanseendring og overbfsdning. Dreier det se9 for eksempel om ektheter pa en farget ullvare, er tre kontloller: aktuelle: Nyanseendrlng, overblodning pa ull og ovenblodning pa bomuil. AfIe dj-sse ekthetene bedznmes e1'!er den sakafte gra-skafaen, VATEKTHET. Det er viktig at det tas hensyn tit gjeldende krav pe vatekthei ved konstruksjon av ptagg. FU ]gende tre kiav md vurderes: i. Nyanseendr ing 2. Overblsdning pa lignende materlal 3. Overblsdning pa annel material En t::eningsdress kan aksepteres med en 5 for nyanseendrrng og 3 for overblodning sa lenge det dreier seg om et ensfargea plagg. Har treningsdressen innfelt kontrast_ fare,ede deler/ kreves LYSEKTHET. Lysekthetsskalaen er attegradert 09. angir en endring i fargestyrke. Denne ektheten testes ved at en prove utsee!es for befysning med en Xenon-fampe. Hvis det merkes en tydelig nyanseforandring alferede etrer 2.5 timer klassifiseres et 1-tal1, mens om en forandring observeres erter 5 timer, klassifiseres et 2-talI. BeLysningstiden fo!.dobies hefe tiden.

7 3. O. EARGESTOFIWATG. ALle innser at det ideelle ville vaere A kunne farge erl hvllken som he]se fiber i onsket dybde og farge og med de ektneter sluttprodukret krever. Dette er ikke alli:-d mulig. Vrsst finnes det i dag flere tusen ulrke falgestoffer/ ()9 vrsst kan vi oke antallet nyanser ved e blande flere fargestofier i samme bad. Men fordi vt ikke kan bruke sarune fargestoffer t!l forskleltige fibertyper, sa star vi over:for en sterk begrensning. Strlles det dessuten hoye krav til ektheter, sa redtrseres antall nulrgheter ytterliqere. J.1. B!GRENSNINGER. :a. vl et eksempel pa aa krav ri] det bare 409 av alle fargestoffene det en 7er reclusel:es antal.iet ti.l ba:e 1e. brukes. lysekthe: skal- vere 6, er. som kan brukes. Kreves i0g, og er klavet B, kan 3.2. SAI.fiNNHENG MELLOM DYBDE OG EKTHET Lysektheten oker med tiltagende dybde. De uvrige ekthetene mj-nker med tlltagende dybde KRITERIER VED VALG AV FARGESTOFF TIL EN GITT VARE. F@lgende retningslinjer vif en erfaren farger alltid ha tor oye r forbindefse med valg av farg.estoffer til. en resepc. Ekthetskrav tif farqinqen. Disse vurderes og settes i samr0enheng med varens bruksfolmaf; bruksektheter og fabrikis j onsektheter. Farqestoffets pris. prlsen er meget viktig, og her me man ofte vurdere pris mo! kvalit.el. Kvalitet i denne sammenheng kan vere konfornl:-rec Jsanne konsentrasjon fra gram ti1 gram og fla tevering til leverrng), Ieveringsdyktighet og teknisk service. Fargetone oq stvrke. Hvis det stilles serl j-ge krav t.il. brilfians og fargedybde blir valgfriheten sterkt redusert. Brilliante farger vif som regel uke prisen pe faroe! ma!ej iale ganske vesenclig. largedybden vtl influe re pa ekthetene.

8 'l 1,1a1 :nari -do.< r:-a. :,1ed dette menes fargens utseende r henholdsvis dagslys og lampelys. Dea ma v&re klart pa forhand om det er vikala eller. hvcr viktig det er at for:.laget og resultatet skai ha sanme rnetameri. k.hl- I norl.]r rlof Vei kombinaslonsfarger ma undersgkes om fargestoffene har.ilnerme:.like ektheber og opptrekksegenskaper. Rcsarlrari ndaod6.cr-.^-- Det:e glelder spesielt ved farging av fiberbfandinger? fordl mange fargestoffer anfarger lrekte fibre de iike er bestemt for. Opptrekkseoenskaper. Disse egenskapene bestetn$er valg av fargemetode. Eqa 1i serinqs - (ut ievn ings - ) eqenskaper. Avhengig av varetype er ogsa dette egenskaper som ma tas hensyn tif ved valget. Losninoseqenskaper. Dette er serli-g viktiq ved kontj-nuefarging. og ved trykking, nvor en ir.instelosefighet i g/l kan veere av bttydningi F:r^acf^ff6^oc f^-- Det er delte rneninger om flytende form eller pulverforrrl er a foretrekke. I torr form foretrekkes "oa.aglf granuiat, oa denne stzver :rindre.

9 4.0. KVAIITETSMERKING Fargeektheter er eksempef pa kvalttetsegenskape! som kunoen rkke kan forsikre seg on pe torhand. Derfor er kvalitees_ merking pa dette omradet spesl-elt viktig. Av denne grunn angis ofte fargeekthtene i varedeklarasjonen, men verdien av cisse er avhengig av at forbrukeren kienner til e{:heisskafaen. Crde! "Indanthren,, er i forbindelse med en speslell etrkee.c ei regfstrerc varemerke for en sammens.iutnlnq av t'vske :c oeslo:r- produsonle:. F o r Lr s e L n.r n g e n tor 5 "Indanthren"-etiketten brut e er: at varene er farget med '-.. farqe_ r re som er godklenl av sannenslutnrnqen sl ik at -<. e:ej - olir de besl rul-qe. 1 fagkretser er det urder:forslett a: Indanthren tilhzrer gruppen "kypefar:ger.,'. Dette ut.elukker imidlertid rkke br\rk av andre fargestoffer som er spesielt utvalgte til A qi qrode ekthetsverdier. En rekke ikke-tyske fargestoffprodusenter, som fremskaffer :ar:ses:offe: med like hoye ektheter som de tyske, har gatl sammen cn ee inotsvarende garantj.merke, "EeliSOI". Dette er i no;setnlng t11 I ndant hren -me rket internasjonalt. RegLene for: a bruke Felisol-nerket er til.svarende de for Tndanthren-merket. Drsse etiket.tene har ikke vert j. bruk pa mange Ar. Grunnen trl at de likevel nevnes her/ er at de fremdeles e! mve nevnt i fagfitteraturen og at de gjennom tjdene er btitt et -nntsroeioe! kval j!.ecssymboi. Delte er noen reglstrerte varenerker son det e! heftet s-oes. eiie kva.iieelskrav Li.L: fndonthren

10 REN NY ULL 5. O. E.]ELPEMIDLER ]red FASGING. riec blekt.g, fat:gijlg og aadle former for vatbehandlt-nq -,eks1,ile. av kreves det som :.egei hjelpemtdler av ulrke ilaq som : i lset.tes bellandfingsbadet AVHERDN INGSMMI DLER Kalk og andre vannherdnere kan vj-rke odeleggende pi mange :argeprosesser. Med hjelp av avherdningsmidle! ka; disse uskadeligglores. Disse midlene holder de aktuelle jorcmetaflionene i et vannloselig konpleks, sa de ikke fer anledning til A pavirke andre for prosessen nodvendige tilsetninser FUKTEM]DLER ELLER NETZMIDLER. Disse har tii hensikt a minske glenseffatespenningen, slik at kontakten mellom ftber og fargebad forbedres. Netzmidlene er grenseflate-aktive produkter hvor samnen_ setningen retter seg etter bruksonradet (f.eks. farging, mercerisering, karbonl-sering el.l-er andre behandlinger hvor Lqr r vafe er utgangspunkrel DISPERGERINGSMIDLER Dispergering betyr finfordeting, og. disse midlene har ti.i hensrkt e holde vannuluselige, finpulverrserte partikler fo.delt cg svevende i badet :r d.ispersjon er alt.sa en veske-biand_ing hvor faste par:tlkler hofdes svevende i en veske. Det faste stoffee er rkke opplsst i vesken, og vti derfor feiie ut etter en t1d

11 10 Drsperge:ingsmrdlet er e! h lelpeniddel som bistar vesken ::.ec a nolcle det faste stoffet svevende (f, eks. slan i vann e-le. drspersjonsfargescoff i fargebad) 5.4, EMULGERINGSI.IIDLER En emufslol) e: ei-t blanding av to eller flere vesker som rkke er lzseltg i hverandre/ men som kan blandes mekanrsk (visp) eller klemisk (emulgerrngsmiddel), slik at en oanska stabrt fcrm oppnes (a.eks. oi3e/vann, ^vt "lnq"^rao.izil;ij'l :,1a:rge hlellemidler Ieveres som emufsjoner, og er da al lerede L i lsatt enulgeringsmldle:, Selv med emufger.:r-lgsr.:dier er en ernulsjon begrenset hcldbar. De kan skllte seg f.eks. ved irost,-hoy varme eller: lengr.e trds lagrrng EGAL I SERINGSMIDLER Egaliserrng betyr utjevning, og orsse midlene skal styre fargestoffenes opptak pa varen slik at den bli! jevn. De kan vaere - fargestoffaffrne elle! - ftbera ffi-ne, og,<an r nange ti.lfe_ifer blukes til A trekke fargesloffer ut av fibrene sllk at fargrestyrken minsker (ved overooserrng). Midlene kan ha forskjellig ionogeoitet/ og dette ma selvfulgelig tas hensyn til nar de velges. De fargestoffaffine mj.dlene virker pa den maten at de tif en vlss grad okkuperer den delen av fargesloffmolekylene som bevirker bindj.ng tii fiberen. Det motsatte er tilfellet for de fiberaffine. Denne okkupasjonen avtar med fargetiden RETARDERELLER RETARDERINGSMI DLER. Drsse midlene er ogsa eg.alrserrngsmidler, Uttrykket blir spesielt br:ukt ved fargi.ng av polyakrylnitrrl.'tter bruxes katlonaktive produkcer som under fargeprosessen opptrer som fa.gestoffets konkurrent og tegger Uesiag pa,ibe;;;saktlve grupper. I topel av fargingen bl-ir disse gruppene :rrgitt tii fargest.offet. Noe av retarderen blir atltio rglen pa flberent og derfor me doseringen her vere ekslra naya{ttg. AIIe avvik i doseringsmengden vif i alte tilfelle innvirke pa fargedybden, men ogsa pa fargenyansen i de rilfeller der fargestoffene i en resept ixx. nu. uu^." a:finitetsegenskaper. Disse mrdlene er aits6 i hayeste grao

12 11.. ]. RE SERVERINGSMIDLER Som navne! sier er det tilsetninger som gju! at visse fibre rkke opptar fargestoffer. Dette har betydning. ved fargrng av varer som bestar av forskjeflige frbertyper. samtrdrg (enbadig) farging betyr at forskjellj-ge frbre farges med forskletlige fargestoffgrupper samtldig r samme fargebade!. llange fargestoffer vif anfarge fibre som de slett ikke er beseemt for. Denne anfargingen gir darligere ektheter der oen er uanskett og ma derfor forhindres el.ier mest mulio J. ilse-es. le Droduktene som tllbys har svert varierende vjrkning sa.n:rdig som de lett feller ut og blir uvirksomme under spes iel le elektrolytiske forhoid.. 5. A. CARI{]ER De:ae er et hjetpemiddel som brukes ved farging av polyes!er roed Ctspersjonsfargestoffer ved atmosfertsk trvkk..r-r'00 ). l-:telpemidlet btir overflodig ner det farges ved 125_I30 C. Er carrier virker pa den maten at den far polyesterfj-brene trl e sve]le og apne tilgangen for fargestoffmolekylene. Bruken av Carrier har flere negative sider: 'S-eik oo uoendgfltg _ukl. -DarIig blologisk nedbrytbarhet. -Refativt dyre produkter, -Fare for kondensflekker i haspefkufer. Dec er i dag vanlig at fargetier som farger en del polyester investerer i HT-maskiner for A unnga dj-sse ulempene REDUKSJONSMIDLER. Reduksjonsmldlet inngar i forskjellige bleke_ og fargeprosesser hvor en klemisk reduksjonstil-sta;d er unskelig. Spest-eIt nevnes her reduksjonsmiddel soro er nodvendrg for e qjore et kypefargestoff LaseLiq,

13 r OKSYDASJONSMIDl,ER. liisyliaston er. clet motsatle av reduksjon. Oksydaslonsmidler: rnngdr i de fleste blekeprosesser. De gj@r ogsa et kype_ fargestoff ul@selig iglen, noe som er med pa A forklare de lzye ekthe:ene. q _ 3eskyttelseskolloider er en type midfer med evne t1t a c:s-utte de enkelte frbrene, slik at fibrene kommer minst :r'jlrg r kcntakt med andre kjemikalier som kan skade dem/ :ea scm ltkevef er nudvendige for fargeprosessen. Alle disse hlelpenl-dlene best.ar tildels av meget kcmpliser.te crgaiiske kjemrske forbindelser, dels av enklere og mer kjente uouganiske syrer, baser/ reduksjons_ cg cksydaslonsnid-ier FARGESTOFFER: Eistorisk tilbakeblikk. De fargestoffer som brukes i industrien i dag er sa godt som alle synretiske. Tidligere ble det brukt mineral-ske, vegetabrlske og animalske fargestoffer som bl-e utvultnet fra renholdsvis bergarter, planter og dyr. Son eksempel pa mineralske fargestoffer kan nevnes nanoanbrunt, som llestar av brunsten, og iernrudt/ som har t.ilnermel sarnme kjeniske sarnmensetninq som rust. Fra forskjellrge planter fikk man de gule-kurkuili-oq safran, det ble indiqo og det rsde krap. Av animafske farqestoffer ion nevr.es purpur 09 \3g1q!_g som ulvinnes av henhoidsvis en snegle og en skjoldlus. De naturlige fargestoffene brukes l vare dager praktisk talt bare av kunsthandverkere. Do9 bruker man enkefte steder slike fargestoffer i store mengder, f.eks. mineralske tif fargtng av engelsk millit.erstoff, natu!1i9 Lndrgo tii amer.ikansk marinestoff og bfatreekstrakt til farcing av natursilke 1 Frankrike og ttafia, Den sistnevnce e. ogsa blltt brukt tit svartfarging av nyton. Som en kuriositet kan nevnes at safget av blue denim innfargei med ',natu!.lig rndigo" Iangt har overstegel den sanlede verdensproduksjon av naturlig indrgofargestoff. G:unnen er nok ac den enorme ettersporselen har gitt stotet til en stor. produksjon av indigo pa syntetisk vis.

14 13 Omkfrng mrdten av forrige erhundre Iykkes det e fremstille fargestoffer syntetisk. Utgangspunktet var anilin, som er e: biproouki ved utvinningen av tjere. r cag er utgangspunktet sa forskjellrg at det _rkke fj.nnes lakgrunn for a kalfe fargestoffene for r,tjerefarger,' "anilinfarger". eiler I disse dager fj.nnes det over k_remrske forbindelser som kan brukes tii A gt- tekstrler ku1gr. Borasett fra et par. unntak er det felies for alle farqestotfer at de er oppfzselige, at de kan trekke opp pa tekstilfibre og at de kan bindes tjl dem. Noen fargestoffel ea opploselrge j. vann, mens andre forst kan lsses nar vannet er tt-isatt visse kjemikalier og ]] I e ]pe!..:-dle r INNDELING AV FARGESTOFFENE I KI,ASSER. De syntet i ske fargestoffene kan v1 grovt gruppere etter neten fargestoffene fester seg til fiblene (Fargeforteffe fagmannen hvi Lke f rberbrndingsprinsippet). Pa denne maten kan klassenavner kjemikal ietyper som kreves tif fargingene. EfrqestolforuoDe Farqe - fiberbindinqsprins ipp D r rekt fargestoffer Kype fargest offer Kype Leukoester Svove L fargest offe r N-a f to I f argest of f er Reakt ivfargestoffer Syre fs rgest offer (saltbinding) Kromfargestoffer Met af lkompleks fargesto ffer D r, spers j ons f argesto f f er Katlonaktrve (Basiske) fst. P i gment fargest offer Mixfargestoffer Anlagring (vann l-ose lig) Anlagring (vannulaselig) Anlagring (vannuloselig) Anlagring (vannulzsel.ig) Lakkbinding Kjemisk binding Elektrisk binding Lakkbinding (kromlakk) Del. s elbinding, defs kromlakk, dels innsme 1t ing, Innsmeft rng Elbinding (saltbinding) Limbinding (fasrklebing) Drv. bindingsprinsipper Av cl-sse er d:-spersjons- og pigrnentfargestoffene ikke isse_ir9e I vann/ resten er Igsel-.ige, men kype_ og svove.lfaagene trenger spesielle klemikafietrlsetninger for a bli vannlsselige.

15 74 I. ]. ) IITEKTFARGE S TOFFER. Drrektfarges:o::ene er nok de enkleste fargest.offer vr Jrdr. l,lavnet kcmmer av at de kan "t::ekke,, direkte pe fiberen ueen r,ilsetninqss:offer. Denne evnen kalles ogsa et fargestoffs sulscan:tvraei. Fordi aiie direktfargene har ganske god evne til a "1,rekke pa", kalles de ogsa ofte for subs!antlvf arqestof fer. Direktfarges!offene brukes s&rlig pa bomufl og viskose. De har fra gode tii frernragende lysektheter, men derimot svert Degrensede vet- og vaskeektoerer. Ved etterbehandling med kobber-, kromsalter eiler spesrelle kationaktive ettelbehandlingsmidler kan vat_ oq vaskeekthetene forbedres med ett tii to trinn Da ekthetsskalaen. Eksempfer pa handelsnavn: Clba-ceigy Sofophenyl-, Cup!ophenyt - Sandoz Solar-/ Pyraz of - Rohner D.i rekt - Bayer Sirius-, Siriuslicht-, Benzo -, BASF Luran! inl i chl - TCI Duraz o KYPEFARGESTOFFER (ypefargestoffene er i den form de b1.ir fevert uoppluseltge i varn, Nar det trlsettes et reduksjonsmidaet + aiiafi, leduseres drsse fargestoffene og orndannes til en loseitq form. Denne Iosel-tge formen, fargekypen/ trkker pa tekstilmaterralet (mest bomuii og viskose). ettei at fargingen har funnet sted, underkastes fargestoffet en cksydaslcn enten ved skyllrng i vann, ved 1uftens oksygen elier ved hjelp av et oksydasjonsrniddel. Redr.rksionen som b.e forerall roj falging olir derned opphe,rer, og fargestoffet gar tilbake tii sin uloselrge form, men na altse for:delt pa fibrene. Det at fargest;ffet, anbragt pa fibrene, er uluse]ig I vann, taler i seg selv for seideles gocie vet- og vaskeektheter. Videre er ogsa ]ysektheten pa topp. Urvalgte fargestoffer i denne gruppen kan gis den hzy: hengende be:egnelsen "v&rekte'r. E{sempler pa handelsnavn: Crba-cergy Sando z Bayer, BASF, Hoechst FMC Cibanon - Sandothren- Indanthren- Solanthrene -

16 A'NNA ICI -. qlra-if'f.a.fcf^fffd Syo.reljargestoffene er, 1tk kype fargene / :ren trlnges r Lgse_ig form ved hjelp av isvcvelnar,riur.) Svcvelfargestoffene er e.n kypefa:gei:e/ men har da heller ikke Stor:st betydning har disse falgestoffene ay bcnull og viskose. ulosel ige i vann / natriumsulfici vesen.iig billlgere de samne ektheeene. for svart farging E{sempler: p: arba-ceigy Sandoz Hcechst ICI handelsnavn: Pernrthren- Romanthrene- Caledon- Ecl.ips- Thiona.I- Thinonaf- ]. 4. LEUKOKYPEESTERJ'ARGESTOFFER De:!e er videreutviklede kypefalgestoffer som :argefabrikkene Ieverer i vannloselig form. Etter gjsres de ulosell-ge med en sakalt slokkoksydasjon begrensning for bruken av denne fargstoffgiuppen bare kan brukes til lyse farger. Eksempler pa handelsnavn : Hoe chs t ICI Durand & Huguenin Anthrasol - Soledon- ]. 5. NAFTOLFARGESTOFFER, Drsse bestar av to komponenter som begge er ]ose]ige. Fzrst behandles arlaterj,alet med den ene komponenten. naft;_l {prosessen kalies grundeling). Deretter fremkaffes fargen med den andre konponenten, som syeblikkelig forbinder seg me.l naftolen og danner det ferdlge naftolfarqestoffet.. -e.- e! rtose_19, og har derror noy vaskeexihec. DArlig gnrdekthet pa grunn av lustsitt.ende farqestoff kan -vr relpe- med en grrnoig eer:e:vask. Eksempler. pe handel snavn i icechst Naphtol ASic, BrenLho l- _

17 -. b. REAI{ T IVFARGES TOFFER. Eksempler pa C:ba-Gergy S a:idc z :ayer 3_qs a i-oec.tst I'I handelsnavn: litr:kr i vf:r^acr^ffana 6r ^o _- nyeste av de syn!erjske iargestoffene. De representerer en avansert videreutviklinq -v d! e k c f a r 9 e s! o t f e n e. Ad k jemisk vei er fargesloftrnolekylene utstyrt med molekyl-grupper som har evne tj.i a rnnga kjenisk fot:br-ndelse med reaksjonsvj.llige grupper i bcnull- ei]er uflfibre. Vr har he! a glore med stabile kjeniske bindinger soin gir meget gode vat- og vaskeekl_neler. Trdligere b1e disse far.gestoffene mest bruke pa bomuli, men c:tersom utvikfingen av filtfrr (og dermed bedre maskr0- \'3skoar) ULL skred frer,, kan ogsa her h6yere ekthetskrav lmotekomrnes.!essuaen rla nevnes at reaktivfargestoffene muliggjor nreger klare og rene farger. Cibacron- Drimaren- Pr rma z in- Remaz o L - Procron- ;..?. SYREFARGESTOiE SR. Scm navne.. sier/ k::ever syrefargestoffene en syretilsetning fcr a oppna en substantlvitet til fibrene. De brukes tif ull og polyamid. Syren har til hensrkt a aktivisere spesrelle positive grupper i fiberen/ sfik at disse kan forbinde seg med tifsvarende negative grupper j- fargestoffet. Vr skiller meliom 3 glupper syrefargestoffer: 1. De sterkt sure, 2. de mellom-sure, og 3. de svakt sure. En hovedregel sier at lo sterkere surt man farqe!. deseo bedre egalisering, mens vatekthetene som regei avtar. Ne! cet gjelder lysekthet er det stor variasjon innom alfe gruppene. Masklnpark og varenes bruksomrade e! bestemmende fci: gruppevalget.

18 !1.:..!J. KR':'I'ARGE S T OFFE F.. Kroi:,fa:gestcffene tilhorer de mest ekte u_llfargestoffene vl nar. De er spesielt ut.va_igle syrefarger som har den ege:rskap at de reagerer rned kromsalter. Ettersom kromsaltei cgsa binder seg til uilfibrene, dannes det en slaqs?.-.lg :aroelalk. DerLe resulterer i eksrreml hive vl r o,< n-t er Krcmsa]tene kan pafores ullfibrene fsr, under eller eteer selve fargeprosessen. Fordi tungmetallet kron anses sonl en betydelig miljsforurenser, har denne farge st o ffgruppen mistet mye av sin betydning. I de siste 6rene har lmidfertid fargefabrikkene funnet frem tii de mest optrma-le kro.ntlfstningene og oppgir en "kromfaktor,, for hvert enkeft fargestoff. Blir denne nuye fu1gt, sa redr.rseres krom_ utslippet vesentlig. En ufempe med dl-sse fargene er ogsa at en ujevo fargirrg neppe lar seg reparere. Eksempler pa handelsnavn: Ci ba -Ge r oy BASF -.n.j)z!ksenple: pa handelsnavn : Anthralan-, Supracen-/ AciIan- Crba-cergy NeoIan- 2. Baye: I"nidoecht-, Supr:anin-, Suprano l - Crba Ce rgy Eric-, triosin-, polar- :. Bayer. A-lphanolecht-/ Suprano l - Crba-Gergy Irganol- unrofiiogen_ Eriochrom- Basolanchrom- Omaor^, METALLKOMPLEKSFARGESTOFFER I netallkompleksfargestoffene har man forsokt A forene k::cinfargestoffenes eklhetsniva med enklere fargemetoder og i:rndre forurensning av vassdragene. Dette er oppnadd ved at tungmetallet (mest krom, men ogsa kobolt og mangan) a:ie:ede er kompieks bundet tif fargestoffmolekylen (formetallisert) / og attsa ikke foreligger son fritl saft. Vl skiller nellom to typer: 1:1 Meta 1I konp leks farge st o f fer, sur!. I :2 MeLal. komple,<sfarges!oiier, som farges ste rkt som farges svakt surt.

19 A. I : i lletallkonpleksfages--o:fene ef bygget opp slil{ aa eat melaflatom er bunde! i hver iarsestcffmolekyl. Na. dtsse farges sterkt surt (ph med svovelsy!e) cpp:ras en fremragende e9a1itet, og egner seg altsa sirtig fc: tyngre vare! og karboniserte varer. Ved trlse:tlng av spesiefle hjelpemidle! kan surhetsgraden fo:skyves oppover. En viss fiberskade ma tas i betraitninq. I dette sure fargebadet/ men den kan betraktelig reduseres v-d L.LlseLning av utlbeskyllende hjelpemiddel (ofee pa D:s.Ls av kondenserle eggehvrlederival-erl. Rene og kiare fargenyanser oppnes ikke med d)-sse :argestcffene. : : 2 lle!ail kompt ekslargescof fene er av de son har storst betydning i et ullfargeri, seiv om cie rkke er av de bitligste. Her bygger: ett metaflatom et konpleks med to fargestoff_ molekyfer. De!rekker pa fibrene noytralt eller surt. Noytraf farging gir den beste egaliteten, men skader fiberen irest. Jo surere farging, desto raskere opptlekk. Derfor farges det svakt surt med best mulig temperaturstyring og helit meo trlsetnrng av et egnet egaliseringsmiddel. FargemeEoden er enkel og hurtiq. Ekthetene varierer, men er jevnt over gode bade ner det gjelder fabrikas lons- og bruksekthete!. De helt klare fargenyansene finnes helfer ikke I denne grudpen. Sulfonerte 1:2 Me!allkompleksfargestoffer. I jupet av de siste Arene er oe! Kommet enda en variane av l:2 MK fargestoffene. De benevnes ofte med,,s,,, som star :or sulfonert. Dette betyr at fargestoifmolekylene er.11:ur. en eiier to lusliggjorende sulfogrupper. Dlsse variantene vi,ser seg brlligere i bruk pa nsrkere farger, og gir lrke gode ektheter. Ulempen ei at de bare gir. "dunkle" nyanser og egafiserer darlig, selv ned god te:iperatu:styring og tilsetting av egaliseringsmidlei. I. 10. BASISKE FARGESTOFFER. Basiske fargestoffer er katj-onaktive, d.v.s. at den fargende ionen i fargestoffnolekylet er positlvt Iadet. D:sse ionene har stor tiltrekningskraft tii de negativt

20 JA laalede pclare gruppene I fibermolekylene. Disse negativ! lacede c:.rppene frnnes 1 d.en syntetiske polyakrytnttrtlf:berer. (rec handelsnavn som Orfon, Dra_ior. og Acrilai).!a gruni'. av den store affinitecen mellon fargestcff o9 fiber b?r. vt he. bruke Retarder. le rasiske fargestoffene er k jen-- for sine meget klare oq rene iargen\ralsei/ og ekthetene er utmerkede. DiSSe fargescoffene tr.ekke: ogsa i varierende grad pa andre trbertyper (mest pr:oteinfibre), men disse har etterhve!l :irrstet be.ydning pd grunn av rnangelfulle ektheter og dariig :ksex,.pl e r pa handelsnavn: Ciba-ceigy BASF Hoechst. Maxilon- Basacryl- AStra-, Ast raz on- Remacry L - 7.1i. D ] SPERSJONSEARGESTOEEER. Dispersjonsfargestoffene er rkke ]oselige i vann, men foreligger i fargebadet i dispergert (finfordelt) form. De ble utviklet forst for farglng av acetatfibre, men brul<es na rnest pa syntetfibre, og da i serl.ig grad pa polyester (eks. Trevira, TeryIene, Dacron). Ved farglng med dispersjonsfarger utnyttes syntetfibrenes evne til a bli plastiske ved hzyere lemperatur. Nar fldlene pa denne maten defvis,,opptoses,,, tjener den som et "opplosningsnlddel,, siags for fargestoffet. Vi snakker de!for om en slags innsmefting av fargestoffet i fibelen, Denne innsmeltingen i fiberen kan skje pa 3 mater: 1. ved oC + et opplgsningsmiddel {carlier) 2. ved C I lukket syslem rrnder trykk 3. ved ca. 210"C i Lutr varme (termosoffarging). Nar polyescerliberen bfe innfort p:r sluiten av 40-taliet ole de farget nesten bare ved C under tilsetning av carrier. )e senere ars str.engere ml-ijsbestemme.iser har ur-elllkket en lang :.ekke av disse carrierploduktenef og deraned frem.nec utviklingen av fargeapparater tii fargrrlq..rnder t.rykk, ca. 3-4 atm., som mufiggjor farging ved 'C. Llkeledes farges i dag store mengder. etter tornosolm-loder,, der vti sl en mecooe der rargeslo!re!. pafores i foufard/ torkes og,,bakes" i turr varme (:ermosoleres) og dermed Iases inn j- polyesterfiberen

21 20 F. <. m.l o nr 3ayer aoechs: Crba Ge igy Sa:doz BAS' Resolin- Samaron - Foron- Palanil- I. ]2. P I GMENTFARGE S T OFFER Farging med pigmentfargestoffer avviker helt fra vanllge :ekstrlfargemetoder. Her brukes fargestoffer som er ulsselrge i vann, og som er oppslanmet i. en bindeniddelopplgsnrng. Metoden, son bare er brukbar pa stykkvarer, gar ue pa at fibrene blir omgitt av et belegg av falgestoffpigment som sa holdes pa plass av bindemiddelet. Her er qe!' rkke snakk om noen gjennomfarging av fiblene, og ofte heller. ikke av hele garnet. De fargede varenes ]ysekthe! er kun avhengig av fargepigmemtene som blir brukt/ og er som regel serdeles god. Likesa er vat- og gniekthetene kun avhengig av bindemidlets att og kvalitet. Som bindemidler brukes plastiske kunststoffer av ulike slag. Disse muliggj"r farging av tekstiler ned prgmentfarger med tiffredsstillende vat- og gniektheter. l.lotstand mot klemlsk lens kunne man derimot ofie Onske seq bedre. Prqnenrfargesr_offer brukes hovedsakelig til trykking, men kar ogse :orekonne i ensfargede varer i ]yse nvanser. )er, er: ofte umr.rllg a skiiie pigmentfargede varer fra varer :argel pa konvensjonell rnate. Dette kan vare uheldig fordi prgnent.farger ofte brukes pa varer som forbrukeren gjerne / :enar.dle mpd to!srke.gner, o9 o-rrred Iat r.ense i!ceoeu ior a vaske, Denne forsiktrgheten er ofte tite veflykkec, da slike moclerne varer meget godt lar seg vaske, men ofte blor ut eller mister farge ved rensing, Eksempler pe handelsnavn: Bayer Acramin - Hoechst Impe roo- BASF He] i zarin- Ci Da-Ceigy Oremas j n -

22 27 ]. ]3. 3LANDINGSFARGESTCFFER : fo:blndelse med gjennomgangen av de forskjetliq.e fangestoffgruppene bor ogsa nevnes 'ode sakalie olindrnos- -slol rer e. som r avne! si-r e: de!le :arqestofrer 6vor fargeslcffleverancioren har blandet sammen uilke fargestoff grupper: for farging av tekstile ned forskjellig fibe.- ri..lcfd. Pa denne naten finnes det altsa pa markedet tor eksempel en blanding av kypefarget:/dispersjonsfarger som er beregnet p: ariikler av bomull/polvester. ].14. ANDRE FARGESTOFFER. Utover de fargestofftypene som er nevnt her/ finnes det' en lang rekke me! elle! mindre spesj-elie fargestoffer som i on [.ng \ar mtndre belydning. Llkevel bor nevnes hvdronblafarger. Dette er en mellorntinq mellom kype- og svovelfargestofferr og brukes hovedsaketj; p:. roeidstoy og lignende. 8,0. EARGESTOFFI,AGERET De forsle bud i omgangen med fargestoff er orden, rens Lighet og nu yakt rghet. Det er svert vlktig at fargestoffene oppbevares turt og frostfritt. Mange fargestoffer er serlig hygroskopj.ske (vannsugende), og vi_l derfor ved fuktig Iagring oppta fuktrghet fra ]uftent med derpa folgende enaring iv Konsentraslonen. Det kan ogsa oppste klumper som vanskeltggjor bade veiing og losning. Av samme grunn bgr fargestoffdunkene lukkes best mulig el,te: bruk. BIir flytende fargestoffdunker staende leirgre tid uten tett ]okk, kan de tsrke inn og pa den maten danne snerk pa overffaten. Her ma da forventes en konsentras j onsokning, Foruten kravet om et tort og frostfritt rom, bgr det ikke kunne oppsta sterk trekk i er Iar aescoff lager. Fargescov pe avveier vii kunne avstedkomineuanede konsekvenser hvis der skuiie trenge inn i fargeriet eller L i l slocende avdelinger. AngAende pl-assering av fargestoffene pa Iageret finnes det selvfolgelig flere systemer for dette. Det mest ]ogiske vi1 r-nrdlertrd vagre a plassere den samlet i fargestofftrupper og slik at fargestoffer som ofte befinner seq j. sammer esepr, ogsa ber rnner seg samlel.