Årsrapport Fredrikstad kommune

Transkript

1 Årsrapport 2011 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 8 ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering BALANSERT MÅLSTYRING GJENNOMGÅENDE OPPGAVER Samfunn Medarbeidere Informasjon og brukermedvirkning SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenester SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER Omsorgsetaten Sosial- og helsetjenester SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Arbeidsmiljøutvikling ÅRSBERETNING Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Finans FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillingsrapport

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Det årnær sæ! Men ikke a sæ sjæl! Det har vært dugnad. Det ble balanse! Bak en resultatforbedring på 110 millioner kroner og et overskudd på 61,5 millioner kroner, ligger det mye godt arbeid. Både politikere, administrativ ledelse, og ikke minst alle de ansatte, står bak dette resultatet. Det nødvendige samspillet ble kanskje tydeligst for de fleste gjennom deltagelsen i Dugnad for balanse, hvor alle, fra hvert sitt utgangspunkt, samarbeidet om å finne løsninger. En positiv utvikling er det også i folketallet. Befolkningsveksten er for første gang siden 2006 høyere enn landsgjennomsnittet. 1. januar 2012 var folketallet kommet opp i , vel 1,3 prosent høyere enn året før. Fødselsoverskuddet er positivt for tredje året på rad, men størst er innflyttingen hvorav 25 prosent kommer fra utlandet. Fredrikstad synes attraktiv for mange! Vi har dermed framgang i økonomi, folketall og, som vi skal se, i kommunens tjenesteproduksjon. Men Fredrikstadsamfunnet sakker akterut på én svært viktig indikator; skatteevnen. I 2011 er vi helt nede på 81,9 prosent av landsgjennomsnittet. Bak dette tallet skjuler det seg utfordringer knyttet til både velferdsog økonomisk utvikling i Fredrikstad. Dette er en utfordring for bærekraften til hele nedre Glomma-regionen. Det totale økonomibildet for kommunen er positivt, men seksjonene strever med å holde driftsrammene. Etter første tertial ble det gitt en årsprognose på minus 6,4 millioner kroner. 1. september ble det varslet om en minus på 11,2 millioner kroner. Senere ble tallet enda høyere på grunn av usikkerhet knyttet til iverksatte tiltak. Det endelige resultatet ble minus 15,8 millioner kroner. En uhyggelig skygge 22. juli kaster lange skygger. Også Fredrikstadsamfunnet er rammet. Den ufattelige hendelsen viser hvor sårbare vi er, men også hvilke kvaliteter som bor i oss mennesker når det gjelder. Som rådmann har det vært godt å registrere alle de gode tilbakemeldingene vårt beredskaps- og hjelpeapparat har fått, og får, fra de berørte og deres familier og organisasjoner. En takk til alle våre medarbeidere som stiller opp langt utover det som kan forventes når det gjelder som mest! Strategisk fornying I 2011 fornyet bystyret sine viktigste strategiske styringsdokumenter. Både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble vedtatt. Det ble vedtatt ny kystsoneplan, landbruksplan og ikke minst byområdeplan. I sum utgjør disse dokumentene nye og fremtidsrettede styringssignaler i forhold til næringsutvikling, byutvikling, boligbygging, Side 1

6 infrastruktur og ikke minst tjenester til barn, unge og eldre i ulike livssituasjoner. Kunnskap, kultur og klima er uthevet som våre viktigste drivere i utviklingen av framtidas Fredrikstad. Det ble også inngått en avtale med Sarpsborg om areal- og transportplanlegging som ga grunnlaget for å søke om belønningsmidler. Dermed er arbeidet med en helt nødvendig fornying av regionens vei og transportsystem et viktig skritt videre. Barn og ungdom i utvikling Bystyret har vedtatt økt fokus på kunnskap, og både eksamensresultater og nasjonale prøver viser en positiv utvikling. Dette gjelder både barne- og ungdomstrinnet. I tillegg viser elevundersøkelser god trivsel i skolene våre. Fredrikstad kommune har betydelige utfordringer knyttet til å tilpasse og fornye vår bygningsmasse til behovene. Dette gjelder ikke minst innen utdanning og oppvekst. I handlingsplanen er det vedtatt betydelige investeringer. I oktober flyttet endelig barn og personell fra Jernbanegata inn i Kiæråsen barnehage, som også inkluderer en avdeling for barn med spesielle behov. Omstillingsvinnere innen omsorg og sosiale tjenester? Behovene vokser innen omsorg og sosiale tjenester og er krevende å håndtere. Innen disse tjenestene har vi lenge levert gode tjenester innenfor stramme rammer, men økonomien har vært en utfordring. Etter omfattende prosesser og mye steinvending, går disse tjenestene ikke lenger i minus, men pluss. Dette har skjedd samtidig som vi har inngått avtaler om å realisere et helsehus og har forberedt iverksetting av samhandlingsreformen. Ledelse og ansatte har i denne situasjonen valgt å utnytte momentet i disse prosessene til også å se på større deler av tjenesteproduksjonen og organiseringen av denne. En viktig satsing er en innovasjonsstrategi for velferdsteknologi. Våre egne fagfolk innen omsorg og IT har knyttet kontakter med relevante forsknings- og utviklingsmiljøer for å utnytte ny teknologi til beste for brukere, arbeidsmiljø og effektivitet. I 2011 har vi også etablert dagtilbud for yngre med demens (Inn på tunet), åpnet en lindrende/palliativ enhet ved Smedbakken sykehjem, knyttet alle hjemmetjenestene til et samarbeidsprosjekt med Sykehuset Østfold om BEON-prinsippet (beste og mest effektive omsorgsnivå) og opprettet en pårørendeskole. Videre er det opprettet kommunale tiltaksplasser i NAV for arbeidsledige med behov for språk- og arbeidstrening og etablert brukerutvalg i NAV og virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid. For å nevne noe. Hjulene holdes i gang De siste årenes stramme økonomi, har medført at drift- og vedlikeholdsoppgavene på flere områder har vært holdt på et svært lavt nivå. Dette har medført at for eksempel antall klager på hull i veiene våre har havnet tre ganger så høyt som målet. Vedlikeholdet av bygninger og veier ligger dessverre fortsatt langt under et verdibevarende nivå for disse store kapitalene. Likevel ytes det gode tjenester og gjøres forbedringer. Domkirkeparken er oppgradert med steinbelegning og en utvidelse av lekeparken (med hjelp fra Sparebank 1), nye avløpsanlegg er utbygd over til og på Kråkerøy, og kinoen er ferdig digitalisert. I landsmålestokk er særlig vår satsing på vannog avløpsanlegg betydelig, en satsing som er viktig for innbyggerne i forhold til både helse (drikkevann) og miljø og klima (kloakk i kjellere og bekker). Mindre deltid. Mer kvalitet og service. Fredrikstad kommune ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med serviceholdninger. I 2011 er vårt omfattende HMSarbeid videreført og det er lagt økt vekt på lederutvikling. En viktig satsing er nytt kvalitetssystem. Alle ledere har fått opplæring og systemet er tilgjengelig for alle ansatte. Å øke andelen heltidsansatte har lenge blitt sett på som et viktig HMS-tiltak og i 2011 ser vi en liten, men positiv utvikling. Andel menn som arbeider heltid har økt fra 72 prosent i 2010 til 75 prosent i Av kvinnene jobber 48 prosent heltid i 2011 mot 44 prosent i Vårt servicetorg ligger i første linje i dobbelt forstand. I 2011 har de tatt på seg ytterligere oppgaver for å bedre kommunens totaltilbud. Enklere byggesaker blir nå behandlet i servicetorget. Dette er et tiltak som har blitt godt mottatt fra de som får denne tjenesten. Side 2

7 ØKONOMISK RESULTAT Positivt regnskapsresultat Regnskapet for 2011 legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Sammenliknet med 2010 er brutto driftsresultat forbedret med 101,3 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig at veksten i samlede inntekter er større enn veksten i driftsutgiftene. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til netto finansposter. Resultatmålet viser en bedring på 110,1 millioner kroner i forhold til Netto driftsresultat er på 90,7 millioner kroner (2,0 prosent). Fredrikstad kommune har fortsatt ingen disponible driftsreserver, men 2011-resultatet gir muligheter for en disponering som på kort sikt styrker den økonomiske handlefriheten. Resultatforbedringen i forhold til de siste årene, gir et bedre grunnlag for å kunne møte utfordringene i forhold til blant annet demografiutfordringer, økt etterspørsel etter tjenester og behov for vedlikehold av kommunens anleggskapital. Situasjonen krever likevel stram økonomistyring og omstilling/effektivisering i den løpende driften for å møte utfordringene. Kort om 2011 De største avvikene i forhold til budsjett med positiv effekt på resultatet, kan oppsummeres i følgende punkter: Frie inntekter skatt og rammetilskudd (inntektsutjevning): Skatteinngangen resulterte i en merinntekt på 7,3 millioner kroner, men på tross av dette ligger vi så lavt som 81,9 prosent av gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger i landet. Dette utløser relativt betydelige beløp gjennom inntektsutjevningen. I forhold til budsjettet endte merinntekten for inntektsutjevningen på 29,7 millioner kroner. Disse inntektspostene ble først bekreftet i begynnelsen av Økt eiendomsskatt - regnskapet viser en økning på drøye 76 millioner kroner i forhold til Inntektsposten viser en merinntekt på 3,1 millioner kroner i forhold til budsjettet. Merinntekter på 13,3 millioner kroner fra ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for investeringer henger sammen med investeringsvolum og framdrift. 60 prosent av merinntekten disponeres i driftsregnskapet, mens det resterende er en pliktig overføring til finansiering av investeringsregnskapet. Merverdiavgiftskompensasjonen skal gradvis overføres til investeringsregnskapet, og fra 2014 skal alt disponeres til finansiering av investeringer. Den vedtatte handlingsplanen tar høyde for dette. Avsetning til utbetaling av erstatninger for tidligere barnehjemsbarn var basert på prognoser fra det fylkeskommunale sekretariatet. I forhold til budsjett ble det en innsparing på nesten 16 millioner kroner som følge av færre saker/utbetalinger. Fristen for å søke om erstatning løper ut februar Sekretariatet vil behandle søknader utover i Samlede pensjonsutgifter har gitt et positivt resultat med 12,0 millioner kroner. Inntektsført positivt premieavvik på (netto) 17,3 millioner kroner er en del av resultatet, men skal utgiftsføres over 10 år. Samlet premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift er på 189,5 millioner kroner og skal nedbetales innenfor en periode på 10/15 år. Økt utgifter til ressurskrevende tjenester har gitt økte inntekter gjennom ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester. Det er inntektsført drøye 23 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette dekker deler av økte utgifter innenfor de tjenesteområdene som omfattes av ordningen. Generelt kostnadsfokus i den løpende driften har i stor grad holdt utgiftene innenfor budsjettrammene selv om regnskapet viser merforbruk i forhold til budsjett. Side 3

8 Økonomiske nøkkeltall Brutto driftsresultat i millioner kroner 175,0 154,1 150,0 125,0 100,0 80,2 75,0 52,8 50,0 25,0 24,4 0, Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og -utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med mindreforbruk er brutto driftsresultat mer enn tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene. Samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren (deflator) i 2011 er foreløpig anslått til 3,4 prosent. I forhold til 2010 er det en reell vekst i inntektene på over 5 prosent, mens utgiftene tilsvarende har økt med 2,7 prosent. Bedring i dette nøkkeltallet forutsetter enten økning av inntekter, reduksjon av utgiftene eller en kombinasjon. Det er kombinasjonen av dette som gir den positive resultatutviklingen i ,0 80,0 60,0 Netto driftsresultat i millioner kroner 90,7 Netto driftsresultat viser en relativt kraftig resultatforbedring fra 2010 med 110,1 millioner kroner. I prosent har nøkkeltallet endret seg fra -0,8 i 2008, til -0,6 i 2009, til - 0,5 i 2010 og til 2,0 i ,0 20,0 0,0-20,0-40, , ,6-24,2 5,7-19,4 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 6,3 6, Netto driftsresultat bør være på rundt 3 prosent for at økonomien skal være god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller bygge opp fond for framtidig handlefrihet. I forhold til regnskapet vårt vil det innebære et netto driftsresultat på over 135 millioner kroner. Forholdet mellom netto finansposter og brutto driftsinntekter er et annet viktig nøkkeltall. En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Dette er utgangspunktet for handlingsregelen for investeringer. Nøkkeltallet for netto renter og avdrag viser en marginal bedring fra Økningen i samlede driftsinntekter er større enn økningen i netto finansposter. Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter Lønn 61,5 61,7 Ordinære driftsutgifter 12,4 11,9 Overføringer 7,2 11,5 Renter og avdrag 8,1 8,1 Kjøp av tjenester 10,8 6,8 Tabellene viser sammensetningen av kommunens utgifts- og inntektsarter. I et normalt driftsår, vil det ikke være den store endringen i sammensetningen. Lønn og sosiale kostnader vil alltid utgjøre den største andelen av utgiftene. De største endringene gjelder overføring til ikke-kommunale barnehager. Dette forklarer i hovedsak endringene mellom overføringer og kjøp av tjenester. Side 4

9 Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter Skatteinntekter 34,4 38,1 Rammetilskudd 34,6 22,3 Salgs- og leieinntekter 14,3 15,0 Refusjoner og overføringer 14,8 22,6 Renter, utbytte og mottatte avdrag 1,9 2,0 På inntektssiden er skatteandelen redusert, mens andelen rammetilskudd er økt. Dette er i samsvar med regjeringens opplegg når det gjelder frie inntekter. Rammetilskuddet inkluderer inntektsutjevning og de tidligere øremerkede tilskuddene til barnehager, kvalifiseringsprogram og krisesenter. Innlemming av øremerkede tilskudd øker andelen rammetilskudd og reduserer posten refusjoner og overføringer. Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for bystyrets budsjettvedtak. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaket siden bystyret vedtar budsjettet på nettonivå. Når det gjelder avvik, kommentarer, analyser og måloppnåelse, viser vi til Årsberetningen bak i årsrapporten. Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mva-kompensasjon investeringer Mva-kompensasjon til investeringsregnskapet Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Tap/gevinst finansielle omløpsmidl Overføring fra FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kapitalkostnader Til disposisjon drift Fellestjenester inkl. avskrivninger 2) Kirken inklusiv andre trossamfunn Politisk og administrativ ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling Østfold kontrollutvalgssekretariat Miljø og samfunnsutvikling Kultur Regulering og teknisk drift Omsorg og sosiale tjenester Utdanning og oppvekst Sum seksjoner Årets resultat Noter: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - 2) Inkluderer blant annet avskrivninger og mindreutgifter til pensjon og erstatningsutbetalinger til tidligere Barnehjemsbarn. Avskrivninger er kun ført i regnskapet, men gir ingen resultateffekt Side 5

10 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. ASSS- arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt en programkomité, som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret for å gjennomføre nettverksarbeid på 9 tjenesteområder: grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur og eiendom. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. KOSTRA-tallene brukes i dialogen med de andre kommunene for å vurdere og analysere kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet og er grunnlag for læring og utvikling innenfor tjenesteområdene. Det er en målsetning at dette arbeidet skal kunne brukes i kommunenes forbedringsarbeid. I seksjonenes kapitler i årsrapporten for 2011 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Oslo kommune er utelatt fra ASSS-gjennomsnittet på grunn av et fylkeskommunalt ansvar. Den grafiske fremstillingen i dette kapittelet er basert på kommunekasse-tall. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan og i ASSS- rapporter høsten ,2 0,4 1,2 1,4 1,5 Note: Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Drammen (DRA), Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Bergen (BER), Tromsø (TRØ). Sandnes (SAN), Fredrikstad (FRE), Oslo (OSL), Trondheim (TRH) Stavanger (STA) og Bærum (BÆR). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. Resultatet viser at Fredrikstad kommune ligger under ASSS-gjennomsnittet. For detaljer om netto resultatgrad vises det til økonomikommentarer andre steder i årsrapporten. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 1,7 Grafen viser endringer i kommunenes handlefrihet det vil si endring i netto resultatgrad. Utviklingen i ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett vært bedre fra 2010 til Fredrikstad har en på vesentlig endring fra 2010 med en positiv økning på 2,9 prosent i forhold til ASSS-gjennomsnittet. 2,0 2,6 3,1 3,2 3,3 DRA SAR KRS BER TRØ SAN FRE ASSS OSL TRH STA BÆR DRA TRØ SAR TRH BER KRS ASSS SAN OSL STA BÆR FRE -0,2-3,6-3,0-2,5 Endring i netto resultatgrad -1,2 0,1 0,3 0,7 2,0 2,8 5,3 3,2 3,2 Side 6

11 Ressursbruken i 2009, 2010 og Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Sett i sammenheng med et høyt antall sosialhjelpsmottakere har dette gitt oss en ressursbruk over ASSS-snittet. For barnevernet er det en nedgang barnevern som skyldes bevissthet rundt kostnader og tiltak. Fredrikstad og ASSS-snittet har tilnærmet lik ressursbruk til skole målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år Note: Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSSsnittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Grunnskole: 6-15 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Grafen viser netto driftsutgifter per innbygger til ulike tjenesteområder for 2009, 2010 og 2011 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis pleie og omsorg ligger på 94 prosent av ASSS gjennomsnittet i Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høy innenfor sosial. I tråd med rundskriv om økonomisk sosialhjelp har Fredrikstad hevet normen for økonomisk sosialhjelp per måned. Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittet til pleie og omsorg for eldre 80 år og over. Dette skyldes blant annet at institusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige å drifte. Pleieutgiftene øker fordi denne aldersgruppens andel av befolkningen øker og er høy sammenlignet med ASSS-snittet. Spesielt øker aldersgruppen over 90 år som har større pleiebehov enn andre aldersgrupper. Fredrikstad bruker omtrent det samme som ASSS- gjennomsnittet til administrasjon. Utviklingen viser en nedgang i forhold til Dette henger sammen fokus på kostnader, salg av tjenester, befolkningsvekst og nedgang i avskrivningsutgiftene. Til vei og kultur bruker vi mindre ressurser enn ASSSsnittet målt per innbygger. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Side 7

12 BEFOLKNINGSUTVIKLING For første gang var tilveksten av nye Fredrikstadborgere på over personer. Summen av fødselsoverskudd og flytteoverskudd var i 2011 på personer, hvilket gir et folketall per 1. januar 2012 på personer. Dette tilsvarer en vekst på vel 1,3 prosent og er like over veksten på landsbasis. Antall innbyggere På landsbasis har befolkningsveksten aldri vært sterkere. Innvandringsoverskuddet sto for 71 prosent av veksten. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har registrert en svak nedgang i fruktbarheten. Samlet fruktbarhetstall (antall barn en kvinne i gjennomsnitt får) var på 1,88 i I Europeisk målestokk er dette fortsatt høyt, selv om det er en nedgang fra 1,95 i Den forventede levealder fortsetter å øke. Fødselsoverskudd og nettoflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I Fredrikstad som for flere sentrale kommuner i Østlandsområdet, tilskrives den store folketilveksten tilflytting. I alt flyttet det om lag personer inn i Fredrikstad i 2011 (hvorav personer kom fra utlandet). Litt over personer flyttet ut i samme periode. Fødselsoverskuddet (differansen mellom antall fødte og døde) var på 63. Det lave fødselsoverskuddet skyldes hovedsakelig alderssammensetningen i befolkningen. Innflytting kan på sikt bidra til en yngre befolkning, da flyttetilbøyeligheten er høyere for de yngre aldersgruppene. Den sterke folketilveksten slår ulikt ut internt i kommunen. Det er ennå for tidlig å si hvor flyttingen i 2011 var sterkest, men de siste årene har tilflyttingen vært sterkest i sentrumsområdene noe som bidrar til økt press på skolekapasitet, boligstruktur og tjenestebehov. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2012 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 885 personer, eller 9,5 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 13,5 prosent av befolkningen i Fredrikstad. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt om innvandrergrupperingen fra det gamle skillet vestlig og ikke-vestlig. SSB anbefaler nå at følgende todeling brukes (dersom man ikke heller ser på enkeltland/verdensdeler): Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad vil personer, eller 8,8 prosent, av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 4,6 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, da Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord- Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 7 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin- Amerika har en andel på 6,5 prosent. Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen, og sammensetningen varierer noe. Fortsatt er irakere den største enkeltgruppen (1 705), men den sterkeste veksten har de siste årene kommet fra Polen (1 066). Blant andre grupper har vi den sammensatte gruppen av eks-jugoslavere fra Bosnia og Kosovo (1 239), somaliere (831), og svensker (634). Side 8

13 Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 4,8 % 4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,4 % Statistisk sentralbyrå har for første gang laget framskrivninger av innvandrerbefolkningen, fordelt på 31 regioner i landet, hvorav Fredrikstad og Sarpsborg er slått sammen til en region. Per 1. januar 2012 var det nær (eller 13,8 prosent av samlet befolkning) innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad og Sarpsborg. Med dagens innvandringsnivå anslår SSB at veksten i antall med innvandrerbakgrunn vil være svært høy i alle regioner, men spesielt for regionene omkring Oslo. Fredrikstad og andre kommuner Fredrikstad er ikke alene om å ha en sterk befolkningsvekst. Ser vi på utviklingen i et litt lengre tidsperspektiv ser vi at andre kommuner vokser raskere for eksempel Drammen og Kristiansand. Figuren under viser veksten sett fra 2005 (folketallet i 2005 er satt lik 100, slik at sammenligningene blir enklere). Vi ser også at Fredrikstad og Sarpsborg har hatt en nokså lik utvikling, med noen mindre variasjoner. 5,2 % 4,8 % 5,5 % 6,0 % 5,3 % 5,7 % Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania 6,3 % 6,1 % 6,5 % 7,0 % Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika Kartlegging og tiltak i forhold til levekår i Fredrikstad Fredrikstad har tradisjonelt sett kommet dårlig ut når det gjelder sammenligninger av levekår i landet, noe som blant annet gir seg utslag i en noe lavere forventet levealder, en høyere arbeidsledighet, høyere andel av drop-out fra videregående skole, høyere andel fattige og høyere andel uføretrygdede. Nye data fra folkehelseinstituttet bekrefter dette bildet, og bidrar til å understreke den utvetydige sammenhengen mellom levekår, folkehelse og utdanningsnivå. For Fredrikstad kan mange av levekårsutfordringene tilskrives at vi er en postindustriell kommune som har vært gjennom en stor omstilling. Det tar tid å endre etablerte strukturer for eksempel når det gjelder utdanning og næringssammensetning. Fredrikstad kommune har tatt tak i levekårsutfordringene og har som målsetting å bedre levekårene og å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. For å målrette tiltakene best mulig er kommunen i gang med å kartlegge levekårene i hele kommunen, fordelt på 40 delområder. På sikt vil dette kunne medvirke til at levekårene heves og sosiale ulikheter i helse kan utjevnes. Her er det store utfordringer, men også store muligheter til å løfte levekårene i Fredrikstad, gjennom tverrfaglig og samordnet innsats. Folketilvekst, indeks: 2005= Fredrikstad Hele landet Sarpsborg Kristiansand Drammen Side 9

14 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 7+3 Kulturutvalget 9 Plan- og byggekomitéen 3+2 FREVAR KF Styret 5+2 Arbeidsmiljøutvalget 5+5 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget for alkohol 5 Skattetakstnemda 3 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Overskattetakstnemda 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 3+5 Overformynderiet 2+1 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2+5 Primærnæringsutvalget 5 Side 10

15 Administrativ organisering Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike seksjonene. Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 13 avdelinger Kultur Omsorg og sosiale tjenester Miljø og samfunnsutvikling Utdanning og oppvekst Regulering og teknisk drift 6 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 3 virksomheter + stab 7 virksomheter + stab og prosjektadministrasjon Fagetat omsorg 21 virksomheter Fagetat barnehage 19 virksomheter Fagetat skole 32 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 11

16 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Prosessen med å videreutvikle balansert målstyring, spesielt på samfunnsområdet, stoppet opp i 2010, men ble startet opp igjen og prioritert fra andre halvår i Målsettingen er å få på plass et sett med gode og robuste måleindikatorer samt å utvikle balansert målstyring til et bedre verktøy i ledelsesarbeidet og skape en helhetlig presentasjon av vital styringsinformasjon. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål Brukere/kvalitet Rapporteres ikke samlet i 2011 Rapporteres ikke samlet i 2011 Skala Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,07.. 4, Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,70 90,3 91,39 % Medarbeidere 1) Opplevelse av hjelp og støtte 4,29.. 4, Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av forventinger 4,59.. 4, Medarbeidere lærer og Opplevelse av læring og 4,13.. 4, utvikler seg utvikling God økonomistyring Netto resultatgrad -0,5 2,0 0,0 % Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % (Seksjoner) -3,3-0,5 0,0 % Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på Kun på.... tjenestene tjenestene Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten Målekartet viser fastsatte resultatmål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd og at det er behov for å vurdere tiltak. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Ulik fargesetting fra 2010 til 2011 kan skyldes at målene er endret. Fokusområde brukere/kvalitet Det ble ikke satt resultatmål på kommunenivå i budsjettet for Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultatene fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte. God prosess og gjennomføring av tiltak man enes om i fellesskap, er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen og er den beste garanti for å lykkes i dette utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang på nyåret Resultatene fra målingen i 2011 ble tatt med i årsrapporten for 2010 for å vise resultatet av arbeidet gjennom året. Neste medarbeiderundersøkelse er planlagt gjennomført høsten Evaluering av OLI startet opp høsten I evalueringen inngikk en spørreundersøkelse i november til alle ledere, tillitsvalgte og verneombud om OLI som hensiktsmessig verktøy. Evalueringsrapport ferdigstilles våren Resultatmålet for nærvær i prosent er ikke nådd i Resultatet er forverret med 0,4 prosentpoeng. Side 12

17 Fokusområde økonomi Netto resultatgrad viser en positiv retning i forhold til Underskudd er snudd til overskudd. Det vises til kapitlet Økonomisk resultat for detaljer om netto driftsresultat. Seksjonene har samlet et negativt budsjettavvik på 0,5 prosent i driftsåret Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 15,8 millioner kroner som er 63,3 millioner kroner bedre enn i Samlet sett er seksjonenes resultat utenfor målet om balanse. Fokusområde Kritisk suksess- Indikator Resultat Mål Skala faktor Generell Skattenivå 2) % verdiskapning Inntekt 3) % Samfunn 1) Effektiv ressursvennlig arealbruk Ivaretakelse av biologisk mangfold Andel boligbygging - innen transportsonen ) 90 % - innen lokalsentraene % Forbruk av jordbruksarealer 4) daa Antall daa omdisp fra LNF til daa vei/byggeformål 5) Antall godkjente nybygg i stk LNF-område Antall godkjente nybygg i stk m beltet Antall vernede områder (land ) 25 stk og vann) Areal vernede områder (land og vann) m 2 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Ikke målt Ikke målt Ikke utarb Ikke utarb Valgdeltakelse Befolkningens helse Valgdeltakelse, i % av landsgj.sn. Uføretrygdede i % 7) av landet % ) % Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå % 1) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens (over 17 år) personlige skatteinntekter fra likningsåret ) Brutto inntekt per innbygger over 17 år for likningsåret ) Areal omregulert fra jordbruksareal. 5) Kun vedtatte omdisponerte arealer som er tatt i bruk er medregnet. Ubehandlet LNF daa i omdisponerte arealer er ikke medregnet (for eksempel ubehandlet plen i lekeplasser og mellom kjørebaner i vei). 6) Ferdigstilte bygg innenfor fylkesplanens tettstedsone. 7) Grunnet tilgjengelig grunnlagsdata fra SSB er aldersintervallet endret fra år til år. Mål er ikke utarbeidet for denne aldersgruppen. 8) Verneområder etter naturvernloven og områder på land og sjø vernet etter reguleringsplanene. Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. Resultatene i tabellen er uten fargesetting da de er ment å spore utvikling. Side 13

18 GJENNOMGÅENDE OPPGAVER Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling har et overordnet ansvar for å tilrettelegge for henholdsvis bærekraftsarbeidet (samfunn) og ledelsesoppgavene (medarbeidere) i kommunen. Seksjonenes mål og tiltak for disse to områdene er sammenfallende med de mål og tiltak som også er omtalt under. For å gi et samlet bilde av bærekraftsarbeidet og ledelsesoppgavene i kommunen er alle mål og tiltak fra samtlige seksjoner på disse områdene samlet nedenfor. Samfunn Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Redusere utslippet av klimagasser. - Følge opp tiltak nevnt i Klima- og energiplanen. - Diverse tiltak utført i seksjonene og gjennom deltagelse i programmet Framtidens byer. Eksempler på dette er: - fokus på ENØK-tiltak og bruk av fornybar energi - påse tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområde for fjernvarme - ført tilsyn på energikrav på bygg - stimulert til miljøvennlige arrangementer gjennom bl.a. miljøprofil som et kriterie i retningslinjer for kulturtilskudd. - Starte rullering av Klima- og energiplanen. - Formidle kunnskap om miljøvennlig og fornybar energi. - Øke andelen av miljøvennlig transport. Alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, for eksempel ved felleskjøring. - Effektivisere energibruken gjennom miljøvernsertifisering av minimum 50 prosent av alle kommunale virksomheter innen Bidra til økt fokus blant andre aktører. - Deltakelse i samarbeidet Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. - Gjennomført. - Kunnskap formidles primært gjennom kommunens hjemmesider med blant annet henvisning til ENOVA sine sider. - Det er i størst mulig grad benyttet sykkel, moped, offentlige transportmidler og samkjøring til tjenesteoppdrag, møter, kurs og konferanser for å redusere bilbruk. - Skype er benyttet som alternativ til reiser. Flere møter og kurs gjennomføres via internett og telefon. - Kursholdere er invitert til Fredrikstad for å redusere reisevirksomheten samtidig som flere kan delta. - Målet på 50 prosent er ikke nådd i Gjennomført. Side 14

19 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse - Følge opp fritidsboliger angående - Oppfølging av handlingsplan ulovlige utslipp. avløp er igangsatt. Øke kunnskapen om klimaendringene og konsekvenser av disse både i kommunen som organisasjon og i Fredrikstadsamfunnet. - Produsere og formidle informasjon. - Informasjon er formidlet gjennom media og via web-sider. - Eksisterende klimaendringsanalyse og klimascenariene er formidlet. - Interreg.prosjektet Møteplass medborgere (MSM) har hatt miljø og trygghet som tema, og klimaendringer har vært innbakt i aktivitetene. - Veiledning og informasjon er gitt i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaksbehandling. - Mange barnehager var med på miljødagen og arbeidet med temaer som omhandler dette i sine pedagogiske opplegg. - Kulturskolen hadde et bevisstgjørende musikk- og formingsprosjekt rettet mot 3 ungdomsskoler i forbindelse med Miljødagen. Samarbeide med næringslivet og det sivile samfunn på en måte som styrker en bærekraftig samfunnsutvikling. - Følge opp sak om NORADAPTprosjektet (Lokal klimatilpasning og klimasårbarhet i Norge) om risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringene for Fredrikstadsamfunnet (legges fram politisk høsten 2010). - Benytte Geografisk Informasjonssystemer (GIS)- verktøy for å visualisere konsekvensene. - Ulike typer samarbeid og medvirkningsprosesser blant annet knyttet til større utviklingsprosjekter. - Ha en rolle som aktiv part i samarbeid og samhandling med ulike aktører. - Er lagt inn i nytt handlingsprogram for Framtidens byer som vedtas i Det er utarbeidet kart som viser havnivåstigning og overflatevannsavrenning - Gjennomført i arbeidet med kommuneplanen og kommunedelplanene. - Det er samarbeidet med ulike aktører i forbindelse med planprosessene, blant annet i tilknytning til FMV-området, Framtidens byer, Sykkelforumet, lokalsamfunnsarbeidet, internasjonalt arbeid (vennskapsgruppene Guatemala, vennskapsarbeid med Slupsk og Kotka, Nordisk Seilas). - Det er samarbeidet med næringslivet gjennom NTW, Norwegian travel Workshop i 2012 og Tall Ships races Videreført MAKS, interkommunalt samarbeidsforum mellom Hvaler, Fredrikstad kommune, politiet, Securitas og utelivsbransjen for å redusere rus, vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. - Gjennomførte arrangementer: - Earth-hour - Miljødagen 5. juni Side 15

20 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse - Mobilitetsuka - Kjøpefri dag. Redusere bruken og utslippet av miljøskadelige stoffer i handlingsplanperioden for på sikt å stanse bruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. - Videreutvikle og bruke lokalsamfunnsmodellen som verktøy. - Delta i prosjektet Møteplass medborgere - MSM ut prosjektperioden ( ), ta i bruk metoder som utvikles og formidle resultatet av prosjektet. - Informere om kommunens ulike roller som tjenesteleverandør, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. - Gjøre miljøsertifiseringsordningen Miljøfyrtårn kjent i næringslivet og tilby bedrifter revisjon. - Tilby analysetjenester ut fra kartog registerdata. - Løpende vurderinger i seksjonene/virksomhetene. - Redusere bruken av stoffer som inneholder skadelige miljøgifter og velge alternative miljøvennlige løsninger. - Forvaltning gjennom lovverket knyttet til landbruk og forurensning. - Påvirkning gjennom miljøfyrtårnsertifisering. - Løpende vurdering ved alle virksomheter. - Fokus på reduksjon i papirbruk. - Fortsette med kildesortering av elektronisk avfall, papir, plast og matavfall. - Gjennomføre tiltak i miljøfyrtårnshandlingsplan for rådhuset for Videreføre miljøfyrtårn i kommunale virksomheter. - Lokalsamfunnsutvalgene, som er en viktig arena for samarbeid, er videreført. Lokalsamfunnsmodellen er videreutviklet. Endelig rapport ferdigstilles i Gjennomført. Det er utarbeidet en metodebok fra prosjektet. Prosjektet ble avsluttet Gjennomført i møter, veiledning og saksbehandling. - 7 nye miljøfyrtårn er sertifisert. Kommunen tilbyr konsulenthjelp og revisjon. - GIS-analyser har vært brukt i overordnet planlegging. - Deltakelse i Framtidens byer. - Fokus i arealplanleggingen. - Behandling av avfallsplaner. - Det er skapt bevissthet rundt dette i miljøfyrtårnsprosesser. - Gjennomført tilsyn med gjødsellagre og gjødselplaner ved gårdsbruk. - Gjennomført tilsyn av nedgravde oljetanker. - Det er brukt biogass som drivstoff på kommunalt kjøretøy. - Gjennomført rådgivning om bruk av plantevernmidler. - Er utført der det er aktuelt. - Kontinuerlig arbeid som hovedsakelig er gjort gjennom Framtidens byer og Miljøfyrtårnsertifiseringer. - Gjennomført. - Innsamling av plastemballasje fra husholdninger innføres fra Kildesortering av elektronisk avfall, plast og matavfall er videreført internt i kommunen som organisasjon. - Gjennomført. - To nye kommunale virksomheter ble miljøfyrtårnsertifisert i Side 16

21 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Bedret folkehelse i Fredrikstad. - Motvirke sosial ulikhet. I handlingsplanperioden er dette først og fremst planlagt gjennomført ved å øke kunnskapen på området, utarbeide statistikk, analysere eksisterende tiltak og vurdere nye. - Levekårsstatistikk på sonenivå er utarbeidet. - Fremme fysisk aktivitet med fokus på barn og ungdom. - Samordne trygghetsfremmende arbeid gjennom å opprette arbeidsgruppe for trygge lokalsamfunn som skal analysere statistikk og utarbeide og foreslå tiltak i samarbeid med tjenestene og andre. - Utarbeide kommunehelseprofil i samarbeid med Østfoldhelsa og Østfold Analyse. - Fokus på forebygging i samhandlingsreformen. - Fremme arealbruk som legger til rette for fysisk aktivitet, trygghet og levende lokalsamfunn. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. - Det er gitt økonomisk støtte til tiltaket Barn og unge i bevegelse. - Ikke gjennomført i Tiltaket vil bli vurdert i det videre arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. - Gjennomført. - Utarbeidelse av en kommunedelplan for folkehelse er startet. - Utarbeidet samlet oversikt over radonnivået i skoler og barnehager. Tiltak er fulgt opp. - Arbeidet med prosjektet Strategisk støykartlegging. - Gjennomført tilsyn etter spesifikk tilsynsplan innenfor miljørettet helsevern. - Gjennomført luftovervåking og beregninger av luftforurensning for vurdering av tiltak. - Tilrettelegging for sykkel-, gangog turstier i grøntområder og idrettsanlegg i overordnet planlegging. - I arbeidet med områdeprogram for aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er det fokus på fysisk aktivitet. - Prosjektet Flere freske eldre er igangsatt i regi av Fylkeskommunen. - Det blir lagt vekt på ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider i sykehjem. - Barna er utfordret til aktivitet og mange barnehager og SFO rapporter om turdager, riktig kosthold og fokus på håndhygiene. - Planlegging av lærings- og mestringssenter og frisklivssentral relatert til samhandlingsreformen ble startet opp i Fredrikstad kommune har støttet tiltaket Aktiv på dagtid (et Side 17

22 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse lavterskeltilbud med tilrettelagt, fysisk aktivitet på dagtid for alle som mottar en eller annen form for trygd eller sosial stønad og som er mellom 18 og 65 år). - Rekruttering av unge og pensjonister til Tall Ships Races Bruke prinsippene om universell utforming 1) ved utforming av informasjon, produkter, byggverk og uteområder. Bærekraftig arealbruk. - Prinsippene om universell utforming skal brukes og tiltak skal innarbeides der det er relevant. - Gjennom produktdesign, arkitektur, samfunnsplanlegging og service skal forholdene legges til rette for en utvikling som er best mulig tilpasset alle brukergrupper, slik at behovet for spesialtilpassede løsninger i ettertid reduseres. - Involvere brukere. - Tilrettelegge for en bærekraftig arealbruk, i tråd med fylkesplanens intensjoner, gjennom å: 1) Fastlegge utbyggingsmønsteret slik at det støtter opp om eksisterende sentra og infrastruktur. 2) Styrke bysentrum som kommunens naturlige senter og tyngdepunkt. 3) Ha fokus på fortetting, transformasjon og arealøkonomisering framfor bruk av urørte naturområder og dyrka mark. 4) Fastsette en arealbruk som bygger opp under miljøvennlige transportløsninger og reduserer bilbruk. 5) Samle og minimalisere naturinngrep, blant annet med fokus på samlokalisering av funksjoner. - Kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner er regelmessig og systematisk gjennomgått med universell utforming og folkehelse i fokus. - Det er et krav for å oppnå spillemiddeltilskudd at alle nye idrettsanlegg skal tilpasses kravet om universell utforming. - Følges opp i planleggingen av Nytt helsehus på Værste, Nytt sykehjem på Østsiden og boligutbygging. - I kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Fredrikstad byområdet er det lagt opp til en utbygging hvor 50 prosent av boligbyggingen skal skje i byområdet, 40 prosent i tettstedsonen mellom Fredrikstad og Sarpsborg og 10 prosent vedlikeholdende utbygging i lokalsentra. - Arealstrategien og arealregnskapet som Fylkesplanen legger opp til er fulgt opp gjennom kommunens planer. - Det er lagt opp til en arealbruk i våre planer som baseres på fortetting av bysentrum og langs kollektivaksene. - Fulgt opp i saksbehandlingen av planer og utbyggingstiltak. - Behandlet planer og fulgt opp lovverk med vekt på å verne dyrket mark, redusere forurensning. - Deltagelse i Framtidens byer hvor et av satsingsområdene er bærekraftig arealbruk. - Nedfelle prinsippene i den overordnede planleggingen, som kommuneplanens arealdel med boligprogram, kommunedelplan for Fredrikstad byområde, kystsoneplanen, bypakke Fredrikstad, sykkelhovedplanen og arealstrategi for Nedre Glomma. - Utvikle et datasett for en bærekraftig arealbruk knyttet til de fem hovedprinsippene for bærekraftig arealbruk. - Fulgt opp i overordnede kommunale planer. - Ikke utført i Tiltaket vil vurderes i det videre arbeidet med balansert målstyring i Side 18

23 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Økt internasjonalt engasjement innenfor kommunens ulike fagfelt med spesiell vekt på økt Europasamarbeid. - Initiere og følge opp internasjonale prosjekter i alle seksjoner i kommunen. - Fulgt opp gjennom blant annet: - Interreg.prosjektet Møteplass medborgere MSM er videreført i Prosjektet samarbeidet med Uddevalla kommun, svenske kommuner og Landsting. - Sluttført KIA-prosjektet (Kreativ Interaksjon i Arbeidslivet) i samarbeid med partnere fra Danmark og Sverige. - Planlagt og gjennomført felles markedsføringstiltak av alle i vertsbyer Økt etablering og verdiskapning i næringslivet. - Delta i eksterne nettverk og opprette interne nettverk. - Utvikle og overføre kompetanse om internasjonalt arbeid med spesiell vekt på tilgjengelige økonomiske støtteordninger. - Vurdere muligheten av en samarbeidsavtale med den polske byen Slupsk. - Delta i Safe Communitykonseptet. 2) - Følge opp vennskapsrelasjoner. - Aktiv deltakelse i EØS- og Interreg.prosjekter som kan komme Fredrikstadsamfunnet til gode. - Initiere og gjennomføre Interregog andre prosjekter i alle seksjoner i kommunen innenfor de strategiske satsingsområdene opplevelsesøkonomi, teknologisk innovasjon og design. - Delta i og utvikle samarbeid med næringsnettverk. - Støtte opp under satsingen på reiseliv og medieproduksjoner. - Fremme samarbeid med høgskolens avdelinger innen områder som har interesse for næringslivet. - Gjennomført. - Intern sykkelgruppe er etablert. - Er formidlet til relevante virksomheter gjennom . - Det er vedtatt å inngå en samarbeidsavtale. - Gjennomført. Kommunen går over i en tilsvarende nasjonal ordning fra Følges opp gjennom og besøk. - Kommunen har deltatt i blant annet Interreg.prosjektet Møteplass medborgere MSM og Elvelangsprosjektet. - Prosjektet Engasjer Mer, et samarbeid med partnere i Sverige om utvikling av fremtidens fritidstilbud for unge, er igangsatt. - Interreg.prosjektet IKON er videreført med mål om å øke attraksjonen ved Kongsten fort, Isegran og Eilngaard herregård. - Kommunen har deltatt i ulike næringsnettverk, og har styrket bemanningen i forhold til næringsutviklingsarbeid. - Kommunen støtter Opplev Fredrikstad økonomisk. Ut over dette er det ikke iverksatt spesielle tiltak. - Geodata har hatt gjesteforelesninger på HiØ-realfag. - Det er initiert samarbeid med høgskolen gjennom en partnerskapsavtale. Side 19