Årsrapport Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009. Fredrikstad kommune"

Transkript

1 Årsrapport 2009 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering BALANSERT MÅLSTYRING FELLESOPPGAVER SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenester Fellestjenester og stab SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER Omsorgsetaten Sosiale tjenester SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Arbeidsmiljøutvikling Likestilling ÅRSBERETNING Driftsregnskapet Investeringsregnskap Balansen Finans FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD REVISJONSBERETNING

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Årsrapporten er rådmannens melding til bystyret om kommunens tjenesteproduksjon og regnskap. Rapporten viser omfanget av tjenester som vi yter overfor brukere, innbyggere og Fredrikstad-samfunnet. Tjenesteproduksjonen ble i 2010 gitt innenfor en driftsramme på over 4 milliarder kroner og med årsverk eller ansatte. Det er investert for 460 millioner kroner var et utfordrende år for Fredrikstad kommune, som det var for landet og hele den vestlige verden. Likevel har det vært vekst på en rekke områder, og kommunen har greid å yte tjenester også der antall brukere har økt eller har kommet med økte behov. Fredrikstad opplevde en rekordstor folketilvekst i 2009, og hadde innbyggere ved inngangen til Prosentvis var tilveksten på 1,21 prosent, litt under landsgjennomsnittet, og for første gang på lenge var det fødselsoverskudd. For andre år på rad må rådmannen legge fram et regnskap som balanser først etter at det er brukt betydelige ekstra midler i tillegg til inntektene. Etter å ha brukt cirka 69 millioner kroner ekstra er det ikke lenger driftsreserver igjen i kommunen. Noen av de viktigste hendelsene i 2009 Fredrikstad kommune er med i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Fredrikstad kommune knytter samarbeidet til kommunens overordnede strategier for samfunnsutvikling. Deltakelsen gjør at trykket på miljøarbeidet i kommunen kan opprettholdes. Arbeidet med overordnede planer for framtidig utvikling av Fredrikstad-samfunnet er startet. For åttende gang på rad og ellevte gang totalt ble Fredrikstad kino kåret til Årets Kino i klassen stor kino. Arbeidet med å utbedre fuktproblemene ved hovedbiblioteket ble startet opp og planlegges å være ferdig våren Folkestien på Gansrød er etablert og består av flere turløyper hvorav en er tilrettelagt for rullstolbrukere. Det er etablert demensteam ved Glemmen sykehjem, et tilbud for brukere i hele kommunen. Demensteamet bistår fastleger, pårørende og ansatte. Ved etableringen av NAV ble Kvalifiseringsprogrammet - en vei ut av fattigdom lansert. Regjeringens krisepakke for å styrke sysselsettingen innen bygg og anlegg ga 48,5 millioner kroner i tilskudd til vedlikehold. Midlene har hatt en positiv effekt på vedlikeholdsetterslepet innen bygg, vei og lekeplasser. Rehabiliteringen av Bjørndalsdammene er i gang og ferdigstilles våren Overføringsledning for vannforsyningen til sentrum ble ferdigstilt høst Sikring av elvebredden ved Moum-Vesten ble ferdigstilt i samarbeid med NVE var første år med lovfestet rett til barnehageplass for alle barn. Kommunen var godt forberedt, og alle barn fikk tilbud om barnehageplass. Det ble satset sterkt på kompetanseheving for alle faggrupper i barnehagene. Spesielt nevnes prosjektene Tidlig intervenering i barnehage og Språkløftet. Et betydelig antall minoritetsspråklige barn under tre år fikk norskopplæring sammen med mødrene i de åpne barnehagene elever fra alle barneskolene deltok på Vennergidagen på Isegran i juni. Side 1

6 Serviceprosjektet startet i 2009 og det er blant annet gjennomført brukerundersøkelser, utviklet språkprofil og gjennomført prosess for service og omdømmebygging i utvalgte virksomheter. Det er arbeidet med utvikling av ny sosial portal for Fredrikstad-samfunnet, ny politikerportal og ulike meldekort der innbyggerne lettere kan få gitt kommunen beskjed og tilbakemelding på ulike områder. Prosjektet videreføres i I brukerundersøkelsen viste de aller fleste tjenester en forbedring av brukertilfredshet siden samme undersøkelse i Kommunearkivet har arrangert steinhoggerutstilling og tre temakvelder hvor temaene har vært Utvandring/flytting, Polaraften og Åndenes makt. Aktiviteten har vært høy på investeringssiden. Vi har fått flere barnehageplasser gjennom ny Langøyåsen barnehage og utvidelse av Gressvik barnehage. Vi er ferdige med utbygging og totalrehabilitering av Torsnes skole og Cicignon skole. Rehabilitering av Onsøyheimen er ferdig. Innen tekniske tjenester er det stort trykk på vann- og avløpsanlegg for blant annet å redusere mengden overvann som tilføres avløpsnettet. Parkeringshuset i Apnesfjellet nærmere seg åpning. Til slutt nevnes ny kunstgressbane på Kråkerøy stadion. Medarbeidere Arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø og fokus på økt tilstedeværelsen for alle ansatte videreføres. Dette er viktig for at vi skal kunne gi så gode tjenester som mulig. Arbeidet med det Inkluderende Arbeidsliv for perioden blir videreført til 1. mars 2010 i påvente av en ny IA-avtale. Arbeidet som pilotkommune i Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommuner sykefravær pågikk i tiden I tillegg til et fundament om systematisk oppfølging fra nærmeste leder fokuserte arbeidet på reparerende, forebyggende og helsefremmende utvikling. Dokumenterte resultater foreligger i egen statusrapport. Medarbeiderundersøkelsen OLI (operativ ledelsesindeks) er gjennomført for 5 gang på nyåret Fra 2009 har deltakelsen økt med 0,8 prosentpoeng til 74 prosent. Seksjonene har tatt tak i resultatene fra forrige måling for å styre utviklingen i ønsket retning. I snitt ligger resultatene på samme høye score som for året før. Fredrikstad, 30.april 2010 Jan Lasse Hansen Side 2

7 ØKONOMISK RESULTAT Resultat i balanse Driftsregnskapet er avsluttet med et merforbruk på 30,1 millioner kroner før det gjennomføres regnskapsmessige strykninger. Etter strykninger avsluttes regnskapet i balanse. Følgende regnskapsmessige strykninger er gjennomført i driftsregnskapet: overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (finansiering) med nesten 7,0 millioner kroner. udisponerte disposisjonsfond er inntektsført med 23,2 millioner kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse etter at budsjetterte avsetninger til fritt investeringsfond er strøket med 7,0 millioner kroner. Dette er foreløpig brukt til finansiering av manglende overføring fra driftsregnskapet. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. I forhold til 2008 er brutto driftsresultat redusert med 55,8 millioner kroner. Dette innbærer at de løpende driftsutgiftene øker mer enn inntektene. Budsjettet forutsatte at det blant annet skulle brukes 27,5 millioner kroner av tidligere års overskudd for å finansiere tilsvarende reduksjon i eiendomsskatten. I tillegg har Bystyret omdisponert disposisjonsfond til finansiering av driften. Dette var fond som var satt av til konkrete tiltak som for eksempel kollektivsatsinger og framtidig handlefrihet. Regnskapet viser at dette ikke var tilstrekkelig slik at årets tjenesteproduksjon endte opp med et merforbruk på 54 millioner kroner. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til nettofinansposter. Resultatmålet viser en marginal bedring på 5,4 millioner kroner i forhold til 2008, men er fortsatt på den negative siden med 24,2 millioner kroner. Netto driftsresultat burde ligge på rundt 120 millioner kroner for Fredrikstad kommune. I 2009 har vi brukt nesten 69 millioner kroner fra disposisjonsfond for å finansiere kommunens tjenestetilbud. Etter regnskapsmessige strykninger for å få et resultat i balanse er konsekvensen at alle driftsmessige reserver er brukt opp. Balansen viser et udisponert fritt disposisjonsfond på kun 1,3 millioner kroner. Kort om 2009 Året 2009 startet med stor usikkerhet i forhold til effekten av finanskrisen som tok fart høsten Myndighetene over hele verden møtte krisen med forskjellige økonomiske virkemidler. Statsfinansene ble tatt i brukt og er i varierende grad sprøytet inn i de forskjellige økonomiene. I tillegg ble rentene raskt og betydelig redusert. Utfordringen framover er at de forskjellige tiltakene må trappes ned i takt med den økonomiske bedringen. Regjeringen i Norge satte av penger til økt vedlikehold av offentlig infrastruktur for å opprettholde bygge- og anleggssektoren. Fredrikstad kommune fikk 48,5 millioner kroner av dette i tillegg til økte inntekter fra ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Tilskuddet har gitt et godt bidrag til å gjennomføre en del av vedlikeholdsetterslepet på bygg og veier. Regjeringen bevilget penger gjennom økning av rammetilskuddet for å kompensere for forventet reduksjon i skatteinntektene og for å styrke kommunenes økonomiske handlefrihet. Totalt sett ble imidlertid skattesvikten større enn tilleggsbevilgningen, men en del av svikten ble delvis kompensert gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Dette er en følge av at vi har relativt lave inntekter per innbygger sett i forhold til landssnittet. I tillegg kommer reduksjonen i rentenivået på nyåret Både renteutgifter og renteinntekter ble redusert gjennom revidert budsjett på vårparten. I ettertid har den langsiktige forvaltningsporteføljen gitt relativt store merinntekter som følge av lavt rentenivå (kursgevinster) og kraftig økning i aksjeverdiene. Det var umulig å forutse denne utviklingen før sommeren. Prognosene for drift av tjenesteproduksjonen viste tidlig at utgiftsnivået var høyere enn budsjettforutsetningene. Gjennom revidert budsjett ble rammene styrket og delvis omfordelt for å unngå underskudd og stor innstramminger i tjenestetilbudet. Tjenestene innen sosial og omsorg ble i tillegg styrket på høsten for å kompensere merutgifter som følge av ressurskrevende brukere. Selv om driftsbudsjettene ble styrket, endte regnskapet opp med et underskudd på 30,1 millioner kroner på grunn av merutgifter i Side 3

8 tjenesteproduksjonen og svikt i frie inntekter. Finanspostene har gitt et positivt bidrag til resultatet. Regnskapet avsluttes i balanse etter at det er gjennomført forskriftsmessige strykninger. Status etter 2009 er at alle frie disposisjonsfond er brukt opp. Det står igjen bare 1,3 millioner kroner. Kommunen har fortsatt investeringsfond, men disse kan ikke benyttes til å finansiere løpende drift. Den økonomiske risikoen i forhold til underskudd har økt betydelig. Det interne økonomireglementet forutsetter at kommunens virksomheter skal kunne styre mot mindreforbruk eller merforbruk for å kunne disponere et overskudd senere eller dekke inn et underskudd. For andre året på rad har vi ikke tilgjengelige budsjettmidler til å kunne finansiere bruk av overskudd. Opparbeidet overskudd må igjen fyses til økonomien gir rom for dette. Spørsmålet er om vi må vurdere økonomireglementet på nytt. Utfordringer 2010 Resultatet fra 2009 er en utfordring for 2010 ved at driftsfondene er brukt opp, og driftsnivået ved utløpet av 2009 er høyere enn forutsatt i budsjettet. Dette innebærer at vi har behov for ytterligere tiltak enn det som allerede er innarbeidet i budsjettet. Driftsnivået og utgiftene må dempes for å unngå underskudd. Vi kan ikke regne med at frie inntekter og finansposter retter opp situasjonen. Generelt bør ikke inntekter brukes før de foreligger for å dempe noe av den økonomiske risikoen. Handlingsplanen forutsetter ytterligere reduksjoner i egne inntekter samtidig som regjeringen signaliserer en strengere bruk av offentlige midler. Stor deler av tiltakene som følge av finanskrisen er engangstiltak. Vi kan med andre ord ikke forvente en stor vekst i offentlige utgifter. Dette inkluderer også den framtidige renteutviklingen. Den økonomiske situasjonen er svært krevende samtidig som kommunen har et stort inntektspotensial som ikke er benyttet. Befolkningsvekst, ressurskrevende tjenester og oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn er utfordringer som må løses innenfor realistiske driftsrammer. Side 4

9 Økonomiske nøkkeltall Brutto driftsresultat i millioner kroner 250,0 226,7 200,0 150,0 113,5 100,0 80,2 50,0 24,4 0, Brutto driftsresultat viser utviklingen i løpende driftsinntekter og -utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Utgiftene (korrigert for avskrivninger) øker med nesten 10 prosent, mens inntektene øker med 8,4 prosent. Kommunal deflator for 2009 er foreløpig anslått til 4,1 prosent slik at det er en relativt stor realvekst i driftsnivået. Utviklingen i bruttodriftsresultat er ikke tilfredsstillende i forhold til å bygge opp under en bærekraftig økonomisk utvikling. 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50, ,7 195,7 Netto driftsresultat i millioner kroner Netto driftsresultat bør være på rundt 3 prosent for at økonomien skal være god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller bygge opp fond for framtidig handlefrihet. 62, ,6-24, Netto driftsresultat er redusert fra 1,8 prosent i 2007 til -0,8 prosent i 2008, mens det er en marginal bedring til -0,5 prosent i Sistnevnte skyldes god avkastning fra den langsiktige forvaltningsporteføljen. En positiv utvikling i netto driftsresultat er derfor i dette tilfellet ikke en indikasjon på en bedret økonomisk situasjon siden driften går med underskudd og fondsreservene er brukt opp. Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter Netto finansposter er redusert med nesten 15 7,2 prosent fra Det ligger to relativt krevende år i finansmarkedene bak oss. 5,7 5,4 Børsfall og kraftig renteøkning i 2008 ble avløst av svært god avkastning og lave renter i Det er utviklingen i nettofinansposter som har vært avgjørende for kommunens resultat de siste to årene. Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter Lønn 61,3 61,5 Ordinære driftsutgifter 13,2 13,0 Overføringer 11,5 11,4 Renter og avdrag 7,5 8,4 Kjøp av tjenester 6,5 5,7 Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter Skatteinntekter 36,4 38,1 Rammetilskudd 22,4 21,0 Salgs- og leieinntekter 15,6 16,2 Refusjoner og overføringer 23,7 23,3 Renter, utbytte og mottatte avdrag 2,0 1,4 Tabellene viser sammensetningen av kommunens utgifts- og inntektsarter. Sammensetning av utgiftene viser relativt marginale endringer med unntak av finansposter. Gjeldsøkning og et sannsynlig framtidig høyere rentenivå innebærer at finanspostene gradvis vil utgjør en større andel av utgiftene. På inntektssiden er andelen skatteinntekter redusert, mens rammetilskuddet er økt. Dette skyldes svikt i skatteinntektene og redusert eiendomsskatt. Lavt skattenivå kompenseres delvis gjennom rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Renteinntektene har gitt et positivt bidrag til finanspostene. Side 5

10 Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten har den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets budsjettvedtak. I regnskapet er imidlertid hovedoversikten på bruttonivå og er mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet på nettorammer. Når det gjelder avvik og øvrige kommentarer, vises det til kommentarer under Årsberetning bak i årsrapporten. Tall i tusen kroner Regnskap 1) Justert årsbudsjett Avvik 2) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mva-kompensasjon investering Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Overføring FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kap.kostnader Til disposisjon drift Fellestjenester Kirken ekskl. andre trossamf Politisk og adm. ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling ØKUS Miljø og samfunnsutvikling Kultur Regulering og teknisk drift Omsorg og oppvekst felles Barnehager Skoler + hjelpetjenestene Familie og sosial Omsorg Sum seksjoner Over- og underskuddsansvar Årets resultat Note: 1) I regnskapet føres avskrivninger under posten fellesutgifter som både utgift og inntekt for at dette ikke skal gi resultateffekt. Avskrivningene er på 180 millioner kroner. Det budsjetteres ikke med avskrivninger. 2) Positivt avvik = + og negativt avvik = - Side 6

11 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (Kostra). Analysene er basert på ureviderte tall per 15. februar. I ettertid har vi fått melding om at det er noe feilrapportering i tallene. Dette gjelder spesielt på områdene sosial og administrasjon i forhold til alle ASSS-kommunene. Vi har valgt å ha med de ureviderte tallene siden de viser en utvikling fra Sammenligning og analyser gjennomføres i ASSS-arbeidet utover sommeren og det legges fram egne rapporter basert på kvalitetssikrede tall. I tråd med innføring av balansert målstyring og benchmarking er sammenligning med andre kommuner vektlagt i kommunens styringsdokumenter. I den forbindelse sammenlignes Fredrikstad med de mest sammenlignbare kommunene, samt gjennomsnittet av ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). ASSS er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. 6 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 5 4,9 4 3,2 3,8 3,8 4,1 3 2,3 2,5 2, ,4 0,1 FRE 0,5 BER SAR DRA SAN TRØ ASSS OSL BÆR KRS STA TRH 2 Note: Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Fredrikstad (FRE), Bergen (BER), Sarpsborg (SAR), Drammen (DRA), Sandnes (SAN), Tromsø (TRØ), Oslo (OSL), Bærum (BÆR), Kristiansand (KRS), Stavanger (STA) og Trondheim (TRH). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Fredrikstad har det laveste resultatet av ASSS kommunene i Resultatet viser at vi ligger relativt langt fra ASSS-gjennomsnittet. For detaljer om netto resultatgrad vises det til økonomikommentarer andre steder i årsrapporten. Side 7

12 Grafen viser endringer i kommunenes handlefrihet det vil si endring i netto resultatgrad. Utviklingen i ASSS kommunenes handlefrihet har samlet sett vært positiv fra 2008 til Fredrikstad hadde en lavere positiv utvikling enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruken i 2008 og 2009 Fredrikstad ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Note: 2008 er reviderte tall er ureviderte tall per 15. februar Side 8

13 Grafen viser netto driftsutgifter til ulike tjenesteområder for 2008 og 2009 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis pleie og omsorg ligger på 91 prosent av ASSS gjennomsnittet Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høy innenfor barnevern og sosial. Det er imidlertid vært en positiv nedgang innenfor begge disse områdene. Fredrikstad og ASSS gjennomsnittet har en tilnærmet lik ressursbruk til skole i Innenfor kjerneoppgaver som kommunehelse, kultur og pleie og omsorg ligger Fredrikstad kommune fremdeles under gjennomsnittet. Ressursbruken i Fredrikstad til barnehage har tidligere ligget under ASSS gjennomsnittet. Økningen til 6 prosent over gjennomsnittet kommer delvis av en betydelig reduksjon i ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehage. Samtidig har flere nye ikkekommunale barnehageplasser og finansiering til ikke-kommunale barnehager økt Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenesteområdet betraktelig. Fredrikstad bruker litt mer enn gjennomsnittet til administrasjon og fellesutgifter. Det er flere av ASSS-kommunene som har gjort endringer i regnskapsføringene av administrasjon og fellesutgifter. Dette har ført til at snittet for ASSS har gått ned. Fredrikstad har ligget stabilt de siste årene. Fellesutgiftene varierer imidlertid mye mellom kommunene, og tallet for ASSS er ikke direkte sammenlignbart på grunn av ulik regnskapsføring i ASSS kommunene. Nytt for 2009 er blant annet at bruk av premiefond knyttet til pensjonsutgifter skal posteres her, men dette er ikke blitt gjort i alle kommunene. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Kostra-tallene er et viktig verktøy for arbeidsgruppene i ASSS. De brukes i dialogen fremover med de andre kommunene for å vurdere og analysere kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet og er grunnlag for læring og utvikling. Side 9

14 BEFOLKNINGSUTVIKLING Fredrikstad opplevde en rekordstor folketilvekst i 2009 og har innbyggere per 1. januar Prosentvis var tilveksten på 1,21 prosent som er like under landsgjennomsnittet på 1,23. Den sterke folketilveksten gjelder også for hele landet og er historisk siden folketilveksten bare har vært høyere i årene 1920, 1946 og I figuren ser vi befolkningsutviklingen fra Innflyttinger Utflyttinger Kommunen vokser, men andre vokser mer Fredrikstad har en befolkningsvekst omtrent som landsgjennomsnittet, men betydelig lavere enn de største byene. Veksten er også lavere enn mange andre byer vi gjerne sammenligner oss med. Figuren under viser veksten siden 2000 (år 2000 er satt lik 100 slik at det er enklere å sammenligne). Folketilvekst Folketilveksten består av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. På landsbasis har det ikke vært født flere barn i Norge siden Samlet fruktbarhetstall (litt upresist lik antall barn hver kvinne i gjennomsnitt får) var på 1,98, som er svært høyt også i Europeisk sammenheng. Også i vår kommune ble det født mange barn i Fødselstallene viser 884 nye innbyggere, som er 145 flere barn enn i Dette gir et fødselsoverskudd (differansen mellom fødte og døde) på 134. I fjor var denne størrelsen negativ. Mellom 88 og 104 prosent av befolkningsveksten i Fredrikstad har de siste årene kommet fra innflytting. Denne trenden var gjeldende også for 2009 med en nettoinnflytting som sto for 84 prosent av veksten. Alt i alt flyttet det nye innbyggere til kommunen vår, mens det flyttet ut Det gir en nettoinnflytting på 734. Side 10

15 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Per 1. januar 2009 var det innvandrere 1 i Fredrikstad. Det gir en befolkningsandel på 11 prosent og ligger noe over landsgjennomsnittet. Sammenlignet med andre større byer er andelen fortsatt lav. Oslo ligger på topp med 26 prosent, etterfulgt av de andre største bykommunene. I Drammen var innvandringsandelen 20 prosent i 2009, Kristiansand hadde 13 og Sarpsborg 12 prosent. Likevel har den største veksten siden 2000 vært i Sarpsborg og Fredrikstad. For Fredrikstad kommune utgjorde innvandrere cirka 5 prosent av totalbefolkningen i Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen. Den største enkeltgruppen er irakere (cirka 1 330) og den sammensatte gruppen av eks-jugoslavere (1 150). Det er 540 svensker og 640 somaliere. Slår vi sammen gruppen fra Norden, Storbritannia, USA og Tyskland er det til sammen. Alt per 1. januar Statistisk sett har vi en høyere andel innvandrere som står utenfor arbeidsmarkedet enn andelen i befolkningen for øvrig. Dette er en klar utfordring for hele Fredrikstadsamfunnet, som på sikt bør bli bedre til å bruke alle samfunnets ressurser fullt ut. Statistisk Sentralbyrå (SSB) grupperer innvandrere etter landbakgrunn og har erstattet den gamle betegnelsen vestlig/ikkevestlig med en ny definisjon basert på verdensdeler. Gruppe 1 består av EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og gruppe 2 består av Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Disse to gruppene er omtrent like store i Fredrikstad (se figuren under). 1 Omfatter personer som har to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist: Personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. Side 11

16 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Kulturutvalget 9 Plan- og byggekomiteén 5 FREVAR KF Styret 7 Arbeidsmiljøutvalget 10 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget for alkohol 5 Skattetakstnemda 3 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Overskattetakstnemda 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 8 Likestillingsutvalget 7 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 Primærnæringsutvalget 5 Overformynderiet 3 Flerkulturelt kontaktutvalg 8 Side 12

17 Administrativ organisering Etter omorganiseringen 1. juli 2009 består Fredrikstad kommune av 6 seksjoner. Omsorgs- og oppvekstseksjonen ble delt i to seksjoner; Seksjon for utdanning og oppvekst og Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Disse to seksjonene har igjen de fleste virksomhetene organisert i fagetater. Seksjon for økonomi og kommunikasjon og Organisasjonsseksjonen ble slått sammen til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Overformynderiet ble samorganisert med kommuneadvokaten fra 1. juni Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har kjerneoppgaver som tidligere lå under Plan- og miljøseksjonen. Ansvaret for Næringsavdelingen og internasjonalt kontor, strategisk eiendomsutvikling, prognoser/statistikk og kommuneplanens samfunnsdel er blitt overført fra andre seksjoner. På samme tid ble Bygnings- og reguleringsavdelingen overført til teknisk drift, og heter nå Seksjon for regulering og teknisk drift. Virksomheten park og idrett ble splittet og overført fra Seksjon for kultur til Seksjon for regulering og teknisk drift. Det idrettsfaglige er fortsatt organisert i egen virksomhet under Seksjon for kultur. Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 13 avdelinger Kultur Omsorg og sosiale tjenester Miljø og samfunnsutvikling Utdanning og oppvekst Regulering og teknisk drift 7 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 3 virksomheter + stab 7 virksomheter + stab og prosjektadministrasjon Fagetat omsorg 21 virksomheter Fagetat barnehage 20 virksomheter Fagetat skole 32 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med selskapet er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 13

18 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Brukere/kvalitet Rapporteres ikke samlet i 2009 Rapporteres ikke samlet i Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,06 4,05 4,00 3,95 Økt tilstedeværelse Sykefravær i % 9,6 10,0 9,2 9,3 Medarbeidere Opplevelse av hjelp og støtte 4,28 4,27 4,30 4,20 Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av forventinger 4,61 4,60 4,70 4,55 Medarbeidere lærer og utvikler seg Opplevelse av læring og utvikling 4,14 4,14 4,20 4,05 God økonomistyring Netto resultatgrad -0,8-0,5 0,0-1,0 Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % 1,4-2,3 +0,5 0 Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på tjenestene Kun på tjenestene.... Målekartet viser fastsatte resultatmål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva man kan akseptere uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd ønsket nivå. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde brukere/kvalitet Det ble ikke satt resultatmål på kommunenivå i budsjettet for Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultater fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte. Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Gjennom analysearbeidet i fjor ble det sett på statistiske sammenhenger mellom blant annet OLI og sykefravær. Analysene viste at høyere verdi på hjelp og støtte henger sammen med lavere sykefravær. Denne analysen er bakgrunn for at hjelp og støtte ble tatt inn i målekartet som indikator for tilstedeværelse. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for femte gang i januar/februar Resultatene fra målingen i 2010 er tatt med i årsrapporten for 2009 for å vise resultatet av arbeidet gjennom året. Deltakelsen viste en økning fra 68,1 (2008), 73,2 prosent (2009) og til 74,0 prosent (2010). Det samlede resultatet for medarbeidertilfredshet på kommunenivå viste omtrent samme resultat som for Det er en minimal nedgang i resultatene. For 2009 er resultatmålene innen fokusområdet medarbeidere hevet i forhold til Dette er årsaken til at markering skifter farge fra 2008 til 2009, selv om resultatene tilnærmet er de samme for de to årene. Resultatmålet for sykefravær i prosent er ikke nådd i 2009, og sykefraværet har økt noe i forhold til i Side 14

19 Fokusområde økonomi Netto resultatgrad viser en positiv endring, men utfordringen er at netto driftsresultat fortsatt er negativt. Det vises til andre økonomikommentarer i årsrapporten for detaljer om netto driftsresultat. Seksjonene har et negativt budsjettavvik på 2,3 prosent i driftsåret Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 54 millioner kroner. Samlet sett er seksjonenes resultat utenfor målet. Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Generell verdiskapning Skattenivå 2) Inntekt 3) Samlet energibruk KWt per innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm Effektiv ressursvennlig Andel boligbygging arealbruk - innen transportsonen > innen lokalsentraene Forbruk av jordbruksarealer 4) Miljøvennlig transport Vekst i kollektivtrafikk i % 2.. < forrige år > forrige år Vekst i biltrafikktall i % 3.. < forrige år > forrige år Samfunn 1) Ivaretagelse av biologisk mangfold Antall daa omdisp fra LNF til vei/byggeformål Antall godkjente nybygg i LNF-område Antall godkjente nybygg i 16 3 < m beltet Antall vernede områder (land og vann) Areal vernede områder (land og vann) 5) Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Valgdeltakelse Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Valgdeltakelse, i % av landsgj.sn. Ikke målt Ikke målt Ikke utarb Ikke utarb Befolkningens helse 6) Levekårsindeksen 7,3.. 6,75 7,2 Uføretrygdede år, i % av landet Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå ) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens personlige skatteinntekter fra ligningsåret ) Brutto inntekt per innbygger ligningsåret ) Areal omregulert fra jordbruksareal. Hovedtyngden i 2008 er knyttet til golfbanen på Katrineborgområdet. 5) Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i ) SSB vil fra og med 2009 ikke publisere levekårsindeksen på grunn av metodiske svakheter. Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. Prosessen med å videreutvikle balansert målstyring, spesielt på samfunnsområdet, stoppet noe opp i Målsettingen er å komme i gang med dette arbeidet igjen i 2010 og få på plass et sett med gode og robuste måleindikatorer. Side 15

20 FELLESOPPGAVER Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling har et overordnet ansvar for å tilrettelegge for henholdsvis bærekraftarbeidet og ledelsesoppgavene i kommunen. De fleste av seksjonenes mål og tiltak for disse to områdene er sammenfallende med de mål og tiltak som også er omtalt under fellesoppgaver. For å gi et samlet bilde av bærekraftarbeidet og ledelsesoppgavene i kommunen er alle mål og tiltak fra samtlige seksjoner på disse områdene samlet nedenfor. Bærekraftarbeidet Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Effektivisere energibruken. Løpende energiøkonomiserings (ENØK)- vurderinger. - Energikravene følges opp gjennom saksbehandling etter plan- og bygningsloven. - Det arbeides kontinuerlig med å lokalisere gode ENØK-prosjekter. - Gjennomføres i virksomheter som er miljøfyrtårnsertifisert. 14 private bedrifter er miljøsertifisert. To kommunale virksomheter har startet opp Miljøfyrtårnsprosessen. - Fredrikstad kommune var med på å arrangere Regnmakernes Vennergidag på Isegran med skoleelever. Øke andelen av miljøvennlig og fornybar energi. Redusere utslippet av klimagasser. De totale klimagassutslippene, inklusiv CO 2, skal reduseres med 30 % innen 2012, med 1990 som basis. Når det gjelder CO 2 - utslippene, skal målsettingen være en 20 % reduksjon innen år 2012, med 1990 som basisår (jfr. pkt 2 i Bystyrets vedtak). Løpende vurderinger ved hver seksjon/virksomhet, spesielt ved utarbeidelse av handlings- /virksomhetsplaner. Følge opp tiltak nevnt i Klima- og energiplanen (tallene refererer til punktene i Bystyrets vedtak ): 3.1 Administrasjonen skal årlig legge frem et klimaregnskap for Bystyret. 3.2 Fredrikstad kommune vil med utgangspunkt i miljø- og klimatrusselen gjennomføre tiltak for å søke å redusere miljøskadelig reisevirksomhet blant annet gjennom alltid å vurdere om det er alternative reisemåter til fly. - Skjer gjennom deltagelse i programmet Framtidens byer. - I arbeidet med å kontrollere nedgravde oljetanker har det vært et mål å dreie bruken bort fra olje til andre og mer miljøvennlige alternativer. - Alle avfallsplaner er behandlet med dette som kriterium. - Klimaregnskap for Fredrikstad kommune er utarbeidet. - Ansatte benytter i hovedsak offentlig transport der avstanden tillater det, eller samkjøring hvor det er mest hensiktsmessig. - Det har vært fokus på å redusere tomgangskjøring på leasingbiler. 3.3 Kommunens bygg og anlegg skal være forbilder i redusert energibruk. 3.4 Kommunen som arbeidsgiver må stimulere egne ansatte til å velge sykkel og buss framfor bil, også med økonomiske virkemidler. - Ulike ENØK-prosjekter er gjennomført. - Byggehåndboken er revidert og tilpasset avtale med staten i forbindelse med prosjektet Framtidens byer. Her stilles det strengere energikrav enn det som ligger i byggeforskriftene. - På grunn av manglende ressurser er det ikke utarbeidet tiltak for å stimulere ansatte til å velge sykkel og buss fremfor bil med økonomiske virkemidler. Side 16

21 Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse 3.5 Utrede og planlegge utbygging av - Hovedsykkelplan er utarbeidet. sykkelveier og sykkelparkering. 3.7 Påvirke videreutviklingen av kollektivtrafikken med blant annet sykkel på buss ordning Integrere arbeidet for et miljøvennlig utbyggingsmønster i saksbehandling og planlegging. Boliger og næringsarealer legges i områder med omfattende servicetilbud og god infrastruktur, slik at behovet for å bruke bil reduseres og mulighetene for å velge kollektivtransport bedres. - Har deltatt i samarbeid med Sarpsborg kommune og Fylkeskommunen i forbindelse med den statlige belønningsordningen for kollektivtransport. - Innarbeides i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for Fredrikstad byområde og kystsoneplanen. Det er et mål å unngå nye klimagassutslipp ved nye bygg og aktiviteter Ta initiativ til et tett samarbeid med byens næringsliv, særlig innen transport- og energisektoren for å intensivere arbeidet med reduksjoner av klimautslipp. 4. Legge frem et forslag om organisering av klimaarbeidet i kommunen. - Smart til jobben-konseptet er videreført. - Fredrikstad kommune er konsulent og sertifisør for Miljøfyrtårnsbedrifter. - Det er foreløpig ikke utarbeidet et forslag om organisering, men organisering av Framtidens byer er vedtatt. - Handlingsprogram for Framtidens byer er vedtatt. - Gjennomført/koordinert en omfattende prosess om konsekvenser av klimaendringene for Fredrikstad. Øke andelen av miljøvennlig transport. Øke kunnskapen om klimaendringene og aspekter ved denne både i kommunen som organisasjon og i Fredrikstadsamfunnet. 5. Utarbeide en klimasårbarhetsanalyse for Fredrikstad kommune. Løpende vurdering ved alle virksomheter. Det betyr at alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser. - Vurdere alternative reiseformer. - Arbeidet med klimasårbarhetsanalyse og klimatilpasningsstrategier er i gang. - Kurs og eksterne møter foregår i større grad via internett og telefon. - Det har i størst mulig grad blitt benyttet sykkel, offentlige transportmidler og samkjøring for å redusere bilbruk. - Sykler er tilgjengelig for ansatte i rådhuset og i åpen omsorg. - Flere virksomheter har biogassbiler. - Det er installert 3 stk el-uttak for elbiler i Cityterminalen. - Produsere og formidle informasjon. - Fredrikstad kommune har deltatt i Noradapt-prosjektet om risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringene for Fredrikstadsamfunnet. - Klimascenarioer er mottatt fra Meteorologisk institutt Met.no. Scenarioene er presentert både internt og eksternt. - Det er formidlet informasjon gjennom media og via web-sider. Side 17

22 Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse - Deltakelse i ulike klimanettverk i kommunen, regionen og nasjonalt. - Det er holdt foredrag om klimaarbeidet i Fredrikstad kommune. Samarbeide med næringslivet og det sivile samfunn på en måte som styrker en bærekraftig samfunnsutvikling. Redusere bruken og utslippet av miljøgifter i handlingsplanperioden for på sikt å stanse bruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. Ha god og tilgjengelig miljøinformasjon. Fredrikstad kommune skal være en kommune med et aktivt internasjonalt samarbeid. - Ulike typer samarbeid og medvirkningsprosesser. - Løpende vurderinger ved hver seksjon/virksomhet. - Redusere bruken av stoffer som inneholder skadelige miljøgifter og velge alternative miljøvennlige løsninger. - Løpende vurdering ved alle virksomheter. - Hver enkelt seksjon/virksomhet skal ha oversikt over relevant miljøinformasjon og bidra til at slik informasjon kan legges inn på Fredrikstad kommunes nettsider/miljøstatus på nett. - Vedtatte sak om kommunens internasjonale arbeid og samarbeid legges frem for bystyret i løpet av Øke den generelle kompetansen om EU og ulike EU-programmer i kommunen. - Gjennomføres i møter, veiledning og saksbehandling. - Det er invitert til medvirkning ved oppstart av planarbeid og høring av planprogram. - I pågående planprosesser tas næringsliv, eiendoms- og utbyggingsaktører med i planvurderinger med fokus på klima, miljø og bærekraft. - Deltakelse og sekretærfunksjon for Øra miljøutvalg er videreført. - Det er opprettet et legionellautvalg. - Lokalsamfunnsutvalgene, som er en viktig arena for samarbeid, er videreført. - Det er gjennomført arrangementer: - Miljødagen 5. juni - Earth-hour - Kjøpefri dag - Mobilitetsuka - Tiltak er vurdert ved behandling av byggavfallsplaner og konsesjonssøknader. - Det er skapt bevissthet rundt dette i Miljøfyrtårnsprosesser. - Kildesortering. - Mange virksomheter i kommunen er miljøfyrtårnsertifisert og flere virksomheter har startet arbeidet med å bli sertifisert som miljøfyrtårn. - Det ble innført papirbeholdere i hele kommunen fra 1. januar Miljøregnskap er utredet og sak vedrørende kildesortering av plast vil bli politisk behandlet våren Det er gjennomført kompostkurs og 118 nye kompostavtaler er etablert. - Regulering og byggesaksavdelingen har gjennomført kompetansehevende tiltak. - Kommunens nettsider er vedlikeholdt og oppdatert i forhold til arbeidsoppgaver og aktuelle hendelser om bærekraftig utvikling. - Informasjon om måling, beregning og varsling av luftforurensning på nettsider og i media. - Strategi for internasjonalt arbeid ble vedtatt i Formannskapet som er det politiske organet for internasjonalt arbeid. - Det er avholdt informasjonsmøter internt i kommunen for å øke kompetansen om EU og ulike EUprogrammer. - To nye interregionale prosjekter, Internasjonalt kulturopplevelses- Side 18

23 Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse nettverk (IKON) og Kreativ interaksjon i arbeidslivet (KIA), ble godkjent og startet opp i Bedret folkehelse i Fredrikstad. Bruke prinsippene om universell utforming 1) ved utforming av informasjon, produkter, byggverk og uteområder. Mer fokus på miljø i anskaffelser. - Konkretisere samarbeidet med eksisterende vennskapskommuner i samarbeidsprosjekt og andre aktiviteter. - Følge opp vennskapsrelasjoner, for å opprettholde gode samarbeidsrelasjoner. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. - Prinsippene om universell utforming skal brukes og tiltak skal innarbeides i seksjonene der det er relevant. - Gjennom produktdesign, arkitektur, samfunnsplanlegging og service skal forholdene legges til rette for en utvikling som er best mulig tilpasset alle brukergrupper, slik at behovet for spesialtilpassede løsninger i ettertid reduseres. - Alle virksomheter skal være mer bevisst på hvilke produkter som anskaffes med hensyn til miljø. - Vennskapsbykonferanse ble avholdt 18. mai 2009 i Fredrikstad. - Løpende kontakt med vennskapsbyer. - Besøk til Kotka og Aalborg. - Interreg.-prosjektet Møteplass Medborgere- MSM er videreført i 2009, med løpende rapportering til Formannskapet. - Skolene i Fredrikstad har samarbeidsprosjekter med andre land både gjennom utveksling og elektronisk kommunikasjon. - Tema i Kommunedelplan for Fredrikstad byområde og kommuneplanens samfunnsdel og vil innarbeides i arealplanene. - Folkesti på Gansrød er åpnet. - Stiarbeid på Elingaard er startet opp. - Prosjektet Aktiv på dagtid. - Gå til skolen -aksjonen. - Det er satt fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold ved SFO i Fredrikstad. - Fysisk aktivitet er gjort obligatorisk på 5.-7.trinn i skolen fra høsten Fokus på kosthold/ernæring der ansatte har kantine. - Bevissthet rundt kosthold for brukerne i blant annet barnehager, skoler, institusjoner og hjemmetjenester. - Det er gjennomført tilsyn etter spesifikk tilsynsplan innenfor miljørettet helsevern. - Det er gjennomført kartlegging av og tiltak mot legionellasmitte. - Det er gjennomført kurs og utarbeidet informasjonsmateriell om ulike temaer innenfor miljørettet helsevern. - Tiltaket Smart til jobben har vært arrangert og mange kommunale virksomheter har deltatt. - Ved renovering og utbygging av nye fergeleier er det tilstrebet at utformingen blir tilpasset miljø og brukere, samt at utformingen blir lik på alle kommunens fergeleier. Eksempler er fergeleiene på Gressvik og Smertu. - Det er gjennomført kompetansehevende tiltak. - Universell utforming er ivaretatt gjennom plan- og byggesaksbehandling, byggehåndboken og innarbeides i arealplanene. - Det er fokus på miljø ved anskaffelser, og dette blir fulgt opp i tråd med retningslinjer fra departementet. - Det jobbes med dette gjennom arbeidet i Framtidens byer og andre fora. Side 19

24 Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Bærekraftig arealbruk. - Rullere kystsoneplanen og kommuneplanens arealdel. - Arbeidet med rullering av kystsoneplanen er videreført i Rullering av kommuneplanens arealdel ble startet i Ny sentrumsplan. - Oppfølging/videreføring av Bypakke Fredrikstad og arbeidet med strategisk kommunedelsplan for FMV. - Kommunedelplan for Fredrikstad byområde omhandler sentrum og Værste-området. De tidligere bestilte planene skal inngå i kommunedelplanen og arbeidet pågår. Kvalitetssikring av Bypakke Fredrikstad med blant annet konseptvalgutredning 2) pågår. Note: - Videreføre arbeidet med karakterisering av vassdrag i tilknytning til vanndirektivet. - Utarbeide handlingsplan og gjennomføre kurs om avløp fra spredt bebyggelse. - Utvide forskrift om nedgravde oljetanker. - Arbeidet med karakterisering av vassdrag i tilknytning til vanndirektivet er videreført. - Handlingsplan om avløp fra spredt bebyggelse er utarbeidet. - Det er arrangert kurs om avløp fra spredt bebyggelse. - Forskrift om nedgravde oljetanker er utvidet og er nå omfattet til å gjelde alle tanker. Plan for gjennomføring av kontroll ble også vedtatt. 1) Def. universell utforming: Informasjon, produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 2) Konsepvalgutredning (KVU) er en utredning i tidlig fase for store prosjekter som analyserer transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Ordningen er innført av Finansdepartementet. Ledelsesoppgaver (arbeidsgiverpolitikk, HMS, informasjon/brukermedvirkning og likestilling) Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Ha en lønns- og - Alle virksomheter skal utarbeide en plan - Virksomhetenes opplæringsplaner er rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. for opplæring og bemanning som skal være grunnlag for den sentrale opplærings- og bemanningsplanen. gjennomgått for å finne felles opplæringstiltak. - Kurs og opplæring fra sentrale midler er ikke opprettholdt pga reduksjon i midler til dette formålet. Det er i hovedsak lovpålagt opplæring som er prioritert. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. - Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. - Medarbeidere er motivert for å utføre arbeidet i tråd med kommunens mål. - Kompetansekartlegging. - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen, ledelse prioriteres spesielt. - Medvirke til god praksis for integrering av fremmedkulturelle medarbeidere i arbeidsmiljøet. - Kompetansekartlegging er gjennomført for hele kommunen. - Arbeidet med kompetanseplanen startes når arbeidsgiverpolitisk plattform er vedtatt. - Alle virksomheter har egne opplæringsplaner. Ledere uten formell utdanning oppfordres til å ta deltidsutdanning i ledelse. - Kompetanseheving på formidling av barne- og voksenlitteratur. - I samarbeid med FRIS tilrettelegges det for språkopplæring i praksis. Det er også samarbeid med NAV. - Flere virksomhet har praksisplasser Side 20

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Økonomiplan for Fredrikstad kommune

Økonomiplan for Fredrikstad kommune Økonomiplan for Fredrikstad kommune 2019 2022 Endringer og kommentarer utarbeidet av KrF, MDG og V 1 Sentrumspartiene Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Venstre (V) legger med

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Årsrapport 2010. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2010. Fredrikstad kommune Årsrapport 2010 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 5 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

Pressekonferanse 20. april 2009

Pressekonferanse 20. april 2009 Pressekonferanse 20. april 2009 Arne Sverre Dahl rådmann 2 0 0 8 Årsrapport Årsrapporten for 2008 Årsrapporten er først og fremst rådmannens tilbakemelding til politikerne Årsrapporten er også et av de

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune Årsrapport 2011 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

1. tertial Kommunestyret

1. tertial Kommunestyret Kommunestyret 13.06.2018 Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi... 5 2 litvikling Befolkningsutvikling Pr. 01.04.2018 består Rælingens befolkning av 17 919 innbyggere. Veksten første

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016 Årsmelding med årsregnskap 2016 Presentasjon for formannskapet 10.5.2017 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Innstilling til vedtak Formannskapet 10.05.2017 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

2. tertial Kommunestyret

2. tertial Kommunestyret Kommunestyret 08.11.2017 Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi... 5 2 litvikling Befolkningsutvikling Pr. 01.07.2017 består Rælingens befolkning av 17 887 innbyggere. Veksten første

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017 RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Mandal kommune Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Vilhelm Lunde Holme rådgiver i rådmannens stab Tema Om Mandal og våre utfordringer Økonomiplanprosessen og hvordan vi har forbedret denne med

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018 Reglementet er utarbeidet i tråd med Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med tilhørende forskrifter på økonomiområdet. Disse reglene

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE 1. SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom ASSS-kommunene 1 og KS. ASSS-kommunene er den ene parten i denne samarbeidsavtalen og KS den andre parten i samarbeidsavtalen.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab Balansert målstyring Edith Høgmoen Henie Onstad Seniorsenter og bo og rehab Vi utvikler og får til det vi vil med engasjement, fleksibilitet og humor Består av: Bolig med service (Omsorgsboliger) 0 boliger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Elisabeth Enger Rådmann Bærum kommune

Elisabeth Enger Rådmann Bærum kommune Erfaringer med bruk av resultatledelse både som styrings- og utviklingssystem. Hvordan utvikle systematikk i formidling og oppfølging av resultater i forhold til ulike målgrupper. Elisabeth Enger Rådmann

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Hvordan skal vi møte utfordringene

Hvordan skal vi møte utfordringene Økonomisk og demografisk utvikling Gode tjenester Høyt investeringsnivå Hvordan skal vi møte utfordringene 2 Disponible inntekter og anvendelse i Stavanger 4 Stavanger bruker kr 110 mill. mer enn landsgjennomsnittet

Detaljer

Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS

Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering Gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. KOSTRA

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2276-5 Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune

Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 18/00388-20 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Arbeidsmiljøutvalget 2016-2019 23.04.2018 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 26.04.2018 funksjonsevne 2015-2019 Flerkulturelt

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole

VIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole VIRKSOMHETSPLAN 2013 Mosvik barnehage og skole 1. Om resultatenheten Mosvik barnehage og skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Mosvik barnehage Toril Alstad Damås Rita

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer