Årsrapport Fredrikstad kommune

Transkript

1 Årsrapport 2012 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BALANSERT MÅLSTYRING... 9 BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING MEDARBEIDERRESULTATER Arbeidsmiljøutvikling Nærvær Årsverk ÅRSBERETNING Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finans FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Fortsatt i riktig retning I 2011 hadde vi en resultatforbedring på 110,1 millioner kroner. I 2012 har vi forbedret oss med ytterligere 48 millioner kroner. Netto resultatgrad, netto driftsresultat i prosent av brutto inntekter, er oppe på 2,9 prosent. Det gode resultatet skjuler imidlertid et merforbruk i virksomhetene på 24,5 millioner kroner. Samtidig vokste vår langsiktige gjeld med 6,8 prosent og er oppe på 103,9 prosent av brutto inntekter. Landsgjennomsnittet er 93,4 prosent. Det er bare to kommuner i Østfold som har større gjeld i forhold til brutto inntekter enn Fredrikstad; Askim og Halden endte med en rekordøkning i antall innbyggere. Veksten lå over landsgjennomsnittet og den viktigste grunnen er innvandring. Siden 2004 har innvandrerbefolkningen doblet seg i Fredrikstad og utgjør nå vel innbyggere, det vil si cirka 14,3 prosent av innbyggerne våre. I 2012 hadde vi en økning av flerspråklige barn i barnehagene på 77 barn. Bystyret ønsker å bedre målrettingen av kommunens innsats i forhold til levekår. I 2012 ble vår første levekårskartlegging gjennomført. Den viser klare geografiske forskjeller og er et godt grunnlag for videre målretting. Denne innsatsen skjer sammen med økt prioritering av næringsutvikling, folkehelse, byutvikling og infrastruktur. Mye av grunnlaget for den nye bypakka i Nedre Glomma ble utarbeidet i Bystyrets prioritering av barn og unge ble svært synlig i Både Sagabakken og Vestbygda skole ble ferdigstilt. Tidlig innsats blir prioritert i forhold til ulike alderstrinn og problemstillinger og det er satt sterkere fokus på tidlig samarbeid med foreldrene. Barnevernet opplevde et nytt år med betydelig vekst i oppgavene, en trend som hele landet preges av. I 2012 fikk vi en gledelig bedring av eksamensresultatene i ungdomsskolen samtidig som trivselen i skolen er opprettholdt på et høyt nivå. I 2012 ble også arbeidet med kommunens første kommunedelplan for oppvekst satt i gang. Mye av satsingen innen kulturlivet er også rettet mot barn og unge. Et viktig arrangement var barnas verdensdag, et samarbeid mellom Østfold kulturutvikling, Rikskonsertene og vår egen kulturskole. Med god hjelp av foreldregenerasjonen ble det også økt vanntemperatur i Kongstenbadet. Innenfor det vi i dag kaller Helse og velferd, vil 2012 for ettertiden kanskje bli stående som et vendepunkt. Det var da vi vedtok omorganisering av denne store organisasjonen, det var da vi vedtok ny Side 1

6 budsjettmodell, det var da vi tok samhandlingsreformen på strak arm. I tillegg ble Kiæråsen avlastningssenter åpnet, ungdomsteamet for unge med rusproblemer og psykisk uhelse startet og innsatsen mot inntektsfattige barnefamilier økt med ekstra midler fra Helsedirektoratet Mange av kommunens tjenester skjer ved hjelp av tekniske anlegg, bygninger, veier og så videre. Disse har varierende kvalitet og et velkjent etterslep på vedlikeholdssiden. Ambisjonen om et tryggere, sikrere og vakrere Fredrikstad er likevel holdt i hevd for de fleste av våre bygninger, anlegg og parker. Saksbehandlingstiden etter Plan- og bygningsloven er også forbedret. Fornyingen av kommunens arbeidsformer og teknologiske redskaper har kommet et godt steg videre i Fullelektronisk arkiv er et godt steg videre, elektronisk innkjøp er innført og en ny plan for arbeidsgiverstrategi iverksatt. Målingen av operativ ledelsesindeks har nok et år gått opp. I 2012 ble det også en liten bedring i nærværsresultatene.. Side 2

7 ØKONOMISK RESULTAT Positivt regnskapsresultat Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet med et mindreforbruk på kroner. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Sammenliknet med 2011 er det en marginal nominell positiv endring i nøkkeltallet. Reelt sett er det ingen endring. Dette innebærer at veksten i samlede driftsinntekter tilsvarer veksten i driftsutgiftene (inkludert avskrivninger). Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til netto finansposter. Netto driftsresultat viser en bedring på 47,9 millioner kroner i forhold til Netto resultatgrad har økt fra 2,0 prosent i 2011 til 2,9 prosent i Dette skyldes i hovedsak økt finansavkastning og tilpassinger til det vedvarende lave rentenivået. For å kunne opprettholde handlefrihet og ha en sunn økonomi, bør netto driftsresultat i henhold til teorien ligge på 3 prosent. Dette nivået legger fylkesmannen og departementer til grunn for sine analyser av kommunesektoren. Økonomisk vurdering Fredrikstad kommune har i en årrekke hatt relativt store utfordringer når det gjelder økonomisk handlingsrom. Nå er det andre året på rad med positivt netto driftsresultat og «overskudd». Samtidig er gammelt underskudd dekket inn med 48,3 millioner kroner. Gjennom den vedtatte handlingsplanen for perioden styrkes handlingsrommet noe. Utfordringen er at en handlingsplan bygger på forskjellige framtidige usikre forutsetninger og erfaring viser at rammebetingelsene endrer seg raskt. Fjorårets resultat må vurderes opp mot disse. Premieavviket er den delen av pensjonspremien som kostnadsføres over 10 år, og per dato er oppsamlet premieavvik på 291,3 millioner kroner inkludert arbeidsgiveravgift. Økte pensjonsutgifter vil framover også inkludere levealdersjusteringer og innebærer at oppsamlet premieavvik vil binde en større del av driftsbudsjettet framover. Pensjonspremien gir i tillegg utslag i utgiftsnivået som legges til grunn for beregning av overføringen til ikke-kommunale barnehager. Budsjettet finansieres med inntekter som ikke er opptjent eller sikret på budsjetteringstidspunktet. Dette gjelder overføring fra FREVAR KF, utbytter fra Fredrikstad Energi AS og Østfold Energi AS og finansavkastning fra langsiktig forvaltningsportefølje. Klare eierstrategier reduserer noe av risikoen, men eksterne rammebetingelser øker igjen risikoen. De økende sosiale og økonomiske utfordringene vi ser i Europa vil gi ringvirkninger også i Norge. Dette må vi være forberedt på og krever handlingsrom til omstilling. Av tidsmessige og praktiske årsaker har det vært noe forskyvning i forhold til utbetaling og regnskapsføring av variabel lønn. Variabel lønn for siste del av november og desember har vært utgiftsført og utbetalt året etter at den er opptjent. Siden dette har vært praksis i alle år, har hvert regnskapsår likevel blitt belastet med 12 måneders variabel lønn. Mange kommuner har hatt denne praksisen. Regelverket strammer inn denne praksisen ved at mest mulig av den variable lønnen skal regnskapsføres i det samme året som lønn opptjenes. Endringen vil gi store resultatvirkninger i overgangsåret. Siden dette krever planlegging og budsjettmidler, blir regnskapsåret 2013 brukt som overgangsår. I 2012 er omfanget av variabel lønn anslått til i overkant av 50 millioner kroner inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift. Dette indikerer størrelsen på utfordringen i Etterspørselen etter kommunens tjenester øker som følge av demografiutviklingen, demografi- sammensetningen og levekår. Selv om budsjettet fra 2013 er styrket noe i forhold til vedlikehold av anleggskapitalen er etterslep og framtidig behov stort. Fredrikstad kommune har svært lite frie reserver med 17 millioner kroner på fritt disposisjonsfond etter at disponering i 2013 er hensyntatt. Det frie investeringsfondet er på 32,4 millioner kroner og må styrkes i planperioden i forhold til budsjettert bruk og økt behov for egenkapitalfinansiering. Side 3

8 Resultatet for 2012 består av følgende hovedelementer: De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) viser merinntekter på over 46 millioner kroner. På tross av god skatteinngang ligger vi så lavt som 81,1 prosent av landssnittet per innbygger. Inntektsutjevningen utgjør 20 millioner kroner av merinntekten. De økte skatteinntektene er i samsvar med statsbudsjettet for 2013 videreført i skattegrunnlaget for Netto finansposter inkludert utbytte og kompensasjonstilskudd har gitt et positivt bidrag på 26,2 millioner kroner utover budsjett. Dette er en kombinasjon av det vedvarende lave rentenivået og finansavkastning (langsiktig forvaltningsportefølje). Forsinket behandling av søknadene innenfor oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn, har gitt en innsparing på 12,3 millioner kroner. Utfordringen er at dette i stedet medfører økte utgifter i 2013 og 2014 som ikke er dekket i budsjettet. Samlede pensjonsutgifter har gitt et positivt resultat med omtrent 10,0 millioner kroner. For nærmere omtale viser vi til årsberetningen lenger bak i årsrapporten. I beregning av tilskudd til ikke kommunale barnehager skal blant annet pensjonspremien (og ikke pensjonskostnaden) legges til grunn for beregningen. Den høye pensjonspremien i 2012 har medført økte overføringer til de ikke kommunale barnehagene på 9,1 millioner kroner. Tjenesteområdene har gitt et negativt resultatbidrag på 24,5 millioner kroner. Dette medfører at enkelte seksjoner har for høy aktivitet inn i I forhold til arbeidet med økonomisk kontroll, er det dette resultatet som er mest bekymringsfullt i Økonomiske nøkkeltall 175,0 150,0 125,0 100,0 75,0 50,0 25,0 0,0 Brutto driftsresultat i millioner kroner 154,1 160,7 52,8 24, Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og -utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med mindreforbruk er brutto driftsresultat tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene. Samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren (deflator) er foreløpig anslått til 3,2 prosent (basert på ureviderte regnskapstall). I forhold til 2011 er det en reell vekst i inntektene på 3,7 prosent, mens driftsutgiftene har økt med 3,8 prosent. Driftsutgiftene inkluderer avskrivninger. Utfordringen er at driftsutgiftene øker minst like mye som inntektene. Side 4

9 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 Netto driftsresultat i millioner kroner 90,7 138,6 Netto driftsresultat viser en relativt kraftig resultatforbedring fra 2010 til 2011 med 110,1 millioner kroner og en ytterligere vekst til 2012 med 47,9 millioner kroner. I prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) har nøkkeltallet endret seg fra -0,6 i 2009, til -0,5 i 2010, til 2,0 i 2011 og 2,9 i ,0 20,0 0,0-20,0-40, ,2-19,4 Netto resultatgrad bør over tid være på rundt 3 prosent for at økonomien skal være god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller bygge opp fond for framtidig handlefrihet. Resultatet for 2012 er dermed i samsvar med måltall som uttrykker god økonomistyring. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 5,7 6,3 6,2 5, Forholdet mellom netto finansposter og brutto driftsinntekter er et annet viktig nøkkeltall. En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Nøkkeltallet for netto renter og avdrag viser en relativt positiv utvikling fra 2011 til 2012 med en bedring på 1,1 prosentpoeng. Dette skyldes hovedsakelig reduserte netto finanskostnader (lavt rentenivå pluss finansavkastning) i forhold til Utfordringen er at lånevolumet øker. Grafen viser utvikling i gjeld over de siste fire årene. Fra 2011 til 2012 er det en netto vekst på 311 millioner kroner. Det vises til balansen i årsberetningen for ytterligere detaljer Gjeldsutvikling i millioner kroner For ytterligere detaljer vedrørende låneporteføljen vises det til kapittel Finans og investeringsregnskapet Side 5

10 Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for bystyrets budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljerte enn budsjettvedtaket siden bystyret vedtar budsjettet netto. Når det gjelder avvik, analyser og lignende viser vi til årsberetningen lenger bak i årsrapporten. Tall i tusen kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mva-kompensasjon investeringer Mva-kompensasjon til investeringsregn Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler Overføring fra FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kapitalkostnader Til disposisjon drift Fellestjenester Kirken inkl. andre trossamfunn Politisk og adm. ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling ØKUS Miljø og samfunnsutvikling Kultur Regulering og teknisk drift Omsorg og sosiale tjenester Utdanning og oppvekst Sum tjenesteområder Over- og underskuddsansvar Årets resultat Note: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - 2) Inkluderer blant annet avskrivninger, mindreutgifter til pensjon og erstatningsutbetalinger til tidligere barnehjemsbarn. Avskrivninger er ført som brutto utgifter og inntekter i regnskapet og gir ikke resultateffekt. Side 6

11 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. ASSS- arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt en programkomité, som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret for å gjennomføre nettverksarbeid på 9 tjenesteområder: grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur og eiendom. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. En makrogruppe fungerer som et forum for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS-kommunene. I seksjonenes kapitler i årsrapporten for 2012 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Oslo kommune er utelatt fra ASSS-gjennomsnittet på grunn av et fylkeskommunalt ansvar. Den grafiske fremstillingen i dette kapittelet er basert på kommunekasse-tall. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan og i ASSS-rapporter høsten ,7 1,0 1,2 1,3 2,5 2,9 2,9 3,0 3,1 Note: Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Drammen (DRA), Bergen (BER), Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Sandnes (SAN), Fredrikstad (FRE), Stavanger (STA), Oslo (OSL), Trondheim (TRH) og Bærum (BÆR). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. Alle kommunene i ASSS-samarbeidet hadde positiv netto resultatgrad i 2012, og ASSSgjennomsnittet ligger på 3,0 prosent. Fredrikstad kommune ligger 0,1 prosentpoeng under ASSS-gjennomsnittet i netto resultatgrad. For detaljer om netto resultatgrad vises det til økonomikommentarer andre steder i årsrapporten. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) DRA BER TRØ SAR KRS SAN FRE ASSS STA OSL TRH BÆR Endring i netto resultatgrad 0,5 0,5 0,9 0,9 0,9 TRØ BER STA ASSS OSL DRA SAR FRE SAN BÆR KRS THR -0,2-0,4 1,1 3,6 1,2 5,1 1,3 6,5 1,9-1,0-1,5-1,2 Figuren viser endringer i netto resultatgrad det vil si endring i kommunens handlefrihet. Utviklingen i ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett vært noe bedre fra 2011 til Fredrikstad kommune har en positiv endring fra 2011 med en økning som er 0,4 prosentpoeng høyere enn ASSSgjennomsnittet i Side 7

12 Ressursbruken i 2010, 2011 og Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høy innenfor sosial. I tråd med rundskriv om økonomisk sosialhjelp hevet Fredrikstad normen for økonomisk sosialhjelp per måned i Sett i sammenheng med et høyere antall sosialhjelpsmottakere også i 2012 har dette gitt oss en ressursbruk som er over ASSS-snittet. Folkehelseprofilen og levekårsstatistikken for 2012 beskriver utenforliggende forhold som påvirker og kan forklare noe av årsaken til en negativ vekst Note: Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSSsnittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Barnehage 2010 er utelatt på grunn av endring fra øremerket tilskudd til rammefinansiering. Grafen viser netto driftsutgifter per innbygger til ulike tjenesteområder for 2010, 2011 og 2012 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis kommunehelse ligger på 88 prosent av ASSS gjennomsnittet i Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSSsnittet innenfor skole, barnevern og administrasjon. Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittet til pleie og omsorg for eldre 80 år og over. Dette skyldes blant annet at institusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige å drifte. Pleieutgiftene er økende sett i forhold til ASSS-snittet, men ligger fortsatt lavere enn ASSS-snittet fordi denne aldersgruppens andel av befolkningen er høyere sammenlignet med andre ASSS-kommuner. Spesielt øker aldersgruppen over 90 år som har større pleiebehov enn andre aldersgrupper. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Side 8

13 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Målekortet viser fastsatte resultatmål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Ulik fargesetting fra 2011 til 2012 kan skyldes at målene er endret. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Økonomi og org.utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Indikator Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) Resultater Mål Skala 4,02 3,65 4,30 % Brukere/ kvalitet Regulering og teknisk drift Tilpasse tjenester til brukernes behov Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Omsorg og sosiale tjenester Utskrivningsklare pasienter blir ikke liggende igjen på sykehus Veikvalitet. Antall klager på hull i veien Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset Eksamensresultater: - Norsk - Matematikk - Engelsk Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter <200 antall antall 3,5 3,1 3,6 3,7 3,1 3,7 3,6 3,2 3, antall Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet.. 4,17 4, Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,3 90,8 91,7 % Medarbeidere 1) Opplevelse av hjelp og støtte.. 4,32 4, Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av læring og utvikling.. 4,22 4, Medarbeidere lærer og utvikler seg Opplevelse av forventinger.. 4,62 4, God økonomistyring Netto resultatgrad 2,0 2,9 0,0 % Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % (Seksjoner) -0,5-0,8 0,0 % Note: Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på Kun på.... tjenestene tjenestene 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er rapportert som resultat for Side 9

14 Fokusområde brukere/kvalitet Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultatene fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte. Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for sjuende gang på høsten Undersøkelsen ble også gjennomført i januar 2011, men tallene er ført i 2010 og grunnet forskyving av gjennomføringstidspunktet er det ikke nye tall for Resultatmålet for nærvær i prosent er ikke nådd i Resultatet er forbedret med 0,5 prosent. Fokusområde økonomi Netto resultatgrad viser en positiv retning i forhold til Det vises til økonomikommentarer for detaljer om netto driftsresultat. Seksjonene har samlet et negativt budsjettavvik på 0,8 prosent i driftsåret Dette er en negativ utvikling på 0,3 prosent i forhold til i Det vises til økonomikommentarer for detaljer om seksjonenes resultater. Fokusområde Kritisk suksess faktor Indikator Resultater Skala Generell verdiskapning Skattenivå 2) 84 81,9 % Inntekt 3) % Effektiv ressursvennlig Andel boligbygging arealbruk - innen transportsonen 95 6) 86 % - innen lokalsentraene 5 14 % Forbruk av jordbruksarealer 4) daa Samfunn 1) Ivaretagelse av biologisk mangfold Antall daa omdisp fra LNF til 95.. daa vei/byggeformål 5) Antall godkjente nybygg i 3 4 stk LNF-område Antall godkjente nybygg i stk 100-m beltet Antall vernede områder 127 8) 127 stk (land og vann) Areal vernede områder (land og vann) m 2 Aktivt og mangfoldig kunstog kulturliv Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Ikke målt Ikke målt Ikke utarb Valgdeltakelse Valgdeltakelse, i % av landsgj.sn. 96 Ikke valg % Befolkningens helse Uføretrygdede i % 7) av landet % Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå % 1) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens (over 17 år) personlige skatteinntekter fra likningsåret ) Brutto inntekt per innbygger over 17 år for likningsåret ) Areal omregulert fra jordbruksareal. 5) Kun vedtatte omdisponerte arealer som er tatt i bruk er medregnet. Ubehandlet LNF daa i omdisponerte arealer er ikke medregnet (for eksempel ubehandlet plen i lekeplasser og mellom kjørebaner i vei). 6) Ferdigstilte bygg innenfor fylkesplanens tettstedsone. 7) Grunnet tilgjengelig grunnlagsdata fra SSB er aldersintervallet endret fra år til år. 8) Verneområder etter naturvernloven og områder på land og sjø vernet etter reguleringsplaner. Side 10

15 Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. Det ble for 2012 ikke satt egne mål for dette området. Videreutvikling av balansert målstyring Prosessen med å videreutvikle balansert målstyring er en kontinuerlig oppgave. I 2012 har man prioritert å bruke tjenesteområdet skole som arena for utvikling og et flaggskip for den videre utviklingen. Resultatet av dette vil man kunne se ut over i Målsetningen er å få på plass et sett med gode og robuste måleindikatorer samt å utvikle balansert målstyring til et bedre verktøy i ledelsesarbeidet og skape en helhetlig presentasjon av relevant styringsinformasjon. Side 11

16 BEFOLKNINGSUTVIKLING Antall innbyggere Note: Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) Den rekordhøye befolkningsveksten fortsatte i 2012, med en vekst på personer, eller 1,6 prosent fra forrige år. 1. januar 2013 var det innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten på landsbasis var på 1,3 prosent. Norge er dermed blant de land i Europa som har sterkest prosentvis tilvekst. Innvandringsoverskuddet sto for 72 prosent av tilveksten. Alt i alt ble det registrert flyttinger til Norge fra utlandet. Opphold med kortere enn 6 måneders varighet er ikke medregnet skiller seg ut fra de foregående årene ved at tilflyttingen var så mye større enn forventet. I gjennomsnitt har Fredrikstad vokst med om lag 1 prosent per år, de siste 10 årene. Den store innflyttingen til kommunen viser at Fredrikstad er attraktiv som boområde. Men det gir også kommunen utfordringer med tanke på boligbehov og tjenestebehov. Samlet fruktbarhetstall (antall barn per kvinne i gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene, men er fortsatt å regne som høyt i europeisk sammenheng, fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011 og 1,85 i Utviklingen er den samme i Fredrikstad, og nivået er omtrent som for hele landet. Side 12

17 Folketilvekst og innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Note: Kilde: SSB Folketilveksten består av nettoflytting (innflytting minus utflytting) pluss fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde). Fødselsoverskuddet i Fredrikstad har vært svakt positivt de siste årene. I 2012 flyttet det inn omlag personer til kommunen, hvorav 830 flyttet inn fra utlandet. Omlag personer flyttet ut av kommunen, og nettoflyttingen blir dermed på personer. Med et fødselsoverskudd på 42 (litt lavere enn 2011), ser vi at nettoflyttingen står for nær hele (97 prosent) folketilveksten i Innvandrerbefolkningen I «Innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2013 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 844 personer, eller 8,3 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 14,3 prosent av befolkningen i Fredrikstad. Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende gruppering for innvandrerbefolkningen: Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad vil personer, eller 9,3 prosent, av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 5,1 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, siden Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 7,3 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel på 7,0 prosent. Side 13

18 Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 7,0 % 10,0 % 6,5 % 6,3 % 8,0 % 6,0 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 4,8 % 5,2 % 5,5 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 5,7 % 6,1 % 7,0 % 7,3 % 0,0 % Note: Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika Kilde SSB Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen. Fortsatt er irakere den største enkeltgruppen (1 777), mens den sterkeste veksten har de siste årene kommet fra Polen (1 234). Blant andre grupper har vi den sammensatte gruppen av eks-jugoslaver fra Bosnia og Kosovo (1 289), somaliere (895) og svensker (648). På landsbasis økte antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med i Det var den høyeste tilveksten noensinne. Ved siste årsskiftet var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Blant disse var polakkene den desidert største innvandrergruppen. Per 1. januar 2013 bodde det polske innvandrere i Norge. Fredrikstad og andre kommuner For 2012 hadde Fredrikstad en rekordvekst, og lå godt over landssnittet. Men ser vi på perioden fra 2005 er veksten relativt moderat sammenlignet med andre bykommuner. Både Drammen og Kristiansand har hatt langt sterkere befolkningsutvikling enn Fredrikstad. For Sarpsborg har utviklingen vært litt svakere de siste årene. Befolkningsvekst, Fredrikstad og andre kommuner. Indeks: 2005 = Fredrikstad Hele landet Sarpsborg Kristiansand Drammen Note: Kilde SSB Side 14

19 Kartlegging av levekår i Fredrikstad 2012 ble det første året som Fredrikstad kommune gjennomførte en systematisk kartlegging av levekårene, målt ved en rekke ulike indikatorer (19 i alt). Kartleggingen viste hvor levekårsutfordringene er store og hvordan de varierer. Dette blir dermed et nyttig verktøy i kommunens arbeid for å bedre levekårene. Kommunen er i denne sammenhengen inndelt i 40 soner som hver for seg er store nok til at personvernhensyn blir godt ivaretatt. Levekårssonene ble rangert i forhold til hverandre. I figuren er sonene med de største utfordringene markert med rødt. Det er verdt å merke at en rangering av soner med tanke på utfordringer, kun sier noe om utfordringene målt ved de utvalgte indikatorene. Områdene kan likevel ha gode kvaliteter som boligområder, i det vi også gjerne finner et større mangfold blant folk her. Kartleggingen avdekket store forskjeller i levekår i Fredrikstadsamfunnet. Den kan også indikere sammenhenger mellom levekår, utdanning og næringsstruktur i kommunen. Mange av utfordringene Fredrikstadsamfunnet står overfor har sin bakgrunn i den postindustrielle næringsstrukturen, og kartleggingen viste at de tidligere industriområdene langs elven også er der vi i dag finner den største opphopningen av levekårsutfordringer. Samtidig ble det også avdekket andre områder med spesielle behov i forhold til levekår. Det planlegges å følge utviklingen over tid, ved å gjennomføre en ny levekårskartlegging om lag hvert annet år. Side 15

20 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partssammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 7+3 Kulturutvalget 9 Plan- og byggekomitéen 3+2 FREVAR KF Styret 5+2 Arbeidsmiljøutvalget 5+5 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget for alkohol 5 Skattetakstnemda 3 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Overskattetakstnemnda 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 3+5 Overformynderiet 2+1 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2+5 Primærnæringsutvalget 5 Side 16

21 Administrativ organisering Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike seksjonene. Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 13 avdelinger Kultur Omsorg og sosiale tjenester Miljø og samfunnsutvikling Utdanning og oppvekst Regulering og teknisk drift 6 virksomheter + stab 1 fagetat + 4 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 2 fagetater + 3 virksomheter + stab 7 virksomheter + stab og prosjektadministrasjon Fagetat omsorg 21 virksomheter Fagetat barnehage 19 virksomheter Fagetat skole 32 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 17

22 Side 18

23 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING Side 19

24 Kjerneoppgaver Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet og fungerer som rådgivende organ overfor kommunens administrative og politiske ledelse i saker innen fagområdene: miljø/bærekraft/klima friluftsliv/rekreasjon internasjonalt arbeid lokalsamfunnsutvikling arealforvaltning/-bruk byutvikling næringsutvikling folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold eiendomsskatt geomatikk (fag som arbeider med stedfestet/koordinatfestet informasjon). Seksjonen har oppgaver knyttet til forvaltning og myndighetsutøvelse etter plan-, helse-, miljø-, landbruks- og eiendomsskattelovgivningen, herunder planog utredningsarbeid både på strategisk og operativt nivå. Seksjonen gjennomfører utviklingsprosesser både internt og i samarbeid med andre samfunnsaktører. Seksjonen utfører oppmålingsarbeid og arbeid etter Matrikkelloven, samt utvikling og forvaltning av kartdatabaser og digitale karttjenester som grunnlag for informasjon og analyser. Sekretariat for Primærnæringsutvalget, Skattetakstnemnda og Overskattetakstnemnda er lagt til seksjonen, samt sekretærfunksjonen for Fredrikstad studentråd. Seksjonen har utført arbeidsoppgaver for Fredrikstad utvikling (fra 2013: Fredrikstad næringsforening) tilsvarende 0,6 årsverk. Seksjonen har vertskommuneoppgaver for Hvaler kommune innenfor fagområdene kart og GIS (geografiske informasjonssystemer), miljørettet helsevern og skogbruk. Seksjonens vertskommuneansvar innen landmåling, kart og GIS for Våler kommune opphørte ved utgangen av Organisering Seksjonen består av fire virksomheter og et stabsledd. Seksjonen er et stabsledd i kommunen i strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Viktige hendelser 2012 Økt fokus på næringsutvikling Det er satt ekstra fokus på næringsutvikling generelt og kommunens rolle som næringsutviklingsaktør spesielt. Bystyret bevilget midler til verdiskapingsarbeid, og det ble avsatt midler til næringsfond. Arbeidet med ny næringsplan ble igangsatt. Satsing på transport Bypakke Nedre Glomma (helhetlig areal- og transportplan for Sarpsborg og Fredrikstad) og Belønningsordningen (Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene) har bidratt til en tydeligere satsing på infrastruktur og tettere samarbeid mellom partene i regionen. Økt fokus på folkehelse Arbeidet med kommunedelplan folkehelse startet opp og medførte økt interesse og fokus på temaet både internt og eksternt. Folkehelseplanen ferdigstilles i Målekort Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Indikator Objektiv kvalitet: - Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker - Saksbehandlingstid avløp per mnd Resultater Mål ,5 98, Skala % uker Tydelig informasjon om hva brukerne kan forvente - Andel virksomheter med serviceerklæring 2) % Side 20

25 Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet - Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler Resultater Mål ,30 4, Skala 1-5 % Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 96,4.. 95,2 4,59 96,0 4,60 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver.. 4,16 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem.. 4,47 4, Stabil arbeidskraft - Medarbeidernes opplevelse av en positiv fremtid i Fredrikstad kommune Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 1,5 1,7 0,0 % Noter: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er rapportert som resultat for ) Ingen av virksomhetene i seksjonen har utarbeidet serviceerklæringer i Alle har derimot laget serviceplakater. Indikatoren utgår fra ,07 4, Utvikling Historikk/status Antall innkomne søknader om oppmålingsforretninger Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt Antall søknader om produksjonstilskudd i jordbruket Antall saker Primærnæringsutvalget i alt Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m Antall innkomne søknader om utslippstillatelse Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi) 1) Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 2) ,9 Antall skattlagte objekter eiendomsskatt Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i overskattetakstnemnda Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (mål 50 % (=57 stykk) innen 2014) 3) 32 % 33 % 30 % 32% Noter: 1) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. 2) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden er henholdsvis 0, 72, 52 og 84 stykk fordelt på 13 badeplasser. Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det ble imidlertid gjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning. Det ble gjennomført flere badevannsprøver i 2012 på grunn av kloakkutslippet fra Sarpsborg. 3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt arrangementer som har vært sertifisert. Svak nedgang i antall søknader om produksjonstilskudd i jordbruket henger sammen med at flere selger eller leier bort dyrket mark slik at driftsenhetene blir større og færre. Antall rekvisisjoner av oppmålingssaker og bestillinger av situasjonskart viser at 2012 kan karakteriseres som et normalår. Side 21

26 Selv om antall innkomne søknader om utslippstillatelser har økt som følge av handlingsplan avløp, er dette langt under forventet. Dette skyldes at flere private fellesnett har valgt å kople seg til kommunalt nett. Antall overskridelser av grenseverdien for luftforurensning er redusert i 2012 i forhold til 2011 og skyldes meteorologiske forhold (mye regn). Når luftkvaliteten overskrider en bestemt grenseverdi, kreves det en tiltaksutredning om mulige tiltak. Denne grenseverdien er nådd og tiltaksutredningen vil bli utarbeidet i Det har vært en jevn økning i antall skattlagte objekter. Den store økningen i antall nye eiendomsskatteobjekter fra 2011 til 2012 skyldes hovedsakelig at det i 2012 ble ferdigstilt flere boligblokker bestående av selveierleiligheter der hver enkelt leilighet blir taksert for seg. Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, Oppmålingsforretning (kalenderdager) Note: 1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregning av ASSS-snittet. Saksbehandlingstiden for nye tomter til boligformål ble vesentlig redusert i 2011 og er tilnærmet uendret i Dette skyldes at nye rutiner etter matrikkelloven er godt innarbeidet og at de fleste gamle saker er gjennomført. Fredrikstad kommune har en saksbehandlingstid som er langt under Sarpsborg kommune og snittet i ASSS. For å utnytte saksbehandlerkapasiteten på en effektiv måte, er det ønskelig å ha rundt 100 saker i arbeid til enhver tid. En saksbehandlingstid på rundt 60 dager anses som naturlig i forhold til arbeidet som skal gjøres med varsling, tinglysning og lignende. Måloppnåelse Seksjonen har i hovedsak utført vedtatte tiltak. De fleste av tiltakene som ikke er utført er planlagt gjennomført senere i handlingsplanperioden (ikke nevnt nedenfor). Samtlige mål, som vises i målekortet, er tilnærmet oppnådd. Seksjonen har oppnådd større effekt av vedtatte salderingstiltak enn budsjettert og har et netto mindreforbruk i forhold til sin budsjettramme. Klima og miljø Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet. Deltatt i programmet Framtidens byer (et samarbeid mellom Staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i), spesielt innen områdene bedre bymiljø, areal/transport, forbruk og klimaendringer. Lisleby flerbrukshall er godkjent som pilotprosjekt. Koordinert arbeidet i Fredrikstad sykkelforum og deltatt i samarbeidsprosjektet Nedre Glomma Sykkelby. Arbeidet med å rullere Klima- og energiplanen. Arbeidet ferdigstilles i Sertifisert 7 nye miljøfyrtårn (hovedsakelig eksterne). Gjennomført miljøarrangementene Earth Hour, Garasjesalgdagen, Smart til jobben, Verdens miljødag og mobilitetsuka. Videreført samarbeidet med barnehagene på blant annet Verdens miljødag og gjennom miljøfyrtårnarbeidet. Etablert luftovervåkingssystemer. Arbeid med tiltaksutredning om luftforurensning er påbegynt og ferdigstilles i Utarbeidet en rapport om strategisk støykartlegging i Fredrikstad kommune. Fulgt opp vannforskriften gjennom fullkarakterisering av alle Side 22

27 vannforekomster og utarbeidelse av et overvåkingsprogram. Kartlagt forurenset sjøbunn og forurensning fra nedgravde oljetanker og lagt ut informasjon om kartleggingen på kommunens miljøsider. Tiltaksplan for å rydde opp er utarbeidet. Rullert rapporten om biologisk mangfold og implementert naturmangfoldloven i saksbehandling og arealbruk. Gitt råd om skifte av energikilder (for eksempel fra oljetanker til varmepumper) og medvirket til økt produksjon av biobrensel og utvikling av biovarmeanlegg i landbruket. Folkehelse og forebyggende arbeid Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid. Startet arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. Planen ferdigstilles i Utarbeidet levekårsmelding og levekårsdata for grunnkretser for å identifisere folkehelseutfordringer og fremskaffet oversikt over hvilke faktorer i miljøet som påvirker folks helse. Igangsatt folkehelsetiltak. Arbeidet for å forebygge skader og ulykker gjennom: - Deltakelse i det nasjonale programmet Trygge lokalsamfunn (en global standard for forebyggende sikkerhetsarbeid på lokalt nivå, og et nettverk for godkjente samfunn som har til formål å motivere og metodisk bidra til lokalsamfunnsbasert skadeforebyggende arbeid). - Økt kunnskap om folkehelse og forebygging i kommuneorganisasjonen og Fredrikstadsamfunnet. - Forebyggende prosjekter som Aktiv på dagtid (et lavterskeltilbud med tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid for alle som mottar en eller annen form for trygd eller sosial stønad og som er mellom 18 og 65 år) og Flere freske folk (et partnerskap for forebygging og livskvalitet hvor de deltagende kommunene samarbeider om å utvikle lokalt partnerskap mellom offentlig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet som for eksempel frivillig organisasjoner og familier). Prosjektet tar tak i Samhandlingsreformens intensjon om forebygging og bærekraft i lokalsamfunn. Gjennomført tiltak i programmet Framtidens byer (jamfør handlingsprogram for Framtidens byer), vært en pådriver for tilrettelegging for økt bruk av sykkel, samt kartlagt luftforurensningen i Fredrikstad og utarbeidet tiltak. Videreført arbeidet med støysoneprosjektet gjennom støysonekartlegging og utarbeidelse av handlingsplan. Arbeidet ferdigstilles i Det er laget kart over støybelastning i Fredrikstadområdet for bruk i arealplanleggingen. Satt fokus på radon i bygg, målt luftkvalitet og gjennomført kontroller av nedgravde oljetanker. Fulgt opp krav i regelverket til godt inneklima/innemiljø i kommunens bygningsmasse. Videreført/videreutviklet lavterskeltilbudet i kommuneskogen til ungdom som har droppet ut av skolen i samarbeid med primærnæringen. Næringsutvikling og verdiskaping Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma. Igangsatt arbeidet med kommunedelplan for næringsutvikling (Næringsdestinasjon Fredrikstad). Planen ferdigstilles i Samarbeidet med Fredrikstad utvikling om å bidra til nyetablering av offentlige og private virksomheter. Arbeidet med å få på plass en offentlig utviklingskontrakt med et privat firma med sikte på å utvikle moderne betjeningsmodeller for legevaktstelefoni (NLT-prosjektet). Startet de innledende arbeidene med en strategisk næringsplan for Nedre Glomma-regionen sammen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Etablert et samarbeidsforum med Høgskolen. Etablert innovasjonssenteret Nyvekst AS sammen med Høyskolen i Østfold. Side 23

28 Byutvikling og overordnet arealforvaltning Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i kommunen. Utarbeidet en mulighetsstudie for FMVområdet, i samarbeid med Værste AS og Jotne AS, som belyser ulike muligheter for bærekraftig utvikling på FMV-området. Arbeidet for å utvikle et konkurransekraftig og vitalt sentrum med attraktive møteplasser og byrom. Pekt ut stille områder i Fredrikstad og arbeidet med støyvarselkart som inneholder grønne soner med forslag om arealbruksbestemmelser. Arbeidet for å bevare kulturminner og kulturmiljø. Arbeidet med å utvikle Fredrikstad som en studentby og gjøre byen mer attraktiv for studenter, blant annet gjennom deltakelse i Fredrikstad studentråd. Utarbeidet områdeprogram for Floa og Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad. Arbeidet ferdigstilles i Igangsatt arbeidet med utviklingsplan for Gamlebyen. Planen ferdigstilles i Igangsatt arbeidet med temaplan lokalsamfunn. Arbeidet ferdigstilles i Areal og transport Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte prosjekter innen transportpakken for Nedre Glomma er godt i gang. Videreført arbeidet med Bypakke Nedre Glomma og samarbeidsavtalen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune om areal og transport. Arbeidet med å utvikle næringsarealer på Ørebekk i tråd med Kommuneplanens arealdel. Stabs- og støttefunksjon Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling framstår som et kompetent og serviceinnstilt stabsledd for rådmannen og overfor de øvrige seksjonene i miljø- og samfunnsutviklingsspørsmål. Igangsatt arbeidet med revidering av temaplan for internasjonalt samarbeid. Planen ferdigstilles i Fulgt opp samarbeidsavtalene med byene Slupsk, San Martin og Patzun. Seksjonen utvikler, anvender og tilrettelegger for bruk av effektiviserende og kvalitetshevende teknisk støtteverktøy innen fagområdet geomatikk, for bruk internt og i forbindelse med dialog med eksterne aktører. Tilbudt tilrettelagte grunndata for produksjon av temadata, utføring av GIS-analyser og 3D-bymodell til utbyggingsprosjekter. Utviklet verktøy som kan brukes i forbindelse med taksering for eiendomsskatt for å effektivisere driften. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,7 Brutto inntekter ,8 Netto resultat ,7 Seksjonen har et mindreforbruk på 0,7 millioner kroner. Både utgifter og inntekter ligger noe over budsjett. Dette skyldes hovedsakelig: Økte sykelønnsrefusjoner, arbeid for andre kommuner, refusjon av utgifter, tilleggsbevilgning i desember fra formannskapet, økte gebyrinntekter på noen områder og reduserte på andre samt noe reduserte lønnsutgifter som følge av vakanser og et lavere utgiftsnivå enn budsjettert. Side 24