Årsrapport Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2014. Fredrikstad kommune"

Transkript

1 Årsrapport 2014 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 8 BALANSERT MÅLSTYRING BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING MEDARBEIDERRESULTATER Arbeidsmiljøutvikling Nærvær Årsverk ÅRSBERETNING Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Internkontroll FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Nok et år avsluttes med et positivt resultat; denne gang på drøye 82,5 millioner kroner. Svikt i frie inntekter oppveies i hovedsak av god innsats og budsjettdisiplin i virksomhetene, i tillegg til positive oppsider og et godt resultat fra finansforvaltningen. Som det framgår av de økonomiske vurderingene, er det nødvendig å disponere noe av resultatet for å dekke av økte utgifter til blant annet til skatt for næringsrenovasjon og overføringer til private barnehager. Rådmannen er tilfreds med resultatet som gir kommunen en god mulighet til å bygge opp noe økonomiske reserver. Dette er viktig for å kunne møte de utfordringer som kommer gjennom innstramming i rammebetingelsene, spesielt i frie inntekter, økte brukerbehov og framtidige pensjonsutgifter. Egenkapitalevnen bør styrkes slik at vi på sikt kan redusere gjeldsbyrden. Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort. Framtidig finansieringsevne sett i forhold til behov og politiske prioriteringer er under press. Det svært lave rentenivået og svak kronekurs har gitt et stort bidrag til resultatet. Nøkkeltallet som viser andelen av inntekter som betjener gjeld er redusert fra 5,2 prosent til 4,1 prosent til tross for en økende gjeldsbyrde. Med dette overholdes Bystyrets handlingsregel, men de gunstige rentene «sminker» situasjonen. Faktum er at vår økonomiske sårbarhet øker i takt med gjeldsveksten. Med denne bakgrunnen, er det svært bra at vi kan avslutte året finansielt styrket i forhold til utgangen av Viktige hendelser i 2014 Ny IA-avtale ble undertegnet. IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forbygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid er et prioritert området i kommunen. Bystyret vedtok helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Glomma regionen og en overordnet beredskapsplan har vært lagt frem. Fredrikstad kommune har mer enn oppfylt sin avtale med partene i arbeidslivet om å øke antall lærlinger. Ved utgangen av 2014 hadde Fredrikstad kommune 90 lærlingekontrakter. Et fireårig prosjekt for etablering av IP-telefoni og utskiftning av gamle telefonsentraler er sluttført. Driftskostnadene er redusert med 80 prosent og kommunen benytter nå moderne og innovative telefoniløsninger. Side 1

6 Kommunedelplan for næringsutvikling i Fredrikstad ble utarbeidet i tett samarbeid med deltakere fra kommune, næringsliv og andre offentlige instanser. Råd for mangfold og integrering ble opprettet. De skal gi uttalelser i saker som er relevante for innvandrerbefolkningen og ta opp andre aktuelle saker på eget initiativ. Byfergene har økt rutetilbudet og ny ferge ble satt i drift. Nye Stortorvet ble tatt i bruk 17. mai etter omfattende oppgradering og Cicignon elvepromenade ble rehabilitert og sto ferdig til The Tall Ships Races. Oppgradering av vann- og avløpsnettet fortsetter, og tunnel for ringledningen mellom Veumbekken og Seut ble ferdig på høsten og settes i drift våren Trara-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Trara skole, Fredrikstad Idrettsråd (FRID) og Kongstensvømmerne om fritidsaktiviteter på skolen etter skoletid, har fått nasjonal oppmerksomhet. Det er høy deltagelse fra barn med minoritetsspråklig bakgrunn og tiltaket er derfor viktig i integreringen. Et viktig suksesselement er tett dialog med foreldrene. Seksjon for helse- og velferd har hatt stor oppmerksomhet på utvikling og omstilling av driftsorganisasjonen for å kunne yte gode og mer likeverdige tjenester framover. Det ble igangsatt arbeid med å etablere nye såkalte ressursenheter i de tre største etatene, med faste ansatte som skal dekke det meste av de løpende vikarbehovene. I mars åpnet ny akuttavdeling, rehabiliteringsavdeling og ni nye korttidsplasser på helsehuset. Ny frisklivssentral åpnet i mai, og ungdomsteam rus og psykisk helse (RUPS) ble etablert. Det ble i 2014 fastslått at alle som mottar helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad skal ha en tiltaksplan som sikrer kvalitet i tjenesten gjennom avklarte mål og tiltak. NAV etablerte det kommunale tiltaket Innsatsgjengen som er et arbeidsrettet tiltak for personer som mottar økonomisk sosialhjelp, og det statlige tiltaket Tiltak på timen for å få flere unge i jobb. Vi kan glede oss over at flere klarer seg selv og at det ble betydelig færre sosialhjelpsmottakere i Arbeid mot radikalisering startet for alvor i Det ble gjennomført en stor konferanse i samarbeid med Sarpsborg kommune, justis- og beredskapsdepartementet og politiet. Politirådet i Fredrikstad rettet oppmerksomheten mot flere viktige tiltak og utviklingsområder. The Tall Ships Races 2014 (TSR 2014) og Grunnlovsjubileet ble gjennomført med omfattende program, stor publikumsoppslutning og flotte arrangement for og med byens innbyggere. Side 2

7 Positivt regnskapsresultat ØKONOMISK RESULTAT Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarende resultat i 2013 var på kroner. Nytt av året er at det skal betales skatt av overskuddet fra næringsrenovasjon. Denne belastningen er på 1,6 millioner kroner og blir en resultatdisponering når Bystyret vedtar regnskapet for I tillegg er følgende note innarbeidet i regnskapet og presisert i revisjonsberetningen: «Det er i sluttavregning for tilskudd for 2014 til ikke-kommunale barnehager oppdaget feil i fordeling av kostnader mellom arealer i felles bruk, i barnehager og skoler. Driftsmessig medfører dette merutbetalinger estimert til 5,7 millioner kroner i tillegg til at kapitalkostnader ikke er ferdig beregnet. Dette innebærer at det i disponering av mindreforbruket bør avsettes tilstrekkelig midler til å finansiere tilsvarende utgifter som vil ble belastet regnskapet i 2015». Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Nøkkeltallet viser en reduksjon fra 2013 på drøye 71 millioner kroner. Dette skyldes at utgiftsveksten er større enn inntektsveksten. Det er en realnedgang i inntektene med 0,6 prosent, mens driftsutgiftene reelt har økt med 0,9 prosent. Brutto driftsutgifter inkluderer avskrivninger. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til resultatet fra netto finansposter og avskrivninger er trukket fra. I kommuneregnskapet er det avdrag og ikke avskrivninger som gir resultatvirkning. Netto driftsresultat er på 71,6 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 2,7 millioner kroner fra 2013 eller 0,1 prosentpoeng (fra 1,5 prosent til 1,4 prosent). Fra 2014 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer i investeringsregnskapet mot tidligere i driftsregnskapet. Inntektssiden og egenkapitalkravet fra driftsregnskapet er dermed redusert. Anbefalt nivå på nøkkeltallet som uttrykker god økonomistyring over tid, er på sentralt hold redusert fra 3 prosent til 1,75 prosent for kommunene. Økonomisk vurdering Resultatet består grovt sett av følgende hovedelementer: Svikt i de frie inntektene med 38,3 millioner kroner, herav 10 millioner kroner fra skatt og 28 millioner kroner i rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Totalt sett ble skatteinngangen på landsbasis lavere i 2014 enn regjeringen la til grunn i statsbudsjettet, men utfordringen er at skatteinngangen per innbygger i forhold til landssnittet har økt fra 81,6 prosent i 2013 til 83,1 prosent i Sistnevnte har medført redusert inntektsutjevning i forhold til budsjett. Virksomhetene samlet sett legger fram et positivt resultat med et mindreforbruk i forhold til budsjett på 34,6 millioner kroner (0,68 prosent) av et bruttobudsjett på drøye 5,5 milliarder kroner. Dette er et tilfredsstillende resultat sett i forhold til bruttobudsjettet. Innsparing i netto finansutgifter på 56,2 millioner kroner. Med en gjeld på over 5 milliarder kroner og likviditetsbeholdning på rundt 1,3 milliarder kroner, vil Fredrikstad kommune være utsatt for markedssvingninger som i 2014 kan oppsummeres med fallende renter, lav kronekurs, oljeprisfall og geo-politisk uro. Den løpende rapporteringen og styring av gjeld og likviditet viste at netto finanspostene ville gi en positiv effekt som en motvekt mot svikten i frie inntekter. Alternativt ville det være nødvendig å iverksette ytterligere tiltak i driftsutgiftene. Finansavkastningen ga et større positivt bidrag i november og desember enn forventet. Innsparing i diverse fellesposter med 30 millioner kroner hvorav ubrukte midler til pensjon, omstilling og uforutsette hendelser er de største enkeltpostene. Resultat på fellesposter består i tillegg av mange mindre poster og en positiv korreksjon knyttet til arbeidsgiveravgift i forhold til 2013 på 4,6 millioner kroner. Side 3

8 Rådmannen vil anbefale Bystyret til å disponere mindreforbruket (overskuddet) i lys av de forskjellige elementene som overskuddet er satt sammen av samtidig som vi får en mulighet til å bygge reserver for å møte framtiden. Økonomiske nøkkeltall 4,0 3,5 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 3,3 3,0 2,5 2,0 2,1 1,5 1,0 0,5 0,0 0, Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med et mindreforbruk er brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene inkludert muligheten til sparing. Det er en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2013 til 2014 på 2,43 prosent, mens samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger har økt med 3,9 prosent. Med en foreløpig anslått deflator på 3,0 prosent (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren), innebærer dette en realnedgang i inntektene på 0,6 prosent og realvekst i utgiftene på 0,9 prosent. Totalt sett er dette lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Prinsippendring for anordning av variabel lønn ga isolert sett et negativt utslag i 2013 med 13 måneders belastning av variabel lønn. Merutgiften ble finansiert med driftsfond avsatt fra mindreforbruket i Fra og med 2014 viser regnskapet 12 måneders belastet variabel lønn. 160,0 140,0 Netto driftsresultat i millioner kroner 138,6 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 90,7 74,3 71,6 0, Netto resultatgrad bør over tid ha vært på 3 prosent fram til 2013 og 1,75 prosent fra 2014 for at økonomien skal kunne karakteriseres som god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller å bygge opp fond for fremtidig handlefrihet. Nøkkeltallet gir også uttrykk for formuesbevaring. Side 4

9 Netto driftsresultat viser en reduksjon fra 2013 på 2,7 millioner kroner. I prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) har nøkkeltallet endret seg fra 2,0 prosent i 2011, 2,9 prosent i 2012, 1,5 prosent i 2013 og 1,4 prosent i 2014 for kommunekassa. I 2014 var målet for netto resultatgrad satt til 1,0 prosent slik at oppnådd resultat er tilfredsstillende. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 6,2 5,1 5,2 4,1 0, En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Forhold mellom brutto driftsinntekter og netto finansposter er derfor et viktig nøkkeltall. Som grafen viser er det en reduksjon på 1,1 prosentpoeng fra 2013 til Dette skyldes lavere gjeldsrenter og økt finansavkastning. Nøkkeltallet gir ikke uttrykk for en varig positiv endring. Rentenivået vil fortsatt ligge på historisk lave nivåer samtidig som netto gjeldsvolum øker, og avkastningen fra den langsiktige forvaltningsporteføljen kan bli noe lavere i Gjeldsutvikling i millioner kroner Grafen viser utviklingen i gjeld de siste fire årene. Det er en netto økning på 427 millioner kroner fra 2013 til Gjeldsøkningen dekker selvfinansierende investeringer, lån til videre utlån (startlån) og rammefinansiert investeringer. For ytterligere detaljer vises det til balansen i årsberetningen. Den lave netto låneveksten fra 2012 til 2013 på 33 millioner kroner skyldes bruk av opptatte, men ikke brukte lån fra I perioden , har det i snitt vært en netto gjeldsøkning per år på 373 millioner kroner. Side 5

10 Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet for tjenesteområdene/seksjonene som netto driftsrammer. Når det gjelder avvik, kommentarer analyser og lignende vises det til årsberetningen lenger bak i rapporten. Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd 2) Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler Overføring fra FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kapitalkostnader Til disposisjon drift Fellestjenester Kirken inklusiv andre trossamfunn Politisk og administrativ ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling Østfold kontrollutvalgssekretariat The Tall Ships Races Kultur, miljø og samfunnsutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Sum tjenesteområder Over- og underskuddsansvar Årets resultat Noter: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - 2) Regnskapsført rammetilskudd avviker i denne tabellen fra rammetilskuddet i de øvrige tabellene fordi noe av tilskuddet er postert på seksjonenes ansvar og fremkommer i denne tabellen som en del av resultatet på seksjonene. Fellestjenester består av utgifter og inntekter som ikke direkte kan knyttes til et konkret ansvar eller frie inntekter/finansposter. Netto innsparing består av ubrukte midler til pensjon (både i forhold til dekning av økte pensjonsutgifter og tilskudd til private barnehager), omstilling og uforutsette hendelser som de største enkeltpostene. For øvrig omfatter posten blant annet en korreksjon (belastning) i forhold til endret anordningsprinsipp for variabel lønn for virksomheten Friskliv og mestring på kroner som Side 6

11 ikke ble finansiert over avsatt driftsfond i 2013 og en korreksjon (inntektsføring) av tilbakeført for mye betalt arbeidsgiveravgift i 2013 på 4,6 millioner kroner. Det store avviket på brutto-tallene mellom regnskap og budsjett skyldes avskrivninger med 251,5 millioner kroner som føres både på inntekts- og utgiftssiden uten resultateffekt. I kommuneregnskapet er det i stedet avdrag på lån som føres som kostnad. Avskrivninger budsjetteres ikke. Når det gjelder øvrige inntekter og utgifter i den interne hovedoversikten, viser vi til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene og i årsberetningen. Side 7

12 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskaps- og tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. ASSS-arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt en programkomité som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret for å gjennomføre nettverksarbeid innenfor tjenesteområdene: grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur, eiendom, samferdsel og religion, livssyn og gravplasser. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. En makrogruppe fungerer som et forum for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS-kommunene. I årsrapporten for 2014 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Fredrikstad og Oslo kommuner er ikke med i beregningen av ASSSgjennomsnittet. Oslo kommune er utelatt på grunn av det fylkeskommunale ansvaret. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan og i ASSS-rapporter høsten ,5 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 3,0 2,5 2,5 2,6 2,8 2,8 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Note: -1,4-1,3-0,7 0,2 0,6 0,8 TRØ SAR STA BER TRH ASSS KRS OSL BÆR FRE DRA SAN 0,9 Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR), Stavanger (STA), Bergen (BER), Trondheim (TRH), Kristiansand (KRS), Oslo (OSL), Bærum (BÆR), Fredrikstad (FRE), Drammen (DRA) og Sandnes (SAN). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. 1,6 ASSS-gjennomsnittet for netto resultatgrad er på 0,8 prosent i Fredrikstad kommune ligger 1,8 prosentpoeng over ASSS-gjennomsnittet. Konserntallene inkluderer i tillegg til kommunekassetall, resultatene fra kommunale og interkommunale selskaper. FREVAR KF har etter skatt et positivt resultat på 42,2 millioner kroner. Resultatet av årets regnskapsmessige føringer med hensyn til pensjon og skatt innenfor næringsområdet er på 32,4 millioner kroner. Dette er en regnskapsteknisk andel av overskuddet som ikke har medført inntekter til foretaket i 2014, men bidrar til at netto resultatgrad på konsernnivå øker fra 1,4 prosent til 2,6 prosent. Side 8

13 Endring i netto resultatgrad 2,0 1,0 1,1 0,0 TRH BÆR STA SAR ASSS TRØ OSL BER DRA SAN KRS FRE -1,0-0,8-2,0-3,0-2,6-2,4-2,1-1,8-1,6-1,4-1,3-4,0-3,5-3,3-4,1-5,0 Figuren viser endringer i netto resultatgrad. Dette kan tolkes som endringen i kommunens handlefrihet. ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett hatt en negativ utvikling fra 2013 til Fredrikstad er eneste kommune med en positiv endring fra Ressursbruken i 2012, 2013 og Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Note: Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Kommunehelse: 0-20 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Figuren viser ressursbruken per innbygger til ulike tjenesteområder for 2012, 2013 og 2014 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS-gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis barnehage ligger på 87 prosent av ASSS-gjennomsnittet i Tallene som ligger til grunn for denne figuren er regnskapstall fra KOSTRA-rapporteringen og er ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom ASSS-kommunene. Side 9

14 Sosialhjelpsstatistikken viser en positiv utvikling. Antall sosialhjelpsmottakere er redusert med 182 mottakere, hvorav 66 mottakere er i aldersgruppen år. For å snu tidligere års negative trender har NAV igangsatt flere tiltak som gir utslag i ressursbruken innenfor sosialtjenesten. Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSS-snittet innenfor skole, pleie og omsorg, barnevern og administrasjon. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Figuren over viser Fredrikstad kommunes fordeling av disponibel inntekt på ulike tjenesteområder sammenliknet med landsgjennomsnittet. I figuren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov og den er en foreløpig framstilling basert på ureviderte tall. Dette betyr at endringer kan forekomme når de reviderte tallene foreligger. Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern, barnehage og administrasjon som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til helse og omsorg i 2014 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013), og nettoutgiften har derfor blitt lavere igjen per innbygger for For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. I 2012 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, i 2013 hadde denne andelen sunket til omtrent 830 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2014 har den igjen økt til 913 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. For mer detaljerte nøkkeltall vises det til seksjonenes kapitler. Side 10

15 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring innebærer at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og interne prosesser. I tillegg har kommunen en egen utviklingstabell for samfunn. Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre visjoner og strategier og omsette disse til konkrete mål og handlinger. Underveis gjennom året vil det gi god styringsinformasjon om målene nås, alternativt vise behov for korreksjoner. Målekortet viser resultater innenfor de fire valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Økonomi og org.utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Indikator Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) Resultater Mål Skala ,46 3,43 4,0 % Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset antall Brukere/ kvalitet Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Dekningsgrad barnehage Eksamensresultater: - Norsk - Matematikk 89,0 3,4 3,0 88,4 3,5 2,9 91,0 3,5 3,1 % Helse og velferd Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på sykehus Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter antall Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,02 4,1 4,1 1-5 Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,6 90,0 92,2 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,27 4,3 4, ,12 4,2 4,2 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,59 4,6 4,7 1-5 Netto resultatgrad (kommune) 1,5 1,4 1,0 % Økonomi God økonomistyring Avvik i drift ifht. budsjett i % (seksjoner) -0,9 1,0 0,0 % Interne prosesser Positiv avvikskultur Avvik HMS Avvik Informasjonssikkerhet og personvern Avvik-Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Ubehandlet avvik etter 14 dager , , antall antall antall antall % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Måltallet for nærvær i 2014 tilsvarer målet i IA-avtalen. Side 11

16 Fokusområde brukere/kvalitet Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Resultatene fra disse fremkommer under tjenestekapitlene. Det har ikke vært mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at det gir noen fornuftig mening. En utvalgt indikator fra seksjonen benyttes derfor i kommunens målekort. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune bruker to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte (LØFT). Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen, og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for niende gang på høsten Det er mange flere inviterte i undersøkelsen og deltakelsen har gått opp med 0,9 prosentpoeng fra Målet for nærvær er ikke nådd i Resultatet har hatt en negativ utvikling på 0,6 prosentpoeng fra Fokusområde økonomi Netto resultatgrad er positiv, og det er et positivt avvik på driftssiden. For utdypende informasjon henvises det til kapittelet Økonomisk resultat. Fokusområdet interne prosesser Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er likevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det jobbes videre med å forbedre avviksrapporteringen, og det er derfor et mål å få en betydelig økning i antall meldte avvik. Samtidig vil det være fokus på å bedre kvaliteten på meldte avvik og forbedre behandlingen av avvikene. De saker som allerede har kommet inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, anses som viktige faktorer for at det også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. Utviklingstabell samfunn Utviklingstabell samfunn er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier noe om utviklingen i samfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis. Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i forhold til. Kildene for data er Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og KS kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Videreutvikling av balansert målstyring Prosessen med balansert målstyring er en kontinuerlig oppgave og vil hele tiden være under utvikling. Målsettingen er at arbeidet med å definere gode indikatorer med utgangspunkt i strategi og plandokumenter etableres som en kontinuerlig prosess på lik linje med selve utarbeidelsen av plandokumentene og strategiene. Det skal være en tydelig sammenheng mellom strategi, måling, handling og rapportering, som vil bidra til at det blir lettere å oppnå felles forståelse for retning og mål. Målet er å få på plass et sett med gode måleindikatorer, samt å utvikle balansert målstyring til et bedre system for styrings- og ledelsesinformasjon. Side 12

17 Utviklingstabell samfunn Innsatsområder fra kommuneplan samfunn: 1. Befolkning, folkehelse og levekår 2. Identitet, kultur, by- og nærmiljø 3. Verdiskaping og næringsliv Indikator Kilde Tidligste måling Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 (2003) 86,7 86,7 86,6 86,9 87,1 86,8 86,6 86,7 Utdanningsnivå, høyere utdanning år, forholdstall hele landet = 100 FHI 88,0 (2005) 89,0 90,0 90,0 91,0 91,0 91,0 90,0 Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25,1 27,1 30,0 31,7 29,1 28,8 28,2 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn FHI 107 (2003) Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI 104 (2003) Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 1) SSB 2,5 (2003) 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 5,3 Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 2) SSB 3,6 (2003) 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 9,7 Befolkningsvekst, prosent per 1.1. SSB 1,1 (2003) 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 1,0 Uføre år, forholdstall (Norge = 100) FHI 111 (2005) Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100 SSB/KRD 88 (2003) Kultur: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best KS 2,3 2,3 2,1 Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best KS 4,1 3,8 3,6 Skatteinngang SSB 90 (2003) Bruttoinntekt SSB 93 (2003) Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken SSB 4,6 (2003) 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 3,7 4,2 4,4 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 1) SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 6,7 6,8 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 2) SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 18,0 18,7 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 0,3 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken år SSB 64,3 (2005) 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 63,0 Sysselsetting, innvandrere gruppe 1 1) SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 71,1 Sysselsetting, innvandrere gruppe 2 2) SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 44,2 4. Tjenester til befolkningen Noter: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent) KOSTRA ,5 57,6 55,8 61,7 66,0 63,8 Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent) KOSTRA 78,6 (2003) 90,2 93,2 93,5 96,1 95,2 94,7 95,8 96,0 96,0 Leseferdigheter, 5.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100) FHI Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer) FHI ,8 95,4 96,0 96,0 96,2 96,2 5. Klima og miljø Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg - temperatur korrigert (kwh/m 2 ) RTD Infrastruktur og arealstrategi Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent) KOSTRA 90,5 (2003) 90,1 90,1 90,2 90,0 88,9 90,2 89,8 90,8 90,2 Andel boligbygging i byområdet (prosent) Matrikkelen 25,4 14,4 48,0 0,0 22,2 22,4 21,0 29,0 Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent) Matrikkelen 63,7 76,1 43,9 75,1 67,7 63,4 66,0 60,0 Andel boligbygging, omlandet (prosent) Matrikkelen 10,9 9,5 8,1 24,9 10,1 14,2 13,0 11,0 Antall reisende med byfergene (i hele tusen) RTD Gang- og sykkelvei i km som er kommunale KOSTRA 53 (2003) ) Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2) Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

18 BEFOLKNINGSUTVIKLING 1. januar 2015 var det registrert innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten i 2014 var på 568 personer, eller 0,7 prosent. Dette er den laveste vekstraten siden 2007 og det kan se ut som veksten har flatet noe ut. For hele landet kunne man også se en lavere befolkningsvekst i 2014 enn i 2013 grunnet lavere innvandring fra utlandet. Nettoinnvandringen til Norge var på personer, og har ikke vært lavere siden Likevel betraktes nettoinnvandringen som høy i et mer langsiktig perspektiv. Det var først og fremst nettoinnvandringen fra ikke-europeiske land som gikk ned (38 prosent), mens den europeiske nettoinnvandringen var konstant og utgjorde 62 prosent av den samlede nettoinnvandringen i Innvandrere fra Syria kom inn som en ny gruppe og med en nettoinnvandring på personer er det nå den 4. største gruppen av innvandrere til Norge. Polske og litauiske innvandrere er fortsatt de største gruppene. Fra 2000 til 2007 var befolkningsveksten i Fredrikstad høyere enn for landet. Deretter har veksten vært tilnærmet lik veksten i Norge. Telemarkforskning har studert attraktivitet og funnet at Fredrikstad rangerer som nummer 96 blant de 428 kommunene. Det betyr at 95 kommuner har hatt høyere befolkningsvekst enn Fredrikstad i denne perioden. Antall innbyggere Kilde: SSB Fredrikstad har høy tilflytting Den største andelen av befolkningsveksten kommer fordi det flytter flere til enn fra Fredrikstad. Nettoflyttingen sto for 91 prosent av den samlede befolkningsveksten i personer registrerte flytting hit fra en annen kommune og 565 flyttet inn fra utlandet. Det flyttet personer ut av Fredrikstad til en annen kommune og 401 flyttet til utlandet. Figuren under viser de sammenlagte tallene for inn- og utflytting til Fredrikstad. Side 14

19 Inn- og utflytting til og fra Fredrikstad samlet sett Innflyttinger Utflyttinger Kilde: SSB Antall registrerte utvandrere er relativt høyt, noe som skyldes en opprydding i det sentrale folkeregisteret. SSB skriver: «Ein tredel av utvandringane siste året gjeld personar som har flytta frå landet for lengre tid sida utan å melde frå til folkeregisteret. Skattedirektoratet har ein pågåande opprydding i Det sentrale folkeregisteret som utregistrerar desse personane». Slike utvandringer utgjør i alt 36 prosent av alle utvandringene registrert i Som følge av denne oppryddingen har Fredrikstad kommune, i likhet med flere større bykommuner, fått en relativt stor økning antall utvandrere. Figuren under viser antall utvandringer per år for perioden Antall utvandret fra Fredrikstad til utlandet Kilde: SSB Side 15

20 Livets gang Det fødes omtrent like mange som det dør i Fredrikstad. I fjor ble det født 761 barn. Differansen mellom antall fødte og antall døde, fødselsoverskuddet, var i fjor på 48. Det er omtrent slik det pleier å være for Fredrikstad var et unntaksår da det ble født 884 barn. Samlet fruktbarhetstall (antall barn per kvinne, i gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene, men er fortsatt å regne som høyt i europeisk sammenheng. For landet har fruktbarhetstallet sunket fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011 og 1,85 i For 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1,78. Det er det laveste som er registrert siden Utviklingen for Østfold følger samme trend. Samlet fruktbarhetstall for Østfold var i 2014 på 1,73. Det er ikke publisert kommunetall for Når fødselsoverskuddet i Fredrikstad er lavt er dette også fordi det relativ sett er færre kvinner i fødedyktig alder, sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2013 var fødselsoverskuddet på 43, og nettoflyttingen står for nær hele folketilveksten, slik det har vært de siste årene. Folketilvekst og innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Kilde: SSB Innvandrerbefolkningen I «Innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2015 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 478 personer, eller 4,1 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 15,4 prosent av befolkningen i Fredrikstad. Andelen er akkurat lik landsgjennomsnittet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende gruppering for innvandrerbefolkningen: Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad vil personer, eller 10,1 prosent av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 5,4 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, siden Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 7,7 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel på 7,8 prosent. Side 16

Årsrapport 2013. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2013. Fredrikstad kommune Årsrapport 2013 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR. 1 ØKONOMISK RESULTAT 3 Økonomiske nøkkeltall. 4 Intern hovedoversikt. 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER 6 BALANSERT MÅLSTYRING

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Årsrapport 2012. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2012. Fredrikstad kommune Årsrapport 2012 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BALANSERT

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2276-5 Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 28. oktober 2014 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Pressekonferanse 20. april 2009

Pressekonferanse 20. april 2009 Pressekonferanse 20. april 2009 Arne Sverre Dahl rådmann 2 0 0 8 Årsrapport Årsrapporten for 2008 Årsrapporten er først og fremst rådmannens tilbakemelding til politikerne Årsrapporten er også et av de

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Leirfjord kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 YHK 01.11.2016 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Planlegging av

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 21. oktober 2015 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Årsrapport Fredrikstad kommune

Årsrapport Fredrikstad kommune Årsrapport 2015 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 3 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BALANSERT

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 23. oktober 2013 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS

VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS Utdyping av ansvar og roller, og av hvordan rapportene skal utformes og utarbeides Programkomiteen har ansvaret for: 1. ANSVAR PROGRAMKOMITEEN

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer