Årsrapport Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2013. Fredrikstad kommune"

Transkript

1 Årsrapport 2013 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR. 1 ØKONOMISK RESULTAT 3 Økonomiske nøkkeltall. 4 Intern hovedoversikt. 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER 6 BALANSERT MÅLSTYRING 8 BEFOLKNINGSUTVIKLING. 10 ORGANISERING 15 Politisk organisering. 15 Administrativ organisering 16 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING. 17 SEKSJON FOR KULTUR. 25 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT 33 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST. 41 SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD. 53 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING 67 KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING. 74 MEDARBEIDERRESULTATER. 77 Arbeidsmiljøutvikling. 77 Nærvær. 79 Årsverk 80 ÅRSBERETNING. 82 Driftsregnskapet. 82 Investeringsregnskapet 88 Balanseregnskapet. 90 Finansforvaltning 93 Internkontroll 96 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD 97 VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Innsats ga balanse, oppsider ga pluss Siden ROBEK-registeret ble opprettet i 2001, har Fredrikstad vært medlem i 5 år, fra 2002 til Fredrikstad har vært utenfor ROBEK og samtidig gått i pluss i kun 4 regnskapsår siden var ett av disse årene og det tredje på rad. Vi er altså i den beste delen av denne 13-årsperioden når det gjelder økonomiske resultater. Midtveis i 2013 lå kommunen imidlertid an til et merforbruk på 30 millioner kroner. Betydelig ekstrainnsats i alle seksjonene, med iherdige medarbeidere og utholdende ledere, gjorde at driftsresultatet nærmet seg balanse. Økte inntekter, god finansforvaltning og andre oppsider gjorde at vi gikk fra balanse til 44 millioner kroner i pluss. Historien fra 2000 og fram til i dag er ikke historien om ineffektiv drift eller særlig «kostnadskrevende innbyggere». Det er først og fremst en historie om lave inntekter og høye ambisjoner på folkets vegne. I 2013 stanset skatteinntektene i Fredrikstad på 81 prosent av landsgjennomsnittet. Samtidig har gjelden vår økt med 700 millioner kroner fra og med Sett i forhold til inntekter har vi en gjeldsbelastning som er blant de høyeste i Norge. En historisk gunstig rentesituasjon over flere år bidrar til at økte utgifter til renter og avdrag ligger under økte inntekter. Dermed overholdes bystyrets handlingsregel. Men de gunstige rentene «sminker» situasjonen og det faktum at vår økonomiske sårbarhet er økende som følge av økende gjeld. Utviklingen av kommunens finansieringsevne de siste fire årene er likevel, på grunn av det lave rentenivået og en del utsatte investeringer, klart forbedret i det andelen av inntektene som brukes til gjeld, målt som netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, er falt fra 6,2 til 5,2 prosent. Hvis handlingsregelen holdes med god margin, og realkapitalen i form av bygninger, anlegg og veier opprettholdes, er det rom for en økning og/eller kvalitetsheving av tjenestetilbudet for øvrig. Tjenestetilbudet er styrket noe gjennom flere år, men realkapitalen er ikke blitt vedlikeholdt og er dermed svekket. Etterslepet er beregnet til cirka 600 millioner kroner. Vi tærer altså på realkapitalen til fordel for daglig drift og et høyere nivå på tjenesteytingen til innbyggerne enn kommunens økonomi egentlig skulle tilsi. Helse og velferd er det området som, sammenliknet med landsgjennomsnittet, er høyest prioritert av Bystyret i Fredrikstad. Som et synlig bevis på satsingen tok kommunen i 2013 i bruk nye lokaler i helsehuset på Værste. Samtidig er nytt sykehjem på østsiden i ferd med å reise seg, og 18 nye utleieboliger er ferdigstilt. Brukertilfredsheten ved dagsentrene for eldre er på 5,9 av 6 mulige. I løpet av 2013 er hoveddelen av de omfattende organisasjonsendringene i Seksjon for helse og velferd gjennomført. Dette innbefatter blant annet etablering av en ny virksomhet for tildeling av alle tjenester. De organisasjonsgrepene forventes i årene som kommer og bidra positivt til både økonomi og kvalitet. Side 1

6 Innen utdanning og oppvekst er resultatene tilnærmet stabile. Samlet sett for alle tjenester i sektoren ligger Fredrikstad omtrent på landsgjennomsnittet i økonomisk prioritering. Brukertilfredsheten innen barnehage er høy og det er relativt gode resultater på elevundersøkelser og eksamener. Ungdomsteamet er startet og jobber godt. Mest merkbart er barnevernets resultater og arbeid med åpenhetskultur som har resultert i informative avisoppslag. Miljø- og samfunnsutvikling har også vært synlige temaer gjennom Bypakken er videreført og Fredrikstad har fått belønningsmidler. Det store arbeidet med ny næringsplan er startet. Det samme gjelder arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. I denne forbindelse er det foretatt levekårskartlegginger og innført en ny ordning med at alle saksframlegg skal inneholde omtale av sakens betydning for folkehelse og levekår. Kommunens klippekort på å bli kåret til Årets kino virket igjen i Kommunen har overtatt Fredrikstad stadion og bidratt til opprettelsen av Nordens eneste trebåtbyggerlinje i videregående skole. I løpet av 2013 er en rekke nye elektroniske verktøy installert og tatt i bruk i Fredrikstad kommune. Eksempler er app for registrering av avvik, elektronisk sakskart er innført for politikerne i formannskapet og ny felles organisasjonsbase er etablert for å oppdatere persondata ett sted. Dette er en utvikling som øker kvaliteten og effektiviteten i hele organisasjonen. I løpet av 2013 har vi også gjennomført prosjekter som gjør det lettere for innbyggerne å bruke våre tjenester, komme i kontakt med oss og følge med på hvilke avgjørelser som blir tatt. Eksempler er elektronisk forhåndsstemming ved stortingsvalget, elektronisk overføring av bystyremøter og formannskapsmøter på Internett og lanseringen av nettportalen BYPÅ Fredrikstad et nettsamfunn hvor lag og foreninger kan markedsføre seg og sine aktiviteter. På forsiden av denne årsmeldingen ses bilde av nok en ny ferge i Fredrikstad. Med økt og gratis fergetilbud i byen, er kommunen blitt landskjent på nok en måte. Fredrikstad har satt en ny standard for å tenke kollektivtransport og bymiljø. Byens parker og plasser har fått nye tilskudd i En del av disse arbeidene fortsetter og ferdigstilles i 2014 på blant annet Stortorvet. Under bakken skjer det også store endringer med blant annet gågata-bryggeriveien, tunnel for ringledningen Veumbekken-Ørebekk og hovedvannledning til Torsnes i samarbeid med Hvaler. Fredrikstad holder definitivt kursen! Side 2

7 ØKONOMISK RESULTAT Positivt regnskapsresultat Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Nøkkeltallet viser en reduksjon fra Dette skyldes at utgiftsveksten er større enn inntektsveksten. Hovedsakelig skyldes dette merforbruk i tjenesteproduksjonen samlet sett og endring av regnskapsprinsipp når det gjelder føring av variabel lønn (anordning). Bruttodriftsresultat er redusert med 54,3 millioner kroner siden Bruttodriftsresultat er på 106,4 millioner kroner. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til resultatet fra netto finansposter. Netto driftsresultat er på 74,3 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 64,3 millioner kroner fra Netto resultatgrad er redusert fra 2,9 prosent i 2012 til 1,5 prosent i Hovedforklaringen ligger i nedgangen i bruttodriftsresultat. Økonomisk vurdering 2013 har vært et krevende år. Fra sensommeren viste prognosene innenfor Seksjon for helse og velferd en relativt sterk negativ utvikling som følge av manglende effekt av forutsatte tiltak og økte brukerbehov. Seksjonen la fram en negativ årsprognose på 95 millioner kroner hvis det ikke ble iverksatt tiltak. Bystyret vedtok innstramminger i driftsutgiftene til alle seksjoner samtidig som det ble åpnet for at Seksjon for helse og velferd kunne styre mot en negativ årsprognose anslått til drøye 71 millioner kroner. Totalt sett på kommunenivå ble prognosen redusert til 30 millioner kroner etter bruk av disposisjonsfond og positiv prognose for netto finansposter. Skatt og rammetilskudd er avhengig av forhold utenfor kommunens kontroll og ble holdt utenfor den løpende prognosevurderingen. Resultater for 2013 består av følgende hovedelementer: Det er en merinntekt i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 12,4 millioner kroner. Skatteinngangen resulterte i en mindreinntekt på 16,3 millioner kroner, mens merinntekten i inntektsutjevningen endte på 28,7 millioner kroner. Skatteinngangen i Fredrikstad kommune ligger på 81,6 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger og utløser betydelige beløp gjennom inntektsutjevningen. Netto finansposter inkludert utbytte og statlig kompensasjonstilskudd har gitt et positivt bidrag på netto 41,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes refinansieringer av gjeld, utsatte budsjetterte låneopptak, fallende rentemarked og avkastning på plassert likviditet. Tjenesteområdene har gitt et samlet negativt resultatbidrag på 31,3 millioner kroner. Seksjon for helse og velferd endte opp med et merforbruk på 57,9 millioner kroner. Øvrige seksjoner avsluttet regnskapene med et mindreforbruk stort sett i henhold til innsparingskrav og prognoser. Det er foretatt en prinsippendring for regnskapsføring (anordning) av variabel lønn. Variabel lønn opptjent i siste del av november og desember er ført i regnskapet for 2013 i motsetning til tidligere år hvor dette ble utgiftsført på utbetalingstidspunktet året etter. En del av det positive resultatet fra 2012 ble satt av til fond med 50 millioner kroner for å finansiere engangsutgiften i Engangsutgiften ble på 41,9 millioner kroner. Prinsippendringen gir utslag i nøkkeltallene mellom 2012 og 2013 siden vi får en ekstra utgiftsføring i Side 3

8 Økonomiske nøkkeltall 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,3 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3, ,3 2,1 Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med et mindreforbruk er brutto driftsresultat tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene inkludert muligheten til sparing. Det er en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2012 til 2013 på 5,3 prosent, mens samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger har økt med 6,7 prosent. Med en foreløpig anslått deflator på 3,0 prosent (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren), har det vært en realvekst i både inntekter og utgifter. Dette samsvarer omtrent med statsbudsjettets forutsetninger om vekst i de samlede inntektene. 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0 Netto driftsresultat i millioner kroner 138,6 90,7 74, ,4 Netto resultatgrad bør over tid være på 3 prosent for at økonomien skal være god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller å bygge opp fond for fremtidig handlefrihet. Netto driftsresultat viser en reduksjon fra 2012 på 64,3 millioner kroner. I prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) har nøkkeltallet endret seg fra -0,5 i 2010 til 2,0 i 2011, til 2,9 i 2012 og 1,5 i Resultatet for 2013 er isolert sett ikke tilfredsstillende i forhold til en målsetning om netto resultatgrad på 3, men her må vi se sammenhengen mellom årene Prinsippendringen for føring/anordning av variabel lønn gir isolert negativt utslag i I målekortet er resultatmålet på 1,0 prosent slik at resultatet må vurderes som tilfredsstillende. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 6,3 6,2 5,1 5, En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Forhold mellom brutto driftsinntekter og netto finansposter er derfor et viktig nøkkeltall. Som grafen viser er det en liten økning fra 2012 med 0,1 prosentpoeng. Økningen i netto renter og avdrag er større enn økningen i driftsinntekter. Side 4

9 Gjeldsutvikling i millioner kroner Grafen viser utviklingen i gjeld de siste fire årene. Det er en netto økning på 33 millioner kroner fra 2012 til Årsaken til den relativt lave gjeldsveksten er bruk av opptatte, men ikke brukte lån fra For ytterligere detaljer vises det til balansen i årsberetningen. Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet på nettonivå. Når det gjelder avvik, kommentarer, analyser og lignende vises det til årsberetningen lenger bak i rapporten. Tall i tusen kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mva-kompensasjon investeringer Mva-kompensasjon til investeringsregn Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler Overføring fra FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kapitalkostnader Til disposisjon drift Fellestjenester Kirken inkl. andre trossamfunn Politisk og adm. ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling Østfold kontrollutvalgssekretariat Tall ships races Miljø og samfunnsutvikling Kultur Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Sum tjenesteområder Over- og underskuddsansvar Årets resultat Note: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - Side 5

10 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. ASSS-arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt en programkomité som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret for å gjennomføre nettverksarbeid på 9 tjenesteområder: grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur og eiendom. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. En makrogruppe fungerer som et forum for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS-kommunene. I årsrapporten for 2013 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Oslo kommune er utelatt fra ASSSgjennomsnittet på grunn av det fylkeskommunale ansvaret. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan og i ASSS-rapporter høsten ,4 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 0,7 1,2 1,4 1,5 1,6 STA TRØ SAR KRS FRE SAN BER DRA ASSS OSL TRH BÆR Note: Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Stavanger (STA), Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Fredrikstad (FRE), Sandnes (SAN), Bergen (BER), Drammen (DRA), Oslo (OSL), Trondheim (TRH) og Bærum (BÆR). I ASSSgjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. 1,8 2,0 2,6 3,4 4,7 6,0 Alle kommunene i ASSS-samarbeidet hadde positiv netto resultatgrad i 2013, og ASSSgjennomsnittet ligger på 2,6 prosent. Fredrikstad kommune ligger 1,1 prosentpoeng under ASSS-gjennomsnittet i netto resultatgrad. For detaljer om netto resultatgrad vises det til økonomikommentarer andre steder i årsrapporten. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0 STA OSL FRE SAN TRH TRØ ASSS BÆR DRA KRS SAR BER -0,5-0,4-0,4-0,7-0,6-0,9-0,9-3,5-1,9-1,7 Endring i netto resultatgrad -1,6 Figuren viser endringer i netto resultatgrad. Dette kan tolkes som endringen i kommunens handlefrihet. ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett hatt en negativ utvikling fra 2012 til Bergen er eneste kommune med en positiv endring fra Fredrikstad kommune har en negativ endring på 1,7 prosentpoeng, noe som er en større nedgang enn ASSS-gjennomsnittet for Ressursbruken i 2011, 2012 og Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Note: Tallene for 2013 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSSsnittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Kommunehelse: 0-20 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Figuren viser ressursbruken per innbygger til ulike tjenesteområder for 2011, 2012 og , Side 6

11 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSSgjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis kommunehelse ligger på 86 prosent av ASSSgjennomsnittet i Tallene som ligger til grunn for denne figuren er regnskapstall fra KOSTRA-rapporteringen og er ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom ASSSkommunene. Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høy innenfor sosiale tjenester. I tråd med rundskriv om økonomisk sosialhjelp hevet Fredrikstad normen for økonomisk sosialhjelp per måned i Sett i sammenheng med et høyere antall sosialhjelpsmottakere i 2012 og i 2013 har dette gitt oss en ressursbruk som er over ASSS-snittet. Folkehelseprofilen og levekårsstatistikken for 2012 beskriver utenforliggende forhold som påvirker og kan forklare noe av årsaken til en negativ vekst over flere år. Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSSsnittet innenfor skole, barnevern og administrasjon. Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittet til pleie og omsorg for eldre 80 år og over. Dette skyldes blant annet at institusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige å drifte. Pleieutgiftene er økende sett i forhold til ASSS-snittet, men ligger fortsatt lavere enn ASSS-snittet fordi denne aldersgruppens andel av befolkningen er høyere i Fredrikstad enn i andre ASSS-kommuner. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Grunn skole 795 Helse og oms 341 Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Figuren over viser Fredrikstad kommunes fordeling av disponibel inntekt på ulike tjenesteområder sammenliknet med landsgjennomsnittet. I figuren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov og den er hentet fra ASSS-rapporten for Fredrikstad kommune bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Fredrikstad kommune prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av inntektene som gikk til helse og omsorg i 2012 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. Figuren viser at på områdene administrasjon, sosiale tjenester og tjenester utenfor inntektssystemet, bruker Fredrikstad kommune en mindre andel av inntekten enn landsgjennomsnittet. For mer detaljerte nøkkeltall vises det til seksjonenes kapitler. 332 Admin Andre sektorer 911 Renter / avdrag 89 Premie avvik mm 78 Netto drifts resultat Side 7

12 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad har valgt fem fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet, interne prosesser og samfunn. Målekortet viser fastsatte resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Økonomi og org.utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Indikator Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) Resultater Mål Skala ,65 3,46 4,20 % Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset antall Brukere/ kvalitet Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Omsorg og sosiale tjenester Utskrivningsklare pasienter blir ikke liggende igjen på sykehus Dekningsgrad barnehage Eksamensresultater: - Norsk - Matematikk - Engelsk Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter 88,5 3,7 3,1 3,6 89,0 3,4 3,0 3,8 91,00 3,8 3,2 3,8 % antall Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,17 4,02 4,1 1-5 Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,8 90,6 92,2 % Medarbeidere 1) Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 4,32 4,27 4,3 1-5 Læring og utvikling Medarbeidere vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,22 4,12 4, ,62 4,59 4,7 1-5 Interne prosesser Positiv avvikskultur Avvik-HMS Avvik-Informasjonssikkerhet Avvik-Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Ubehandlet avvik etter 14 dager , antall antall antall antall % Økonomi God økonomistyring Netto resultatgrad 2,9 1,5 1,0 % Avvik i drift fht. budsjett i % (Seksjoner) -0,8-0,9 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Målet for nærvær er korrigert i forhold til vedtatt handlingsplan , slik at den er i henhold til kommunens IA-avtale. Side 8

13 Fokusområde brukere/kvalitet Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultatene fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle verktøy som bidrar til gode og handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte (LØFT). Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for åttende gang på høsten Deltakelsen i undersøkelsen har gått ned med drøye 4 prosentpoeng. Resultatmålet for nærvær i prosent er ikke nådd i Resultatet har hatt en negativ utvikling på 0,2 prosent. Fokusområde økonomi Netto resultatgrad viser en negativ retning i forhold til For utdypende informasjon vises det til kapitlet Økonomisk resultat. Seksjonene har samlet et negativt budsjettavvik på 0,9 prosent i driftsåret Det vises til økonomikommentarer for detaljer om seksjonenes resultater. Fokusområde samfunn Indikatorene på dette området ble endret fra 2012 til 2013 for bedre å trekke frem de utviklingstrekkene med prioritert fokus og som man i større grad en tidligere så at speilet utviklingen i Fredrikstad fra år til år. Fokusområde Kritisk suksess faktor Indikator Resultater Mål Skala Generell verdiskapning Skattenivå 81,9 1) 90 % Inntekt 89 1) 93 % Effektiv ressursvennlig Andel boligbygging: arealbruk - innen byområdet % - innen <10 % lokalsentraene/omlandet - innen Fylkesplanens tettstedavgrensing % Samfunn Miljøvennlig transport Vekst i kollektivtrafikk -1,9 2,4 0,0 % Vekst i biltrafikk 1,7 % Vekst i sykkelbruk 50 4,6 50 % Valgdeltakelse Valgdeltakelse, i % av landsgjennomsnittet Ikke valg 97 % Befolkningens helse Uføretrygdede i % 3) av landet 136 1) 100 % Noter: Kompetansekapital Utdanningsnivå 86,6 1) 100 % 1) Foreligger ikke per dato. 2) I henhold til søknad for belønningsordning. 3) Ny kilde: Folkehelseinstituttet. Ny definisjon: år, erstatter tidligere år. Side 9

14 BEFOLKNINGSUTVIKLING 1. januar 2014 var det registrert innbyggere i Fredrikstad kommune. Den sterke befolkningsveksten flatet noe ut, og vi må tilbake til 2008 for å finne en svakere vekst. Det var likevel en befolkningsvekst på 1 prosent, like under landsgjennomsnittet som er 1,1 prosent. Antall innbyggere Kilde: SSB I 2013 sto innvandringsoverskuddet for 69 prosent av tilveksten på landsbasis. Alt i alt ble det registrert flyttinger til Norge fra utlandet. Opphold med kortere enn 6 måneders varighet er ikke medregnet. Befolkningsutviklingen kan inndeles i forholdet mellom antall fødte og døde (er lik fødselsoverskuddet), og forholdet mellom antall innflyttere og utflyttere (er lik nettoflytting). Flyttingen er igjen oppdelt etter innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Det er gjerne en sammenheng mellom innvandring og utvandring ved at flere som innvandrer også betyr en høyere andel som utvandrer igjen. Det har vært en svikt i registreringen av utvandrere i det sentrale folkeregisteret, men i 2013 ble dette ryddet opp i. Det medførte totalt sett en økning i antall registrerte utvandrere, noe som isolert sett bidro til en lavere befolkningsvekst for flere kommuner, blant annet Fredrikstad. Figuren under viser antall utvandringer per år for perioden Antall utvandret fra Fredrikstad til utlandet Side 10

15 Den økte utvandringen bidrar til at antallet utflyttinger fra Fredrikstad kommune i 2013 er personer. Det er om lag 50 personer flere enn i 2012, og det høyeste antall utflyttinger vi har registrert. Samtidig som utvandringen har økt, gikk innflyttingen noe ned, og endte på personer. Til sammenligning var det registrert innflyttinger i Differansen, nettoflyttingen, blir dermed på 752 personer. Samlet folketilvekst er summen av nettoflytting og fødselsoverskuddet. Samlet fruktbarhetstall (antall barn per kvinne, i gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene, men er fortsatt å regne som høyt i europeisk sammenheng. For landet har fruktbarhetstallet sunket fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011 og 1,85 i For 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1,78. Det er det laveste som er registrert siden Utviklingen for Østfold følger samme trend. Samlet fruktbarhetstall for Østfold var i 2013 på 1,73. Når fødselsoverskuddet i Fredrikstad er lavt, er dette også fordi det relativ sett er færre kvinner i fødedyktig alder, sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2013 var fødselsoverskuddet på 43. Nettoflyttingen står for nær (95 prosent) av folketilveksten, slik det har vært de siste årene. Folketilvekst og innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Kilde: SSB Innvandrerbefolkningen I «innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2014 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad kommune. Det er 560 personer, eller 5,1 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 14,9 prosent av befolkningen i Fredrikstad kommune. Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende gruppering for innvandrerbefolkningen: Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad kommune vil personer, eller 9,7 prosent, av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 5,3 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, siden Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen utgjør en andel på 7,4 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika utgjør en andel på 7,5 prosent. Side 11

16 Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 6,5 % 7,0 % 7,4 % 6,3 % 8,0 % 6,0 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 4,8 % 5,2 % 5,5 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 5,7 % 6,1 % 7,0 % 7,3 % 7,5 % 0,0 % Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika Kilde: SSB Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen. Fortsatt er irakere den største enkeltgruppen (1 850), mens den sterkeste veksten har de siste årene kommet fra Polen (1 268). Blant andre grupper har vi den sammensatte gruppen av eks-jugoslaver fra Bosnia og Kosovo (1 320), somaliere (956) og svensker (655). På landsbasis økte antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med personer i Det var den laveste prosentvise tilveksten siden Ved det siste årsskiftet var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Blant disse var polakkene den desidert største innvandrergruppen. Per 1. januar 2014 bodde det polske innvandrere i Norge. Fredrikstad og andre kommuner For 2012 hadde Fredrikstad en rekordhøy folketilvekst, og lå godt over landssnittet. For 2013 var tendensen snudd, og befolkningsveksten var svakere enn veksten for landet. Ser vi på perioden fra 2005 (i figuren under er 2005 satt lik 100 for alle), ser vi at veksten er relativt moderat sammenlignet med andre bykommuner. Både Drammen og Kristiansand har hatt en langt større befolkningsutvikling enn Fredrikstad. For Sarpsborg har utviklingen vært litt svakere de siste årene. Side 12

17 Befolkningsvekst i Fredrikstad og andre kommuner. Indeks: 2005 = Fredrikstad Hele landet Sarpsborg Kristiansand Drammen Utdanningsnivå i befolkningen Kunnskap er en viktig driver i overordnede planer for Fredrikstadsamfunnet. Kunnskap er viktig for at næringslivet skal få tilgang på kompetent arbeidskraft. Kunnskap og utdannelse bidrar også til lavere arbeidsledighet og ikke minst til bedre folkehelse. Å bedre utdanningsnivået i befolkningen er en måte å måle kunnskapsnivået på. Samtidig er det også viktig å være klar over at ikke all kunnskap og kompetanse kan måles på denne måten. Fredrikstad kommune har også et mål om å være attraktiv som bosted for folk med høyere utdanning. I rapporten «Regional analyse Fredrikstad 2013», om næringsutvikling og attraktivitet, slår Telemarkforskning fast at Fredrikstad er en av kommunene hvor utdanningsnivået er mye høyere blant de som pendler ut av kommunen enn blant de som pendler inn. Dette kan bety at Fredrikstad er attraktiv som bosted for folk med høyere utdanning. Det er imidlertid første gang denne beregningen gjøres, så forskerne er foreløpig litt forsiktige med tolkningen. Men de slår også fast at Fredrikstad har bedret sin rangering i forhold til andre kommuner når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. Utdanningsnivået endrer seg lite fra ett år til et annet, men ser vi over et litt lengre tidsperspektiv, er det store endringer. Går vi 20 år tilbake i tid finner vi at 14,6 prosent av Fredrikstads befolkning over 16 år hadde høyere utdanning. Tilsvarende var det 18,4 prosent på landsnivå. Andelen som hadde grunnskolen som sin lengste fullførte utdanning, var på 42,8 prosent i Fredrikstad i 1994 (mot 37,8 for hele landet). I 2012 var denne andelen sunket til 32,4 for Fredrikstad (og 28,2 for landet), mens andelen med høyere utdanning nå var kommet opp i 25,7 prosent i Fredrikstad (og 29,8 for landet). Grafene under illustrerer utviklingen. Det er med andre ord stadig forskjeller, men utviklingen går i riktig retning. Det blir stadig flere av Fredrikstads befolkning som tar høyere utdanning, og Fredrikstad holder tritt med utviklingen på landsbasis, selv om andelen fortsatt er noe lavere her. Andelen med grunnskole som sin lengste fullførte utdanning synker, og her har utviklingen gått raskere enn for resten av landet, men Fredrikstad har fortsatt en høyere andel. Side 13

18 Utdanningsnivå i andelen av befolkningen over 16 år 45 42, ,4 Prosent av befolkningen over 16 år ,4 32,3 29,8 28,2 25, , Universitets og høgskole (hele landet) Grunnskolenivå, landet Universitets og høgskole (Fredrikstad) Grunnskolenivå, Fredrikstad Kilde: SSB En stor utfordring i Fredrikstadsamfunnet er imidlertid hvordan dette, og andre indikatorer for levekår, fordeler seg geografisk og sosialt innad i kommunen. Levekårskartleggingen for 2012 viste store geografiske forskjeller. Det gjøres en rekke tiltak på seksjons- og virksomhetsnivå for å møte levekårsutfordringene. Neste levekårskartlegging kommer i juni Side 14

19 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partssammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 7+3 Kulturutvalget 9 Plan- og byggekomitéen 3+2 FREVAR KF Styret 5+2 Arbeidsmiljøutvalget 5+5 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget for alkohol 5 Skattetakstnemda 3 Helse og velferdsutvalget 9 Overskattetakstnemda 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 3+5 Primærnæringsutvalget 5 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2+5 Side 15

20 Administrativ organisering Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike seksjonene. Den største endringen i den administrative organiseringen i 2013, er gjort i Seksjon for helse og velferd hvor man har etablert flere etater og gjort endringer på virksomhetsstrukturen. I Seksjon for regulering og teknisk drift er boligforvaltningen skilt ut som egen virksomhet. I Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling har overformynderiet blitt statlig, og regnskaps- og lønnsavdelingen har blitt slått sammen til en avdeling. Egenbetalingsenheten ble delt i to og organisert i henholdsvis tildelingskontoret i Seksjon for helse og velferd og kemnerkontoret. Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 11 avdelinger Helse og velferd Miljø og samfunnsutvikling Kultur Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst 4 etater med 17 virksomheter + 4 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef + staber 4 virksomheter + stab 6 virksomheter + stab 8 virksomheter + stab og prosjektadministrasjon 2 etater med 51 virksomheter + 3 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef + staber Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 16

21 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING Side 17

22 Kjerneoppgaver Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet og fungerer som rådgivende organ overfor kommunens administrative og politiske ledelse i saker innen fagområdene: Miljø/bærekraft/klima Friluftsliv/rekreasjon Internasjonalt arbeid Lokalsamfunnsutvikling Arealforvaltning/-bruk By- og næringsutvikling Folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin Landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold Eiendomsskatt Geomatikk Sekretariat for Primærnæringsutvalget, Skattetakstnemnda og Overskattetakstnemnda er lagt til seksjonen, samt sekretærfunksjonen for Fredrikstad studentråd, Gamlebyutvalget og Mangfold og integreringsrådet. Seksjonen har utført arbeidsoppgaver for Fredrikstad Næringsforening tilsvarende 0,6 årsverk. Seksjonen har vertskommuneoppgaver for Hvaler kommune innenfor fagområdene kart og GIS (geografiske informasjonssystemer), miljørettet helsevern og skogbruk. Organisering Seksjon for miljø og samfunnsutvikling består av fire virksomheter og et stabsledd. Seksjonen er et stabsledd i kommunen i strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Viktige hendelser 2013 Handlingsplan mot støy ble ferdigstilt i 2013 Fredrikstad kommune har nå en oversikt over de viktigste støykildene i kommunen. Både kartleggingen og handlingsplanen vil gjøre det mulig å fokusere på støyproblematikk og sette inn mulige tiltak. Antall overskridelser av luftkvalitet Kommunen har igangsatt utredning om luftkvalitet for å se på mulige tiltak for å forbedre luftkvaliteten i Fredrikstad. Antall overskridelser av luftkvalitet i 2013 var det høyeste noen gang og tangerte grenseverdien. Nye beregninger viser at vi har overskredet grenseverdiene for antall tillatte overskridelser for svevestøv i både 2009, 2011 og Dette gjør det enda mer aktuelt å gjennomføre tiltak mot luftforurensning og sluttføre tiltaksutredning. Videreført arbeidet med folkehelse og forebyggende arbeid I 2013 har kommunen videreført arbeidet med folkehelse. Det er arbeidet videre med kommunedelplan for folkehelse (ferdigstilles i 2014) og det er foretatt levekårskartlegginger. Ny næringsplan under utarbeidelse Sammen med Fredrikstad næringsforening har over 40 personer vært engasjert i arbeidet med ny næringsplan (ferdigstilles sommeren 2014). Byutvikling og overordnet arealforvaltning Områderegulering av FMV-området, Trosvikstranda, Gamlebyen med mer er startet i Prosjektet Case Fredrikstad skal bidra til at folk trives enda bedre i sentrum. Intensivert arbeid med Bypakken For å oppnå trygg, effektiv og bærekraftig transport har vi inngått avtale med Miljøverndepartementet om å tilstrebe nullvekst i bruken av personbiler. Gjennom belønningsavtalen får vi midler til å oppnå dette målet. Arbeidet med Bypakken (helhetlig areal- og transportplan) i samarbeid med Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune og Statens Vegvesen har blitt intensivert gjennom hele Alle forberedelser som skal til for å få planen godkjent i Stortinget, er gjennomført. Side 18

23 Målekort Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Godt arbeidsmiljø Indikator Objektiv kvalitet - Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker - Saksbehandlingstid avløp - Medarbeidertilfredshet - Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler Resultater ,9 3 4, ,4 2 4, Mål ,4 100 Skala % uker 1-5 % Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 95,2 4,59 96,2 4,71 96,0 4, Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,16 4,27 4,4 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,47 4,67 4,6 1-5 Stabil arbeidskraft - Medarbeidernes opplevelse av en positiv fremtid i Fredrikstad kommune Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 1,7 9,1 0,0 % Interne prosesser 2) Noter: Positiv avvikskultur - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. 2) Mål er kun satt for kommunen som helhet og ikke for hver seksjon. 4,07 3, ,3 1-5 antall antall antall antall antall Utvikling Historikk/status Antall innkomne søknader om oppmålingsforretninger Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt Antall bestillinger av eiendomsopplysninger Infoland 1) Antall søknader om produksjonstilskudd Antall saker Primærnæringsutvalget i alt Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m Antall innkomne søknader om utslippstillatelse Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi) 2) Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 3) ,9 98,6 Antall skattelagte objekter eiendomsskatt Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i overskattetakstnemnda Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (prosent) 4) Noter: 1) InfoLand er en Internettapplikasjon for leveranse av eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere ved eiendomssalg. 2) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. Tallene er oppdatert i henhold til nye opplysninger fra Miljødirektoratet. 3) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden er henholdsvis 72, 52, 84 og 72 fordelt på 13 badeplasser. Det ble gjennomført flere badevannsprøver i 2012 på grunn av kloakkutslippet fra Alvim i Sarpsborg. 4) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert. Side 19

24 Rekvisisjon av oppmålingssaker ble i 2013 litt lavere enn forventet, men ligger innenfor det som kan betegnes som et normalår med et resultat på 294 saker. Bestillinger av situasjonskart og eiendomsopplysninger gjennom InfoLand, er også innenfor et normalår. Antall søknader om produksjonstilskudd i jordbruket i Fredrikstad viser en svak nedgang, noe som henger sammen med at flere selger eller leier bort den dyrka marka slik at driftsenhetene i landbruket blir færre og større. Omsatt skogvirke er sterkt redusert i 2013 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes hovedsakelig ustabile driftsforhold, stor uro i tømmermarkedet og historisk lave tømmerpriser. Selv om antall innkomne søknader om utslippstillatelser har økt, som følge av handlingsplan avløp, er dette lavere enn forventet. Dette skyldes at flere velger private fellesnett som koples til kommunalt nett. Det har vært en jevn økning i antall skattlagte objekter. Den store økningen i antall nye eiendomsskatteobjekter de to siste årene skyldes hovedsakelig at det ble ferdigstilt flere boligblokker bestående av selveierleiligheter, der hver enkelt leilighet er taksert for seg, samt nye boligfelt. Fram til og med 2010 økte antall miljøfyrtårn i Fredrikstad for så å stagnere og gå litt ned. Internt i kommunen er nå 36 prosent av virksomhetene sertifiserte. Miljøfyrtårnsertifisering er basert på virksomhetenes eget engasjement. Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, Oppmålingsforretning (kalenderdager) Note: 1) Tallene for 2013 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut ved beregningen av ASSS-snittet. Saksbehandlingstiden på nye tomter har økt vesentlig i Dette skyldes boligfelt som etter avtale er utsatt ferdigstilt til infrastruktur er ferdig opparbeidet. Måloppnåelse Seksjonen har i hovedsak utført vedtatte tiltak. De fleste av tiltakene som ikke er gjennomført er planlagt gjennomført senere i handlingsplanperioden eller utsatt som følge av innsparingskrav. De fleste mål som vises i målekortet er tilnærmet oppnådd. Seksjonen har oppnådd noe større effekt av vedtatte salderings- og innsparingstiltak, og har et netto mindreforbruk sammenlignet med budsjettrammen. Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet. Kommunedelplan for klima og energi (klima- og energiplanen) er ferdigstilt. Rullering av klimaendringsanalysen er ikke startet da det er bestemt at arbeidet skal inkluderes i kommunens igangsatte ROS-analyse (risiko og sårbarhet). Strategisk støykartlegging og handlingsplan mot støy er ferdigstilt. Tiltaksutredning om luftforurensning er ikke ferdigstilt som planlagt. Arbeidet ferdigstilles i Måleprogram for luftkvalitet er utvidet med måling av nitrogendioksyd. Det er etablert luftkvalitetsvarsling på nett for befolkningen. Seksjonen har koordinert og deltatt i programmet Framtidens byer, spesielt innen områdene bedre bymiljø, areal/transport, forbruk og klimaendringer, samt pilotprosjektet Lisleby flerbrukshall. Miljøarrangementene Earth Hour, Garasjesalgdagen, Smart til jobben, Verdens miljødag og mobilitetsuka er gjennomført. Det har blitt gjennomført prosess som førte til at Fredrikstad ble Fairtrade-by. Miljøfyrtårnaktiviteten er videreført. Hule eiker (biologisk mangfold) i Fredrikstad er kartlagt. Side 20

25 Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid. Arbeidet med å utarbeide kommunedelplan for folkehelse (Folkehelseplanen) er videreført (ferdigstilles i 2014). Kunnskapsbasert informasjon om helse, levekår og forebygging er utviklet og tilrettelagt med basis i foreliggende datakilder og kunnskap. Blant annet gjelder dette levekårsdata på sonenivå. Det er gitt folkehelseinformasjon til og vært en aktiv dialog med alle parter i kommuneorganisasjonen og Fredrikstadsamfunnet. Arbeidet med å utarbeide en oversikt over helsetilstanden i Fredrikstad kommune, analysere årsakssammenhenger og utarbeide tiltaksforslag er utsatt til Lokalsamfunnsordningen har blitt utviklet for å sikre deltakelse og informasjonsspredning knyttet til folkehelsearbeidet. Levekårskartlegging og utjevning av sosial ulikhet i helse har blitt fulgt opp gjennom deltagelse i «Marmotprosjektet» sammen med Fylkeskommunen. Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma. Samarbeidet med Fredrikstad næringsforening (FNF) er videreutviklet med sikte på større innsats rettet mot bedriftsetableringer og knoppskytinger i Fredrikstad. Det har vært arbeidet med felles prosjekter som Fredrikstad på kartet. FNF har deltatt i arbeidet med næringsplanen og har medvirket ved tildeling av midler fra næringsfondet. Kommunen har deltatt som part i en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med selskapet MedRespons (prosjektet Norsk legevaktteknologi) samt vært involvert i utviklingen av Nautilus Marinepark og Fredrikstad Seafood. Samarbeidet med Høgskolen i Østfold (HiØ) er videreført. Kommunen har gjennom sitt eierskap i NyVekst AS sammen med HiØ og deltakelse i styret, bidratt aktivt til å skape et innovasjonsmiljø i kommunen. Gjennom NyVekst AS har kommunen også bidratt til driften av nettverket Østfold Nyskapingsnettverk som eies av HiØ. Arbeidet med kommunedelplan for næringsutvikling Næringsdestinasjon Fredrikstad er videreført. Planen forventes vedtatt i tredje kvartal Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg kommune har ikke utviklet en strategisk næringsplan for Nedre Glommaregionen, slik regionrådet anbefalte, da Sarpsborg ikke ønsket å utarbeide en omfattende næringsplan. Kommunene i Nedre Glomma har samlet seg om satsingen knyttet til Smart City programmet til NCE Smart. Kommunens næringsfond har blitt brukt som et strategisk virkemiddel for å få fart på spesielt lovende prospekter for næringsutvikling. Det er gitt tilsagn om tilskudd til oppstart av Plusskolens trebyggerlinje samt prosjektstøtte til Hydrogenfabrikken. Regler for næringsfondet ble etablert våren Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i kommunen. Områdeprogrammer for Floa og Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er ferdigstilt. Arbeidet med områdeprogram er igangsatt i samarbeid med grunneierne på FMV-området. Områderegulering for Gamlebyen er igangsatt. Områderegulering for Floa er utsatt til Det har ikke blitt utarbeidet en fortettingsanalyse langs elveløpene med sikte på økt arealeffektivisering. Det er imidlertid kjøpt analyser for Nedre Glommaregionen. Det gjenstår å gå konkret inn i hvert enkelt område for å analysere mulighetene for transformasjon. Et samarbeid med FREVAR KF, Borg havn og Norsk gjenvinning om å transformere Øra startet opp høsten Rulleringen av boligbyggeprogrammet er utsatt til Arbeidet gjennomføres som en kommunedelplan. Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte prosjekter innen transportpakken for Nedre Glomma er godt i gang. Bidratt til at det er fattet nødvendige politiske vedtak om finansiering og prioritering av tiltak i transportpakken for Nedre Glomma våren 2013, og støttet Side 21

Årsrapport 2012. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2012. Fredrikstad kommune Årsrapport 2012 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BALANSERT

Detaljer

Årsrapport 2014. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2014. Fredrikstad kommune Årsrapport 2014 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 8 BALANSERT

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune Årsrapport 2011 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Årsrapport 2010. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2010. Fredrikstad kommune Årsrapport 2010 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 5 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer