Svar på høring. 33. ordinære generalforsamling

Transkript

1 Svar på høring 33. ordinære generalforsamling 24. april 2011

2 Svar på høring våren 2011 Under følger høringssvarene vi har fått inn i løpet av høringsrunden, sortert etter sakene de gjelder. Budsjettforslagene fra Kvarterstyret og Kør er sendt ut som vedlegg til høringspapirene, og vil ligge som separate filer på Kvarterets område for offentlige filer, Sak Fra Side Semesterrapport for Kvarteret Kvarterstyret 3 Handlingsplan Kvarterstyret 4 Investeringsbudsjett Kør 5 Styreinstruks for Skibas Anders S. Sagevik 6 Varaordførerkjede RS 7 Stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider RS 8 Stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider Kvast 9 Stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider Immaturus 12 Stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider Kør 14 Orientering om interngoder Kvarterstyret 15 Statuttendringsforslag 1.3 Medlemsskap for interne ikke-studenter. RS 16 Statuttendringsforslag 1.3 Medlemsskap for interne ikke-studenter. Kør 18 Statuttendringsforslag 2.2 Endring vedtaksdyktighet ekstraordinær GF Kvarterstyret 19 Statuttendringsforslag 2.2 Endring vedtaksdyktighet ekstraordinær GF RS 21 Statuttendringsforslag 5.2 Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet Kør 24 Statuttendringsforslag 5.2 Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet Kvarterstyret 25 Statuttendringsforslag 5.2 Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet RS 27 Statuttendringsforslag 5.2 Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet Rettsvesenet 28 Statuttendringsforslag 5.5 Inntekter fra interne RS 29 Statuttendringsforslag 5.5 Inntekter fra interne Kør 30 Statuttendringsforslag 8.2 Plikt til å overholde GF-vedtatt budsjett Kør 33 Statuttendringsforslag 8.2 Plikt til å overholde GF-vedtatt budsjett RS 34 Statuttendringsforslag 8.2 Plikt til å overholde GF-vedtatt budsjett Kvarterstyret 35 Statuttrevisjon Kvarterstyret 38 Statuttrevisjon RS 39 Revidert budsjett Kvarterstyret 41 Revidert budsjett Kør 42 Revidert budsjett Kvarterstyret (vedlegg) Revidert budsjett Kør (vedlegg) For Representantskapet Jørgen Skjellevik Ordfører 2

3 Fra Til Kvarterstyret 33. generalforsamling Svar på sak 1 i Saker til høring Tillegg og oppdateringer i semesterrapport Semesterrapporten kommer i utgangspunkt til syne i skriv datert 25. mars. I svar på høring er det lagt ved noen tillegg og oppdateringer. Vaktloven Forskrift til ny vaktlov kom 1. april. Dette var generelt sett en positiv nyhet for Kvarteret, men vi tar likevel forbehold om at den endelige læreplanen fortsatt ikke foreligger før Direktoratet ferdigstiller det arbeidet de har påbegynt i april. Vi foreslår på bakgrunn av at opplæringskravene ikke innstilles å være like strenge som antatt ved verste utfall, å redusere posten lagt opp til vaktloven i revidert budsjett. Sosiale goder Det har i orienteringssak vært etterspurt oversikt over sosiale goder på Kvarteret i ett samlet dokument. Dette er lagt ved som en orienteringssak, ordnet som svar på sak 8 i Svar på høring. Sommerkvarteret 2010 Enkelte dokumenter, deriblant regnskap for Sommerkvarteret 2010 ligger offentlig tilgjengelig. Den endelige rapporten er fortsatt ikke ferdigstilt da vi fortsatt avventer data fra Kvarterets økonomiske ressursgruppe (KØR). 3

4 Fra Til Kvarterstyret 33. generalforsamling Svar på sak 2 i Saker til høring Tillegg i revidert handlingsplan Etter debatt i talerør foreslår Kvarterstyret å legge til jobbmat som et direkte prioriteringspunkt i handlingsplanen. Følgende punkt legges under LÆRING OG UTVIKLING 3 under Tiltak : Jobbmat Kvarteret skal har et godt jobbmattilbud for de frivillige på jobb på kveldstid torsdag, fredag, lørdag og eventuelt ved større arrangementer. Mettende og næringsrik mat er et viktig kriterium for denne ordningen. 4

5 Svar på høring fra Kør - Investeringsbudsjett 2011: KØR har følgende kommentarer. - Kasseapparater: Behovet ble påpekt allerede våren 2010, i god tid før revidert budsjett som ble vedtatt mai Det burde derfor ikke komme som en overraskelse og hastevedtak. - Projektor, lerret og beskyttelseskasser: Den gjennomførte investeringen har ingen sammenheng med dette forslaget som har blitt vedtatt på investeringsplanen. Det bør derfor føres opp under Nytt til investeringsbudsjett og det bør redegjøres hvorfor behovet var så prekært at det ble gjennomført uten å ha vært på høring i organisasjonen. Det er og snodig å se hvordan de samme personene som argumenterte for det opprinnelige forslaget nå argumenterer mot det. - Styringspaneler Maos og Speilsalen: Dette er et helt nytt forslag med liten sammenheng til det opprinnelige forslaget. Dette bør derfor føres opp under Nytt til investeringsbudsjett og vi savner en utredning om behovet og orientering om løsningen. - Delefilter Speilsalen: Her vil vi bare påpeke at konsertvirksomheten i Speilsalen hittil dette semesteret ikke har registrert en eneste krone i omsetning. De organisasjonene som har hatt omsetning i Speilsalen har sågar klaget på at det står for mye teknisk utstyr midt på gulvet i rommet. En bør se gjennom kost/nytteverdien av slike investeringer en gang til. - Romvesenet År 0: Vi savner en langt bedre utredning og forklaring til hvordan midlene skal anvendes. Forslaget bør og sendes ut på høring i organisasjonen. Vi tror mye kan gjøres for de midlene Romvesenet allerede har fått gjennom driftsbudsjettet (selv om Kvarterstyret har kuttet ned på dem). På generelt grunnlag vil vi påpeke at i trange økonomiske tider bør sette ekstra strenge krav til grundighet og formaliteter, spesielt ved investeringsbudsjettet. Kvarterstyret bør derfor kunne legge frem en god begrunnelse for hvorfor en har forskuttert enkeltposter. På talerøret svarte Kvarterstyret med fordi vi ville ha noe å gjøre på på vårsemesteret, overfor GF bør en kunne legge frem en bedre begrunnelse. Kvarterstyret oppsummerer til slutt at årets investeringer er høye når en ser det i sammenheng med budsjettunderskuddet. Totalsummen er ikke spesielt høy i seg selv, men den er ikke begrunnet med høyere inntjening. Når styrer mot et underskudd bør en prioritere investeringer som øker inntjeningen og får økonomien i balanse. Vi savner kost/nytte-argumentasjon på alle postene. 5

6 Svar på høring fra Anders S. Sagevik - Styreinstruks for SKIBAS. Undertegnede vil med sin bakgrunn fra 4 semester i SKIBAS-styret prøve å redegjøre litt om hvordan bestemmelsen RS nå ønsker å fjerne ble begrunnet overfor tidligere SKIBASmedlemmer fra Kvarterstyret. Det ble overfor tidligere SKIBAS-medlemmer fra Kvarterstyret understreket at SKIBASstyret kun var et formelt organ (jamfør Kongen i statsråd) og en kunne skulle legge frem argumentasjon og opplysninger som allerede var behandlet i Kvarterstyret. Det var ekstremt viktig at representantene fra Kvarterstyret talte Det Akademiske Kvarter (GF) sin sak og ikke brukte SKIBAS-møtet til å ri egne kjepphester som en ikke fikk gjennomslag for i de formelle organene til Det Akademiske Kvarter. Det var videre viktig at SKIBAS-møtene ikke ble en arena for omkamp mellom ulike fraksjoner på Kvarteret. En kan for eksempel se for seg at en DORG hadde henvendt seg direkte til SKIBAS-møtet for å tale sin sak, i stedet for å gå via Kvarterets egne organer. Skulle en fraksjon være uenig i eller miste tilliten til det sittende Kvarterstyret skal det behandles enten direkte med Kvarterstyret, tas opp med RS eller i siste instans behandles som et mistillitsforslag på Kvarterets GF. Ettersom alle saker som tas opp med SKIBAS skal ferdigbehandles av Kvarterstyret i forkant og så innstilles skal det ikke være behov for at andre skal kunne blande seg inn i behandlingen når den når frem til SKIBAS-møtet. Innspill og innstillinger til SKIBAS-møtet bør være skriftlige og offentlige, noe som ivaretar behovet for åpenhet og kontroll fra GF sin side. Dersom en i større grad åpner for muntlige innspill fra eksterne 3.parter på SKIBAS-møtene vil en etablere et nytt diskusjons og beslutningsforum som står utenfor Kvarterstyrets og GF sin kontroll. Det er ikke ønskelig. Bakgrunnen for bestemmelsen har altså ikke vært at en uenig om hvilken informasjon som skulle gjøres tilgjengelig for de andre SKIBAS-medlemmene. Bakgrunnen var at spørsmål skal ferdigbehandles i Kvarterstyret der en har full åpenhet, og ikke av SKIBAS-styret. Det Akademiske Kvarter skal avgjøre sine saker internt, og så snakke med kun en stemme i SKIBAS-styret. En ønsker ikke å utvanne organisasjonsstrukturen på Kvarteret ved å gjøre om SKIBAS-møtet fra et formelt organ til et ankeorgan. Adm.leder sin rolle på SKIBAS-møtene blir trukket frem her. Dagens adm.leder på Kvarteret er kjent for å ha mange egne kjepphester og for å ri dem hardt. Et ferskt eksempel på dette er da adm.leder i høst ytret ønske om en egen budsjettpost for å kunne reise rundt på representasjonsoppdrag. Da han fikk tilbakemelding om det ville han ikke få var tilsvaret Da tar jeg det direkte i lønnsforhandlingene med SKIBAS. I etterkant bevilget SKIBAS-styret 6000kr årlig i all fremtid til adm.leder for at han skal kunne reise på Bylarm for Kvarterets regning. Dette skjedde uten at saken ble behandlet av Kvarterstyret eller var en del av budsjettet vedtatt på Kvarterets GF. Den skulle kanskje vært behandlet særskilt på GF dersom slike budsjettmidler faller innunder statuttenes 5.6. Eksempelet er ikke det eneste, også da adm.leder ønsket seg ny kontormaskin ble argumentasjonen får jeg ikke den jeg ønsker meg tar jeg det direkte opp med SKIBAS brukt. For at en i fremtiden i større grad skal kunne sikre at det som legges frem på SKIBAS-møtene har vært ferdig behandlet av Det Akademiske Kvarter mener jeg at det nå er viktigere enn noen gang at en begrenser de som møter fra Det Akademiske Kvarter til å være personer som er valgt av GF og underlagt styreinstruksen for SKIBAS. Anders Scisly Sagevik 4 semester som SKIBAS-representant for Det Akademiske Kvarter 6

7 Til : Generalforsamlingen Fra : RS Dato : Svar på høring varaordførerkjede Ordførers vitebok vil fra nå av inkludere en kort setning om konsekvensene av å legge RS sine interne frister for ferdigstillelse av høringspapirer til 1. april. Med hilsen Jørgen Skjellevik Ordfører Representantskapet 7

8 Til : Generalforsamlingen Fra : RS Dato : Svar på høring Ny stillingshjemmel RS ser på forslaget som en mulig løsning, men vi er usikre på om det er den riktige løsningen. Når vi nå blir nødt til å gå vekk fra ordningen med sivilarbeidere på dagtid bør vi ta en samlet gjennomgang av alle de betalte stillingene og hvordan arbeidsoppgaver skal fordeles på disse. Inntil dette er avklart bør Kvarterstyrets forslag om innføring av dagkvarter fungere godt som en overgangsordning. I en gjennomgang av samtlige stillinger bør man blant annet vurdere å gjeninnføre stillingen som regnskapsansvarlig for å få en daglig og personlig oppfølging ift kontanthåndtering, regnskapsføring m.m. Stillingen som adm. leder ble opprettet for å være kontaktledd mellom Kvarteret og UiB i forhold som gjaldt driften av bygget, noe som er langt fra dekker en 100%-stilling. Det bør sees nærmere på hvilke andre arbeidsoppgaver som bør ligge under denne stillingen. Kontroll- og opplæringsfunksjonene som KØR nevner i sin begrunnelse bør dekkes av en hel- eller deltidsansatt. Ved å innføre dagkvarter vil vi erstatte to sivilarbeidere med én kvart. En del av sivilarbeidernes oppgaver blir svært ineffektive hvis man prøver å gjøre dem alene, siden resepsjonen skal betjenes samtidig. Dette vil nødvendigvis innebære redusert bemanning i resepsjonen, eventuelt at oppgaver flyttes til andre. Disse problemene vil vi få uavhengig av om vi til slutt velger en ordning med dagkvarter eller en heltidsansatt, og ved å ha en overgangsperiode med dagkvarter vil vi finne løsninger på slike problem før man eventuelt ansetter en ny person, og dermed få en bedre oversikt over hva stillingen må dekke. En permanent ordning med dagkvarter vil ikke nødvendigvis være ideell. Hvis de samme kvartene skal jobbe natt og dag om hverandre vil det på lengre sikt lage store utfordringer ift kvartenes arbeidsmiljø og fornuftige arbeidstider. En løsning der enkelte kvarter kun jobber dagtid kan vært en løsning, men siden de fleste kvarter er studenter vil ikke det nødvendigvis være ønskelig. KØR sit forslag gjør det ikke klart om den nye stillingen skal erstatte dagens sivilarbeidere, eller om sivilarbeidernes arbeidsoppgaver skal overføres til andre. Hvis den nye stillingen skal erstatte sivilarbeiderne må dette gå bedre frem av stillingshjemmelen. Hvis den ikke erstatter sivilarbeiderne savner vi en oversikt over hvem som da skal overta de ulike arbeidsoppgavene. Med hilsen Jørgen Skjellevik Ordfører Representantskapet 8

9 Fra Til Kvarterstyret 33. generalforsamling Svar på sak 7 i Svar på høring Stillingshjemmel for kontant-og varemedarbeider I utgangspunktet slutter vi oss til KØR sitt initiativ til å revidere strukturen til nåværende administrasjon. Det bør gjøres en vurdering på hvordan administrasjonen kan organiseres for å fungere optimalt. Vi er derimot usikker på en del momenter rundt KØR sitt konkrete forslag til omstrukturering. Slik vi har forstått forslaget innebærer endringen at stillingen administrativ leder også vil omfatte de tjenestene som i dag utføres av organisasjonssekretærer og sivilarbeidere. I tillegg til dette skal vi opprette en ny stilling kalt kontant- og vare medarbeider. Vi stiller spørsmålstegn ved om det er tenkt på de økte kostnadene ved å innføre dette forslaget, og om en annen struktureringen kunne gitt like godt resultat uten å øke lønnskostnadene våre. Vi kommer til å fase ut ordningen med sivilarbeidere. Det er kun et fåtall sivilarbeidere igjen i landet. Det virker derfor lite klokt å legge opp til en modell som gjør seg avhengig av en ordning som later til å sakte men sikkert fases ut. Vi er derfor enig med KØR om at sivilarbeidere bør fases ut, vi er derimot uenig i hvordan denne arbeidskraften skal erstattes. Vi mener dagkvarter er en god erstatning for sivilarbeiderne. Det er grunn til å tro at en ordning med dagkvarter vil levere tjenester av rimeligere og høyere kvalitet enn sivilarbeiderordningen. Dagkvarter i forhold til sivilarbeidere vil spare oss ca ,-. Grunnen til at denne ordningen også jevnt over vil levere høyere kvalitet enn sivilarbeiderordningen er fordi dagkvarter ansettes gjennom våre egne intervjuprosesser. Sivilarbeidere kan vi til sammenligning ikke velge ut selv. KØR sitt forslag innebærer å fase både sivilarbeidere og dagkvarter, for å legge dette arbeidet på en 100% stilling. Dette kan da tenkes å for eksempel være administrativ leder. Sammenlignet med dagkvartordningen vil en 100% stilling koste oss langt mer i lønnskostnader. Med en lønn på ,- koster dette oss ,- mer enn dagkvartordningen. Vi anbefaler derfor å satse på dagkvartordningen som samlet gir den rimeligste og kvalitetsmessig beste løsningen. 9

10 I tillegg virker det uklart hvordan administrativ leder, som KØR foreslår å sette inn der vi foreslår dagkvart, skal kunne kombinere dette med resten av sine arbeidsoppgaver. Selv om administrativ leder blir supplert med en kontant- og varemedarbeider er det fortsatt flere administrative oppgaver som vil hvile på adm. leder, deriblant kontakt med UiB og det praktiske arbeidsgiveransvaret. Dette lar seg vanskelig kombinere med å være løpegutt og resepsjonist. På lang sikt kan det vurderes å ansette en ytterliggere 100% stilling, for eksempel en kontant- og varemedarbeider. Vi ser derimot ikke at dette vil være forsvarlig økonomi i forhold til det budsjettet vi har å forholde oss til i Oppgavene som legges opp i stillingsbeskrivelsen til kontant- og varemedarbeider dekkes i dag av administrativ leder. Administrativ leder blir også supplert av praktikanter, gjennom en praktikantordning fra NAV. Alternativt til forslaget om å opprette en ytterliggere 100% stilling bør vi spesifisere arbeidsoppgavene til de stillingene vi allerede har på bedre måte. Vi mener vi allerede har nok lønnet arbeidskraft. Kvarteret er i dag blant de studenthusene i landet med lavest lønnskostnader, denne trenden ønsker vi å videreføre. Vi bør derfor først forsøke å strukturere administrasjonen etter de årsverkene vi allerede opererer med, før vi vurderer å supplere med ytterligere stillinger. Vi konkluderer med at det per nåværende tidspunkt ikke vil være økonomisk forsvarlig å supplere administrasjonen med en ytterliggere 100% stilling. I tilligg ønsker vi å fase ut sivilarbeiderordningen til fordel for en dagkvartordning. I tillegg ser vi behovet for å gi en generell kommentar til utformingen av KØR sitt skriv i Svar på høring. I dette skrivet kommer det blant annet frem at Kvaliteten på leveransen fra Kvarteret til V&E (vårt regnskapsbyrå) er i dag langt under det som er akseptabelt. Vi reagerer på denne påstanden hovedsakelig av to grunner. For det første, dersom denne påstanden medfører riktighet må den tas opp i rett forum. Ingen i administrasjonen eller i Kvarterstyret var kjent med denne påstanden før den fremkom i Svar på høring, som er et offentlig høringspapir. Vanlig forretningskikk vil være å varsle styret og beslutningstakere dersom man mener noe ved driften er klanderverdig. For det andre, på bakgrunn av denne påstanden har vi sjekket opp med vårt regnskapsbyrå, Vassdal&Eriksen 10

11 om påstanden medfører riktighet. Vassdal&Eriksen avkrefter påstanden og hevder at Kvarteret leverer sine opplysninger på en tilfredsstillende måte. KVARTERSTYRETS INNSTILLING Kvarterstyret innstiller 33. generalforsamling om å ikke realitetsbehandle forslaget om ny stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider. 11

12 Svar på høyring frå Studentteateret Immaturus Gjeldande sak frå KØR: «Stillingshjemmel for kontant- og varemedarbeider» Studentteateret Immaturus ser det som særs uheldig dersom Det Akademiske Kvarter opprettar ei stilling som kontant- og varemedarbeidar, både av prinsipielle, praktiske og økonomiske omsyn. Eit hus basera på frivillige sitt arbeid bør vere varsamt med å opprette nye 100 % stillingar, KØR sitt framlegg kjem ikkje med tilfredstillande løysingar for betening av resepsjonen, og ei stilling som kontant- og varemedarbeidar vil føre til ei utgiftsauke for Kvarteret, som i fylgje framlegg til revidert budsjett kjem til å gå med eit stort underskot i Prinsipielle innvendingar Kvarteret er eit hus av og for frivillige. Det er basert på ildsjelar og dugnadsand, og nettopp prinsippet uløna arbeid er det som gjer det mogleg å drive Kvarteret på ein slik måte at det vert eit levande kulturhus med alle naudsynte fasilitetar. Særskilt funksjonærar, men ogso dorgemedlem og sivilarbeidarar, er berarane av denne frivilligskapskulturen som held huset oppe. Fleire fast tilsette i 100 % stilling vil vere med på å underminere denne kulturen. Immaturus ser det naudsynte i å ha ein fast tilsett administrativ leiar, men her gjeng ogso grensa. Fast tilsette vil alltid opparbeide seg meir kompetanse over tid enn funksjonærar og tillitsvalde, og sidan dei kan vie mykje meir av tida si til arbeid med Kvarteret vil dei i praksis underminere Kvarteret sitt demokrati, sjølv om dei ikkje har det som si personlege åsikt. Tilsettinga av ein slik person, direkte underordna Kvarterstyret sin leiar, vil ogso føre til ein auke av maktkonsentrasjonen hjå SkiBAS og KvaSt, når ein heller burde føre makt attende til studentane i Bergen ved GF og Kvarteret sine funksjonærar ved arbeidsgruppetinga. Ideelt sett ser Immaturus på sivilarbeidarar som den beste løysinga, men sidan desse er ei døyande rase, kan me akseptere dagkvartar. Kvarteret skal vere eit hus for studentar og frivillige, ikkje for ein stor park av fast tilsette. 2. Praktiske innvendingar KØR gjev i framlegget sitt ikkje noko godt svar på kven som skal betene resepsjonen på dagtid dersom kontant- og varemedarbeidaren skal sysle med bilag og varemottak på fulltid. I tillegg utfører dagens sivilarbeidarar ei rekkje forefallande oppgåver på huset. I 12

13 semesterrapporten frå KvaSt kjem det fram at nettopp manglande bemanning i resepsjonen er eit problem både faste og ikkje faste arrangørar på huset har klagd på, og nedbemanning er vel då alt ana enn vegen å gå. I tillegg vil kvaliteten på Kvarteret sine rom, og langsiktig bevaring av bygningsmassa, bli skadelidande utan ein vaktmeisterfunksjon. Ei slik stilling vil føre til både dårlegare service ovanfor borgar og dorgar og ei dårleg forvalting av fristasjonen vår. 3. Økonomiske innvendingar. Attendemeldingar frå Vassdal-Eriksen syner at KØR tek feil: Avvik i rekneskapa er ikkje so stort at det er eit problem, og eventuelt innsparde middel ved å opprette ein kontant- og varemedarbeidar vil bli slukt av løna til vedkomande. Kvarteret slit med underskot, og KØR har sjølv peika på at ein særs stor del av Kvarteret sitt driftsbudsjett gjeng med til løningar. I tillegg kjem ikkje KØR med eit forslag til kvar pengane til kontant- og varemedarbeidaren si løn skal bli henta frå. Å auke Kvarteret sine lønsutgifter på so tynt grunnlag ser me på som økonomisk uforsvarleg, og fleire stillingshjemlar er som nemnt over prinsipiell feil bruk av studentane i Bergen sine pengar. 13

14 Svar på høring fra Kør - Stillingshjemmel for Kontant og vare-medarbeider. Vi mener at behovet for en slik stilling har blitt tydeligere og tydeligere. KØR har lagt mye ressurser ned i kursing av den eksisterende logistikkmedarbeideren. Men denne personen vil om kort tid være ute av organisasjonen og en må nesten begynne fra start igjen. Tilbakemeldingene vi har fått fra den eksisterende logistikkmedarbeideren er at det gjøres mange feil og det er stor mangel på opplæring i organisasjonen. Hun stiller og spørsmål om hva som vil skje i fremtiden når hun om kort tid forlater organisasjonen. Verken regnskapsbyrået eller noen på Kvarteret kan gi anslag på hvor mange kontanter som forsvant på Kvarteret i fjor. En hadde ingen kontroll på kassedifferanser, på bilag som ikke ble regnskapsført eller på penger som forsvant på andre måter. Det hendte og at en hadde salg som ikke ble inntektsført. Vi tror at det har bedret seg dette semesteret etter vi har hatt en del tiltak og opplæring, men vi er milevis fra et tilfredsstillende og forskriftsmessig nivå. Da vi for eksempel tok en sjekk på februar måned så vi at halvparten av alle inn/utbetalinger av kontanter i resepsjonen ikke hadde blitt registrert i regnskapet. Da holder vi veksel/deponeringer utenfor. Vi mener og at dagens system er alt for personavhengig og trenger mer stabilitet i form av en egen stilling. Vi åpner og opp for at dette ikke nødvendigvis trenger å være en 100 % stilling. Det avhenger av hvilke andre oppgaver (for eksempel resepsjon) en slik stilling skal fylle. I selve Stillingshjemmelen vil vi tilføre et eget punkt om Rapportering. 14

15 Fra Til Kvarterstyret 33. generalforsamling Svar på sak 8 i Saker til høring Orientering om interngoder I Saker til høring sak 8 ble det etterspurt et samlet dokument over interngodene. Følgende dokument vil ligge offentlig tilgjengelig og oppdateres fortløpende ved endringer. I tilegg var det etterspurt en oversikt over de reelle kostandene til våre interngoder. Det er vanskelig å regne alternativkostnad ved salg til internpris. Dette er fordi man ikke kjenner til elastisiteten ved endring i pris av interngodene. I det følgende har man tatt utgangspunkt i tapt salgsinntekt ved å selge til internpris kontra studentpris. Grunnen til dette er at DAK er et studentkulturhus, hvor studentprisene bør anses som å være veiledende. Det er ikke tatt i betraktning at økte internpriser vil gi redusert etterspørsel. Dersom all internøl i 2010 hadde blitt solgt til studentpris hadde salgsinntekten på øl vært ca 764 høyere, på hvitvin 30, og på rødvin 27. Internprisen reduserer derfor salgsinntekten i 2010 med ca ,- gitt at samme produktmiks og kvantum alternativt hadde blitt solgt til studentpris. I 2010 hadde man ikke internpris på pærecider og Baileys.. Interngodeoversikt vårsemesteret 2011 Følgende interngoder er tilgjengelig for interne på Kvarteret: Øl 39,- kroner i alle barer til alle ordinære åpningstider Øl 29,- kroner i internbaren Støy. Produkter kjøpt i Støy kan kun nytes i Støy. Glass med husets vin (rød og hvit) 39,- kroner i alle barer til alle ordinære åpningstider Baileys`s 39,- kroner i alle barer til alle ordinære åpningstider Cider 39,- kroner i alle barer til alle ordinære åpningstider (ved unntak av spesialtyper i Grøndahls Flygel- og pianolager Puben ) 39,- kroner. Kaffe i alle barer til alle ordinære åpningstider De overnevnte interngodene er gyldige for vårsemesteret Ved endringer vil dette dokumentet oppdateres. Ved konflikt mellom to versjoner av dette dokumentet vil nyeste dato alltid ligge til grunn. 15

16 Til : Generalforsamlingen Fra : RS Dato : Svar på høring 1.3 medlemsrett RS er positive til forslaget. Gjeldende regler er at samtlige studenter tilknyttet SiB automatisk er medlem i Kvarteret. I tillegg kan studenter ved universitet og høyskoler som ikke er tilknyttet SiB bli medlem ved å betale en medlemsavgift. Dette gjelder kun Handelshøyskolen BI som har fått et unntak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, alle nye høyskoler vil måtte knytte seg til SiB. Vi presiserer at leddet om medlemsavgift ikke er et sovende ledd slik Personalgruppen skriver, BI-studenter kan bli medlem ved å betale kr 300,-, BI-studenter som jobber på Kvarteret slipper denne avgiften og blir automatisk medlem. Det kan vurderes om setning bør endres til Studenter ved Handelshøyskolen BI kan bli medlem ved å betale medlemsavgift. siden det er mer informativt og vi neppe vil få noen lovendring de nærmeste årene. Det er flere grunner til at kun SiB-medlemmer automatisk blir medlem i Kvarteret. - Studenter er ikke et veldefinert begrep, men Kvarterets statutter benytter det om de som studerer ved læresteder som er omfattet av universitet- og høyskoleloven. Midlene som utgjorde startgrunnlaget for Kvarteret var delvis satt av til bruk for disse studentene. - Det er studentene tilknyttet SiB som støttet Kvarteret økonomisk via semesteravgiften i årene før huset åpnet og ved utbyggingen av bakgården. - UiB står i en særstilling når det gjelder støtte, og stiller huset som fristasjon til Kvarteret via SiB og Skibas. Forutsetningen for å kunne stille fristasjon er at den kommer studentene tilknyttet SiB til gode. Av disse grunnene kan vi ikke uten videre endre formålet vårt til å bli en organisasjon der hvem som helst kan bli medlem, eventuelt der studenter ved alle universitet, høyskoler, fagskoler, friskoler, folkehøyskoler, voksenopplæring, frisør- og hudpleieskoler og videregående skoler kan bli medlem. Når det gjelder ikke-studenter som jobber på Kvarteret har disse ikke rett til å jobbe på Kvarteret, men de har heller ikke noe forbud mot å jobbe her. Gjeldende praksis er at de får lov til å jobbe så lenge det virker fornuftig, man lar for eksempel ikke en 16-åring bli intern. De utgjør normalt en veldig liten del av de interne, og består stort sett av venner av andre interne eller personer med spesiell kompetanse innen enkelte arbeidsgrupper. Disse har per i dag visse begrensninger i forhold til andre interne, de har ikke stemmerett på generalforsamlingen, de har ikke lov til å fremme forslag i Kvarterets organer og de har ikke rett til å stille til valg verken på generalforsamlingen eller i arbeidsgruppene. Forbudet mot å fremme forslag har liten praktisk betydning, siden man lett kan finne en medforslagsstiller som er student. Forbudet blir stort sett ikke overholdt. Forbudet mot å stille til valg blir normalt overholdt på generalforsamlingen, men organisasjonen har vært lite villig til å overholde dette i arbeidsgruppene. Enkelte representantskap finner ut at de skal starte korstog mot ikke-studenter i gruppestyrer, men vanligvis blir dette tolerert f.eks. dersom kun en ikke-student ønsker å stille til et ledig verv. Når organisasjonen over så lang tid har vist at den ønsker å tillate ikke-studenter i arbeidsgruppestyrer bør man vurdere en endring av dette forbudet. Forbudet mot å stemme på generalforsamlingen blir strengt overholdt. Dette fratar ikke-studenter medbestemmelsesrett i organisajonen de jobber for, noe som ikke er i samsvar med prinsippene som ellers er gjeldende på Kvarteret. PG sitt forslag innebærer at automatisk medlemsskap fortsatt forbeholdes SiB-medlemmer, og SiBstudenter og SiB-studentorganisasjoner er fortsatt de som har rett til å bruke huset. Forslaget vil heller ikke gi ikke-studenter rett til å bli medlem, og det synes ikke å være noen fare for at andelen ikkestudenter i organisasjonen plutselig skal øke i slik grad at Kvarteret ikke lenger vil være en 16

17 studentorganisasjon. Hvis dette blir en reell fare vil arbeidsgruppene og Kvarterstyret kunne legge begrensninger på hvor mange ikke-studenter som rekruteres. Studentorganisasjoner tilknyttet Kulturstyret SiB har forøvrig krav om 2/3 studentmedlemmer, noe Kvarteret ligger langt over. For SiB-studentene som besøker Kvarteret har det lite å si om lyset på konserten blir styrt av en student eller en ikke-student. Det vil også ha lite å si om ikke-studenten som styrer lys har stemmerett på generalforsamlingen eller ikke. Hvis ikke-studenter utgjør f.eks. 10% av de aktive på Kvarteret, vil SiB-studentene fortsatt utgjøre 99,9% av medlemmene. Med hilsen Jørgen Skjellevik Ordfører Representantskapet 17

18 Svar på høring fra Kør - Statuttendringsforslag 1.3: Til denne saken vil vi bare opplyse om at lignende saker har vært behandlet flere ganger av GF tidligere, og nevne det hovedargumentet som har blokkert forslagene. Kvarteret har flere ganger fått støttemidler fra SiB. Dette skjedde ved åpning av Kvarteret, i form av et ekstra pålegg på semesteravgiften da Kvarteret skulle bygges om og i form av investeringsstøtte da Kvarteret åpnet på nytt i fjor. En har tidligere vært redd for at en ved å løse opp kravet om å være SiB-student for å kunne stemme på Kvarterets GF samtidig vil kunne løse opp båndene mellom Kvarteret og SiB, og at dette vil kunne få konsekvenser for Kvarterets muligheter for fremtidig økonomisk støtte fra SiB. Vi vil ikke spekulere i hvordan SiB sitt velferdsting vil se på dette spørsmålet. Det som skiller denne saken fra tidligere er at den bare vil åpne for en marginal andel av dagens ikke-sibstudenter. 18

19 Fra Til Kvarterstyret 33. generalforsamling Svar på sak 10 i Saker til høring Statuttendringsforslag 2.2 Etter en diskusjon på talerør kom det frem flere punkter for bekymring angående dette statuttendringsforslaget. Bruk av ekstraordinær generalforsamling Hyppigheten av ekstraordinære generalforsamlinger er langt høyere på Det Akademiske Kvarter enn i andre lignende organisasjoner. Dette er et sykdomstegn som det må gjøres mer med enn å minske kravet til antall oppmøtte. Organisasjonen har i utgangspunktet hyppige generalforsamlinger, en hvert semester. Ekstraordinære generalforsamlinger skal være krisetiltak, slik det er nå er det mer en vanesak. At det oppleves som vanskelig å få nok studenter til å stille opp på ekstraordinære generalforsamlingen kan være et tegn på at det har hendt for ofte, og at man ikke ser viktigheten av «nok en generalforsamling på Kvarteret». Mistilitt Å halvere kravet til oppmøtte for å gjennomføre en ekstraordinær generalforsamling til 50 personer vil gi flere grupper på huset mulighet til å kuppe disse kun med egne medlemmer. Blant annet har både Vaktetaten, Skjenkegruppen og Krafteetaten ideelle medlemstall på over 50 personer, det har også de fleste driftsorganisasjonene. I de tilfeller hvor man ønsker å stille misstillitt sikrer dagens krav at det må være en bred enighet om dette i organisasjonen. Dette mener vi i Kvarterstyret er et viktig krav. Mistillit er blant de krisesituasjoner som det bør stilles noen krav for å gjennomføre. Supplering til Representantskapet/Kvarterstyret I de tilfeller hvor man mister et medlem i RS eller KvaSt i løpet av et semester er det klart at man raskt bør få inn et nytt medlem. Det er likevel slik at flere regler for ekstraordinære generalforsamlinger er et hinder for dette. Slik prosedyrene er nå vil man ikke få inn et nytt medlem før ekstraordinær generalforsamling er godkjent i RS, som har møter en gang i måneden. Deretter må man finne lokale og innkallelse må sendes ut med minimum to ukers varsel. Dette vil si en saksbehandlingstid på minimum tre uker. Dette har vært et problem for Kvarterstyret dette semesteret, hvor vi rett og slett ikke har hatt tid til å få dette til før den ordinære generalforsamlingen skulle samles. Sik vil det ofte være da vi har generalforsamling hvert semester. På bakgrunn av dette ønsker vi i Kvarterstyret en annen løsning på supplering enn det som er dagens rutiner. Vi ønsker å få i stand en ordning hvor Representantskapet får anledning til å innsette en erstatter frem til neste ordinære generalforsamling dersom et styremedlem har trukket seg eller falt for mistillit. Dette skal være en ordning for å minimalisere tiden med et medlem mindre og holde arbeidstrykket på andre styremedlemmer stabilt i slike tilfeller. Det er viktig at man har et effektivt styre for huset. Alle verv som blir supplert på denne måten skal selvfølgelig stilles til valg ved neste ordinære generalforsamling. 19

20 KVARTERSTYRETS INNSTILLING Kvarterstyret innstiller 33. generalforsamling om å la 2.2 stå slik den står i dag. Forslag til endret ordning rundt suppleringsvalg vil bli sendt inn til komiteen som skal jobbe med statuttrevideringer frem til neste generalforsamling. 20

21 Til : Generalforsamlingen Fra : RS Dato : Svar på høring og 2.3 Det syntes ikke å være stemning for å senke kravet for ekstraordinær generalforsamling på Talerøre, og vi vil derfor redegjøre litt grundigere for de aktuelle problemstillingene og alternative løsninger. Problemene skyldes at det per i dag er svært vanskelig å stille nok personer til å få en vedtaksdyktig ekstraordinær generalforsamling. Vi har ikke klart å gjennomføre en ekstraordinær generalforsamling etter gjennåpningen av huset, og sannsynligvis mye lengre tilbake enn det. Dagens ordninger legger opp til at en ekstraordinær generalforsamling er nødvendig i en god del tilfeller: Valg av kvarterstyremedlemmer Dersom ordinær generalforsamling ikke velger et fulltallig kvarterstyre, eller dersom et kvarterstyremedlem trekker seg midt i et semester, må det kunne velges et nytt styremedlem. Per i dag må det først innkalles til ekstraordinær generalforsamling, dersom denne ikke blir vedtaksdyktig kan RS innsette et medlem i Kvarterstyret. Valg av RS-medlemmer Dersom ordinær generalforsamling ikke velger et fulltallig RS, eller dersom et RS-medlem trekker seg midt i et semester, må det kunne velges et nytt RS-medlem. Per i dag kan dette kun bli gjort på ekstraordinær generalforsamling. Mistillit pga personalsaker Dersom et medlem i Kvarterstyret eller Representantskapet gjør noe straffbart eller utilbørlig som tilsier at de ikke lenger bør være på Kvarteret, må de kunne fjernes fra sitt verv. Per i dag kan dette kun gjøres via mistillit på ekstraordinær generalforsamling. Personalsaken skal da ha blitt behandlet på forhånd, Generalforsamlingen vil ikke få innsyn i hva saken gjelder og må bare stole på innstillingen de får. Mistillit pga mislighold av verv Dersom et medlem i Kvarterstyret eller Representantskapet ikke utfører vervet sitt på en tilfredsstillende måte, må det være mulig å stille mistillit for å få medlemmet fjernet og erstattet med noen andre. Per i dag må dette gjøres via mistillit på en ekstraordinær generalforsamling. Dagens ordning Det oppleves som svært unødvendig å måtte innkalle til ekstraordinær generalforsamling før RS kan innsette et kvarterstyremedlem. Både RS som organiserer generalforsamlingen og mange av medlemmene som kunne tenkes å møte opp vet at det strengt tatt ikke er nødvendig å skaffe en vedtaksdyktig ekstraordinær generalforsamling, siden RS etterpå kan innsette et medlem. Dette fører lett til at innkalling til ekstraordinær generalforsamling kun blir en unødvendig og tidkrevende formalitet. Ordningen bør fjernes eller endres. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling kun for å velge et RS-medlem har ikke blitt sett på som gjennomførbart, og RS har heller valgt å ikke være fulltallige frem til ordinær generalforsamling. Mistillit ved personalsaker er svært unødvendig, siden Generalforsamlingen ikke skal få innsyn i hva saken gjelder. Ekstraordinær generalforsamling er dermed kun en formalitet. Det vil sannsynligvis ikke være mulig å mobilisere nok personer til å bli vedtaksdyktig når ingen får innsyn i hva saken gjelder. Mistillit pga mislighold av verv synes ikke å være praktisk gjennomførbart. I tillegg til vanskeligheter med å samle en ekstraordinær generalforsamling i utgangspunktet, vil det ved mistillit alltid være noen som er for og noen som er mot mistillit. De som er mot mistillit kan hindre behandling ved å ikke møte opp slik at den ekstraordinære generalforsamlingen ikke blir vedtaksdyktig, selv om de som er for mistillit er i flertall. Vi står i praksis uten noen mulighet til å fjerne tillitsvalgte som ikke gjør jobben sin. Det innebærer også at det i praksis ikke vil få noen konsekvenser dersom tillitsvalgte bryter med organisasjonens regler, og disse vil dermed lett kunne ignoreres. 21

22 Vi har sett på en del mulige løsninger. Disse kan kombineres for å løse ulike problem. Senket krav til ekstraordinær generalforsamling Ved å senke kravet for vedtaksdyktighet fra 100 til 50 medlemmer vil det være enkelt å samle en ekstraordinær generalforsamling, slik at vi kan behandle alle sakene over. Denne løsningen ble sett på som den mest demokratiske, og ble derfor foreslått til Generalforsamlingen. - Den vil fungere svært godt ved valg. Generalforsamlingen vil skape oppmerksomhet rundt valget slik at flere kandidater forhåndsmelder seg, kandidatene vil bli grundig presentert og Generalforsamlingen vil kunne stille spørsmål til kandidatene. Medlemmer i salen kan benkes eller stille på eget initiativ dersom kandidater mangler, eller dersom salen er misfornøyd med de kandidatene som har stilt. - Det vil bli en reell mulighet til å få gjennomført en mistillitssak ved personalsak, men det vil fortsatt ikke bli gitt innsikt i saken og ekstraordinær generalforsamling vil fortsatt være en formalitet. - Løsningen vil være den beste ved mistillit pga mislighold av verv. Den tillitsvalgte kan forsvare seg, det kan bli grundig debatt for og mot, og det organet som valgte personen kan ta stilling til om det fortsatt har tillit til personen. Nytt mandat til RS En alternativ løsning kan være å gi RS mandat til å avgjøre noen eller alle disse sakene. RS kan sees på som et tversnitt av Generalforsamlingen, med 16 medlemmer der ca 1/3 er valgt blant styremedlemmer i Kvarteret, ca 1/3 er valgt blant dorgene, og resten representerer brukerorganisasjoner og studentene som bruker Kvarteret. Hvis denne løsningen velges bør det tas visse forhåndsregler. Mandatet bør kun brukes hvis det er stor enighet innad i RS, det bør stilles krav om 2/3 flertall. Det bør også legges inn en sikkerhetsventil i tilfelle RS sine avgjørelser avviker sterkt fra den generelle oppfatningen i organisasjonen. Et forslag kan være at Generalforsamlingen får en vetorett, f.eks. ved at avgjørelsene kan oppheves dersom 50 medlemmer krever behandling på ekstraordinær generalforsamling innen 14 dager. - Løsningen vil fungere greit ved valg, og vil gi det raskeste resultatet. RS har i dag en valgkomité som promoterer ledige stillinger, intervjuer kandidater, vurderer skikkethet og lager innstillinger. De kandidater som velges vil etter all sannsynlighet være gode kandidater. Det vil likevel ikke være like mye oppmerksomhet rundt et valg i RS enn på en GF. Medlemmene vil ikke nødvendigvis få den samme muligheten til å benke motkandidater dersom man er misfornøyd med de eksisterende kandidatene, selv om dette kan bedres noe ved at RS offentliggjør forhåndsmeldte kandidater i en tid før valget. - Løsningen er den klart beste for mistillit ved personalsaker. RS behandler allerede personalsaker og har taushetsplikt i slike. En slik løsning vil fjerne alle problem rundt hvordan man skal behandle en personalsak mot et medlem i Kvarterstyret eller Representantskapet. - Løsningen vil fungere godt ved mislighold av verv. RS har god innsikt i hva som kreves av de tillitsvalgte og reglene de skal følge. RS er også veldig bredt sammensatt der medlemmene historisk sett har stemt etter egen overbevisning og ikke etter organisasjonstilhørighet, og RS vil sannsynligvis ikke ha problemer med å stille mistillit til et av sine egne medlemmer. Som Kvarterets kontrollorgan er det imidlertid en viss fare for at RS vil legge for stor vekt på mindre feil som blir gjort, og det er derfor ekstra viktig at Generalforsamlingen har en vetorett i slike tilfeller. Urnevalg Et tredje alternativ vil være urnevalg, der medlemmene blir bedt om å ta stilling til en sak og avgi sin stemme i løpet av en viss tidsperiode. Dette kan implementeres via en boks i resepsjonen der stemmen skrives på en kopi av semesterkortet, en elektronisk løsning der kopi av semesterkort blir sendt inn, eller en løsning koblet direkte opp mot SiB. - Løsningen vil fungere greit ved valg. Valget vil imidlertid være svært avhengig av hva som står i valgblekken og valgkomitéens innstilling. Det vil ikke være anledning til å stille spørsmål til kandidatene, og særlig dersom samtlige SiB-studenter blir bedt om å stemme vil medlemmene få svært begrenset innsikt i kandidatenes personlighet og egnethet til vervene. Medlemmene vil ikke få den samme muligheten til å benke motkandidater dersom de er misfornøyd med de eksisterende kandidatene, men RS kan offentliggjøre forhåndsmeldte kandidater i en tid før valget. Løsningen vil ikke skape like mye oppmerksomhet rundt valget slik at flere kandidater melder seg, men den kan nå flere medlemmer og sørge for at flere velger å benytte stemmeretten. - Løsningen bør ikke brukes ved mistillit ved personalsaker. 22

23 - Løsningen kan fungere godt ved mislighold ved verv. Den vil gi alle interesserte mulighet til å stemme, men vil gi lite rom for debatt for eller mot mistillit. Løsningen vil fungere best i tilfeller der vi har klare argumenter for og mot og disse kan legges frem på forhånd. Mistillitssaker vil imidlertid sjelden være opplagte, og det må i så fall legges opp til en debatt på forhånd. Med hilsen Jørgen Skjellevik Ordfører Representantskapet 23

24 Svar på høring fra Kør - Statuttendring 5.2: Kør foreslår å erstatte forslaget til endring med formuleringen (formatering ikke inkludert): " 5.2 Forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene Kvarterstyret skal godkjenne mål og retningslinjer for arbeidsgruppenes virksomhet, og delegere budsjettmidler i tråd med dette. Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte. Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet kan ikke brukes til å nekte Arbeidsgruppene rettigheter har gjennom sin status i 5.3 " Etter vår forståelse ivaretar dette den opprinnelige hensikten med endringen av statuetten som ble gjort på GF 31. Rettighetene som det refereres til er ( 5.3): Den har rett til å uttale seg om alle saker som angår dens felt, inkludert valg til dens styre, før det går til vedtak i et høyere organ, 24

25 Fra Kvarterstyret Til 33. generalforsamling Svar på sak 16 i Saker på høring Instruksjonsmyndighet Det fremkommer ikke klart ut fra forslaget om saken har en personlig avsender eller organet Kvarterets økonomiske ressursgruppe bak seg. For oss har det vært mest nærliggende å behandle forsalget med Erik Oramas som personlig avsender. For fremtiden ber vi om at RS går gjennom innsendte saker til høring og tar slike uklarheter opp med avsender før forslagene sendes ut til høring. For dette konkrete tilfellet har det vært mest nærliggende å behandle forslaget med Erik Oramas som personlig avsender. Erik Oramas har foreslått følgende statuttendring: Generalforsamlingen vedtar å endre 5.2, 1. avsnitt fra: " 5.2 Forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene Kvarterstyret skal godkjenne mål og retningslinjer for arbeidsgruppenes virksomhet, og delegere budsjettmidler i tråd med dette. Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte. Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet kan likevel ikke brukes til å nekte Rett vesenet å behandle saker hvor alle involverte parter er del av Kvarterets organisasjon, løsningsmetoder for disse eller hvilken konklusjon denne arbeidsgruppen skal komme til." Til: " 5.2 Forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene Kvarterstyret skal godkjenne mål og retningslinjer for arbeidsgruppenes virksomhet, og delegere budsjettmidler i tråd med dette. Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte. Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet kan likevel ikke brukes til å nekte Kør og Rett vesenet å behandle saker hvor alle involverte parter er del av Kvarterets organisasjon, løsningsmetoder for disse eller hvilken konklusjon denne arbeidsgruppen skal komme til." Kvarterstyret mener at den opprinnelige delen av denne statutten er utfyllende nok i seg selv. At den delen av statutten forklarer forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene godt nok. Ettersom man har valgt Kvarterstyret på Generalforsamling gir man da tillitt til at de følger vanlig skikk og bruk. Det er ikke meningen at Kvarterstyret skal overstyre arbeidsgruppene, og vi mener det kommer klart nok frem i formuleringen: Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte, som er med i den opprinnelige delen av statutten. Vi mener altså at statutten skal være: Forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene Kvarterstyret skal godkjenne mål og retningslinjer for arbeidsgruppenes virksomhet, og delegere budsjettmidler i tråd med dette. Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte. Kvarterstyret vil ikke nekte noen grupper å gjøre noe, eller hindre de i å utfolde seg, men tillegget til statutten fører med seg en rekke problemer. Grunnen til at Kvarterstyret vil ha instruksjonsmyndighet er for det første at styret er Kvarterets overordnede styringsorgan. Styrets oppgave er å sette overordnede mål for Kvarteret som helhet, blant annet lage en handlingsplan. For at det skal være mulig må Kvarterstyret ha lov til å pålegge arbeidsgruppene noen oppgaver, mens noen oppgaver velger de selv å prioritere. 25

26 Den andre grunner er at hvis man ser at arbeidsgruppene gjør noe feil, bryter norsk lov eller hemmer Kvarterts drift for eksempel, må har styret ha rett og plikt til å bryte inn. En tredje grunn til å fjerne den siste setningen er at hvis man begynner å liste opp hva man ikke kan gjøre i statuttene, blir dokumentet hemmende for Kvarteret i stedet for å være et dokument som kan rettlede og si hva som er lov. For å summere opp, er det flere grunner til at det ikke er hensiktsmessig å ha med tilegget: - Kvarterstyret må ha mulighet til å påvirke prioriteringer til arbeidsgrupper, for å sikre at alle jobber for å nå de samme, overordnede, målene. - Kvarterstyret må ha rett til å gripe inn dersom de ser at arbeidsgrupper bryter norsk lov, eller gjør noe som hemmer Kvarterts drift. - Det er ikke hensiktsmessig å begynne å liste opp hva som ikke er lov, i Statuttene, da dette kan føre til at statuttene blir et hemmende dokument, i stedet for et veiledende dokument, som skal hjelpe til å få en bedre drift. KVARTERSTYRETS INNSTILLING Kvarterstyret innstiller 33. generalforsamling om å endre 5.2 til undernevnte ordlyd, framfor Erik Oramas sitt endringsforslag: 5.2 Forholdet mellom Kvarterstyret og arbeidsgruppene Kvarterstyret skal godkjenne mål og retningslinjer for arbeidsgruppenes virksomhet, og delegere budsjettmidler i tråd med dette. Arbeidsgruppene er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet, men skal i det daglige være selvstyrte. 26

27 Til : Generalforsamlingen Fra : RS Dato : Svar på høring - Instruksjonsmyndighet RS er negative til det meldte forslaget, men ser at det er behov for gjennomgang av statutten. Dagens statutt er skrevet i en dopause på forrige generalforsamling og ble av generalforsamlingen misforstått som et kompromissforslag selv om forslagsstiller var mot forslaget. Den naturlige konsekvensen av argumentasjonen i forslaget er at samtlige arbeidsgrupper trenger et unntak fra instruksjonsmyndigheten på lik linje med rettsvesenet. Kvarterstyrets instruksjonsrett er nødvendig for at Kvarterstyret skal kunne overholde sine plikter: 4.2 Kvarterstyret leder, og har ansvar for, den daglige driften av Kvarterets organisasjon. Kvarterstyret skal påse at driften er lovlig, i tråd med generalforsamlingens vedtak, og forsvarlig. Når Kvarterstyret har ansvar for den daglige driften av Kvarteret og skal påse at den er lovlig, forsvarlig og i tråd med generalforsamlingens vedtak, må Kvarterstyret også ha myndighet til å gjennomføre dette. Arbeidsgruppene kan dermed ikke være helt selvstyrte, siden Kvarterstyret må kunne gripe inn dersom driften ikke er lovlig, ikke er forsvarlig eller bryter med generalforsamlingens vedtak, statutter o.l. Man kan dermed være fristet til å fremme et endringsforslag som sier at Arbeidsgruppene skal i det daglige være selvstyrte, men er underlagt Kvarterstyrets instruksjonsmyndighet i tilfeller der Kvarterstyret vurderer at driften ikke er lovlig, ikke er forsvarlig eller bryter med generalforsamlingens vedtak. Kvarterstyrets instruksjonsrett per i dag går imidlertid lengre enn det nødvendige. Kvarterstyret vedtar normalt instrukser som gjelder flere eller alle arbeidsgrupper, et tilfeldig valgt eksempel kan være ryddeinstruks. Det er åpenbart at det ikke er forsvarlig å ikke rydde huset, men det er ikke like åpenbart at det er Kvarterstyret som skal vedta en slik instruks og ikke f.eks. Skjenkegruppen og Vaktetaten i samarbeid. Rettsvesenets begrunnelse for den opprinnelige statuttendringen var behovet for å avklare i hvilke tilfeller Kvarterstyret kunne benytte sin instruksjonsrett. Dette er fortsatt uavklart, og det er ønskelig å erstatte setningen om Rettsvesenet med en generell bestemmelse som gjelder samtlige arbeidsgrupper. Vi bør imidlertid ha en bedre oversikt over hva en statuttfestet begrensning på Kvarterstyrets instruksjonsrett vil innebære før et slikt forslag fremmes. Med hilsen Jørgen Skjellevik Ordfører Representantskapet 27