Fagmøte i medisinsk mikrobiologi

Transkript

1 SUMP`s kontrollarbeid for god kvalitet på medier (SUMP=seksjon for Smittevern, Undervisning, metodeutvikling og Produksjon, Mikrobiologisk avdeling, UNN Tromsø) Viktig: - Alle forslag og momenter i denne presentasjon tar utgangspunkt i utførelse av kontrollarbeid ved vår avdeling - Se vedlegg i Word-format for utfyllende informasjon Fagmøte i medisinsk mikrobiologi

2 Temaer som skal dekkes Forutsetninger og grunnlag for god kvalitet på medier Kvalitetskontroll av medier Stammebank

3 Viktige momenter for god kvalitet Lagring av dehydrerte medier, kjemikalier og ferdige medier Temperaturkontroll på kjøle-, fryse- og inkubator-rom/skap Prosedyrer/metoder for tillaging Veiing (kontroll og kalibrering) Vannkvalitet (elektrolytter m.m og bakterier) ph-kontroll/justering Autoklavering (kontroll av utskrift, bowie dick og sporetest) Sterilrom Sterilkontroll Pipettekontroll Volumkontroll Holdbarhet

4 Kvalitetskontroll av medier Kontroll av medier er viktig for å sikre en god kvalitet og oppdage evt. feil med mediet før det brukes i rutinen. En god kvalitet er en forutsetning for å finne målmikrobe, hemme normalflora/uønsket flora og dermed bidra til en optimal diagnose i forhold til patogene mikrober og evt. resistensbestemmelse Viktig med entydige prosedyrer og dokument i kontrollprogram: generelt dokument for kontroll av produksjon, oversikt over type stammer som blir brukt til de forskjellige mediene, et skjema for registrering av kontrollresultater og oversikt over hvilke medier som andre seksjoner kontrollerer Kvalitativ kontroll (bruk av positive og evt. negative kontroller) med mest mulig like betingelser som mediets bruk i rutinen.

5 Kvalitetskontroll av medier Kvalitetskontroll med godkjente stammer (ATCC og CCUG). Stammer til jevnlige kontroller går som arbeidskulturer med definert antall subkultiveringer og tidspunkt for dette Kontrollpunkter: sterilkontroll. visuell inspeksjon (farge, konsistens, overflate, morfologi), biokjemiske egenskaper, egnethet ved bruk av positive og negative kontroller. Viktig: kvalitetskontroll er ikke bare en vekstkontroll Alle skåler og rør for diagnostikk/identifisering/anrikning internt kontrolleres Næringsfattige flytende medier kontrolleres ikke (Saltvann, peptonfri buljong, indikator/fargeløsninger)

6 Kvalitetskontroll av medier Kontroll av medier brukt til resistensbestemmelse (lappetest og Etest) utføres av personell på bakteriologisk seksjon pga erfaringsmessige grunner. Viktig: dette er en todelt kontroll: vekstkontroll og kontroll av samspill mellom antibiotika og medium (tymidin/tymin, divalente kationer, ph) Ved fåtallsanalyser: kontrollskål inkuberes sammen med rutineprøve for å hjelpe rutinen å se på morfologi til en evt. målmikrobe (Bordetella, Legionella, C. dipht) Kontroll av sopp/dermatofytt-medier (DTM, saboraud, M m.m) og Løwenstein for Tb forgår inne på bakteriologisk seksjon under riktige betingelser pga kontamineringsfaren

7 Kvalitetskontroll av medier Viktig med dokumentasjon for brukerne om mediene er kvalitetsgodkjent eller ikke. På hvert stativ med skåler er det lapp med type skål, produksjonsdato, holdbarhetsdato og en gråfarget avtagbar del med skriften ikke godkjent. Den rives bort ved OK kvalitetskontroll. Rørene leveres ikke inn til rutinen før de er kvalitetsgodkjent Tett samarbeid med interne brukere av mediene. Dette er spesielt viktig ved klager på mediene. For optimal feilsøking må det komme rask beskjed til produksjonsenheten

8 Kvalitetskontroll av medier Eksempel på tilgjengelige standarder og veiledningsdokument for kvalitetskontroll: - ISO/TS , 2000:Guidelines on preparation and production of culture media - Pharmacopeia, europeisk og amerikansk (EP og USP) - NMKL-prosedyre 10, 2001: Kontroll av mikrobiologiske dyrkningsmedier - NATA (National Association of Testing Authorities, Australia), technical note 004, 1992: Guidelines for the Quality Management of Microbiological Media - NA Dok. Nr. 48b, medisinsk mikrobiologi

9 Stammebank En helt nødvendig forutsetning for god kvalitetskontroll av medier er å ha en akseptabel stammebank Viktig med definerte prosedyrer for følgende punkter: - Bestilling av stammer fra stammesamlinger - Mottak og registrering av stammer - Etablering av stammebank (vekst av stamkultur og nedfrysning) - Opptak av stammer - Bestilling av stammer fra banken Disse punktene er viktig for å sikre god kvalitet på stammene og unngå kontaminering

10 Stammebank Dokumentasjon for oppbygging av banken: - Skjema over hver stamme i banken med alle relevante data (type stamme, frysedato, plassering, eske, antall rør) - Skjema for opptak og for bestilling - Oversikt over alle stammer med nr. og plassering Eksempel på type bank: Microbank fra Med-Kjemi AS (består av rør m/buljong og keramiske kuler)

11 Stammebank Innhold i bank: - Etablere en bank med bredt bruksområde for hver stamme. Dette vil være kostnadsbesparende og banken blir ikke for stor. - Mikrobiologisk avdeling, UNN har bank med ATCC, CCUG og ikke godkjente stammer (totalt ca. 200). Disse blir blant annet brukt til kvalitetskontroll (ATCC og CCUG), prosjekt og forskningsarbeid.

12 Stammebank Viktig ved håndtering av referansekulturer: - referansekultur laboratoriets stammebank arbeidskultur løpende kvalitetskontroll Viktig å ikke arbeide mot pilens retning. - Definert antall subkultiveringer på arbeidskultur (maks 8) - Bruk alltid ikke-selektivt medium for utsæd av stammer i bank - Definere holdbarhet av stammer i banken (5-10 år). Det kan være vanskelig pga forskjellig bruk av stammer. I tillegg vil ofte det bli et økonomisk dilemma (ca pris pr. stamme: ,-)

13 Anti-kvalitetspoesi If an experiment works, something has gone wrong Experiments must be reproducible, they should fail the same way each time First draw your curves, then plot your data Teamework is essential, it allows you to blame someone else Little Willie was a chemist, Little Willie is no more For what he thought was H 2 O, Was H 2 SO 4