Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2013:1004 Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Bakgrunnsnotat til VRI-Finnmark Ivar Lie og Inge Berg Nilssen, Norut Alta og Lars Vik, SINTEF teknologiledelse

2

3 Innhold 1 ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSESITUASJONEN I FINNMARK I DAG ALDRENDE ARBEIDSSTYRKE I ENKELTE NÆRINGER Finnmark har yngre arbeidsstokk i primærnæringer, utvinning og industri men andelen varierer mye fra næring til næring Andelen eldre høyere i noen tjenestenæringer i Finnmark men også store variasjoner fra næring til næring Litt yngre arbeidsstokk i offentlig sektor i Finnmark men forventet stor avgang NOEN NÆRINGER I BETYDELIG GRAD BASERT PÅ INNPENDLING Lite pendling i primærnæringene, mer innen utvinning og industri Størst pendling til bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting fra utlandet Lave pendlingsandeler i offentlig sektor PENDLING ETTER UTDANNINGSNIVÅ OG UTDANNINGSRETNING Litt mangel på de med lang høyere utdanning i Finnmark UNDERREPRESENTASJON AV PERSONER MED HØYERE UTDANNING I FINNMARK ETTERSPØRSELEN ETTER KOMPETANSE OG ARBEIDSKRAFT I FINNMARK I DAG NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSER I FINNMARK Konjunkturutviklingen og bedriftenes forventninger om endringer Udekket behov for arbeidskraft fordelt på næringer og yrker UTDANNINGSNIVÅ, SKOLERESULTATER OG KANDIDATPRODUKSJON BEFOLKNINGENS UTDANNINGSNIVÅ NOEN ASPEKTER VED GRUNNSKOLEUTDANNINGEN I FINNMARK NOEN ASPEKTER VED VIDEREGÅENDE UTDANNING I FINNMARK Overgang til videregående skole Undervisningsressurser Studiespesialisering PRODUKSJONEN AV HØGSKOLEKANDIDATER I FINNMARK OG TROMS FRAMSKRIVNINGER AV ETTERSPØRSEL OG TILBUD AV ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE I FINNMARK FRAM MOT PROGNOSER FOR FRAMTIDIG ARBEIDSKRAFTBEHOV I FINNMARK Sterk aldring i befolkningen vil gi økt behov for helse og omsorgstjenester Forventninger om vekst i Finnmark mot En skisse til et petroleumsutbyggingsscenario Mulig kompetansebehov i vekstnæringene i Finnmark mot KAN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSEBEHOV I FINNMARK I 2030 DEKKES AV EGEN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE? Drøfting av arbeidskraftbehovet sett i forhold til tilbudet av arbeidskraft... 33

4

5 Norut Alta Arbeidsnotat Arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Finnmark i dag 1.1 Aldrende arbeidsstyrke i enkelte næringer En indikasjon på de ulike næringenes arbeidskraftsituasjon i Finnmark i dag, er graden av aldring i arbeidsstyrken i de ulike næringene. Andelen av de sysselsatte som er over 55 år, og som vil gå ut av arbeidslivet i løpet av år, er 21% i Finnmark, den samme andelen som på landsbasis, og en anelse lavere enn Nord Norges 23%, der Nordland trekker andelen opp. Finnmark har altså ikke en eldre arbeidsstyrke enn landet generelt. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Finnmark Nord Norge Norge 0 % Andel 55 år og eldre blant sysselsatte i hovednæringer i Finnmark, Nord Norge og landet, 4. kvartal Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB Finnmark har yngre arbeidsstokk i primærnæringer, utvinning og industri men andelen varierer mye fra næring til næring Andelen eldre sysselsatte varierer imidlertid mellom næringene. Primærnæringene har generelt en høy andel eldre sysselsatte, også over pensjonsalder, spesielt innen jordbruk og fiske og fangst. Innslaget av reindrift og fiskeoppdrett er med på å dra ned denne andelen i primærnæringene i Finnmark, som altså har en klart lavere andel eldre enn landet og landsdelen. Petroleums og mineralnæringene har derimot en lav andel eldre sysselsatte, og her er andelen ekstra lav i Finnmark. Petroleumsnæringen er relativt ny i fylket, og mineralnæringen er i vekst, og dette kan forklare den unge arbeidsstokken i disse 1

6 næringene. Det samme bildet med lavere andel eldre sysselsatte i Finnmark gjelder også for industrien og kraft og vannforsyning i fylket Andelen eldre høyere i noen tjenestenæringer i Finnmark men også store variasjoner fra næring til næring Bygg og anleggsnæringen er stor og viktig i fylket. Denne har som på landsbasis lav andel eldre sysselsatte. Transportnæringen har derimot et "gubbepreg", og i Finnmark er andelen sysselsatte 55 år og mer høyere i Finnmark enn i landsdelen og landet. De næringene vi har kommentert til nå er svært tydelige mannsnæringer, med fra 70% til 93% menn, lavest i industrien pga. det kvinnelige innslaget i fiskeindustrien, og høyest andel menn i bygg og anlegg. Varehandelsnæringen har enda lavere andel eldre sysselsatte, og Finnmark har yngre arbeidsstokk her enn landsdelen og landet. Derimot har Finnmark og Nord Norge litt høyere andel eldre sysselsatte enn landet innen overnatting og servering, men andelen er uansett lav. Dette er begge næringer med mange kvinner, de utgjør nær halvparten i varehandelen, og nesten 60% i reiselivsnæringene overnatting og servering. Innen tjenesteyting ellers er det store variasjoner mellom næringene i andel eldre. Andelen kvinner varierer mindre, selv om næringen informasjon og kommunikasjon har overvekt av menn, og personlig tjenesteyting overvekt av kvinner. Bank og finansiering har generelt høy andel eldre arbeidstakere, og dette gjelder særlig i Finnmark. Denne lille næringen er altså preget av nedbemanning og lite rekruttering. Innen personlig tjenesteyting har også Finnmark høyere andel eldre arbeidstakere enn landsdelen og landet. Teknisk tjenesteyting er også en næring med noe eldre arbeidsstokk, men i denne næringen skiller ikke Finnmark seg vesentlig fra landsdelen. Forretningsmessig tjenesteyting ellers og informasjon og kommunikasjonsnæringen er næringer med yngre arbeidskraft, og andelen eldre sysselsatte er lav, men riktig nok litt høyere i Finnmark og Nord Norge enn i landet Litt yngre arbeidsstokk i offentlig sektor i Finnmark men forventet stor avgang Offentlig sektor er stor og viktig i Finnmark, særlig for høyere utdannet arbeidskraft. Undervisning, og særlig helse og sosialsektoren, er som kjent dominert av kvinnelig arbeidskraft, mens det innen off.adm./forsvar/politi totalt sett er jevnere fordelt mellom kjønnene. Andelen eldre arbeidstakere er høyest innen undervisning der etterkrigsgenerasjonen av lærere er i ferd med å gå ut av arbeidslivet, men litt lavere i Finnmark enn i Nord Norge og landet. Også innenfor den store helse og sosialsektoren og innen off.adm./forsvar/politi er andelen litt lavere i Finnmark enn i landsdelen og landet. Selv om ikke andelen eldre arbeidstakere er høyere enn ellers i arbeidsstokken i Finnmark, er størrelsen på helse og sosialsektoren så stor (21% av sysselsettingen) at avgangen fra denne sektoren vil sette sitt preg på arbeidsmarkedet i fylket. 2

7 1.2 Noen næringer i betydelig grad basert på innpendling Fra å være en netto eksportør av arbeidskraft har Finnmark i løpet av den siste tiårsperioden blitt netto importør av arbeidskraft. I 4. kvartal 2012 var det sysselsatte i Finnmark, hvorav 1700 pendlet inn fra andre fylker, og 1400 pendlet inn fra utlandet. Dette tilsvarer en netto innpendling på rundt 1000 personer når utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold medregnes. Dette skyldes både økning i arbeidstakere på korttidsopphold, en svakere økning i innpendling og at utpendlingen fra fylket har avtatt. Det har også vært en betydelig reduksjon i ledigheten i fylket fra 2002 (4,2 prosent av arbeidsstyrken) til 2012 (2,2 prosent av arbeidsstyrken), mens ledigheten også i dette fylket økte noe fra 2011 til Pendling og korttidsopphold Utbalansering av arbeidsmarkedet i Finnmark Innpendlingen fra utlandet er sesongbetont, og kan være høyere andre tider på året 1. Motsatt var det 2200 bosatte i Finnmark som arbeidet i andre fylker. Noen av disse er antagelig studenter som er registrert bosatt i Finnmark, men har deltidsjobb på studiestedet 2, så den reelle utpendlingen er trolig noe lavere. Dette innebærer at omkring 8% av de sysselsatte i fylket er innpendlere, mens inntil 5% av de sysselsatte bosatt i Finnmark pendler ut av fylket. 1 Registreringstidspunktet for sysselsetting er både i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og sysselsettingsstatistikken for utlendinger på korttidsopphold 4. kvartal. Sysselsettingsstatistikken fanger derfor ikke opp sesongvariasjoner gjennom året. 2 Dette fenomenet er trolig blitt redusert de siste ti årene etter at studenter kan folkeregistrere seg på studiestedet, men fortsatt er det nok en del studenter som velger å stå folkeregistrert i hjemkommunen. Omfanget av denne feilkilden er vanskelig å anslå. 3

8 Innpendling fra utlandet Innpendling fra andre fylker Utpendling til andre fylker Antall innpendlere til Finnmark fra utlandet og andre fylker, og utpendling til andre fylker fra Finnmark, fordelt på hovednæringer, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikk over sysselsatte på korttidsopphold SSB Lite pendling i primærnæringene, mer innen utvinning og industri Både innpendling, utpendling og nettopendling varierer imidlertid mye mellom næringene. Innen primærnæringene er pendlingsomfanget lite, og utgjør liten andel av næringenes arbeidskraft. Det samme gjelder kraft og vannforsyning. Innen petroleums og mineralutvinning er derimot pendlingen stor, 20% pendler inn, og 13% pendler ut. De sistnevnte er i stor grad oljearbeidere i Nordsjøen og Norskehavet, mens innpendlingen kommer både innenlands og utenlands fra. De som pendler inn fra utlandet arbeider i hovedsak i mineralutvinning, mens petroleumsinnpendlingen kommer fra andre fylker. Sett i forhold til størrelsen på næringen er ikke pendlingen til industrien like stor, med innpendling på 10% og utpendling på 5%, og innenlands er det stort sett pendlingsbalanse. Pendlingsoverskuddet fra utlandet kommer i hovedsak fra utenlandsk arbeidskraft i fiskeindustrien, og den andelen er trolig høyere på andre tider av året enn 4. kvartal da disse tallene er registrert. Trolig er det altså noe større innslag av utenlandsk arbeidskraft i industrien enn det figuren viser Størst pendling til bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting fra utlandet Den største innpendlingen fra utlandet finner vi ikke overraskende i bygg og anleggsnæringen, hvor nesten 400 utlendinger var registrert sysselsatt ved utgangen av Dette tallet kan også være noe høyere andre deler av året. Uansett bidrar dette til stor netto innpendling i bygg og anleggsnæringen, som altså er avhengig av tilførsel av arbeidskraft utenfra. Betydelig utpendling fra denne næringen viser at bygg og 4

9 anleggsnæringen fortsatt er en pendlernæring. I tillegg er det nok noe reell pendling som ikke vises i statistikken, da firma fra Finnmark har jobber i andre fylker uten at aktiviteten registreres der, og vice versa. Varehandelsnæringen har derimot netto utpendling. Vi tror mye av dette skyldes deltidsarbeid blant studenter fra Finnmark som studerer utenfor fylket. Sett i forhold til næringens størrelse er innpendlingsandelen liten. Transportnæringen er ikke uventet preget av noe pendling, da transport gir mobilitet også for de som arbeider i næringen, men det er stort sett pendlingsbalanse, og liten innpendling fra utlandet. Overnatting og servering, som utgjør en viktig del av reiselivsnæringen, har noe større pendlingsandel, og større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette innslaget ville trolig vært betydelig større hadde registreringen skjedd midt på sommeren. Og da ville næringen også hatt større netto innpendling. Noe av utpendlingen i denne næringen kan være studenter i deltidsjobb på studiested utenfor fylket. Innen tjenesteyting ellers er informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting næringer med noe netto innpendling, mens finansiering og forsikring er en liten næring med lite pendling. I personlig tjenesteyting er det netto utpendling, men noe av utpendlingen kan skyldes deltidsarbeidende studenter på studiestedet. Størst er pendlingen innen restkategorien forretningsmessig tjenesteyting, der en fjerdedel av de sysselsatte pendler inn, omtrent like mange fra utlandet som fra andre fylker. Innpendlingen fra utlandet er i hovedsak rubrisert innen arbeidskraftutleie, og kan reelt sett være sysselsatt i andre næringer, bl.a. industri, bygg og anlegg og helse og sosialtjenester Lave pendlingsandeler i offentlig sektor I offentlig sektor er pendlingsandelene mye lavere, og det er nærmest pendlingsbalanse. Men i den store helse og sosialsektoren er det noe større innpendling enn utpendling, og innslaget av utenlandsk arbeidskraft er vel så stort som innpendlingen fra andre fylker. 5

10 1.3 Pendling etter utdanningsnivå og utdanningsretning Kompetansestrømmer i form av pendling kan man få frem ved å sammenligne utdanningsnivå på sysselsatte med arbeidssted i Finnmark (unntatt utlendinger på korttidsopphold) 3 og sysselsatte med bosted i Finnmark. Er antall sysselsatte bosatt innenfor en utdanningskategori lavere enn antall sysselsatte med arbeidssted i Finnmark så må dette avviket være dekt opp i form av innpendling. I tabellen nedenfor har man sett på forskjellen mellom sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Finnmark: 2011 Netto Grunnskolgående Videre Kort Lang Uoppgitt Sum innpendling høyere høyere Allmenne fag Humanistisk/estetisk Lærer/pedagogisk Samfunnsfag/jus Økonomisk/administra tiv Naturvitenskap/teknol ogi Helse/sosial/idrett Primærnæringsfag Samferdsel/sikkerhet Uoppgitt Sum Kilde: SSB Statistikkbanken I sum er netto utpendling etter den registerbaserte sysselsettingsstatistikken på 576 personer, når en altså ser bort fra utlendinger på korttidsopphold. Det er netto utpendling innenfor alle fagfelt. Med enkeltvise unntak, er det netto utpendling for alle utdanningsnivå fra og med grunnskole og til og med kort (1 4 år lang) høyere utdanning. Tilsvarende er det, med ett unntak, innpendling innenfor lang (5 år+) høyere utdanning. Tallene ovenfor må tolkes med en viss forsiktighet, særlig de som er små. Den tredje største kategorien (i absolutte tall) er uoppgitt utdanning og utdanningsnivå. Denne kan romme en rekke fagfelt og utdanningsnivå. Ytterligere en komplikasjon er pendlingen til sokkelen (i Finnmark er det registrert 55 som sysselsatt på Svalbard, Jan Mayen, Hopen eller Bjørnøya, 75 som sysselsatt på sokkelen sør for 62 N og ingen sysselsatt på sokkelen nord for 62 N). Holdes pendlingen til Svalbard og sokkelen utenom er netto utpendling på personer (hhv. registertall og PANDA tall). 3 Utlendinger på korttidsopphold er ikke med i denne statistikken, da det ikke er registrert data om utdanning for disse. Tabellen vider derfor i sum netto utpendling fra fylket, men om utlendingene hadde vært med hadde tabellen vist netto innpendling. 6

11 1.3.1 Litt mangel på de med lang høyere utdanning i Finnmark Selv om tallene ovenfor er beheftet med en del svakheter gir de en indikasjon på at det er en mangel på arbeidskraft med lang høyere utdanning (mastergradsnivå og høyere) i Finnmark, og at det ikke nødvendigvis er noen stor mangel på kortere utdanninger. Det kan være av interesse å sammenligne pendlerstrømmene i prosent av totalnivået gitt ovenfor. Det gir følgende tabell: 2011 Nettopendling Grunnskolgående Videre Kort Lang Uoppgitt Sum i % av nivå høyere høyere Allmenne fag 1,41 6,29 2,46 Humanistisk/estetisk 5,36 6,23 4,55 3,44 Lærer/pedagogisk 3,45 0,85 4,03 0,61 Samfunnsfag/jus 9,09 17,03 2,90 7,03 Økonomisk/administra tiv 2,81 3,19 1,22 2,83 Naturvitenskap/teknol ogi 1,01 6,16 0,30 1,69 Helse/sosial/idrett 1,30 1,13 3,09 0,81 Primærnæringsfag 1,52 17,39 4,35 1,81 Samferdsel/sikkerhet 1,12 1,52 9,09 0,31 Uoppgitt 2,88 2,88 Sum 1,41 2,51 2,85 2,76 2,88 1,54 I tabellen er verdier lavere enn 2,88 markert med rødt (lokalt overskudd av arbeidskraft) og med verdier større enn 2,88 markert med blått (lokal mangel på arbeidskraft). Verdien 2,88 er valgt med basis i andelen med uoppgitt utdanning. Igjen bør man være noe forsiktig med tolkningen av disse tallene, men de gir noen grove indikasjoner: Det er underskudd/nøytral balanse innenfor alle fagfelt for de med lang høyere utdanning Innenfor tre fagfelt er det underskudd/nøytral balanse på alle utdanningsnivå: (1) Lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk, (2) helse, sosial og idrettsfag, (3) samferdsel og sikkerhetsfag og andre servicefag Innenfor økonomisk/administrativ utdanning er det nøytral balanse på alle utdanningsnivå Innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er det overskudd kun innenfor kort høyere utdanning. Ett problem med de fagfelt SSB opererer med er at de er lite differensierte. Det kan (for eksempel) være et (stort) overskudd på arbeidskraft med en kort høyere utdanning i geologi og et underskudd på bygningsingeniører. Eksempelvis var ledigheten (på nasjonal basis) på 2,2 % blant kandidater med kort høyere utdanning innenfor geofag, mens den var på 0,8 % innenfor kandidater med en kort høyere utdanning innenfor bygg og anleggsfag i 2010 (Kilde: NAV). Mer spesifikke ubalanser i arbeidsmarkedet får man ikke frem med den samlekategorien naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag som SSB opererer med. 7

12 1.4 Underrepresentasjon av personer med høyere utdanning i Finnmark Et interessant moment fremkommer dersom man sammenligner utdanningsnivået blant de som er sysselsatt med arbeidssted Finnmark: Uoppgitt Grunnskole Videregående Kort høyere Lang høyere Finnmark Finnmark (*) Differanse Under Finnmark (*) er det beregnet hvilket utdanningsnivå de sysselsatte i Finnmark ville hatt dersom de hadde samme utdanningsnivå som i landet utenom Oslo. Sysselsettingen er her splittet ned på 2 sifret NACE (dvs. ca. 88 næringer/sektorer) slik at man får hensyn til at ulike næringer har ulikt utdanningsnivå. Finnmark (*) korrigerer med andre ord forventet utdanningsnivå ut fra næringsstruktur. Hadde man hatt samme utdanningsnivå i de enkelte næringene som i landet utenom Oslo så skulle man hatt 1525 flere med videregående utdanning og 2293 færre med kun grunnskole. Selv når man tar hensyn til næringsstruktur har Finnmark et forholdsvis lavt utdanningsnivå blant de sysselsatte. Overraskelsen kommer imidlertid når man bryter ned på næring. Dersom man ser på de 5 næringene med størst underdekning av personer med høyere utdanning så får man følgende bilde: Kort Høyere (underdekning) Lang Høyere (underdekning) Helsetjenester 112 Undervisning 174 Sosiale omsorgstjenester 104 Offentlig adm. forsvar og 139 trygdeordninger Detaljhandel (unntatt med 98 Utvinning av olje og naturgass 124 motorvogner) Pleie og omsorgstjenester 63 Helsetjenester 58 Forlagsvirksomhet 35 Forlagsvirksomhet 27 Innenfor kort høyere utdanning er "underdekningen" størst innenfor 5 sektorer/næringer, og underdekningen innenfor disse 5 næringene/sektorene utgjør 75 % av den totale "underdekningen". Her er det ikke privat sektor som først og fremst har behov for realister og ingeniører, men helsetjenester, sosiale omsorgstjenester og pleie og omsorgstjenester. Det er også en viss underdekning innenfor detaljhandel. Dette kan være forårsaket av at man på landsbasis har at mange med en kort høyere (og lite yrkesrettet) utdanning går inn i detaljhandel, men det kan også tyde på en viss underdekning av personer med økonomiskadministrativ utdanning. Som for kort høyere utdanning så står 5 næringer/sektorer for 75 % av "underdekningen". Igjen er det offentlig sektor med undervisning, offentlig administrasjon og helsetjenester hvor "underdekningen" er størst. I tillegg har man en "underdekning" innenfor utvinning av olje og naturgass, men man bør her ha i mente at når man sammenligner med resten av landet utenom Oslo så får man også med utdanningsnivået innenfor petroleumsvirksomhet lokalisert i Stavanger. Sammenligner man med utdanningsnivået innenfor petroleumsvirksomhet i Møre og Romsdal så mangler man 8

13 ikke mer enn ca. 25 personer med høyere utdanning (kort og lang sett under ett) innenfor petroleumsvirksomhet i Finnmark. Med Finnmarks eksisterende næringsstruktur er det flere høyt utdannede innenfor helse og sosial og omsorgstjenester (dvs. sykepleiere, sosialarbeidere osv.) man har behov for. Det er behov for høyt utdannede lærere (dvs. lektorer som har en mastergrad) og det er behov for flere med en bakgrunn innenfor økonomi og administrasjon. Noe stort behov for realister og ingeniører fremkommer ikke. Utfordringen for Finnmarks del er imidlertid todelt. For det første hvordan man skal dekke de behov den eksisterende næringsstrukturen har, og for det andre hvordan utdanningsinstitusjonene kan bidra til å skape den fremtidige næringsstruktur i Finnmark. Denne todelte oppgaven har alltid utgjort en utfordring for høyere utdanning og da spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi. 9

14 2 Etterspørselen etter kompetanse og arbeidskraft i Finnmark i dag 2.1 NAVs bedriftsundersøkelser i Finnmark NAV (tidligere Aetat) har i en årrekke gjennomført undersøkelser av forventninger og etterspørsel etter arbeidskraft, bl.a. i Finnmark. Vi har sett nærmere på undersøkelsene som er gjennomført de siste fem år. Undersøkelsene er stort sett gjennomført i første kvartal det aktuelle år, ved en spørreundersøkelse rettet mot alle bedrifter og virksomheter med over 100 ansatte, og et tilfeldig utvalg av bedrifter med 4 99 ansatte. Mindre bedrifter med 0 3 ansatte er ikke omfattet av undersøkelsen. Totalt har mellom 400 og 500 bedrifter svart på undersøkelsen årene , og svarprosenten har vært på mellom 65% og 78%. Antallet bedrifter og virksomheter med 4 eller flere ansatte i Finnmark har vært mellom 2000 og 2300 i perioden, deriblant omkring 70 bedrifter og virksomheter med mer enn 100 ansatte, blant annet de 19 kommunene i fylket. Vi går derfor ut fra at av svarene er ca fra bedrifter og virksomheter med mer enn 100 ansatte, heriblant de fleste kommunene i fylket, og de resterende omkring 400 svarene fra bedrifter med 4 99 ansatte. Dersom viktige store bedrifter eller virksomheter ikke svarer, kan det få betydelige utslag når vi vurderer etterspørselen fordelt på næring og yrke, og dette kan være med å forklare variasjonen fra år til år. Når en ser resultatene samlet over 5 år reduseres denne usikkerheten noe, og vi har derfor valgt å vektlegge de samlede resultatene Konjunkturutviklingen og bedriftenes forventninger om endringer Alle bedrifter får spørsmål om de forventer økning, uendret eller nedgang i sysselsettingen, og andelen som har svart økning økte fra 19% i 2005 til 29% i De siste fire årene har andelen variert innen intervallet 23 26%, og i 2013 var andelen 25%. Andelen som forventet nedgang var 11 13% i perioden , 16% i 2009, 10% i 2010 og 13 14% de siste tre årene. De siste tre årene har altså forventningene til sysselsettingsendring vært de samme, og med en høyere andel som forventer vekst enn som forventer nedgang. Om det er store eller små bedrifter/virksomheter som venter økning eller nedgang, og hvor stor økning eller nedgang som forventes, kommer ikke fram av disse tallene. Den faktiske sysselsettingsutviklingen viste stor vekst i perioden (tall for 4. kvartal, altså slutten av året), svak vekst , men noe sterkere vekst de siste tre årene, om enn ikke like rask vekst som perioden Det er altså ikke helt samsvar mellom bedriftenes forventinger og den faktiske sysselsettingsutviklingen. Om det er forventningene som ikke helt slår til vet vi ikke, men det understreker at det som oftest er en viss forskjell mellom forventet og faktisk utvikling. At forventningene undersøkes om våren og sysselsettingen måles om høsten, kan også ha innvirkning da en del næringer er preget av sesongvariasjoner. I tillegg kan forskjeller i utvalg av bedrifter som er med i undersøkelsen fra år til år, gi variasjoner i svarene. 10

15 2.1.2 Udekket behov for arbeidskraft fordelt på næringer og yrker Vi har sammenstilt resultatene fra de siste fem års bedriftsundersøkelser gjennomført av NAV, slik at det framkommer hvilke næringer og yrker en tidlig i året hadde et udekket behov for arbeidskraft i. På grunn av at usikkerheten øker når en splitter opp på næringer og yrker, er det bare publisert ca. tall for denne etterspørselen, dvs. avrundet til 25, 50, 75 etc.. Hovednæringer Snitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings og nytelsesmidler Produksjon av maskiner og utstyr Annen industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel og motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings og forsikringsvirksomhet Forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt N antall bedrifter/virks. som svarte Udekket behov for arbeidskraft i bedrifter og virksomheter i Finnmark i 1. kvartal Kilde NAV's bedriftsundersøkelser Av denne oversikten ser vi at arbeidskraftbehovet var høyest i 2010 og 2011, men at det var enkelte næringer/sektorer som sto for høg etterspørsel disse årene. I hele perioden har helse og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg vært de næringer/sektorer som har hatt det største arbeidskraftbehovet. Det gjelder også for innværende år, selv om behovet er nedskalert noe, med unntak av helse og sosialtjenester som står for en tredjedel av arbeidskraftbehovet i år. På grunn av årlige variasjoner kan det være fornuftig å se på gjennomsnittstallene for de siste fem årene, og evt. vektlegge de totre siste årene når en tolker disse tallene. Av de spesifikke næringene står altså bygg og anleggsnæringen fram som en av de som trenger mest arbeidskraft, og det gjelder både bygg og anlegg. Her etterspørres særlig tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, anleggsmaskinkjørere og ingeniører. Etterspørselen var størst i , men fortsatt er den betydelig. Dette er også som vi så en næring med stort innslag av pendling, og da særlig innpendling fra utlandet, noe som har vært nødvendig for å dekke mangelen på arbeidskraft. Den andre næringen som etterspør mange er forretningsmessig og faglig tjenesteyting, selv om det der også har vært noe nedgang i etterspørselen. Dette er imidlertid ikke en spesifikk næring, men flere næringer, samt at denne kategorien også omfatter den mindre spesifikke næringen arbeidskraftutleie. Arbeidskraften innen arbeidskraftutleie kan derfor fordele seg 11

16 på både industri, bygg og anlegg og tjenesteyting av ulike slag. Yrkene som etterspørres i denne kategorien er derfor også noe mindre spesifikke, men de spenner fra renholdere og vakter til ingeniører og revisorer. Innenfor faglig tjenesteyting finnes både teknisk, juridisk og økonomisk konsulentvirksomhet, og disse etterspør ulike typer fagfolk. Det største volumet er nok likevel innen annen forretningsmessig tjenesteyting, og omfatter blant annet renhold og vakttjenester. Og det er i disse segmentene det er betydelig innpendling av utlendinger på korttidsopphold. Innen bergverk og industri har etterspørselen etter arbeidskraft i denne perioden vært beskjeden. Litt udekket arbeidskraft har det vært innen oppdrett og fiskeindustri, men denne er ofte sesongbetont. Innen utvinning av mineraler og petroleum har det vært en viss udekket etterspørsel etter ingeniører og geologer, mens det innen mekanisk industri har vært litt etterspørsel etter sveisere, platearbeidere og mekanikere. Det udekkete arbeidskraftbehovet har da vært større i tjenestenæringene. Varehandel er den største tjenestenæringen, og har og har hatt det største udekkete arbeidskraftbehovet, og her er det selgere og butikkmedarbeidere som etterspørres, samt bilmekanikere innen bilforhandlere/bilverksteder. Innen transport og lagring har det vært størst etterspørsel etter sjåfører, og da mest lastebil /vogntogsjåfører, selv om dette har gått ned de siste årene. Innen overnatting/servering har det uttalte udekkete behovet først og fremst vært innen cafe og cateringvirksomhet, og altså etterspørsel etter kokker og servitører. Overnattingsnæringen er mer sesongbetont i Finnmark, og det behovet en har i sommersesongen dekkes i stor grad opp av utlendinger på korttidsopphold. Til slutt vil vi nevne næringen informasjon og kommunikasjon der det har vært og er litt etterspørsel etter dataingeniører og datateknikere, samt personlig tjenesteyting der det tydeligste behovet har vært frisører. Som nevnt er det også stor etterspørsel etter arbeidskraft i offentlig sektor, hvorav helse og sosialtjenester er den største sektoren, og med det klart største udekkete behovet for arbeidskraft. Her er det etterspørsel etter sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere, leger, andre helsearbeidere, en etterspørsel som i dag delvis dekkes av utlendinger på korttidsopphold, særlig innen sykehussektoren. I tillegg er det et jevnt behov for lærere, og behovet forventes å øke når mange lærere de neste ti år går av med pensjon. Innen offentlig administrasjon og forsvar, politi og rettsvesen har det også vært et jevnt behov. Her er det ulike yrkesgrupper som etterspørres, i hovedsak grupper med høyere og spesialisert utdanning. 12

17 3 Utdanningsnivå, skoleresultater og kandidatproduksjon 3.1 Befolkningens utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå har ifølge mye forskning stor betydning for resultater på grunnskolen, mens grunnskoleresultatene har betydning for gjennomføring på videregående skole. Det gjør det nødvendig å først gi en oversikt over foreldrenes (befolkningens) utdanningsnivå før man går inn på beskrivelse av selve skolesystemet. % av befolkning over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 36,0 37,5 19,0 4,1 3,4 Nord Norge 33,6 40,3 19,0 4,8 2,3 Norge 27,7 41,0 21,0 7,2 3,2 Møre & Romsdal 29,2 45,1 19,1 3,9 2,6 Sogn & Fjordane 27,1 47,4 19,1 4,2 2,3 Kilde: SSB, Statistikkbanken Det er ofte en ikke ubetydelig forskjell mellom menn og kvinner slik at resultatene ovenfor bør splittes opp på kjønn: % av menn over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 38,0 40,4 13,6 4,0 4,0 Nord Norge 33,4 43,9 14,8 5,3 2,6 Norge 27,2 43,5 17,2 8,4 3,7 Møre & Romsdal 28,7 48,4 15,1 4,6 3,2 Sogn & Fjordane 27,1 51,0 14,4 4,8 2,4 % av kvinner over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 33,9 34,5 24,7 4,2 2,7 Nord Norge 33,8 36,6 23,3 4,3 1,9 Norge 28,2 38,4 24,7 5,9 2,7 Møre & Romsdal 29,8 41,7 23,3 3,2 1,9 Sogn & Fjordane 27,0 43,7 23,9 3,5 1,9 Kilde: SSB, Statistikkbanken I tabellen ovenfor er laveste nivå markert med fet skrift. Uansett hvilket referanseområde man velger (Nord Norge, Norge, Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane) så har menn et lavere utdanningsnivå. For menn er det størst gap mellom Finnmark og referanseområdene når det kommer til antallet menn med videregående skole. For kvinner ligger man på nivå med referanseområdene når det gjelder høyere utdanning, men ligger under når det gjelder antallet med videregående skole. 13

18 Det at foreldrenes utdanningsnivå øker fra kun grunnskole til (fullført) videregående skole fører (i gjennomsnitt) til at barnas grunnskolepoeng øker med 3,8 5,2 grunnskolepoeng 4. En slik økning i grunnskolepoeng vil på sin side gi en økning i fullføringsgraden på videregående skole på hele 11,0 22,8 prosentpoeng 5. Å redusere andelen med kun grunnskoleutdanning tar tid, men prosessen pågår i Finnmark. De siste ti år er andelen redusert med 4,8 prosentpoeng, mens den på landsbasis er redusert med 4,3 prosentpoeng. Det samme skjer i arbeidslivet, der eldre arbeidstakere uten utdanning ut over grunnskole erstattes av rekrutter med videregående eller høgere utdanning. 3.2 Noen aspekter ved grunnskoleutdanningen i Finnmark Fra grunnskolen er det karakterene innenfor naturfag, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving har størst betydning på om man gjennomfører videregående utdanning i løpet av normert tid og i løpet av fem år (se) 6. Det er derfor av interesse å se hvordan karakterene innenfor disse fagene er i Finnmark kontra på landsbasis: Matematikk standpunkt nasjonalt 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 Matematikk standpunkt Finnmark 3,2 3,2 3,4 3,5 3,2 Naturfag standpunkt nasjonalt 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Naturfag standpunkt Finnmark 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 Samfunnsfag standpunkt nasjonalt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 Samfunnsfag standpunkt Finnmark 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Kroppsøving standpunkt nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Kroppsøving standpunkt Finnmark 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 Kilde: Undervisningsdirektoratet, skoleporten Dersom man for årene hadde kommet opp på nasjonalt nivå innenfor disse fire fagene ville det alene ført til 1,2 2,3 prosentpoeng økt gjennomføring ut fra de analyser Falch m.fl. har gjennomført (det er da tatt hensyn til foreldrenes utdanningsnivå og fylkesvise variasjoner i gjennomføringsrater). Dvs. i ville man hatt at 37 % gjennomførte videregående skole på normert tid fremfor %. I tillegg ville % (fremfor 16 %) fullføre videregående skole innen 5 år. Andelen som gjennomfører innen 5 år (eller kortere) ville økt fra % til %. En kan merke seg at for alle år (utenom 2011) er det største gapet i karakterer mellom Finnmark og det nasjonale nivået innenfor matematikk. 4 T. Hægeland & L. J. Kirkebøen: "Skoleresultater 2006 En kartlegging av karakterer fra grunn og videregående skoler i Norge", SSB Notater 2007/29, T. Hægeland m.fl.: "Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole", Utdanning T. Falch m.fl.: "Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring", SØF Rapport nr 03/10 6 T. Falch, O. H. Nyhus, B. Strøm: "Grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring", SØF Rapport nr. 03/11 14

19 I Finnmark var det i 2005/2006 hele 79 % av de som underviste i matematikk i grunnskolen som hadde færre enn 30 studiepoeng matematikk. Flertallet (60 %) hadde 1 29 studiepoeng i matematikk. Hvordan situasjonen er senere er ikke kjent, men dataene fra 2005/2006 kan være en indikasjon på at man i Finnmark har (hatt) utfordringer når det gjelder lærernes kompetanse i matematikk. 3.3 Noen aspekter ved videregående utdanning i Finnmark Overgang til videregående skole En indikator på hvor motivert elevene er for videre skolegang er å se på andelen som går direkte fra grunnskolen og til den videregående skolen: % med direkte overgang til vgs. Finnmark 95,7 95,4 97,0 97,0 95,6 Nord Norge 95,2 96,1 96,2 96,9 97,0 Norge 96,1 96,8 96,6 97,9 97,8 Møre & Romsdal 97,9 98,0 97,9 97,8 98,1 Sogn & Fjordane 98,2 98,4 98,8 98,1 98,7 Kilde: KOSTRA Andelen elever som går direkte over i videregående skole er noe under nivået i Norge (med unntak av i 2011), omtrent på nivået med resten av Nord Norge, men under nivået i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Undervisningsressurser En enkel indikator på undervisningsressursene i de videregående skolene er å se på andelen av lærerne som har lang høyere utdanning (dvs. mastergrad eller tilsvarende): % andel lærere med lang høyere utd. Finnmark 15,9 16,2 16,3 17,8 18,9 Nord Norge 20,1 20,1 19,9 20,5 21,8 Norge 28,2 28,4 28,5 29,0 29,7 Møre & Romsdal 24,7 24,8 24,7 24,9 25,0 Sogn & Fjordane 21,2 20,7 21,9 22,1 24,4 Kilde: KOSTRA Finnmark ligger her under alle referanseområder. For å komme opp på nivå med Nord Norge må 15 lærere i videregående skole ta mastergrad, for å komme opp på nivå med Sogn og Fjordane må 28 lærere i videregående skole ta mastergrad. En annen indikator er antallet lærere som er 40 år og yngre: 15

20 % andel lærere år og yngre Finnmark 30,8 33,9 33,7 30,4 27,7 Nord Norge 26,9 26,4 26,6 25,8 25,1 Norge 27,8 28,2 28,1 28,0 27,2 Møre & Romsdal 24,1 24,5 24,0 24,7 23,7 Sogn & Fjordane 27,9 28,2 27,7 28,4 27,2 Kilde: KOSTRA Andelen unge lærere ligger her over alle referanseområder. På den ene siden er det positivt at man har unge lærere som kan bringe nye impulser, på den andre siden er det også en viss fare for at en del av dem mangler erfaring. Det kan også tenkes at noen betrakter Finnmark og Nord Troms (tiltakssonen) som et område hvor man både kan opparbeide seg erfaring og få nedskrevet studielån før man drar videre. I så fall vil dette kunne bidra til en ustabil situasjon når det gjelder tilgang på lærekrefter Studiespesialisering Innenfor videregående skoles retning for studiespesialisering kan antall kandidater med realfag være en interessant indikator. Spesielt gjelder det andelen kandidater som velger matematikk R2, den høyeste matematikkvarianten som gjør at man er kvalifisert for opptak på ingeniør og sivilingeniørstudier. Prosentandel som velger R2 på vg. 3 Finnmark 27,8 23,9 23,1 28,5 24,5 Nord Norge 24,7 23,9 22,6 23,0 23,8 Norge 29,3 26,3 24,3 22,5 23,5 Møre & Romsdal 28,8 24,7 22,1 21,7 22,1 Sogn & Fjordane 34,8 27,9 33,0 27,4 24,9 Kilde: Undervisningsdirektoratet, skoleporten Antallet elever på vg3 studiespesialisering er basert på antallet som har norsk hovedmål. Kun ren studieforberedende studieretning er tatt med. Som det fremgår av tabellen ovenfor er andelen som velger matematikk R2 omtrent på samme nivå som det nasjonale nivået (og noe over). Dvs. når elevene først har kommet til Vg2/Vg3 så velger elever i Finnmark realfag omtrent i samme utstrekning som på nasjonalt nivå. Det kan være interessant å se på karakterfordelingen på matematikk R2. For opptak til sivilingeniørstudiene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk R2. Prosentandelen som fikk karakteren 4 eller bedre var: 16

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms Arbeidsnotat 2014:1002 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms En analyse basert på pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter 6000 5000 4000 3000 2000

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland Arbeidsnotat 2014:1003 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro Tittel

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda

Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda Arbeidsmarkedsanalyse v/ Olav Hage, NAV Oppland Innhold: Situasjonen på arbeidsmarkedet Forventet

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016 Bedriftsundersøkelsen Østfold 21 NAV Østfold. mai 21 2 Sammendrag Årets bedriftsundersøkelse viser at 2 prosent av virksomhetene i Østfold forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene. Dette er en

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer