Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2014:1003 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro

2

3

4 Tittel : Forfatter: Arbeidskraft og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms - En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro Norut Alta Áltá arbeidsnotat : 2014:1003 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet, Senter for karriere og arbeidsliv Ivar Lie Notatet er basert på analyser av registerdata om sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og utdanning i Nordland og regioner i Nordland. I tillegg er den basert på NAV's årlige bedriftsundersøkelser på fylkesnivå, en undersøkelse av NHO-bedrifter i Nordland, samt den siste kandidatundersøkelsen av kandidater fra Universitetet i Nordland (UIN). I kapitlet der vi ser framover i tid, er det lagt til grunn prognoser fra departementenes "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser for framtidig behov for helsepersonell og undervisningspersonell, samt SSB s befolkningsframskrivninger. Arbeidskraft, pendling, kompetanse, utdanning Dato : Antall sider : 50 Pris : Utgiver : 100 kr. Norut Alta - Áltá AS Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá AS Norut Alta Áltá AS 2014

5 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG...II 1 ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSESITUASJONEN I NORDLAND BASERT PÅ PENDLING REGIONRÅDSREGIONER OG BA REGIONER I NORDLAND Regionrådsregionene i Nordland er i liten grad integrerte BA regioner SYSSELSETTINGSUTVIKLING, ARBEIDSLEDIGHET, ARBEIDSINNVANDRING OG PENDLING I NORDLAND OG REGIONENE I NORDLAND Størst vekst i Salten, litt vekst i Lofoten og på Helgeland PENDLING FORDELT PÅ NÆRINGER NETTOPENDLING FORDELT PÅ UTDANNING Netto innpendling til Bodøområdet, netto utpendling fra øvrige regioner ETTERSPØRSEL ETTER KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT I NORDLAND, OM NAV OG NIFUS BEDRIFTSUNDERSØKELSER FORVENTNINGER TIL EGEN SYSSELSETTINGEN BLANT NORDLANDS BEDRIFTER (NAV) ENDRINGER I REKRUTTERINGSPROBLEMER BLANT FORSKJELLIGE NÆRINGER (NAV) NÆRINGER MED REKRUTTERINGSPROBLEMER I NORDLAND I 2014 (NAV OG NIFU) YRKER HVOR DET ER REKRUTTERINGSPROBLEMER (NAV OG NIFU) KONKLUDERENDE BEMERKNINGER KANDIDATPRODUKSJON I VIDEREGÅENDE OG HØYERE UTDANNING I NORDLAND NOEN ASPEKTER VED VIDEREGÅENDE UTDANNING I NORDLAND Valg av studiespesialisering, og valg av fagprofil Gjennomstrømningen i videregående skole i Nordland Skoleresultater på studieforberedende studieprogram i Nordland Undervisningsressursene i Nordland, færre med lang høyere utdanning STUDIESØKNING OG REKRUTTERING TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I NORD PRODUKSJONEN AV UNIVERSITETS OG HØGSKOLEKANDIDATER I NORDLAND Kandidatproduksjonen ved Universitetet i Nordland Kandidatproduksjonen ved Høgskolen i Narvik Kandidatproduksjonen ved Høgskolen i Nesna og ved desentraliserte tilbud KANDIDATUNDERSØKELSEN FRA UNIVERSITETET I NORDLAND PRODUKSJONEN AV KANDIDATER SETT I FORHOLD TIL DAGENS BEHOV I NORDLAND DRØFTING AV FRAMSKRIVNINGER AV ETTERSPØRSEL OG TILBUD AV ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE I NORDLAND FRAM MOT ALDRENDE SYSSELSATTE I ENKELTE NÆRINGER GIR STOR AVGANG Primærnæringer, utvinning og industri høy avgang fra primærnæringer Tjenestenæringer høy avgang fra transport, finansiering og teknisk tjenesteyting Offentlig sektor høy avgang fra undervisning PROGNOSER OG SCENARIER FOR FRAMTIDIG ARBEIDSKRAFTBEHOV I NORDLAND Sterk aldring i befolkningen vil gi økt behov for helse og omsorgstjenester Forventninger om vekst i Nordland mot Mulig kompetansebehov i vekstnæringene i Nordland mot KAN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSEBEHOV I NORDLAND I 2030 DEKKES AV EGEN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE?. 48 REFERANSER... 51

6

7 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag for Senter for karriere og arbeidsliv ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet (UIT). Kapitlene 1, 3 og 4 er skrevet av Ivar Lie, som også har vært prosjektleder for prosjektet, mens Jørgen Bro har skrevet kap. 2. Notatet er basert på analyser av registerdata om sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og utdanning i Nordland og regioner i Nordland. I tillegg er den basert på NAV's årlige bedriftsundersøkelser på fylkesnivå, samt de siste kandidatundersøkelsene av kandidater fra UIN. I kapitlet der vi ser framover i tid, er det lagt til grunn prognoser fra departementenes "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. Kontaktperson ved UIT har vært Inger Ann Hansen, og vi takker henne og kollegene ved Senter for karriere og arbeidsliv for nyttige kommentarer ved utforming av oppdraget, og for kommentarer til notatet. Og så takker vi så mye for oppdraget! Målfrid Baik Direktør Norut Alta Des. 2014

8 Sammendrag Universitetet i Tromsø (UIT), ved Senter for karriere og arbeidsliv (SKA) har vært oppdragsgiver for dette prosjektet. Notatet oppsummerer analyser av arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Nordland basert på pendling, NAV's og NHO s bedriftsundersøkelser, og kandidatproduksjonen ved videregående og høgere utdanning i Nordland. Avslutningsvis har vi sett framover i tid, på forventet avgang fra arbeidslivet i Troms, prognoser for framtidig vekst i næringslivet fra de nylig utførte utredningene under "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og befolkningsframskrivninger av arbeidsstyrken. Nordland fylke hadde som resten av landsdelen og landet klar sysselsettingsvekst i perioden , og har hatt det også etter Veksten i Nordland har vært litt svakere enn ellers i landsdelen. Regionen Salten med Bodø har hatt størst sysselsettingsvekst, mens det har vært noe vekst i regionene Lofoten, Indre Helgeland (med Mo i Rana) og regionrådsregionen Helgeland (som bl.a. omfatter Sandnessjøen og Mosjøen). Veksten har i stor grad vært basert på innvandring og innpendling av utlendinger. Bygg og anleggsnæringen, transport og lagring, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosialtjenester er de næringer som har størst innpendling, der også utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold er viktig arbeidskraft innenfor bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosialtjenester. Innpendlingen til Nordland er som ellers i landsdelen preget av ukvalifisert arbeidskraft, mens fylket "eksporter" teknisk utdannet arbeidskraft, riktig nok i betydelig grad til petroleumsutvinning på Sokkelen (herunder både Norskehavet og Nordsjøen) og mineralutvinning m.m. på Svalbard. Etterspørselen i arbeidslivet, slik det framkommer i NAV's bedriftsundersøkelser de siste årene og NHO s undersøkelse i 2014, viser størst mangel på arbeidskraft i bygg og anlegg, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, undervisning og helse og sosialtjenester. Mangelen har imidlertid gått betydelig ned de siste årene, særlig innen forretningsmessig tjenesteyting, så arbeidsmarkedet i Nordland er mindre stramt enn det var for et par år siden. En større del av mangelen gjelder fagarbeidere enn høyere utdannede, det er bare innen helse og sosialtjenester at etterspørselen er størst etter høyere utdannet personell, og der gjelder det mange typer helsepersonell. Ellers er det i hovedsak ingeniører og lærere som etterspørres av høyere utdannede i NAV s bedriftsundersøkelse i Nordland. Blant NHObedriftene som har oppgitt hva de mener er viktige yrker framover, er det flere fagarbeideryrker, men av høyere utdannede er det ingeniører, økonomer og ledere som anses viktig av flest bedrifter. De videregående skolene i Nordland produserer kandidater til arbeidslivet i fylket og til høyere utdanning, og det er derfor av stor interesse å se hvilke valg de gjør, og hvordan de gjør det. I Nordland velger en klart høyere andel enn på landsbasis yrkesfaglig studieretning, men en noe lavere andel enn i landet gjennomfører slik yrkesfaglig utdanning. Det er altså klart lavere andel enn i landet som velger studiespesialisering, og høyere frafall enn landsgjennomsnittet gir lavere kandidatproduksjon. Skoleresultatene på videregående skole i Nordland er jevnt over ikke så langt fra landsgjennomsnittet for realfagene der Nordland

9 har bedre resultater enn de to andre nordnorske fylkene. Innen engelsk, samfunnsfag og økonomifag er derimot resultatene under landsgjennomsnittet. I denne analysen har vi også sett på rekrutteringsmønsteret til høyere utdanning i Nord Norge, med fokus på hvor studenter i fra Nordland og Sør Troms velger å studere. I Midtre Hålogaland, regionene omkring fylkesgrensen Nordland Troms (Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør Troms), rekrutteres et betydelig antall studenter både til egne utdanningsinstitusjoner; Høgskolene i Harstad (HIH) og Narvik (HIN), nordover til Universitetet i Tromsø (UIT) og sørover til Universitetet i Nordland (UIN). På Salten og Helgeland er Universitetet i Nordland (UIN) viktigste utdanningsinstitusjon, og om vi supplerer med Høgskolen i Nesna (HINE), er det disse to som har størst søkning fra kommunene i regionrådsregionene Salten, Indre Helgeland og Helgeland. På Helgeland sør for Rana er det imidlertid overvekt av søkning sørover, og det er utdanningsinstitusjonene i Trøndelag som trekker mest studenter fra Helgeland. Antallet uteksaminerte kandidater fra utdanningsinstitusjoner i Nordland, de fleste med bachelor eller masterutdanning, har økt klart fra 900 i 2009 til 1200 i Fordelt på fag uteksamineres det flest pedagoger, dernest økonomer, helsefagkandidater og ingeniører. Universitetet i Nordland (UIN) produserer flest kandidater, supplert med Høgskolen i Nesna (HINE) for pedagogene, mens Høgskolen i Narvik (HIN) som eneste ingeniørhøgskole i nord produserer ingeniørene. I tillegg uteksamineres årlig et betydelig antall sosialfaglige og samfunnsfaglige kandidater fra Universitetet i Nordland. Totalt er produksjonen av kandidater i Nordland noe mindre enn i Troms, da Universitetet i Tromsø er klart største utdanningsinstitusjon i nord. Det må imidlertid legges til at Høgskolen i Harstad ligger rett nord for fylkesgrensa, og både rekrutter studenter fra og forsyner kandidater til regionene Vesterålen, Lofoten og Ofoten, innen helsefag og økonomifag. Det ble gjennomført en kandidatundersøkelse i 2012 for kandidater fra UIN, og den viste at to tredjedeler av kandidatene ett tre år etter eksamen arbeidet i Nordland, og over tre fjerdedeler arbeidet i landsdelen. Det var de helsefagutdannede og pedagogene som i størst grad var bosatt i Nordland og landsdelen, mens samfunnsviterne i størst grad hadde flyttet ut av fylket. Flertallet av kandidatene i nord hadde arbeid i offentlig virksomhet i Nord Norge, bare 30% av kandidatene fra UIN arbeidet i privat virksomhet ett tre år etter eksamen, bare blant økonomene var det et knapt flertall som arbeidet i privat sektor. Vi har avslutningsvis i denne delen foretatt en sammenligning av kandidatproduksjonen i Nordland med sysselsettingsfordelingen, og med etterspørselen etter arbeidskraft slik den framkommer i NAV's bedriftsundersøkelser. Det er godt samsvar mellom produksjon og etterspørsel etter helsefagskandidater, mens antallet pedagoger og ingeniører som uteksamineres er lavere enn etterspørselen. I NAV s undersøkelser kommer ikke etterspørselen etter økonomer fram, men i undersøkelsen av NHO bedrifter er dette et synlig behov, og den betydelige produksjonen av økonomer i Nordland er derfor i noen grad etterspurt. Notatet avsluttes med en drøfting av prognoser for framtidige arbeidskraft og kompetansebehov Nordland, samt framskrivninger av arbeidsstyrken. Et utgangspunkt er at 24% av de sysselsatte i Nordland i dag er over 55 år, og vil gå av med pensjon i løpet av III

10 års tid. Denne andelen er litt høyere enn ellers i landsdelen og landet. Andelen er klart høyere på Sør Helgeland og lavest i Salten og på Indre Helgeland, så avgangen vil være størst på Sør Helgeland og minst i Salten og på Indre Helgeland. Andelen er ellers høyest i primærnæringene både i Nordland, landsdelen og landet. En annen "sikker" faktor er den kommende eldrebølgen som gir økende antall eldre, og et større pleie og omsorgsbehov enn i dag, og følgelig økende behov for helse og sosialtjenester. Denne eldrebølgen har allerede startet i Nordland, men utgangspunktet er ulikt i regionene, der Salten har lavere andel eldre over yrkesaktiv alder (70+ år) enn de øvrige regionene. Når en ser framover er det også forventninger om vekst i næringslivet, bl.a. i marine næringer og mineralutvinning, og det er laget prognoser for dette. Prognosene for Nordland viser klar vekst, og særlig dersom potensialet i de marine næringene tas ut. Dette, sammen med behovet knyttet til helse og sosialtjenester, og noe forventet vekst også i forretningsmessig tjenesteyting og andre tjenestenæringer, resulterer i et betydelig arbeidskraftbehov, der det forventes en vekst på sysselsatte fram mot 2030, altså nye sysselsatte årlig. Spørsmålet er i hvilken grad dette er mulig når en vet at det allerede i dag er knapphet på arbeidskraft i fylket? Dersom vi legger hovedalternativet (MMMM) i befolkningsframskrivningene til grunn, der alle parametre er satt til middelverdier, vil arbeidsstyrkens størrelse bare holde tritt med veksten de nærmeste 5 10 årene, og deretter flate ut. Det vil da oppstå et gap mellom tilbud og etterspørsel som i 2030 vil være på personer, avhengig av vekstalternativ. Det er bare ved høy innvandring i høyvekstalternativet (HHMH) i befolkningsframskrivningene at arbeidsstyrkens størrelse i Nordland vil vokse omtrent like fort som de forventninger som er om vekst i nærings og arbeidslivet. Ved høy innvandring vil en imidlertid ha utfordringer knyttet til den nye arbeidskraftens kompetanse, da mange må kvalifiseres for å dekke kompetansebehovet i vekstnæringer og offentlig sektor. Dersom en kan få redusert den innenlandske utflyttingen, og evt. få flere tilbakeflyttere som har tatt relevant utdanning, vil dette gi bedre "match" mellom etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet.

11 1 Arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Nordland basert på pendling Indikatorer på arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Nordland, i form av ut og innpendling, og fordelt på næringer og utdanningsgrupper, er hovedfokus i dette første kapitlet. Dette viser hvilke næringer som importerer og eksporterer arbeidskraft, og hvilke utdanningsgrupper det er mangel på, og evt. overskudd av. I og med at vi i denne analysen skal analysere situasjonen både i hele fylket og i regionene, vil vi først presentere og drøfte "det regionale Nordland" i en arbeidsmarkedssammenheng. Dernest følger også et avsnitt om sysselsettingsutvikling og arbeidsmarkedssituasjonen i Nordland og regionene i Nordland, før analysene av pendling fordelt på næring og utdanningsgrupper. 1.1 Regionrådsregioner og BA regioner i Nordland I dette prosjektet har vi i samarbeid med oppdragsgiver valgt å splitte en del av analysene på sju regioner i Nordland, gitt ved regionrådsstrukturen i fylket. Figur 1.1: Regionrådsregioner i Nordland som det er regionalisert til i dette prosjektet. Regionrådsregionene er: Vesterålen (Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø, Lødingen og Andøy) Lofoten (Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst) Ofoten (Narvik, Evenes, Tjeldsund, Ballangen, Tysfjord) Salten (Bodø, Fauske, Saltdal, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Beiarn, Gildeskål, Meløy) Helgeland (Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Vefsn, Træna, Rødøy) 1

12 Indre Helgeland (Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Hattfjelldal og Grane) Sør Helgeland (Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad og Bindal) Regionene varierer i størrelse, og klart størst er Salten med innbyggere og sysselsatte, som er mer enn dobbelt så stor som den nest største regionen. Indre Helgeland ( innb., syss.) og Vesterålen ( innb., syss.) er de to som følger deretter, mens regionrådsregionene Helgeland ( innb., syss.), Ofoten ( innb., syss.) og Lofoten ( innb., syss.) er litt mindre. Sør Helgeland er den klart minste regionrådsregionen med vel innbyggere og 6000 sysselsatte. På grunn av til dels store interne avstander er disse regionene i varierende grad integrerte funksjonelle regioner, og alle regionene består av flere geografiske bo og arbeidsmarkedsregioner (BA regioner). Totalt tilhører de 44 kommunene i Nordland til sammen 24 BA regioner, hvorav to BA regioner krysser fylkesgrensa mot Troms (Angell et.al 2013). Bodø er den klart største BA regionen, Rana den nest største, fulgt av Sortland/Hadsel og Narvik. Videre danner de regionale sentra Vefsn, Alstahaug, Brønnøy, Vestvågøy og Vågan BA regioner av en viss størrelse Regionrådsregionene i Nordland er i liten grad integrerte BA regioner I Vesterålen danner Sortland/Hadsel en bo og arbeidsmarkedsregion, med Øksnes og Bø som omlandskommuner. Andøy ligger for langt unna til å bli inkludert i denne BA regionen, og utgjør en egen BA region i Vesterålen. Lødingen har også for stor avstand og lite pendling til andre kommuner, og danner derfor også en egen BA region. Pendlingsmessig har Lødingen litt større pendling til Harstad BA region enn Sortland/Hadsel BA region, men avstanden til Sortland er mindre. Uansett er pendlingsstrømmene små, og Lødingen har søkt seg til Vesterålen regionråd, og sorterer derfor under Vesterålen i denne regionoppdelingen. Figur 1.2: Bo og arbeidsmarkedsregioner i Nordland. Utsnitt fra kart over BA regioner i Nord Norge (Angell et.al 2013) 2

13 Lofoten har to senter, som hver utgjør en BA region. Vågan har ikke omlandskommuner, mens Moskenes og Flakstad tilhører Vestvågøy BA region. De to øykommunene Værøy og Røst danner hver sin lille BA region. Når vi ser på Ofoten kommer det tydelig fram hvordan fylkesgrensa til Troms skjærer gjennom funksjonelle regioner (Lie 2014, Angell et.al 2013, Nilsen et.al 2012). Kommunene Evenes og Tjeldsund sokner funksjonelt til Harstad BA region, mens Gratangen i Troms har størst pendling i retning Narvik og tilhører denne BA regionen, som ellers også omfatter Ballangen kommune. Tysfjord tilhører også Ofoten regionråd, og utgjør egen BA region, men har også koblinger til Hamarøy i Salten. Ofoten regionråd omfatter altså i hovedsak den funksjonelle Narvikregionen, men øvrige kommuner i Ofoten har sterkere koblinger mot andre regioner. Salten er den største regionen i Nordland både i areal og folketall, og omfatter Bodø BAregion. Denne strekker seg innover til Fauske, Sørfold og Saltdal, bl.a. pga. pendlertog, og omfatter også Gildeskål i sør, der båtforbindelse gjør dagpendling mulig. Kommunene Hamarøy og Steigen utgjør hver egne BA regioner i nord, mens Beiarn og Meløy er egne BAregioner i sør. På Helgeland er det tre regionråd, og medlemskapet i regionrådene går til dels på tvers av de funksjonelle regioner. Regionene har likevel alle naturlige sentra i henholdsvis Mo i Rana (Indre Helgeland), Sandnessjøen og Mosjøen som nå er knyttet nærmere ved Toventunnelen (Helgeland regionråd), og Brønnøysund (Sør Helgeland), er likevel til stede i de tre regionrådsregionene. I Indre Helgeland regionrådsregion er Rana BA region med kommunene Rana og Hemnes utgjør tyngdepunktet. Regionrådsnavnet Indre Helgeland blir noe misvisende, da kommuner på kysten er med i denne regionen, det gjelder Nesna og Lurøy. Nesna og Lurøy er imidlertid mer orientert mot Rana enn Alstahaug funksjonelt, og Lurøy valgte for noen år siden å skifte regionrådstilknytning til Indre Helgeland. Både Grane og Hattfjelldal er regionrådsmessig plassert i Indre Helgeland, mens de funksjonelle koblingene i form av pendling er sterkere til Mosjøen, særlig for Grane. Indre Helgeland er altså funksjonelt godt integrert omkring Mo i Rana, mens de sørlige delene av denne regionrådsregionen på samme måte som øykommunene i Helgeland regionrådsregion er lite integrert i regionen. Regionrådsregionen Helgeland omfatter BA regionen omkring Sandnessjøen, samt kommunen Vefsn med Mosjøen, og øykommunene Træna og Rødøy i nord. Sandnessjøen og Mosjøen er nylig knyttet nærmere sammen med Toventunnelen, og nye veier. Om ikke de to sentrene smelter sammen til en BA region, knyttes de i alle fall nærmere hverandre tjenestemessig (Ringholm et.al. 2012). Alstahaug, Herøy, Dønna og Leirfjord danner med pendling Alstahaug BA region, mens Vefsn BA region i tillegg består av Grane som imidlertid tilhører Indre Helgeland regionrådsregion. De to øykommunene i nord som tilhører Helgeland regionrådsregion, Træna og Rødøy, har ingen sterke koblinger til noen av sentra på Helgeland. Deres tilknytning er mer mot nabokommunene Lurøy og Meløy, som i regionrådssammenheng altså tilhører henholdsvis Indre Helgeland og Salten. De funksjonelle koblingene i regionrådsregionen er altså først og fremst omkring Alstahaug BA region, og etter hvert kanskje mot Vefsn. 3

14 Sør Helgeland er den minste regionen i folketall og domineres av Brønnøy BA region omkring Brønnøysund, der Sømna, Vega og Vevelstad kommuner inngår. Bindal kommune utgjør en egen BA region helt sør i Nordland, men har litt sterkere funksjonelle koblinger sørover enn nordover. Da kommunen tilhører Nordland og Nord Norge og ikke Trøndelag, inkluderes den likevel i regionen Sør Helgeland. Denne regionen er da identisk med regionrådsregionen med samme navn. Formålet med denne gjennomgangen, i tillegg til å presentere de regionene vi regionaliserer til, er å drøfte forholdet mellom regionrådsregionene og de funksjonelle BA regionene i Nordland. Gjennomgangen viser at regionrådsregionene i varierende grad er funksjonelt integrert, og at ingen av regionene er fullt integrerte BA regioner. Alle syv regioner har ett eller to sentra, men graden av integrering omkring disse sentra varierer, og alle regioner har kommuner i utkanten som ikke tilhører BA regionene som disse sentrene danner. I nord ser vi dessuten at fylkesgrensa til Troms skjærer tvers gjennom funksjonelle regioner, mens fylkesgrensa i sør hindrer at Bindal ses i sammenheng med nærliggende kommuner i Nord Trøndelag. En kan derfor ikke forvente at det er "fri flyt" av arbeidskraft og kompetanse internt i regionene. 1.2 Sysselsettingsutvikling, arbeidsledighet, arbeidsinnvandring og pendling i Nordland og regionene i Nordland Sysselsettingsveksten i Nordland har det siste tiåret vært litt svakere enn i Troms og Finnmark. Siden starten på høykonjunkturperioden i 2005 har antallet sysselsatte vokst med 7%, mot 9% i Troms og Finnmark. Størst var veksten i perioden , men etter en nedgang til 2009 har sysselsettingen igjen vokst litt de siste årene. I 2005 var det bosatt i Norge som hadde arbeid i fylket, mens tallet i 2008 var på , og i 2013 var det Arbeidsledigheten gikk klart tilbake i perioden , økte litt til 2009, og har siden vært ganske stabil, og vekslet omkring 3% av arbeidsstyrken. Veksten etter 2005 har både i Nordland, landsdelen og landet i stor grad vært basert på arbeidskraft fra utlandet, både arbeidsinnvandrere og såkalte "sysselsatte på korttidsopphold registrert bosatt i utlandet", i hovedsak langpendlere bosatt i EU land. Antallet sysselsatte innvandrere har blitt nesten tredoblet det siste tiåret i Nordland, og har vokst mer enn ellers i landsdelen. Det var ved utgangen av 2013 over 9000 sysselsatte innvandrere i Nordland, og de utgjorde 8% av arbeidsstokken. Antallet utlendinger som er langpendlere har blitt firedoblet siste tiåret, og det var 2300 slike ved utgangen av , noe som utgjør ca. 2% av de sysselsatte med arbeid i fylket. Den innenlandske innpendlingen til Nordland fra andre fylker økte litt til 2007, men har siden vært stabil på omkring Utpendlingen har vekslet litt mer, og gått litt tilbake etter 2007, men er fortsatt betydelig større enn innpendlingen. Totalt er det i overkant av 6000 som arbeider i andre fylker, mens ytterligere 1100 arbeider på Svalbard eller sokkelen. Antallet 1 Antallet sysselsatte på korttidsopphold registrert bosatt i utlandet er gjennom et helt år er høyere. I 2013 var det totalt nesten 4600 utlendinger som hadde arbeid på korttidsopphold i Nordland, altså det doble av antallet som var registrert på registreringstidspunktet i 4. kvartal

15 som pendler til arbeid på plattform i Nordsjøen eller Norskehavet har økt, og står for størstedelen av disse pendlerne. Utpendlingen til andre fylker er størst til Troms, Oslo og Sør Trøndelag. Noe av utpendlingen til Oslo og Trondheim skyldes trolig studenter som fortsatt er registrert bosatt i Nordland, men som studerer og arbeider i Oslo og Trondheim, men hvor stor del som skyldes dette er usikkert 2. Den største utvekslingen av arbeidskraft har Nordland som ventet med Troms, noe som i stor grad skyldes pendling på tvers av fylkesgrensen, både fra Nordlandskommuner til Harstadregionen, og fra Tromskommuner til Narvik. Det er ca som pendler i begge retninger mellom Nordland og Troms, og de fleste av disse altså i områdene Ofoten og Sør Troms Innpendling fra utlandet Innenlandsk innpendling Registrert helt arbeidsledige Utpendling til Svalbard og sokkelen Utpendling til andre fylker Figur 1.3: Innpendling til, utpendling fra og arbeidsledighet i Nordland, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte på korttidsopphold, Registrert arbeidsledighet, Statistisk Sentralbyrå Størst vekst i Salten, litt vekst i Lofoten og på Helgeland Den største sysselsettingsveksten har ikke uventet kommet i den største regionen Salten, hvor Bodø og omlandskommunene dominerer utviklingen. Det er Bodø BA region, som bl.a. inkluderer Fauske, som har hatt denne veksten, mens de mindre BA regionene nord og sør i Salten ikke har hatt vekst. Regionen Lofoten har også hatt klar sysselsettingsvekst, litt over gjennomsnittet for Nordland, og denne veksten har kommet i Vågan og Vestvågøy, mens småkommunene i Lofoten har hatt nedgang i sysselsetting. Regionrådsregionene Indre Helgeland og Helgeland, med senter i henholdsvis Rana og Alstahaug/Vefsn, har begge hatt vekst like under gjennomsnittet for Nordland. Vekstkurvene har imidlertid vært ulike for disse regionene på Helgeland, Indre Helgeland hadde kraftig vekst, men har hatt nedgang de 2 Dette fenomenet er trolig blitt redusert de siste ti årene etter at studenter kan folkeregistrere seg på studiestedet, men fortsatt er det nok en del studenter som velger å stå folkeregistrert i hjemkommunen. Omfanget av denne feilkilden er vanskelig å anslå. 5

16 siste årene, mens regionrådsregionen Helgeland de siste årene har hatt vekst. I de øvrige regionene Vesterålen, Ofoten og Sør Helgeland har det knapt vært sysselsettingsvekst om vi ser hele perioden under ett, men også i disse regionene har utviklingen gått i bølger. Alle regioner hadde sysselsettingsvekst i perioden , men deretter har det ikke vært vekst i disse tre regionene. Den lille veksten som har vært i Vesterålen, Ofoten og Sør Helgeland har kommet i senterkommunene Sortland/Hadsel, Narvik og Brønnøy. 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % Salten Lofoten Nordland Indre Helgeland Helgeland Sør Helgeland Ofoten Vesterålen 85 % Figur 1.4: Sysselsettingsutvikling i regioner i Nordland, 4. kvartal År 2000=100% Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Statistisk Sentralbyrå. Regionene er også i varierende grad blitt avhengig av arbeidskraft utenfra, men det er ikke direkte sammenheng mellom veksten i regionene, og i hvilken grad de får tilført arbeidskraft utenfra. Vi så tidligere at for hele fylket er det antallet sysselsatte innvandrere og antallet utlendinger på korttidsopphold som har økt mest, mens den innenlandske innpendlinga har vært mer stabil. Den utenlandske innpendlingen i form av sysselsatte på korttidsopphold er imidlertid beskjeden i alle regioner, og utgjør bare 1 2% av sysselsettingen. Pendlingen inn til regionene er størst i Ofoten og regionrådsregionen Helgeland, der 9% av de sysselsatte kommer utenfra. For begge regioner har dette noe sammenheng med at ikke alle omlandskommuner er inkludert i regionene, Ofoten og Narvik har noe pendling fra kommuner i Sør Troms, mens Vefsn har pendling fra Grane og Hattfjelldal som regionrådsmessig er plassert i regionen Indre Helgeland. For øvrig er innpendlingsnivået på mellom 4% og 7%. 6

17 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 1 % 7 % 5 % 5 % 4 % 6 % 9 % 9 % 8 % 6 % 6 % 8 % 10 % 7 % 10 % 86 % 87 % 87 % 82 % 82 % 82 % 78 % Innpendlere utenlands Innpendlere innenlands Innvandrere Øvrige sysselsatte Figur 1.5: Sysselsatte med arbeidssted i regionene i Nordland, etter bostedsstatus og bakgrunn, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsetting blant innvandrere, sysselsatte på korttidsopphold. Statistisk Sentralbyrå. Andelen innvandrere blant de sysselsatte varierer noe mellom regionene og er med 10% høyest i Lofoten og Ofoten, og 6% lavest på Indre Helgeland og Sør Helgeland. Totalt sett er det Ofoten som i størst grad har vært avhengig av innpendling og innvandring for å dekke arbeidskraftbehovet, fulgt av Vesterålen, Lofoten og regionrådsregionen Helgeland. Utpendlingen av bosatte innbyggere varierer også noe mellom regionene. Størst utpendling har Sør Helgeland og Ofoten med henholdsvis 15% og 12% av de sysselsatte som er bosatt i regionen. For Sør Helgeland utgjør pendling til Sokkelen 3% (av disse 15%), mens den i øvrige regioner bare utgjør omkring 1%. Utpendlingen utgjør totalt 9% i de øvrige regionene, med unntak av Salten hvor utpendlerne utgjør 7%. Sør Helgeland er også den regionen som har størst netto utpendling, fulgt av Indre Helgeland og Lofoten. Ingen regioner har netto innpendling, men de øvrige regioner har omtrent pendlingsbalanse. 1.3 Pendling fordelt på næringer Arbeidskraftsituasjonen varierer mye fra næring til næring, enkelte næringer har større innpendling enn utpendling, andre næringer større utpendling enn innpendling. Den største utpendlingen finner vi innenfor bergverk og utvinning. Her er det i stor grad snakk om bosatte i Nordland som pendler til olje/gassinstallasjoner i Norskehavet og Nordsjøen, eller til Svalbard, altså i liten grad pendling til andre fylker. Om lag to tredjedeler av de som arbeider i denne næringen og er bosatt i Nordland er utpendlere. Ellers er det de store næringene bygg og anlegg, varehandel, transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting, som sammen med helse og sosialtjenester har størst utpendling. Litt av dette, særlig innenfor varehandel, kan være studenter som er registrert bosatt i Nordland, men som studerer utenfor fylket og har deltidsarbeid på studiestedet. Andelsmessig utgjør 7

18 utpendlingen størst del av forretningsmessig tjenesteyting (16% av bosatte i Nordland sysselsatt i denne næringen), og minst del av den store kategorien helse og sosialtjenester (3%). Andelen utpendlere er nest høyest i de mindre næringene informasjon og kommunikasjon og finansiering og forsikring (10%), og i teknisk tjenesteyting og personlig tjenesteyting (9%) Innpendling fra utlandet Innpendling fra andre fylker Utpendling Figur 1.6: Innpendling til og utpendling fra Nordland fylke fordelt på hovednæringer, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte på korttidsopphold. Statistisk Sentralbyrå. Innpendlingen er størst til bygg og anleggsnæringen, og deretter til helse og sosialtjenester, transport og lagring, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting, altså i hovedsak de samme store næringer som hadde størst utpendling. Vi ser at innpendlingen fra utlandet 3 er særlig stor til bygg og anleggsnæringen, og deretter til forretningsmessig tjenesteyting 4, industri, fiskeri/oppdrett og helse og sosialtjenester. Andelsmessig er den innenlandske innpendlingen størst til bygg og anlegg, bergverk, transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting med 6% av de sysselsatte. Den utenlandske innpendlingen utgjør høyest andel i forretningsmessig tjenesteyting med 8% og bygg og anlegg med 7%. Situasjonen er i mange næringer i Nordland slik at det omtrent er balanse mellom utpendling og innpendling, men noen næringer skiller seg ut med innpendlings eller utpendlingsoverskudd. Det er bare bygg og anleggsnæringa og fiskeri/oppdrett som har 3 I næringer som har lavsesong om høsten, på registreringstidspunktet i 4. kvartal, vil antallet sysselsatte være lavere enn ellers i året. Det er grunn til å anta at deler av fiskeindustrien og reiselivsnæringen har lavt antall sysselsatte utlendinger på registreringstidspunktet. Dette kan også gjelde for arbeidstakere i disse næringene som er registrert bosatt i Norge, som derfor ikke er registrert som sysselsatte, eller registrert i andre næringer dersom de kombinerer yrker. 4 En stor del av sysselsatte utlendinger på korttidsopphold som er registrert innenfor forretningsmessig tjenesteyting, arbeider i næringen "arbeidskraftutleie", og arbeider derfor trolig i ulike næringer. Det er i stor grad ufaglært arbeidskraft som arbeider i industri, bygg og anlegg, samt forretningsmessig tjenesteyting som f.eks. renhold. 8

19 vesentlig større innpendling enn utpendling, og dette skyldes i hovedsak utlendinger på korttidsopphold. De utgjorde 7% av de sysselsatte i bygg og anleggsnæringen, og 3% av de sysselsatte i primærnæringer i Nordland ved utgangen av 2013, og trolig høyere andel innen fiskeri/oppdrett da det er lite pendling innen jordbruket. Bergverk og utvinning har altså svært stor netto utpendling, men dette er altså i stor grad til Sokkelen. Av øvrige næringer er det finansiering og forsikring, informasjon og kommunikasjon og personlig tjenesteyting som har størst andel netto utpendling, og den utgjør 4 7% av de sysselsatte bosatt i Nordland i disse næringene. Ellers er det generelt slik at pendlere i større grad er menn enn kvinner, og det gjelder også i Nordland hvor kvinneandelen er omkring en tredel både blant utpendlerne og innpendlerne. Blant de som pendlet inn fra utlandet var det svært stor overvekt av menn, hele 84% av disse var menn, altså bare 16% kvinner. 1.4 Nettopendling fordelt på utdanning Det er altså generelt litt større utpendling fra enn innpendling til Nordland fylke. Siden pendlingsstrømmene varierer etter næring, forventer vi også at de gjør det etter utdanningsnivå og fagfelt. I tabellen nedenfor er nettopendlingen i hver utdanningskategori framstilt. Utdanningsnivå Grunnskole Vidg. Univ./høg Univ./høg Fagfelt skole <=4 år >4 år Uoppgitt Sum Allmenne fag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvit. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Tabell 1.1: Netto innpendling til Nordland fylke etter utdanningsnivå og fagfelt, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte på korttidsopphold. Statistisk Sentralbyrå. Utenlandske innpendlere står som oftest med ikke oppgitt utdanning, og er derfor plassert i kategorien uoppgitt utdanningsnivå og fagfelt. I denne gruppen er det altså en netto innpendling på over 2200 som i all hovedsak består av disse utlendingene på korttidsopphold. Trolig har noen av disse høyere utdanning, og f.eks. gjelder det helsepersonell fra våre naboland som arbeider på korttidskontrakter i Nordland. Det kan også være grupper av fagarbeidere blant disse utlendingene, men flertallet av dem arbeider nok i ufaglærte yrker. I de fleste andre utdanningsgrupper er Nordland netto eksportør av arbeidskraft. Totalt arbeider over 1000 personer med grunnskole eller almenfaglig videregående, som er 9

20 registrert bosatt i Nordland, utenfor fylket. Noen av de sistnevnte kan være studenter som arbeider på studiestedet. Den utdanningskategorien med størst netto utpendling er de med fagarbeiderutdanning innen naturfag, håndverksfag og tekniske fag, over 1100 av disse pendler ut. En stor del av disse er pendlere til arbeid på Sokkelen eller Svalbard, men en del arbeider også i andre fylker. Nettopendlingen ut er liten for de andre fagarbeiderutdanningene. Blant de med kortere høyere utdanning er det også noe netto utpendling, men antallet er mye lavere enn blant fagarbeidere. Litt eksport av ingeniører og helsefagarbeidere er det fra Nordland til andre fylker, men både antall og andel er beskjeden. Når det gjelder lang høyere utdanning er nettopendlingen liten, men positiv, først og fremst på grunn av litt import av helsepersonell fra andre fylker. Men antallsmessig og andelsmessig er det altså lite pendling over fylkesgrensen blant de med lang høyere utdanning Netto innpendling til Bodøområdet, netto utpendling fra øvrige regioner Vi har også sett på hvordan denne pendlingssituasjonen er i de ulike regionene i Nordland, og ser at den varierer noe. Av regionene har Helgeland litt innpendling, Vesterålen og Ofoten pendlingsbalanse, og Salten også lite netto utpendling sett i forhold til størrelsen på regionen. Det er imidlertid utlendinger på korttidsopphold som bidrar til denne balansen, og disse er som nevnt ikke registrert med utdanning. Lofoten, Indre Helgeland og særlig Sør Helgeland har netto utpendling, og den sistnevnte regionen har svært lite innpendling fra utlandet. Utd.nivå Fagfelt Vesterålen Lofoten Ofoten Salten Indre Helgeland Helgeland Sør Helgeland Grunnskole Sum grunnskole Vidg. skole Allmenne fag Økonomiske og administrative fag Naturvit. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Andre fagfelt Sum vidg. skole Univ./høg <=4 år Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvit. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Andre fagfelt Sum univ./høg utd. inntil 4 år Univ./høg >4 år Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Naturvit. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Andre fagfelt Sum univ./høg utd. > 4 år Uoppgitt utdannisum uoppgitt utdanning Sum Alle nivå og fagfelt Tabell 1.2: Netto innpendling til regioner i Nordland fylke etter utdanningsnivå og fagfelt, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte på korttidsopphold. Statistisk Sentralbyrå. 10

21 Utpendlingen fra Sør Helgeland og Indre Helgeland finner vi utdanningsmessig primært blant fagarbeidere og ufaglærte. Betydelig utpendling til Sokkelen, særlig fra Sør Helgeland, er en av årsakene til at det er utpendling av personer med håndverksfag/tekniske fag fra denne regionen. Disse regionene har også litt netto utpendling av høyere utdannede, fordelt på flere fagfelt. Den siste regionen på Helgeland, regionrådsregionen Helgeland som bl.a. omfatter Alstahaug og Vefsn, har derimot altså netto innpendling, og lite utpendling i noen utdanningskategorier. At omlandskommunene til Vefsn, som har noe pendling dit, er plassert i regionrådsregionen Indre Helgeland, forklarer noe av innpendlingsoverskuddet til Helgeland og utpendlingen fra Indre Helgeland. Den store regionen Salten har altså dekket opp det meste av utpendlingen med innpendling fra utlandet. Det er likevel en betydelig utpendling av fagarbeidere innen håndverksfag/tekniske fag, selv om en del av dette er pendling til oljeinstallasjoner i Norskehavet og Nordsjøen. Innenfor høyere utdannede grupper er det tilnærmet pendlingsbalanse, pga netto innpendling av de med lang høyere utdanning. Det gjelder imidlertid ikke for ingeniører der det er litt netto utpendling både for de med kort og lang høyere utdanning. Pendlingsbalansen i Ofoten og Vesterålen kommer bl.a. av innpendling av utlendinger på korttidsopphold, men det er altså litt utpendling av både fagarbeidere og høyere utdannede. I Ofoten er utpendlingen høyest for fagarbeidere innen håndverksfag/tekniske fag, mens den på høyere nivå er spredt på fagfelt. I Vesterålen er utpendlingen også spredt på fagfelt på høyere nivå, mens utpendlingen på videregående nivå er størst blant de med allmennfag, altså med lite spesifikk utdanning 5. Utpendlingen fra Lofoten er spredt omtrent på samme måte som den fra Vesterålen, men er litt større, og blir i mindre grad oppveid av innpendling fra utlandet. 5 Noe av utpendlingen av disse gruppene, og grupper med kort høyere utdanning, kan skyldes studenter fra disse regionene som fortsatt er registrert bosatt i hjemkommunen, men som har arbeid på studiestedet. Det gjelder særlig regionene Vesterålen, Lofoten og de tre regionene på Helgeland, mens Salten og Ofoten har henholdsvis universitet og høgskole som tiltrekker seg studenter fra andre regioner, og dermed kan ha innpendling av samme grunn. 11

22 2 Etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft i Nordland, Dette kapitlet fokuserer på NAVs årlige bedriftsundersøkelser i Nordland fra og sammenligninger resultatene i disse rapportene med NIFUs kompetansebarometer for NHObedriftene for 2014 der det passer. Hensikten med NAV undersøkelsene er å få oversikt over etterspørselen etter arbeidskraft i fylket samt informere ledere i utdanningssystemet om hvilke yrker som er de mest etterspurte. Kompetansebarometeret kartlegger kompetansebehovet blant NHOs medlemsbedrifter i Norge, som inkluderer data fra Nordland. I dette kapitlet ser vi nærmere på resultatene og trendene som ble presentert i NAVs årlige bedriftsundersøkelser fra 2010 til 2014 med fokus på hovedkonklusjonen i disse fem undersøkelsene: Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Nordland! Resultater tilknyttet mangelen på arbeidskraft i Nordland i år 2014 blir sammenlignet med resultatene i kompetansebarometeret for NHO Bedriftene på dette punktet. 2.1 Om NAV og NIFUs bedriftsundersøkelser NAV sender ut ved enden av første kvartal hvert år spørreskjemaer til alle, offentlig og privateide, bedrifter med over 100 ansatte i Nordland, samt til et representativt utvalg av bedrifter med mellom ansatte. Sentrale spørsmål er; om bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer i form av mangel på kvalifiserte søkere samt hvilke forventninger de har til egen sysselsetting kommende år. I løpet av de fem siste årene, , ble det sendt ut mellom spørreskjemaer hvor ble besvart svarprosenten disse årene var på ca. 70%. 6 Det første årlige kompetansebarometeret for NHO bedriftene ble utført av «Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning» (NIFU) i Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle medlemsbedrifter i NHO med tilstrekkelig kontakt og bakgrunnsopplysninger i alle Norges fylker, totalt bedrifter. I alt 5302 skjemaer ble besvart (31% svarandel); derav 321 av 998 i Nordland (32%). 7 Da de bedriftene som besvarte spørreskjemaet i gjennomsnitt var litt større enn gjennomsnittsbedriften som er medlem i NHO, dekker svarene litt større andel av sysselsettingen i NHO bedriftene (nasjonalt 41% av årsverk i NHO bedrifter). Selv om NHO i varierende grad organiserer bedrifter i ulike bransjer, og i større grad store bedrifter enn små bedrifter, er NHO den klart største næringslivsorganisasjonen, og det er svært interessant å få kunnskap om hva NHObedriftene mener om kompetansebehov. 6 Et unntak var året 2013 hvor 981 skjemaer ble sendt ut og kun 510 ble returnert, altså en svarprosent på kun 52% det kommer ikke alltid frem i NAV undersøkelsene om og eventuelt hvor mange purringer som ble sendt ut hvert år. NAV sier ingenting om de bedriftene som ikke besvarte undersøkelsene skiller seg ifra de som deltok i undersøkelsene på noen måte (for eksempel i henhold til størrelse, næring og så videre), derfor er det litt usikkerhet knyttet til i hvor stor grad de bedriftene som deltok i undersøkelsene gir et godt bilde av alle (100%) bedrifter i Nordland. Av den grunn bør resultatene ansees som omtrentlig. For eksempel, hvis det ikke eksisterer mangel på arbeidskraft innenfor en næring et år så bør dette heller bli tolket som om etterspørselen er «lav.» 7 NIFU sier heller ikke noe om NHO bedriftene som ikke deltok i undersøkelsen i Nordland skiller seg ut i henhold til størrelse, næring etc. 12

23 Det er ellers viktig å påpeke at NAV undersøkelsene ikke opplyser hvilke eller hvor mange av bedriftene er medlem av NHO. I følge NIFUs kompetansebarometer så opererer NHObedriftene i stor grad innenfor næringer hvor det kreves fagutdannelse og er i langt mindre grad representert innenfor næringer hvor akademisk og høyere utdannelse er utbredt. Disse punktene er viktig å ha i minne når en sammenligner resultater fra NHOs kompetansebarometer med resultater fra NAV undersøkelsene. I de neste avsnittene skal vi først og fremst se på trendene i mangelen på nærings og yrkesrekrutteringen i Nordland ut fra NAVs bedriftsundersøkelser. Det blir i denne sammenheng også viktig å se på rekrutteringssituasjonen i 2014 og det er på dette punktet NHOs kompetansebarometer kan bidra med å gi et bedre helhetsbilde av dagens arbeidssituasjon i Nordland. Før vi går inn på rekrutteringsproblemene blant Nordlands bedrifter er det viktig å se nærmere på hva hvilke forventninger disse bedriftene har hatt til egen sysselsettingen de siste årene. NAV undersøkelsene presenterer data som viser hvilke forventninger bedriftene har hatt til egne sysselsettinger det påfølgende år i løpet av de siste fem årene. Disse resultatene vil hjelpe å sette en ramme rundt hovedspørsmålet til dette kapitlet: hvilke endringer i mangelen på kvalifisert arbeidskraft har bedriftene i Nordland erfart den siste femårsperioden og hvordan er rekrutteringssituasjonen i dag? 2.2 Forventninger til egen sysselsettingen blant Nordlands bedrifter (NAV) Bedriftsledere får hvert år spørsmål i NAV undersøkelsene om de forventer en økning eller nedgang i sysselsettingen i egen bedrift kommende år. Mønsteret i de blå søylene i Figur 2.1 viser at andel bedrifter som forventet å gjøre flere ansettelser det kommende år varierte fra 19 28% i løpet av perioden, mens de røde søylene viser at 7 15% forventet å ansette færre det kommende år i den samme tidsperioden. Samtidig kommer det frem at de blå søylene har en viss nedadgående trend fra 2011 til 2014, mens de røde søylene har en oppadgående kurve. I Figur 2.1 kommer det også frem, gjennom de grønne søylene, at differansen mellom bedrifter som forventer økning i egen sysselsetting (blå søyler) og bedrifter som forventer nedgang (røde søyler) har gått stegvis ned fra 19% i 2011 til 4% i Dette beviser at det har vært en nedgang i forventninger til egne rekruteringer blant bedriftene de siste fire årene færre bedrifter forventer å gjøre flere ansettelser og flere bedrifter forventer å gjøre færre! Dette er viktig å bemerke siden tallene for hvert individuelt år viser at bedriftene har positive forventninger til egne sysselsettinger, og en svak nedgang i positive forventninger (eller relativ stabil) fra et år til neste, noe som er fremhevet i årsrapportene til NAV. Nå som vi vet at det har vært en konstant nedgang i forventet sysselsetting blant bedrifter i Nordland fra 2011 til 2014 vil det være interessant å finne ut i hvilke næringer og yrker mangelen på kvalifisert arbeidskraft er størst i dag (2014) samt hvordan disse etterspørslene har endret seg i løpet av de siste fem årene. 13

24 Figur 2.1: Oversikt, fra år , over andelen (%) av Nordlands bedrifter som har hatt økning og nedgang i forventede ansettelser kommende år.* Kilde er NAVs årlige bedriftsundersøkelser i Nordland Oppgang Nedgang Differanse *Blå søyler: Andel bedrifter som forventer økning i forventede ansettelser det kommende år. Røde søyler: Andel bedrifter som forventer nedgang i forventede ansettelser det kommende år. Grønne søyler: Differansen mellom de blå og de røde søylene for hvert år. 2.3 Endringer i rekrutteringsproblemer blant forskjellige næringer (NAV) I Tabell 2.1 ser vi markert i grønt 10 av de 17 næringsområdene som gjennomsnittlig har erfart størst rekrutteringsproblemer fra 2010 til 2014 ifølge NAV undersøkelsene: 8 De næringene med gjennomsnittlig størst rekrutteringsproblemer er altså først og fremst: 1. «Bygge og Anleggsvirksomheten» og «Helse og Sosialtjenester.» Men også: 2. «Produksjon av Maskiner og Utstyr,» «Annen Industri,» «Elektrisitet, Vann og Renovasjon,» «Varehandel og Motorvognreparasjoner,» «Transport og Lagring,» «Overnattings og Serveringsvirksomhet,» «Informasjon og Kommunikasjon,» og «Undervisning.» Hvordan har mangelen på kvalifisert arbeidskraft i disse 10 næringene endret seg i løpet av den siste femårsperioden har den blitt bedre eller verre? I Tabell 2.1 kommer det frem at innenfor «Bygge og Anleggsvirksomheten» og «Helse og Sosialtjenester» har det vært forbedring og forverring i rekrutteringsproblemet annet hvert år altså en forholdsvis ustabil trend. Likevel har det vært en nedgang i rekrutteringsproblemer blant bedrifter i «Bygge og Anleggsvirksomheten» fra år 2011 hvor det var 1000 etterspurte stillinger til år 2014 hvor det er 314 slike stillinger, altså en nedgang på hele 69%. Når det gjelder «Helse og Sosialtjenestenæringen» så har nedgangen i 8 Med størst menes de næringene som har hatt en gjennomsnittlig etterspørsel på 50 eller flere kvalifiserte stillinger i løpet av disse årene skalaen går fra 0 558, med et snitt på

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms Arbeidsnotat 2014:1002 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms En analyse basert på pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter 6000 5000 4000 3000 2000

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland) 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Øksnes Værøy 55 Hamarøy Leirfjord Moskenes Narvik Herøy (Nordland) 50 Hadsel Røst Beiarn 45 40 Brønnøy Alstahaug Bø (Nordland) Hattfjelldal

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møtet i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 16. desember 2014

Bakgrunnsnotat til møtet i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 16. desember 2014 Bakgrunnsnotat til møtet i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 16. desember 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Sysselsatte med høyere utd. i Nord-Norge

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Bedriftsundersøkelse Troms 2016 Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi Trond Hjelmervik Hansen, Bodø 26.10.16 Hovedpunkter Kommuneøkonomi og demografikostnader Kostnadsnøklene Herunder effekt av gradert basis/strukturkriteriet

Detaljer

Første fordeling skjønnsmidler 2015

Første fordeling skjønnsmidler 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 0112 Dep 0030 OSLO Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2014/4411 Deres ref: Vår dato: 18.09.2014 Deres dato:

Detaljer

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Fordeling av strandsoneareal i Nordland Fordeling av strandsoneareal i Nordland Selv om Nordland har en lang kystlinje, er det bare deler av strandsonen langs sjøen som er tilgjengelig for friluftsliv og ferdsel. Det er imidlertid også disse

Detaljer

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK Vår dato: 22.02.2017 Vår referanse: 17/15153 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK I forbindelse

Detaljer

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE E] E Dokldi 16002123(16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' 01.012017-31.12.2020-FORSLAG E FRA KOMMUNENE ' ' Vår dato: 06.04.2016 ] g::erse1:leartz::se: 16/43634 M.» E 5 K 0 M M U N E I I _' F: Deres

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Kommunereformen - Nordland

Kommunereformen - Nordland Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereformen - Nordland Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen 23. Mai 2017 Kommunereformen Stort lokalt engasjement over hele landet Politisk lederskap lokalt Bred

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2017

Bedriftsundersøkelse Troms 2017 Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet PRESENTASJON KS 23. MARS 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 29. mai 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT I ALLE LEDD» DET HANDLER OM LEDELSE

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Omstillingsutvalget. Bjørn Erik Olsen

Omstillingsutvalget. Bjørn Erik Olsen Omstillingsutvalget Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Bakgrunn for omstillingsutvalget Som følge av elevtallsreduksjon og tiltak i økonomiplan 2015-2018 vil det måtte skje omstillinger i utdanningssektoren

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5 Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark

Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Arbeidsnotat 2013:1004 Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Bakgrunnsnotat til VRI-Finnmark Ivar Lie og Inge Berg Nilssen, Norut Alta og Lars Vik, SINTEF teknologiledelse Innhold

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

GEOVEKST/FKB I NORDLAND. Status 20.oktober 2016

GEOVEKST/FKB I NORDLAND. Status 20.oktober 2016 GEOVEKST/FKB I NORDLAND Status 20.oktober 2016 Nordland 2015 FKB-B: 540 km 2 Laser: 815 km 2 - Total kostnad: 7,6 mill (budsjett 7,2 mill) - Grundig kartkontroll utført + enkel kontroll hos oss. - Ny leveranse

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Bodø den 3. oktober 2013 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter Organisering

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Arbeidsmarkedet i Nordland 3.380 helt ledige 2,8 % av arbeidsstyrken 251 helt ledige fra OECD

Detaljer

Roger Bjørnstad Statistisk sentralbyrå. Kunnskapsdepartementet 28. januar 2011

Roger Bjørnstad Statistisk sentralbyrå. Kunnskapsdepartementet 28. januar 2011 1 Nye framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft Roger Bjørnstad Statistisk sentralbyrå Kunnskapsdepartementet 28. januar 2011 1 Knytter sammen flere framskrivingsmodeller i SSB Befolkningsframskrivningene

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2008 Innhold: FORORD 3 BEFOLKNING 4 ARBEIDSPLASSENE 8 NÆRINGSSTRUKTUR 12 PENDLING 13 ATTRAKTIVITET

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 5 2.1 Historikk... 5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall

Detaljer

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet Gjennomføring av infrastrukturprogrammet «Prioritering av fysiske investeringer og kvalitative vurderinger» Nordland Gjennomføring av 2 Generelt om prosjektet Utbyggingsprogrammet Resultater for Nordland

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR Kommunene i Nordland politidistrikt NORDLAND POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201710055-6 Sted, Dato Bodø, 29. juni 2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR Arbeidet med

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2011

Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2011 1 Utdanner vi den arbeidskraften vi trenger? Roger Bjørnstad Statistisk sentralbyrå Kunnskap for framtida 17. mars 2011 1 70 % Hva slags arbeidskraft trenger vi 60 % Grunnskole, grunnkurs videregående

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer