Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2014:1002 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms En analyse basert på pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Innpendling fra utlandet Innenlandsk innpendling Registrert helt arbeidsledige Utpendling til Svalbard og sokkelen Utpendling til andre fylker Ivar Lie

2

3

4 Tittel : Forfatter: Arbeidskraft og kompetanse-behov i arbeidslivet i Troms - En analyse basert på pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie Norut Alta Áltá arbeidsnotat : 2014:1002 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet, Senter for karriere og arbeidsliv Ivar Lie Notatet er basert på analyser av registerdata om sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og utdanning i Troms og regioner i Troms. I tillegg er den basert på NAV's årlige bedriftsundersøkelser på fylkesnivå, samt de siste kandidatundersøkelsene av kandidater fra UIT. I kapitlet der vi ser framover i tid, er det lagt til grunn prognoser fra departementenes "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. Arbeidskraft, pendling, kompetanse, utdanning Dato : Antall sider : 40 Pris : Utgiver : 100 kr. Norut Alta - Áltá AS Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá AS Norut Alta Áltá AS 2014

5 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG...II 1 ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSESITUASJONEN I TROMS BASERT PÅ PENDLING REGIONRÅDSREGIONER OG BA REGIONER UTGJØR TO REGIONNIVÅ I TROMS Regionrådsregionene i liten grad integrerte BA regioner SYSSELSETTINGSUTVIKLING, ARBEIDSLEDIGHET, ARBEIDSINNVANDRING OG PENDLING I TROMS FYLKE, OG I REGIONENE Vekst i Tromsøområdet, lite vekst i øvrige regioner i Troms PENDLING FORDELT PÅ NÆRINGER NETTOPENDLING FORDELT PÅ UTDANNING Netto innpendling til Tromsøområdet, netto utpendling fra øvrige regioner ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE I TROMS OM NAV'S BEDRIFTSUNDERSØKELSER I TROMS KONJUNKTURUTVIKLINGEN OG BEDRIFTENES FORVENTNINGER OM ENDRINGER BEDRIFTER MED REKRUTTERINGSPROBLEMER UDEKKET BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT FORDELT PÅ NÆRINGER OG YRKER Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker flere fagarbeidere enn høyere utdannede KANDIDATPRODUKSJON I VIDEREGÅENDE OG HØYERE UTDANNING I TROMS NOEN ASPEKTER VED VIDEREGÅENDE UTDANNING I TROMS Valg av studiespesialisering, og valg av fagprofil Gjennomstrømningen i videregående skole i Troms Skoleresultater på studiespesialisering i Troms, bedre enn i Finnmark, men svakere enn landsgjennomsnittet Undervisningsressursene i Troms på landsgjennomsnittet STUDIESØKNING I TROMS OG REKRUTTERINGEN TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I NORD PRODUKSJONEN AV UNIVERSITETS OG HØGSKOLEKANDIDATER I TROMS Kandidatproduksjonen ved Universitetet i Tromsø Kandidatproduksjonen i andre regioner i Troms KANDIDATUNDERSØKELSER FRA UNIVERSITETET I TROMSØ HVOR BLIR DE AV OG HVA GJØR DE? Flertallet er i Nord Norge, og mange i Troms De aller fleste i jobb mange i offentlig sektor PRODUKSJONEN AV KANDIDATER SETT I FORHOLD TIL DAGENS BEHOV I TROMS OG FINNMARK FRAMSKRIVNINGER AV ETTERSPØRSEL OG TILBUD AV ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE I TROMS FRAM MOT ALDRENDE SYSSELSATTE I ENKELTE NÆRINGER Primærnæringer, utvinning og industri Tjenestenæringer Offentlig sektor PROGNOSER FOR FRAMTIDIG ARBEIDSKRAFTBEHOV I TROMS Sterk aldring i befolkningen vil gi økt behov for helse og omsorgstjenester Forventninger om vekst i Troms mot Mulig kompetansebehov i vekstnæringene i Troms mot KAN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSEBEHOV I TROMS I 2030 DEKKES AV EGEN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE? REFERANSER... 41

6

7 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag for Senter for karriere og arbeidsliv ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet (UIT). Notatet er skrevet av Ivar Lie, som også har vært prosjektleder for prosjektet. Notatet er basert på analyser av registerdata om sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og utdanning i Troms og regioner i Troms. I tillegg er den basert på NAV's årlige bedriftsundersøkelser på fylkesnivå, samt de siste kandidatundersøkelsene av kandidater fra UIT. I kapitlet der vi ser framover i tid, er det lagt til grunn prognoser fra departementenes "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. Kontaktperson ved UIT har vært Inger Ann Hansen, og vi takker henne og kollegene ved Senter for karriere og arbeidsliv for nyttige kommentarer ved utforming av oppdraget, og for kommentarer til notatet. Og så takker vi så mye for oppdraget! Stig Karlstad Konst. direktør Norut Alta Juni 2014

8 Sammendrag Denne analysen er gjennomført på oppdrag fra Universitetet i Tromsø (UIT), ved Senter for karriere og arbeidsliv. Notatet tar for seg arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Troms basert på pendlingsanalyser, NAV's bedriftsundersøkelser, og kandidatproduksjonen ved videregående og høgere utdanning i Troms. Avslutningsvis har vi sett framover i tid, på forventet avgang fra arbeidslivet i Troms, prognoser for framtidig vekst i næringslivet fra de nylig utførte utredningene under "Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord", og befolkningsframskrivninger av arbeidsstyrken. Troms fylke hadde klar sysselsettingsvekst i perioden , og har hatt det også etter Veksten har vært omtrent som ellers i landsdelen, men det er Tromsøregionen som har fått det aller meste av veksten, de øvrige regionene har hatt svak eller ingen vekst. Veksten har i stor grad vært basert på innvandring og innpendling av utlendinger. Bygg og anleggsnæringen, forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosialtjenester er de som har størst innpendling, der også utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold er viktig arbeidskraft. Innpendlingen til Troms er derfor preget av ukvalifisert arbeidskraft, mens fylket "eksporter" naturvitenskapelig utdannet arbeidskraft, riktig nok i betydelig grad til petroleumsutvinning på Sokkelen og mineralutvinning m.m. på Svalbard. Etterspørselen i arbeidslivet, slik det framkommer i NAV's bedriftsundersøkelser de siste årene, viser størst mangel på arbeidskraft i bygg og anlegg, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosialtjenester. Mangelen har imidlertid gått betydelig ned de siste årene, særlig innen forretningsmessig tjenesteyting, så arbeidsmarkedet i Troms er nok litt mindre stramt enn det var for et par år siden. En større del av mangelen gjelder fagarbeidere enn høyere utdannede, det er bare innen helse og sosialtjenester at etterspørselen er størst etter høyere utdannet personell. De videregående skolene i Troms produserer kandidater til arbeidslivet i fylket og til høyere utdanning, og det er derfor av stor interesse å se hvilke valg de gjør, og hvordan de gjør det. I Troms velger en litt høyere andel yrkesfaglig studieretning, men en noe lavere andel enn i landet gjennomfører slik yrkesfaglig utdanning. Litt lavere andel enn i landet velger studiespesialisering, og litt høyere frafall enn landsgjennomsnittet gir litt lavere kandidatproduksjon. Skoleresultatene på videregående skole i Troms er jevnt over ikke så langt fra landsgjennomsnittet, men klart dårligere i realfagene. På et punkt skiller imidlertid Troms (og Finnmark) seg positivt ut, ved høyest andel som går direkte videre fra videregående til høyere utdanning. Nesten to tredeler av disse går videre til UIT eller HIH, og tre fjerdedeler velger å studere i landsdelen. Av de som studerer i Troms, er flertallet nordfra, studenter fra de nordnorske fylkene utgjør over tre fjerdedeler av studentmassen i Troms. Antallet uteksaminerte kandidater fra utdanningsinstitusjoner i Troms, de fleste med bachelor eller masterutdanning, har økt klart fra 1400 i 2009 til 1800 i I tillegg kommer omkring 250 kandidater utdannet i Finnmark ved Campus Alta (tidligere Høgskolen i Finnmark) som nå er en del av UIT, samt Samisk høgskole, så i 2013 var det altså vel 2000 kandidater som ble uteksaminert fra utdanningsinstitusjoner i Troms og Finnmark, det store flertallet fra UIT. Fordelt på fag uteksamineres klart flest

9 helsekandidater, dernest pedagoger, humanister og de siste årene økonomer. Antallet realfagskandidater er noe lavere, men høyere enn antallet biologer og fiskerikandidater, jurister og samfunnsvitere. Høgskolen i Narvik, som er eneste tekniske høgskole i landsdelen, ligger i grenseregionen Nordland/Troms, og produserer trolig en del ingeniører som går ut i arbeidslivet i Troms, og er derfor viktig som supplement til UIT. Høgskolen i Harstad har sin hovedtyngde innen helsefag, selv om økonomi og reiselivsutdanninger er blitt viktigere de siste årene. I tillegg har utdanningsinstitusjoner i Troms også gitt noen desentraliserte tilbud i Midt Troms og Nord Troms, som har resultert i utdanning av i hovedsak bachelorkandidater innen enkelte helsefag og pedagogiske fag. Fra kandidatundersøkelsene 2012 og 2010 fra UIT har vi at omtrent halvparten av kandidatene ett to år etter eksamen er bosatt i Troms, og to tredjedeler i landsdelen. Det var de helsefagutdannede og pedagogene som i størst grad var bosatt i Troms og landsdelen, mens naturfagkandidatene, realfagskandidatene og juristene i størst grad hadde flyttet ut av fylket. Når en tar i betraktning at tre fjerdedeler av kandidatene kommer fra landsdelen, er andelen som blir i landsdelen etter eksamen altså litt lavere. Det flertallet som tross alt blir i nord går i stor grad ut i arbeid i offentlig virksomhet i Nord Norge, bare 30% av kandidatene fra UIT arbeidet i privat virksomhet ett to år etter eksamen. Vi har avslutningsvis i denne delen foretatt en sammenligning av kandidatproduksjonen i Troms og Finnmark med sysselsettingsfordelingen, og med etterspørselen etter arbeidskraft slik den framkommer i NAV's bedriftsundersøkelser. Det er godt samsvar mellom produksjon og etterspørsel etter helsefagskandidater, mens antallet pedagoger som uteksamineres er høyere enn etterspørselen, men i samsvar med sysselsettingsandelen. Det er først og fremst produksjonen av realfagskandidater i Troms som ikke holder følge med verken etterspørsel eller andel i arbeidslivet, ingeniørmangelen i Troms dekkes altså ikke opp, i alle fall ikke bare med de som utdannes fra Troms. Som en avslutning på notatet har vi sett framover i tid, på de arbeidskraft og kompetansebehov som vil komme, samt framskrivninger av arbeidsstyrken. Et utgangspunkt er at 22% av de sysselsatte i dag er over 55 år, og vil gå av med pensjon i løpet av års tid. Denne andelen er omtrent den samme som på landsbasis. Andelen er imidlertid klart høyere i Nord Troms og lavere i Tromsøregionen, så avgangen vil være størst i Nord Troms og minst i Tromsøregionen. Andelen er ellers høyest i primærnæringene både i Troms, landsdelen og landet. En annen "sikker" faktor er den kommende eldrebølgen som gir økende antall eldre, og et større pleie og omsorgsbehov enn i dag, og følgelig økende behov for helse og sosialtjenester. Denne eldrebølgen har allerede startet i Nord Troms, mens den i de øvrige regioner i Troms er i ferd med å "ta fart". Når en ser framover er det også forventninger om vekst i næringslivet, bl.a. i marine næringer, petroleumsutvinning og mineralutvinning, og det er laget prognoser for dette. Prognosene for Troms viser klar vekst, og særlig dersom potensialet i de marine næringene tas ut. Dette, sammen med behovet knyttet til helse og sosialtjenester, og noe forventet vekst også i forretningsmessig tjenesteyting og andre tjenestenæringer, resulterer i et betydelig arbeidskraftbehov, der det forventes en vekst på sysselsatte fram mot 2030, altså nye sysselsatte årlig. III

10 Spørsmålet er i hvilken grad dette er mulig når en vet at det allerede i dag er knapphet på arbeidskraft i fylket? Dersom vi legger hovedalternativet (MMMM) i befolkningsframskrivningene til grunn, der alle parametre er satt til middelverdier, vil arbeidsstyrkens størrelse bare holde tritt med veksten de nærmeste 5 6 årene, og deretter flate ut. Det vil da oppstå et gap mellom tilbud og etterspørsel som i 2030 vil være på personer. Det er bare ved høy innvandring i høyvekstalternativet (HHMH) i befolkningsframskrivningene at arbeidsstyrkens størrelse i Troms vil vokse omtrent like fort som de forventninger som er om vekst i nærings og arbeidslivet. Ved høy innvandring vil en imidlertid ha utfordringer knyttet til den nye arbeidskraftens kompetanse, da mange må kvalifiseres for å dekke kompetansebehovet i vekstnæringer og offentlig sektor. Dersom en kan få redusert den innenlandske utflyttingen, og evt. få flere tilbakeflyttere som har tatt relevant utdanning, vil dette gi bedre "match" mellom etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet.

11 Norut Alta Arbeidsnotat 2014: Arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Troms basert på pendling I dette kapitlet presenterer vi indikatorer på arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Troms, i form av ut og innpendling, og fordelt på næringer og utdanningsgrupper. Dette viser hvilke næringer som importerer og eksporterer arbeidskraft, og hvilke utdanningsgrupper det er mangel på, og evt. overskudd av. I og med at vi i denne analysen skal analysere situasjonen både i hele fylket og i regionene, vil vi først presentere og drøfte "det regionale Troms" i en arbeidsmarkedssammenheng. Dernest følger også et avsnitt om sysselsettingsutvikling og arbeidsmarkedssituasjonen i Troms og regionene i Troms, før analysene av pendling fordelt på næring og utdanningsgrupper. 1.1 Regionrådsregioner og BA regioner utgjør to regionnivå i Troms I dette prosjektet har vi i samarbeid med oppdragsgiver valgt å splitte en del av analysene på fire regioner i Troms, gitt ved regionrådsstrukturen i fylket: Nord Troms (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen) Tromsøområdet (Tromsø, Karlsøy og Balsfjord) Midt Troms (Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa, Dyrøy, Bardu og Målselv) Sør Troms (Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Salangen). På grunn av avstander er disse regionrådsregionene i varierende grad integrerte regioner, og med unntak av Tromsøområdet, består regionrådsregionene av flere geografiske bo og arbeidsmarkedsregioner (BA regioner). Totalt tilhører de 24 kommunene i Troms 12 BAregioner, hvorav to BA regioner krysser fylkesgrensa mot Nordland (Angell et.al 2013). Tromsø er den klart største BA regionen, Harstad den klart nest største, og Lenvik den tredje største. Figur 1.1: Bo og arbeidsmarkedsregioner i Troms. Utsnitt fra kart over BAregioner i Nord Norge (Angell et.al 2013) 1

12 1.1.1 Regionrådsregionene i liten grad integrerte BA regioner I Nord Troms er det på grunnlag av pendlingstall og avstander identifisert fire BA regioner, der Skjervøy Nordreisa og Lyngen Storfjord er de to svakt integrerte BA regionene som hver består av to kommuner. Gáivuotna Kåfjord som ligger mellom disse to regionene har litt pendling i begge retninger, men omfanget er lite til disse regionene og den danner en egen BA region. Kvænangen er også i en "mellomstilling" mellom Skjervøy Nordreisa og Alta i Finnmark, og avstandene er store, så Kvænangen er også en egen BA region. Generelt er altså ikke regionrådsregionen Nord Troms særlig integrert arbeidsmarkedsmessig, noe som innebærer at arbeidskraften ikke "flyter fritt" internt i regionen. Kommunene omkring Lyngsfjorden, som er de som ligger nærmest Tromsø, har betydelig pendling til byen. Avstandene er imidlertid store, og pendlingen er i betydelig grad ukependling, så vår vurdering er at disse ikke er integrert i Tromsø BA region. Kommunene i Tromsøområdet utgjør derimot en integrert BA region, da dagpendlingen fra Karlsøy og Balsfjord er så stor at dette kan sees på som en integrert BA region. Avstandene fra ytterkantene av omlandskommunene (og også innen Tromsø kommune) er i lengste laget for dagpendling, men betydelige deler av både Karlsøy og Balsfjord er innenfor en times reisetid, og pendlingen er altså stor. Midt Troms er som Nord Troms ikke en BA region, men arbeidsmarkedsintegrasjonen er større enn nord i fylket. Til sammen danner de åtte kommunene i Midt Troms tre BAregioner: Lenvik regionen med senteret Finnsnes omfatter også Sørreisa, Dyrøy og Tranøy, mens kommunene Berg og Torsken på "yttersia" med dagens avstander og pendling er en egen BA region. Og de to kommunene i Indre Troms, Målselv og Bardu, danner en egen BAregion. Potensialet for regionforstørring er til stede i Midt Troms, både knyttet til veiutbygging på "yttersia", og mulig tettere arbeidsmarkedskobling mellom Finnsnes og Bardufossområdet. I Sør Troms er det tydelig hvordan fylkesgrensa skjærer tvers gjennom funksjonelle regioner (Angell et.al 2013, Nilsen et.al 2012). Harstad er senteret i Sør Troms, men omlandskommunene i Harstad BA region er både Sør Troms kommunene Kvæfjord og Skånland, og Nordlandskommunene Tjeldsund og Evenes. Og Sør Troms kommunen Gratangen har størst pendling mot, og er integrert i Narvik BA region. Regionrådsregionen Sør Troms består arbeidsmarkedsmessig derfor av store deler av Harstad BA region, en omlandskommune til Narvik (Gratangen), en øykommune som danner sin egen BA region (Ibestad) og den lille BA regionen Salangen Lavangen. De to sistnevnte er arbeidsmarkedsmessig mer orientert mot Midt Troms enn Sør Troms, men regionrådsmessig tilhører disse kommunene altså Sør Troms. Formålet med denne gjennomgangen av "arbeidsmarkedsgeografien" i Troms, er først og fremst å vise at det regionrådsnivået som vi vil bruke som regionalt analysenivå her, er oppsplittet i flere geografiske arbeidsmarkeder. En kan derfor ikke forvente at det er "fri flyt" av arbeidskraft og kompetanse internt i regionrådsregionene, kanskje med unntak av Tromsøområdet. Et annet moment som har vært viktig å få fram, er hvordan fylkesgrensa mot Nordland avgrenser Sør Troms fra sitt naturlige arbeidsmarkedsomland på sørsida av fylkesgrensa. Disse regionale forholdene er det viktig å ha i mente når en ser nærmere på arbeidskraft og kompetansesituasjonen i regionrådsregionene. 2

13 1.2 Sysselsettingsutvikling, arbeidsledighet, arbeidsinnvandring og pendling i Troms fylke, og i regionene Sysselsettingsutviklingen i Troms har mer eller mindre fulgt de nasjonale konjunkturene det siste tiåret. De første fem årene på 2000 tallet var det ingen sysselsettingsvekst og svak økning i arbeidsledigheten, men mellom 2005 og 2008 var det som ellers i landet stor vekst og kraftig nedgang i arbeidsledigheten. Antallet sysselsatte med arbeid i fylket vokste fra til i løpet av disse tre årene, mens andelen helt arbeidsledige i 2008 var kommet under 2%. I de neste såkalte finanskriseårene gikk sysselsettingen tilbake og arbeidsledigheten steg noe, men ny sysselsettingsvekst deretter har gitt ny nedgang i ledigheten. Ved utgangen av 2013 var antallet sysselsatte i fylket på rekordhøye , og ledigheten i overkant av 2% Innpendling fra utlandet Innenlandsk innpendling Registrert helt arbeidsledige Utpendling til Svalbard og sokkelen Utpendling til andre fylker Figur 1.2: Innpendling til, utpendling fra og arbeidsledighet i Troms, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte på korttidsopphold, Registrert arbeidsledighet, Statistisk Sentralbyrå. Veksten etter 2005 har både i landet, landsdelen og fylket i stor grad vært basert på arbeidskraft fra utlandet, både arbeidsinnvandrere og såkalte "sysselsatte på korttidsopphold registrert bosatt i utlandet", i hovedsak langpendlere bosatt i EU land. I Troms som i landsdelen har antallet sysselsatte innvandrere blitt mer enn fordoblet det siste tiåret. Det var over 7000 sysselsatte innvandrere i Troms ved utgangen av 2012, og de utgjorde 9% av arbeidsstokken. Troms er ikke det fylket i nord som har høyest antall utlendinger som er langpendlere, men dette antallet er også fordoblet i løpet av det siste tiåret, og var ved utgangen av på knappe 1200, altså 1,5% av de sysselsatte med arbeid i fylket. 1 Antallet sysselsatte på korttidsopphold registrert bosatt i utlandet er gjennom et helt år høyere. I 2012 var det totalt nesten 2800 utlendinger som hadde arbeid i Troms på korttidsopphold, mens antallet som var registrert på registreringstidspunktet i 4. kvartal 2012 altså var på knappe

14 Selv om fylket har hatt betydelig vekst i sysselsetting, har dette ikke ført til store endringer i innenlandsk innpendling. Mens innpendlingen til Finnmark har økt klart det siste tiåret, bl.a. knyttet til vekst i petroleumsvirksomhet (Hammerfest) og gruvevirksomhet (Sør Varanger) (Nilssen, Lie og Vik 2013), har den innenlandske innpendlingen vært stabil i Troms. Det er altså bare den utenlandske innpendlingen som har økt. Utpendlingen fra Troms økte klart i perioden , og var i 2007 på samme høye nivå som ved årtusenskiftet. Etter det har den imidlertid gått tilbake igjen. Den delen av utpendlingen som skjer til Svalbard eller Sokkelen, har derimot økt litt gjennom hele perioden. Noe av utpendlingen til Oslo, Trondheim og andre universitetsbyer antar vi skyldes studenter som arbeider på studiestedet, uten at vi kjenner omfanget 2. Den største utpendlingsstrømmen går imidlertid til nabofylket Nordland, og en betydelig del av den er lokal i grenseområdene for fylkesgrensen Vekst i Tromsøområdet, lite vekst i øvrige regioner i Troms Veksten i Troms har i all hovedsak kommet i Tromsøområdet, som nå har over halvparten av sysselsettingen i fylket. De øvrige tre regionrådsregionene har knapt hatt sysselsettingsvekst siste tiåret, mens Tromsøområdet har hatt en vekst på 13 prosent. Dette er omtrent på linje med landsgjennomsnittet, og nesten det doble av sysselsettingsveksten i landsdelen. I nord er det bare Vest Finnmark og Bodøregionen som det siste tiåret har hatt tilsvarende sysselsettingsvekst som Tromsøområdet (Angell et.al 2013). 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 3 % 2 % 1 % 1 % 6 % 10 % 6 % 8 % 6 % 85 % 10 % 78 % 6 % 7 % 86 % 84 % Innpendlere utenlands Innpendlere innenlands Innvandrere Øvrige sysselsatte Figur 1.3: Sysselsatte med arbeidssted i regionene i Troms etter bostedsstatus og bakgrunn, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss), Sysselsatte innvandrere og Sysselsatte på korttidsopphold, Statistisk Sentralbyrå. Sysselsettingsveksten i Tromsøområdet har ført til et større behov for import av arbeidskraft til regionen, og vi ser at arbeidskraften som arbeider i Tromsøområdet i større grad enn i øvrige regioner er hentet utenfra. Andelen innvandrere blant de sysselsatte er klart høyere enn i de øvrige regionene, og andelen innpendlere til regionen er også høyere. For øvrig ser vi at Sør Troms har betydelig innpendling til regionen, noe som primært skyldes pendling 2 Dette fenomenet er trolig blitt redusert de siste ti årene etter at studenter kan folkeregistrere seg på studiestedet, men fortsatt er det nok en del studenter som velger å stå folkeregistrert i hjemkommunen. Omfanget av denne feilkilden er vanskelig å anslå. 4

15 over fylkesgrensa, som altså i stor grad er internpendling innen Harstad BA region. Og så ser vi at Nord Troms er den regionen som har størst innpendling av utlendinger, selv om prosenten altså ikke er så stor. Omfanget av internpendling mellom kommuner innen regionrådsregionene kommer ikke fram av figuren, men som gjennomgangen av BA regioner viste varierer arbeidsmarkedsintegrasjonen mellom regionrådsregionene. Internpendlingen er størst i Midt Troms, der 13% pendler mellom kommuner innen regionrådsregionen. I Sør Troms er andelen 8%, men her foregår altså i tillegg en del internpendling innen både Harstad og Narvik BA regioner, som går på tvers av fylkesgrensen, og derfor i denne sammenheng blir regnet som eksternpendling. Andelen internpendlere er derimot lav i Nord Troms (5%) og Tromsøområdet (2%), og for Tromsøområdets del skyldes dette at Tromsø er så mye større enn de to omlandskommunene. Utpendlingen varierer også mellom regionene, og Nord Troms er den av regionene med størst utpendling. Hele 20% av de sysselsatte med bosted i regionrådsregionen Nord Troms arbeider utenfor Nord Troms. Vel halvparten av disse arbeider i Tromsøområdet. Andelen som pendler ut fra Midt Troms er 11% og fra Sør Troms 13%. Nesten halvparten av de som pendler ut fra Midt Troms pendler til Tromsøområdet, mens pendlingen ut fra Sør Troms i større grad går over fylkesgrensen til naboregionen Ofoten. Lavest utpendling har Tromsøområdet med 7% av de sysselsatte som er bosatt her, og denne regionen har i motsetning til de andre regionene større innpendling enn utpendling. Til Tromsøområdet er det med utlendinger på korttidsopphold nesten 2000 flere som pendler inn enn ut, og det betyr at det er 4% flere sysselsatte som har dette området som arbeidssted enn som bosted. De øvrige regioner har en netto utpendling på mellom 500 (Midt Troms) og 900 (Nord Troms og Sør Troms) sysselsatte. I Midt Troms og Sør Troms er det 4 5% flere sysselsatte som har regionene som bosted enn arbeidssted, mens det for Nord Troms sin del er hele 13% flere sysselsatte som er bosatt i regionen som arbeider i regionen. 1.3 Pendling fordelt på næringer Om vi ser på ut og innpendling fordelt på næringer får vi et bilde av hvilke næringer som importerer og eksporterer arbeidskraft, og hvilke næringer som er avhengig av innpendling. Omfanget av innpendling og utpendling er absolutt størst i de store næringene og sektorene, og derfor er innpendlingen størst i helse og sosialsektoren, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og transport. Antallet som pendler inn fra utlandet er størst i forretningsmessig tjenesteyting 3, bygg og anlegg, helse og sosialtjenester og industri. Men vi antar at det også er høyere i reiselivsnæringen og andre sesongbaserte næringer som fiskeindustrien andre deler av året enn på høsten som vi her har tall for 4. Generelt er det 3 En stor del av de sysselsatte utlendinger på korttidsopphold som er registrert i forretningsmessig tjenesteyting, er registrert i næringen "arbeidskraftutleie", og kan derfor tenkes å arbeide i ulike næringer. Dette er i stor grad utfaglært arbeidskraft, som bl.a. arbeider i industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting som f.eks. renhold. 4 I næringer som har høysesong vinter, vår eller sommer vil det være få registrerte på registreringstidspunktet på høsten. Det er derfor grunn til å anta at antallet sysselsatte på korttidsopphold i fiskeindustrien og 5

16 klart flere menn enn kvinner som pendler, og det gjelder også for innpendlingen til Troms. Av de innenlandske innpendlerne var 60% menn og 40% kvinner, mens andelen menn blant de utenlandske innpendlerne til Troms ved utgangen av 2012 var på hele 78%. Utpendlingen er også absolutt størst i de store næringene, med unntak av forretningsmessig tjenesteyting. I stedet er det stor utpendling av arbeidskraft innen bergverksdrift og utvinning, hvor mye av utpendlingen altså skjer til Svalbard og Sokkelen. Utpendlingen skjer altså i stor grad i typiske mannsnæringer, og 69% av utpendlerne fra Troms var ved utgangen av 2012 menn Innpendling fra utlandet Innpendling fra andre fylker Utpendling til andre fylker Figur 1.4: Innpendling og utpendling fordelt på hovednæringer, 4. kvartal Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss) og Sysselsatte på korttidsopphold, Statistisk Sentralbyrå. Sett i forhold til størrelsen på næringene er det forretningsmessig tjenesteyting (20%), bergverk og utvinning (13%) og finansiering og forsikring (10%) som har høyest andel innpendling. Utpendlingsandelen er desidert høyest i bergverk og utvinning, der over halvparten (58%) av de sysselsatte med bosted i Troms pendler ut. Andelen utpendlere er ellers omkring 10% i forretningsmessig tjenesteyting, transport og lagring, finansiering og forsikring, bygg og anlegg, personlig tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon. Andelen av innpendlingen som kommer fra utlandet, altså såkalte sysselsatte på korttidsopphold, er størst i forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg, industri og helse og sosialtjenester. Og med unntak av helse og sosialtjenester dominerer mennene denne innpendlingen fra utlandet. reiselivsnæringen er vesentlig lavere på registreringstidspunktet enn ellers i året. Dette vil også i noen grad kunne gjelde for den norske delen av arbeidsstokken i disse næringene. Dersom disse er yrkesaktive i andre næringer andre deler av året, kan de være registrert i disse andre næringene. 6

17 1.4 Nettopendling fordelt på utdanning For å synliggjøre tydeligere hvilke typer arbeidskraft som det er henholdsvis mangel på og overskudd av i Troms, har vi sett nærmere på nettopendlingen 5 fordelt på utdanningsnivå og fagfelt. Da utdanning er til dels svært ulikt fordelt på kjønn i vårt kjønnsdelte arbeidsmarked, og pendlerne i større grad er menn enn kvinner, er det naturlig først å drøfte kjønnsforskjeller også når det gjelder nettopendling. Antallet sysselsatte kvinner som er bosatt i Troms, er nesten identisk med antallet kvinner som har arbeidssted i Troms. Få kvinner pendler, og det er praktisk talt like mange kvinner som pendler ut (1700) som pendler inn (1600), og pendlerne utgjør ca. 4% av de sysselsatte kvinnene i fylket. Tar vi i tillegg med de (relativt få) kvinnene som pendler inn fra utlandet (270), er det så vidt flere kvinner som pendler inn til Troms enn ut av Troms (+170), og innpendlerne utgjør 5% av kvinnene med arbeid i Troms. Det er betydelig flere menn som pendler ut (3800), og også noe flere menn som pendler inn (2400) innenlands, eller fra utlandet (920). Utpendlerne utgjør 9% av de sysselsatte mennene med bosted i fylket, mens de innenlandske innpendlerne utgjør 6%, og de utenlandske innpendlerne 2%, altså totalt 8% av mennene med arbeid i Troms. Dette betyr at det er noe netto utpendling av menn fra Troms fylke ( 550). Utdanningsnivå Grunnskole Vidg. Univ./ Univ./ Fagfelt Skole høg <4 år høg >4 år Uoppgitt Sum Allmenne fag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvit.sk. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels, sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Tabell 1.1: Netto innpendling til Troms fylke etter utdanningsnivå og fagfelt, 4. kvartal Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss) og Sysselsatte på korttidsopphold, Statistisk Sentralbyrå. I tabellen ovenfor er oppgitt nettopendlingen for hver av utdanningsgruppene fordelt på fagfelt og utdanningsnivå for Troms fylke. Dette er altså differansen mellom antallet som pendler inn og pendler ut i den aktuelle utdanningsgruppa. De utenlandske innpendlerne har ikke oppgitt utdanning, og innpendlingsoverskuddet i utdanningsgruppa uoppgitt består i all hovedsak av disse utlendingene på korttidsopphold. I de fleste øvrige utdanningsgrupper er nettopendlingen negativ, noe som altså betyr at det er flere som pendler ut av Troms enn inn til Troms. Det er imidlertid ett fagfelt som 5 Pendling fordelt på utdanningsgrupper er i statistikken ikke fordelt på pendlingsstrømmer, så vi kan her bare analysere nettopendling. 7

18 dominerer når det gjelder utpendling, og det er naturvitenskap, håndverk og teknikk, og det er primært de fagutdannede med videregående utdanning som utgjør den store pendlingsstrømmen ut. Dette er den største spesifikke utdanningsgruppa etter fagfelt og utdanningsnivå med nærmere sysselsatte, eller 14% av de sysselsatte, og i og med at menn dominerer denne gruppa totalt utgjør mennene i denne gruppa 24% av sysselsatte menn i Troms. Nettopendlingen på nærmere 800, betyr at 7% av denne gruppa har arbeid utenfor fylket. Vi vet at mange av de som arbeider i olje /gassutvinning på Sokkelen og bergverk på Svalbard er utpendlere i denne utdanningsgruppen, men utpendlingen går også til andre fylker. Og dette er altså i all hovedsak menn. Nettoutpendlingen blant "ingeniørene", de med inntil 4 års høyere naturvitenskapelig/teknisk utdanning, utgjør 5% men er langt færre i antall. Men også i denne gruppa er det altså klar utpendling fra fylket. Samme andel utgjør også netto utpendling fra gruppen med samferdsels og sikkerhetsfag større, herunder forsvarsutdannede, både på videregående og høyere nivå. Den nest største nettoutpendlingen finner vi blant de med bare grunnskoleutdanning, der 400 flere pendler ut enn inn. I og med at denne gruppa er stor, de utgjør nærmere og 23% av sysselsettingen i fylket, er nettoutpendlingen i gruppa på bare 2%. Det er blant menn i denne utdanningsgruppa det er noe netto utpendling fra fylket, blant kvinner med bare grunnskoleutdanning er det lite pendling ut av fylket. Når vi ser dette i forhold til innpendlingen av utlendinger som antagelig i liten grad er faglært, og i alle fall i liten grad er i arbeid som stiller krav om kompetanse, er bildet heller at Troms fylke pr. nå importerer ufaglært arbeidskraft. Per i dag er altså Troms fylke importør av ufaglært arbeidskraft, og eksportør av personer med naturvitenskapelig, håndverk og teknisk utdannelse, men da i betydelig grad til Sokkelen og Svalbard. Fylket er i liten grad importør av annen kompetent arbeidskraft, med unntak av det er litt netto innpendling av helsepersonell med lang høyere utdanning og samfunnsfagutdannede med kortere høyere utdanning. Både de absolutte tallene og andelene de utgjør av sysselsettingen i disse utdanningsgruppene er imidlertid små Netto innpendling til Tromsøområdet, netto utpendling fra øvrige regioner Spørsmålet er så om det er regionale forskjeller i dette nettopendlingsmønsteret fordelt på utdanningsgrupper? Vi vet altså at Tromsøområdet totalt sett har relativt stor netto innpendling, mens de øvrige regioner har netto utpendling, men hvordan slår dette ut fordelt på utdanningsgrupper? Vi ser av tabellen nedenfor at innpendlingen til Tromsøområdet kommer i form av kompetanse på alle nivå, men nesten halvparten er personer med uoppgitt utdanning, eller bare grunnskoleutdanning. Utlendinger på korttidsopphold utgjør stor del av den ufaglærte arbeidskraften som "importeres" til Tromsøområdet. Men det er også en netto innpendling på nærmere 1100 personer med kompetanse til Tromsøområdet, fordelt omtrent likt på videregående nivå og høyere utdanning. Nettoinnpendlingen av de med videregående utdanning er imidlertid dominert av allmennfag, og her kan studenter som er registrert bosatt på hjemstedet utgjøre en del av massen. Det er lite netto innpendling av fagutdannede innenfor spesifikke yrkesfag. Mange av de med videregående utdanning går 8

19 derfor trolig også inn i segment av arbeidsmarkedet som ikke i vesentlig grad etterspør kompetanse. Da står vi igjen med en netto innpendling til Tromsøområdet på vel 500 med høyere utdanning. Nærmere halvparten av disse er helseutdannede, og arbeider trolig i helse og sosialsektoren. Den andre halvparten er dominert av pedagogiske/humanistiske utdanninger og samfunnsfag/jus, og er også i stor grad en innpendling som går til offentlig sektor i Tromsøområdet. Utd.nivå Fagfelt Nord Troms Tromsøområdet Midt Troms Sør Troms Grunnskole Sum grunnskole Vidg. skole Allmenne fag Økonomiske og administrative fag Naturvit.sk. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Samferdsels, sikkerhetsfag og andre servicefag Andre fagfelt Sum vidg. skole Univ./høg <4 år Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvit.sk. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Andre fagfelt Sum univ./høg utd. inntil 4 år Univ./høg >4 år Naturvit.sk. fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Andre fagfelt Sum univ./høg utd. > 4 år Uoppgitt Sum uoppgitt utdanning Sum Alle fagfelt Tabell 1.2: Netto innpendling til regioner i Troms etter utdanningsnivå og fagfelt, 4. kvartal Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss) og Sysselsatte på korttidsopphold, Statistisk Sentralbyrå. De øvrige regioner i Troms er altså "eksportører" av arbeidskraft, og for Nord Troms og Midt Troms sitt tilfelle, i betydelig grad til Tromsøområdet. Det er bare når det gjelder arbeidskraft med uspesifisert kompetanse, i stor grad utlendinger på korttidsopphold, at disse regionene "importerer" arbeidskraft. Alle regioner eksporterer derimot et betydelig antall med bare grunnskole eller med allmennfaglig videregående utdanning. Her kan være noen borteboende studenter som arbeider på studiestedet (f.eks. Tromsø) i disse tallene, uten at vi vet omfanget av dette. De tre regionene "eksporterer" imidlertid også yrkesfaglig kompetanse, særlig innenfor håndverksfag og tekniske fag. Dette er den utdanningsgruppen som det er størst netto utpendling av, og de utgjør om lag en tredel av den totale "kompetanseeksporten" fra disse regionene. På høyere nivå er netto utpendling fordelt jevnere på fagfelt, med helse / sosialfag, pedagogiske fag og naturvitenskapelig/tekniske fag som de tre største. De tre regionene er altså i noen grad "eksportører" av "sykepleiere, lærere og ingeniører". 9

20 Mens de tre regionene Nord Troms, Midt Troms og Sør Troms er "eksportører" av kompetanse, "importerer" Tromsøområdet kompetanse, bl.a. fra de øvrige regioner i Troms. Sett i forhold til arbeidsplassene i regionene er Nord Troms den regionen som i størst grad eksporterer arbeidskraft, og da altså i betydelig grad til Tromsøområdet. Dette gjelder for de fleste utdanningsgrupper, men er særlig tydelig blant de med videregående utdanning innen håndverksfag og tekniske fag. I denne utdanningsgruppa utgjør netto utpendling en tredjedel av de sysselsatte med bosted i Nord Troms. 10

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland Arbeidsnotat 2014:1003 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro Tittel

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark

Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Arbeidsnotat 2013:1004 Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Bakgrunnsnotat til VRI-Finnmark Ivar Lie og Inge Berg Nilssen, Norut Alta og Lars Vik, SINTEF teknologiledelse Innhold

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016 Bedriftsundersøkelsen Østfold 21 NAV Østfold. mai 21 2 Sammendrag Årets bedriftsundersøkelse viser at 2 prosent av virksomhetene i Østfold forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene. Dette er en

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda

Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda Møte 12. april 2012: OFK, Inntakskontoret Og opplæringskontor/-ringer, kommuner, yrkesopplæringsnemnda Arbeidsmarkedsanalyse v/ Olav Hage, NAV Oppland Innhold: Situasjonen på arbeidsmarkedet Forventet

Detaljer

Per Lorentzen. Arbeidslivet - muligheter, utfordringer, system og rettigheter. 26.10.11

Per Lorentzen. Arbeidslivet - muligheter, utfordringer, system og rettigheter. 26.10.11 Per Lorentzen Arbeidslivet - muligheter, utfordringer, system og rettigheter. 26.10.11 Disposisjon NAV-loven Behovsvurdering Ledighetsutvikling Noen trekk i arbeidsmarkedet Nytter det med utdanning NAV,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Troms

Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Troms Foto: Yngve Olsen Sæbbe Troms Innholdsfortegnelse Forord... 3 OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE... 4 Sammendrag... 4 SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET... 6 BRANSJENES SYSSELSETTINGSFORVENTNINGER... 6 REKRUTTERINGSPROBLEMER

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag

Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag 2015 Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015. Veimo, NAV Roald Nord-Trøndelag 17.11.2015 Innhold Sammendrag... 2 Fjorårets anslag... 2 Tilbudssiden... 3

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016 Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016 // NAV Aust-Agder // Innhold Innledning... 1 1. Sysselsettingsforventninger... 2 1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder... 3 1.2 Sysselsettingsforventninger

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007 Clara Åse Arnesen Innhold 1 Opplegg og gjennomføring 1.1 Omfanget av undersøkelsen 1.2 Begreper og

Detaljer

Overgang utdanning arbeid

Overgang utdanning arbeid Tor Jørgensen, Statistisk sentralbyrå (SSB) Innledning En av hovedmålsettingene i norsk utdanningspolitikk har vært å heve det formelle utdanningsnivået i befolkningen som helhet og i alle sosioøkonomiske

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Behov for arbeidskraft i framtiden

Behov for arbeidskraft i framtiden FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Arbeidsmarkedet i Nordland 3.380 helt ledige 2,8 % av arbeidsstyrken 251 helt ledige fra OECD

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer