Fra terskel til oversikt. - fra B1 til B2 -

Transkript

1 Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

2 Nytt fra Vox Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015 frittstående ferdighetsprøve Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten) Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning, men: Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 2

3 Kommunens plikt Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene. Bare for spor 3? Tilpasset opplæring og individuell plan Fra B1 til B2 på 600 timer i fokus allerede fra A1 Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer Nettbaserte tjenester et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 3

4 På vox.no: Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler Intern-DVD for lærerne Eksempel-DVD for deltakerne Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven Eksempelprøve nynorsk Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 4

5 Jeg kommer til å snakke om: Nivået B2 i forhold til B1 Tekster Gapet mellom B1 og B2 Domener Læreplanen Rammeverket Muntlig og skriftlig og om å øve på argumentasjon Vokabular inndeling, øving, idiomer Grammatikk: Hva da? Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 5

6 Summeoppgave Les tekstene og snakk sammen: Hva er forskjellen mellom B1 og B2? Tenk på: Ortografi og morfologi Tekstoppbygging Vokabular og idiomatikk Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 6

7 På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen. En gamle kvinne med koffert og stokk. Hun har en ryggsek og ski utstyr. På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt. Dammen ser ut sint og pekke på mannen. På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10 kr. BLÅTT = grammatiske feil RØDT = ortografiske feil, altså rene skrivefeil. UNDERSTREK = noe mangler eller det er feil ordbruk eller feil syntaks (noe er kort og godt feil med setningene) Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 7

8 Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t- banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 8

9 I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. B2 Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser.

10 Akseptable feil B1, men ikke på B2 Verb jeg kan sier, du kan lærer, jeg foreslå at Substantiv, adjektiv og pronomen ei jenta, på et landet, et landet, av bilde ser jeg, et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, manger turister, som selger pølse på 10 kr, ei butikk, klokka sin, vi er vant til å ha på seg Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 10

11 Tekstbinding B2 Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 11

12 Tekstbinding B2, forts. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Adverbialer Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 12

13 Tekstbinding B2, forts. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Substantivfrasen som bindeledd Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 13

14 B1 binding Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. / Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t- banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. / Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. / Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 14

15 Vokabular/idiomatikk B2 - tekst 1 Hei jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag. Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Vi ber dere om å bevare alle rutene. Mvh vi som bor på XX Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 15

16 Idiomatikk B2 tekst 2 B Lekser I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 16

17 Spesifikke trekk ved B2 «Nivå B2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet; innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv.» Carlsen 2012: 21 (Norsk profil)

18 Fra B1 til B2 selvstendig nivå B1 Språkbruken er kommunikativ. B2 Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser. Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende. Språkbrukeren kan oppfatte hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende på en forståelig måte. Språkbrukeren behersker relativt godt en del frekvente mønstre. Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak. Språkbrukeren kan følge framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt). Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll og kan foreta selvkorrigeringer.

19 Deltakeren A Basisbruker B Selvstendig bruker C Avansert bruker A1 Gjennombrudd A2 Underveis B1 Terskel B2 Oversikt C1 Effektiv språkbruk C2 Full mestring Ta i bruk medbrakt kvalifisering for arbeidslivet: - Delta på møter - Diskutere strategier - Kundekontakt - Kontakt med pasienter - Studere eller fullføre påbegynte studier - Følge forelesninger - Utføre arbeidskrav - Skrive eksamensoppgaver - Delta i diskusjoner - Interesse for folk og kultur: Følge med på nyheter Forstå folk og kultur Side 19

20 Deltakeren (forts.) Opplæring uten vekt på det formelle på A1 og A2: kan det bli en hemsko på B2? Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger men hva med ønsker og behov? Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger

21 Et nivå er et område, ikke et punkt. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 21

22 Fra læreplanens mål på B2 - noen eksempler (normative beskrivelser) Lytte: Kan få med seg hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Kan forstå framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres (forelesning, foredrag, akademiske framstillinger) Snakke: Kan gi nyanserte og presise beskrivelser og instruksjoner Kan presentere en sak og argumentere for eget syn på saken; utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Kan holde klare, forberedte innlegg Samtale: Kan snakke om mange temaer med flyt og spontanitet Kan delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte: kan kommentere innspill, vurdere, gi respons

23 Lese: Kan lese med selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier, for eksempel skumlesing Har et stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Skrive: Kan skrive detaljerte tekster Kan skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Kan sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Kan skrive sammendrag Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 23

24 Kort sagt: Nyanse og presisjon Detaljer, relevante eksempler, argumentasjon, vurdering Delta aktivt i diskusjoner og samtaler: Gjøre rede for egne synspunkter og kommentere andres innspill Gi tilbakemelding og vurdering Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 24

25 Kompetanse og delferdigheter Menneskets kompetanse Kommunikativ kompetanse Generelle former for kompetanse Lingvistisk kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Pragmatisk kompetanse

26 Fra konkret til abstrakt bruk av språket (Cummins) BICS A1 A2 kognitiv enkel Utvikling språklig handler ikke bare om HVA man kan snakke om, men om HVORDAN man løser en språklig oppgave. kontekstavhengig B1 kontekstuavhengig B2 C1 kognitiv kompleks CALP

27 Dagligliv-domenet Nære omgivelser: familie, venner, naboer Dagligdagse aktiviteter Utveksler mening Bygger nære relasjoner Uttrykker og bekrefter verdier Språklige kjennetegn Muntlig, uformelt Varierer fra enkelt til komplisert og implisitt/kontekstavhengig Vanlige teksttyper Mest muntlig samtale Men også et mangfold av skriftlige tekster (oppskrifter, bruksanvisninger, dagbøker, brev, sms, beskjeder, huskelapper ) Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 27

28 Det faglige/spesialiserte domenet Skole, utdanning, ekspertise, yrker Funksjon og kjennetegn Klassifisere og systematisere kunnskap og erfaringer. Definere, presisere, analysere Fag-terminologi Abstraksjon Både detaljkunnskap og større sammenhenger Teksttyper Fagtekster Ulike sjangre med ulike kjennetegn artikkel argumenterende tekst formel instruks utgreiing rapport læreboktekst Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 28

29 Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet Mangfold av tekster + en holdning til tekst Videreføring både av dagliglivets domene og det spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary Macken-Horaricks) Språket som redskap for refleksjon «Kritisk literacy»: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere tekst (Gunther Kress) Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 29

30 sitat fra Her på berget

31 Kontroll: forståelse «[ ] Det er en stor oppgave å oppdra et barn og det blir litt vanskelig i Norge fordi begge to foreldre har en likestilling som betyr at begge to er ut i arbeid, og så går barna for lut og kaldt vann. Derfor er mange barn i Norge bortskjemte og de gjør hva de vil.

32 Muntlig som forberedelse for skriftlig Men jeg snakker jo norsk hver dag Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 32

33 Eksempel 1: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett? Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye? Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett. Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er noe uklart?

34 Eksempel 2: Bør alle butikker få ha åpent på søndager? Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker? Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne butikker i Norge? Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser ser du for deg at en lovendring kan få? Aktuelle stikkord: frihet fleksibilitet etterspørsel bestemme selv - tradisjoner fritid hviledag / helligdag sekulært samfunn avkobling- stress - søndagstur shopping fritt marked statlige reguleringer- annerledes dag /alle dager blir like press til å jobbe i helgene barnepass konkurranse lønnsomhet tilbud til turister forhold i /erfaringer fra andre land

35 På den ene siden, på den andre siden Tilhengere av søndagsåpent: Valgfrihet, kunne handle når jeg vil Lik konkurranse for alle Motstandere/kritiske til søndagsåpne butikker: Alle dager blir like Ansatte presses til å jobbe i helgene mindre valgfrihet for dem Små butikker utkonkurreres av kjedene

36 Å trene på argumentasjon Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak: Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret! TV-lisensen bør fjernes (evt. beholdes) Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt. beholdes) Eldre har det best på gamlehjem Bensinen bør bli dyrere (evt. billigere)

37 Nei, det er jeg absolutt ikke enig i! Men du må vel være enig i at? Både ja og nei. Jeg mener at Vel, slik jeg ser det, handler dette om Men så er det sånn at en sak alltid har minst to sider, og jeg synes Hva mener du med at noen sier at? Hvem er noen, egentlig? Kan du gi noen flere eksempler?

38 Å trene på å beskrive Beskriv en ting eller en person: mobiltelefonen din skoene dine utdanningssystemet i hjemlandet ditt den perfekte ektefelle en person du beundrer dagligvarebutikken der du pleier å handle fastlegen din statsministeren Beskriv en handling, gi en forklaring: Hvordan knytter du skolissene? Hvordan lager du en omelett? Hvordan bestiller du flybilletter på Internett?

39 Forberedt muntlig presentasjon A: Om en sak eller person Skolesystemet i Norge og i hjemlandet En norsk forfatter/politiker/kunstner/eventyrer Fortell om en film du har sett B: Om en påstand/meningsytring Bør pensjonsalderen heves til 70 år? Bør butikkene ha åpent på søndager? Bør alternativ behandling finansieres av det offentlige?

40 Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter: Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst (kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel ) Sammendrag / referat av ulike tekster Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir presentert. Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form. Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn synonymer. Ordsanking:

41 Andre muntlige aktiviteter Lytting og målrettet lytting Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring, deklamering, løpediktat PBL (om alt!) Speed-dating, for eksempel om tekstinnhold Case-øvelser: Snakk om Du skal mene at, og her er noen formuleringer (inspirert av suggestopedi)

42 Skriftlig produksjon Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 42

43 Steg for steg skriftlig produksjon Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes for en tekst både for og mot) Argumentet å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler? Argumentasjonsteknikker: forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten, fordi ekspertargumenter: undersøkelser viser at, forskerne har kommet fram til at, flertallsargumentasjon: mange sier at, mange land gjør sånn eller slik, noen har hevdet at Sortering av argumenter Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å være en konklusjon)

44 Den skriftlige prosessen 1. og 2. versjon Modelltekster på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) og dekonstruksjon av tekster Feilkonstruksjoner Skjematisk tilbakemelding Responsgrupper Anything goes? nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante? Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

45 Oppbygning: Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? Argumenter eller momenter: Hvor mange argumenter eller momenter er med? Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

46

47 Forslag til mal overskrift innledning egen mening Tittel på oppgaven/problemstillingen En nøytral presentasjon av temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet 3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger Bindeord: og, fordi, derfor 1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen): Etter min mening / Slik jeg ser det ord 0-25 ord

48 1. argument Det første argumentet bør støtte ens egen mening 2. argument Det andre argumentet kan bidra til å nyansere saken 3. argument Det siste argumentet bør støtte ens egen mening avslutning Dette trenger ikke å være en konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten 3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om Modalitet: vel, kanskje, muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville 2-4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at / Dette viser at / Denne saken har ingen opplagt løsning fordi Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså ord ord ord ord Til sammen ord

49 Ordforråd Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 49

50 Vokabular Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det gjelder produksjon og resepsjon Vokabular på B2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare bredde) Hva vil det si å kunne et ord? Ordforråd: Hvordan utvider vi ordforrådet? Hvordan deler vi inn ordene? Kategorier og spesifiseringer Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de? Metaforiske uttrykk Kollokasjoner

51 Hva vil det si å kunne et ord? Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive) Syntaktisk kunnskap = bruke på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å bruke ordet («to rom, kjøkken og dass») Og det er viktig huske på: ( ) at tekster som inneholder klare signaler om hva ordet betyr og dermed er lette å forstå ikke nødvendigvis er de som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i mot. (Golden 2000:121)

52 Inndeling av vokabular Vi kan sortere ord på ulike måter: Ordklasser Leksemer: etymologisk betydningslikhet («ordfamilier») Semantiske forbindelser: semantiske hierarkier semantiske felt assosiasjoner og denotasjoner synonymer og antonymer Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 52

53 Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer rotlemma: dans leksem: dans danse danser dansing ordformer: dans danse danser dansing dansen danser danseren dansingen danser danset dansere dansings dansene dans danserne dansingens dansers dansenes dansers danserens danseres dansernes

54 Eksempel: ekstrem - ekstremist - ekstremistisk - ekstremisme På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket. (Fra deltakertekst til Test i norsk høyere nivå. Oppgave: Må vi godta å bli overvåket på internett?)

55 Semantiske forbindelser

56 Beslektet betydning dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe, vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere, promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke. Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og spille dataspill enn spasere på gatene og drikke alkohol.

57 Kjerneord (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)

58 Ordhierarkier pattedyr klovdyr hovdyr hestedyr neshorndyr hest sebra traverhest ridehest kaldblodshest varmblodshest Hentet fra Golden (2000), side 47 Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 58

59 Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning (BOB) Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og Portugal får del i den varme våren. (VG mandag 6.4.) å se ut til å nå vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i Hva betyr ordet/uttrykket? (Har du hørt det før? I hvilken sammenheng da?) Hvilken ordklasse er det? Og om det er et uttrykk, hvilket av ordene i uttrykket må vi bøye? Hvordan blir ordet bøyd? (Kan du bruke ordet i ei ny setning?)

60 Ordlæring - møysommelig prosess Forståelsesprosessen Sammenlikne Analysere orddeler Bruke kontekst Slå opp i ordbok Spørre noen Lagringsprosessen Assosiere Relatere Finne domener/felt eller strukturelle likheter Gjenfinningsprosessen Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere porter, desto større sjanse for å finne ordet fort Fra reseptivt ordforråd til produktivt ordforråd

61 Og en gang til! 20 spørsmål Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord som skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang) Synonymordlister hvem husker flest Løpediktat, eller telefondiktat Lukeøvinger 5 i lomma

62 Summeoppgave: Parsetninger A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til Internett. B) I har de aller fleste tilgang til Internett. A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss. B) Bestemor ropte at. A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk? B) skrevet rapporten før du gikk? A) Synes du at situasjonen er utfordrende? B) Synes du at situasjonen er en? A) Nå har de spist opp absolutt alle kakestykkene. B) Nå har de spist opp kakestykke. A) De satt og diskuterte lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt. B) De ble lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.

63 Grammatikk Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 63

64

65 Feilmengde og feilmønster

66 Hva trenger man for å binde sammen tekst uttrykke nyanser gi presise beskrivelser gi uttrykk for egen mening samtidig som man tar forbehold fortelle argumentere be om oppklaring og utdyping uttrykke følelser på en nyansert måte sammenfatte informasjon og skrive sammendrag skrive rapporter Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 66

67 Hva trenger man for å binde sammen tekst (muntlig og skriftlig): Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling) Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang) uttrykke nyanser og detaljer: Modalitet, verb, idiomer Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til meg,

68 Nomensystemet Samsvarsbøying: vårens vakreste eventyr den sterkeste mannen i gata gatas sterkeste mann min snille, gode mann den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem Dette problemet er ganske vanlig. Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: en voksen de voksne de ansatte mange ansatte Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være aleine på et sted som dette. Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Gradbøying: Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag. Bestemthet og bestemt form bruk og morfologi er ikke det samme!

69 Leddsetningstyper A2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan)) B1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da) B2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan, mens) ((---)) = under 100 eksempler (---) = under 200 eksempler Adverbiale sammenbindingsteknikker er vanligere på B2 enn på B1.

70 Verb Jeg skulle løpe. Jeg har løpt. Jeg hadde løpt. Jeg løp. A1 A2 B1 B2 Jeg løper. Jeg skal løpe. Og: aktiv/passiv Jeg skulle ha løpt, men Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Barna kommer på løpende bånd. Datoen er utløpt.

71 Aspekt (detaljer, bredde i uttrykk) Norsk har ikke aspekt som grammatisk kategori = Hvordan uttrykker vi ulike aspekter på norsk hvis vi ikke har grammatiske kategorier for det? Bilen holdt på å velte. De ble sittende og snakke hele kvelden. Hun satte i et skrik. Hun driver og mediterer. Hun holder på å meditere. Båten var like ved å tippe. Han lå og sov da jeg ringte i går morges. Han sov da jeg ringte i går morges. He was sleeping when I called yesterday morning. He slept / was asleep when I called yesterday morning.

72 Refleksivitet (nøyaktighet) Refleksive verb og s-verb Refleksive pronomen og eiendomsord Ikke alle verb er refleksive, noen er både refleksive og ikke refleksive. Han trives med den nye bilen sin. *Jeg trives meg her i Bergen. Hvis vi skal møtes i Ola sin leilighet før klokka sju, må vi skynde oss. Vi ses i morgen.

73 Modalitet (subjektivitet og forbehold, følelser og forhandling) MODUS: indikativ og imperativ MODALITET: et utsagns verdi, retning eller forutsetning; uttrykkes på norsk ved for eksempel modale verb, modaladverb eller andre syntaktiske konstruksjoner IKKE bare reseptivt, men også produktivt: B2: hypotetiske forhold, gi instrukser, gå i dybden, kommentere og vurdere innspill og komme med egne forslag, uttrykke følelser på en nyansert måte, sette fram krav, sette grenser for hvilke innrømmelser han/hun er villig til å gjøre

74 Vi kan uttrykke modalitet ved hjelp av: Tempus: Hvis jeg skulle ha tatt eksamen, hadde jeg lest hele dagen. Modalverb: Jeg ville ikke snakke norsk. Modaladverb: Han kommer kanskje på festen. Ord: Jeg tror at han leser mye. Syntaktisk konstruksjon: Hvis jeg får bestemme, blir det fred i verden. Kollokasjoner: Han er nødt til å klare nivå B1. Epler skal ha en god effekt på magen. Er det mulig å parkere her?

75 HVORDAN?(eksempel: aspekt) Kari studerer nå. Hun leser nå. Hun leste i hele går også. Derfor støvsugde hun ikke. Plutselig skriker Kari. Hun ser noe som kryper over golvet. Det kryper inn under sofaen. Ja ja, tenker Kari, og fortsetter å lese. Kari holder på å studere. Nå sitter hun og leser. Hun satt og leste i hele går også. Derfor rakk hun ikke å støvsuge. Plutselig setter Kari i et skrik. Hun har fått øye på noe som kryper over golvet. Det blir borte under sofaen. Ja ja, tenker Kari, og blir sittende og lese videre. Medhjelperskap og arbeid i flere kanaler: hode øye hånd øre munn

76 Noen utfordringer 1) Å avlære fossiliserte strukturer: - Hva er feil og hvordan kan jeg rette det opp? - Hvilken metode passer for meg? - Kan morsmålet mitt være til hjelp? - Hvor lang tid skal jeg bruke? 2) Å holde motivasjonen oppe: En utfordrende læringsoppgave mentalt slitsomt, og man føler ikke alltid at man beveger seg fremover. Jeg føler at jeg kunne mer norsk da jeg startet på kurset enn jeg kan nå. Herlighet er det så nøye? Du forstår jo hva jeg mener. Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel.

77 Noen pedagogiske prinsipper også på B2 Ulik vanskelighetsgrad - hvileskjær Overkommelige læringsmål: bli ferdig og det var det! Ikke grammatikk hver gang? (Men når vi har det, er det GØY!) Bruk vokabularet aktivt: om att og om att og om att att

78 Den gode sirkelen Mestring, følelse for språket det bare må være sånn Større fokus på språket - refleksjon Gleden ved nyanser SIN EGEN LÆRER Sette ned tempo, dvele ved hvordan, ikke bare hva Repetisjon og pugg Lytte for å plukke opp: formuleringer, idiomer og strukturer

79 Læreverk på B2

80 Og på nett

81 Kilder og litteratur Carlsen, Cecilie (red.): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Novus, Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal 2000 Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring med särskilt fokus på avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget 1997 Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving. Skrivesenteret, Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015 Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Utdanningsdirektoratet 2011 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012

82 Takk for meg! Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 82