Fra terskel til oversikt fra B1 til B2

Transkript

1 Fra terskel til oversikt fra B1 til B2 Etterutdanningskurs høsten 2015 Lene Anundsen

2 Nytt fra Vox Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015 frittstående ferdighetsprøve Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten) Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 2

3 Kommunens plikt Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene. Bare for spor 3? Tilpasset opplæring og individuell plan Fra B1 til B2 på 600 timer i fokus allerede fra A1 Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer Nettbaserte tjenester et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået. Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 3

4 1. september Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler Intern-DVD for lærerne Eksempel-DVD for deltakerne Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven Eksempelprøve nynorsk Informasjon på Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 4

5 Fra B1 til B2 selvstendig nivå B1 Språkbruken er kommunikativ. B2 Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser. Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende. Språkbrukeren kan oppfatte hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende på en forståelig måte. Språkbrukeren behersker relativt godt en Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak. Språkbrukeren kan følge framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt). Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll

6 Lytte: Forstå normert talespråk i detalj Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger) Norske filmer Dialekter Nyhets- og aktualitetsprogrammer Samtale: Mange temaer med flyt og spontanitet Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser Læreplanen B2 Lese: Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier Skumlesing Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Artikler Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett) Bruke og vurdere kilder Snakke: Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg Skrive: Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Sammendrag Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive) Digital presentasjon

7 Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 7

8 Kompetanse og delferdigheter Lytte Snakke Samtale Lese Skrive Kommunikativ kompetanse Menneskets kompetanse Generelle former for kompetanse Lingvistisk kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Pragmatisk kompetanse

9 TRE domener for språkbruk: Dagliglivets domene (personlige relasjoner, hverdagsliv) Det faglige/spesialiserte domenet (fag, utdanning, opplæring, yrkesliv) Refleksjonsdomenet Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 9

10 Akademisk språkbruk (Cummins) BICS kognitiv enkel A1 A2 kontekstavhengig B1 kontekstuavhengig B2 C1 kognitiv kompleks CALP

11 Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett? Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye? Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett. Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er noe uklart?

12 Trene på argumentasjon Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak: Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt beholdes) Eldre har det best på gamlehjem Bensinen bør bli dyrere/ billigere

13 Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter: Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst (kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel ) Sammendrag / referat av ulike tekster Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir presentert. Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form. Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn synonymer.

14 Et lite skrivekurs Del 1: Sjangeren saklig/argumenterende tekst. Sjangerkrav og tekstlige kriterier Del 2: Argumentasjon + tekstoppbygging Del 3: Språklige virkemidler: Utsagnsverb (trening i å gjengi mer eller mindre objektivt og subjektivt) Del 4: Språklige virkemidler. Tekstbinding og vanlige fraser. en god tekst har koherens og kohesjon

15 Skriftlig produksjon: Steg for steg Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes i en tekst både for og mot) Argumentet å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler?

16 Den skriftlige prosessen 1. og 2. versjon Modelltekster på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) og dekonstruksjon av tekster Feilkonstruksjoner Skjematisk tilbakemelding Responsgrupper INNHOLDET TELLER: Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante? Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

17 Oppbygning: Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? Argumenter eller momenter: Hvor mange argumenter eller momenter er med? Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

18 Forslag til mal Overskrift Innledning Egen mening Tittel på oppgaven/problemstillingen En nøytral presentasjon av temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet 3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger Bindeord: og, fordi, derfor 1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen): Etter min mening / Slik jeg ser det ord 0-25 ord

19 1. argument Det første argumentet bør støtte ens egen mening 2. argument Det andre argumentet kan bidra til å nyansere saken 3. argument Det siste argumentet bør støtte ens egen mening avslutning Dette trenger ikke å være en konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten 3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om Modalitet: vel, kanskje, muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville 2-4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at / Dette viser at / Denne saken har ingen opplagt løsning fordi Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså ord ord ord ord Til sammen ord

20 Ordforråd, ordbruk og ordlæring Hva vil det si å kunne et ord? Ordforråd: Hvordan utvider vi ordforrådet? Hvordan deler vi inn ordene? Kategorier og spesifiseringer Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de? Metaforiske uttrykk Kollokasjoner Hva slags ord? Ulike språkarenaer, ulik språkbruk: (avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale )

21 Måter å ordne vokabular på Ordklasser Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier») Semantiske forbindelser semantiske hierarkier semantiske felt assosiasjoner og denotasjoner synonymer og antonymer Tittel Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) Side 21

22 Kjerneord (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)

23 Sosiokulturell kompetanse Formelt språk Nøytralt språk Uformelt språk Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket? Jeg må dessverre be om permisjon fra møtet. Jeg har et viktig ærend i byen. Er det mulig å få snakke med avdelingslederen? Er hun inne nå? Kan jeg få permisjon fra møtet i dag? Jeg har et viktig ærend i byen. Jeg må snakke med avdelingslederen. Hun er her vel? Du, er det greit at jeg skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i byen. Møtet er satt. Skal vi begynne? Ja, skal vi komme i gang, da? Stivnet språk Privat språk Og i tillegg til dette: dialekter

24 Ordlæring en møysommelig prosess Forståelsesprosessen Sammenlikne Analysere orddeler Bruke kontekst Slå opp i ordbok Spørre noen Lagringsprosessen Assosiere Relatere Finne domener/felt eller strukturelle likheter Gjenfinningsprosessen Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere «porter», desto større sjanse for å finne ordet fort Fra reseptivt ordforråd til produktivt ordforråd

25 Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og Portugal får del i den varme våren. (VG mandag 6.4.) å se ut til å nå vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i Har du hørt ordet/uttrykket før? Hvor? Hva betyr det? Hvilken ordklasse er ordet? Er det et uttrykk: Hvilket av ordene i uttrykket bøyes? Kan du bruke ordet i en ny setning?

26 Hva trenger man for å binde sammen tekst (muntlig og skriftlig): Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling) Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang) uttrykke nyanser og detaljer: Modalitet, verb, idiomer Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til meg,

27 Verb Jeg har løpt. Jeg løp. Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt. A1 A2 B1 B2 Jeg løper. Jeg skal løpe. Jeg skulle ha løpt, men Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Jeg så at de kom løpende. Utviklinga har løpt fra dem.

28 Nomensystemet Samsvarsbøying: vårens vakreste eventyr den sterkeste mannen i gata gatas sterkeste mann min snille, gode mann den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem Dette problemet er ganske vanlig. Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: en voksen de voksne de ansatte mange ansatte Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette. Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Gradbøying: Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag.

29 Noen pedagogiske prinsipper også på B2 Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver. På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær) Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man hopper fra mønster til mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring. Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se enden på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet. Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ferie! Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv! Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler)

30 Læreverk på B2

31 Og på nett

32 Kilder og litteratur Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Novus, Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal 2000 Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring med särskilt fokus på avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget 1997 Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving. Skrivesenteret, Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015 Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Utdanningsdirektoratet 2011 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012