Sande Fastlandssamband

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sande Fastlandssamband"

Transkript

1 Sande Fastlandssamband Prissatte konsekvenser EFFEKT

2 B Utkast JoKKv AnVin ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 2 av 19

3 Innhold 1 Forutsetninger Basis Tiltaksalternativ 9 2 Resultater Investeringskostnad Trafikanter og transportbrukere Operatører Kostnader for Det offentlige Samfunnet for øvrig Sammenstilling av prissatte virkninger Følsomhetsanalyse 14 3 Alternativ uten gjennomføring av Rovdefjordbrua Konsekvenser uten rovdefjordbrua Resultater uten bru over Rovdefjorden 17 4 Forutsetningen om nyskapt trafikk 18 Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 3 av 19

4 Sammendrag Prissatte konsekvenser for Sande fastlandssamband er blitt beregnet i EFFEKT (6.54), verktøyet til Statens vegvesen. Prosjektet er definert som prosjekttype 1, dvs at de prissatte konsekvensene er beregnet uten data fra transportmodell. Effekt baserer seg på bruttokostnadsberegninger. Dette betyr at programmet beregner markedspriser inkl. skatte- og avgifter, slik som konsekvensene faktisk oppleves av de som berøres. Dette innebærer at nyttekostnadsanalysen ikke bare synliggjør samlet effekt, men også fordelingsvirkninger mellom aktører. I beregningene er det skilt mellom fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter Operatører Det offentlige Samfunnet for øvrig I denne rapporten er det beregnet prissatte konsekvenser for undersjøiske tunneler med hhv. maksimal tillatt stigning på 8 og 10 %. For resultatene med 8 % stigning er alternativ med påhugg i Åramsvika lagt til grunn. Forskjellene i de prissatte konsekvensene, for 8 % stigning, vil være minimale mellom påhugg i Åramsvika og Åramsneset. En sammenstilling av de prissatte konsekvensene er vist under: Tabell 1 Enkel sammenstilling av prissatte virkninger 2014, 1000 kr. neddiskontert med Rovdefjordbrua Netto nytte-beregning 8 % stigning 10 % stigning 1 Samlet nytte Samlet kostnad Netto nytte (1-2) Netto nytte/ kostnad (3/2) 0,06 0,20 Resultatet av nyttekostnadsanalysen viser at begge alternativene, med de gitte forutsetninger, gir en positiv netto nytte. Av de to alternativene kommer undersjøiske tunneler med stigning på 10 % best ut. Dette skyldes i all hovedsak kortere tunnellengder. Resultatet er dominert av den høye samlede nytten som kommer av nyskapt trafikk i prosjektet samt den reduserte reisetiden for trafikantene og forutsetningene om bru over Rovdefjorden. Det er heller ikke lagt inn bompenger på hverken Sande fastlandssamband eller Rovdefjordbrua. Det er også gjennomført en beregning for å se på konsekvensene dersom Rovdefjordbrua ikke blir gjennomført. Uten Rovdefjordbrua må trafikantene fra øyene til Larsnes benytte ferje mellom Koparnes og Årvika. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 4 av 19

5 Tabell 2 Enkel sammenstilling av prissatte virkninger 2014, 1000 kr. neddiskontert uten Rovdefjordbrua Netto nytte-beregning 8 % stigning 10 % stigning 1 Samlet nytte Samlet kostnad Netto nytte (1-2) Netto nytte/ kostnad (3/2) -0,31-0,22 Dersom det i basis og i tiltaket ikke er en bru over Rovdefjorden, men at fergen Koparnes-Årvika fremdeles gikk, blir resultatet av analysen negativt. Dette er fordi med ferge vil det føre til flere kostnader for bilister og for samfunnet (herunder fergeoperatøren). Bilistene vil få kostnaden av økt reisetid, inkludert overfartstiden med fergen. I tillegg vil bilistene få økt ventetid og fergeulempeskostnader i tillegg til kostnaden ved å ta fergen. For samfunnet og operatøren vil kostnader ved drift og vedlikehold, tilskudd til fergedrift og drift og vedlikehold av fergekaier tilkomme. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 5 av 19

6 1 Forutsetninger 1.1 BASIS EFFEKT-beregningene tar utgangspunkt i å beregne de prissatte konsekvensene av og erstatte ferjestrekningene mellom Kvamsøy-Voksa-Åram med undersjøiske tunneler. I basis er det forutsatt at ferjestrekningen Koparnes - Årvika er erstattet av en (alternativ 0+). I kapittel 3 er det gjort en tilleggs vurdering med utgangspunkt i at 0-alternavitet uten realisert Rovdefjordbru er basis Figur 1: Basisalternativ Prosjektet er definert som prosjekttype 1 (enkle vegnett). Dvs. at trafikkdata manuelt legges inn i EFFEKT. Dette gjøres vanligvis med grunnlag i eksisterende data, eller på undersøkelser som er gjort spesielt for dette formålet. I denne prosjekttypen beregnes trafikken for hvert vegnett internt i programmet ut fra definerte trafikkstrømmer og kjøreruter. Prosjekttype 1 er primært aktuelt for vegnett opp til en viss størrelse (8-10 grensepunkt). Ved for mange grensepunkt kan det bli vanskelig å holde styr på alle aktuelle trafikkstrømmer mellom punktene. Dette vil bl.a. være avhengig av hvor enkelt det er å avgrense prosjektområdet og hvordan trafikkstrømmene går inn/ut fra grensepunktene og mellom grensepunktene. Totalt har 6 grensepunkt blitt definert i EFFEKT-basen i dette prosjektet. Tabell 3: Grensepunkt Nr. Navn Nr. Navn 90 Kvamsøy vest 93 Åram vest 91 Kvamsøy øst 94 Åram øst 92 Voksa 95 Larsnes Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 6 av 19

7 I kartet under er hele nettverket skissert opp med grensepunkt, knutepunkt og lenker. I tillegg til basis er også lenker og knutepunkt for de undersjøiske tunnelene skissert med stiplet rødfarge. Det er totalt 11 knutepunkt i tillegg til de seks grensepunktene. Figur 2: Nettverket basis og tiltaksalternativ I EFFEKT er følgende økonomidata benyttet: Tabell 4: Økonomidata Analyseperiode: 40 år Sammenligningsår: 2020 Levetid: 40 år Kalkulasjonsrente: 4 %, Skattefaktor 1.2 Mva for drift og vedlikehold: 22 %, Mva for investering: 22 % Siden prosjektet er definert som prosjekttype 1, dvs. at de prissatte konsekvensene beregnes uten data fra transportmodell, er det nødvendig å opprette en trafikkmatrise som danner utgangspunktet for trafikkstrømmene i dag mellom de definerte grensepunktene i matrisen. I tabell 6 vises trafikkmatrisen som er lagt til grunn. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 7 av 19

8 Tabell 5: Trafikkmatrise Sum Sum Vegkart (vegvesen.no/vegkart) er anvendt for å hente ut data fra NVDB for trafikkdata. Ferjestatistikken gir kun hvor mange pbe det er på hele sambandet for Larsnes-Åram-Voksa- Kvamsøya, og ikke en fordeling av trafikken mellom fastlandet og øyene. Dette gir derimot Vegkart oss et bilde på. Beregnet ÅDT på fergelenkene i sambandet er styrende for hvilket nivå trafikken har blitt lagt på i trafikkmatrisen. Sum ferje Voksa-Kvamsøya: =25*2(må legge til returen også)=50 Sum ferje Åram-Voksa: =40*2=80 Sum ferje Åram-Larsnes: =75*2=150 I Basis er det i tillegg antatt at all trafikk mellom Åram/Voksa/Kvamsøy og Larsnes utføres med fergen. Dermed vil ingen kjøre om Koparnes og Årvika for å komme til/fra Larsnes i Basis. Siden det i basis ikke er noe trafikk på lenka mellom Åram og Larsnes vil det heller ikke bli beregnet noe drift og vedlikehold på denne lenka. Dette er en svakhet med å benytte EFFEKT og prosjekttype 1. Dersom det hadde blitt kjørt beregninger med transportmodell ville mest sannsynlig resultatet blitt dratt i en negativ retning. I EFFEKT-beregningene beregner programmet nødvendig ferjemateriell med grunnlag i kravene til åpningstid, frekvens og kapasitetsutnyttelse. EFFEKT vil kunne underslå noe av nytten ved besparelsene av ferjeavløsning fordi modellen kan velge en noe billigere løsning enn den som eksisterer. Framtidige ferjekostnader kan være vanskelig å beregne siden de vil avhenge av nødvendig kapasitet og behovet for utskifting av ferjen. I EFFEKT er følgende grunnlagsdata benyttet om ferjene: Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 8 av 19

9 Tabell 6: Generelt grunnlag EFFEKT-ferjer Fergen tar 35 biler og 145 passasjerer 18 timers drift 9 avganger hver vei, gir en frekvens på 120 min 1 nattavgang mellom kl. 00 og 05 Ferjekaier (med vedlikehold) på Kvamsøy, Voksa, Åram og Larsnes. Disse tas bort i tiltaksscenarioet Kapitalkostnad på kun den lengste ferjestrekningen (dvs. kun 1 ferje som benyttes på hele sambandet) 35 % maks kapasitetsutnyttelse Terminaltid 5 min, fartsområde 2, 3 skift på bemanning %-andel passasjerer: 70 % voksne, 30 % barn 50 % rabatt kjøretøy og 17 % personrabatt Andel lokal trafikk: 100 % 1.2 TILTAKSALTERNATIV I tiltaksscenarioet tas alle fergeleier ut og de nye undersjøiske tunnelene legges til. Tunnelene er definert med et tunneltversnitt T8.5 og vedlikeholdsklasse B. Det er blitt lagt til en korreksjonsfaktor på 1.5 (50 %) i EFFEKT på de undersjøiske tunnelene. Dette innebærer at vi har lagt til grunn at tunnelene vil ha en noe høyere vedlikeholdskostnad enn det som er lagt til grunn som gjennomsnittspris. Det finnes to tiltaksalternativ med hhv 8 % og 10 % stigning i de undersjøiske tunnelene. I begge alternativene møtes tunnelene i en rundkjøring. De ulike tunnelalternativene behandles i EFFEKT med samme påhugg, selv om de vil variere noe i de ulike alternativene. F. eks vil tunnelpåhugg på Åram med 8 % stigning inntreffe noe lengre øst ved Åramsvika (ca. 500m). Dette vil medføre en "ulempe" (i form av ca. 500m lengre reiserute) for de som skal til Åram vest som ikke fanges opp i beregningene. Eneste forskjellene mellom tiltaksalternativene i EFFEKT vil dermed være antall meter tunnel, anleggskostnad og tunnelenes kurvatur. Følgende verdier er benyttet om tunnelene i tiltaksscenariet: Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 9 av 19

10 Tabell 7: Data om undersjøiske tunneler Tunnel Max. stignin g Antall meter tunnel Antall meter dagsone Kvamsøytunnelen 8 % Kvamsøytunnelen 10 % Åram-Voksa 8 % Åram-Voksa 10 % I tiltaksalternativene er det kjørt beregninger med nyskapt trafikk. Grunnlaget for trafikantenes reiseatferd er i disse beregningene de transportkostnadene de opplever ved de aktuelle reisealternativene (generaliserte transportkostnader). Følgende komponenter er implementert i metodikken for å beregne generaliserte transportkostnader: Tidskostnader Kjøretøyskostnader (inkl. avgifter) Direkteutgifter (buss- og ferjebilletter, bompenger, parkering) Tiltak som gir en vesentlig reduksjon i generaliserte transportkostnader vil resultere i en trafikkøkning for de aktuelle trafikkstrømmene. Tilsvarende vil tiltak som fører til en vesentlig økning i de generaliserte kostnadene, resultere i en trafikkreduksjon. Fraværet av ferje betyr en reduksjon av generaliserte transportkostnader for de reisende. Ved beregning uten nyskapt trafikk blir all trafikk i analyseområdet behandlet som ordinær trafikk og inngår dermed i kjøretøykostnader, direkteutgifter og tidskostnader. Beregner man derimot med nyskapt trafikk blir all trafikk i de nyskapte trafikkstrømmene trukket ut av de ordinære beregningene. Kjøretøykostnader, direkteutgifter og tidskostnader omfatter da kun resttrafikken (som avvikles uansett). De nyskapte trafikkstrømmene inngår da i beregningen av nytte av nyskapt trafikk. Applikasjonen for nyskapt trafikk kan synes å overestimere andelen nyskapt trafikk. Siden mulighetene for å begrense nyskapt trafikk er få i EFFEKT, har vi kun lagt inn dette på trafikk som går fra grensepunktene på Kvamsøy og Voksa til Larsnes. Dette fordi det antas at den nyskapte trafikken, særlig fra øyene, vil ha destinasjon i Larsnes. Det ble utført en følsomhetsberegning med bompenger i begge retninger i tunnelen. Dette testet vi etter en dialog med Sintef angående applikasjonen for nyskapt trafikk. Denne testen viste at applikasjonen for nyskapt trafikk er veldig følsom for økte kostnader (her i form av bompenger). Testen viste en betydelig redusert andel nyskapt trafikk, og at andelen nyskapt trafikk kom ned på et nivå som virket mer fornuftig. Det er i tiltaksscenarioet ikke muligheter for å legge inn en ny trafikkmatrise. Dette hadde vært ønskelig da det hadde vært mulig og selv få definere hvor mye trafikkmengdene øker. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 10 av 19

11 Tidligere har ambulansebåten fungert som en pendlerbåt for bl.a. skoleelever og arbeidsreisende. Siden denne nå forsvinner vil nye bussruter være med på og erstatte den. Skyssbåten vil ikke lenger være i drift i tiltaksscenariet. Det må her bemerkes at det i basis ikke er mulig å ta hensyn til skyssbåten. I tiltaksscenariet er følgende lagt til grunn når det gjelder nye bussruter i nettverket. Det antas at samme bussrute betjener Kvamsøy-Voksa-Åram. Tabell 8: Spesiell busstrafikk Det antas at bussruten tas i bruk fra åpningsåret 2020 Vogngruppe 3: Midibuss (20-35 sitteplasser), basert på antall som benytter skyssbåten i basis Antall avganger: Antatt 3 avganger daglig, med unntak av helg, gir totalt 783 avganger pr år. Lokalisering: Øvrige områder Det er antatt at bussen går tur/retur og følgende reiserute er definert i EFFEKT: Tabell 9: Spesielle bussruter Larsnes-Åram (95-6), 2 holdeplasser, andel stopp: 75 % Lokalt på Åram (6-5), 0 holdeplasser Åram-Kryss i tunnel (5-4), 0 holdeplasser Kryss i tunnel-voksa (4-3), 1 holdeplass, andel stopp 75 % Kryss i tunnel-kvamsøy (4-9), 1 holdeplass, andel stopp 75 % For å begrense antallet grensepunkt har det mellom Åram-Larsnes i tiltaksalternativet blitt laget en forenklet lenke (6-95, se i nettverkskart i figur 1). Denne lenken inneholder total lengde som tilsvarer å kjøre rundt fjorden. I tillegg er broen mellom Koparnes og Årvik blitt lagt inn. Kurvatur er her veldig forenklet i hht. observert kurvatur i GoogleMaps o.l. Fartsgrenser er hentet fra strekningsdata på SVV hjemmeside. Forutsetningen om bru mellom Koparnes og Årvika har stor påvirkning på resultatet. Reisende til og fra Larsnes må kjøre denne strekningen i tiltaksscenarioene. Med bru vil de oppleve redusert reisetid (inkludert ingen overfartstid på ferjen som ligger der i dag), ingen ventetid og kostnadsberegninger inneholder ikke tilskudd til ferjen som går der i dag, drift- og vedlikehold av denne ferjen og ingen drifts- og vedlikehold av ferjekaiene på Koparnes og Årvika. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 11 av 19

12 2 Resultater 2.1 INVESTERINGSKOSTNAD Investeringskostnad benyttet i EFFEKT-beregningene kommer fra anslag-seminar som ble gjennomført i Molde 28.oktober. Følgende investeringskostnader er lagt til grunn: Tabell 10 Investeringskostnader (P50-verdier) i kroner 8 % stigning 10 % stigning Investeringskostnad TRAFIKANTER OG TRANSPORTBRUKERE Trafikantnytten er den endringen i kostnad brukerne har av endringer i transportsystemet dette knyttet til tidsbruk, distanseavhengige kjøretøyskostnader (inkl. bomkostnader og parkeringskostnader), frekvens, kjøretid, tilbringertid, ventetid for kollektivreisende, samt helsevirkninger av økt omfang av gange og sykkel. Transportbrukerne er bilister, kollektivreisende, gående, syklende og godstrafikanter. Tabell 11 - Trafikantnytte pr reisemiddel, 1000 kr neddiskontert. Neddiskontert 2020 (1000. kr) 8 % stigning 10 % stigning Kjøretøykostnader Direkteutgifter Tidskostnader Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader ferje/vegstegning SUM Begge alternativene får en høy positiv nytteverdi. Dette skyldes i første rekke besparelsen i reisetid og nytten som kommer av nyskapt trafikk. Det må presiseres at det ikke er lagt inn bompenger for Rovdefjordbrua. Undersjøiske tunneler med 10 % stigning kommer best ut, men forskjellene er minimale. 2.3 OPERATØRER Virkninger for operatørene omfatter driftskostnader, inntekter og overføringer. EFFEKT er her blitt benyttet for beregninger virkninger for ferje- og busselskaper. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 12 av 19

13 Tabell 12- Endring for operatører, 1000 kr. neddiskontert. Neddiskontert 2020 (1000. kr) 8 % stigning 10 % stigning Kostnader Inntekter Overføringer SUM Resultatet viser at begge alternativene får en like stor negativ nytte. Kostnadene vil gå noe ned siden ferjene tas ut av drift og inntektene blir redusert. Dette at bussruten innføres gjør at ikke alle kostnadene og inntektene vil forsvinne med ferjen som legges ned. 2.4 KOSTNADER FOR DET OFFENTLIGE Kostnader for det offentlige er summen av alle inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Dette består av bevilgninger over offentlig budsjetter til investeringer, drifts- og vedlikeholdskostnader og skatte- og avgiftsinntekter. Investeringskostnadene kommer fra P50-verdier fra anslag. Tabell 13 - Endring i kostnader for det offentlige 1000 kr. neddiskontert. 8 % stigning 10 % stigning Investeringer Drift og vedlikehold Overføringer Skatte- og avgifts-inntekter Sum SAMFUNNET FOR ØVRIG Kostnader for samfunnet for øvrig omfatter endringer i ulykkeskostnader, luftforurensing, restverdi og skattekostnaden. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over offentlige budsjetter. Tabell 14 - Endring i kostnader for samfunnet for øvrig 1000 kr. neddiskontert. 8 % stigning 10 % stigning Ulykker Støy og luft-forurensning Skattekostnad Sum Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 13 av 19

14 NettoNytte Sande Fastlandssamband Prissatte konsekvenser 2.6 SAMMENSTILLING AV PRISSATTE VIRKNINGER Netto nåverdi/netto nytte NN: Uttrykk for tiltakets beregnede samfunnsmessige lønnsomhet. Dette er differansen mellom nåverdien av nytten av tiltaket og alle kostnadene ved gjennomføring av dette tiltaket. Negativ netto nåverdi innebærer at tiltaket har større offentlige kostnader enn nytten for samfunnet og tiltaket er derfor ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Netto nytte pr budsjettkrone NNB: Forholdet mellom netto nytte og kostnader over offentlige budsjetter. Et uttrykk for hva samfunnet netto får igjen for hver bevilget krone. Tabell 15 - Sammenstilling av prissatte virkninger 1000 kr. neddiskontert. Åpningsår % stigning 10 % stigning Trafikanter og transportbrukere Operatører/bomselskap Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte NN NN pr budsjettkrone NNB 0,06 0,20 Resultatet av nyttekostnadsanalysen viser at undersjøiske tunneler med stigning på 10 % kommer best ut med høyest netto nytte. Resultatet viser også at forskjellen mellom alternativene er relativt små. Resultatet er sterkt dominert av den positive nytten for trafikanter og transportbrukere, som inkluderer nytten av nyskapt trafikk og forutsetningen om bru over Rovdefjorden. 2.7 FØLSOMHETSANALYSE Siden investeringskostnadene til dette prosjektet vil være usikre er det valgt å foreta en følsomhetsanalyse ± 40 % på investeringskostnadene. NettoNytte følsomhetsanalyse % P50 40 % Figur 3- Følsomhetsanalyse NettoNytte Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 14 av 19

15 NNB Sande Fastlandssamband Prissatte konsekvenser 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 NNB følsomhetsanalyse % P50 40 % Figur 4- Følsomhetsanalyse NNB Resultatene viser at dersom investeringskostnadene stiger med 40 % vil begge resultatene komme negativt ut (både netto nytte og NNB). Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 15 av 19

16 3 Alternativ uten gjennomføring av Rovdefjordbrua 3.1 KONSEKVENSER UTEN ROVDEFJORDBRUA I EFFEKT-beregningene i kapittel 2 er basissituasjonen vist som nummer 2 i figuren nedenfor benyttet. Dette tilsvarer at Rovdefjordbrua ligger inne i basis. Slik som trafikkmatrisen er satt opp vil ikke de reisende benytte Rovdefjordbrua. De reisende mellom øyene og Larsnes vil isteden benytte fergen. Figur 5: Ulike scenarioer I tiltaksalternativet med tunneler mellom øyene og Åram, vil trafikken til Larsnes ledes via Rovdefjordbrua vist som situasjon 4 i figuren over. EFFEKT-beregningen viser at med forutsetningen om Rovdefjordbrua og nyskapt trafikk får prosjektet en positiv netto nytte. Som tidligere nevnt ble basis definert slik siden det kun var lagt opp til en EFFEKT-beregningen uten bruk av transportmodell. For å få inkludert kryssingen over Rovdefjorden ble det gjort en forenkling i EFFEKT som er omtalt i kapittel 1.2. Årsaken til denne forenklede måten å inkludere kryssing over Rovdefjorden er at det er klare begrensninger i EFFEKT når det gjelder omfang av nettverk når man ikke benytter transportmodell. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 16 av 19

17 Siden dette prosjektområdet ligger i ytterkant av modellområdet ville også bruk av transportmodell ha inneholdt begrensninger. Trafikknivået i ytterkant av modellene er "låst" til faste matriser. Ved å inkludere Rovdefjorden på en skikkelig måte vil man raskt kunne komme over 8 grensepunkter. Det er ikke anbefalt å bruke kun EFFEKT med over 8 grensepunkter. I avgrensningen vår av området er vi allerede oppe i 6 grensepunkter, noe som er håndterbart. En full inkludering av Rovdefjorden vil gjøre utarbeidelsen av trafikkmatrisen og hvordan trafikken beveger seg i prosjektområdet umulig å håndtere. Derfor ble løsningen vi har gjort i basis den beste. 3.2 RESULTATER UTEN BRU OVER ROVDEFJORDEN Finansiering som er lagt til grunn i prosjektet forutsetter at hele sambandet Larsnes-Åram-Voksa- Kvamsøya blir lagt ned uavhengig om det kommer bru over Rovdefjorden eller ikke. I dette ligger at ferja Koparnes-Årvika ved realisering av Sande fastlandssamband overtar den trafikken som i dag går over Åram-Larsnes. Som et supplement til EFFEKT-beregningene er det derfor også sett på en forenklet situasjon der Rovdefjordbrua ikke er med hverken i basis (0-alternativet) eller etter at Sande fastlandssamband er realisert. Dersom det i basis og i tiltaket ikke er en bru over Rovdefjorden, men at fergen Koparnes-Årvika fremdeles gikk, blir resultatet av analysen negativ. Dette er fordi det med ferge vil føre til flere kostnader for bilister og for samfunnet (herunder fergeoperatøren). Bilistene vil få kostnaden av økt reisetid, inkludert overfartstiden med fergen. I tillegg vil bilistene få økt ventetid og fergeulempeskostnader i tillegg til kostnaden ved å ta fergen. For samfunnet og operatøren vil kostnader ved drift og vedlikehold, tilskudd til fergedrift og drift og vedlikehold av fergekaier tilkomme. I sum fører dette til at tiltaket uten forutsetningen om bru over Rovdefjorden vil komme ut med en negativ netto nytte. Tabell 16 Enkel sammenstilling av prissatte virkninger 2014, 1000 kr. neddiskontert uten Rovdefjordbrua Netto nytte-beregning 8 % stigning 10 % stigning 1 Samlet nytte Samlet kostnad Netto nytte (1-2) Netto nytte/ kostnad (3/2) -0,31-0,22 Eneste forskjellen i EFFEKT i de to beregningene med og uten bru over Rovdefjorden er at den forenklede lenka mellom Åram og Larsnes har blitt splittet i tre lenker (inkludert fergestrekningen Koparnes-Årvika). Samme grunnlagsdata er benyttet om denne fergen, men den har høyere frekvens (34 avganger pr. dag) Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 17 av 19

18 4 Forutsetningen om nyskapt trafikk Omfanget av nyskapt trafikk er avhengig av en rekke moment som modellen ikke fanger opp. Blant annet gjelder det reisetid til viktige reisemål. Dersom et tiltak medfører en endring i reisetid fra minutt vil effekten være mye mindre enn om det er en endring fra 30 til 20 minutter. Ved å inkludere nyskapt trafikk slik modellen genererer det vil en i netto nytte beregningen få et vesentlig bedre resultat enn det om nyskapt trafikk holdes utenfor. Dette er også omtalt i kapittel 1.2. Tabell 17: Med og uten nyskapt trafikk med bru over Rovdefjorden Netto nytte-beregning 8 % stigning 10 % stigning Netto nytte inkl. nyskapt trafikk NNB inkl. nyskapt trafikk 0,06 0,20 Netto nytte uten nyskapt trafikk NNB uten nyskapt trafikk -0,16-0,04 Tabell 18: Med og uten nyskapt trafikk uten bru over Rovdefjorden Netto nytte-beregning 8 % stigning 10 % stigning Netto nytte inkl. nyskapt trafikk NNB inkl. nyskapt trafikk -0,31-0,22 Netto nytte uten nyskapt trafikk NNB uten nyskapt trafikk -0,45-0,37 Tabell 17 og 18 viser at det å inkludere nyskapt trafikk i beregningen er sterkt avgjørende for resultatet. For scenarioet med bru over Rovdefjorden vil det å ta ut nyskapt trafikk gi en negativ netto nytte. Siden applikasjonen i EFFEKT overestimerer andelen nyskapt trafikk kunne det vært aktuelt og ikke inkludere den i beregningen. Likevel ses det på som mest riktig å ha det med siden det antas at tiltaket vil føre til mer biltrafikk enn i basis med ferge. Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 18 av 19

19 Rapport Sande fastlandssamband-prissatte konsekvenser-effekt Side 19 av 19

Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer

Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer Side Dato 2.6.22 Skattefaktor Andel lange reiser Utbyggingsplaner 6,,2 8 Alt - utbedring ekst. trase 2 Alt 2 - Østlig trase 5 Alt 5 Lang tunnel, østlig

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport: Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

Prissatte konsekvenser. Statens vegvesen. Eg -Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Prissatte konsekvenser. Statens vegvesen. Eg -Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted Prissatte konsekvenser Statens vegvesen Eg -Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Ragnhild Haslestad Rådgiver:

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Prissatte konsekvenser

Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser for framtidige løsninger for rv. 23 over Oslofjorden 63 Bærums verk E 6 2 5 59 62 66 Sandvika 9 Oslo Nesoddtangen K V U fo r k ryss i n g av O s lo fj o r d e n 2 4 Sem Asker Kolbotn

Detaljer

Grunnlag for KDP. E16 Fagernes-Hande. Underlagsrapport:

Grunnlag for KDP. E16 Fagernes-Hande. Underlagsrapport: Grunnlag for KDP E16 Fagernes-Hande Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Fagernes-Hande 30 januar 2013 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse?

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse? 2.1 Konsekvensanalyse Konsekvensanalyse er en metode eller teknikk som skal sette oss i stand til å beskrive forventede konsekvenser ved å foreta tiltak på vegnettet eller på andre eksisterende forhold

Detaljer

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014 KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA Mulige løsninger for vegtilknytning til Årøya Bru Den mest aktuelle forbindelsen vil være en fritt frambygg bru mellom Lille Årøya og fastlandet, veg

Detaljer

KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser

KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser VEDLEGG 3 Mai 214 Framside Illustrasjon trafikantnytte Foto Helge Rong, Statens vegvesen KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser Med notatene «KVU Voss Arna, Tilleggsnytte

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport.

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. Bakgrunn På oppdrag for NHO Hordaland er det i dette notatet gjort noen betraktninger om innholdet

Detaljer

Foreliggende notat gir en oppsummering av foreløpige hovedtall og konklusjoner.

Foreliggende notat gir en oppsummering av foreløpige hovedtall og konklusjoner. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Sund Vatn og Avlaup AS Dato: 17.11.2010, revidert 29.11.2010, 28.4.2011 og 12.5.2011 Tema: Planprogram for nytt fastlandssamband til og Bakgrunn Sivilingeniør

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune: Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Sammenlikning av ventetidskostnadsberegninger

Sammenlikning av ventetidskostnadsberegninger Vedlegg 3 91 92 Sammenlikning av ventetidskostnadsberegninger Jernbaneverket opererer kun med ventetid. Dette ser ut for å omfatte både faktisk og skjult ventetid i henhold til TØI 459/1999. Ventetiden

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dialogmøter. 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Statsbudsjettet Omfordelingsvirkning med full effekt fra 2019 Fylke Innbyggjartilskot 2015 inkl.

Detaljer

Konseptvalgutredning E18 Langangen-Grimstad. Vedlegg Prissatte konsekvenser. ViaNova Plan og Trafikk AS 2008-09-25

Konseptvalgutredning E18 Langangen-Grimstad. Vedlegg Prissatte konsekvenser. ViaNova Plan og Trafikk AS 2008-09-25 Konseptvalgutredning E18 Langangen-Grimstad Vedlegg Prissatte konsekvenser ViaNova Plan og Trafikk AS 2008-09-25 Forord "Kvalitetssikring i tidlig fase" ( KS1 ) skal gjennomføres for statlige investeringer

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Oppsummering fylkesrådmann

Oppsummering fylkesrådmann Oppsummering fylkesrådmann Bakgrunn Sambandet hadde i 2011 en ÅDT (årsdøgntrafikk) på 756 pbe. (se punkt 1) Det ble i 2011 registrert 3512 gjenstående kjøretøy, en økning på ca 500 fra 2010. /Se punkt

Detaljer

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april 10.04.2015 1. Status KVU 2. Mulighetsstudien 3. Transportanalyser og samfunnsøkonomi 4. Konsepter Mål og krav Samfunnsmål Todelt samfunnsmål for

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon

Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon BAKGRUNN Ferja er tilgjengelig 44 ganger per dag Reisetid og venting tar 45 minutter for en strekning på 7,5 km 25 000 innbyggere på Fosen bør bli bedre integrert

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna Herøy og Vega

KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna Herøy og Vega Statens vegvesen 8. november 0 KVU fv.7 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna Herøy og Vega Politisk samrådingsmøte Kortform av nøkkeldata (investeringskostnader aksen Brønnøysund Sandnessjøen rettet,

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

PRISSETTE VERKNADER FOR TRANSPORTSYSTEMET I ÅLESUND

PRISSETTE VERKNADER FOR TRANSPORTSYSTEMET I ÅLESUND MARS 213 STATENS VEGVESEN REGION MIDT PRISSETTE VERKNADER FOR TRANSPORTSYSTEMET I ÅLESUND VEDLEGG 2 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 2694 WWW cowi.no MARS

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua

Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua TØI rapport 1236/2012 Viggo Jean-Hansen Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua TØI rapport 1236/2012 Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua Viggo Jean-Hansen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett

Detaljer

Forfatter. Transportforskning 2012 09 07

Forfatter. Transportforskning 2012 09 07 SINTEF A2332 Åpen Rapport EFFEKT beregning KVU Jæren Samfunnsøkonomisk beregning basert på resultater fra transportanalyse KVU Jæren Forfatter Unn Karin Thorenfeldt SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten 28.11.2005 INNLEDNING... 3 1 PROSJEKTOVERSIKT... 4 1.1 AKTUELLE PROSJEKTER:... 4 1.1.1 Forslag til Fremdriftsplan... 6 1.2 STATLIGE INVESTERINGER... 6 1.2.1

Detaljer

Evaluering av etterprøvingsmetodikk for vegprosjekter. SINTEF Teknologi og samfunn. Dag Bertelsen og Anders Straume. SINTEF A15313 Åpen RAPPORT

Evaluering av etterprøvingsmetodikk for vegprosjekter. SINTEF Teknologi og samfunn. Dag Bertelsen og Anders Straume. SINTEF A15313 Åpen RAPPORT SINTEF A15313 Åpen RAPPORT Evaluering av etterprøvingsmetodikk for vegprosjekter Dag Bertelsen og Anders Straume SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning April 2010 4 5 Innhold Forord... 3 Sammendrag...

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune KONSEKVENSUTREDNING E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune Region midt Ålesund kontorsted Desember 2012 Forside: Kartutsnitt viser alternative veglinjer som er utredet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012

MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012 ARNØY/LAUKØYFORBINDELSEN MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012 MULIGHETSSTUDIE Prosjektansvarling: Skjervøy kommune Prosjektleder: Arnøy- og Laukøyforbindelsen AS Rådgiver: Rambøll 2 MULIGHETSSTUDIE Fremskaffe informasjon

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk E18» INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn for oppdraget

Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk E18» INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn for oppdraget AKSJON RETT E18 Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk beregning for «Rett E18» ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser

Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser Håndbok 140 Konsekvensanalyser (1995) Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser Fagleg seminar for regionale etater i Hordaland og Bergen kommune 24.05.2005 Kjell Ottar Sandvik, Vegdirektoratet Revisjon

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Prosjektnr. 5135679 KDP - Sande Fastlandssamband A001 TEIKNINGSHEFTE

Prosjektnr. 5135679 KDP - Sande Fastlandssamband A001 TEIKNINGSHEFTE Prosjektnr. KDP - Sande Fastlandssamband A001 TEIKNINGSHEFTE Bergen, 20. november 2014 Teikningsliste PROSJEKT: Sande Fastlandssamband A002 Grunnlag for kommunedelplan Ajour pr. 2014-20-11 Teikn. Arkiv

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Temarapport Trafikk og prissatte konsekvenser

Temarapport Trafikk og prissatte konsekvenser Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Trafikk og prissatte konsekvenser Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) FORORD Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen

Detaljer

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes Kostnader ved kraftig nedbør & Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI Foto: Olav Fergus Kvalnes 1 Innhold 1. Kostnader ved kraftig nedbør Kartlegging av

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fergefrekvens

Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fergefrekvens TØI rapport 1262/2013 Vegard Østli Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fergefrekvens TØI rapport 1262/2013 Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fergefrekvens Vegard Østli Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Vedlegg. Vedlegg 1: Transportetatenes veiledere i nyttekostnads-analyser - standard forutsetninger side 65

Vedlegg. Vedlegg 1: Transportetatenes veiledere i nyttekostnads-analyser - standard forutsetninger side 65 Vedlegg Vedlegg 1: Transportetatenes veiledere i nyttekostnads-analyser - standard forutsetninger side 65 Vedlegg 2: Brev av 10 november 2000: Nye parametre til bruk i nyttekostnads-analyser side 85 Vedlegg

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden. Statens vegvesen Region øst 11.10.2013 BAKGRUNN TIL REFERANSEGRUPPAS MØTE 16. OKTOBER 2013.

KVU for kryssing av Oslofjorden. Statens vegvesen Region øst 11.10.2013 BAKGRUNN TIL REFERANSEGRUPPAS MØTE 16. OKTOBER 2013. KVU for kryssing av Oslofjorden BAKGRUNN TIL REFERANSEGRUPPAS MØTE 16. OKTOBER 2013 Kort om status Statens vegvesen Region øst 11.10.2013 Vi har vurdert et stort antall konsepter med diverse alternativer,

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? KVU for kryssing av Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst +: Hele Østfold, Akershus og Vestfold Grenland KVU for kryssing

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND OMRÅDEREGULERING FOR HANASAND NÆRINGSOMRÅDE, RENNESØY KOMMUNE PLAN NR 2013 001 MOBILITETSPLAN 9. FEBRUAR 2015 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Samferdselskonferansen 2013, Kristiansund Ny teknologi - betydning for E39?

Samferdselskonferansen 2013, Kristiansund Ny teknologi - betydning for E39? Samferdselskonferansen 2013, Kristiansund Ny teknologi - betydning for E39? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset, Statens vegvesen Vegdirektoratet E39 Kristiansand - Trondheim Syv ferjestrekninger

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk

Detaljer

NOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS

NOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Til Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS Fra Kopi Elin Øvren, Arild Reinertsen Dato 4. juli 2013 TRAFIKKANALYSE STØODDEN Rambøll

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Saksnummer 46/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 18.

Detaljer

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ingun Risnes Øystein Tandberg Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Tandberg - 24058218 Vår dato: 24.11.2014 Vår referanse: 2012/147507-013 Vurdering av trafikksituasjonen

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Journalpost.: 12/21350 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Fv. 146 Mosjøen ferjekai, Vefsn kommune. Utredning av ny lokalisering av ferjekai for sambandet Mosjøen

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1. BGO Bygg as Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn Notat COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

Meløy kommune Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport

Meløy kommune Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Utgave: 1.0 Dato: 2011-01-24 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn:

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen Randi Harnes Vegdirektoratet ATP-modellens bruksområder Lokaliseringsanalyser Analyser av endringer i transporttilbud Trafikkanalyser Supplement

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Arkivkode: 143, Q10, Saksprotokoll Behandlet i: Plan og kommunalteknikk Møtedato: 15.12.2015 Sak: 10/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/1463 Journalpost: 18327/15 Tittel: SAKSPROTOKOLL - FØRSTEGANGSBEHANDLING

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer