Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Politihøgskolens årsrapport november 2008 Godkjent i høgskolestyret

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Krav til system for kvalitetssikring av utdanning Videreutvikling av Politihøgskolens system Rapportens struktur ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ledelse av arbeidet Arbeidet med utdanning Bachelorutdanning Oslo Bachelorutdanning Bodø Etter- og videreutdanning Arbeidet med forskning og utviklingsarbeid Arbeidet med administrative oppgaver RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Prosedyrer for rekruttering og opptak Søknadsstatistikk Studentbakgrunn Rammekvalitet Organisasjon og ledelse Infrastruktur Arbeidsforhold studenter og personale Kompetanseutvikling i personalet Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Studie- og studentadministrative systemer og rutiner Ressursrammer Programkvalitet Revisjon av fagplaner/studieplaner Nye utdanningstilbud Kunnskapskilder FoU-arbeid (Forskning og utviklingsarbeid) Vurderingsformer Relevans for yrkesfeltet

3 3.3.7 Samlet evaluering av utdanning Internasjonalisering Prosesskvalitet Undervisning Læringsmiljø Studentenes læringsarbeid Resultatkvalitet Karakterstatistikk Studentgjennomstrømning Arbeidsgivertilfredshet Kandidatundersøkelse SAMLET STATISTIKK OG NØKKELTALL Inntakskvalitet Søkere til bachelorutdanningen Studenter tatt opp til bachelorutdanningen Søkere/studenter med minoritetsbakgrunn (antall kvinner i parentes) Studenter i etter- og videreutdanning 2007/ Klager på opptak bachelorutdanning Rammekvalitet Ressursinnsats Ressursinnsats forskning og FoU, Oslo og Bodø Forholdstall studenter faglig ansatte i bachelorutdanningen Kompetanse i faglig personale Programkvalitet Prosesskvalitet Klager på eksamensresultater Skadestatistikk Resultatkvalitet Eksamensresultater Fusk/forsøk på fusk STATUS I KVALITETSARBEIDET PRIORITERTE TILTAK I

4 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 1.1 Krav til system for kvalitetssikring av utdanning Politihøgskolen ble akkreditert som høgskole 18. juni 2004 og delvis innlemmet under lov om universiteter og høyskoler. Håndbok for kvalitetsutvikling ble godkjent av Politihøgskolens styre 8. juni 2004 og gjort gjeldende fra 1. august Håndboka beskriver grunnlaget for arbeidet, mål og prinsipper, oppgaver, organisering og ansvarsplassering. Oppgavene er gruppert innenfor fem kvalitetsområder: Inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. NOKUTs styre godkjente Politihøgskolens system for kvalitetssikring. 1.2 Videreutvikling av Politihøgskolens system De første årene ble håndboka for kvalitetsutvikling revidert hvert år. Hensikten var at den skulle beskrive alle tiltak i kvalitetsarbeidet, både de faste evalueringsrutinene og de mer tidsavgrensede forbedringstiltak. Etter hvert er kvalitetssystemet bedre integrert i det samlede strategiske planarbeidet ved høgskolen. I revisjonen av håndboka høsten 2006 ble håndboka derfor forenklet, slik at den beskriver de faste oppgavene og prosedyrene i arbeidet, mens nye tidsavgrensede tiltak går fram av prioriteringer i årsrapporten og av kommende års virksomhetsplan. Håndboka revideres høsten 2008 som følge av en organisasjonsendring ved høgskolen, slik at håndboka samsvarer med strukturendringene i organisasjonen. I høstsemesteret hvert år utarbeides årsrapport om kvalitetsarbeidet i foregående studieår. I tråd med føringene fra NOKUT blir det i rapporten lagt vekt på å synliggjøre og vurdere resultater fra siste års arbeid som grunnlag for prioriteringer i det videre arbeidet. 1.3 Rapportens struktur Rapporten følger strukturen som er fastlagt i håndboka med inndeling i fem kvalitetsområder. Kapittel 2 gjør rede for hovedtrekk i kvalitetsarbeidet i , mens kapittel 3 omtaler hovedresultater i arbeidet. Det gis samlet oversikt over statistikk og nøkkeltall i kapittel 4, dette for lettere å finne frem til aktuelle statistikker ved behov. Enkelte nøkkeltall presenteres også i den løpende teksten i kapittel 3 for å illustrere analysene. I kapittel 5 oppsummeres og drøftes status i kvalitetsarbeidet, mens kapittel 6 gjør rede for prioriterte tiltak i

5 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ledelse av arbeidet Håndboka, årsrapporter og supplerende dokumenter i form av forskrifter, retningslinjer og rutinebeskrivelser er lagt ut på høgskolens intranett, delvis også på læringsplattformen It s learning (ITL). Arbeidet med kvalitetsutvikling er tema i mange samarbeidsfora og informasjonskanaler gjennom hele året. I starten av nytt studieår legges det særlig vekt på å gjøre nye ansatte og nye studenter kjent med systemet for kvalitetsutvikling, med etablerte rutiner og regelverk og med ansvaret de har for medvirkning. Rektor og avdelingslederne har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp kvalitetsarbeidet og for å integrere dette i den samlede styringsprosessen. Ledergruppen har korte ukentlige møter for drøfting og koordinering av virksomheten, i tillegg utvidede møter for behandling av strategiplaner og prinsippsaker. I noen møter deltar tillitsvalgte for ansatte og studenter. Ledergruppen har vurdert det som viktig å skape god sammenheng i det samlede strategiske planarbeidet ved høgskolen. Det arbeides derfor parallelt med kvalitetsrapporten og virksomhetsplan og budsjett for påfølgende år. Dette gir en samordnet drøfting av forbedringsbehov, utviklingsplaner og prioritering av ressurser. Rektor har utpekt en gruppe medarbeidere til å bistå ledelsen i arbeidet med å utvikle og koordinere tiltakene i kvalitetsarbeidet. Gruppen besto i studieåret 07/08 av studiesjef, koordinator utviklingsarbeid, administrasjonssjef og pedagogisk rådgiver i rektors stab. Sammensetningen endres fra og med høsten 2008 som følge av ny organisasjonsstruktur. Gruppen skal ha en pådriverfunksjon og bistå linjelederne i kvalitetsarbeid der det er behov. 2.2 Arbeidet med utdanning Systemet for kvalitetsutvikling av utdanning inneholder mange formaliserte prosedyrer for evaluering og oppfølging. I tillegg er det lagt vekt på at saker så langt som mulig skal løses direkte og raskt. Kvalitetsutviklingssystemet forutsetter deltakelse av studentene i en rekke sammenhenger. Uten medvirkning fra studentene vil ikke systemet fungere etter sin hensikt. Samarbeidet mellom høgskolen og studentene i bachelorutdanningen er regulert av en egen samarbeidsavtale, som revideres hver høst. Det gjennomføres faste møter mellom avdelingsledelse og studentråd både i Oslo og Bodø, og det foregår samordning i arbeidet mellom Oslo, Bodø og studenter i praksisåret. 5

6 Læringsmiljøutvalg (LMU), som er et lovpålagt organ ved høgskoler, er etablert både i Oslo og Bodø, og disse leverer årsrapporter om sitt arbeid Bachelorutdanning Oslo For personalet i avdelingen er det flere samarbeidsfora. Det gjennomføres faste møter for ledergruppen, hele avdelingen, hvert studietrinn, for faggrupper og temagrupper. Hovedfokus i disse møtene er faglig oppdatering og pedagogisk utvikling, herunder videreutvikling av fagog temaplaner, samt undervisning. Systematiske studentevaluering av undervisning og fagplaner gjennomføres i all hovedsak gjennom fagutvalg, referansegrupper og ulike elektroniske evalueringer. Referansegruppene vurderer primært prosesskvalitet. Det er utviklet egen mal for arbeid i referansegrupper. Studieleder har de siste årene oppsummert og kommentert generelle inntrykk fra disse evalueringene i Kullets time ved slutten av høstsemesteret. Fagutvalgene vurderer i første rekke programkvalitet, dvs. fagplaner og temaplaner. Det er utviklet mal for arbeidet i fagutvalgene. I avsluttende møte i mai/juni behandles utkast til reviderte fagplaner. For GU1 ble det studieåret 07/08 gjennomført evaluering på ITL av 3 temaperioder (av totalt 6). Det ble ytterligere gjennomført evaluering av en temaperiode der studenter fra to klasser deltok. Ved slutten av vårsemesteret ble den årlige, avsluttende evalueringen gjennomført. Resultatene ble systematisert, analysert og benyttet ved revisjon av fag- og temaplaner for påfølgende studieår. I GU2 foretas en sluttevaluering på ITL hvor studentene evaluerer alle sider ved studieåret. For GU3 ble det gjennomført evalueringer på ITL etter hver temaperiode. Evalueringsresultatene i temaet Etterforskning ble fulgt opp ved at temaansvarlig kalte inn representanter fra hver klasse til et møte. Det ble utarbeidet evalueringsrapporter (i alt tre rapporter) for fagperioden Operative disipliner i leir og gjennomført et avsluttende evalueringsmøte for kursledelse og studieleder for å sikre en felles sluttvurdering i dette faget. Avsluttende evaluering (Studentundersøkelsen) av studieaktivitet og tilfredshet ble gjennomført elektronisk (Questback). 74 % av studenter i Oslo, og 33 % av studentene i Bodø besvarte undersøkelsen. Spørsmål i denne undersøkelsen er delvis hentet fra en større undersøkelse som i flere år er blitt gjennomført ved en rekke høgskoler og sammenfattet i Studdata. Rapporter fra fagutvalgene og fra undersøkelsene er lagt ut på informasjonssidene for studenter og ansatte på ITL. Hovedtrekk fra Studentundersøkelsen ble presentert for studentene ved oppstart i GU3, høsten 08. 6

7 Studieåret 07/08 ble lærerne pålagt å utarbeide en avsluttende fagrapport. På tilsvarende vis skriver temaansvarlig lærer en temarapport. I disse rapportene skal lærerne sammenfatte aktuelle evalueringer, eksamensresultater, sensorrapporter og egne vurderinger. Hensikten med fagrapportene er at lærerne skal foreta avsluttende vurdering av eget fag, herunder gjøre egne vurderinger. De fleste lærerne har utarbeidet slike fagrapporter Bachelorutdanning Bodø Avdelingen gjennomfører årlig en undersøkelse vedrørende studiekvalitet, miljø og trivsel blant studentene. Det gjennomføres evalueringer i fagutvalg og referansegrupper i henhold til Håndbok i kvalitetsutvikling. I tillegg gir studentene løpende tilbakemeldinger om undervisning og studiekvalitet på månedlige samarbeidsmøter mellom ledelse og tillitsvalgte studenter. For personalet i avdelingen er det faste månedlige avdelingsmøter i tillegg til fagmøter som gjennomføres annenhver uke, og tillitsvalgforum Etter- og videreutdanning I etter- og videreutdanninger skal den aktuelle fagansvarlige foreta evaluering når en utdanning er gjennomført. Evalueringsrapporten skal inneholde studentenes evalueringer, sensors rapport og fagansvarliges egen vurdering. Det er utarbeidet maler for evalueringen. Studentenes sluttevaluering distribueres elektronisk. Evalueringsrapportene brukes som grunnlag for forbedringer i undervisningen, for en eventuell videreutvikling av studieplan/fagplan og i kvalitetsrapporteringen. I masterutdanningen gjennomfører studentene elektroniske evalueringer i henhold til fastsatt mal etter hver modul. 2.3 Arbeidet med forskning og utviklingsarbeid Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av forskning og FoU-arbeid. Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av kvaliteten på forskning og utviklingsarbeid. Det er viktig at resultatene utnyttes og bidrar til det faglige innholdet i utdanningen. Håndboka omfatter dermed slike forhold. Politihøgskolens FoU-utvalg har representanter fra forskningsavdelingen og utdanningsavdelingene. Utvalget skal koordinere FoU-virksomheten og styrke det interne samarbeidet om aktuelle prosjekter. FoU-utvalget gir rektor råd om fordeling av FoU-midler. 7

8 Politihøgskolen har eget forskningsetisk utvalg med leder fra eksternt fagmiljø. Utvalget bistår i vurdering av forskningsprosjekter og gir råd i forhold til forskningsetikk og søknads/- godkjenningsprosedyrer. Ved høgskolen praktiseres intern fagfellevurdering. Det er etablert en redaksjonskomite som vurderer og godkjenner rapporter til de interne skriftseriene PHS Forskning og PHS Skriftserie. Det nedsettes referansegrupper for alle lærebokprosjekter finansiert av høgskolen. Det er inngått avtale med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste om bistand som personvernombud. 2.4 Arbeidet med administrative oppgaver Kvalitet i utdanning er avhengig av rammefaktorer og av kvalitet i administrative støttefunksjoner og ledelse. Håndboka for kvalitetsutvikling omfatter dermed administrative forhold som innvirker på betingelsene for undervisning og læring. Politihøgskolen arbeider ut fra lover, forskrifter og reglementer fra overordnet myndighet samt eget instruksverk, rutiner og reglementer. Administrasjonsavdelingen har ansvaret for høgskolens personell- og økonomiforvaltning, HMS-arbeidet, IKT-tjenester og AV-utstyr, drift av kjøkken og kantine i Oslo, forvaltning av bygg/anlegg, politimateriell og interne servicefunksjoner. Ansvarsfeltet omfatter også de to utdanningssentrene i Stavern og på Kongsvinger, samt avdelingen i Bodø. Kurs- og øvingsavdelingen har ansvaret for sentrene i henholdsvis Stavern og Kongsvinger og representerer en viktig rammefaktor for kvaliteten på den praktiske og operative treningen som studentene får i leirperiodene i 2. og 3. studieår og i de ulike etter- og videreutdanningene. For hele feltet søkes kvalitetsutviklingsoppgavene integrert i det ordinære arbeidet som utføres ved avdelingene. Erfaringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte blir fortløpende vurdert. 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Omtalen av resultater følger strukturen i kapittel 6 Oppgaveoversikt i Håndbok for kvalitetsutvikling, sist revidert november Under hvert kvalitetsområde er de prioriterte tiltakene for fra forrige årsrapport ført opp. Videre er det gitt en stikkordsmessig oppsummering av resultater som er oppnådd i studieåret, og av planlagte tiltak som ikke er gjennomført. I tillegg følger på flere punkter kommentarer med vurdering av resultatene på det aktuelle feltet. 8

9 3.1 Inntakskvalitet Gjelder kvaliteten på arbeidet med rekruttering og inntak av studenter i grunnutdanning og etter- og videreutdanning, og på studentenes bakgrunn for utdanningen. Prioriterte tiltak : Videreutvikle Politihøgskolens hjemmeside på Internett for å styrke markedsføring og rekruttering av studenter Forberede og gjennomføre innlemming av opptak til bachelorutdanningen under Samordnet opptak for høyere utdanning Fortsatt prioritere arbeidet med å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn. Forbedre opplegget for registrering og statistikk for å få bedre oversikt over søkere og studenter Prosedyrer for rekruttering og opptak Resultater: Rekrutteringssiden er etablert Det er opprettet egen Facebookgruppe som driftes av de som jobber med rekruttering Arbeidet med ny hjemmeside på Internett er påbegynt PHS er innlemmet i Samordnet opptak fra våren 2009, og arbeidet med tilpassing av opptaksrutiner er i godt gjenge 3 prosjekter knyttet opp mot rekruttering av minoritetsstudenter er fullført På grunn av organisasjonsendringer og tilsetting i lederstillinger på ulike nivåer er ikke arbeidet med søkerstatistikk kommet så langt som ønsket Det er i årets opptak vurdert flere søkere enn tidligere, og det er holdt fokus på å få en sammensetning av studentgruppen som gjenspeiler den norske befolkningen. Det er arbeidet målrettet med å rekruttere og vurdere søkere fra landsdeler som er underrepresentert og søkere med minoritetsbakgrunn. Prosjekter som er etablert for å styrke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn, skal videreføres i 2008, og endelig effekt av denne innsatsen vil komme seinere. Det er også utarbeidet en forskningsrapport, Hvitt eller bredt, om rekruttering av minoriteter til høgskolen. 9

10 Ordningen med tre opptaksnemnder er videreført i 07/08. Hver nemnd har ansvar for en region, en for Østlandet, en for Sør- og Vestlandet og en for Nord-Norge. Det er lagt stor arbeidsinnsats i utredning av overgang til og innlemming i Samordnet opptak (SO), En konsulent er engasjert til å lede dette arbeidet, som har fått mye fokus i organisasjonen. Håpet er at overgang til SO vil rasjonalisere og kvalitetssikre søknadsprosessen, og at høgskolen gjennom å få felles søknadsfrist med andre høgskoler og universitet, kan nå nye søkergrupper. Det er etablert egne rekrutteringssider på internett og en egen facebookgruppe som betjenes av de rekrutteringsansvarlige, hvor spørsmål deltakerne har i forbindelse med politi/politiutdanningen besvares. Rekrutteringsansvarlig svarer ukentlig på spørsmål på facebook, og vi antar at høgskolen her når nye søkergrupper av de studentene som ble tatt opp høsten 2008, hadde vært inne og stilt og fått svar på spørsmål i denne gruppa. Søkertallet til Politihøgskolen økte noe i 2008 i forhold til 2006 og 2007, men samtidig har antall studieplasser økt. Signaler fra myndighetene tilsier at studenttallet vil bli holdt høyt i de nærmeste årene framover. Arbeidet med markedsføring, rekruttering og opptak må derfor fortsatt prioriteres. Etter- og videreutdanninger kunngjøres gjennom Politihøgskolens utdanningskatalog som distribueres elektronisk til det enkelte politidistrikt og særorgan. Katalogen presenteres også på politiets intranett og på Politihøgskolens hjemmeside. I tillegg distribueres katalogen til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Masterutdanningen annonseres særskilt i Politiforum, på og politiets intranett og på Politihøgskolens intranettside. Høgskolen har videre sendt brev til alle politidistrikt og særorgan. Politidistrikt og særorgan innstiller sine søkere til etter- og videreutdanninger etter oppgitte opptakskrav for den enkelte utdanning. Politihøgskolen foretar opptak ut fra innstillernes prioriteringer og gitte kriterier. Til masterutdanningen tas søkerne opp etter konkurransepoeng, og et flertall av plassene er reservert søkere fra politiet Søknadsstatistikk Resultater: 1990 søkere til bachelorutdanning 40 søkere til masterutdanning 10

11 År Antall søkere Prosentandel kvinner , , , , , , ,5 Søknaden til bachelorutdanningen hadde en økning på ca 100 studenter fra 2007 og var på samme nivå som i Antall kvinnelige søkere økte imidlertid markant. I 2007 og 2008 har Politihøgskolen drevet annonsering rettet mot kvinner. Høgskolen har annonsert i magasiner og på nettsteder som brukes av kvinner i aldersgruppen 18 til 30 år og i typiske kvinnemagasiner. Til tross for den store økningen i antall kvinnelige søkere, er det nedgang i antall kvinner som ble tatt opp til studiet. Se tabell nedenfor. Høgskolen skal utrede hva denne nedgangen skyldes. År Antall tatt opp Prosentandel kvinner Gjennomsnittsalder ,2 23, ,4 23, ,0 23, ,4 23, ,6 24, ,9 24, ,6 23,4 Det må fortsatt arbeides med opplegget for studentstatistikk, både for bachelorutdanningen og for etter- og videreutdanning, for å sikre at vi har ønsket informasjon om aktuelle søkergrupper og om sammensetningen av studentgruppen. Politihøgskolen er i gang med å videreutvikle opplegget for utarbeiding og bruk av statistikk og nøkkeltall i forhold til både opptak og oppfølging av studentene. Høsten 2007 var det ikke nok kvalifiserte søkere til masterutdanningen ved søknadsfristens utløp. For å legge utdanningen bedre til rette for studenter i full jobb, ble utdanningen omgjort til deltidsstudium (se kp 3.3.1). Våren 2008 ble 25 kvalifiserte søkere tatt opp (se tabell under). 11

12 Masterutdanning: Master Antall søkere Antall tatt opp Antall påbegynt Master i politivitenskap 40(9) 25(4) 21 (hele studiet) Modul 1 2 Modul 3 2(1) Studentbakgrunn Resultater: 33,6 % kvinner i bachelorutdanningen Andel kvinner tatt opp til etter- og videreutdanninger er 29,8 % 6,7 % studenter med minoritetsbakgrunn (29 herav 6 kvinner) I opptaket til bachelorutdanningen 2008 var det 1990 søkere til 432 studieplasser i Oslo og Bodø (se tabell og tabell 4.1.2). Av 1597 innkalte søkere var det 631 kvinner og 966 menn. Andelen kvinner i søkergruppen var 39,5 %, men dette tallet sank til 33,6 % etter opptak. Målsettingen om 40 % kvinner ble derfor ikke oppfylt i årets opptak, men sank noe i forhold til de to foregående år. Andelen studenter med minoritetsbakgrunn holdt seg på samme nivå som året før (29 studenter). Dette utgjør 6.7 % av kullet, og er en økning i forhold til 2006 og tidligere (se tabell nedenfor). Politidirektoratets plan for mangfoldsarbeidet i politi og lensmannsetaten har som mål at 5 % av studentene skal ha minoritetsbakgrunn innen 2013, dette målet er allerede nådd. Det gode rekrutteringsarbeidet som er gjort de siste to årene må fortsettes, med tanke på økt studentopptak i årene framover. Gjennomsnittsalderen i årets kull er 23,4 år, et tall som synes å holde seg stabilt. År Antall søkere Antall innkalt Antall ikke møtt/trukket søknaden Antall til intervju Antall tatt opp (3) (7) (6) Opptaksnemndene har dette året tatt opp flere studenter enn tidligere på særskilte vilkår eller på grunnlag av en realkompetansevurdering. Studentkullet vil bli fulgt opp gjennom utdanningen for å vurdere om den økte bredden i bakgrunn gir merkbare virkninger i studiemiljøet og/eller i eksamensresultater. Når det gjelder studentenes geografiske tilhørighet, viser ikke årets opptak nevneverdige forskjeller fra tidligere. Samarbeidet med politidistriktene for å styrke det målrettede rekrutteringsarbeidet videreføres. 12

13 Det er gjennomført 24 etter- og videreutdanninger i , av disse er 17 videreutdanninger med studiepoeng (se tabell og tabell nedenfor). Totalt søkere Antall søkere kvinner Antall søkere menn Uttatte kvinner Uttatte menn Total uttatte Videreutdanning Etterutdanning (inkl spesialistutdanninger) Totalt Kvinneandelen av søkerne var 30,7 %, og 29,8 % av de som ble tilbudt plass, var kvinner. I tabell framkommer kjønnsfordeling i opptak til de enkelte utdanningene. Det er verdt å merke seg at utdanning i Ledelse og organisasjon del 1 har en kvinneandel på 61,2 %. Dette skyldes en særskilt tildeling til Politihøgskolen fra Politidirektoratet for å styrke lederkompetansen hos kvinner i etaten. Det kan også knyttes noen refleksjoner til kvinnerepresentasjonen i de politioperative etter- og spesialistutdanningene (hundeutdanninger, grunnkurs utrykningsenheten (UEH), livvakter, arrestasjonsteknikk, taktikk og våpen), der prosentandelen er 13,9. Om hundeutdanningene holdes utenom, er kvinneandelen 11,2 %. Dette kan skyldes flere forhold: at kvinner ikke ønsker å spesialisere seg innenfor disse oppgavene, at politikulturen ikke støtter opp under kvinners eventuelle satsing på dette politifagområde, og/eller at kravene til tjenesten diskvalifiserer kvinner. 3.2 Rammekvalitet Gjelder kvaliteten på tekniske, økonomiske, organisatoriske og sosiale faktorer som påvirker utdanningen og læringsmiljøet. Prioriterte tiltak : Utvikle sikrere rutiner for dokumentasjon av resultatene fra evalueringer og andre tiltak og for bruken av resultatene i sammenfattende analyser og strategisk planarbeid Følge opp konsekvenser av økende studenttall med hensyn til ressursdisponering og tilpassing av infrastruktur Fortsatt prioritere ressurser til formell kvalifisering for undervisningspersonale for å oppfylle NOKUTs kompetansekrav Fullføre OU-prosessen og utvikle en velfungerende organisasjon med fokus på faglig samarbeid og faglig utvikling Utvikle nytt intranett for å tilrettelegge for god intern kommunikasjon 13

14 Utvikle sikrere system (i tilknytning til LØP) for kartlegging, oppfølging og rapportering av kompetanse og kompetanseutvikling i personalet Organisasjon og ledelse Resultater: Beslutning om iverksetting av ny organisasjonsstruktur med virkning fra 1. august 2008 Det er i løpet av studieåret nedlagt store ressurser i å komme frem til ny organisasjonsstruktur som ble vedtatt i januar Tidligere utdanningsavdeling ble delt i tre nye avdelinger: avdeling for Bachelorutdanning, avdeling for Etter- og videreutdanning og Studieavdeling. I løpet av våren 2008 ble avdelingslederstillinger og stilling som ass. sjef for Politihøgskolen besatt etter en rekrutteringsprosess med bistand fra eksternt rekrutteringsfirma. Med ny organisasjon forventes det å oppnå en tydelig og oversiktlig ansvarsdeling. Ledelse og administrasjon er styrket og gir bedre muligheter for koordinering på tvers av avdelingene. Nytt intranett er utviklet og implementert i løpet av året. Dette gir bedre formidling av nyheter og viktig informasjon internt, men det gjenstår også arbeid med å legge ut ytterligere informasjon og relevante dokumenter. Samarbeid og kommunikasjon mellom ledelse, ansatte og studenter foregår gjennom etablerte møtefora: ledermøter, Samarbeidsutvalget (SU), Arbeidsmiljøutvalget og Læringsmiljøutvalgene samt møter med studentrådene. Møtestruktur, -form og hyppighet er forbedret, spesielt gjelder det AMU og SU. Et fast samarbeidsforum er videreført mellom driftsseksjonen og studieavdelingen for å sikre god planlegging og utnyttelse av lokaler, materiell og utstyr i Oslo Infrastruktur Resultater: Tiltak for å utvide kapasiteten til å ta imot et betydelig større antall studenter er utarbeidet og delvis iverksatt Grunnlagsdokument for bygging av nye lokaliteter i Oslo er utarbeidet (grunnlag for KS1-analyse) Forhandlinger med gårdeier om opprustning i internatet for Etter- og videreutdanningen er igangsatt PHS i Oslo har på grunn av økte studenttall for liten kapasitet, lokalene er nedslitte og er til dels lite tilpasset dagens undervisningsformer. For på kort sikt å løse utfordringene med økende studenttall, ble det igangsatt bygging av utvidede undervisningsfasiliteter på Kongsvinger slik at inntil 150 førsteårsstudenter kan tas opp der fra høsten I samarbeid med Statsbygg er det utarbeidet grunnlagsdokumentasjon for bygging av nye lokaler som er oversendt direktoratet. Det vil imidlertid ta flere år før beslutning om og bygging av en ny høgskole kan realiseres. I mellomtiden må det arbeides videre med midlertidige tiltak spesielt i Oslo. 14

15 Utover ovenstående er det i løpet av året gjennomført mange tiltak for å skaffe og tilpasse undervisningslokaler, etablering av flere kontorer og spesialrom (kriminalteknikk) og flere lesesalsplasser for studentene. Flere klasserom er oppgradert med nytt AV-utstyr. Når det gjelder politioperativt materiell, er det spesielt foretatt utskiftning av våpen og tilpasning av annet materiell til utdanningens behov. IKT-infrastruktur tilpasses løpende økningen i antall studenter og ansatte og vurderes som god, men krever jevnlige investeringer i maskinpark og sikkerhet. Grønt datasenter er et prosjekt som er startet opp med tanke på miljøvennlige datatjenester og produkter. Det er satset spesielt på å utvikle kvaliteten på Helpdesk-funksjonen og å gi opplæring og informasjon til ansatte og studenter spesielt ved skolestart. Årlig brukerundersøkelse som foretas blant ansatte og studenter, viser at disse tiltakene er positivt vurdert. Resultatene fra de årlige undersøkelsene brukes aktivt av IKT-seksjonen i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern (JKØ) er nytt operativt øvingssenter og en øvingsgate ferdigstilt og tatt i bruk med gode tilbakemeldinger fra brukere både innen bachelorutdanning og etter- og videreutdanning. JKØ s arbeid med miljøtiltak som resulterte i sertifisering som Miljøfyrtårnbedrift i november 2007, er videreført til Sæter Gård som forventes å søke sertifisering høsten Prosjektene Miljøfyrtårnbedrift og Grønt Datasenter har bidratt til å øke bevisstheten om miljøspørsmål og bidratt til kvalitetsforbedringer. Kjøkken og kantine i Oslo er ytterligere tilpasset økt antall brukere med ombygninger, utvidede åpningstider og tilbud om mat/drikke ved hjelp av automater også utenom åpningstidene. Kantinen har stor betydning for studentvelferd og får gode tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Enheten har fokus på HMS og kan vise til få skader/plager og meget lavt sykefravær. Når det gjelder skolens internat i Dr. Astrids gate er det som følge av klager fra brukerne (studenter i etter- og videreutdanningene), igangsatt forhandlinger med gårdeier om opprustning og forbedring av forholdene. De største utfordringene hva angår Politihøgskolens lokaler er knyttet til anlegget i Oslo, som nå er delvis nedslitt og lite tilpasset dagens undervisningsform. Med økende antall studenter er kapasiteten fullt utnyttet, og det er pga byggenes beskaffenhet begrensede muligheter til å bedre forholdene uten å måtte foreta betydelige investeringer. For høgskolen er det nå en krevende balansegang å opprettholde kvaliteten på infrastrukturen i Oslo i påvente av at evt. nye lokaler kan realiseres. Lokalitetene i Bodø og Stavern anses for hensiktsmessige og godt tilpasset virksomheten. Kongsvinger har hatt behov for utbedring og utvidelse av kantine og kjøkken som vil bli løst i forbindelse med bygging av nytt undervisningsbygg. 15

16 3.2.3 Arbeidsforhold studenter og personale Resultater: Det er utarbeidet egne rapporter fra læringsmiljøutvalgene i Oslo og Bodø Forbedret sykefraværsrapportering og synkende sykefravær Forbedret skaderapportering og skadestatisikk Ny sikkerhetsinstruks er vedtatt Saker knyttet til studentenes studie- og arbeidsforhold blir tatt opp i møter med studentene og søkes løst fortløpende. Dette kan være noe av årsaken til at det er relativt få saker som bringes inn til læringsmiljøutvalgene. Politihøgskolens satsning på HMS og oppfølging av IA-avtalen har gitt resultater i form av synkende sykefravær. I 2007 lå fraværet på 5,3 %, mens det pr. september 2008 er registrert til 4,3 %. Det er foretatt arbeidsplassundersøkelse ved hjelp av bedriftshelsetjenesten ved ett av kjøkkenene med høyt sykefravær. Etter at nye HMS-retningslinjer kom på plass, er rapportering og håndtering av uønskede hendelser (RUH) blitt vesentlig bedre. I tillegg er det utviklet ny og forbedret skadestatistikk som vil gi grunnlag for målrettede tiltak. For hele året 2007 er det rapportert inn 80 RUH meldinger. Av disse er 62 meldt inn som yrkesskade fra studenter i bachelor, instruktører og deltakere i etter- og videreutdanninger. Det dreier seg mest om mindre skader og uhell som oppstår i forbindelse med operativ trening, trening i arrestasjonsteknikk og idrettsaktiviteter. Hendelsene knytter seg i stor grad til leiropphold i 2. og 3. studieår og operative etter- og videreutdanninger. Slike skademeldinger tas opp og drøftes regelmessig med idrettslærere og instruktører for å forebygge nye hendelser. 18 RUH-meldinger i 2007er knyttet til andre forhold, der de aller fleste skyldes problemer med gamle våpen. Disse er nå under utskiftning. Det har vært en alvorlig hendelse (skyteulykke) våren 2008 der en deltaker på utdanning i livvaktstjeneste ble skadet. Hendelsen ble brakt inn for Spesialenheten for politisaker og Arbeidstilsynet som ga pålegg om gjennomgang av sikkerhetsrutiner mv. Dette har resultert i nye sikkerhetsinstrukser, og pålegget er lukket. Se for øvrig tabell

17 3.2.4 Kompetanseutvikling i personalet Resultater: 4 politifaglærere hadde FoU-tid til masterutdanning 4 lærere tok veiledningspedagogikk (15/30 studiepoeng) 3 opplæringsenheter gjennomførte utdanninger i veiledningspedagogikk for sine praksisveiledere Opplæring i oppgaveveiledning for undervisningspersonalet er ikke gjennomført Utvikle sikrere system (i tilknytning til LØP) for kartlegging, oppfølging og rapportering av kompetanse og kompetanseutvikling i personalet er ikke gjennomført I deltok 4 politifaglærere i Oslo i masterutdanning. En av disse fullførte masterutdanningen våren I fordelingen av FoU-ressurser vil Politihøgskolen også framover prioritere prosjekter som sikter mot formell kvalifisering, slik at høgskolen kan oppfylle NOKUT s krav til undervisningspersonalets kompetanse. Antall politifaglærere som er i masterutdanning er uendret i studieåret 07/08 i forhold til i studieåret 06/07. Dette kan skyldes flere forhold. Mange av lærerne har vært opptatt av fagplanarbeid, enkelte har tatt praktisk pedagogisk utdanning og enkelte ser på lærerjobben som midlertidig før de igjen går tilbake til stilling i ytre etat. Det er en utfordring å motivere flere politifaglærere til å ta masterutdanning og slik kvalifisere seg til høgskolelektor. Andelen med førstekompetanse har økt fra 15,5 i 2006 til 15,8 i Økningen skyldes at to høgskolelektorer (en i Oslo og en i Bodø) fikk tilkjent førstelektorkompetanse. Med økende studenttall er det nødvendig å følge denne utviklingen nøye i forbindelse med rekruttering og tilsetting av fagpersonale og tiltak for kompetanseheving i personalet. Det er en målsetning at antall i kvalifiserende løp på høgere nivå skal holdes stabilt, og at antall politifaglærere i masterutdanning skal stige. Bachelorutdanningens andre år er et praksisår som gjennomføres i politidistriktene. Hver student har en praksisveileder gjennom hele perioden. Praksisveilederne er ansatt i politidistriktene, og deres veiledningskompetanse er av stor betydning for at praksisperioden skal bli så lærerik som mulig for den enkelte student. Høgskolen har derfor i samarbeid med politidistriktene gjennomført utdanning av kortere og lengre varighet for denne gruppen.. I forrige studieår gjennomførte tre opplæringsenheter utdanning i veiledningspedagogikk (15 studiepoeng) i regi av daværende enhet for etter- og videreutdanning. Dette opplæringstilbudet vil fortsatt gis prioritet i året som kommer. Det er for studieåret 07/08 ikke gjennomført opplæring i oppgaveveiledning for hele lærergruppen slik det opprinnelig var tenkt. Grunnen til dette er først og fremst at oppgaveveiledning i utdanningen må tilpasses den enkelte oppgavetype. Fokus på oppgaveveiledning ble vektlagt for lærere i GU3 i forbindelse med de ulike temaoppgavene. I temaet Orden ble det spesielt lagt vekt på å sikre felles, tverrfaglig forståelse for veiledning som tar utgangspunkt i studentenes praksis. Denne måten å arbeide på for å sikre felles forståelse for oppgaveveiledning, fortsetter i neste studieår og bør utvides til å gjelde alle studietrinn. 17

18 Etter mange forsinkelser tok Politihøgskolen våren 2008 i bruk etatens nye lønns- og personalsystem. Det har vært en forventning om at dette verktøyet skulle gi gode muligheter for kompetansekartlegging og oversikt, men det viser seg at dette ikke vil være mulig på kort sikt. Dette har hemmet arbeidet med å utvikle rasjonelle rutiner for målrettet rekruttering og personalutvikling Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Resultater: PHS har fått få søkere med førstekompetanse til utlyste undervisningsstillinger PHS har som målsetning å rekruttere fagpersonale med høyest mulig og relevant kompetanse. Dette har høgskolen ikke lykkes fullt ut med i 07/08. Det er av stor betydning for ønsket rekruttering at utlysning av stillinger må finne sted i god tid og annonseres bredt Studie- og studentadministrative systemer og rutiner Resultater: It s learning (ITL) er godt innarbeidet som studieadministrativt verktøy i bachelorutdanningen og på mange videreutdanningstilbud Arbeidet med utvikling og utnytting av dataverktøy i studieadministrasjonen er videreført. Fortsatt er ikke de studieadministrative systemene godt nok utnyttet, noe det må arbeides videre med. Studieadministrasjonen bruker MStas studieadministrasjon sammen med timeplanleggingssystemet Time Edit. Læringsplattformen It s learning (ITL) er godt innarbeidet som studieadministrativt verktøy i bachelorutdanningen, både i Oslo og Bodø, og i flere videreutdanninger. Arena høgskole brukes i dag kun til å synkronisere ITL Ressursrammer Resultater: En kostnadsanalyse over hva det koster å utdanne en bachelorstudent er foretatt. Styrking av innkjøpskompetanse og etablering av en sentral innkjøpsorganisasjon Kostnadsanalysen er gjennomført som en prosjektoppgave i forbindelse med videreutdanning og vil muligens kunne danne grunnlaget for videreutvikling av nøkkeltall og indikatorer for ressursplanlegging. For å komme videre med dette arbeidet, må det tilføres ressurser i form av kompetanse og kapasitet i administrative støttefunksjoner. Sentralisering av innkjøpsfunksjoner og oppbygging av nødvendig innkjøpskompetanse har vært nødvendig for å sikre at regelverket om offentlige anskaffelser følges og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Høgskolen har tilfredsstillende ressursrammer og økonomisk kontroll innenfor tildelte budsjettrammer. 18

19 3.3 Programkvalitet Gjelder kvaliteten på planer/program for utdanning, inkludert utdanningens relevans i forhold til yrkesfeltet. Prioriterte oppgaver : Følge opp ny rammeplan for bachelorutdanningen med fagplanarbeid Sluttføre revisjonen av den formelle vurderingen av studentene i 2. studieår i bachelorutdanningen Utvikle / revidere utdanningstilbud i funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere og for påtaleledere Revisjon av fagplaner/studieplaner Resultater: Det er utarbeidet utkast til nye fagplaner for bachelorutdanningen i tråd med ny rammeplan 7 opplæringsenheter (politidistrikter) har gjennomført pilotprosjekter hvor kjøreopplæringen er gjennomført i opplæringsenheten Det er foretatt mindre fagplanrevisjoner etter eksisterende rammeplan på grunnlag av rapporter fra fagutvalg og referansegrupper og undersøkelser blant studenter og lærere Temaplanene i Bodø er revidert i etter evalueringer fra studentene Studieplaner er revidert for følgende videreutdanninger: Ledelse og organisasjonsutvikling 1 (LOU 1) Funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere Veiledningspedagogikk Veiledningspedagogikk, påbygningsmodul 1B Etterforskning av volds- og seksualforbrytelser Kriminalitetsforebyggende politiarbeid Digital Forensics Bekjempelse av økonomisk kriminalitet Bekjempelse av miljøkriminalitet Psykologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Masterstudiet i politivitenskap er omgjort til et deltidsstudium fra vårsemesteret 2008 Studieplan for Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere er utsatt i påvente av en større revidering av alle etterforskningsutdanningene. Dette arbeidet starter høsten Fagplanrevisjonene er foretatt på bakgrunn av evalueringer fra studenter, fagansvarlige og sensorer, og de er godkjent av rektor. 19

20 Bachelorutdanning: GU1 Studieåret 09/10 blir det som følge av innføring av ny rammeplan, tatt i bruk nye fagplaner for første studieår. Dette er en medvirkende årsak til at det ikke er foretatt større endringer i fagog temaplanene for studieåret 08/09. GU2 På grunn av større studentkull i GU2, har det vært nødvendig å undersøke om deler av dagens opplæring kan legges ut til den enkelte opplæringsenhet (politidistrikt). Som en forsøksordning har 7 opplæringsenheter gjennomført kjøreopplæringen i eget politidistrikt. Normalt gjennomføres dette ved Politihøgskolens kurs- og øvingssentra. Ordningen skal evalueres. Ved slutten av året ble studentene spurt om målene i fagplanene var blitt oppfylt. Svarene viser at måloppnåelsen vurderes som meget god i temauker, patrulje- og ordenstjeneste, etterforsking og utrykningskjøring. Tidligere undersøkelser har hatt relativt lav skår i fagene sivilrettslige gjøremål og forvaltningstjeneste. I studieåret 07/08 ble det satt økt fokus på bedre gjennomføring av disse fagene, noe som har bidratt til bedre skår: 75 % av studentene mener at målene for disse fagene ble oppnådd. Hvordan vurderer du måloppnåelse i forhold til fagplanens mål? Meget god God Mindre god Dårlig Ikke besvart Temauker i leir 64 % 36 % 0 % 0 % 0 % Innføring til praksisperioden 44 % 51 % 5 % 0 % 0 % Politioperativ tjeneste/konfliktløsning 52 % 46 % 1 % 0 % 1 % Patrulje og ordenstjeneste 65 % 32 % 3 % 0 % 0 % Trafikktjeneste 42 % 53 % 5 % 0 % 0 % Etterforskning 61 % 34 % 4 % 1 % 0 % Forvaltningstjeneste 15 % 62 % 22 % 0 % 1 % Ekstern hospitering 31 % 49 % 16 % 4 % 0 % Idrett 31 % 59 % 8 % 1 % 1 % Sivilrettslige gjøremål 13 % 62 % 22 % 2 % 1 % Utrykningskjøring, kompetansebevis 74 % 25 % 0 % 0 % 1 % Trafikkautorisasjoner 30 % 56 % 9 % 0 % 5 % GU3 I faget politilære og yrkesetikk (PYE) ble det i fagplanen lagt spesielt vekt på innføring av situasjonsvurdering og oppdatert begrepsapparat i taktikk (PBS1 og PBS2) i forbindelse med trening i simulatoren. Grunnleggende taktiske øvelser ble også styrket i temaplanen for temaet Orden. Sammen med gjennomføring av en hel dag skyteopplæring samt en dags teoriundervisning i redningstjeneste og krisehåndtering, ble faget Operative disipliner i leir styrket dette studieåret. I fagutvalgsrapporten ber studentene om ytterligere styrking av våpenopplæringen, spesielt skytetrening. 20

21 AT er de senere årene blitt styrket gjennom tilfredsstillende pensumlitteratur og tydelige arbeidskrav / vurderingskrav. Faget er også styrket operativt gjennom at faget knyttes tettere til Ordenstjeneste og Operative disipliner. Temaplanen for kriminalitetsforebyggende arbeid vektla muntlig presentasjon av gruppebesvarelsen. Studentene gav positiv tilbakemelding på dette. Studentene har i flere år gitt tilbakemeldinger om misnøye med mappevurdering knyttet til tverrfaglig temaarbeid. Til tross for at mappevurderingen i praksis er tonet ned de senere år har ikke høgskolen klart å gjennomføre en form for mappevurderingen som studentene har oppfattet som positiv for læringsutbyttet. Gjennomføringen av mappevurdering våren 2008 viser gjennom plagiatkontroll at studentene ikke gjennomarbeider avsluttende mappeoppgave til presentasjonsmappen slik intensjonen har vært. Studentene viser gjennom evalueringer at de ikke forstår intensjonen med mappevurderingen og at de ikke foretrekker mappevurdering som vurderingsform. Lærergruppen har heller ikke ytret begeistring for mappevurdering. Mappevurdering som vurderingsform, tas bort i fag- og temaplan for studieåret Bachelor Bodø: Etter vedtak i høgskolens styre gjennomførte avdelingen i Bodø et pilotprosjekt i med de samme temaperiodene i GU1 og GU3. Prosjektet ble videreført i studieåret Tilbakemeldinger i fagutvalg og studentundersøkelsen har medført noen endringer i temaplanene for 2008/09. Studentene både i GU 1 og GU 3 var misfornøyd med at de ikke fikk tilbakemelding på alle innleverte oppgaver i fjor. Dette har ført til endring i temaplanene, både i første og tredje klasse, slik at studentene får vurdert sitt arbeide i hver temaperiode. Etter- og videreutdanning: I alle videreutdanninger skal det gjennomføres evaluering av studenter, fagansvarlige og sensorer. Fortsatt trengs mer innsats og klarere rutiner når det gjelder å systematisere og dokumentere resultatene, slik at de kan sammenholdes og utnyttes videre i ressursstyring og planarbeid. Masterutdanning: Masterutdanningen i politivitenskap startet høsten 2006, og det første kullet uteksamineres høsten Ved kunngjøring av nye studieplasser fra høsten 2007 var antallet søkere svært lavt, og opptaket ble utsatt. Politihøgskolen valgte å omgjøre masterutdanningen til et deltidsstudium med de samme modulene, men over 6 semestre. NOKUT godkjente endringen høsten Interessen og pågangen har økt merkbart etter omleggingen. Våren 2008 innledet PHS samarbeid med Politiakademiet i Nederland om å utvikle en studiepoengsmodul med arbeidstittelen International policing. Dette arbeidet skal ferdigstilles våren

22 3.3.2 Nye utdanningstilbud Resultater: Det er utviklet studieplaner for flere nye videreutdanninger i løpet av : Bekjempelse av fiskerikriminalitet (20 studiepoeng) Beredskapsplanlegging (15 studiepoeng) Funksjonsrettet ledelse for forvaltningsledere (15 studiepoeng) Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere (15 studiepoeng) Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere (15 studiepoeng) Instruktørutdanning i digitalt samband (15 studiepoeng) Operatørarbeid på operasjonssentral (15 studiepoeng) Politiets forvaltingsmessige gjøremål (30 studiepoeng) Strategisk kriseledelse (15 studiepoeng) Videreutdanning for politiets påtalejurister (15 studiepoeng) Det er i tillegg utviklet en fagplan for stabsarbeid. I studieåret 07/ 08 har arbeidet med utdanningstilbud innenfor politiets forvaltningsmessige oppgaver vært prioritert. Politidistriktene håndterer årlig en rekke forvaltningsmessige oppgaver og forvalter et til dels komplisert regelverk. Politihøgskolen har ikke tidligere hatt utdanning for saksbehandlere innen dette feltet. Våren 2008 utviklet en arbeidsgruppe med intern og ekstern representasjon to studieplaner. Det ene studietilbudet rettes mot saksbehandlere med forvaltningsmessige oppgaver. Det andre tilbudet har ledere av forvaltningsenheter som målgruppe. I tråd med strategisk plan for høgskolen er det satset på å utvikle utdanningstilbud innen sivil krise- og konflikthåndtering. Arbeidet ble påbegynt våren 2007 og styrebehandlet i januar Avdelingen i Bodø har utviklet et tilbud i bekjempelse av fiskerikriminalitet. Dette er den første videreutdanningen som er utviklet i Bodø. Utdanningen starter høsten Det er også utviklet fagplaner i forbindelse med at PHS er tillagt ansvar for opplæring i nytt digitalt samband (SAMPOL) i det som kalles fase 0: Fagplan for sluttbrukere på terminal - digitalt samband Fagplan for sluttbrukere på operasjonssentral- digitalt samband Politihøgskolen utvikler årlig nye utdanningstilbud som resulterer i godkjente studie- og fagplaner. Ofte har ikke høgskolen ansatte som besitter den kompetansen som kreves for å realisere planene, eller det er ikke kapasitet nok blant de som innehar nødvendig kompetanse. Dette resulterer i at det kan ta lang tid fra en plan er godkjent til utdanninger blir tilbudt. Det er også en utfordring å finne økonomisk dekning for nye utdanninger, enten de er initiert internt eller av Politidirektoratet. 22

23 Framtidig planarbeid bør innbefatte en kort redegjørelse for hvilken kompetanse høgskolen trenger for å iverksette utdanningen og en synliggjøring av kostnad forbundet med gjennomføring av tilbudet Kunnskapskilder Resultater: Ny lærebok i etterforskningsmetoder er påbegynt Biblioteket har startet tilretteleggelse for elektronisk publisering i Bibsys Brage I bachelorutdanningen har det vært utfordrende å finne relevant faglitteratur på flere politifaglige områder, og både studenter og lærere har ønsket litteratur skrevet direkte for politiutdanningen. I studieåret ble det tildelt FoU-midler til to lærere for å utvikle lærebok i etterforskningsmetoder. Disse lærerne trakk seg imidlertid fra prosjektet. Våren 2008 ble nye avtale inngått, og to politifaglærere med solid etterforskningskompetanse startet arbeidet med ny lærebok i etterforskningsmetoder. Arbeidet skal være ferdig sommeren Ny rammeplan har synliggjort at det fortsatt er behov for politifaglig pensumlitteratur. Det bør blant annet utvikles nytt pensum i kriminalteknikk og ordenstjeneste. Videre arbeides det med å finne personer til å skrive ny pensumlitteratur som følge av ny straffelov som trer i kraft fra januar Biblioteket har startet tilretteleggelse for elektronisk publisering i Bibsys Brage. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har godkjent retningslinjer og avtaler for Politihøgskolens institusjonelle arkiv, Bibsys Brage. Her kan det legges inn forskningsrapporter, vitenskapelige artikler, master- og doktorgradsoppgaver. Biblioteket vil ha ansvar for innlegging av materialet, i samarbeid med forskningsavdelingen. Innledningsvis tas det sikte på innlegging av PHS forskningsrapporter. Annet materiale vil følge etter hvert FoU-arbeid (Forskning og utviklingsarbeid) Resultater: FoU-ressurs til ansatte i høyere kvalifiseringsløp økte fra året før Stipendiatgruppen (for ansatte i doktorgradsløp) gjennomførte tre møter Det ble gjennomført to felles seminarer for faglig personale i Oslo og Bodø Den årlige forskningskonferansen ble gjennomført våren 2008 Det ble utviklet en forskningsetisk veileder FoU-ressursene som er avsatt ved bachelorutdanningene i Oslo og Bodø inngår i en samlet pott. Ut fra prioriterte satsingsområder behandler FoU-utvalget søknader om ressurser og foreslår fordeling av ressursene. Rektor avgjør fordelingen. For studieåret 07/08 ble det kunngjort muligheter for å søke om ressurser til: Forskningsprosjekter, fortrinnsvis innenfor prioriterte områder i strategisk plan Utviklingsprosjekter knyttet til fagplanarbeid etter ny rammeplan samt utarbeidelse av lærebok i etterforskning Utdanning (masterstudier) 23

24 Tabellen nedenfor viser en oversikt over hva FoU-ressursene ble brukt til studieåret 07/08. Tallene i parentes er for studieåret 06/07. FoU tildeling til Antall ansatte Ressurs i årsverk Doktorgrad/førstelektor 6 (4) 3,0 (1,9) Forberede doktorgradssøknad 2 (3) 0,45 (0,9) Masterstudier 4 (4) 1,5 (1,5) Utviklingsoppgaver 3 (11) 0,6 (2,05) Fagplanarbeid etter ny 44 6,2 rammeplan I 07/08 fikk 17 lærere tildelt FoU-ressurser av ulik størrelsesorden etter innstilling fra FoUutvalget (se også tabell 4.2.2). Av disse takket 2 nei til tildelt ressurs, slik at 15 lærere hadde avsatt FoU-tid. Dette er en sterk nedgang forhold til 06/07, da 26 lærere hadde FoU-ressurs tildelt av rektor etter innstilling fra FoU-utvalget (av disse hadde 4 tildelt ressurs til praktisk pedagogisk utdanning). Nedgangen skyldes at studielederne disponerte store deler av FoUtiden til fagplanarbeid etter ny rammeplan. I tillegg har flere lærere fått ressurs til doktorgrads/førstelektorkvalifisering. I tillegg til de 6 høgskolelektorene som hadde FoU-tid til førstestillingskvalifisering, var tre stipendiater i forskningsavdelingen i doktorgradsløp. Det er etablert en stipendiatgruppe for disse, der 8 deltok i studieåret 07/08. Gruppen ledes av en førsteamanuensis ved forskningsavdelingen. Formålet med gruppen er å utvikle et felles faglig miljø som kan bidra til kvalitet og god progresjon i den enkeltes forskningsarbeid, og som kan styrke det faglige fokuset ved høgskolen. Utfordringen er at forskerne arbeider med svært ulike problemstillinger, noen gjennomfører empirisk forsking og andre anvender juridisk metode. Mangfoldet i politivitenskaplige problemstillinger og metoder, samt ulike kvalitetskrav innenfor politivitenskaplig kunnskapsproduksjon står derfor sentralt. Samspillet mellom utdanningsavdelingene og forskningsavdelingen har blitt tettere. Det er etablert grupper innenfor psykologi, etterforskning og forebyggende, der forskere og lærere møtes og samarbeider om planprosesser og faglig oppdatering. Det ble arrangert to felles fagdager der forskere og undervisningspersonalet bidro med aktuelle faglige innlegg. Flere forskere brukes også som veiledere i ulike FoU-prosjekter. Det er ikke foretatt regnskap for hvor mye forskere underviser på de ulike utdanningstilbud. En slik registrering starter i løpet av studieåret 08/09. Politihøgskolen arrangerer årlig en forskningskonferanse for politi- og lensmannsetaten, høgskolen og andre interesserte, der aktuelle tema tas opp og belyses gjennom nyere forskning. Mangfold i politiet var tema for konferansen våren