Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Godkjent av høgskolestyret 8. desember 2010

2 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen redegjør for måloppnåelse eller avvik i forhold til fjorårets prioriterte oppgaver i kvalitetsarbeidet og for prioriterte satsningsområder for kommende år. Avdelingenes årsrapporter der de rapporterer om kvalitetsarbeidet i egen avdeling følger som vedlegg. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene og trekker frem viktige og avdelingsovergripende utfordringer og tiltak. Ut fra disse utpekes fokusområder for kommende års videre arbeid med kvalitetsutvikling i avdelingene og for høgskolen samlet. Disse prioriterte områdene tas med i arbeidet med neste års virksomhetsmål, et arbeid som starter når kvalitetsrapporteringen nærmer seg sin avslutning. På denne måten sikres sammenheng og oppfølging mellom kvalitetsrapport for foregående år og virksomhetsmål for neste. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 1

3 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Kvalitetsutviklingsarbeidet ved høgskolen har dette studieåret fulgt samme retningslinjer som ble godkjent og innarbeidet året før. Det er lagt stadig sterkere vekt på bevissthet rundt kvalitetsarbeidet, samt at dette skal forankres i alle ledd i organisasjonen, fra studenter til øverste ledelse. Resultatene av de ulike evalueringer skal være synlige ved at de formidles på læringsplattformen ITL og/eller intranettet. Høgskolen har søkt å legge til rette for faglig og pedagogisk utvikling ved å initiere ulike aktiviteter. Ved oppstart av studieåret ble det arrangert en tre dagers samling for alle fagansatte ved Politihøgskolen. Det ble arrangert en rekke seminarer, både av faglig og pedagogisk karakter. I tillegg har det blitt gjennomført ulike fagseminarer i regi av kontaktpersoner på de ulike hovedområdene; Forebyggende, Etterforskning, Operative oppgaver og Politi og samfunn. For å stimulere fagpersonalet til å ta aktivt del i forskningsformidling ble det i 2009/10 opprettet en formidlingspris. Det er videre etablert en pris for god utdanningskvalitet. Det er utviklet egne retningslinjer for prisene, og det er oppnevnt juryer som vurderer kandidatene og avgjør hvem som blir prisvinner. Begge prisene ble utdelt i forbindelse med den årlige forskningskonferansen i mai. I studieåret 2009/2010 har ledere på alle nivåer gjennomført et lederutviklingsprogram i regi av Agenda Kaupang. Programmet avsluttes høsten 2010, men fokuset på lederutvikling vil fortsette med halvårlige samlinger i regi av personalseksjonen. Lederutviklingsprogrammet har bidratt til at ledere på tvers av avdelinger har fått større kunnskap om hverandres oppgaver og ansvar for å nå skolens felles mål. Det er også lagt vekt på å heve lederes kompetanse i kvalitetsarbeid; blant annet ble det våren 2010 arrangert en fagdag for alle ledere på ulike nivåer om kvalitetsarbeidet ved høgskolen. I 2006 gjennomførte PHS Kandidatundersøkelsen for tjenestemenn som ble uteksaminert fra PHS i 2002 og Undersøkelsen gikk også til deres nærmeste ledere. Den samme undersøkelsen ble gjentatt våren 2010 for kandidater som ble uteksaminert fra PHS våren 2006 og Undersøkelsen viser at det har vært liten endring i hvorledes studenter og ledere oppfatter de syv hovedspørsmålene i undersøkelsen. Høgskolens kjøreopplæring vurderes som betydelig bedre i 2010 enn i I forhold til tilrettelegging og gjennomføring av praksisåret er det signifikante endringer fra 2006 til 2010 i forhold til to delspørsmål. Det 1 Hansen (2006): Kunnskapsutvikling i politiet. (PHS Forskning 2006:3) 2 Bråten, Ole Andre (2010): Kandidatundersøkelsen. (PHS Intern rapport) Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 2

4 ene er en opplevelse av at første studieår i mindre grad forberedte studentene på utfordringene i praksisåret (GU2). Det andre er en økt opplevelse av at tredje studieår utdypet og bearbeidet erfaringene studentene gjorde i GU2. Det er ofte avvik i hvordan studentene og lederne vurderer det samme spørsmålet. Studieåret 2009/2010 ble prosjektet Rekruttering, utdanning og karriere i politiet: En europeisk komparativ og longitudinell studie igangsatt. Dette er et prosjekt hvor man tar sikte på å følge politistudenter fra de starter studiet og frem til de har ferdigstilt seks år i tjeneste. Prosjektet bygger delvis på StudData og er et samarbeidsprosjekt mellom Politihøgskolen, Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, samt Polishögskolan i Sverige og politiutdanningsinstitusjoner i flere andre europeiske land. Høsten 2009 ble det gjennomført en pilot hvor førsteårsstudentene i Norge og Sverige gjennomførte første del av spørreundersøkelsen. Deler av dette materialet er analysert og formidlet for alle fagansatte ved PHS. Prosjektet starter for fullt høsten Dette egner seg svært godt for ansatte som ønsker å utforske tematikken rekruttering, utdanning og karriere i politiet. Datamaterialet forvaltes av forskningsavdelingen og er tilgjengelig for ansatte som ønsker å gå i gang med større eller mindre forskingsprosjekter og evalueringsarbeid. Som ledd i arbeidet med å øke andelen av tilsatte som begynner i formelle løp på et førstelektor- eller doktorgradsprogram, har høgskolens FoU-utvalg dette året bare fordelt midler til kvalifiserende løp, uavhengig av avdelingstilhørighet. De resterende FoU-midler er lagt ut til avdelingene til større og mindre FoU-arbeider og til masterkvalifisering. Forskingsavdelingen skal for første gang levere en egen forskingsmelding, som skal tilsvare de øvrige avdelingenes kvalitetsrapporter. Denne vil følge kalenderåret. Forskingsmeldingen for året 2010 skal presenteres for høgskolens styre i månedsskiftet januar/februar Ut over dette har arbeidet med kvalitetsutvikling fulgt de ordinære tiltak i Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 3

5 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene kommenteres samlet for avdelingene, under de angjeldende kvalitetsområder. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til det som var prioriterte overordnete satsingsområder for studieåret, supplert med noen utfyllende kommentarer. Det er videre tatt med enkelte sentrale funn og utfordringer fra avdelingsnivå. 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Justere og videreutvikle gode rutiner knyttet til arbeidet med opptak til bachelorutdanningen gjennom Samordna Opptak Studieavdelingen Ja Målrettet rekruttering av store studentkull, med vekt på minoriteter og kvinner Studieavdelingen Rektors stab/ Kommunikasjon Delvis Godt kvalifiserte søkere, men nedgang i antall kvinner og minoriteter som er tatt opp. Høgskolen har også i årets opptak bedt søkerne selv opplyse om de har etnisk minoritetsbakgrunn. De som har krysset av for minoritetsbakgrunn, er med i denne rapporteringen. Utfyllende kommentarer: Det er fortsatt en krevende logistikkøvelse å håndtere opptak til bachelorutdanningen etter overgang til Samordna Opptak. I løpet av opptaksmånedene mars til juli er mellom saksbehandlere, instruktører, leger og nemndsmedlemmer involvert i opptaket som gjennomføres i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 4

6 Samarbeidet med alle involverte i opptaket har vært godt. Fjorårets evaluering tilsa at det måtte legges til rette for at opptaksnemndene ikke hadde mer enn 16 intervju pr dag. Enkelte dager i år var nemndene likevel oppe i 20 søkere til intervju. Dette arbeides det for å forbedre til neste års opptak. Det viste seg at relativt mange av søkerne som hadde meldt seg på opptaksprøve de to første ukene av perioden, ikke møtte. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant 162 kvalifiserte søkere som hadde meldt seg til opptaksprøve, men som ikke møtte opp. Undersøkelsen viser at det største frafallet skyldes at søkerne har prioritert arbeid/annen utdanning, har vært syke eller skadde før opptaksprøven, eller følte at de ikke hadde fått trent nok. I følge opptaksreglementet til bachelorutdanningen kan opptaksnemnda gi søkere opptak på særskilt grunnlag selv om de ikke oppfyller kravet til karakteren 3 i norsk eller har bestått fysisk test. Opptak på særskilt grunnlag ble innført for å sikre et mer representativt politi og har vært praktisert i flere år. Spesielt underrepresenterte grupper, for eksempel søkere med etnisk minoritetsbakgrunn og søkere fra distrikts-norge kan vurderes av opptaksnemnda til å inneha en kompetanse som norsk politi trenger. De kan derfor vurderes til å være kvalifisert for å gjennomføre utdanningen, selv om de ikke oppfyller alle de formelle opptakskravene. De siste årene har Politihøgskolen erfart at noen av studentene som er tatt opp på særskilt grunnlag har slitt med å gjennomføre studiet. I tillegg har det skapt uro i studentmiljøet og det har vært en økende og uheldig stigmatisering av spesielt studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Før årets opptak fikk opptaksnemndene retningslinjer for opptak på særskilt grunnlag. Her ble det lagt vekt på at det kun burde dispenseres fra karakterkravet 3 i norsk hvis søker kunne dokumentere tilsvarende gode norskferdigheter. Dette førte til at alle studenter som ble tatt opp oppfylte samtlige opptakskrav, også kravet til karakteren 3 i norsk. Det var tre personer som ble tatt opp på særskilt grunnlag fordi de ikke hadde høy nok poengsum for å komme inn. Disse tre hadde i følge opptaksnemdenes vurdering en særskilt ønsket kompetanse. Etter- og videreutdanningsavdelingen har fortsatt utilstrekkelig kunnskap om søkerne til de ulike utdanningene, og i hvilken grad høgskolen møter etatens behov. Etterhvert som politidistriktene intensiverer arbeidet med kompetansekartlegging og planlegging, vil dette kunne bli bedre. Politihøgskolens utfordring er særlig knyttet til dimensjoneringen og organiseringen av utdanningene, men også til utvikling av nye relevante utdanninger. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 5

7 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Nytt undervisningsbygg i Oslo Administrasjonsavdelingen Nei Heve undervisningspersonalets formelle kompetanse, gjennom planer for kompetanseheving og rekruttering av godt kvalifisert undervisningspersonale Utdanningsavdelingene Ja Høyere kompetanse er anvendt som en tydelig premiss ved all nyrekruttering. Kartlegging av faglæreres kompetanse er igangsatt. Utvikle og utarbeide statistikk, analyser og gode studieadministrative rutiner for utdanningsavdelingene Studieavdelingen Arbeidet er påbegynt Når det gjelder utarbeidelse av prosedyrer/rutiner knyttet til bachelorstudiet, er arbeidet godt i gang. Heve kompetansen i utdanningsevaluering. Utdanningsavdelingene Ja Det er gjennomført opplæring på ledernivå. B: Mal for studieledernes årsrapporter er revidert. Maler for fagrapporter er revidert og tydeliggjør didaktiske vurderinger. EVU: Det er iverksatt evalueringssamtaler etter gjennomført utdanning, det er drøftingstema på avdelingsmøter. Videreutvikle forum for politihøgskolepedagogikk Utdanningsavdelingene Nei Forum ikke etablert, men det arbeides kontinuerlig med tematikken i de formelle møtefora. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 6

8 Utfyllende kommentarer: Nytt undervisningsbygg i Oslo Det er i løpet av studieåret ikke gitt noen politisk avklaring på igangsetting av arbeidet med nye lokaler i Oslo. Inntil videre er det lagt planer for oppføring av et modulbygg for kontorer, grupperom/arbeidsplasser for studentene, heis i bygg 1 og andre mindre tilpasninger i eksisterende bygningsmasse. Etablering av ny bacheloravdeling i Stavern Med den store økningen i studenttallet er det en utfordring for administrasjonen å gjennomføre nødvendige tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø og at ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Hovedutfordringen i studieåret har vært oppbyggingen av en ny avdeling i Stavern som stod klar til studiestart 2010 og som er et resultat et tett samarbeid mellom kurs- og øvings-, administrasjons- og bacheloravdelingen i Oslo. Kompetanse Det er utarbeidet klare insentiver for støtte til politifaglærere som tar masterutdanning. Fast tilsatte politifaglærere får samlet sett ett årsverk støtte til masterstudier, samt lønnstillegg ved fullført studie. Det legges vekt på at alle nytilsatte politifaglærere skal tilfredsstille opptakskravene til masterutdanningen og at så mange som mulig skal være motivert til videre studier. Faglærere får støtte til gjennomføring av pedagogisk utdanning. Det har i politilærergruppen vært noe skepsis til kravet om masterkompetanse for politifaglærere. I diskusjonene settes ofte praktisk erfaring opp mot formell kompetanse og lang erfaring fra politiarbeid fremheves som betydelig viktigere enn teoretisk kompetanse. Flere har opplevd at ledelsens fokus på metodekompetanse har vært en indirekte kritikk av deres manglende kompetanse og manglende anerkjennelse av erfaringskompetanse. Forholdet mellom teoretisk og praktisk kompetanse er en velkjent debatt i høgskolesektoren. Flere hevder at profesjonsutdanningene generelt er blitt for akademisk rettet og mister yrkesfaglig fokus. Under NOKUT-konferansen vinteren 2010 kom det tydelige signaler om at NOKUT i større grad enn tidligere vektlegger praktisk erfaringskompetanse i høgskolesektorene. Dette signalet har flere politifaglærerne satt pris på. Satsingen på å heve politifaglærernes kompetanse vil, til tross for dette, være sentralt i årene fremover. Det er ønsket at også lærere med politifaglig bakgrunn kan drive forskning i eget profesjonsfelt. Det er viktig at kjernefagene i profesjonsutdanningen kan drive forskningsbasert utdanning og prege fagutviklingen i årene fremover. Ikke minst er dette viktig i lys av utviklingen av politivitenskapen. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 7

9 Studieadministrative rutiner Det er satt i gang et prosedyreprosjekt forankret i virksomhetsmål for 2009 og Prosjektet har flere mål. Det skal gjennomgå, beskrive og kvalitetssikre alle studieadministrative rutiner/prosedyrer. I tillegg skal alle studenter, uansett studiested og studium, få lik hjelp og samme svar på samme spørsmål samtidig som ansatte i studieavdelingen hjelper til med å finne individuelle løsninger når det er behov for dette. Det skal utvikles gode skjema og standardbrev knyttet til de studieadministrative oppgaver ved Politihøgskolen. For Bacheloravdelingene er 5 prosedyrebeskrivelser godkjent og iverksatt og ca prosedyrebeskrivelser er klar for høring. Opplæring i FS og arbeidet med prosedyrer/rutiner knyttet opp mot bachelorstudiet har medført at samarbeidet med EVU ikke har kommet i gang i Det er derfor et prioritert tiltak for Politihøgskolepedagogikk Det er ikke opprettet eget forum for Politihøgskolepedagogikk, men pedagogikk har blitt en tydelig ramme for arbeidet ved høgskolen. Temaet er sentralt i oppstartsseminarene og i avdelingsmøter. Flere faglærere har delt sine konkrete undervisningsmetoder med kolleger. Flere faglærere har pedagogiske utdanning fra Høgskolen i Oslo. Dette tilfører avdelingene spennende kompetanse. Pedagogiske opplegg er formidlet og diskutert. I Kongsvinger har det vært arbeidet med å få til et samarbeid med Høgskolen i Hedemark med tanke på formell kompetanseheving i høgskolepedagogikk. Bacheloravdelingene Det første studieåret ved Kongsvinger har fungert godt på grunn av blant annet gode fysiske og administrative rammefaktorer og et godt samarbeid mellom studieleder, administrative støttespillere og en faglig sterk lærergruppe. Det har vært viktig å få nødvendig antall opplæringsenheter, praksisansvarlige og praksisveiledere på plass og samtidig sikre at disse har den kvalitet høgskolen etterspør. Dette studieåret har det vært arbeidet spesielt med videreføring og etablering av opplæringsenheter i tråd med økt antall studenter. Dette er gjennomført i samarbeid med opplæringsenhetens ledelse og praksisansvarlige innenfor fastsatte tidspunkt. Det er gjennomført tilsetting av en rekke praksisansvarlige og praksisveiledere. Det er foretatt revisjon av instruks for praksisansvarlig og det er utarbeidet plan for kompetanseheving innen veiledning hos praksisansvarlige og praksisveiledere. Denne er enda ikke ratifisert. Studielederne i Oslo har dette studieåret hatt for lite administrativ støtte i deres daglige arbeid på grunn av økt personellgruppe. Det mangler også administrativ støtte til bruk av læringsplattformen ITL. Det er satt i gang tiltak for å sikre administrativ støtte på studieledernivå. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 8

10 Etter- og videreutdanningsavdelingen Det langsiktige planarbeidet er videreført i , og det er lagt vekt på å involvere de ansatte i arbeidet, både i seksjonene og på avdelingsnivå. Avdelingen vil også vurdere ambisjonsnivået nærmere før nye virksomhetsmål settes. Avdelingen har retningslinjer for oppfølging av den enkelte fagansvarliges evalueringsrapportering og for kursrapportering i operative utdanninger. Det er fremdeles ikke god nok struktur på den videre bearbeidingen av rapportene. Politihøgskolen organiserer i dag sine etter- og videreutdanninger som deltidsstudier med fysiske samlinger av kortere og lengre varighet på høgskolen. Det legges opp til studiearbeid før, under og til dels etter samlinger. Det er grunn til å vurdere andre, mer fleksible organiseringsmodeller. Et større fokus på nettbasert læring forutsetter kompetansetilførsel til fagpersoner og støttefunksjoner. Videre er det nødvendig med en klarere rolle- og ansvarsfordeling med Studieavdelingen i eksamensavvikling og sensurarbeid. Forsknings- og utviklingsarbeid FoU-utvalget har for studieåret 2009/10 kun tildelt ressurser til doktorgradsprosjekter og førstelektorprogrammer. Avdelingsledere og studieledere har tildelt de øvrige ressursene. Disse har gått til mastergradstudier og til større og mindre forsknings- og utviklingsprosjekter, samt til hospitering. Enkelte fagansatte på bacheloravdelingene deltar i forskningsprosjekter i regi av Forskningsavdelingen, andre har tildelt ressurs til egne prosjekter. En del av FoU-ressursen har gått til utvikling av studieplaner for videreutdanninger. I bacheloravdelingene har store resurser gått til utvikling av fagplaner i tråd med ny rammeplan. Det har vært nødvendig å bruke utviklingsressurser til dette arbeidet. Fagplanarbeidet har imidlertid gått på bekostning av meritterende forsknings- og utviklingsarbeid for de faglig ansatte. PHS må stadig arbeide for at flere faglig ansatte søker FoU-ressurs til meritterende arbeid. Det legges vekt på å heve høgskolelektorenes formelle kompetanse. Sommeren 2010 ble det opprettet en førstelektorgruppe for høgskolelektorer med ambisjoner om å kvalifiseres seg til førstelektor. Forskningsavdelingen har også tilbudt metodekurs for fagansatte. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 9

11 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Forberede innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning Utdanningsavdelingene Ja Gjennomføringsplan er laget for implementering i høgskolens fag- og studieplaner. Kvalitetssikring av andre studieår Bacheloravdelingen Studieavdelingen Arbeidet er påbegynt Kvalitetssikring av fagplaner og gjennomføringsplaner gjennomført av arbeidsgrupper og i felles fora. Veiledningsstrategier i B2 er utredet av en arbeidsgruppe. Sikre koordinering og samkjøring mellom fire studiesteder Bacheloravdelingene Studieavdelingen Administrasjonsavdelingen Arbeidet er påbegynt Det er videreutviklet retningslinjer for samarbeid mellom faglærere og ledere. Utfyllende kommentarer: Kvalifikasjonsrammeverk Rammeverket skal implementeres i alle studie- og fagplaner innen utgangen av Det er utarbeidet en plan for dette og det er to hovedutfordringer i arbeidet. Det må tolkes nærmere i den enkelte institusjon hva det innebærer å definere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som en kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha som totalt læringsutbytte. Videreutdanninger er ikke ennå definert inn i det godkjente syklusoppsettet. De nye fagplanene for bachelorutdanningens tredje studieår (B3) fra 2011 og nye studieplaner for videreutdanninger som er under utarbeiding, skal følge dette rammeverket. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 10

12 Bachelorutdanningens andre studieår(b2) Studieåret har i stor grad vært preget av omfattende utviklingsarbeid i B2. Etter at B1 var ferdig med utvikling og igangsettelse av nye fagplaner i inneværende periode, har B2 justert og forberedt nye fagplaner og arbeidskrav for kommende periode. Nytilsatt rådgiver i B2 skal følge opp kompetanseheving hos praksisveilederne og praksisansvarlige. Hun skal også følge opp og videreutvikle retningslinjer for felles veiledningsstrategier slik at fagplanens intensjon kan oppnås. Koordinering og samkjøring i bachelorutdanningen Det har vært arbeidet med å få frem tydeligere struktur i forhold til ledelse og koordinering av studiestedene. Dette arbeidet ble ikke sluttført. I tillegg er det blitt tydeliggjort at det også må arbeides med en bedre samarbeidskultur slik at koordinering og samkjøring lar seg gjennomføre i praksis. Felles oppstartsseminar og fagdager er gode eksempler på tiltak som videreføres. Studieåret 2009/2010 ble det for første gang gjennomført felles fagutvalg for avdelingene i Oslo (inkludert Kongsvinger) og Bodø. Dette fungerte godt. Studentene gav verdifulle innspill i fagplanrevisjonen. Med utvidelsen av studiestedet i Stavern endres organiseringen av fagutvalg igjen. Mal for fagutvalg er revidert. Det legges nå vekt på lokalt fagutvalgsarbeid. I tillegg opprettholdes et sentralt fagutvalg hvor alle fagutvalgsrepresentantene legger frem lokale funn. Etter- og videreutdanningsavdelingen To fagområder innen videreutdanningene har vært gjenstand for spesiell gjennomgang, vurdering og videreutvikling. Dette er videreutdanningene innen etterforskningsfeltet og videreutdanningene innen ledelse- og organisasjonsutvikling (LOU 1 og LOU2). Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 11

13 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMANTARER Øke bruken av studentaktive læringsformer Utdanningsavdelingene Arbeidet er påbegynt Det legges større vekt på studentaktive læringsformer i alle studier. Utarbeide tiltak som fører til at studenten driver mer egenstudier Utdanningsavdelingene Studieavdeling Arbeidet er påbegynt Det legges større vekt på studentaktive læringsformer i alle studier. Vurdere eksamensformer og karakteruttrykk Utdanningsavdelingene Arbeidet er påbegynt Utfyllende kommentarer: Bacheloravdelingen Studenter ved Politihøgskolen bruker mer tid på studiene enn de fleste studentgruppene ved Høgskolen i Oslo. Dette er gode funn for oss. Noe av årsaken til høy studieaktivitet er at det tilbys mye undervisning i studiet og at studentene deltar i disse aktivitetene. Selv om det ikke lengre er obligatorisk tilstedeværelse i bachelorstudiet, er det mange fag som opererer med obligatoriske deler og samtlige temaperioder har tidvis krav om obligatorisk deltakelse. Det er grunn til å tro at gammel sedvane med obligatorisk deltakelse fremdeles preger studentkulturen ved PHS. Det er viktig å videreføre den gode klasseromsundervisningen. Det er også viktig å utvikle et studiemiljø hvor studentaktive læringsformer står sentralt. Det er en målsetting i studiet at studentene tilegner seg gode studievaner slik at de blir i stand til å videreutvikle egen kompetanse når de starter sin karriere politiet. I rapporten Utdanning + Forsking = sant (UHR 2010) debatteres hva som menes med forskingsbasert undervisning. Der gis det eksempler på forskingsbasert undervisning på bachelornivå som er gjenkjennelig også i vårt studium. Politistudentene gir gode tilbakemeldinger til faglærere som driver med forskning som er relevant opp mot målsettinger i fagplanene. Dette kommer til uttrykk i fagevalueringer og i referansegrupperapporter. Det er verdifullt for både faglærere og studentene at egne forskningsfunn presenteres i undervisningen. Denne formen for undervisning må styrkes i utdanningen. Studenter ved politihøgskolen styrer mye av sitt studiearbeid frem mot avsluttende eksamen. Det vil derfor være viktig å legge vekt på eksamener som tydelig Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 12

14 fanger opp målsettingene for fagene/emnene. Arbeidet med eksamensform inngår i den didaktiske planleggingen av modulbasert utdanning i B3. Det ble høsten 2009 nedsatt en overordnet styringsgruppe som skal ivareta planleggingen av B3. Det er opprettet arbeidsgrupper som skal revidere fagplaner og utvikle gjennomføringsplaner. Vurdering av eksamensformer og arbeidskrav er viktig del av arbeidet. Avsluttende studentevaluering i B1 (første studieår) viser at studentene trives i studiet. De opplever at det er støttende klima mellom studentene og god tone mellom lærere og studenter. Evalueringsresultatene slår fast at det er et meget godt læringsmiljø på PHS. Det meldes imidlertid også at enkelte studenter trives mindre godt i studiet. Det ble i vinter slått opp i pressen at enkelte studenter med minoritetsbakgrunn ikke trivdes. Studieledere har fulgt opp enkeltstudenter med konkrete tiltak og disse tiltakene har fungert godt. Gjennom prosjektene Gode praksiser og Ekstra kompetanse skal det arbeides langsiktig med denne problematikken. Etter- og videreutdanningsavdelingen De fleste utdanningene har eksterne sensorer som skal bidra til å kvalitetssikre vurderingen av studentene. Likevel er det en utfordring at sensurering ikke i større grad er et kollektivt anliggende i avdelingen. Det er behov for å gjennomføre regelmessige sensormøter der flere utdanninger er representert. Ikke alle studenter i etter- og videreutdanning har tilstrekkelig forståelse av hva studentrollen innebærer av deltakelse og forpliktelser. I tillegg legger politidistriktene og særorganene i ulik grad til rette for studier i de periodene studentene ikke er i fysisk samling på høgskolen. Studentene kommer ofte i tidsklemme mellom de ulike rollene de er i og opplever at studentrollen blir den lidende. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig at Politihøgskolen kommuniserer enda tydeligere, både til studentene og til politidistriktene/særorganene, hvilke krav og forventninger som stilles i høgskolens utdanninger. Nettbasert læring Nettbasert læring har vært et satsingsområde for Politihøgskolen over flere år. Nå har alle faglærere tatt i bruk læringsplattformen ITL som arena for informasjon, distribusjon av skriftlig lærestoff og oppgaveinnlevering. Det er en utfordring å videreutvikle digitalt lærestoff, blant annet ved bruk av lyd og bilder og legge til rette for mer interaktive læringsformer på nettet. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 13

15 3.5 RESULTATKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Videreføre arbeidet med å utvikle indikatorer og nøkkeltall som egner seg for analyse av resultater i kvalitetsarbeidet Studieavdelingen Arbeidet er påbegynt Bacheloravdelingene bruker nå flere av nøkkeltallene og statistikken i analysene sine. Vurdere eksamensresultater og kvalitetssikre rutiner for sensur Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Arbeidet er påbegynt Det er gjennomført kartlegging av de studenter som stryker i faget strafferett, noe som har gitt verdifull informasjon i dette sakskomplekset. Utfyllende kommentarer: Utvikling av indikatorer og nøkkeltall Overgangen til FS har medført at høgskolen registrerer studentdata på samme måte som ellers i høgskolesektoren. Dette gir tilgang til studentdata vi ikke har hatt tidligere; blant annet fordelt på studiested. Statistikk og studentdata for etter- og videreutdanningene er fortsatt vanskelig tilgjengelig. Det vil bli prioritert å utvikle indikatorer og nøkkeltall videre i studieåret Kvalitetssikre rutiner for sensur Det er i bacheloravdelingen i Oslo utviklet gode rutiner for samarbeid mellom studieledere, faglærere og trinnets kontaktperson på studieavdelingen. Dette har kvalitetssikret ruiner ved eksamensgjennomføring og sensur. Det er under utarbeiding et internt notat som omhandler pedagogisk vurdering og sensurarbeid. Notatet skal være en hjelp i bevisstgjøring av valg av vurderingsform, utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensorveiledning og praktiske rutiner vedrørende sensurarbeidet. Gjennomstrømningen i etter- og videreutdanningene er god. Det er få som slutter underveis, og det er få som styrker. Mange av videreutdanningsstudentene får gode karakterer. Dette kan skyldes at disse studentene er høytpresterende, men det kan også skyldes at sensuren er for mild. Jevnlige sensormøter innen de ulike fagfeltene er nødvendig for å kvalitetssikre Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 14

16 sensuren. Det er ikke gode nok rutiner og retningslinjer for gjennomføring av eksamen og sensur for videreutdanningene. Vurdering av eksamensresultater i Bachelorutdanningen Av studentene i GU3 (tredje studieår) var det 25 % som ikke fullførte studiet på normert tid. Det er spesielt i fagene Strafferett/Straffeprosess, Idrett og Operative disipliner (i praksis skyteferdigheter) som har høy strykprosent. Gjennom flere år har en mindre andel av studentene ikke bestått avsluttende skytegodkjenninger innen normert studietid. Studieåret 2009/10 hadde hele 16,3 % av studentene, etter to forsøk, ikke bestått skytegodkjenning på ett eller begge våpen. Det var ingen vesentlige forskjeller mellom studentgruppene i Oslo og Bodø. Dette er en markant økning av antall stryk i forhold til perioden 2006 til 2009 hvor strykprosenten varierte fra 1,1 % (2006) til 6,12 % (2007). Antall stryk på pistol var akseptabelt sammenlignet med tidligere år, mens antallet stryk på MP5 var overraskende høyt. Det har ikke vært mulig å avdekke sikre årsaksforhold til denne utviklingen. En vesentlig årsak kan likevel være at de fleste av studentene i B2 studieåret 2008/2009, på grunn av innføring av pistol som nytt enhånds tjenestevåpen, fikk lite eller ingen opplæring i skyting med MP5. For å forebygge høy strykprosent på oppskytingene kommende studieår er det besluttet kjøpt inn 50 øvingsvåpen med lasersikte som skal fordeles på de tre bacheloravdelingene. Politihøgskolens skyteinstruktører vil gi et noen godt egnede studenter opplæring i rollen som instruktør/skyteleder. Trening med øvingsvåpnene, som ikke på noen måte er forbundet med risiko, vil deretter skje i regi av studentene. Dette er et langsiktig tiltak som er ment å heve studentenes generelle skyteferdigheter. I faget Strafferett/straffeprosess i GU3 steg strykprosent fra 7,4 % i fjor til 9,5 % i år. Faget har vært fulgt opp med diskusjon om eksamensform og undervisningsmåter. Dette har i særlig stor grad vært en diskusjon blant faglærerne i B1. På bakgrunn av den økende strykprosenten i faget fikk studieavdelingen i oppdrag å se nærmere på studentgruppen som strøk. Det ble avdekket flere interessante forhold i dette materialet. Av de 41 som strøk var det kun 7 studenter som strøk for første gang i ett emne. Resten av studentgruppen hadde opp mot 10 ikke-beståtte emner. Gjennomsnittskarakteren for disse var i underkant av E. 37 % av de som strøk i Strafferett/straffeprosess var tatt opp på særskilt grunnlag. 42 studenter i kullet ble tatt opp på særskilt grunnlag. 18 av disse (43 %) hadde per ikke fullført studiet. Analysen fra studieavdelingen er viktig. Den indikerer at det kan være andre faktorer enn undervisning som er årsak til den høye strykprosenten i faget Strafferett/Straffeprosess. Funnet reiser også spørsmål knyttet til opptak og rekruttering samt tilpasset opplæring for Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 15

17 studentgrupper som ikke har de forutsetninger som kreves for å bestå fag i utdanningen. Det må også diskuteres om studentene skal bestå B1 før de får startet på studier i B2. I idrettsfaget er det ikke avdekket tydelige årsaker til den høye strykprosenten. Skader antas å være en årsak. Faget er lagt om i ny rammeplan, og resultatene skal følges opp. 4. STATUS I KVALITETSARBEIDET 4.1 VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Høgskolen har en stadig bedre og tydeligere forankring av kvalitetsarbeidet i de ulike nivå i organisasjonen. Studentene er trukket aktivt inn i kvalitetsarbeidet. Arbeidet er gjennomført i tråd med Håndboken i kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen. Det er blitt lagt mye arbeid i å videreutvikle utdanningstilbudene på alle nivå. Studieavdelingen og administrasjonsavdelingen har også arbeidet med å videreutvikle rammer for utdanningene. 4.2 UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Politihøgskolen tilfredsstiller fortsatt ikke de kompetansekrav som NOKUT stiller til akkrediterte høgskoler. Både avdelingene for Bachelorutdanning og avdeling for Etter- og videreutdanning har et stort behov for kompetanseheving. Det er en utfordring å rekruttere politifaglærere som både har solid praktisk erfaring og samtidig har videreutdanning på masternivå. Det er også en utfordring å stimulere medarbeidere til videre kvalifisering. Dette gjelder både politifaglærere og høgskolelektorer. Det er fremdeles behov for å heve kompetansen i utdanningsevaluering i alle ledd. Dette må følges opp i avdelingsmøter, seminarer og ulike evalueringssamtaler. Rapportskriving må følges opp slik at rapportene som utarbeides blir mer stringente for bruk i den videre oppfølgingen. Videreføringen av prosedyreprosjektet vil være sentralt i arbeidet i studieavdelingen i Statistikk, nøkkeltall og analyser fra studieavdelingen etterspørres i etter- og videreutdanningsavdelingen. Det er viktig at dette kommer bedre på plass neste studieår. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket vil prioriteres frem til utgangen av Dette gjelder både i bachelorutdanningen og i videreutdanningene. Siste fase i implementeringen av ny rammeplan må forberedes grundig. Omleggingen til modulorganisert undervisning Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 16

18 med større vekt på studentaktive læringsformer i tredje studieår krever stor endringsvilje og omstillingsevne hos faglærerne. Arbeidet med å styrke veiledningskompetansen på alle nivå må fortsatt prioriteres. Høgskolen vil fortsette arbeidet med styrke evalueringskompetansen i alle ledd slik at studenter, lærere og ledere på alle nivå har bedre grunnlagsdata for kvalitetsarbeidet. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 17

19 4.3 PRIORITERTE TILTAK FOR INNTAKSKVALITET: PRIORITERTE TILTAK Få tilgang til relevante bakgrunnsvariabler for søkere og studenter i etter- og videreutdanningene Etablere søknadsweb for opptak til etter- og videreutdanninger i tråd med innstillingsprosedyrene fra arbeidsgiver Øke antall kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Studieavdelingen Studieavdelingen RAMMEKVALITET: PRIORITERTE TILTAK Formell kompetanseheving for alle lærergrupper videreføres Øke den nettpedagogiske kompetansen ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Administrasjonsavdelingen Studieavdelingen Heve veiledningskompetansen til praksisansvarlige slik at de i større grad selv kan følge opp praksisveilederne Styrke koordinering og samkjøring av fire studiesteder Implementere alternative modeller for studieorganisering i utvalgte videreutdanninger Etablere felles rutiner og retningslinjer for eksamen og sensur Bacheloravdelingen Oslo Bacheloravdelingene Etter- og videreutdanningsavdelingen Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 18

20 Utrede høgskolens behov for bygningsmasse og muligheter innenfor de arealer som disponeres i dag Administrasjonsavdelingen PROGRAMKVALITET: PRIORITERTE TILTAK Revidere og videreutvikle utvalgte studier innen etterforskning Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning i utvalgte studie- og fagplaner i henhold til vedtatte planer ANSVARLIG AVDELING Etter- og videreutdanningsavdelingen Utdanningsavdelingene UNDERVISNINGSKVALITET: PRIORITERTE TILTAK Kvalitetssikre veiledningen på alle nivå i bachelorutdanningen Ferdigstille undervisningsplaner og vurderingsformer i B3 som sikrer tverrfaglig helhetsforståelse i tråd med rammeplanens intensjon. Utvikle mer digitalt lærestoff og interaktive læringsaktiviteter i utvalgte studier Videreutvikle studentaktive læringsformer i alle studietrinn og studieløp Videreutvikle forskningsbasert undervisning innen utvalgte emner. ANSVARLIG AVDELING Bacheloravdelingene Bacheloravdelingene Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 19

21 RESULTATKVALITET: PRIORITERTE TILTAK Følge opp og analysere eksamensresultatene i utvalgte fag Videreutvikle nøkkeltall, statistikk og analyser av studentdata ANSVARLIG AVDELING Bacheloravdelingene Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 20

22 STATISTIKK OG NØKKELTALL Vedlegg til årsrapport kvalitetsutvikling Inntakskvalitet Søkere til bachelorutdanningen År Antall søkere Prosent kvinner , , , , , ,3 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet Søkere PHS 1.pri PHS 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gjennomsnittsalder Søkere ,7 Totalt Kvinner ,2 Menn ,0 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 21

23 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 22

24 Søkertall til bachelorutdanningen, søkernes hjemstedsfylke Søkerens fylke Søkere PHS 1.pri PHS 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv 1.pri Stavern Søkere Oslo Søkere Bodø Søkere Kongsv Søkere Stavern Snitt alder Akershus ,9 Aust Agder ,3 Buskerud ,7 Finnmark ,7 Hedmark ,3 Hordaland ,7 Møre og Romsdal ,4 Nord- Trøndelag ,2 Nordland ,5 Oppland ,1 Oslo ,2 Rogaland ,3 Sogn og Fjordane ,4 Sør- Trøndelag ,9 Telemark Troms ,9 Vest- Agder Vestfold ,4 Østfold Sum Søkere med minoritetsbakgrunn i bachelorutdanningen Høgskolen har også i årets opptak bedt søkerne selv opplyse om de har etnisk minoritetsbakgrunn. De som har krysset av for minoritetsbakgrunn, er talt med i denne rapporteringen. Denne registreringsformen kan gi en underrapportering. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 23

25 Det ble dessverre ikke ført statistikk på antall innkalt, antall ikke møtt/trukket søknad og antall til intervju ved opptaket i 2009 og År Antall søkere Antall innkalt Antall ikke møtt/ trukket søknaden Antall til intervju Antall tatt opp (3) (6) (6) (7) (3) Kvinner i parentes. Årsaker til uteblivelse fra fysiske tester ved opptaket til Politihøgskolen 2010 Antall uteblitt/spurte: 162 Antall besvart: 82 Svarprosent: 50,6 % Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 24

26 Årsak til uteblivelse fra fysiske tester Kommentarer: Undersøkelsen ble sendt til samtlige søkere som etter innkalling til opptaksprøver, ikke møtte til de fysiske testene. Dette var i alt 162 personer, og ca 50 % av disse svarte på undersøkelsen. De vanligste årsakene til at de ikke møtte varl arbeid/annen utdanning, sykdom/skade. Dårlig forberedt til de fysiske testene var en vanlig grunn oppgitt under andreårsaker. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 25

27 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen PHS Totalt PHS Oslo PHS Bodø PHS Kongsvinger PHS Stavern Totalt antall tilbud* 763 Ja-svar** Nei-svar Ubesvart/annulert * Totalt antall tilbud er summen av ja-svar, nei-svar og ubesvarte. ** Ja-svar inneholder også søkere som har utsatt studiestart, og søkere som ikke har møtt. Klager på avslag på opptak til bachelorutdanningen År Antall klager, ikke innkalt til opptaksprøver Antall klager tatt til følge etter 1. klagebehandling Antall klager etter opptak Antall klager tatt til følge etter 2. klagebehandling Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,0 23,2 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 26

28 ,2 23, ,6 23, ,9 24, ,6 24, ,4 23,3 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 27

29 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, studentens hjemstedsfylke Søkerens fylke Studenter PHS Studenter Oslo Studenter Bodø Studenter Kongsv. Studenter Stavern Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold Sum studenter har hatt utsatt studieplass grunnet militærtjeneste Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 28

30 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 29

31 Opptak til etter- og videreutdanninger + master i politivitenskap Antall kvinner i parentes Utdanninger ved Politihøgskolen Totalt søkere Totalt tatt opp Master i politivitenskap Våren 2010 (kull 3) 58 3 (28) 20 (7) Ledelse og organisasjon Funksjonsrettet ledelse innsatsledere 155 (16) 48 (4) Funksjonsrettet ledelse påtaleledere 24 (9) 24 (9) Ledelse og organisasjonsutvikling I 241 (66) 48 (23) Ledelse og organisasjonsutvikling II 42 (20) 30 (16) Pedagogiske utdanninger Instruktørutdanning Schengen (oppdrag fra POD) 22 (5) 22 (5) Instruktørutdanning Utrykningskjøring 47 (8) 24 (2) Veiledningspedagogikk modul 1 70 (25) 26 (13) Veiledningspedagogikk modul 2 33 (13) 26 (12) Sivile rettspleie og begrenset politimyndighet Politiets forvaltningsmessige gjøremål 211 (183) 50 (40) Sivil rettspleie: Gjeldsordning 36 (32) 23 (20) Sivil rettspleie: Tvangsfullbyrdelse 122 (110) 48 (41) Sivil rettspleie: Sekretariatsarbeid for forliksrådet 25 (23) 25 (23) Etterforskning og kriminalteknikk Bekjempelse av fiskerikriminalitet 10 (3) Avlyst Bekjempelse av miljøkriminalitet 24 (6) 22 (6) 3 NB! Kun 22 var kvalifiserte søkere, og alle ble tilbudt plass på studiet. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 30

32 Bekjempelse av økonomisk kriminalitet 36 (18) 35 (17) Brannetterforskning modul 2 32 (12) 20 (6) Etterforskning av volds- og seksualforbrytelser 39 (29) 27 (22) Foto/dokumentasjon i kriminaltekniske undersøkelser 32 (5) 20 (3) Generell etterforskning modul (69) 52 (26) Kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør 40 (30) 15 (11) Kriminalteknikk 1 48 (15) 22 (5) NCFI (Nordic Computer Forensics Investigators) 25 (1) 15 (0) Politioperative utdanninger Beredskapsplanlegging for beredskapsplanleggere 18 (5) 17 (5) Øvrige videreutdanninger Flerkulturell forståelse og mangfold 35 (22) 24 (12) Totalt i videreutdanninger 1581 (753) 683 (328) Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 31

33 Etter- og spesialistutdanninger Total søkere Totalt tatt opp Brannetterforskning modul 1 27 (7) 24 (5) Grunnkurs i bekjempelse av terrorhandlinger 4 Grunnkurs UEH 144 (10) 72 (3) Informantbehandlere/veiledere 101 (7) 28 (2) NCFI (Nordic Computer Forensics Investigators) prestudy 70 (4) 70 (4) Obligatorisk utdanning for nye jurister 60 (40) 50 (34) Spesialutdanning skarpskyttere 15 (0) 15 (0) Spesialutdanning taktikk 46 (19) 32 (1) Spesialutdanning våpen 36 (0) 26 (0) Skjult spaning (faglig ledelse Oslo politidistrikt) 55 (14) 12 (7) Etter- og spesialistutdanninger: søkere og opptak 554 (101) 329 (56) Stabskurs 5 Ikke kjent 63 (11) Utdanninger hundeekvipasjer Ikke kjent 94 (23) Totalt tatt opp i etter- og spesialistutdanninger 486 (90) Oppdragsutdanninger Antall deltakere Bidrag i lederutdanning på Høgskolen i Hedmark Instruktørutdanning samling pedagogikk beredskapstroppen h09 10 (0) Psykologi for Tolletaten (høst en 2009 og våren 2010) 62 (20) Sivile gjøremål: Tvangsfullbyrdelse for Follo/Østfold politidistrikter 23 (21) 4 Uoff 5 Politidistriktene søker kollektivt. I søkte 10 distrikt. To av kursene er åpne, de øvrige to er knyttet til nasjonale prioriteringer. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 32

34 Sosiologi for Tolletaten (høst 2009) 47 (22) Veiledningspedagogikk 1 for Hordaland politidistrikt (h09) 25 (3) Veiledningspedagogikk 1 for Troms politidistrikt (v10) 23 (3) Tatt opp i oppdragsutdanninger i regi av PHS 190 (69) Tatt opp i avsluttete utdanninger i regi av PHS rettet mot politi- og lensmannsetaten 71 (27) Oppdrag kurs og foredrag Tegn og symptom 3 dagers kurs gjennomført 7 ganger Tegn og symptom nettbasert: 199 lisenser Kurset Bry deg gjennomført 11 ganger Veiledning av skyteinstruktører i Oslo politidistrikt Intervjuteknikk, for Konkurransetilsynet i Bergen, 3 dagers kurs Kurs i arrestasjonsteknikk for Forsvaret Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 33

35 2. Rammekvalitet 2.1 Ressursinnsats Konsumprisindeks (KPI) 1998 = 100 Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Antall stud. Pr xx Antall stud. EVU 2006 Adm.avdelingen , Utdanningsavd FOU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Adm.avdelingen , Utdanningsavd FOU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdan Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 34

36 Studieavdeling FOU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdan Studieavdeling FOU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Rev Ressursinnsats forskning, FOU og kvalifisering Hovedtall Antall ansatte i undervisning og forskning Antall årsverk i undervisning og forskning ,5 99,4 99,3 123,1 Antall årsverk i forskning ,75 13,25 Antall årsverk avsatt til FoU 11,4 12,3 12, ,36 Antall årsverk disponert av FoU-utvalget Ressurs disponert av studielederne 8,6 8,3 7,4 9,25 3, ,65 Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 35

37 Antall ansatte/årsverk telles pr hvert år. Faste/Innbeordrede instruktører/lærere er ikke medregnet. FoU-utvalget har for studieåret 2009/10 kun tildelt ressurser til doktorgradsprosjekter og førstelektorprogrammer. Avdelingsledere og studieledere har tildelt de øvrige ressursene. Disse har gått til mastergradstudier og til mindre forsknings- og utviklingsprosjekter. Den store nedgangen i antall årsverk disponert av FoU-utvalget skyldes dette. 2.3 Forholdstall studenter faglig ansatte i bachelorutdanningen (målt i antall årsverk faglig ansatte eks. faste instruktører) Antall studenter GU I og GU III (O og B) Antall årsverk i GU I og GU III (O og B) Antall studenter pr. årsverk ,5 69,5 65,7 84, ,2 11,2 11,9 11,6 (Fra 2009: inkluderer også Kongsvinger) 2.4 Kompetanse i faglig personale Kompetansen i faglig personale pr. 31. desember 2008 Oslo og Bodø; inkluderer Bachelor, etter- og videreutdanninger og forskningspersonalet: Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 36

38 U F U F U F U F U F Professor Førsteamanuensis/ Forsker Førstelektor Høgskolelektor Politioverbetjent (herav 4 med mastergrad i 2009) Stipendiat Fast ansatte instruktører ved øvingssentrene *) Andel ansatte med førstekompetanse i hele gruppen 14,8 % 15,5 % 15,8 % 16,6 % 16,4 % *) Inngår ikke i beregningsgrunnlaget, men synliggjør antall fast ansatte instruktører som tidligere ble innbeordret til tjeneste ved PHS. Årsrapport kvalitetsutvikling PHS Side 37