Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012"

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold 1. INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende kommentarer RAMMEKVALITET... 8 Utfyllende kommentarer... 9 Løpende kvalitetsarbeid PROGRAMKVALITET Utfyllende kommentarer UNDERVISNINGSKVALITET Utfyllende kommentarer Løpende kvalitetsarbeid RESULTATKVALITET Utfyllende kommentarer Løpende kvalitetsarbeid STATUS I KVALITETSARBEIDET VURDERING AV KVALITETSARBEIDET UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET UNDERVISNINGSKVALITET RESULTATKVALITET VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Opptak til etter- og videreutdanninger Rammekvalitet Ressursinnsats Biblioteket Ressursinnsats forskning, FoU og kvalifisering Forholdstall studenter faglig ansatte i bachelorutdanningen Kompetanse i faglig personale Skikkethetssaker Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Bachelorutdanningen Etter- og videreutdanning Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Politihøgskolens årsrapport for kvalitetsutvikling redegjør for arbeidet med fjorårets prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet, og for hvilke satsningsområder som skal prioriteres i det kommende året. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene 1 og trekker frem sentrale utfordringer og tiltak på tvers av avdelingene. Rapporten avsluttes med forslag til prioriterte tiltak for det kommende studieåret. Disse tiltakene vil legge føringer for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i avdelingene og ved høgskolen. De prioriterte tiltakene tas med i arbeidet med neste års virksomhetsmål. Slik sikres det en sammenheng og oppfølging mellom kvalitetsrapport for foregående år og virksomhetsmål for det neste. 1 For nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene henvises det til avdelingsrapportene som finnes på intranettet Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Vedtatte mål og tiltak har blitt fulgt opp, og har vært tema i kommunikasjon med de som har delansvar for de prioriterte tiltakene, og i fellesmøter i de ulike avdelingene. I bachelorutdanningen er systematisk studentevaluering av fagplaner og undervisning i all hovedsak gjennomført i fagutvalg, undervisningsevaluering og avsluttende evalueringer. Systematisk studentevaluering er gjennomført i videreutdanninger underveis og etter avsluttet utdanning. Det har i det foregående studieåret vært fokusert på å videreføre arbeidet med å innføre kvalifikasjonsrammeverket både på bachelor- og videreutdanninger. Kvalifikasjonsrammeverket ble i året som har gått innført i fagplan for B1 og B2. I etter- og videreutdanningsavdelingen er samtlige 44 studieplaner revidert og videreutviklet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. En av studieårets utfordringer har vært arbeidet med å implementere nye emneplaner for bachelorutdanningens tredje studieår. Organiseringen av B3 med modulbasert undervisning har vært utfordrende både i forhold til syn på fag og undervisning, ressurser og logistikk. Hovedinntrykket er at høgskolens ansatte, både på faglig og administrativ side, har utvist stor fleksibilitet og vilje for å få gjennomført emneplanene og ny struktur. Våren 2012 fikk Politihøgskolen tilsynsbesøk fra NOKUT. Fokus ble satt på koordinering av kvalitetsarbeidet mellom avdelingene samt kvalitetsarbeid generelt i B2. Flere ansatte og studenter ble involvert i arbeidet. Etter tilsynsbesøket ga komiteen foreløpig positive signaler til måten kvalitetsarbeidet gjennomføres. Foreløpig rapport er mottatt, og høgskolen vil i neste periode arbeide med å følge opp de råd som er gitt. I forbindelse med tilsynsbesøket ble det internt avdekket flere forhold som skal følges opp i kvalitetsarbeidet. Blant annet ble det pekt på betydningen av å redusere antallet evalueringer. Utvikling av samarbeid mellom de ulike avdelingene er en kontinuerlig prosess. Også dette studieåret ble det arbeidet med dette. For bacheloravdelingen er det organisert felles seminarer, og fagansatte ved de ulike studiesteder arrangerer felles fagdager der det diskuteres forhold som vedrører undervisning og utvikling av emneplaner. Videre har det vært et mål å styrke den interne kompetanseutviklingen gjennom deling av kunnskaper og erfaringer på ulike arenaer. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 Ledergruppen for etter- og videreutdanning har videreført sine dialogmøter med politidistriktene og særorganene. Dialogmøtene er en oppfølgning av møtene som ble gjennomført studieåret , og som ble vurdert som vellykkede tiltak. Hensikten med møtene er også i denne omgang å få kunnskap om hverandres behov og forventninger, øke forståelsen for hverandres ansvar og rolle i kompetanseutviklingen i politiet, samt enes om konkrete tiltak for å fremme det videre samarbeidet om kompetanseutvikling i politiet. Mer presis informasjon om etatens behov ses som viktig da dette gir Politihøgskolen et bedre grunnlag for å foreta prioriteringer av ulike utdanninger og omfanget av disse. Etatens uttalte behov vil også være en faktor i vurderingen av hvordan utdanningene best kan organiseres. I utvikling av nye studier søker Politihøgskolen å sikre at utdanningene blir relevante og har høy kvalitet. For å oppnå dette er det etablert klare rammer og prosedyrer for studieplanarbeidet. I utviklingsprosessen benyttes det i stor utstrekning referansepersoner fra praksisfeltet, og studieplanutkast sendes til aktuelle høringsinstanser for å innhente deres synspunkter på utdanningstilbudene. Det har vært nedlagt store ressurser i utvikling og implementering av ny arbeidsform for opptaksnemndene. Arbeidsformen evalueres høsten Som ledd i å kvalitetssikre behandlingen av søknader til etter og videreutdanningene er det i studieåret opprettet en elektronisk søknadsweb. Weben sto i mars 2012 klar til bruk for registrering av søknader til etter- og videreutdanning og masterutdanning. I weben foreligger en mulighet til å innhente bakgrunnsvariabler fra søkerne. Innhenting av slike variabler vil kunne gi nyttige bidrag til det videre kvalitetsarbeidet, og arbeid knyttet til dette vil derfor ha prioritet i det kommende studieåret. I de siste årene har antallet studenter ved Politihøgskolen økt. Med økningen kommer et behov for utvidet kapasitet og tilpasninger i infrastrukturen. Flere endringer har i det foregående studieåret vært foretatt både i Kongsvinger, Oslo og Stavern for å imøtekomme økningen i studentantallet. Endringer i bygningsmasse og infrastruktur er viktige ikke bare for studentenes læringsmiljø, men også for de ansattes trivsel og arbeidssituasjon. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene vil bli kommentert under de gjeldende kvalitetsområdene. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til de prioriterte tiltakene for studieåret Enkelte tiltak vil bli kommentert ytterligere. Der utfordringer krever spesiell oppmerksomhet, er disse diskutert under overskriften «løpende kvalitetsarbeid». 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Antallet kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn skal økes i forhold til opptaket 2011 Opprette søknadsweb for opptak til master og etter- og videreutdanning Studieavdelingen Ja Antall kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn har økt med 20 % i forhold til Studieavdelingen Ja Gjennomført vellykket opptak til 14 utdanninger på EVU våren 2012, i tillegg til master i politivitenskap. Utfyllende kommentarer Gjennomføringen av årets opptak til bachelorutdanningen resulterte i at 720 studenter møtte til studiestart medio august. Opptaket til Politihøgskolens bachelorutdanning i 2012 er historisk i den forstand at det er første gang kvinneandelen overstiger 40 %. Dette samsvarer med trenden i høyere utdanning generelt hvor kvinneandelen er dominerende 2. Det er grunn til å anta at det blant annet er utdanningens høgskolestatus som har bidratt til denne utviklingen. 4 % av studentene har oppgitt at de har minoritetsbakgrunn. Dette er en svak økning fra fjorårets opptak. 2 Aamodt, P.O. og Stølen, N.M. (2003) Vekst i utdanningssystemet. I: Statistisk sentralbyrå, Utdanning 2003 (Statistiske analyse; 60). Oslo: Statistisk sentralbyrå. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 Årstall Antall søkere (1. valg) Antall innsendte følgeskjema Innkalt til opptaksprøver Ikke bestått fysisk test Ikke bestått intervju Totalt antall kvalifiserte søkere etter gjennomførte opptaksprøver ,8 % 12 % ,5 % 15,9 % ,3 % 20,8 % 903 Tabell 1 Antall søkere 1. valg og antall kvalifiserte søkere etter gjennomførte opptaksprøver Tabellen viser at søkertallet i 2012 er tilnærmet lik søkertallet i Det var derimot en nedgang i antallet søkere som ble kalt inn til opptaksprøver. Antallet søkere som meldte seg på opptaksprøvene, samt antall kvalifiserte søkere etter opptaksprøvene, var derimot sammenlignbare med 2011 og Antall 1.prioritet søkere er redusert fra 2010 med 15 %. Dette til tross for store ungdomskull. Politihøgskolen må derfor fortsatt arbeide målrettet med rekruttering mot alle søkergrupper. Antallet kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn skal økes i forhold til opptaket 2011 Politihøgskolen har over flere år hatt mistanke om en underrapportering fra søkere med etnisk minoritetsbakgrunn. Praksis de siste årene har vært at søker selv oppgir på følgeskjema om de har etnisk minoritetsbakgrunn. I et forsøk på å kartlegge om det faktisk finnes en underrapportering ble det innhentet godkjenning fra Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet til å innhente opplysninger i en anonymisert undersøkelse blant søkerne. I forbindelse med opptaksprøvene våren 2012 ble søkerne bedt om å svare på en anonymisert undersøkelse om bakgrunn og oppvekststed. 143 søkere svarte at de har minoritetsbakgrunn ut fra gjeldende definisjoner (SSB). Til sammenlikning oppgir 63 av søkerne som er innkalt til opptaksprøver at de har minoritetsbakgrunn. Undersøkelsen bekrefter at Politihøgskolen i inneværende år har en underrapportering av søkere med etnisk minoritetsbakgrunn i opptaket. Opprette søknadsweb for opptak til master, og etter- og videreutdanning Studieavdelingen har det foregående studieåret lagt ned mye arbeid i å få ferdigstilt en søknadsweb for opptak til masterstudiet i politivitenskap og videreutdanningene. Innføring av weben er et viktig bidrag til kvalitetssikring og profesjonalisering av det administrative arbeidet knyttet til opptak. Opptak er gjennomført via søknadsweb til 14 videreutdanninger og masterutdanningen. Implementeringen har vært vellykket, og det er et mål at de fleste etter- og videreutdanninger legges Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 ut på weben når de lyses ut. Dette er en forutsetning for å kunne innhente bakgrunnsvariabler fra søkerne til de ulike utdanningene. Innføringen av EVU-web har muliggjort en effektiv og lite ressurskrevende innhenting av bakgrunnsvariabler som f. eks kjønn, utdanning, nåværende stilling, politidistrikt, søkt tidligere, opptak til andre utdanninger etc. Arbeidet med innhenting av bakgrunnsvariabler skal evalueres og videreutvikles i et samarbeid mellom Studieavdelingen og Etterog videreutdanningsavdelingen i løpet av høsten Avvik Etter studiestart ble det avdekket registreringsfeil i saksbehandlingen av bacheloropptaket. Ved etterkontroll ble det oppdaget at to studenter hadde fått opptak i år uten å oppfylle alle opptakskravene. Sakene har fått oppmerksomhet i media, og har vært en belastning for involverte studenter og ansatte. Disse sakene følges opp i henhold til fastlagte rutiner. Politihøgskolen har med dette erfart at rutiner og prosedyrer i saksbehandlingen ikke er gode nok. Dette vil ha et spesielt fokus i studieåret Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Øke antall fagansatte i kvalifiserende løp. Minst to skal starte på masterutdanning og minst en i høyere kvalifisering Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Ja 4 startet opp masterutdanning. 1 har startet i doktorgradsløp. Gi faglig støtte til fagansatte i kvalifiseringsløp slik at de fullfører innen normert tid Kvalitetssikre utvalgte vurderings- /evalueringsrapporter på alle nivå Igangsette arbeid med justering av ny rammeplan (med oppstart høsten 2012) Ferdigstille planlagte ombygninger og tilpasninger i forhold til økt studentopptak For å sikre bedre kontroll og oppfølging av aktiviteter og ressursbruk, skal det anskaffes bedre analyse- og rapporteringsverktøy Heve kvaliteten på registrering av studentdata og formidling av nøkkeltall og statistikk Utdanningsavdelingene Ja Mastergruppe etablert i Oslo. Lokal FoU gruppe etablert i Bodø. Førstelektorgruppe og stipendiatgruppe fungerer på tvers i organisasjonen. Utdanningsavdelingene Ja Reviderte maler og retningslinjer for evalueringsrapporter på alle nivå. Evaluert mal for undervisningsevaluering i bachelor. Bacheloravdelingene Ja Mandat fastsatt av rektor. Prosjektplan utarbeidet. Administrasjonsavdelingen Delvis Midlertidig løsning i Stavern er tatt i bruk for B3 i påvente av nytt bygg. Det arbeides videre med permanente løsninger for lokalsituasjonen for alle studiesteder. Administrasjonsavdelingen Nei Utsatt. Avventer avklaring fra POD. Studieavdelingen Ja, delvis Søknadsstatistikk klart forbedret. Registrering og formidling av studentdata må utvikles videre. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Utfyllende kommentarer Øke antall fagansatte i kvalifiserende løp. Minst to skal starte på masterutdanning og minst en i høyere kvalifisering Flere fagansatte ved Politihøgskolen har startet opp i kvalifiserende løp. Tre fagansatte på bachelorutdanningen har startet i masterløp (2 ansatt i Oslo, 1 ansatt i Bodø), og en av de fagansatte ved Etter- og videreutdanning. Ytterligere to fagansatte har påbegynt en modul som kan tilpasses inn i en mastergrad. Det synes å være en større interesse blant fagansatte med politibakgrunn til å gå i gang med masterstudier nå enn ved tidligere år. Det er fortsatt enkelte politifaglærere som ikke tilfredsstiller minstekravene til høgskolelærer. Dette må høgskolen ha fokus på i arbeidet med strategisk kompetanseplan, og ved ny rekruttering. To fagansatte (Bodø) har i 2011 avsluttet sin PhD utdanning og oppnådd førstekompetanse. Ingen fra avdeling Stavern har i studieåret startet i masterutdanning eller høyere kvalifisering. Hovedårsaken til dette er at de fleste fagansatte gikk over til å undervise på B3 og dermed ikke har hatt tid og kapasitet til å påbegynne et utdanningsløp. Andelen førstestillingskompetanse og andelen høgskolelektorer ved Politihøgskolen er fortsatt lav. Høgskolen må fortsatt legge vekt på å motivere ansatte til å ta kvalifiserende løp. Gi faglig støtte til fagansatte i kvalifiseringsløp slik at de fullfører innen normert tid Tilbakemeldinger fra avdelingene viser at det i ulik grad gjøres tilpasninger slik at de fagansatte i utdanningsløp kan få delta i studiesamlinger, ha tid til lesing, og få avlagt eksamener. Fagansatte i kvalifiserende løp får tilpasset undervisning etter behov, og enkelte har etter eget ønske tilpasset timeplanene for å frigjøre tid til FoU arbeid i lengre perioder. Det registreres at fagansatte i løp blir oppfordret til å påta seg mer undervisning enn arbeidsplanen gir rom for. For å sikre at de følger normal progresjon må studieleder/seksjonsleder følge opp og sikre at FoU tiden skjermes. I Oslo/Kongsvinger er det igangsatt en mastergruppe. I Bodø er det etablert en egen FoU gruppe. På møtene blir det organisert skriveverksted og egne prosjekter diskuteres. Tilbakemelding fra deltakerne er at dette er gode arenaer og at ordningene bør fortsette. Det er etablert førstelektorgruppe og stipendiatgruppe på tvers i organisasjonen. Alle tildelt FoU tid til høyere kvalifisering forplikter seg til å delta på disse samlingene. Hensikten med gruppene er å sikre og følge opp progresjon samtidig som man får en arena for politifaglig forskning og Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 utviklingsarbeid. En utfordring har vært at flere i førstelektorgruppen ikke har prioritert disse møtene. En årsak kan være manglende interesse, men liten deltakelse kan også være knyttet til høyt arbeidspress i de periodene dette organiseres. Førstelektorgruppa bør følges opp med en evaluering. Kvalitetssikre utvalgte vurderings-/evalueringsrapporter på alle nivå. Våren 2011 ble det utarbeidet en ny mal for undervisningsevaluering. Denne ble prøvd ut dette studieåret. Fagansatte har deltatt i en evaluering som blir ferdig analysert høsten I forbindelse med tilsynsbesøk fra NOKUT kom det tydelig frem at fagansatte i Stavern opplever den nye malen som for omfattende til bruk i undervisningsevaluering av alle emner. Det er derfor besluttet uavhengig av evalueringsresultatene, at det i 2012/2013 gjennomføres systematisk undervisningsevaluering etter revidert mal i kun tre utvalgte emner i B1. Studielederne på de fire studiestedene er enige om hvilke emner dette skal være. I B3 ble det utarbeidet nettbaserte evalueringer for hver modul som ble gjennomført etter modulens avslutning. Svarprosenten har vært lav, og synkende i løpet av studieåret. Det bør vurderes hvordan studentevalueringen i B3 skal gjennomføres. Flere maler er revidert det foregående studieåret. Mal for emnerapport og studieleders rapport ble revidert i tråd med erfaringene fra året før. Studielederne har meldt fra om at nær alle emnegrupper har levert rapporter. Det rapporteres imidlertid om ujevn kvalitet på rapportene. Rapportskrivingen bør dermed i større grad følges opp videre. På etter- og videreutdanning er det utviklet nye maler for studentevaluering basert på kvalifikasjonsrammeverket, og en ny mal for rapporten fra fagansvarlig. Så godt som samtlige har tatt i bruk de nye skjemaene og rapporteringsmalene. Igangsette arbeid med justering av ny rammeplan (med oppstart høsten 2012) Våren 2012 ble mandatet for justering av rammeplan fastsatt av rektoratet. Arbeidet starter høsten 2012, og skal bygge på studenters innspill fra fagutvalg og andre evalueringer samt studieledernes kvalitetsrapporter. Fagansatte skal involveres i arbeidet. Underveis i prosessen skal også hovedområdekoordinatorene og SU involveres. En egen styringsgruppe skal fatte vedtak før forslag til justert rammeplan legges frem for høgskolestyret i juni Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 Ferdigstille planlagte ombygninger og tilpasninger i forhold til økt studentopptak Flere tiltak er gjennomført for at Politihøgskolen skal være rustet til å ta imot flere studenter. Det pågår kontinuerlig planlegging, rehabilitering og utvikling av nye løsninger innen bygningsmasse på alle lokasjoner. Politihøgskolen utreder, på oppdrag fra Politidirektoratet, hvilke konsekvenser det er med fortsatt drift på fire studiesteder. Høgskolen står fortsatt ovenfor store utfordringer knyttet til å tilpasse bygningsmassen til undervisning. Tett dialog mellom administrasjonen og brukerne ses som avgjørende i denne sammenhengen. For å sikre bedre kontroll og oppfølging av aktiviteter og ressursbruk, skal det anskaffes bedre analyse- og rapporteringsverktøy Prosjektet ble etablert våren 2012, og utkast til kravspesifikasjon er utarbeidet. Før prosjektet kan utlyses, må noen prinsipielle spørsmål avklares med Politidirektoratet. Arbeidet skal videreføres i studieåret Heve kvaliteten på registrering av studentdata og formidling av nøkkeltall og statistikk Det har vært et langsiktig mål for Politihøgskolen å heve kvaliteten på registrering av studentdata. Det ser ut til at høgskolen nå i større grad har utbytte av flere års arbeid med å bygge opp gode studieadministrative strukturer i FS. Klare rutiner og prosedyrebeskrivelser for registrering av studentdata er på plass både på bachelorutdanningen og etter- og videreutdanninger. Opplæring i og samkjøring av registreringsregimet i FS mellom studiestedene gjør at studentdataene nå har en helt annen kvalitet enn tidligere. Rutiner for formidling av eksamensresultater er forbedret, og disse oversendes fortløpende til emne-/fagansvarlig og studieleder/seksjonsleder etter at sensurfristene har gått ut. Dette må utvikles videre. Løpende kvalitetsarbeid Ressursutnyttelse Ved innmelding i Database for høyere utdanning (DBH) 3 vil høgskolen på sikt få mulighet til å sammenligne studiepoengproduksjon med andre høgskoler. Gjennom lokale analyser vil høgskolen beregne kostnader knyttet til de ulike utdanningsaktivitetene i alle avdelinger. 3 Høsten 2012 ble Politihøgskolen tatt opp i Database for høyere utdanning. Det forventes at dette vil bidra til å øke kvaliteten på rapportering og sammenligning av studentdata med andre høgskoler. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 Styringsverktøy for ressursdisponering og arbeidsplaner for studieleder er fremdeles mangelfulle eller ikke tilgjengelig. Dette skaper utfordringer for studielederne. Timeplanleggingen for studieåret 2011/2012 bar preg av ny rammeplan for B3. Det ble mange endringer i løpet av studieåret, ca endringer. Endringene medførte mye frustrasjon blant studentene. Mange studenter på bachelor, stor aktivitet på EVU og modulbasert undervisning på B3 gjør arbeidet med timeplaner utfordrende. Det er behov for en ny gjennomgang av arbeidet med timeplaner og hvordan samarbeidet kan styrkes. Utdanningsledelse i bacheloravdelingene Studielederrapportene fra alle avdelinger viser til utfordringer knyttet til faglig ledelse og koordinering av utdanningsaktiviteter. Det er ofte uklart hva som er studieleders og hovedområdekoordinators rolle. Det er fremdeles en viss usikkerhet om hvordan samarbeidet skal ivaretas mellom fagansatte på de fire studiestedene. For fremtiden blir det viktig å klarlegge roller og lederfunksjoner i bacheloravdelingene og hvordan styringen av det faglige arbeidet skal foregå. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Revidere Forskrift om skikkethetsvurdering, utvisning, bortvisning og utestenging av studenter ved Politihøgskolen Kvalifikasjonsrammeverket skal implementeres i alle studieplaner, fag- og emneplaner ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Rektor Delvis Arbeidet med å revidere forskriften er igangsatt. Utdanningsavdelingene Ja Alle studieplaner, fag- og emneplaner er revidert innen Øke volumet i student- og lærerutvekslingen Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Delvis Studentutveksling har økt. Lærerutveksling ikke prioritert. Utfyllende kommentarer Revidere Forskrift om skikkethetsvurdering, utvisning, bortvisning og utestenging av studenter ved Politihøgskolen Revidert forslag til forskrift vil bli lagt frem for Politihøgskolens styre i desember Etter styrets behandling vil forslaget bli oversendt Politidirektoratet for videre behandling. Kvalifikasjonsrammeverket skal implementeres i alle studieplaner, fag- og emneplaner Fagplaner for B3 ble revidert studieåret Fagansatte fra alle studiesteder var involvert i revideringsarbeidet. Revisjonsarbeidet for B1 og B2 ble gjennomført med færre involverte enn for B3. Erfaringene fra arbeidet er gode. Også i denne prosessen ble forslag til emneplaner lagt ut på It`s Learning slik at alle involverte kunne holde seg orientert i arbeidsprosessen, og slik sett ha mulighet for å påvirke utfallet. Det ble spesielt arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene i B2. I dette arbeidet ble også praksisansvarlige fra fagutvalg involvert. Emneplaner for B1 og B2 ble ferdigstilt etter planen og implementeres studieåret Det er viktig for studielederne å følge opp felles oppfatning av læringsutbyttebeskrivelsene og tolke disse i felleskap slik at emneplanene oppfattes som tydelige av studenter, og kan være et godt utgangspunkt for eksamensforberedelsene og utforming av eksamensoppgaver. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 I studieåret har høgskolestyret godkjent 25 reviderte og 5 nye studieplaner for videreutdanninger. I tillegg er det arbeidet med revisjon av 17 studieplaner som ble godkjent i høgskolestyrets møter i august og oktober Kvalifikasjonsrammeverket er implementert i samtlige. Utviklingsprosessene har vært mer og mindre gjennomgripende, fra de studieplanene som er helt nye, til de som primært skulle «oversettes» til ny struktur (læringsutbyttebeskrivelser). Det har vært en bred involvering fra både eksterne og interne deltakere i studieplanarbeidet, både for å sikre god kontakt med praksisfeltet og for å komplettere den kompetansen som høgskolen selv besitter. Den omfattende studieplanutviklingen har involvert mange fagansatte i det siste studieåret. Det kan derfor være aktuelt å evaluere både utviklingsprosessen fram til ferdigstillelse av studieplanene, og hvordan de fagansatte fortolker og anvender studieplanene i gjennomføring av utdanningene. Øke volumet i student- og lærerutvekslingen Studentutvekslingen økte i studieåret Politihøgskolen sender flere studenter ut, og mottar flere innreisende studenter enn tidligere. (Se vedlagte statistikk) I løpet av våren 2012 ble det inngått 3 nye samarbeidsavtaler; Schleswig Holstein, Hamburg og Niedersachsen som vil medføre en ytterligere økning på 15 nye utvekslingsplasser i studieåret Det har ikke vært gjennomført lærerutveksling for studieåret Politihøjskolen i København er kontaktet for å få gjennomført en utveksling i løpet av høsten Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Sikre og dokumentere at både erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning er ivaretatt i tverrfaglige undervisningsemner Igangsette utvikling av digitalt innhold og fleksible læringsløsninger i minst tre nye utdanninger ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Bacheloravdelingene Delvis Studielederne har fulgt opp tiltaket i alle tverrfaglige emner i B1 og B3. Utdanningsavdelingene Ja Utvikling igangsatt for tiltak i EVU og B2. Alle fagansatte skal rapportere hvordan forskningsbasert undervisning er ivaretatt i den/de videreutdanningene de har ansvar for Etter- og videreutdanningsavdelingen Delvis Dette er fulgt opp i evalueringssamtalene våren Utfyllende kommentarer Sikre og dokumentere at både erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning er ivaretatt i tverrfaglige undervisningsemner I strategisk plan for Politihøgskolen er forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap vektlagt. For å sikre at alle fagansatte vurderer dette forholdet ble punktet lagt inn i mal for fagansattes emnerapport og studieleders rapport. Erfaring viser imidlertid at punktet ikke er vurdert i så stor grad som forventet. Studielederne har imidlertid fulgt opp dette tiltaket i alle tverrfaglige emner i B1 og B3. I enkelte emner er forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ivaretatt på en god måte. I andre emner ses det større spenning mellom disse formene for kunnskap. Det gis tilbakemeldinger fra studielederne om at tverrfaglig undervisning lykkes i ulik grad. Årsakene til dette kan være flere, og knyttet til ulike forhold som f. eks ressurser, kompetanse og syn på kunnskap og undervisning. Erfaring viser at høgskolen lykkes i de emner hvor fagansatte har et godt samarbeid, og har respekt for hverandres kunnskap. I vår profesjonsutdanning utgjør tverrfaglig innhold en sentral del av utdanningen, og det må fortsatt jobbes med forutsetninger for at studentene skal få et godt læringsutbytte. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 Igangsette utvikling av digitalt innhold og fleksible læringsløsninger i minst tre nye utdanninger I bachelorutdanningen arbeides det primært med å utvikle tilbud innen veiledning. Det er også igangsatt et arbeid knyttet til situasjonsvurdering opp mot våpeninstruksen. Lederkandidatstudiet på Etter- og videreutdanningsavdelingen benytter et nettbasert lederutviklingsprogram som er utviklet av DIFI i første modul. De øvrige modulene benytter elementer i It`s Learning for å stimulere nettlæringen. Videreutdanning i etterforskning skal utvikles med stort innslag av nettbasert innhold. Deler av dette innholdet finansieres av støtte fra Norgesuniversitetet. Her foreligger det en prosjektplan som beskriver forventet framdrift. Alle fagansatte skal rapportere hvordan forskningsbasert undervisning er ivaretatt i den/de videreutdanningene de har ansvar for Rapporteringspunktet ble lagt inn i malen for evaluering av utdanninger fra januar Alle fagansatte har derfor ikke per i dag fått anledning til å beskrive og reflektere over hvordan FoU basert undervisning er ivaretatt. De fagansatte som har levert evalueringsrapporter våren 2012 har imidlertid gjort rede for dette. Nesten uten unntak er det snakk om lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert. Tematikken har vært satt på dagsorden i avdelingsmøte. Det ses imidlertid som nødvendig å følge opp dette i flere relevante sammenhenger kommende studieår. Løpende kvalitetsarbeid Erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning Rammeplan og strategisk plan legger vekt på at studentene utvikler erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap igjennom studiet. Tilbakemeldingene fra studielederne i B3 tyder på at det er utfordrende å ta i bruk studentenes erfaring fra B2 i B3 på en systematisk måte, og sette dette i sammenheng med forskningsbasert kunnskap. Samarbeid mellom ulike fagansatte er nødvendig for å få til dette. Forventninger til studieinnhold Det rapporteres generelt om god undervisningskvalitet i B1 og B3. Rapportene fra studielederne viser likevel at enkelte studenter mener de har for lite praktisk trening i utdanningen. Dette kommer også frem i medieoppslag, og samsvarer med tidligere evalueringers funn. Studentenes tilbakemeldinger tas på alvor, og følges opp blant annet i undervisningsplaner og justering av ny rammeplan. Det er likevel viktig at Politihøgskolen kommuniserer krav og forventninger til studiet slik at studentene har en realistisk forventning til hva utdanningen innebærer. Studielederne må følge opp dette i studiet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 3.5 RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Gjennomføre en analyse knyttet til gjennomstrømming i B1 og B3 Bacheloravdelingene Studieavdelingen Delvis Sikre enhetlig gjennomføring og sensurering i muntlige eksamener på alle nivå og studiesteder Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Delvis Felles sensorveiledning utarbeidet på alle studiesteder. Felles sensormøte mellom studiestedene. Utfyllende kommentarer Gjennomføre en analyse knyttet til gjennomstrømming i B1 og B3 For første gang har Kunnskapsdepartementet offentliggjort data for studieprogresjon og frafall ved norske universiteter og høgskoler (Kunnskapsdepartementet, 2012). 4 Totalt 41,4 prosent av studentene som begynte på en treårig bachelorgrad høsten 2008, hadde fullført tre år senere. Undersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller mellom de ulike utdanningene. Av profesjonsutdanningene er sykepleierstudentene flinkest til å komme i mål på normaltid (58 %), mens 47 % av ingeniørstudentene fullfører på normaltid. I 2011 hadde Kunsthøgskolen Oslo høyest fullføringsgrad og lavest frafall av alle de statlige høyere utdanningsinstitusjonene med 78,2 prosent. Politihøgskolens tall for 2012 er sammenlignbare med Kunsthøgskolens resultater for Hele 76,5 % av Politihøgskolens studenter fullførte utdanningen pr. juni Pr etter fullført klagebehandling og ny/utsatt prøve, var det 87 % som hadde fullført studiet. 5 Ifølge forskning omtalt i StudData kan man se en sammenheng mellom studentenes trivsel og kvalitet i utdanning. Tidligere undersøkelser viser at Politihøgskolens studenter trives godt i studiet 6. De er også svært motivert for å starte i arbeid som politi (Professional commitment). 7 Høy gjennomstrømming og trivsel ved Ved innmelding i DBH vil Politihøgskolen delta i denne statistikken. 6 Hove, K. (2001). Kartlegging og vurdering av studenters arbeidsformer i grunnutdanningen ved PHS. FoU rapport, Politihøgskolen. Ikke publisert, & Hove, K. (2010) Avsluttende studentevaluering i Bachelorutdanningen. Avgangsstudentenes vurdering av undervisning og utdanning ved Politihøgskolen, Kull Intern rapport, Politihøgskolen. Ikke publisert. 7 Fekjær; S.B. (2011). Police students social background, attitudes and career plans. Sendt utgiver, under vurdering i Policing: international journal of police strategies and management. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 Politihøgskolen kan tyde på god kvalitet i utdanningen. Den høye gjennomstrømningen kan også skyldes at det legges store ressurser i å tilby undervisning i mindre grupper (klasser), og at det er mange eksamener og arbeidskrav underveis i studiet. Det må likevel være grunnlag for å spørre om Politihøgskolen med en så høy gjennomstrømming klarer å skille godt nok mellom god og mindre god kvalitet i studentgruppen, eller om vi i mindre grad enn ved andre høgskoler tvinger studentene til å ta et mer aktivt grep om egne studier. Det må også stilles spørsmålstegn ved om høgskolen i mindre grad enn ønsket klarer å avdekke manglende måloppnåelse hos studentene. Flere studenter fullfører på normert tid etter ny rammeplan. Effekten av at studentene kvitterer ut 60 studiepoeng for hvert studieår har hatt positiv virkning. Nærhet mellom undervisning og eksamenstidspunkt synes å ha gitt utslag i bedre eksamensresultater. Det er videre satt spesielt fokus på emner som har hatt høy strykprosent, blant annet våpenopplæring. Etter fullført klagebehandling og ny/utsatt prøve (pr. 17.9) hadde 473 studenter fullført sin bachelorutdanning. I tillegg til dette har 99 studenter i løpet av studieåret fullført sin bachelorgrad etter gammel rammeplan. Det betyr at totalt 572 studenter fullførte sin bachelor i politiutdanning forrige studieår. Studentene i Oslo og Kongsvinger har høyest restanse på emner fra B1 til B2. Det vises til vedlagt statistikk. Enkelte studenter står igjen med flere emner, flertallet mangler kun et fåtall studiepoeng. Det er bekymringsfullt at flere studenter starter opp i B2 uten å ha bestått sentrale emner i B1. Høgskolen bør jobbe videre med hvilke krav som skal stilles for å få gå ut i praksis, og analysere enkeltstudentenes studieprogresjon. Samlet resultatkvalitet fra hvert studiested må også følges opp. Sikre enhetlig gjennomføring og sensurering i muntlige eksamener på alle nivå og studiesteder Resultatene fra studieåret avslørte større forskjeller i muntlig eksamen ved de ulike studiesteder i emnet ordenstjeneste på bachelorutdanningens første studieår. På bakgrunn av dette ble det igangsatt tiltak for å utforme eksamensoppgaver, kvalitetssikre sensorveiledningen, og organisere felles sensormøter mellom studiestedene. Til tross for disse tiltakene er det fortsatt registrert forskjeller mellom studiestedene i muntlige eksamensresultater (i motsetning til skriftlige eksamener). I B3 er det blitt jobbet med kvalitetssikring av muntlig sensur på tvers av studiestedene. Eksamensavvikling og sensurering har blitt koordinert og gjennomført på en tilfredsstillende måte, men det har ikke latt seg gjøre å rullere på fagansatte mellom de ulike studiestedene, slik Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 intensjonen var ved oppstart av studieåret. Dette er et område som vil bli fulgt opp videre i kvalitetsarbeidet. Løpende kvalitetsarbeid Sensur på bachelor Gjennomsnittskarakteren i de fleste eksamener er C. Kommunikasjon og konflikthåndtering i B3 har et høyt karaktersnitt (B). I andre muntlige eksamener registreres det ulik gjennomsnittskarakter på de ulike steder. Resultatene av sensur på bacheloroppgaven på de to studiestedene viser en forskjell i gjennomsnittskarakter på B og C. Dette følges opp. Eksamensresultatene fra hovedområdet forebygging viser stor strykprosent i første gjennomføring. Studielederne forklarer dette med diskrepans mellom emneplan og eksamensgjennomføring, og ikke med dårlige kunnskaper blant studentene. Eksamensformen opplevdes som svært ressurskrevende også for Studieavdelingen. Denne eksamensformen endres fra neste studieår. Eksamensgjennomføringen i etterforskning (B3) trekkes frem som en god organisering av eksamensform i tverrfaglige emner. Gjennomstrømning på masterutdanningen Gjennomstrømningen på masterutdanningen er lavere enn forventet for de to første kullene. Fire år etter opptaket i 2008 er det bare 36 % som har fullført. Det kan være flere årsaker til dette. Høgskolen vil undersøke dette nærmere i evaluering av masterutdanningen. Gjennomstrømning og sensur på videreutdanninger Gjennomstrømningen på videreutdanningene er meget høy, det er få som slutter og få som ikke består eksamen. I år var det kun 2,3 % av studentene som ikke besto eksamen mot 1, 4 % i At strykprosenten er så lav, og at så mange studenter får gode karakterer kan skyldes at studentene er meget høyt presterende, og at de får utdanningen betalt av arbeidsgiver. Det kan også skyldes at oppgavene er for lette eller sensuren for mild. Jevnlige felles sensormøter og sensorveiledninger er nødvendig for å kvalitetssikre eksamensarbeidet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

21 4. STATUS I KVALITETSARBEIDET 4.1 VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Avdelingene har arbeidet systematisk med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Enkelte tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Disse tiltakene vil videreføres til neste studieår. Det arbeides med kvalitetssikring av emneplaner og eksamener på tvers av bacheloravdelingene. I B2 arbeides det videre med kvalitetssikring av det praktiske studietilbudet på tvers av tjenestesteder. Studentene er aktivt involvert i kvalitetsarbeidet. Imidlertid meldes det om at det kan være vanskelig å involvere studentene i den grad som er ønskelig. Svarprosenten på elektroniske studentevalueringer i B2 og B3 er for lav. Undervisningsevaluering rapporteres å være for omfattende. Det må arbeides for å forenkle evalueringsrutinene slik at Politihøgskolen sikrer seg de opplysninger som trengs. Dette påpekes også av NOKUT i foreløpige rapport. Dette arbeidet er allerede i gang. På etter og videreutdanningsavdelingen oppleves mye å ha falt på plass som resultat av at avdelingen har vært reetablert i fire år. Imidlertid brukes det fortsatt tid og krefter på å høyne den strukturelle rammekvaliteten for å videreutvikle avdelingen og styrke samhandlingen med andre avdelinger. Det er blitt økende oppmerksomhet på personalets formelle kvalifikasjoner, både i rekruttering og videreutvikling. På bakgrunn av evalueringsrapporter og samtaler er det grunn til å konkludere med at videreutdanningene generelt holder høy undervisningskvalitet. Økt bruk av digitalt lærestoff og mer fleksible læringsløsninger kan bidra til å høyne undervisningskvaliteten ytterligere. 4.2 UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID En av Politihøgskolens sentrale utfordringer den kommende tiden er å tilpasse og følge opp bygningsmessige, personellmessige og datatekniske tilpasninger til et stort antall ansatte og studenter spredt på fire lokasjoner. Dette er viktig for å opprettholde et godt læringsmiljø for studentene, og et tilfredsstillende arbeidsmiljø for de ansatte. Selv om Politihøgskolen har en stor portefølje, vil det løpende dukke opp behov og krav om nye utdanninger og om endringer i innholdet i de eksisterende studiene. Særlig etter evalueringen av Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 20

22 Gjørv- kommisjonens rapport i etterkant av 22/7 må det vurderes om de foreslåtte endringene blir ivaretatt i høgskolens utdanninger. I forbindelse med tilsynsbesøk av NOKUT har det kommet frem at kvalitetssystemet vårt er godt, men at både studieledere og fagansatte opplever at vårt kvalitetssystem delvis er for omfattende. Kvalitetsarbeid i B2 er også utfordrende. Det er nødvendig å gå gjennom Håndboken for å se om det er mulig å forenkle rutinene uten å senke ambisjonene om å ha et godt kvalitetssystem som tilfredsstiller NOKUTs krav. Tilsynsrapporten fra NOKUT ventes å gi signaler om hvordan vi kan forholde oss i dette arbeidet. Kvalitetsarbeidet kan fremdeles styrkes gjennom å involvere fagansatte i utarbeidelse av evalueringer og i analyser av disse. Flere studieledere, seksjonsledere og fagansatte uttrykker at det er viktig å drive kvalitetsarbeid, men at det er vanskelig å finne tid til å prioritere denne type arbeid. Det ytres ønske om å bruke mer tid til å fordype seg i selve rapporteringsarbeidet slik at rapportene får en bedre kvalitet. For å sikre fortsatt engasjement for kvalitetsarbeid må alle ledere arbeide for å skape motivasjon og forståelse for viktigheten av kvalitetsarbeidet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 21

23 4.3 PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Planlegge og igangsette rekrutteringsaktiviteter med henblikk på å rekruttere flere førsteprioritetssøkere ved opptaket i 2014 og Studieavdelingen RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for ytterligere å sikre kvalitet i opptak til alle utdanninger Studieavdelingen Utvikling av strategisk kompetanseplan for Politihøgskolen Administrasjonsavdelingen Analysere og følge opp høgskolens ressursutnyttelse Administrasjonsavdelingen Justere Kvalitetshåndboken etter innspill fra NOKUT Utdanningsavdelingene Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 22

24 Evaluere organisering og lederstruktur for bacheloravdelingene Bacheloravdelingene Etablere prosedyrer og retningslinjer for timeplaner, romfordeling og ressursberegning for fagansatte Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Utrede behovet for å etablere et simulatormiljø for å trene beslutningstaking i relevante utdanninger, og kartlegge mulige løsninger Etter- og videreutdanningsavdelingen Minst to fagansatte skal starte på et kvalifiserende løp på masternivå, og minst en i kvalifisering til førstestilling Utdanningsavdelingene PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Justere rammeplan etter oppsatt plan Bacheloravdelingene Utvikle en modell for sammenhengende Etter- og videreutdanningsavdelingen utdanningsløp innen det operative fagområdet Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 23

25 Evaluere masterutdanningen, og utvikle et Etter- og videreutdanningsavdelingen mastertilbud innen etterforskning UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Benytte studentenes egne erfaringer fra B2 i undervisning i alle hovedområder i B3 og dokumentere erfaringene med dette Bacheloravdelingene Gjennomføre aktiviteter som bidrar til at nye studenter får realistiske forventninger til studiets innhold Bacheloravdelingene Igangsette utvikling av digitalt innhold og fleksible læringsløsninger i minst tre utdanninger Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 24

26 RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Kvalitetssikre muntlig eksamen i utvalgte emner i samarbeid med fagansatte og eksterne sensorer Bacheloravdelingene Kvalitetssikre sensur i videreutdanningene Etter- og videreutdanningsavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 25

27 VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Søkere til bachelorutdanningen År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , , , , ,3 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet Søkere Politihøgskolen 1.pri Politihøgskolen 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gjennomsnittsalder Søkere Totalt Kvinner Menn Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 26

28 Søkere med minoritetsbakgrunn i bachelorutdanningen År Antall søkere Antall innkalt Antall ikke møtt/ Antall til intervju Antall tatt opp trukket søknaden (14) (8) (3) (6) (6) (7) (3) Antall kvinner i parentes Poenggrense i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen Oslo 50,0 48,3 47,7 47,5 Bodø 45,0 42,1 42,2 40,8 Kongsvinger 46,3 43,7 43,6 42,3 Stavern - 42,8 44,8 42,9 En av årsakene til lavere poenggrense kan være at det i årets opptak har vært en forskyvning i alderen på de kvalifiserte søkerne, der en større andel av søkerne befinner seg i alderssegmentet år, mens det er færre søkere i alderssegmentet år som kvalifiserer for opptak. Dette fører til at søkermassen har færre alderspoeng. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 27

29 Søkertall til bachelorutdanningen, fordelt på distrikt Distrikt Søkere Innkalte Kvalifiserte Gitt tilbud Studenter tatt opp Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark TOTAL Forskjell på 20 søkere fra offisielt søkertall (3442) skyldes at offisielt søkertall beregnes ved fristen 1. mars hvert år. I ettertid av 1. mars fristen har 20 søkere fått innvilget å registrere søknad av Samordna opptak pga. årsaker som tekniske problemer ved registrering av nettsøknad e.l.

30 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen Politihøgskolen Totalt Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Totalt antall tilbud Ja-svar* Nei-svar Ubesvart/Annullert** * Ja-svar inneholder også søkere som har utsatt studiestart, og søkere som ikke har møtt. ** Ubesvart/Annullert skiller ikke mellom søkere som ikke har svart på tilbud om studieplass, og tilbud som har blitt annullert etter at søkeren har fått tilbud om studieplass på et høyere prioritert studieønske, etter å først ha fått tilbud om opptak på et studiested på lavere prioritet. Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,8 23, ,1 23, ,0 23, ,2 23, ,6 23, ,9 24, ,6 24, ,4 23,3 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 29

31 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, studentens hjemstedsfylke * *Oversikten viser semesterregistrerte studenter for høstsemesteret 2012 Søkerens fylke Studenter Politihøgskolen Studenter Oslo Studenter Bodø Studenter Kongsv. Studenter Stavern Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold Sum Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 30

32 Opptak til etter- og videreutdanninger Master i politivitenskap Antall kvinner i parentes Alle søkere Ikke-kvalifisert Tatt opp Ansatte i politi- og lensmannsetaten 37 (16) 6 (2) 20 (9) Ansatte ved Politihøgskolen 2 (0) 2 (0) Nyutdannede politibetjenter 7 (1) 1 (0) 5 (1) Nordiske søkere (utenom Norge) 1 (0) 1 (0) Øvrige søkere 14 (11) 6 (6) 3 (3) Totalt master 61 (28) 12 (8) 31 (13) Søkere og inntak til videreutdanninger i årene Alle videreutdanninger Søkere Tatt opp (780) 754 (355) (639) 800 (298) (667) 877 (389) Søkere og inntak til videreutdanninger med inntil 30 studiepoeng i årene Søkere Kvinneandel i prosent Tatt opp Kvinneandel i prosent , , ,5 44,4 9 Prosentberegningene er gjort på basis av tallene i tabell Søkere og inntak til videreutdanninger i årene Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 31

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2008-2009 Godkjent i styret 02.12.2009 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2008-2009 har dette året fått en ny form. Den er betydelig kortere

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2010-2011 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2010-2011... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2010-2011... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2012-2013 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2012-2013... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2012-2013... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2013-2014 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2013-2014... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2013-2014... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016 ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av HMS-avvik og uønskede hendelser i politiog lensmannsetaten

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR

ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR INNLEDNING Denne rapporten viser oversikt over det totale antall RUH og antall registrerte personskader. Det skilles

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

RETNINGSLINJER PLANARBEID

RETNINGSLINJER PLANARBEID RETNINGSLINJER PLANARBEID 08.12.2011 Retningsliner for studie- og emneplanarbeid NLA Høgskolen Vedtak: Del av Plan for kvalitetsutvikling. INNLEDNING Her følger retningslinjer for utvikling og godkjenning

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS GODKJENT AV DIREKTØR 29.9 2016 1. Innledning Dette er KRUS sitt styrende dokument for kvalitetssikring

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Etter- og videreutdanningen / NHH Executive () Vedtatt 13.02.2018 av Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer arbeidet

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2009-2010 Godkjent av høgskolestyret 8. desember 2010 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2009-2010 redegjør for måloppnåelse eller avvik

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321

Detaljer

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER SAMARBEIDSAVTALE OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER () OG UNIVERSITETET I TROMSØ () 1. Innledning Dette er en samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM

Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM 1. INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. a) Kommenter eventuelle vesentlige

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell VEDLEGG 3 Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell Prosess/tema Beskrivelse av arbeidsprosesser og ansvarsdeling Kommentar Studieinformasjon Studieinformasjonen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret 2016-2017 Ansatte og ledere i PPT kan søke videreutdanning innen 15. april. Kommunen/fylkeskommunen kan søke tilretteleggingsmidler

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer