Kvalitetsutvikling. Årsrapport
|
|
- Marit Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvalitetsutvikling Årsrapport
2 Innhold... 0 Innhold INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET INNTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET UNDERVISNINGSKVALITET RESULTATKVALITET STATUS I KVALITETSARBEIDET VURDERING AV KVALITETSARBEIDET UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall
3 1. INNLEDNING Politihøgskolens årsrapport for kvalitetsutvikling redegjør for arbeidet med fjorårets prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet, og for hvilke satsningsområder som skal prioriteres i det kommende året. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene 1 og trekker frem sentrale utfordringer og tiltak på tvers av avdelingene. Rapporten avsluttes med forslag til prioriterte tiltak for det kommende studieåret. Disse tiltakene vil legge føringer for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i avdelingene og ved høgskolen. Som vedlegg til rapporten ligger statistikk og tallmateriale fra studieåret. 1 Følgende avdelinger leverer egen rapport: Bacheloravdelingene i Oslo, Bodø og Stavern, avdeling for Etter- og videreutdanning, studieavdelingen og administrasjonsavdelingen. Forskningsavdelingen leverer en egen forskingsmelding. For nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene henvises det til avdelingsrapportene som finnes på intranettet. 2
4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme behov for forbedring og synliggjøre god kvalitet gjennom å løfte frem gode eksempler og vellykkede tiltak og resultater. Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Vedtatte mål og tiltak har blitt fulgt opp, og har vært tema i kommunikasjon med de som har delansvar for de prioriterte tiltakene, og i fellesmøter i de ulike avdelingene. Det arbeides målbevisst med å styrke kvaliteten i utdanningene. I bachelorutdanningen er systematisk studentevaluering av fagplaner og undervisning i all hovedsak gjennomført i fagutvalg, undervisningsevaluering og avsluttende evalueringer. Systematisk studentevaluering er gjennomført i videreutdanninger underveis og etter avsluttet utdanning. Videre er det lagt vekt på fagansattes og seksjonslederes/studielederes sentrale rolle i å vurdere utdanningskvalitet, der fagansatte er spesielt utfordret på å vurdere programkvalitet og undervisningskvalitet, og den nære sammenhengen mellom disse kvalitetsområdene. Rutinebeskrivelser og maler for dette er under stadig utvikling og revisjon. Studieåret hadde Politihøgskolen tilsynsbesøk fra NOKUT. I rapporten fra valgte NOKUT å trekke frem to fokusområder. Kvalitetsarbeidet knyttet til studentenes praksisår B2, samt koordinering mellom studiestedene i bachelorutdanningen med særlig fokus på det sist opprettede studiestedet, Stavern. NOKUTs vurdering av kvalitetssystemet var positive, men presenterte noen forslag til forbedring og videreutvikling av systemet, da særlig knyttet til B2. I har man laget en plan for videreutvikling av kvalitetssystemet i tråd med NOKUTs råd, og startet arbeidet med dette. Det har i det foregående studieåret vært arbeidet med oppfølging av læringspunkter etter 22/7. Dette arbeidet har vært ressurskrevende på flere måter. Ansatte ved Politihøgskolen har vært/er direkte involvert i Politidirektoratets Endringsprogram og tilhørende prosjekter. En prioritert oppgave for PHS har vært utredningsarbeid knyttet til betydningen som offentlige dokumenter vil ha for de ulike utdanningene. Både NOUer, evalueringsrapporter, Stortingsmeldinger og egne vurderinger i forlengelsen av hendelsene 22/7, har vært bakgrunn for endringene som er gjennomført. En av studieårets utfordringer har vært arbeidet med å justere rammeplan for Bachelor. Arbeidet ble ferdigstilt våren Justert rammeplan ble godkjent i høgskolestyret Intensjonen er at 3
5 rammeplanen vil bli implementert i emneplanene hhv. høsten 2014, 2015 og På undervisningsnivå er det imidlertid allerede gjennomført endringer i tråd med noen av de forslagene som ligger i justeringsarbeidet. For etter- og videreutdanningene har det vært arbeidet med å tilby en mer fleksibel gjennomføring av studier enn tidligere, gjennom økt grad av nettbasering og lokale gjennomføringer. Med den store økningen i studenttallet de siste årene er det en utfordring for Politihøgskolen å gjennomføre nødvendige tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø og at ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Det har vært store ombyggingsarbeider i eksisterende lokaler i Oslo, og utvikling av nye øvingsfasiliteter på Kongsvinger. 4
6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene vil bli kommentert under de gjeldende kvalitetsområdene. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til de prioriterte tiltakene for studieåret Enkelte tiltak vil bli kommentert ytterligere. Der utfordringer krever spesiell oppmerksomhet, er disse diskutert under overskriften «løpende kvalitetsarbeid». 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Planlegge og igangsette rekrutteringsaktiviteter med henblikk på å rekruttere flere førsteprioritetssøkere ved opptaket i 2014 og 2015 Studieavdelingen Ikke nådd Grunnet særskilte omstendigheter knyttet til bemanningssituasjonen i avdelingen har dette blitt nedprioritert Utfyllende kommentarer Søkertallet til bachelorutdanningen i 2013 var rekordhøyt. Sammenliknet med andre studier, er Bachelor i politiutdanning den fjerde mest populære utdanningen i Norge, og rangerer høyere enn for eksempel både psykolog- og medisinutdanningene 2 : Lærested Studium Søknader førstevalg per mai 2013 NHH Siviløkonom 2265 UIO Rettsvitenskap (jus) 2121 UIB Rettsvitenskap (jus) 1668 PHS Politiutdanning 1594 Figur 1: Andel førsteprioritetssøkere fordelt på studieprogram. 2 Statistikk hentet fra Samordna opptak 5
7 Innstramminger i vandelskrav og strengere vurderinger i forbindelse med egnethetsvurdering førte til at antallet kvalifiserte søkere likevel endte opp tilnærmet likt med tidligere år. Det har vært en vekst i antall søkere i samtlige politidistrikt, noe som tyder på at det er snakk om en nasjonal trend at flere ønsker opptak til Politihøgskolen. Som vi ser av tabellen under, er søkertallet i 2013 ca. 20 % høyere enn i 2011 og Antallet søkere som ble innkalt til opptaksprøver var noe høyere enn de to foregående årene. Antallet søkere som var kvalifisert etter opptaksprøver er derimot sammenlignbare med 2011 og Den største veksten i frafall finner vi i forbindelse med egnethetsvurderingene. Årstall Antall søkere Antall søkere førstevalg per mars 2013 Prosent kvinner i parentes Antall innsendte følgeskjema Innkalt til opptaksprøver Totalt antall kvalifiserte søkere etter gjennomførte opptaksprøver (37,2) (36,7) (35,2) Figur 2: Søkertall sammenlignet med tidligere år Andelen kvinnelige førsteprioritetssøkere er stadig økende. Dette samsvarer med trenden i høyere utdanning generelt hvor kvinneandelen er dominerende. Fra og med opptaket i 2007 har andelen kvinner økt fra rundt 26 % til om lag 37 %, noe som er å anse som en betydelig økning. 4,8 % av årets nye bachelorstudenter har oppgitt at de har minoritetsbakgrunn. Dette er en økning fra fjorårets opptak, da andelen var 4 %. Politihøgskolen er dermed nær ved å nå målsetningen om minst 5 % studenter med minoritetsbakgrunn. Selv om man ser en økende trend knyttet til kvinneandelen for søkerne til Bachelor, er ikke utviklingen den samme på alle etter- og videreutdanninger. På Ledelse og organisasjonsutvikling 1 6
8 (vår 2013) var andelen kvinnelig søkere bare 14 %. Det kan være hensiktsmessig å vurdere tiltak for å øke andelen kvinnelige søkere. Ser man på søkertallene til andre lederutdanninger, som Lederkandidat (høst 2013), er imidlertid kvinneandelen betraktelig høyere. Her er andelen kvinnelige søkere på 34 %. Navn og studiestart Alle søkere Kvalifiserte søkere Tatt opp Ledelse og organisasjon LOU1, Vår (8) 54 (8) 24 (6) Lederkandidat, Høst (22) 65 (22) 25 (10) Løpende kvalitetsarbeid I tillegg til de årlige rekrutteringsaktivitetene har studieavdelingen, i samarbeid med kommunikasjonsenheten, lagt vekt på å produsere og distribuere rekrutteringsmateriell med henblikk på neste års opptak. Fordi enkelte stillinger stod ubemannet i kritiske deler av forrige studieår, ble videre satsing på dette området nedprioritert. I opptaket 2012 ble det innført en ny arbeidsform for å styrke vurderingen av personlig egnethet hos søkerne. Arbeidsformen ble evaluert høsten 2012, og konklusjonen i evalueringen var at standardiserte metoder sikrer lik vurdering av søkerne på tvers av opptaksnemndene. Høgskolestyret bestemte at arbeidsformen skulle videreføres til opptaket 2013, med enkelte justeringer. Sosiale medier i rekrutteringsarbeidet Politihøgskolen har utviklet en ny nettside på Facebook, som heter «Bli politi». Ved årsskiftet var det ca som «likte» siden. Siden april har tallet ligget mellom og Mer enn 50 % av de som «liker» siden, er i aldersgruppen år, 89 % befinner seg i spennet mellom år, med en fordeling mellom kjønnene som gjenspeiler søkermassen relativt godt. Facebooksiden brukes både til å spre informasjon rundt opptak og opptakskrav, og til å publisere mediesaker som omhandler Politihøgskolen. Det meste sette oppslaget i løpet av siste studieår, hadde lesere. Videre har det også blitt produsert og lastet opp en del videoer til YouTube, blant annet detaljerte forklaringer på hvordan de forskjellige øvelsene under fysiske tester skal gjennomføres. Disse har vært vist opp mot ganger. 7
9 Avvik Høsten 2012 ble det avdekket at én B2-student ikke oppfylte kravet om plettfri vandel ved oppstart av praksisåret. Det viste seg at studenten heller ikke hadde hatt plettfri vandel ved opptak i Konsekvensen av dette ble at studieavdelingen iverksatte en etterkontroll av alle studentenes vandel, samt en avdekking av om alle saksbehandlingsrutiner var håndtert riktig ved opptakene 2010, 2011 og Etterkontrollen viste at alle studentene på B1, B2 og B3 oppfylte vandelskravet. På bakgrunn av avviket ble det utarbeidet prosedyrer som tydeliggjør og strammer inn vandelskravet, og som skal sørge for at slike avvik ikke vil skje i fremtiden. 8
10 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for ytterligere å sikre kvalitet i opptak til alle utdanninger ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Studieavdelingen Pågår Dette vil være et kontinuerlig fokus og et arbeid som stadig er under utvikling Utvikling av strategisk kompetanseplan for Politihøgskolen Analysere og følge opp høgskolens ressursutnyttelse Administrasjonsavdelingen Pågår Arbeidet pågår og personalseksjonen har bistått avdelingene i å definere kompetansebehov og etablere en samlet kompetanseplan. Arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av Administrasjonsavdelingen Nådd 1) B2/B3 2) Analyse av økonomisk B2/opplæringsenhet Justere Kvalitetshåndboken etter innspill fra NOKUT Utdanningsavdelingene Nådd Evaluere organisering og lederstruktur for Bacheloravdelingene Etablere prosedyrer og retningslinjer for timeplaner, romfordeling og ressursberegning for fagansatte Bacheloravdelingen Nådd Arbeidsgruppen for Omorganisering av ledelse av Bachelorutdanningen leverte sin rapport til rektor 1. juli Studieavdelingen Pågår Ferdigstilles høsten
11 Utrede behovet for å etablere et simulatormiljø for å trene beslutningstaking i relevante utdanninger, og kartlegge mulige løsninger Etter- og videreutdanning Pågår Prosjektet er startet opp, og forventes ferdigstilt i desember Minst to fagansatte skal starte på et kvalifiserende løp på masternivå, og minst en i kvalifisering til førstestilling Utdanningsavdelingene Nådd På EVU har to ansatte søkt opptak til doktorgradsprogram, hvorav den ene per i dag er tatt opp. I Bacheloravdelingen har tre fagansatte påbegynt masterløp studieåret 2012/2013. To fagansatte har påbegynt førstekompetanseløp. Utfyllende kommentarer Videreutvikle og implementere gode rutiner og prosedyrer for opptak til alle utdanninger og sikre at disse følges På bakgrunn av kompleksiteten i gjennomføringen av bacheloropptaket ble det gjennomført et større arbeid med å etablere et rammeverk som ville styrke graden av kvalitetssikring, særlig rundt muligheten for å kontrollere enkeltvedtak og opptakskontorets forvaltning av disse. Disse ble implementert som en del av opplæringen av saksbehandlerne, opptaksnemndene og legene som fatter enkeltvedtak i løpet av opptaket. Systemet vil bli evaluert etter årets opptak. For Etter- og videreutdanning har det vært arbeidet med å fastsette og innhente bakgrunnsdata for søkerne, for å få bedre kunnskap om hvem EVU-studenten er. Dette vil være viktig for å planlegge utdanningsporteføljen og kunne sette inn målrettede rekrutteringstiltak. 10
12 Minst to fagansatte skal starte på et kvalifiserende løp på masternivå, og minst én i kvalifisering til førstestilling De siste årene har det blitt større interesse fra de fagansatte om ytterligere kvalifisering. Det viser seg at det å legge til rette for slik kvalifisering gir resultater. Tilrettelegging kan gjøres både gjennom tilpasning av undervisning, undervisningsfrie perioder og faglig oppfølging av de som er i masterløp. Det er etablert både førstelektorgruppe, stipendiatgruppe og masterstudentgruppe. I studieåret 2012/2013 er det femten fagansatte som er i gang med et masterløp, hvorav fire av disse oppnådde mastergrad. Det er 7 som er i PhD-løp, og fire fagansatte som er i førstelektorprogram, hvorav en ble tilkjent førstelektorkompetanse. Etablere prosedyrer og retningslinjer for arbeid med timeplaner og romfordeling Undervisningen på bachelor, master og etter- og videreutdanning planlegges og koordineres slik at klasserom, forlegning og øvingsfasiliteter kan utnyttes mer effektivt, blant annet gjennom felles planlegging og bookingsystem. Det er en utfordring å få plass til all undervisning mellom kl Det er derfor etablert et prosjekt med ansatte fra ulike avdelinger som skal vurdere ulike tiltak for å løse kapasitetsutfordringene innenfor dagens ressursramme. Frist for å ferdigstille prosjektet er satt til Utrede behovet for å etablere et simulatormiljø for å trene beslutningstaking i relevante utdanninger, og kartlegge mulige løsninger Prosjektet ble etablert i januar 2013, men grunnet ressurssituasjonen i avdeling for Etter- og videreutdanning stoppet arbeidet opp. Arbeidet ble gjenopptatt i august, med ny frist Løpende kvalitetsarbeid Ressursutnyttelse Med den store økningen i studenttallet de siste årene er det en utfordring for administrasjonen å gjennomføre nødvendige tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø og at ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Det arbeides på alle studiesteder for å få tilfredsstillende øvingsfasiliteter, undervisningsrom og kontorer for ansatte. Dette er et arbeid som videreføres studieåret
13 Veiledning i andre studieår Evalueringen for B2 viser også i år at studentene ikke får den veiledningen de har krav på i henhold til fagplanen. Fagplanens krav om én månedlig avtalt og forberedt veiledningssamtale gjennomføres for de færreste studentene. De fleste studentene, det vil si ca. 60 % av studentene oppgir at de har hatt fra 4 6 veiledningssamtaler, av fagplanfestet 10. Et mindretall av veilederne har formell veiledningskompetanse, og det er også en utfordring at det er en relativ stor utskifting av veilederne hvert år. Organisering av utdanninger I videreutdanninger ved Politihøgskolen er hovedmodellen for organisering et deltidsstudium med fysiske samlinger av kortere eller lengre varighet, og med studiearbeid i mellomperioden(e). Innen stadig flere studier ved EVU gjennomføres deler av utdanningen nettbasert og/eller lokalt, og det er et mål å utvikle og gjennomføre flere utdanninger med slik organisering i de kommende årene. I denne sammenhengen arbeides det for at erfaringene fra utviklingen og gjennomføringen av de første studiene med digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger, både evalueres og formidles mellom kolleger på høgskolen. Avdelingen har allerede en del positive erfaringer med å gjennomføre utdanninger lokalt, og vil fremover arbeide for å videreutvikle dette. Avdelingsmøter/-seminar som arenaer for å styrke felleskompetansen Som tidligere år har det ved avdelingsmøter og -seminarer vært lagt vekt på å styrke felleskompetansen som politiutdannere. Studieadministrative, faglige og pedagogiske/fagdidaktiske spørsmål har derfor jevnlig stått på dagsorden for alle ansatte. Videre har det vært et mål å styrke den interne kompetanseutviklingen gjennom deling av kunnskap og erfaring, for eksempel gjennom presentasjoner av FoU-arbeid, hospiteringer og drøftinger av problemstillinger som er felles på tvers av fagområder. En vedvarende utfordring er at seminarer og møter når en begrenset andel av de ansatte. Det har utviklet seg en kultur hvor det synes som om påmelding til og deltagelse i fellesarenaer ikke oppfattes som forpliktende. 12
14 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Justere rammeplan etter oppsatt plan Utvikle en modell for sammenhengende utdanningsløp innen det operative fagområdet ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Bacheloravdelingen Nådd Forslag til justert rammeplan behandles i høgskolestyret Intern høringsfrist 1. september. Etter- og videreutdanning Ikke nådd Se utfyllende kommentar Evaluere masterutdanningen, og utvikle et mastertilbud innen etterforskning Etter- og videreutdanning Delvis nådd Det er gjennomført en ekstern evaluering av masterutdanningen, men det er ikke utviklet et nytt masterstudium innen etterforskning Utfyllende kommentarer Justere rammeplanen etter oppsatt plan I studieåret er det utarbeidet et forslag til justert rammeplan for bachelorutdanningen 3. Justeringsforslaget er basert på grunnlagstenkning fra rammeplanen fra Arbeidsgruppen har gjort en grundig analyse av forutsetningene som ligger til grunn i norsk politiutdanning. Den har også forholdt seg til de føringene som ligger i det endringsarbeidet som nå foregår i norsk politi. 4 Arbeidsgruppen har lagt til rette for innspill knyttet til arbeidet med justeringen. Arbeidsprosessen skal evalueres, og dette arbeidet igangsettes høsten Godkjent i høgskolestyret den Gjørv-rapporten, Politianalysen etc. 13
15 Høsten 2013 starter fagplanarbeidet med å realisere den justerte rammeplanen. Et viktig moment her er utvikling av fagområdet digitalt politiarbeid. Utvikle en modell for sammenhengende utdanningsløp innen det operative fagområdet Operativ seksjon har vært sterkt involvert i tiltak for oppfølging av 22/7. Antall kurs for innsatspersonell, kategori 3, og stabsopplæringen har økt betraktelig. I tillegg kommer omfattende deltakelse i prosjektgrupper i Endringsprogrammet. Det har derfor ikke vært kapasitet til annet utviklingsarbeid dette året. Evaluere masterutdanningen, og utvikle et mastertilbud innen etterforskning Våren 2013 ble det gjennomført en ekstern evaluering av masterutdanningen. Evalueringen kom fram til en rekke anbefalinger. Blant annet at dagens masterutdanning bør restruktureres slik at den gis en større faglig bredde som er mer i overensstemmelse med dagens profil. Programmet bør fremdeles ha en tydelig forskningsbasert profil, og bør være på 120 studiepoeng. Masterstudiet bør imidlertid utformes slik at frafall minskes og gjennomføringen styrkes. Videre pekte evalueringen på at dagens masterutdanning formelt bør flyttes fra Etter- og videreutdanningsavdelingen til Forskningsavdelingen. Det har vært en uttalt forutsetning at evalueringen av masterutdanningen måtte foreligge og være behandlet av ledelsen ved Politihøgskolen før det ble igangsatt et arbeid for å utvikle et mastertilbud i etterforskning. Løpende kvalitetsarbeid Politihøgskolen har 19 kursplaner og 55 studieplaner for etter- og videreutdanning 5. Det er besluttet at planene skal revideres minst hvert tredje år. Også i bachelorutdanningen skal det årlig foregå revideringsarbeid. Revideringssyklusen skal synliggjøre at fag-, studie- og kursplanarbeid innebærer et kontinuerlig arbeid med å vurdere utdanningenes relevans for yrkesfeltet, i tillegg til planenes form og innhold. Politidirektoratet satte høsten 2012 ned et omfattende endringsprogram knyttet hovedsakelig til det operative politiarbeidet. Rapporter fra dette prosjektet vil foreligge i studieåret Avhengig 5 Per
16 av forslaget i rapportene, må Politihøgskolen være forberedt på å revidere studie-, og fagplaner samt utvikle nye studietilbud. 15
17 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Benytte studentenes egne erfaringer fra B2 i undervisning i alle hovedområder i B3 og dokumentere erfaringene med dette ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Bacheloravdelingen Nådd Dette har vært gjort i flere fag, blant annet i emnet yrkesetikk. Gjennomføre aktiviteter som bidrar til at nye studenter får realistiske forventninger til studiets innhold Bacheloravdelingen Pågår Se utfyllende kommentar Igangsette utvikling av digitalt innhold og fleksible læringsløsninger i minst tre utdanninger Utdanningsavdelingene Nådd Se utfyllende kommentar Utfyllende kommentarer Benytte studentenes egne erfaringer fra B2 i undervisning i alle hovedområder i B3 og dokumentere erfaringene med dette Bacheloroppgaven og emnet yrkesetikk i B3 er emner der det i stor grad benyttes erfaringer fra annet studieår. Det vil fortsatt være en prioritert oppgave å knytte de tre studieårene tettere sammen, og systematisk bruke studentenes erfaringer fra B2 inn i B3. 16
18 Gjennomføre aktiviteter som bidrar til at nye studenter får realistiske forventninger til studiets innhold Så vel rektor som avdelingsleder, studieleder og fagansatte har i ulike fora formidlet et så klart bilde som mulig av realitetene i studenthverdagen for bachelorstudentene. Det er således gitt et bilde av utdanningen som vi senere innfrir. Tross disse forventningsavklaringer, gir studentene tilbakemeldinger på at de ønsker seg flere øvelser og casebasert undervisning og mindre forelesninger fra auditoriet. De ønsker seg videre flere innleveringsoppgaver, flere undervisningstimer, og mer diskusjon i timene. Det viser seg imidlertid at når disse tilbudene gis, blir de i liten grad benyttet. Igangsette utvikling av digitalt innhold og fleksible læringsløsninger i minst tre utdanninger I avdeling for etter- og videreutdanning har det vært satset på å ta i bruk nettbaserte innholdselementer i utvalgte utdanninger. I tillegg er det produsert eget digitalt lærestoff i ulike formater, som filmede forelesninger. Hovedsakelig gjelder dette for etterforskningsfeltet, som har høstet en del gode erfaringer andre utdanninger kan dra nytte av. For tiden arbeider en også innenfor andre utdanninger med å utvikle slikt lærestoff. Dette gjelder særlig Innføringsmodulen i juridisk metode, Videreutdanning i etterforskning, Etterforskning av grov vold og drap, og i Fellesmodulen for miljøfag. Det har vært flere utviklingsprosjekter ved bacheloravdelingen knyttet til digitalisering av undervisning og læring. Det er satt av ressurser til et digitalt prosjekt i rapport- og etterforskingslære, et samarbeidsprosjekt der flere faggrupper er involvert. I fordypning i e-spor er digitale læringsformer utviklet og benyttet med stort hell. Det er også utviklet digitalt lærestoff knyttet til både situasjonsvurdering og veitrafikkrett. Løpende kvalitetsarbeid Forskningsbasert undervisning For flere av utdanningene i Avdeling for etter- og videreutdanning er studiene til dels basert på forskningsbasert litteratur og til dels på annen anerkjent litteratur. De fagansvarlige rapporterer at de har ivaretatt hensynet til forskningsbasering av undervisningen, ved å henvise til kompetansen til innleide forelesere/undervisere. Disse har lagt vekt på/forankret undervisningen i egen forskning, eller basert seg på nasjonal eller internasjonal forskning om relevante tema. I år som i fjor er den forskningsbaserte undervisningen i hovedsak lærersentrert. 17
19 I Bacheloravdelingen er utfordringen i forskningsbasert undervisning særlig knyttet til undervisning der studentene er aktivt deltakende i undersøkende læringsprosesser. Dette ivaretas til en viss grad i bacheloroppgaven, men Politihøgskolen må legge vekt på dette også i de erfaringsbaserte emnene. Ikke alle studenter ser verdien av bacheloroppgaven 6. Enkelte studenter skulle gjerne erstattet denne med et valgfritt emne eller mer operativ trening. Politihøgskolen har en vedvarende utfordring både når det gjelder definisjoner og beskrivelser av hva som kan forstås som forskningsbasert undervisning i politifagene, og at studentene ikke ser verdien av å gjennomføre undersøkende arbeider. Generelt om undervisningskvaliteten Studentene i etter- og videreutdanningene vurderer gjennomgående kvaliteten på undervisningen og læringsarbeidet, det psykososiale læringsmiljøet og relevansen ved undervisningens innhold til godt/meget godt. Studentevalueringene tyder dermed på at studentene er fornøyd med kvaliteten på undervisningen de får. Evalueringsrapportene tilsier at de fagansvarlige vurderer studentaktive læringsformer som viktige for studentenes læringsprosesser, og det er en høy bevissthet blant de fagansvarlige på hvordan man skal ta i bruk studentaktive læringsformer. Studentene gir høye skår både på studentaktive og tradisjonelle undervisningsformer (spesielt forelesninger). Studentene oppgir også at de opplever en god balanse mellom de ulike læringsformene. Dette kan tyde på at man i stor grad lykkes i å vurdere hvilket lærestoff som egner seg best til hvilken undervisningsform, samt hvilken sammensetning og rekkefølge i læringsaktiviteter som gir best uttelling for læringsutbyttet (altså gode fagdidaktiske vurderinger). Felles for alle utdanningene ved avdelingen er at de fleste læringsaktivitetene vurderes å ha stor til meget stor betydning for læringsutbyttet. Mengden av arbeidskrav og omfanget av disse vurderes for det meste som tilfredsstillende. 6 Evaluering etter hovedområdet Forebyggende fra høsten
20 Generelt sett gir bachelorstudentene uttrykk for at undervisningsmetodene og arbeidsmåtene som er valgt fremmer læring og utvikling. Gjennom studentevalueringene for B1 og B3 har studentene uttrykt at praktisk/casebasert undervisning bør vektlegges i større grad. Samtidig ønsker de mer klasseromsundervisning i enkelte fag. Dette har også kommet til uttrykk i tidligere års-evalueringer. De er gjennomgående godt fornøyd med hvordan lærerne har forberedt og gjennomført undervisningen. Særlig de mindre studiestedene får gode tilbakemeldinger knyttet til lærernes tilstedeværelse utenom undervisningstid og spesielt fremheves lærernes evne til å kommunisere med studentene. Nettbasert læring I alle studieløp har det blitt arbeidet med å legge til rette for mer nettbasert læring. Stadig flere emner/studier tar ulike nettbaserte ressurser i bruk. Politihøgskolen vil fortsatt legge stor vekt på utvikling av digitalt lærestoff og nettbaserte læringsformer. Dette kan både gi større fleksibilitet i utdanningene og mer tid til øvelser på campus og i lokale samlinger. Utforming av digitalt innhold og valg av verktøy må ivareta emnets/fagets egenart og vurderes mot de rammene og retningslinjene som er nedfelt i fag-, emne- og studieplaner. Det er særlig viktig at valget av nettbasert innhold og arbeidsmåter ses mot det læringsutbyttet som studentene skal ha etter endt utdanning. 19
21 3.5 RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Kvalitetssikre muntlig eksamen i utvalgte emner i samarbeid med fagansatte og eksterne sensorer Kvalitetssikre sensur i videreutdanningene ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE KOMMENTARER Bacheloravdelingen Pågår Det er gjennomført tiltak knyttet til eksamen i orden B1. Etter- og videreutdanning Pågår Det er igangsatt drøftinger og erfaringsdeling på ulike arenaer. Utfyllende kommentarer Kvalitetssikre muntlig eksamen i utvalgte emner i samarbeid med fagansatte og eksterne sensorer Det har vært et stort fokus på gjennomføringen av muntlig eksamen i ordenstjeneste. Tiltak som en felles samling, utveksling av sensorer og bytte av sensorer ble gjennomført for å styrke sensorenes kompetanse om sensur, og skape felles forståelse for vurderingskriteriene. I sin emnerapport foreslår faggruppen å gjennomgå oppgavene på nytt, og det er derfor satt i gang et arbeid knyttet til denne eksamen, for å sikre at de prøves både i de teoretiske perspektivene og i den praktiske anvendelsen. Kvalitetssikre sensur i videreutdanningene Sensur har vært på dagsordenen på ulike møtearenaer i vårsemesteret. Det har også vært oppe gjennom drøftinger med fagansvarlige, i sensormøter, i studieplanrevisjoner og ved evalueringssamtaler. Temaer som har vært tatt opp er formelle rammer og kriterier for sensur, bruk av ekstern sensor, sensorveiledninger, forståelse av karakterskalaen, betydningen av sensorrapport og grensen for bestått/ikke bestått. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med kvalitetssikring av sensur. 20
22 Løpende kvalitetsarbeid Gjennomstrømming Studieåret gjennomførte 86 % av bachelorstudentene ved Politihøgskolen på normert tid. Politihøgskolen har i det foregående studieår ikke rapportert sine gjennomføringstall til DBH (database for statistikk for høyere utdanning), men egne tall viser at vi har en langt høyere gjennomstrømming enn det vi finner i andre profesjonsutdanninger. Når vi ser hele universitets- og høgskolesektoren under ett, har 41,1 % av dem som begynte på en treårig bachelor høsten 2009, fullført utdanningen innen våren I følge Kunnskapsdepartementets offentliggjorte data for studieprogresjon og frafall ved norske universiteter og høyskoler ligger fremdeles sykepleiestudentene høyt med ingeniørstudentene hakk i hæl. Hhv. 58 % og 49 % av studentene ved disse profesjonsutdanningene fullfører sine studier på normert tid. På videreutdanningene er også gjennomstrømmingen svært høy, i de fleste utdanninger er det hundre prosent gjennomstrømming, og lav strykprosent (til sammen kun 0,9 % stryk i studieåret ). Masterutdanningen skiller seg ut med lav gjennomstrømming. Det er i tidligere kvalitetsrapporter vist til sammenhengen mellom trivsel og gjennomstrømming. Det er imidlertid på det rene at studentene i politiutdanningen også har en veldig tett oppfølging fra lærer. De er organisert i klasser der det utvikles sterke bånd på gruppenivå. I en artikkel påpeker Heggen og Terum denne sammenhengen mellom læringsutbytte og interaksjon mellom lærer og student. 8 Selv om dette ikke var fokuset i denne undersøkelsen, kan dette også ses på som en av bidragsyterne til den gode gjennomstrømmingen vi ser i politiutdanningen. Det at bachelorstudiet er organisert med et praksisår «i midten» kan også være medvirkende til den høye gjennomstrømmingen her. På denne måten blir det mulig å lære å kjenne praksisfeltet godt, og de teoretiske bolkene er avgrenset til ett studieår av gangen. De fleste videreutdanningsstudentene er ansatt i etaten, og innstilt til utdanningen av sin leder. Dette forventes å bidra til god studieinnsats og til den høye gjennomstrømmingen. Evalueringsrapportene fra videreutdanningene viser at de aller fleste studentene vurderer sitt samlede læringsutbytte til «meget godt» eller «godt», og det er små variasjoner mellom de enkelte 7 Tallene er ikke helt sammenlignbare med de som gjelder for politiutdanningen, her tas det blant annet ikke høyde for mobilitet mellom fag og institusjoner, en problemstilling som vi ikke møter i politiutdanningen. Se «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013». Kunnskapsdepartementet. 8 Kåre Heggen og Lars Inge Terum (2013): Coherence in professional education: Does it foster dedication and identification. Teaching in Higher Education, 18(6):
23 studiene på dette området. Videre vurderer studentene utdanningene som «meget relevant»/«relevant» for sin yrkesutøvelse. Evalueringene tyder derfor på at studentene i stor grad vurderer læringsutbyttet sitt som oppnådd, slik dette er formulert gjennom studieplanen og evalueringsspørsmålene. Gjennomstrømming B1 Selv om gjennomstrømmingen ved bachelorutdanningen ved Politihøgskolen er god, er det grunn til å se på studiepoengrestansen fra B1 til B2. Svært mange studenter går ut i praksisåret med færre enn 60 studiepoeng. Dette skaper faglige utfordringer for studenter i praksis, og de praksisansvarlige melder om manglende kunnskaper hos studentene. I forrige studieår gikk ca. 25 % av studentene fra B1 videre til B2 uten å ha alle studiepoengene fra B1. 9 Når vi ser på utviklingen er den også alvorlig. Vedlagte figur viser at det er en økning i det prosentvise antallet studenter som ikke klarer å gjennomføre B1 10. Stavern Bodø Kongsvinger Oslo Kull 2012/2013 Kull 2011/2012 Kull 2010/2011 Studiested Figur 3: Andel studenter (%) som mangler studiepoeng de siste tre studieårene, fordelt på studiesteder. 9 Også i Tilsynsrapporten for Høyere utdanning er dette et fokusområde. I studieåret avla studenter i høyere utdanning i gjennomsnitt 45,5 studiepoeng, her har det vært en liten økning de senere årene. 10 Viser for øvrig til statistikkvedlegget 22
24 Spesielle utfordringer i bachelorutdanningen Resultatene i Strafferett/straffeprosess har gjennom flere år vært gjenstand for diskusjon i faggruppen. Etter at årets eksamensresultat ble kjent, hvor det fremkom at strafferett/straffeprosess (STR150) hadde en samlet strykprosent på 8,25 %, er det uttrykt bekymring for studentenes kunnskaper i juridiske fag. Andelen studenter som strøk til denne eksamen, er høyere i år enn i fjor. Det er derfor initiert tiltak på tvers av studiesteder. I undervisningsevalueringer etterlyser studentene en mer praktisk anvendelse av faget. Det arbeides med å få til et tettere samarbeid mellom politifagene og de juridiske emnene der studentene gis anledning til å anvende jus. Det er allerede besluttet å øke andelen ekstern sensurering i STR150 fra 20 % til 40 %. Dette er for å kvalitetssikre sensuren i enda større grad. 23
25 4. STATUS I KVALITETSARBEIDET 4.1 VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Avdelingene har arbeidet systematisk med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres til neste studieår. De siste to årene har fokuset endret seg fra å ligge på rammekvaliteten til å gjelde programkvalitet og undervisningskvalitet. Kvalifikasjonsrammeverket ble implementert innen fristen satt av Kunnskapsdepartementet, den Etter tilsynsbesøket fra NOKUT er kvalitetshåndboka oppdatert, og det er utviklet en plan for å følge opp de rådene som NOKUT ga. Dette gjelder særlig kvalitetsforbedringer i andre studieår. Politihøgskolen har de seneste årene forbedret kvaliteten i eksamensstatistikk. Dette danner grunnlag for analyser og vurdering av målrettede tiltak. 4.2 UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Kvalitetsarbeidet er godt forankret i alle deler av organisasjonen, men enkelte avdelinger har fortsatt utfordringer knyttet til gjennomføring og oppfølging av kvalitetsarbeidet. Rådgiverne i stab har fortsatt en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for at rutinene følges, og for å videreutvikle det systematiske kvalitetsarbeidet. For å sikre fortsatt engasjement for kvalitetsarbeid må alle ledere arbeide for å skape motivasjon og forståelse for viktigheten av kvalitetsarbeidet. Høsten 2013 blir Politihøgskolen innlemmet i Database for høyere utdanning (DBH). Dette medfører en endring i rapporteringstidspunkt og uttrekk av sentral statistikk, både når det gjelder rammekvalitet og resultatkvalitet. Innlemmingen i DBH vil gi Politihøgskolen muligheten til å i større grad sammenlikne seg med andre høgskoler og på den måten se nye utviklingsområder. Det er fortsatt en utfordring å innhente entydig og korrekt tallmateriale knyttet både til student- og ansattdata. Rapporteringen til DBH forventes å bedre dette. 24
26 Politihøgskolen arbeider systematisk for å styrke arbeidet med forskning og utvikling, og øke andelen kolleger som fyller kvalifikasjonskravene til høgskoletilsatte. Det er en utfordring for PHS å rekruttere nye medarbeidere med høy formell fagkompetanse i tillegg til yrkeskompetanse. Samtidig er det et mål å heve kompetansen til de som allerede er ansatt. Den største utfordringen i dag er å få politiansatte opp på lektornivå. Over flere år har nettbasert læring vært definert som et satsingsområde. Flere og flere studier har nå tatt i bruk digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger. Det er et mål å styrke dette arbeidet gjennom intern kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Dette forutsetter støtte fra personer med spesialkompetanse, både knyttet til pedagogisk/fagdidaktisk kompetanse og til teknologiske løsninger. 25
27 4.3 PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Gjennomføre målrettede rekrutteringstiltak mot spesielt ønskede grupper, både på bachelor og på EVU ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Utdanningsavdelingene RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utrede behovet for, og eventuelt utvikle en ny rapporteringssyklus i kvalitetsarbeidet Oppnå full deltagelse på felles arenaer (avdelingsmøter, seminarer og andre interne fora der hensikten er å øke felleskompetansen som politiutdannere) Gjennomføre og evaluere alternativ organisering i minst tre nye videreutdanninger, og i utvalgte emner i Bachelorutdanningen ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Alle avdelinger Avdeling for etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene 26
28 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utvikle fagplaner for tre år innfor alle hovedområdene, med virkning fra og med studieåret 2014/2015 i henhold til de føringer som ligger i justert rammeplan. ANSVARLIG AVDELING Bacheloravdelingene Implementere anbefalte endringer fra relevante prosjekter i Endringsprogrammet i utdanningene. Avdeling for etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Videreutvikle forståelse og gjennomføring av forskningsbasert undervisning. ANSVARLIG AVDELING Avdeling for etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene Videreutvikle nettbasert undervisning og innhold i minst tre utdanninger/emner. Avdeling for etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Kvalitetssikre sensur og gjennomføring av eksamen Utrede konsekvenser av å innføre et minimum antall beståtte studiepoeng for å starte B2. ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Studieavdelingen Bacheloravdelingene 27
29 VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Søkere til bachelorutdanningen År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , , , , , ,3 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet Søkere PHS 1.pri PHS 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gjennomsnittsalder Søkere Totalt Kvinner Menn
30 Søkere med minoritetsbakgrunn i bachelorutdanningen År Antall søkere Antall innkalt Antall ikke møtt/ trukket søknaden Antall til intervju Antall tatt opp (12) (14) (8) (3) (6) (6) (7) (3) Kvinner i parentes Poenggrense i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen Oslo 50,0 48,3 47,7 47,5 47,6 Bodø 45,0 42,1 42,2 40,8 41,5 Kongsvinger 46,3 43,7 43,6 42,3 43,5 Stavern - 42,8 44,8 42,9 45,4 29
31 Søkertall til bachelorutdanningen, fordelt på distrikt Distrikt Søkere Innkalte Kvalifiserte Gitt tilbud Studenter Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark TOTAL
32 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen: PHS Totalt Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Totalt antall tilbud Ja-svar* Nei-svar Ubesvart/Annullert** * Ja-svar inneholder også søkere som har utsatt studiestart, og søkere som ikke har møtt. ** Ubesvart/Annullert skiller ikke mellom søkere som ikke har svart på tilbud om studieplass, og tilbud som har blitt annullert etter at søkeren har fått tilbud om studieplass på et høyere prioritert studieønske etter å først ha fått tilbud om opptak på et studiested på lavere prioritet. Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,6 23, ,2 23, ,1 23, ,0 23, ,2 23, ,6 23, ,9 24, ,6 24, ,4 23,3 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern
33 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, studentens hjemstedsfylke * *Semesterregistrerte studenter høstsemesteret 2013 Søkerens fylke Studenter PHS Studenter Oslo Studenter Bodø Studenter Kongsvinger Studenter Stavern Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold Sum
34 Opptak til etter- og videreutdanninger Disse tallene representerer hvilke opptak som er gjennomført i løpet av studieåret , ikke hvilke utdanninger som har blitt avholdt. Videreutdanninger 11 (Antall kvinner i parentes) Navn og studiestart Alle søkere Kvalifiserte søkere Tatt opp Ledelse og organisasjon LOU1, Vår (8) 54 (8) 24 (6) LOU2, Høst (8) 28 (8) 27 (7) Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere, Høst (5) 114 (5) 23 (2) Funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere, Høst (15) 53 (15) 24 (5) Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere, Høst (25) 65 (25) 32 (13) Lederkandidat, Høst (22) 65 (22) 25 (10) Pedagogiske utdanninger Veiledningspedagogikk Modul 1, Vår (32) 72 (32) 50 (21) Veiledningspedagogikk Modul 1, Høst (18) 47 (18) 38 (15) Veiledningspedagogikk Modul 2, Høst 2013 Avlyst på grunn av for få søkere Instruktørutdanning Politioperative disipliner, Vår (15) - 30 (6) Instruktørutdanning Politioperative disipliner, Høst (10) 63 (10) 30 (5) Instruktørutdanningen Utrykningskjøring, Vår (5) Opptak foretatt i Stavern 18 (1) Instruktørutdanning operative styringssystemer for brann, helse og politi (Nødnettprosjektet), Vår (3) 19 (3) 19 (3) Etterforskning og kriminalteknikk NCFI Module 1, Vår (4) 37 (4) 37 (4) NCFI Module 2, Høst (1) 27 (1) 20 (1) Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, Vår (11) 26 (11) 25 (11) 11 Formelle utdanninger med studiepoeng. 33
35 Kriminalteknisk fotografering 1B, Vår (5) 25 (5) 22 (5) Kriminalteknisk etterforskning av vold og dødsfallsaker 2A, Vår (13) 29 (11) 20 (8) Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted 3D, Vår (13) - 25 (8) Videreutdanning av avhørsinstruktører i etterforskning Påbyggingsmodul, Vår 2013 Avlyst Videreutdanning i avhørsutdanning fellesmodul, Vår (14) 18 (13) 18 (13) Videreutdanning i avhørsutdanning fellesmodul, Høst (16) 19 (16) 19 (16) Videreutdanning i finansiell etterforskning og inndragning, Høst 2013 Videreutdanning i etterforskning av seksualforbrytelser, Vår (13) 34 (13) 32 (12) 45 (40) 42 (37) 25 (20) Videreutdanning i etterforskning, Vår (69) 116 (63) 48 (21) Videreutdanning i etterforskning av grov vold og drap, Vår 2013 Videreutdanning i etterforskning av miljøkriminalitet modul 1, Vår 2013 Videreutdanning i etterforskning av miljøkriminalitet modul 1, Høst 2013 Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet modul 2C arbeidsmiljøkriminalitet, Høst 2013 Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet modul 2D: Fiskerikriminalitet, Høst 2013 Videreutdanning i bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, Høst (17) 30 (16) 24 (13) 18 (7) 17 (6) 17 (6) 16 (10) 16 (10) 16 (10) Avlyst på grunn av for få søkere Avlyst på grunn av for få søkere 48 (13) 48 (13) 26 (5) Kriminalteknisk etterforskning av åsted 1A, Høst (16) 33 (16) 25 (11) Videreutdanning i avhør av barn, Høst (16) 19 (4) 19 (4) Videreutdanning i etterforskning, Høst (55) 84 (47) 52 (29) Politioperative disipliner Nasjonal beredskap og krisehåndtering, Høst (8) - 30 (5) Nasjonal beredskap og krisehåndtering, Høst (8) 52 (8) 30 (4) Videreutdanning i beredskapsplanlegging, Høst (5) 24 (5) 24 (5) 34
36 Sivile rettspleie og begrenset politimyndighet Politiets forvaltningsmessige gjøremål Modul 1, Vår (53) 54 (50) 24 (22) Sivil rettspleie på grunnplanet: Tvangsfullbyrdelse, Vår (34) 39 (34) 24 (19) Innføring i juridisk metode, Vår (17) 21 (17) 21 (17) Innføring i juridisk metode, Høst (46) 50 (46) 24 (20) Utdanning i politiets oppgaver innen den sivile rettspleie Modul 2B: Gjeldsordningsloven, Høst 2013 Utdanning i politiets oppgaver innen den sivile rettspleie Modul 2C: Sekretariatsarbeid for forliksrådet, Høst 2013 Politiets forvaltningsmessige gjøremål Modul 2B: Førerkort og kjøreseddel, Høst (19) 19 (16) 19 (16) 26 (25) 25 (24) 25 (24) Avlyst på grunn av for få søkere Øvrige videreutdanninger Konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn, Vår (15) 20 (14) 20 (14) Kulturforståelse og mangfold, Høst (9) 19 (9) 19 (9) Videreutdanning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid, Høst 2013 Utdanning for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet modul 1 Generelt om begrenset politimyndighet, Vår (14) 21 (14) 21 (14) 29 (10) 29 (10) 29 (10) Totalt videreutdanninger 1870 (762) (470) 12 Det totale antall søkere er ikke oppgitt, da vi mangler sikre tall på dette. Enkelte utdanninger opererer ikke med differensiering mellom kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere, og det blir derfor ikke mulig å summere en totalsum. 35
37 Etterutdanninger 13 med søknader (Antall kvinner i parentes) Alle søkere 14 Kvalifiserte søkere Tatt opp Politioperative utdanninger Grunnutdanning i bekjempelse av terrorhandlinger, Vår (0) - 26 (0) Grunnutdanning innsatspersonell kategori 3, Vår (18) (12) Spesialutdanning arrestasjonsteknikk, Vår 2013 Avlyst på grunn av for få søkere Etterforskning Grunnkurs i teknisk og taktisk spaning, Høst (9) Jurister og andre Opptak foretatt i Oslo PD 13 (6) Obligatorisk utdanning for nye politijurister, Vår (22) 36 (22) 27 (14) Obligatorisk utdanning for nye politijurister, Høst (22) 34 (22) 30 (20) Totalt etterutdanninger 362 (71) (52) 13 Kurs med minimum 5 dagers varighet. 14 Antall kvinner i parentes. 15 Det totale antall søkere er ikke oppgitt, da vi mangler sikre tall på dette. Enkelte utdanninger opererer ikke med differensiering mellom kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere, og det blir derfor ikke mulig å summere en totalsum. 36
38 Rammekvalitet Ressursinnsats Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Utdanningsavd FoU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Utdanningsavd FoU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdanning Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. 37
Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014
Kvalitetsutvikling Årsrapport 2013-2014 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2013-2014... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2013-2014... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...
DetaljerKvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012
Kvalitetsutvikling Årsrapport 2011-2012 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2011-2012... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2011-2012... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende
DetaljerKvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011
Kvalitetsutvikling Årsrapport 2010-2011 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2010-2011... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2010-2011... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende
DetaljerKvalitetsutvikling. Årsrapport
Kvalitetsutvikling Årsrapport 2008-2009 Godkjent i styret 02.12.2009 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2008-2009 har dette året fått en ny form. Den er betydelig kortere
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerKvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010
Kvalitetsutvikling Årsrapport 2009-2010 Godkjent av høgskolestyret 8. desember 2010 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2009-2010 redegjør for måloppnåelse eller avvik
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
DetaljerPolitihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon
Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8.
DetaljerRammeplan for Bachelor politiutdanning
Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerRetning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU
SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget
DetaljerEndringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):
STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerTabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret
Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt
DetaljerStudieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø
DetaljerPolitiets beredskap og krisehåndtering
Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning
DetaljerNOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013
NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 Overordnede konklusjoner Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerEVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING
EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerRESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN
RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter
DetaljerHandlingsplaner Avdeling for fagskolestudier
Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering
DetaljerMøtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:
Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerStudiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10
Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære alt fra hverdagslige og enkle oppgaver til
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019 1. Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerAnalyser og evalueringer
Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
DetaljerNår vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.
Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser
DetaljerENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering
DetaljerHøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER
HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets
DetaljerStudieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens
DetaljerKvalitetsrapport 2009
Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerRAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010
VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I
DetaljerLæringsmiljø og pedagogisk ledelse
Studentsider Studieplan Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Nesna Oppbygging/emner
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 4 Erfaringslæring Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Kompetanse...
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerBarnehagevitenskap - masterstudium -deltid
Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master
DetaljerVidereutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)
Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen
DetaljerPedagogisk basiskompetanse 2019/ studiepoeng Deltidsstudium. Varighet: 2 semester Sist justert:
Pedagogisk basiskompetanse 2019/2020 10 studiepoeng Deltidsstudium. Varighet: 2 semester Sist justert: 12.04.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 5 LÆRINGSUTBYTTE... 5 STUDIETS
DetaljerBachelorutdanningens fokus på arbeidet mot vold og overgrep, mm
Bachelorutdanningens fokus på arbeidet mot vold og overgrep, mm Presentasjon ved høgskolelektor Henriette Taxt Røstadli Hovedpunkter i innlegget Kort presentasjon av Politihøgskolen Oversikt over bachelorutdanningen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet
DetaljerStrategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn
Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerUiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon
UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.
DetaljerNavn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016
ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av HMS-avvik og uønskede hendelser i politiog lensmannsetaten
Detaljer