Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011"

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold 1. INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende kommentarer RAMMEKVALITET... 8 Utfyllende kommentarer... 9 Løpende kvalitetsarbeid PROGRAMKVALITET Utfyllende kommentarer Løpende kvalitetsarbeid UNDERVISNINGSKVALITET Utfyllende kommentarer RESULTATKVALITET Utfyllende kommentarer STATUS I KVALITETSARBEIDET VURDERING AV KVALITETSARBEIDET UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET UNDERVISNINGSKVALITET RESULTATKVALITET VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Opptak til etter- og videreutdanninger Rammekvalitet Ressursinnsats Biblioteket Ressursinnsats forskning, FOU og kvalifisering Forholdstall studenter faglig ansatte i bachelorutdanningen Kompetanse i faglig personale Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Bachelorutdanningen Etter- og videreutdanning Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen redegjør for arbeidet med fjorårets prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet, og for prioriterte satsningsområder for kommende år. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene (se vedlegg) og trekker frem viktige og avdelingsovergripende utfordringer og tiltak. Ut fra disse utpekes fokusområder for kommende års videre arbeid med kvalitetsutvikling i avdelingene og for høgskolen samlet. Disse prioriterte områdene tas med i arbeidet med neste års virksomhetsmål, et arbeid som starter når kvalitetsrapporteringen nærmer seg sin avslutning. På denne måten sikres sammenheng og oppfølging mellom kvalitetsrapport for foregående år og virksomhetsmål for neste. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Det har vært jobbet godt med kvalitetsutvikling i studieåret Oppfølging av vedtatte mål og tiltak har jevnlig vært tema både i kommunikasjon med de som har delansvar for de prioriterte tiltakene, og i fellesmøter i de ulike avdelingene. Systematisk studentevaluering av fagplaner og undervisning er i all hovedsak gjennomført i fagutvalg, referansegrupper, avsluttende evalueringer og rapporteringer. Som følge av regjeringens beslutning om økt studentopptak ved Politihøgskolen, åpnet Politihøgskolen høsten 2010 en avdeling for bachelorutdanning i Stavern med 168 nye studieplasser. Første studieår i Stavern er med tiden som var til rådighet, gjennomført på en tilfredsstillende måte. Oppstarten er gjennomført i tett samarbeid med de øvrige avdelingene. Lederne ved de ulike studiestedene møtes jevning for å sikre god kvalitet og nødvendig koordinering. Arbeidet med å bedre samarbeidet mellom de ulike avdelingene er en kontinuerlig prosess, og hadde fokus også i dette studieåret. Det er etablert felles seminarer, og fagansatte ved de ulike studiesteder arrangerer felles fagdager der det diskuteres forhold som vedrører undervisning og utvikling av fagplaner. Videre har det vært et mål å styrke den interne kompetanseutviklingen gjennom deling av kunnskaper og erfaringer på ulike arenaer. Utfordringene er å finne relevante tema og riktig arena for kompetansedeling. Ledergruppen for etter- og videreutdanning har fra mai 2010 til mai 2011 gjennomført dialogmøter med 25 politidistrikt og fem særorgan. Hensikten med møtene var å få kunnskap om hverandres behov og forventninger, øke forståelsen for hverandres ansvar og rolle i kompetanseutviklingen i politiet, samt enes om konkrete tiltak for å fremme det videre samarbeidet om kompetanseutvikling. Politihøgskolen skal tilby utdanninger som kan bidra til fortsatt kompetanseheving i etaten. Det er et mål for høgskolen å møte de utdanningsbehovene som er identifisert i etaten, både kvalitativt og kvantitativt. Med mer presis informasjon om dette kan Politihøgskolen bedre være i stand til å foreta prioriteringer av ulike utdanninger og omfanget av disse, samt vurdere hvordan utdanningene best kan organiseres. I utvikling av nye studier søker Politihøgskolen å sikre at utdanningene blir relevante og har høy kvalitet. For å oppnå dette er det etablert klare rammer og prosedyrer for studieplanarbeidet. I utviklingsprosessen benyttes det i stor utstrekning referansepersoner fra praksisfeltet, og studieplanutkast sendes til aktuelle høringsinstanser for å innhente deres synspunkter på utdanningstilbudene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 Innføring av Kvalifikasjonsrammeverket startet opp dette studieåret. En egen rådgivende gruppe er etablert for å kvalitetssikre revideringsarbeidet. Fagplaner for B3 og fire studieplaner er revidert og godkjent i høgskolestyret. Studieåret har generelt vært sterkt preget av arbeidet med å implementere nye emneplaner i B2 i nært samarbeid med praksisansvarlige. I tillegg har fagansatte i Oslo og Bodø brukt mye utviklingstid på implementering av rammeplanen i B3, med særlig fokus på tverrfaglige emneplaner. Innsamling av første fase i prosjektet Recruitment, education and careers in the police: An European Longitudinal Study ble gjennomført denne høsten. Prosjektets materiale gir en rekke muligheter for studier av politiet, fra utdanning til yrkesliv. Enkelte analyser er foretatt. Kandidatundersøkelsen fra 2010 ble dette året ytterligere analysert og sammenliknet med tilsvarende undersøkelse hos andre profesjonsgrupper. Høsten 2010 vedtok høgskolen å kartlegge hvordan viktig informasjon formidles til bachelorstudentene, og å samle denne informasjon på færrest mulig kanaler. Dette var viktig også for å dele kunnskap og retningslinjer mellom studieadministrativt ansatte på de ulike studiestedene. Arbeidet resulterte i en ny nettside for studenter som fungerer som en informasjonskanal på linje med Intranett for ansatte. Gjennom dette arbeidet er det avdekket et behov for en opprydding i andre informasjonskanaler, som for eksempel it slearning. Dette vil bli en prioritert oppgave for studieåret 2011/2012. For å sikre god kvalitet i søknadsbehandlingen for opptak til etter- og videreutdanningene har det vært lagt ned arbeid for å opprette en elektronisk søknadsweb. Dette arbeidet er ikke avsluttet og det vil derfor videreføres som et satsingsområde for avdelingen i 2011/2012. Med den store økningen i studenttallet de siste årene har Politihøgskolen gjennomført tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø, og at ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Hovedutfordringen i studieåret 2010/2011 har vært prosjektering av ombygginger av eksisterende lokaler i forhold til større behov for undervisnings- og øvingsfasiliteter. For å tilpasse bygningsmassen til det økende behovet er lokalene i Oslo delvis bygget om og i Stavern er nytt auditorium ferdigstilt. Det er igangsatt arbeid for å utvide undervisningsfasilitetene i Stavern og modernisere og bygge ut øvingsfasilitetene på Kongsvinger. På oppdrag fra Justisdepartementet har Politihøgskolen utredet ulike løsninger for en fremtidig lokalisering av Politihøgskolen (Mulighetsstudiet). Arbeidet er ferdigstilt og beskriver tre alternativer. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene kommenteres under de angjeldende kvalitetsområder. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til de prioriterte tiltakene for studieåret Enkelte tiltak kommenteres ytterligere. Noen utfordringer som krever spesiell oppmerksomhet, er diskutert under overskriften løpende kvalitetsarbeid. 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Få tilgang til relevante bakgrunnsvariabler for studenter i etter- og videreutdanningene Etablere søknadsweb for opptak til etter- og videreutdanninger (EVUweb) i tråd med innstillingsprosedyrene fra arbeidsgiver Øke antall kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn Studieavdelingen Nei Studieavdelingen har sett på muligheten for å innhente slike opplysninger ved registrering av søknad i EVU-web. Denne løsningen er ikke på plass enda, se punktet under. Studieavdelingen Påbegynt EVU-web er en nettbasert tjeneste som administreres i det studieadministrative systemet FS. Dette er en av de minst utviklede applikasjonene i FS, og er fortsatt i utvikling i regi av USIT/UiO. Dette har bydd på utfordringer i klargjøringen, og erfaringen er at weben per dags dato ikke tilfredsstiller de behov vi har for at bruken skal være hensiktsmessig. Studieavdelingen Ja Det var 132 søkere som har oppgitt at de har minoritetsbakgrunn. 28 av dem var kvalifiserte for opptak, derav 8 kvinner 1. 1 Det er sannsynlig at det foreligger en underrapportering på antall søkere med etnisk minoritetsbakgrunn, da vi ikke har gode nok systemer for å følge dette opp gjennom opptaksprosessen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 Utfyllende kommentarer Gjennomføringen av årets opptak til bachelorutdanningen resulterte i at 720 godt kvalifiserte studenter er tatt opp til studiet. Det er tredje året at opptaket går via Samordna opptak (SO), og andre året at Felles studentdatasystem (FS) benyttes. Arbeidet med å utvikle gode saksbehandlingsrutiner har bidratt til at dette krevende opptaket til bachelorutdanningen fungerer godt. Det er likevel nødvendig med ekstra bemanning til å gjennomføre dette opptaket fordi det skal gjennomføres i løpet av svært kort tid. Selv om søkertallet gikk noe ned i 2011 sammenliknet med 2010, hadde vi flere kvalifiserte søkere i år. Dette kan tyde på at rekrutteringstiltakene virker og at vi klarer å tiltrekke oss en bedre søkermasse. Av tabellen nedenfor ser vi at antallet søkere som ble innkalt til opptaksprøver var lavere enn året før, men at flere besto opptaksprøvene og fikk konkurrere om en studieplass i hovedopptaket den 20. juli. Årstall Innkalt til Ikke bestått Ikke bestått Totalt antall kvalifiserte søkere etter opptaksprøver fysisk test intervju gjennomførte opptaksprøver ,5 % 15,9 % ,3 % 20,8 % 903 Til sammen mottok studieavdelingen 37 klagesaker som ble behandlet i styrets arbeidsutvalg (AU) i tilknytning til bacheloropptaket. Dette er en markert nedgang fra i fjor, hvor AU behandlet totalt 81 klagesaker fra søkere. For å forhindre mange klagesaker fikk søkerne i år tilbud om å kontakte lederen i opptaksnemnda hvor de har vært til intervju og få en fyldig begrunnelse for avslaget. Dette kan ha vært en viktig årsak til nedgangen i klagesaker. Etablere søknadsweb for opptak til etter- og videreutdanninger Opptak til EVU er et felt som stadig vokser og det er i økende grad krevende for høgskolen å håndtere. Politihøgskolen vil derfor styrke ressursene til arbeidet med studieadministrative rutiner, prosedyrer, søknadsweb og opptak til disse utdanningene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 Øke antallet kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn Høgskolen har hatt en betydelig satsing på rekruttering i studieåret som har gått. Dette har resultert i en svak økning i antallet kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn. I årets opptak hadde vi 132 søkere som oppgir at de har minoritetsbakgrunn, 53 av disse oppfylt ikke norskkravet, og 33 søkere hadde ikke dokumentert generell studiekompetanse. 28 søkere gjensto som kvalifisert etter at opptaksprøvene var gjennomført. En utfordring for denne gruppen har vist seg å være de fysiske opptaksprøvene. Høgskolen inviterte derfor minoritetssøkere til et treningsveiledningsprogram, der hensikten var å motivere for trening slik at de skulle klare de fysiske opptakskravene. 16 søkere deltok i programmet. Seks av disse ble tatt opp. I årets opptak er det ingen søkere som er tatt opp på særskilt grunnlag, og bakgrunnen for dette er at Politihøgskolen har strammet inn denne praksisen med bakgrunn i erfaring om gjennomstrømming for denne studentgruppen. Innstrammingen er også viktig for å sikre enhetlig praksis i opptaket av studenter. I stedet er opptak på bakgrunn av realkompetanse (relevant yrkeserfaring) videreført i samarbeid med bacheloravdelingen. Det arbeides generelt med rekruttering av flere kvalifiserte søkere, og spesielt med fokus på søkere med minoritetsbakgrunn, distriktstilknytning, rekruttering i forhold til nordområdene og søkere med samisk bakgrunn. Mange av rekrutteringsaktivitetene som er gjennomført i år, forventes det ikke resultater av før om noen år. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Formell kompetanseheving for alle lærergrupper videreføres Utdanningsavdelingene Ja Formell kompetanseheving er videreført. Flere politifaglærere har påbegynt masterstudier, og et utvalg høgskolelektorer er i gang med kvalifisering for førstestillingskompetanse. Intern førstelektorgruppe er etablert. Øke den nettpedagogiske kompetansen Utdanningsavdelingene, Administrasjonsavdelingen Delvis Det er besluttet å opprette en nettpedagogisk prosjektstilling, samt å styrke kompetansen på IKT i digitale medier. Stilling besettes høsten Studieavdelingen Heve veiledningskompetansen til praksisansvarlige slik at de i større grad selv kan følge opp praksisveilederne Bacheloravdelingen i Oslo Delvis Flere praksisansvarlige er i gang med veiledningsstudier. Det ble igangsatt utarbeidelse av nettbasert veiledningsstøtte til praksisansvarlige på ITL. Dette prosjektet ble stoppet på grunn av manglende IKT-støtte til prosjektet. Styrke koordinering og samkjøring av fire studiesteder Bacheloravdelingene Ja Det er etablert faste møtefora mellom avdelingene, studieledere og fagtilsatte. Avdelingsleder i Oslo har et særlig ansvar for koordinering og samkjøring. Seniorrådgiver i Oslo har ansvaret for oppfølging av kvalitetssikring og utviklingsarbeid for alle studiestedene. Implementere alternative modeller for studieorganisering i utvalgte videreutdanninger Avdeling for etter- og videreutdanning Ja I to studier er det implementert større innslag av nettbasert læring, og færre samlingsdøgn. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Etablere felles rutiner og retningslinjer for eksamen og sensur Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Delvis Samarbeidet mellom studieavdelingen og bacheloravdelingen i Oslo er styrket gjennom tydeligere ansvarsfordelinger. Rutiner og retningslinjer for eksamen og sensur er revidert og sluttføres september Det er fortsatt behov for klarere rutiner for eksamensavvikling og sensurering i etter- og videreutdanninger. Utrede høgskolens behov for bygningsmasse og muligheter innenfor de arealer som disponeres i dag Administrasjonsavdelingen Ja Det er igangsatt arbeid for å utvide undervisningsfasilitetene i Stavern og modernisere og bygge ut øvingsfasilitetene på Kongsvinger. Utfyllende kommentarer Formell kompetanseheving for alle lærergrupper Politihøgskolen har fortsatt utfordringer knyttet til andel ansatte med førstestillingskompetanse og andel politifaglærere med høgskolelektorkompetanse. På lengre sikt er det en viktig målsetning å sikre førstestillingskompetanse i sentrale politifaglige emner. I studieåret har det vært arbeidet systematisk mot høgskolelektorgruppa for å motivere for videre kvalifisering. Videre er det nedsatt en felles førstelektorgruppe for å stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid. Et tiltak for å stimulere dette har vært å utarbeide lærebok innen Kommunikasjon og konflikthåndtering i B3, samt invitasjon til å benytte StudData i ulike forsknings- og utviklingsarbeid. Det har i lengre tid vært arbeidet med å styrke den generelle metodekunnskapen hos politifaglærerne. Dette er til en viss grad oppfylt gjennom at flere av disse er i gang med Masterstudier. Det har vært tilbud til politifaglærere om å kunne delta i masterkursets metodemodul, men ingen faglærere har takket ja til dette. Det er også arrangert kurs i SPSS for alle fagansatte. Erfaringsbasert kompetanse vektlegges sterkt i utdanningsavdelingene. En stor del av de fagansatte har erfaringskompetanse fra politi- og påtalearbeid. Flere fagansatte har gjennomført hospiteringsperioder for å styrke denne kompetansen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Det er flere utfordringer knyttet til utnyttelse av FoU- ressurser. Avdelingene mangler god nok oversikt over hvordan den totale FoU-ressursen benyttes. I tillegg knyttes ikke denne i tilstrekkelig grad til kvalifiserende utdanningsløp. Utviklingsarbeid synliggjøres ofte ikke i tildelt FoU, og her brukes det betydelige ressurser. Utviklingsarbeid dokumenteres sjelden i meritterende rapporter. Øke den nettpedagogiske kompetansen Gjennom flere år har det vært en ambisjon å utvikle mer digitalt lærestoff basert på lyd, bilde og simuleringer i etter- og videreutdanningene. Det har også vært uttalt et behov for å styrke den nettpedagogiske kompetansen hos de ansatte. For å nå disse målene ble det etablerte to stillinger som skulle gi støtte og bistand til fagpersonalet. Utlysningstekst for stillingen som produsent av digitalt lærestoff er utarbeidet og rekruttering starter høsten I vårsemesteret 2011 har leder for Nettop ved Universitetet i Stavanger, gitt konsulentbistand til etterforskingsseksjonen som jobber med utvikling av digitalt lærestoff og læringsaktiviteter i det nye studiet videreutdanning i etterforsking. Større innslag av nettbasert læring forventes å bli mer utbredt i flere utdanninger i de kommende årene. Det er viktig at erfaringene fra de første studiene med digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger blir delt med kollegaer på høgskolen. Heve veiledningskompetansen til praksisansvarlige Det settes i dag krav til formell kompetanse innen veiledning ved tilsetting av praksisansvarlige. Flere praksisansvarlige er i gang med formell utdanning innen veiledning i regi av Politihøgskolen og ved andre høgskoler. Flere starter veiledningsstudier ved Politihøgskolen høsten Høsten 2010 ble B2 styrket med nytilsatt pedagog. Det ble da planlagt utarbeidelse av nettbasert støtte til praksisansvarliges veiledningsrolle i samarbeid med pedagoger på EVU. Prosjektet ble ikke iverksatt blant annet på grunn av manglende IKT-støtte. Ønsket om å utvikle nettbasert støtte til bl.a veiledning er fremdeles viktig i avdelingen. I stillingsinstruksen til praksisansvarlige fastholdes det at en sentral oppgave i stillingen er å veilede studentenes praksisveiledere, både faglig og pedagogisk. I følge praksisansvarlige skjer dette i stadig mindre grad. Veiledning kan bli salderingsposten i en hektisk hverdag. Lederne i B2 må derfor arbeide med å bevisstgjøre denne delen av arbeidet til de praksisansvarlig. På fem år har antallet praksisveiledere blitt fordoblet, i tillegg til at det er stor utskifting i veilederkorpset. En stor del av dagens praksisveiledere mangler veiledningskompetanse. I Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 avsluttende evaluering av praksisveilederne våren 2011, oppgir 38 prosent av respondentene at de ikke har nødvendig veiledningskompetanse. Det ble gjennomført et tre-dagers veiledningskurs for praksisveilederne i de fleste distrikter dette studieåret. Forrige studieår ble alternative veiledningsmodeller i praksisåret vurdert. Politidirektoratet besluttet, i samråd med PHS, at noen av de alternative veiledningsmodellene skulle prøves ut i studieåret 2011/12. To av opplæringsenhetene sa seg villig til å delta i prosjektet hvor 1:2 veiledning og gruppeveiledning skulle prøves ut. Hensikten med piloten var å finne ut om dagenes 1:1 veiledning kan erstattes med veiledningsmodeller som gir god læring og er mindre ressurskrevende. Det ble utarbeidet et eget studium, Videreutdanning av praksisveileder i prosjekt veiledning, for dette tiltaket. Rådgiver i B2 og praksisveiledere fra hhv Rogaland og Hordaland planla gjennomføring av prosjektet våren Prosjektet ble dessverre stoppet sommeren 2011, på grunn av uenighet om kompensasjonsavtaler. Dette betyr at 1:1 veiledning inntil videre opprettholdes i alle opplæringsenheter. Styrke koordinering og samkjøring av fire studiesteder Å koordinere og samkjøre fire studiesteder er en stor utfordring for høgskolen. Det er krevende i fagplanarbeid, i eksamensarbeid og i daglig håndtering av ulike saker som gjelder studenter og fagansatte. Det har hersket usikkerhet om hvem som bestemmer hva og hvem som skal gjøre hva. Flere strukturelle tiltak ble dette studieåret igangsatt for å forbedre dette samarbeidet, bl.a. felles møtevirksomhet mellom avdelingsledere og assisterende rektor, faste møter på avdelingsnivå, studietrinnsnivå og fagnivå. Relasjonelle tiltak er søkt styrket i uformelle møtefora på alle nivå. For å styrke det undervisningsfaglige samarbeidet har faggruppene hatt møter en til to ganger i året. Det er utarbeidet rutiner for hvordan studielederne følger opp dette samarbeidet. Studentrådet og koordineringsutvalget oppleves som et viktig organ for alle studieledere. Utrede høgskolens behov for bygningsmasse og muligheter innenfor de arealer som disponeres i dag For å tilpasse den eksisterende bygningsmassen til økningen i studentmassen er lokalene i Oslo bygd om og det er ferdigstilt et auditorium i Stavern. Det er fortsatt behov for utvidelse av lokalene for å øke kapasiteten for undervisning og øving. Det planlegges utvidelse av undervisningsfasilitetene i Stavern for å ta i mot B3, og det planlegges også å utvide øvingsfasilitetene i Kongsvinger. På grunn Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 av økningen i antallet studenter i Oslo vil det også til neste år være behov for å gjøre ombygninger og tilpasninger av eksisterende bygningsmasse for å ivareta arbeidsmiljøet til de ansatte og læringsmiljøet til studentene. Løpende kvalitetsarbeid Volum- og aktivitetsøkningene de siste årene, fordelt på fire studiesteder, øker utfordringene knyttet til ressursforvaltning og oppfølging. Innenfor økonomiforvaltningen er det et særskilt behov for bedre verktøy som kan gi ledere og prosjektansvarlige mulighet til å følge opp aktiviteter og budsjett fortløpende gjennom året. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Revidere og videreutvikle utvalgte studier innen etterforskning Avdeling for etter- og videreutdanning Ja Følgende etterforskerutdanninger er revidert eller nye: - Videreutdanning i etterforskning - Kriminalteknisk etterforsking av sprengningsåsted - Nordic Computer Forensic Investigators Introduction - Videreutdanning for instruktører innen etterforsking - Påbyggingsmodul i etterforsking for kreativinstruktører. Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning i utvalgte studie- og fagplaner i henhold til vedtatte planer Utdanningsavdelingene Ja Kvalifikasjonsrammeverket er implementert i emneplanene i B3, og i fire videreutdanninger. Utfyllende kommentarer Revidere og videreutvikle utvalgte studier innen etterforskning Våren 2010 ble det gjennomført et utredningsarbeid om etter- og videreutdanningene innen etterforsking. Arbeidet er oppsummert i en rapport om Politihøgskolens framtidige organisering av etterforskingsutdanningene i en ny modell. Rapporten ble behandlet i høgskolens styre i oktober I rapporten beskrives også en utviklingsplan for perioden Det sentrale elementet i den nye modellen er videreutdanning i etterforsking. Ny studieplan for denne utdanningen ble godkjent i høgskolestyret 1. juni Målsettingen er at dette studiet skal Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 bidra til en generell heving av kvalitet i politiets etterforskingsarbeid og tilbys et stort antall studenter. Utdanningstilbudet skal organiseres fleksibelt og med stor grad av digitalt lærestoff. Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning Det er laget en plan for implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Det er nedsatt en bredt sammensatt prosjektgruppe, der studentene er representert, for å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med implementeringen. Det er utarbeidet nye maler for emne- og studieplaner. Arbeidet er gjennomført etter planen. Bacheloravdelingen har erfart at revisjonsarbeid bør involvere færre aktører og bør skje i mer formaliserte, tidsavgrensede høringsrunder. Revisjon av emneplaner i B1 og B2 vil skje etter denne modellen i studieåret Erfaringen med Kvalifikasjonsrammeverket så langt er gode. Det ligger godt til rette i en profesjonsutdanning å operere med de tre formene for beskrivelse av læringsutbytte. Det at målene skal beskrives i forpliktende kompetansemål rettet mot yrkesutøvelse, harmonerer også godt med ny rammeplan og studieplaner med fokus på profesjonsutøvelse. Erfaringene viser likevel at syklusbeskrivelsene fra Kunnskapsdepartementet synes å være for kognitivt orientert. Ferdighetsmålene som eksemplifiserer viser kognitive ferdigheter, det mangler eksempler på fysiske (psykomotoriske) ferdigheter. Dette er uheldig i en profesjonsutdanning der store deler av kunnskapsgrunnlaget er hentet fra et praktisk erfaringsgrunnlag. Det er ikke minst viktig at målbeskrivelser i B2 kan fange opp bredden i politiets kunnskapsgrunnlag. Mal for emneplan er revidert i tråd med disse erfaringene, det er nå presisert at ferdighetsmål både kan være kognitive og psykomotoriske. I kommende studieår vil det bli gjort en systematisk gjennomgang av alle de resterende studieplanene i forhold til utarbeidet revisjonsplan. En av utfordringer i dette arbeidet er at videreutdanninger ikke er definert inn i det godkjente syklusoppsettet 2. 2 Syklusene omfatter i dag høgskolekandidat, bachelorgrad, mastergrad og Ph.D. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 Løpende kvalitetsarbeid Revisjon av B3 diskusjon om faglig innhold i emneplanene. Arbeidet med implementeringsarbeidet av rammeverket i B3 ble noe tyngre enn forventet. Faglige uenigheter om utdanningens innhold ble av enkelte faggrupper igjen tatt opp til diskusjon da revisjonsarbeidet med emneplanene startet. Det var spesielt diskusjon om målformuleringer og eksamensform i tverrfaglige emneplaner som ble krevende. Eksamen oppfattes som et klart symbol på utdanningens verdi, en tydeliggjøring av den kompetansen som oppfattes som spesielt viktig å vurdere og kontrollere hos studentene. Faginnholdet som inngår i tverrfaglig eksamen har ofte ulike vitenskapelige opphav og hertil ulike vurderingstradisjoner. Det var utfordrende å bli enige om hva som skal være gjenstand for eksaminasjon og verdisetting. I emneplanen Etterforsking er fire faggrupper involvert i en individuell, muntlig eksamen hvor alle fag er integrert. Eksamen vil ta utgangspunkt i en konkret etterforskingsoppgave, og studentene må vise hvordan de vil løse denne ut i fra den kompetanse de har tilegnet seg i hovedområdet. Innen hovedområdet Forebygging er valget av tverrfaglig eksamen annerledes. De involverte faggruppene ble her enige om en felles, men fagdelt eksamen. Styringsgruppen ønsket i utgangspunktet en mer integrert eksamen, men valgte i denne omgang å følge forslaget fra faglærerne. På sikt ønskes det å integrere alle fag i en tverrfaglig eksamensoppgave. Arbeidskrav Et av tiltakene i ny fagplan for B2 for studieåret var å formalisere likelydende arbeidskrav for alle studenter, uavhengig av opplæringsenhet. I flere av disse arbeidskravene var det vektlagt at studentene skulle anvende ervervet kompetanse i B1 for å løse disse. Det å styre innholdet i praksisåret på denne måten ble mottatt med noe skepsis i deler av veilederkorpset. Flere uttrykte bekymring for om den frie praksis ville få for lite plass og at praksisstudiet skulle bli for teoretisk og kunnskapsbasert. Det har vært diskusjoner mellom fagansatte og praksisansvarlige om arbeidsoppgavenes form, innhold og vurdering. Vurderingskriterier har vært diskutert. Det samme gjelder spørsmålet om hvem som har kompetanse til å vurdere arbeidskravene. Erfaringsbasert kunnskap står sterkt i politiet, også i veilederkorpset, og debatt om endret innhold i B2 var på mange måter ventet. Det har vært viktig å evaluere arbeidskravene slik at disse kan utvikles videre, tilpasses praksisstudiet og bidra til god progresjon og læring i studiet. Det har vært spesielt viktig å tydeliggjøre arbeidskrav som fremmer kunnskapsbasert politiarbeid. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 I fagutvalget i B2 ble arbeidskravene omtalt positivt fra studentrepresentantene, men det ble påpekt sprik mellom mål/innhold og arbeidskrav i flere av emneplanene. I en elektronisk, avsluttende studentevaluering ble også studentene i B2 bedt om å uttale seg om flere forhold vedrørende arbeidskrav. Arb.kravene er klart og tydelig beskrevet Andre ansatte har hjulpet Praksisveileder har hjulpet Godt grunnlag fra B1 Fremmer min læring Omfanget er passe stort Arbeidskravenes relevans 2,91 3,01 3,46 4,41 3,93 4,12 4,10 Mean Figur 1: Studentenes vurdering av arbeidskrav. Bruk av skala fra 1-6 hvor 1 angir liten verdsetting og angir 6 høy verdsetting. N= 367 Respondentene oppgir at arbeidskravene ikke var tydelige nok. De øvrige spørsmålene om arbeidskrav faller mer positivt ut. I evalueringen bes studentene ikke om å ta stilling til de ulike arbeidskrav og det er derfor ikke mulig fange opp hvordan de vurderer de ulike arbeidskravene hvert for seg. Dette bør følges opp i evalueringen for neste studieår. Studentene vurderer arbeidskravene som relevante (4,1) og læringsfremmende for dem som praksisstudenter i politiutdanningen (3,9). Evalueringene tyder på at studentene i ulik grad har fått hjelp til å gjennomføre arbeidskravene, både fra praksisveiledere og øvrige kolleger. Dette kan skyldes både forhold ved studentene og forhold ved praksisveiledere/praksisansvarlige og/eller kolleger i distriktet. Studentene mener at arbeidskravene er relevante, og at disse bidrar til å knytte B1 og B2 sammen. I vurderingen av omfang, relevans og læring er praksisveilederne markant mer restriktive enn studentene. Dette kan tolkes som at praksisveilederne oppfatter arbeidskravene som mer skolske enn studentene og/ eller at de oppfatter disse som mindre hensiktsmessige for læring i praksisåret enn studentene. Det er viktig at studieleder i B2 følger opp dette slik at studentene opplever at praksisansvarlige, praksisveiledere, studieledere og faglærere på PHS spiller på lag. I revisjon av fagplanen i B2 er det arbeidet med å bedre den røde tråd i utdanningen. Dette gjelder spesielt for arbeidskrav i B2 hvor innhold forutsettes kjent fra B1. Studentene oppgir at de opplever Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 at B1 fungerte som en god forberedelse for B2. På en skala fra 1 til 5 hvor 1 angir lav verdi og 5 angir høy verdi, oppgir kullet et positivt gjennomsnitt på 3,7 i at B1 forberedte dem godt for praksisåret, B2. Arb.kravene er motiverende for studentenes læring i Arb.kravene har et for stort omfang Arb.kravene er relevant for fremtidig arbeid Arb.kravene bidrar til å knytte sammen B1 og B2 Arb.kravene bidrar til studentenes læring 3,81 3,77 3,62 3,15 2,88 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figur 1: Praksisveiledernes vurdering av studentenes arbeidskrav. Bruk av skala fra 1-6 hvor 1 angir lav verdi og 6 angir høy verdi. På bakgrunn fra tilbakemeldinger fra studenter i fagutvalg og fra praksisansvarlige ble det foretatt enkelte endringer i arbeidskravene i emneplaner for neste studieår. Den avsluttende evalueringen ble gjennomført for sent til at denne fikk stor innvirkning i fagplanrevisjonen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMANTARER Kvalitetssikre veiledningen på alle nivå i bachelorutdanningen Bacheloravdelingen Ja Det er gjennomført evaluering av veiledning i B2, studenter og praksisveiledere har vært involvert i evalueringen. For B3 er det utarbeidet retningslinjer for veiledning i utforming av bacheloroppgaven. Ferdigstille undervisningsplaner og vurderingsformer i B3 som sikrer tverrfaglig helhetsforståelse i tråd med rammeplanens intensjon Bacheloravdelingen Ja Undervisningsplaner og vurderingsformer ble utarbeidet for de tre hovedområdene som skal gjennomføres høsten Utvikle mer digitalt lærestoff og interaktive læringsaktiviteter i utvalgte studier Utdanningsavdelingene Ja Digitalt lærestoff utviklet i studiet Nordic Computer Forensic Investigator (NCFI) Videreutvikle studentaktive læringsformer i alle studietrinn og studieløp Utdanningsavdelingene Ja Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle studentaktive læringsformer. Videreutvikle forskningsbasert undervisning innen utvalgte emner Utdanningsavdelingene Ja Høgskolen har hatt særlig fokus på dette i enkelte emner og studier. Tradisjonelle politifaglige tema er vitenskapelig sett styrket gjennom opprettelse av tverrfaglige emner hvor tolærersystem er innført. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 Utfyllende kommentarer Kvalitetssikre veiledningen på alle nivå i bachelorutdanningen Samtlige opplæringsenheter fikk dette studieåret tilbud om tredagerskurs i veiledningspedagogikk. Opp mot 400 veiledere deltok. Kurset ble ledet av rådgiver i B2 med bistand av praksisansvarlige. Fra praksisansvarlige er det et ønske om å fortsette med utdanning av praksisveiledere, gjerne regionsvis. Som ledd i kvalitetssikring av veiledning i B2, ble både studenter i B2 og praksisveilederne spurt om flere forhold vedrørende veiledning i avsluttende evaluering våren Praksisveilederne oppgir at de trives med å være veiledere og at de spesielt trives med veiledningsrollen faglig og sosialt sett. De er litt mindre positive til den praktiske og administrative del av arbeidet som praksisveileder. De er fornøyd med egen innsats som veileder, men er noe delt i synet på behov for kompetanse i veiledningspedagogikk (selv om de fleste er svært positive til dette). Digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger Studiet Nordic Computer Forensic Investigator (NCFI) ble fullført i juni 2011, med nær 75 % av studiet bestående av nettbaserte leksjoner som er utviklet av de fagansvarlige for studiet. Politihøgskolen søkte våren 2011 Norgesuniversitetet (NUV) om økonomisk støtte til å utvikle nettbaserte innholdselementer og læringsaktiviteter i det nye studiet Videreutdanning i etterforskning. Prosjektet er kalt Utdanning av etterforskere på nett, og søknaden ble vurdert som så interessant at Politihøgskolen er invitert til å gå videre til endelig søknadsrunde, som er har søknadsfrist Kompetansesenteret NettOp ved Universitetet i Stavanger er samarbeidspartner i prosjektet. Uansett om NUV gir støtte, vil det påbegynte arbeidet med utvikling av digitalt lærestoff og fleksible læringsaktiviteter gjennomføres. I det nyutviklede studietilbudet Lederkandidat gjennomfører studentene det nettbaserte Ny som leder i staten som vesentlig del i det første hovedemnet. Erfaringer fra dette studiet og fra studiet i etterforsking, må deles med andre, som et bidrag til at det utvikles digitalt lærestoff og fleksible læringsformer i flere studier. Tilsetting av prosjektleder for slikt utviklingsarbeid forventes også å stimulere dette. Videreutvikle forskningsbasert undervisning innen enkelte emner Det er tatt i bruk ulike former for forskningsbasert undervisning; undervisning der innholdet er forskningsbasert, undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte og Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2011-2012 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2011-2012... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2011-2012... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2008-2009 Godkjent i styret 02.12.2009 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2008-2009 har dette året fått en ny form. Den er betydelig kortere

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2009-2010 Godkjent av høgskolestyret 8. desember 2010 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2009-2010 redegjør for måloppnåelse eller avvik

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2013-2014 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2013-2014... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2013-2014... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2012-2013 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2012-2013... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2012-2013... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Politihøgskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen November 2012

Politihøgskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen November 2012 Politihøgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen November 2012 Institusjon: Politihøgskolen Dato for vedtak: 01.11.2012 Sakkyndige: Halvor Austenå, leder Anne Welle-Strand Iréne

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS GODKJENT AV DIREKTØR 29.9 2016 1. Innledning Dette er KRUS sitt styrende dokument for kvalitetssikring

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP NO EN Idrettsvitenskap Idrettsvitenskap, bachelorgradsstudium, gir deg en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å arbeide med idrett i ulike roller. Gjennom studiet vil du få utviklet din evne til å lede

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2004-2005

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2004-2005 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2004-2005 Politihøgskolens rapport oktober 2005 INNHOLD: 1. PRESENTASJON AV RAPPORTEN 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2004-2005 2.1 Ledelse av arbeidet 2.2 Arbeidet med

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS Module 3D Macintosh Computer Forensics 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 Revisjon godkjent av rektor 5. oktober

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

:PULS - mandat og strategi

:PULS - mandat og strategi :PULS - mandat og strategi 2016-2018 :PULS Navn og mandat Pedagogisk utviklings og læringssenter (Tidligere: Program for undervisning læring og studiekvalitet) Hovedoppgaver er å bidra til å opprettholde

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen NO EN Musikkpedagog og formidler i kulturskolen Musikkpedagog og formidler i kulturskolen, bachelorgradstudium ved Levanger, gir deg et solid faglig grunnlag for musikkfaglig arbeid i kulturskolen, kulturlivet

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Bachelor i arktisk friluftsliv 180 studiepoeng, heltid Alta og Svalbard Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Studiets norske navn er Bachelor i arktisk friluftsliv,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 12. desember 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf.

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer