Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold 1. INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende kommentarer RAMMEKVALITET... 8 Utfyllende kommentarer... 9 Løpende kvalitetsarbeid PROGRAMKVALITET Utfyllende kommentarer Løpende kvalitetsarbeid UNDERVISNINGSKVALITET Utfyllende kommentarer RESULTATKVALITET Utfyllende kommentarer STATUS I KVALITETSARBEIDET VURDERING AV KVALITETSARBEIDET UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET UNDERVISNINGSKVALITET RESULTATKVALITET VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Opptak til etter- og videreutdanninger Rammekvalitet Ressursinnsats Biblioteket Ressursinnsats forskning, FOU og kvalifisering Forholdstall studenter faglig ansatte i bachelorutdanningen Kompetanse i faglig personale Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Bachelorutdanningen Etter- og videreutdanning Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen redegjør for arbeidet med fjorårets prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet, og for prioriterte satsningsområder for kommende år. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene (se vedlegg) og trekker frem viktige og avdelingsovergripende utfordringer og tiltak. Ut fra disse utpekes fokusområder for kommende års videre arbeid med kvalitetsutvikling i avdelingene og for høgskolen samlet. Disse prioriterte områdene tas med i arbeidet med neste års virksomhetsmål, et arbeid som starter når kvalitetsrapporteringen nærmer seg sin avslutning. På denne måten sikres sammenheng og oppfølging mellom kvalitetsrapport for foregående år og virksomhetsmål for neste. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Det har vært jobbet godt med kvalitetsutvikling i studieåret Oppfølging av vedtatte mål og tiltak har jevnlig vært tema både i kommunikasjon med de som har delansvar for de prioriterte tiltakene, og i fellesmøter i de ulike avdelingene. Systematisk studentevaluering av fagplaner og undervisning er i all hovedsak gjennomført i fagutvalg, referansegrupper, avsluttende evalueringer og rapporteringer. Som følge av regjeringens beslutning om økt studentopptak ved Politihøgskolen, åpnet Politihøgskolen høsten 2010 en avdeling for bachelorutdanning i Stavern med 168 nye studieplasser. Første studieår i Stavern er med tiden som var til rådighet, gjennomført på en tilfredsstillende måte. Oppstarten er gjennomført i tett samarbeid med de øvrige avdelingene. Lederne ved de ulike studiestedene møtes jevning for å sikre god kvalitet og nødvendig koordinering. Arbeidet med å bedre samarbeidet mellom de ulike avdelingene er en kontinuerlig prosess, og hadde fokus også i dette studieåret. Det er etablert felles seminarer, og fagansatte ved de ulike studiesteder arrangerer felles fagdager der det diskuteres forhold som vedrører undervisning og utvikling av fagplaner. Videre har det vært et mål å styrke den interne kompetanseutviklingen gjennom deling av kunnskaper og erfaringer på ulike arenaer. Utfordringene er å finne relevante tema og riktig arena for kompetansedeling. Ledergruppen for etter- og videreutdanning har fra mai 2010 til mai 2011 gjennomført dialogmøter med 25 politidistrikt og fem særorgan. Hensikten med møtene var å få kunnskap om hverandres behov og forventninger, øke forståelsen for hverandres ansvar og rolle i kompetanseutviklingen i politiet, samt enes om konkrete tiltak for å fremme det videre samarbeidet om kompetanseutvikling. Politihøgskolen skal tilby utdanninger som kan bidra til fortsatt kompetanseheving i etaten. Det er et mål for høgskolen å møte de utdanningsbehovene som er identifisert i etaten, både kvalitativt og kvantitativt. Med mer presis informasjon om dette kan Politihøgskolen bedre være i stand til å foreta prioriteringer av ulike utdanninger og omfanget av disse, samt vurdere hvordan utdanningene best kan organiseres. I utvikling av nye studier søker Politihøgskolen å sikre at utdanningene blir relevante og har høy kvalitet. For å oppnå dette er det etablert klare rammer og prosedyrer for studieplanarbeidet. I utviklingsprosessen benyttes det i stor utstrekning referansepersoner fra praksisfeltet, og studieplanutkast sendes til aktuelle høringsinstanser for å innhente deres synspunkter på utdanningstilbudene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 Innføring av Kvalifikasjonsrammeverket startet opp dette studieåret. En egen rådgivende gruppe er etablert for å kvalitetssikre revideringsarbeidet. Fagplaner for B3 og fire studieplaner er revidert og godkjent i høgskolestyret. Studieåret har generelt vært sterkt preget av arbeidet med å implementere nye emneplaner i B2 i nært samarbeid med praksisansvarlige. I tillegg har fagansatte i Oslo og Bodø brukt mye utviklingstid på implementering av rammeplanen i B3, med særlig fokus på tverrfaglige emneplaner. Innsamling av første fase i prosjektet Recruitment, education and careers in the police: An European Longitudinal Study ble gjennomført denne høsten. Prosjektets materiale gir en rekke muligheter for studier av politiet, fra utdanning til yrkesliv. Enkelte analyser er foretatt. Kandidatundersøkelsen fra 2010 ble dette året ytterligere analysert og sammenliknet med tilsvarende undersøkelse hos andre profesjonsgrupper. Høsten 2010 vedtok høgskolen å kartlegge hvordan viktig informasjon formidles til bachelorstudentene, og å samle denne informasjon på færrest mulig kanaler. Dette var viktig også for å dele kunnskap og retningslinjer mellom studieadministrativt ansatte på de ulike studiestedene. Arbeidet resulterte i en ny nettside for studenter som fungerer som en informasjonskanal på linje med Intranett for ansatte. Gjennom dette arbeidet er det avdekket et behov for en opprydding i andre informasjonskanaler, som for eksempel it slearning. Dette vil bli en prioritert oppgave for studieåret 2011/2012. For å sikre god kvalitet i søknadsbehandlingen for opptak til etter- og videreutdanningene har det vært lagt ned arbeid for å opprette en elektronisk søknadsweb. Dette arbeidet er ikke avsluttet og det vil derfor videreføres som et satsingsområde for avdelingen i 2011/2012. Med den store økningen i studenttallet de siste årene har Politihøgskolen gjennomført tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø, og at ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Hovedutfordringen i studieåret 2010/2011 har vært prosjektering av ombygginger av eksisterende lokaler i forhold til større behov for undervisnings- og øvingsfasiliteter. For å tilpasse bygningsmassen til det økende behovet er lokalene i Oslo delvis bygget om og i Stavern er nytt auditorium ferdigstilt. Det er igangsatt arbeid for å utvide undervisningsfasilitetene i Stavern og modernisere og bygge ut øvingsfasilitetene på Kongsvinger. På oppdrag fra Justisdepartementet har Politihøgskolen utredet ulike løsninger for en fremtidig lokalisering av Politihøgskolen (Mulighetsstudiet). Arbeidet er ferdigstilt og beskriver tre alternativer. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene kommenteres under de angjeldende kvalitetsområder. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til de prioriterte tiltakene for studieåret Enkelte tiltak kommenteres ytterligere. Noen utfordringer som krever spesiell oppmerksomhet, er diskutert under overskriften løpende kvalitetsarbeid. 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Få tilgang til relevante bakgrunnsvariabler for studenter i etter- og videreutdanningene Etablere søknadsweb for opptak til etter- og videreutdanninger (EVUweb) i tråd med innstillingsprosedyrene fra arbeidsgiver Øke antall kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn Studieavdelingen Nei Studieavdelingen har sett på muligheten for å innhente slike opplysninger ved registrering av søknad i EVU-web. Denne løsningen er ikke på plass enda, se punktet under. Studieavdelingen Påbegynt EVU-web er en nettbasert tjeneste som administreres i det studieadministrative systemet FS. Dette er en av de minst utviklede applikasjonene i FS, og er fortsatt i utvikling i regi av USIT/UiO. Dette har bydd på utfordringer i klargjøringen, og erfaringen er at weben per dags dato ikke tilfredsstiller de behov vi har for at bruken skal være hensiktsmessig. Studieavdelingen Ja Det var 132 søkere som har oppgitt at de har minoritetsbakgrunn. 28 av dem var kvalifiserte for opptak, derav 8 kvinner 1. 1 Det er sannsynlig at det foreligger en underrapportering på antall søkere med etnisk minoritetsbakgrunn, da vi ikke har gode nok systemer for å følge dette opp gjennom opptaksprosessen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 Utfyllende kommentarer Gjennomføringen av årets opptak til bachelorutdanningen resulterte i at 720 godt kvalifiserte studenter er tatt opp til studiet. Det er tredje året at opptaket går via Samordna opptak (SO), og andre året at Felles studentdatasystem (FS) benyttes. Arbeidet med å utvikle gode saksbehandlingsrutiner har bidratt til at dette krevende opptaket til bachelorutdanningen fungerer godt. Det er likevel nødvendig med ekstra bemanning til å gjennomføre dette opptaket fordi det skal gjennomføres i løpet av svært kort tid. Selv om søkertallet gikk noe ned i 2011 sammenliknet med 2010, hadde vi flere kvalifiserte søkere i år. Dette kan tyde på at rekrutteringstiltakene virker og at vi klarer å tiltrekke oss en bedre søkermasse. Av tabellen nedenfor ser vi at antallet søkere som ble innkalt til opptaksprøver var lavere enn året før, men at flere besto opptaksprøvene og fikk konkurrere om en studieplass i hovedopptaket den 20. juli. Årstall Innkalt til Ikke bestått Ikke bestått Totalt antall kvalifiserte søkere etter opptaksprøver fysisk test intervju gjennomførte opptaksprøver ,5 % 15,9 % ,3 % 20,8 % 903 Til sammen mottok studieavdelingen 37 klagesaker som ble behandlet i styrets arbeidsutvalg (AU) i tilknytning til bacheloropptaket. Dette er en markert nedgang fra i fjor, hvor AU behandlet totalt 81 klagesaker fra søkere. For å forhindre mange klagesaker fikk søkerne i år tilbud om å kontakte lederen i opptaksnemnda hvor de har vært til intervju og få en fyldig begrunnelse for avslaget. Dette kan ha vært en viktig årsak til nedgangen i klagesaker. Etablere søknadsweb for opptak til etter- og videreutdanninger Opptak til EVU er et felt som stadig vokser og det er i økende grad krevende for høgskolen å håndtere. Politihøgskolen vil derfor styrke ressursene til arbeidet med studieadministrative rutiner, prosedyrer, søknadsweb og opptak til disse utdanningene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 Øke antallet kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn Høgskolen har hatt en betydelig satsing på rekruttering i studieåret som har gått. Dette har resultert i en svak økning i antallet kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn. I årets opptak hadde vi 132 søkere som oppgir at de har minoritetsbakgrunn, 53 av disse oppfylt ikke norskkravet, og 33 søkere hadde ikke dokumentert generell studiekompetanse. 28 søkere gjensto som kvalifisert etter at opptaksprøvene var gjennomført. En utfordring for denne gruppen har vist seg å være de fysiske opptaksprøvene. Høgskolen inviterte derfor minoritetssøkere til et treningsveiledningsprogram, der hensikten var å motivere for trening slik at de skulle klare de fysiske opptakskravene. 16 søkere deltok i programmet. Seks av disse ble tatt opp. I årets opptak er det ingen søkere som er tatt opp på særskilt grunnlag, og bakgrunnen for dette er at Politihøgskolen har strammet inn denne praksisen med bakgrunn i erfaring om gjennomstrømming for denne studentgruppen. Innstrammingen er også viktig for å sikre enhetlig praksis i opptaket av studenter. I stedet er opptak på bakgrunn av realkompetanse (relevant yrkeserfaring) videreført i samarbeid med bacheloravdelingen. Det arbeides generelt med rekruttering av flere kvalifiserte søkere, og spesielt med fokus på søkere med minoritetsbakgrunn, distriktstilknytning, rekruttering i forhold til nordområdene og søkere med samisk bakgrunn. Mange av rekrutteringsaktivitetene som er gjennomført i år, forventes det ikke resultater av før om noen år. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Formell kompetanseheving for alle lærergrupper videreføres Utdanningsavdelingene Ja Formell kompetanseheving er videreført. Flere politifaglærere har påbegynt masterstudier, og et utvalg høgskolelektorer er i gang med kvalifisering for førstestillingskompetanse. Intern førstelektorgruppe er etablert. Øke den nettpedagogiske kompetansen Utdanningsavdelingene, Administrasjonsavdelingen Delvis Det er besluttet å opprette en nettpedagogisk prosjektstilling, samt å styrke kompetansen på IKT i digitale medier. Stilling besettes høsten Studieavdelingen Heve veiledningskompetansen til praksisansvarlige slik at de i større grad selv kan følge opp praksisveilederne Bacheloravdelingen i Oslo Delvis Flere praksisansvarlige er i gang med veiledningsstudier. Det ble igangsatt utarbeidelse av nettbasert veiledningsstøtte til praksisansvarlige på ITL. Dette prosjektet ble stoppet på grunn av manglende IKT-støtte til prosjektet. Styrke koordinering og samkjøring av fire studiesteder Bacheloravdelingene Ja Det er etablert faste møtefora mellom avdelingene, studieledere og fagtilsatte. Avdelingsleder i Oslo har et særlig ansvar for koordinering og samkjøring. Seniorrådgiver i Oslo har ansvaret for oppfølging av kvalitetssikring og utviklingsarbeid for alle studiestedene. Implementere alternative modeller for studieorganisering i utvalgte videreutdanninger Avdeling for etter- og videreutdanning Ja I to studier er det implementert større innslag av nettbasert læring, og færre samlingsdøgn. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Etablere felles rutiner og retningslinjer for eksamen og sensur Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Delvis Samarbeidet mellom studieavdelingen og bacheloravdelingen i Oslo er styrket gjennom tydeligere ansvarsfordelinger. Rutiner og retningslinjer for eksamen og sensur er revidert og sluttføres september Det er fortsatt behov for klarere rutiner for eksamensavvikling og sensurering i etter- og videreutdanninger. Utrede høgskolens behov for bygningsmasse og muligheter innenfor de arealer som disponeres i dag Administrasjonsavdelingen Ja Det er igangsatt arbeid for å utvide undervisningsfasilitetene i Stavern og modernisere og bygge ut øvingsfasilitetene på Kongsvinger. Utfyllende kommentarer Formell kompetanseheving for alle lærergrupper Politihøgskolen har fortsatt utfordringer knyttet til andel ansatte med førstestillingskompetanse og andel politifaglærere med høgskolelektorkompetanse. På lengre sikt er det en viktig målsetning å sikre førstestillingskompetanse i sentrale politifaglige emner. I studieåret har det vært arbeidet systematisk mot høgskolelektorgruppa for å motivere for videre kvalifisering. Videre er det nedsatt en felles førstelektorgruppe for å stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid. Et tiltak for å stimulere dette har vært å utarbeide lærebok innen Kommunikasjon og konflikthåndtering i B3, samt invitasjon til å benytte StudData i ulike forsknings- og utviklingsarbeid. Det har i lengre tid vært arbeidet med å styrke den generelle metodekunnskapen hos politifaglærerne. Dette er til en viss grad oppfylt gjennom at flere av disse er i gang med Masterstudier. Det har vært tilbud til politifaglærere om å kunne delta i masterkursets metodemodul, men ingen faglærere har takket ja til dette. Det er også arrangert kurs i SPSS for alle fagansatte. Erfaringsbasert kompetanse vektlegges sterkt i utdanningsavdelingene. En stor del av de fagansatte har erfaringskompetanse fra politi- og påtalearbeid. Flere fagansatte har gjennomført hospiteringsperioder for å styrke denne kompetansen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Det er flere utfordringer knyttet til utnyttelse av FoU- ressurser. Avdelingene mangler god nok oversikt over hvordan den totale FoU-ressursen benyttes. I tillegg knyttes ikke denne i tilstrekkelig grad til kvalifiserende utdanningsløp. Utviklingsarbeid synliggjøres ofte ikke i tildelt FoU, og her brukes det betydelige ressurser. Utviklingsarbeid dokumenteres sjelden i meritterende rapporter. Øke den nettpedagogiske kompetansen Gjennom flere år har det vært en ambisjon å utvikle mer digitalt lærestoff basert på lyd, bilde og simuleringer i etter- og videreutdanningene. Det har også vært uttalt et behov for å styrke den nettpedagogiske kompetansen hos de ansatte. For å nå disse målene ble det etablerte to stillinger som skulle gi støtte og bistand til fagpersonalet. Utlysningstekst for stillingen som produsent av digitalt lærestoff er utarbeidet og rekruttering starter høsten I vårsemesteret 2011 har leder for Nettop ved Universitetet i Stavanger, gitt konsulentbistand til etterforskingsseksjonen som jobber med utvikling av digitalt lærestoff og læringsaktiviteter i det nye studiet videreutdanning i etterforsking. Større innslag av nettbasert læring forventes å bli mer utbredt i flere utdanninger i de kommende årene. Det er viktig at erfaringene fra de første studiene med digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger blir delt med kollegaer på høgskolen. Heve veiledningskompetansen til praksisansvarlige Det settes i dag krav til formell kompetanse innen veiledning ved tilsetting av praksisansvarlige. Flere praksisansvarlige er i gang med formell utdanning innen veiledning i regi av Politihøgskolen og ved andre høgskoler. Flere starter veiledningsstudier ved Politihøgskolen høsten Høsten 2010 ble B2 styrket med nytilsatt pedagog. Det ble da planlagt utarbeidelse av nettbasert støtte til praksisansvarliges veiledningsrolle i samarbeid med pedagoger på EVU. Prosjektet ble ikke iverksatt blant annet på grunn av manglende IKT-støtte. Ønsket om å utvikle nettbasert støtte til bl.a veiledning er fremdeles viktig i avdelingen. I stillingsinstruksen til praksisansvarlige fastholdes det at en sentral oppgave i stillingen er å veilede studentenes praksisveiledere, både faglig og pedagogisk. I følge praksisansvarlige skjer dette i stadig mindre grad. Veiledning kan bli salderingsposten i en hektisk hverdag. Lederne i B2 må derfor arbeide med å bevisstgjøre denne delen av arbeidet til de praksisansvarlig. På fem år har antallet praksisveiledere blitt fordoblet, i tillegg til at det er stor utskifting i veilederkorpset. En stor del av dagens praksisveiledere mangler veiledningskompetanse. I Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 avsluttende evaluering av praksisveilederne våren 2011, oppgir 38 prosent av respondentene at de ikke har nødvendig veiledningskompetanse. Det ble gjennomført et tre-dagers veiledningskurs for praksisveilederne i de fleste distrikter dette studieåret. Forrige studieår ble alternative veiledningsmodeller i praksisåret vurdert. Politidirektoratet besluttet, i samråd med PHS, at noen av de alternative veiledningsmodellene skulle prøves ut i studieåret 2011/12. To av opplæringsenhetene sa seg villig til å delta i prosjektet hvor 1:2 veiledning og gruppeveiledning skulle prøves ut. Hensikten med piloten var å finne ut om dagenes 1:1 veiledning kan erstattes med veiledningsmodeller som gir god læring og er mindre ressurskrevende. Det ble utarbeidet et eget studium, Videreutdanning av praksisveileder i prosjekt veiledning, for dette tiltaket. Rådgiver i B2 og praksisveiledere fra hhv Rogaland og Hordaland planla gjennomføring av prosjektet våren Prosjektet ble dessverre stoppet sommeren 2011, på grunn av uenighet om kompensasjonsavtaler. Dette betyr at 1:1 veiledning inntil videre opprettholdes i alle opplæringsenheter. Styrke koordinering og samkjøring av fire studiesteder Å koordinere og samkjøre fire studiesteder er en stor utfordring for høgskolen. Det er krevende i fagplanarbeid, i eksamensarbeid og i daglig håndtering av ulike saker som gjelder studenter og fagansatte. Det har hersket usikkerhet om hvem som bestemmer hva og hvem som skal gjøre hva. Flere strukturelle tiltak ble dette studieåret igangsatt for å forbedre dette samarbeidet, bl.a. felles møtevirksomhet mellom avdelingsledere og assisterende rektor, faste møter på avdelingsnivå, studietrinnsnivå og fagnivå. Relasjonelle tiltak er søkt styrket i uformelle møtefora på alle nivå. For å styrke det undervisningsfaglige samarbeidet har faggruppene hatt møter en til to ganger i året. Det er utarbeidet rutiner for hvordan studielederne følger opp dette samarbeidet. Studentrådet og koordineringsutvalget oppleves som et viktig organ for alle studieledere. Utrede høgskolens behov for bygningsmasse og muligheter innenfor de arealer som disponeres i dag For å tilpasse den eksisterende bygningsmassen til økningen i studentmassen er lokalene i Oslo bygd om og det er ferdigstilt et auditorium i Stavern. Det er fortsatt behov for utvidelse av lokalene for å øke kapasiteten for undervisning og øving. Det planlegges utvidelse av undervisningsfasilitetene i Stavern for å ta i mot B3, og det planlegges også å utvide øvingsfasilitetene i Kongsvinger. På grunn Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 av økningen i antallet studenter i Oslo vil det også til neste år være behov for å gjøre ombygninger og tilpasninger av eksisterende bygningsmasse for å ivareta arbeidsmiljøet til de ansatte og læringsmiljøet til studentene. Løpende kvalitetsarbeid Volum- og aktivitetsøkningene de siste årene, fordelt på fire studiesteder, øker utfordringene knyttet til ressursforvaltning og oppfølging. Innenfor økonomiforvaltningen er det et særskilt behov for bedre verktøy som kan gi ledere og prosjektansvarlige mulighet til å følge opp aktiviteter og budsjett fortløpende gjennom året. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMENTARER Revidere og videreutvikle utvalgte studier innen etterforskning Avdeling for etter- og videreutdanning Ja Følgende etterforskerutdanninger er revidert eller nye: - Videreutdanning i etterforskning - Kriminalteknisk etterforsking av sprengningsåsted - Nordic Computer Forensic Investigators Introduction - Videreutdanning for instruktører innen etterforsking - Påbyggingsmodul i etterforsking for kreativinstruktører. Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning i utvalgte studie- og fagplaner i henhold til vedtatte planer Utdanningsavdelingene Ja Kvalifikasjonsrammeverket er implementert i emneplanene i B3, og i fire videreutdanninger. Utfyllende kommentarer Revidere og videreutvikle utvalgte studier innen etterforskning Våren 2010 ble det gjennomført et utredningsarbeid om etter- og videreutdanningene innen etterforsking. Arbeidet er oppsummert i en rapport om Politihøgskolens framtidige organisering av etterforskingsutdanningene i en ny modell. Rapporten ble behandlet i høgskolens styre i oktober I rapporten beskrives også en utviklingsplan for perioden Det sentrale elementet i den nye modellen er videreutdanning i etterforsking. Ny studieplan for denne utdanningen ble godkjent i høgskolestyret 1. juni Målsettingen er at dette studiet skal Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 bidra til en generell heving av kvalitet i politiets etterforskingsarbeid og tilbys et stort antall studenter. Utdanningstilbudet skal organiseres fleksibelt og med stor grad av digitalt lærestoff. Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning Det er laget en plan for implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Det er nedsatt en bredt sammensatt prosjektgruppe, der studentene er representert, for å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med implementeringen. Det er utarbeidet nye maler for emne- og studieplaner. Arbeidet er gjennomført etter planen. Bacheloravdelingen har erfart at revisjonsarbeid bør involvere færre aktører og bør skje i mer formaliserte, tidsavgrensede høringsrunder. Revisjon av emneplaner i B1 og B2 vil skje etter denne modellen i studieåret Erfaringen med Kvalifikasjonsrammeverket så langt er gode. Det ligger godt til rette i en profesjonsutdanning å operere med de tre formene for beskrivelse av læringsutbytte. Det at målene skal beskrives i forpliktende kompetansemål rettet mot yrkesutøvelse, harmonerer også godt med ny rammeplan og studieplaner med fokus på profesjonsutøvelse. Erfaringene viser likevel at syklusbeskrivelsene fra Kunnskapsdepartementet synes å være for kognitivt orientert. Ferdighetsmålene som eksemplifiserer viser kognitive ferdigheter, det mangler eksempler på fysiske (psykomotoriske) ferdigheter. Dette er uheldig i en profesjonsutdanning der store deler av kunnskapsgrunnlaget er hentet fra et praktisk erfaringsgrunnlag. Det er ikke minst viktig at målbeskrivelser i B2 kan fange opp bredden i politiets kunnskapsgrunnlag. Mal for emneplan er revidert i tråd med disse erfaringene, det er nå presisert at ferdighetsmål både kan være kognitive og psykomotoriske. I kommende studieår vil det bli gjort en systematisk gjennomgang av alle de resterende studieplanene i forhold til utarbeidet revisjonsplan. En av utfordringer i dette arbeidet er at videreutdanninger ikke er definert inn i det godkjente syklusoppsettet 2. 2 Syklusene omfatter i dag høgskolekandidat, bachelorgrad, mastergrad og Ph.D. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 Løpende kvalitetsarbeid Revisjon av B3 diskusjon om faglig innhold i emneplanene. Arbeidet med implementeringsarbeidet av rammeverket i B3 ble noe tyngre enn forventet. Faglige uenigheter om utdanningens innhold ble av enkelte faggrupper igjen tatt opp til diskusjon da revisjonsarbeidet med emneplanene startet. Det var spesielt diskusjon om målformuleringer og eksamensform i tverrfaglige emneplaner som ble krevende. Eksamen oppfattes som et klart symbol på utdanningens verdi, en tydeliggjøring av den kompetansen som oppfattes som spesielt viktig å vurdere og kontrollere hos studentene. Faginnholdet som inngår i tverrfaglig eksamen har ofte ulike vitenskapelige opphav og hertil ulike vurderingstradisjoner. Det var utfordrende å bli enige om hva som skal være gjenstand for eksaminasjon og verdisetting. I emneplanen Etterforsking er fire faggrupper involvert i en individuell, muntlig eksamen hvor alle fag er integrert. Eksamen vil ta utgangspunkt i en konkret etterforskingsoppgave, og studentene må vise hvordan de vil løse denne ut i fra den kompetanse de har tilegnet seg i hovedområdet. Innen hovedområdet Forebygging er valget av tverrfaglig eksamen annerledes. De involverte faggruppene ble her enige om en felles, men fagdelt eksamen. Styringsgruppen ønsket i utgangspunktet en mer integrert eksamen, men valgte i denne omgang å følge forslaget fra faglærerne. På sikt ønskes det å integrere alle fag i en tverrfaglig eksamensoppgave. Arbeidskrav Et av tiltakene i ny fagplan for B2 for studieåret var å formalisere likelydende arbeidskrav for alle studenter, uavhengig av opplæringsenhet. I flere av disse arbeidskravene var det vektlagt at studentene skulle anvende ervervet kompetanse i B1 for å løse disse. Det å styre innholdet i praksisåret på denne måten ble mottatt med noe skepsis i deler av veilederkorpset. Flere uttrykte bekymring for om den frie praksis ville få for lite plass og at praksisstudiet skulle bli for teoretisk og kunnskapsbasert. Det har vært diskusjoner mellom fagansatte og praksisansvarlige om arbeidsoppgavenes form, innhold og vurdering. Vurderingskriterier har vært diskutert. Det samme gjelder spørsmålet om hvem som har kompetanse til å vurdere arbeidskravene. Erfaringsbasert kunnskap står sterkt i politiet, også i veilederkorpset, og debatt om endret innhold i B2 var på mange måter ventet. Det har vært viktig å evaluere arbeidskravene slik at disse kan utvikles videre, tilpasses praksisstudiet og bidra til god progresjon og læring i studiet. Det har vært spesielt viktig å tydeliggjøre arbeidskrav som fremmer kunnskapsbasert politiarbeid. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 I fagutvalget i B2 ble arbeidskravene omtalt positivt fra studentrepresentantene, men det ble påpekt sprik mellom mål/innhold og arbeidskrav i flere av emneplanene. I en elektronisk, avsluttende studentevaluering ble også studentene i B2 bedt om å uttale seg om flere forhold vedrørende arbeidskrav. Arb.kravene er klart og tydelig beskrevet Andre ansatte har hjulpet Praksisveileder har hjulpet Godt grunnlag fra B1 Fremmer min læring Omfanget er passe stort Arbeidskravenes relevans 2,91 3,01 3,46 4,41 3,93 4,12 4,10 Mean Figur 1: Studentenes vurdering av arbeidskrav. Bruk av skala fra 1-6 hvor 1 angir liten verdsetting og angir 6 høy verdsetting. N= 367 Respondentene oppgir at arbeidskravene ikke var tydelige nok. De øvrige spørsmålene om arbeidskrav faller mer positivt ut. I evalueringen bes studentene ikke om å ta stilling til de ulike arbeidskrav og det er derfor ikke mulig fange opp hvordan de vurderer de ulike arbeidskravene hvert for seg. Dette bør følges opp i evalueringen for neste studieår. Studentene vurderer arbeidskravene som relevante (4,1) og læringsfremmende for dem som praksisstudenter i politiutdanningen (3,9). Evalueringene tyder på at studentene i ulik grad har fått hjelp til å gjennomføre arbeidskravene, både fra praksisveiledere og øvrige kolleger. Dette kan skyldes både forhold ved studentene og forhold ved praksisveiledere/praksisansvarlige og/eller kolleger i distriktet. Studentene mener at arbeidskravene er relevante, og at disse bidrar til å knytte B1 og B2 sammen. I vurderingen av omfang, relevans og læring er praksisveilederne markant mer restriktive enn studentene. Dette kan tolkes som at praksisveilederne oppfatter arbeidskravene som mer skolske enn studentene og/ eller at de oppfatter disse som mindre hensiktsmessige for læring i praksisåret enn studentene. Det er viktig at studieleder i B2 følger opp dette slik at studentene opplever at praksisansvarlige, praksisveiledere, studieledere og faglærere på PHS spiller på lag. I revisjon av fagplanen i B2 er det arbeidet med å bedre den røde tråd i utdanningen. Dette gjelder spesielt for arbeidskrav i B2 hvor innhold forutsettes kjent fra B1. Studentene oppgir at de opplever Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 at B1 fungerte som en god forberedelse for B2. På en skala fra 1 til 5 hvor 1 angir lav verdi og 5 angir høy verdi, oppgir kullet et positivt gjennomsnitt på 3,7 i at B1 forberedte dem godt for praksisåret, B2. Arb.kravene er motiverende for studentenes læring i Arb.kravene har et for stort omfang Arb.kravene er relevant for fremtidig arbeid Arb.kravene bidrar til å knytte sammen B1 og B2 Arb.kravene bidrar til studentenes læring 3,81 3,77 3,62 3,15 2,88 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figur 1: Praksisveiledernes vurdering av studentenes arbeidskrav. Bruk av skala fra 1-6 hvor 1 angir lav verdi og 6 angir høy verdi. På bakgrunn fra tilbakemeldinger fra studenter i fagutvalg og fra praksisansvarlige ble det foretatt enkelte endringer i arbeidskravene i emneplaner for neste studieår. Den avsluttende evalueringen ble gjennomført for sent til at denne fikk stor innvirkning i fagplanrevisjonen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅL- OPPNÅELSE KOMMANTARER Kvalitetssikre veiledningen på alle nivå i bachelorutdanningen Bacheloravdelingen Ja Det er gjennomført evaluering av veiledning i B2, studenter og praksisveiledere har vært involvert i evalueringen. For B3 er det utarbeidet retningslinjer for veiledning i utforming av bacheloroppgaven. Ferdigstille undervisningsplaner og vurderingsformer i B3 som sikrer tverrfaglig helhetsforståelse i tråd med rammeplanens intensjon Bacheloravdelingen Ja Undervisningsplaner og vurderingsformer ble utarbeidet for de tre hovedområdene som skal gjennomføres høsten Utvikle mer digitalt lærestoff og interaktive læringsaktiviteter i utvalgte studier Utdanningsavdelingene Ja Digitalt lærestoff utviklet i studiet Nordic Computer Forensic Investigator (NCFI) Videreutvikle studentaktive læringsformer i alle studietrinn og studieløp Utdanningsavdelingene Ja Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle studentaktive læringsformer. Videreutvikle forskningsbasert undervisning innen utvalgte emner Utdanningsavdelingene Ja Høgskolen har hatt særlig fokus på dette i enkelte emner og studier. Tradisjonelle politifaglige tema er vitenskapelig sett styrket gjennom opprettelse av tverrfaglige emner hvor tolærersystem er innført. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 Utfyllende kommentarer Kvalitetssikre veiledningen på alle nivå i bachelorutdanningen Samtlige opplæringsenheter fikk dette studieåret tilbud om tredagerskurs i veiledningspedagogikk. Opp mot 400 veiledere deltok. Kurset ble ledet av rådgiver i B2 med bistand av praksisansvarlige. Fra praksisansvarlige er det et ønske om å fortsette med utdanning av praksisveiledere, gjerne regionsvis. Som ledd i kvalitetssikring av veiledning i B2, ble både studenter i B2 og praksisveilederne spurt om flere forhold vedrørende veiledning i avsluttende evaluering våren Praksisveilederne oppgir at de trives med å være veiledere og at de spesielt trives med veiledningsrollen faglig og sosialt sett. De er litt mindre positive til den praktiske og administrative del av arbeidet som praksisveileder. De er fornøyd med egen innsats som veileder, men er noe delt i synet på behov for kompetanse i veiledningspedagogikk (selv om de fleste er svært positive til dette). Digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger Studiet Nordic Computer Forensic Investigator (NCFI) ble fullført i juni 2011, med nær 75 % av studiet bestående av nettbaserte leksjoner som er utviklet av de fagansvarlige for studiet. Politihøgskolen søkte våren 2011 Norgesuniversitetet (NUV) om økonomisk støtte til å utvikle nettbaserte innholdselementer og læringsaktiviteter i det nye studiet Videreutdanning i etterforskning. Prosjektet er kalt Utdanning av etterforskere på nett, og søknaden ble vurdert som så interessant at Politihøgskolen er invitert til å gå videre til endelig søknadsrunde, som er har søknadsfrist Kompetansesenteret NettOp ved Universitetet i Stavanger er samarbeidspartner i prosjektet. Uansett om NUV gir støtte, vil det påbegynte arbeidet med utvikling av digitalt lærestoff og fleksible læringsaktiviteter gjennomføres. I det nyutviklede studietilbudet Lederkandidat gjennomfører studentene det nettbaserte Ny som leder i staten som vesentlig del i det første hovedemnet. Erfaringer fra dette studiet og fra studiet i etterforsking, må deles med andre, som et bidrag til at det utvikles digitalt lærestoff og fleksible læringsformer i flere studier. Tilsetting av prosjektleder for slikt utviklingsarbeid forventes også å stimulere dette. Videreutvikle forskningsbasert undervisning innen enkelte emner Det er tatt i bruk ulike former for forskningsbasert undervisning; undervisning der innholdet er forskningsbasert, undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte og Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19