Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2013-2014"

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold... 0 Innhold INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET INNTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET UNDERVISNINGSKVALITET RESULTATKVALITET STATUS I KVALITETSARBEIDET VURDERING AV KVALITETSARBEIDET UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme behov for forbedring, og synliggjøre god kvalitet gjennom å løfte frem gode eksempler og vellykkede tiltak og resultater. Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Politihøgskolens årsrapport for kvalitetsutvikling redegjør for arbeidet med fjorårets prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet, og for hvilke satsningsområder som skal prioriteres i det kommende året. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene 1 og statistikk fra studieåret. I rapporten trekkes sentrale utfordringer frem, og tiltak på tvers av avdelingene drøftes. Rapporten avsluttes med forslag til prioriterte tiltak for det kommende studieåret. Disse tiltakene vil legge føringer for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling og inngå i høgskolens virksomhetsplanlegging. Som vedlegg til rapporten ligger statistikk og tallmateriale fra studieåret. 1 Følgende avdelinger leverer egen rapport: Bacheloravdelingene i Oslo, Bodø og Stavern, avdeling for etter- og videreutdanning, studieavdelingen, administrasjonsavdelingen og kurs- og øvingsavdelingen. Forskningsavdelingen leverer en egen forskingsmelding, men har i tillegg levert kvalitetsrapport for masterutdanningen. For nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene henvises det til avdelingsrapportene som finnes på intranettet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Det arbeides målbevisst med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene. I bachelorutdanningen er det gjennomført evaluering på undervisnings- og programnivå. Dette er gjort i undervisningen av den enkelte lærer, i fagutvalg og gjennom avsluttende evalueringer. I år er det i tillegg gjennomført en kandidat- og brukerundersøkelse. 2 I avdeling for etter- og videreutdanning (EVU) er det gjennomført studentevalueringer underveis og etter avsluttet utdanning. I høgskolens kvalitetsarbeid vektlegges fagansattes og seksjonslederes/studielederes vurdering av utdanningskvalitet. Fagansatte er spesielt utfordret på å vurdere programkvalitet og undervisningskvalitet, og den nære sammenhengen mellom disse kvalitetsområdene. Maler for evaluering og rapportering er under stadig utvikling og revisjon. Sommeren 2013 fremla regjeringen NOU: 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen». Analysen legger frem en rekke forslag for utvikling av norsk politi. Politihøgskolens styringsmodell blir foreslått endret. På bakgrunn av dette nedsatte Politidirektoratet et utvalg for å gjennomgå Politihøgskolens styringsmodell (Seflandrapporten) 3. Rapporten presenterer en rekke endringsforslag. Politihøgskolens status som høgskole skal ikke endres. Politihøgskolen avventer Politidirektoratets videre behandling av rapporten. Politihøgskolen deltar aktivt i en rekke utviklingsprosjekter i politiet knyttet til politireformen. Rektor Håkon Skulstad ble ansatt som prosjektleder for politireformen i august I tillegg har fagansatte deltatt som prosjektledere og/eller prosjektmedarbeidere i flere prosjekter i Endringsprogrammet og i Merverdiprogrammet. En av studieårets viktige utviklingsoppgaver har vært ny fagplan for Bachelor - politiutdanning. Arbeidet ble organisert som et prosjekt der alle bacheloravdelingene var involvert. Ny fagplan ble godkjent i høgskolestyret og implementeres studieåret 2014/2015. I EVU har det blitt arbeidet med revisjoner og videreutviklinger av kurs- og studieplaner, blant annet er en rekke operative kurs blitt videreutviklet til studier. I år har det vært en økning i realisering av nye studieplaner. Den store økningen i studenttallet de siste årene har satt Politihøgskolens infrastruktur under press. Det er et kritisk behov for å få moderne undervisningsfasiliteter på alle studiesteder og særlig knyttet 2 Geir Aas (2014): Politiutøverens syn på politiutdanningen. Kvalitetsundersøkelsen «Styring av Politihøgskolen utfordringer, dilemmaer og modeller». Ledet av Per Sefland, Oslo Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 til operativ utdanning og trening. Politihøgskolen er meddelt at regjeringens oppdrag til Politidirektoratet 4 om å gjennomføre en konseptutvalgsutredning (KVU) knyttet til Politihøgskolens bygningsmasse ikke vil bli gjennomført. 4 Prop. 1S ( ) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene vil bli kommentert under de gjeldende kvalitetsområdene. Det er fokusert på måloppnåelse i forhold til de prioriterte tiltakene for studieåret Enkelte tiltak vil bli kommentert ytterligere. Der utfordringer krever spesiell oppmerksomhet, er disse diskutert under overskriften «løpende kvalitetsarbeid». 3.1 INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Gjennomføre målrettede rekrutteringstiltak mot spesielt ønskede grupper, både på bachelor og på EVU Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Målet er nådd Utfyllende kommentarer Politihøgskolen har gjennom flere år hatt som mål for bachelorutdanningen at: 5 % av studentene skal ha etnisk minoritetsbakgrunn 40 % av studentene skal være kvinner Studentene skal representere hele landet 39 studenter på B1 oppgir i år at de har etnisk minoritetsbakgrunn. Det utgjør 5,4 % av studenttallet på B1. For første gang når vi målet om at minst fem prosent av studentene har etnisk minoritetsbakgrunn. Høgskolen gjennomfører ikke lengre spesifikke tiltak for å få flere kvinner til å søke Bachelor - politiutdanning. I årets opptak var 42 % av søkerne kvinner, mens kvinneandelen blant de som ble tatt opp var 39,4 %. Politihøgskolen lykkes i å rekruttere søkere fra hele landet (se tabell side 26). Rekrutteringskontaktene i politidistriktene er svært sentrale i dette arbeidet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 De fleste etter- og videreutdanninger har mange søkere, med enkelte unntak (se tabell side 34). Utdanninger med lav søkning forsøkes promotert, for eksempel gjennom Utdanningskonferansen og eksterne fagsamlinger. Løpende kvalitetsarbeid Opptak til Bachelor politiutdanning Politihøgskolen hadde rekordhøye søkertall med 4229 søkere pr 1.mars % av søkerne sendte inn følgeskjema og dokumentasjon og deltok dermed reelt i opptaket. Med så mange søkere er det en stor logistisk utfordring å gjennomføre opptaket. Opptaket til Politihøgskolen har også blitt svært ressurskrevende økonomisk, og det er derfor påkrevd å gå gjennom alle sider ved opptaksprosessen, både for å forenkle prosessen og se på muligheter for å redusere kostnader. Opptaksrapport med statistikker og analyser fra årets opptak, både på bachelor og etter- og videreutdanning Målet med å utarbeide en årlig opptaksrapport er å forsøke å presentere og samle statistikk for opptaket til bachelorutdanningen og etter- og videreutdanningene på en måte som gir et helhetlig bilde av opptaket til Politihøgskolen. Statistikken viser blant annet utvikling over tid. Målet er videre å bruke tallmateriale målbevisst i videre rekruttering. Statistikken har vist at et økende antall søkere til etter- og videreutdanning ikke er tilsatt i politietaten. Spørsmålet om studieavgift for eksterne studenter i ordinære etter- og videreutdanninger er under vurdering. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 3.2 RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Utrede behovet for, og eventuelt utvikle en ny rapporteringssyklus i kvalitetsarbeidet Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Målet er nådd Oppnå full deltagelse på felles arenaer (avdelingsmøter, seminarer og andre interne fora der hensikten er å øke felleskompetansen som politiutdannere) Alle avdelinger Målet er delvis nådd Gjennomføre og evaluere alternativ organisering i minst tre nye videreutdanninger, og i utvalgte emner i Bachelorutdanningen Etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene Målet er nådd Utfyllende kommentarer Utrede behovet for, og eventuelt utvikle en ny rapporteringssyklus i kvalitetsarbeidet Rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) medfører faste nasjonale rapporteringsfrister to ganger i året; medio februar (rapportering høstsemesteret) og medio oktober (rapportering vårsemesteret). Det var naturlig å vurdere om Politihøgskolens rapporteringssyklus skulle forskyves slik at en bruker studentdataene fra DBH i kvalitetsrapporten. Det er ingen tvil om at det er utfordrende at vi ikke kan bruke studentdataene i DBH i kvalitetsrapporteringen. Det er ikke konsistens i studentdataene når de hentes ut på forskjellig tidspunkt for samme rapporteringsperiode. For eksempel tas gjennomstrømming og eksamensstatistikk ut rett før sommerferien for at studie- og seksjonslederne skal kunne påbegynne kvalitetsrapporteringen. De studenter som har bedt om begrunnelse eller klaget på sensur i B3 får Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 først vitnemål når endelig sensur foreligger. Det medfører svingninger i gjennomstrømming og eksamensstatistikk ia perioden fra ca. 1. juli til 31. august. En annen utfordring er at også søknadsdata til bachelorutdanningen rapporteres til DBH. Det betyr at opptaksrapporten først kan ferdigstilles i slutten av oktober, hvilket igjen medfører at EVU får sin statistikk sent. Vurderingene tilsier likevel at vi foreløpig opprettholder samme rapporteringssyklus. Slik kan kvalitetsrapportene fra avdelingene brukes aktivt i virksomhetsplanleggingen, som følger kalenderåret. Deltakelse på fellesarenaer Politihøgskolen har mange arenaer som styrker arbeidsmiljøet og felleskompetansen vi trenger som politiutdannere. Oppstartseminar, pedagogisk fagdag, utdannings- og forskningskonferanser samt avdelingsmøter og avdelingsseminarer er arenaer, hvor deling av kunnskap og erfaringer er i fokus. Temaer av faglig, pedagogisk/fagdidaktisk og studieadministrativ art er på dagsorden, og det er et mål at så mange som mulig deltar. Høgskolen har fortsatt en utfordring med at mange ansatte ved Bacheloravdelingene i Oslo, Bodø og EVU nedprioriterer disse fellessamlingene, og det vil derfor arbeides videre med å øke deltakelsen på fellesarenaene. Alternativ organisering av utdanning/undervisning I videreutdanninger ved Politihøgskolen er hovedmodellen for organisering fortsatt at utdanningene tilbys som deltidsstudier med fysiske samlinger av kortere eller lengre varighet, og med studiearbeid i mellomperioden(e). Det store flertallet av studentene vurderer denne organiseringen som god. Det har vært et mål å utvikle andre organiseringsmodeller som kan ta hensyn til etter- og videreutdanningsstudentenes livssituasjon og deres behov for fleksibilitet, og som i mindre grad beror på høgskolens begrensede romkapasitet. Innen flere studier ved EVU gjennomføres deler av utdanningen nettbasert og/eller lokalt, og det er et mål å utvikle og gjennomføre flere utdanninger med slik organisering i de kommende årene. I bachelorutdanningen er det flere pågående prosjekter knyttet til alternativ organisering. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Løpende kvalitetsarbeid Kvalitetssikring av andre studieår I forbindelse med NOKUTs tilsyn ved Politihøgskolen i 2012 stilte NOKUT spørsmål ved om Politihøgskolen hadde god nok kontroll på studentenes læring i 2.studieår. Politihøgskolen har derfor initiert to prosjekter som omhandler praksisveiledernes veiledningskompetanse; «Train the Trainers» og «Alternative veiledningsformer» (1:2). I forbindelse med politireformen og ny organisering av politidistriktene vil Politihøgskolen igangsette flere prosjekter for å sikre enda bedre kvalitet i praksisåret. Kompetansen til de korttidsinnbeordrede instruktørene innen de politioperative utdanningene Spørsmålet om instruktørtetthet, og kompetansen til instruktører som avgis Politihøgskolen til de operative utdanningene, har vært reist i mange år og er stadig relevant og aktuelt. Forbruket av instruktørressurser er høyt innen flere av de operative disiplinene, og PHS «konkurrerer» med politidistriktene om disponering av utdannete instruktører. Det har vært stilt spørsmål ved om man har et for høyt antall instruktører ved noen av utdanningene, og eventuelt hvorfor det er slik. Det har vært gjennomført møter med stedlige ledere og kursansvarlige, hvor det har kommet tydelige tilbakemeldinger om mangler i kompetanse hos de korttidsinnbeordrede instruktørene. Det er mange ufaglærte instruktører, og i flere tilfeller er det hentet inn flere instruktører enn behovet tilsier i et forsøk på å kompensere for manglende kunnskap, trygghet og erfaring hos instruktørene. Utfordringen kan også se ut til å ligge i strukturelle forutsetninger, da det meldes om at instruktørene har for lite avsatt tid til å forberede seg på undervisningen. Problemstillingen er blitt forsterket i en tid der PHS har økt volumet på sine operative utdanninger. Slik situasjonen er i dag, har for få korttidsinnbeordrede instruktører instruktørutdanning. Fagkompetanse hos faglig ansatte De fleste av våre politifaglærere er rekruttert på bakgrunn solid profesjonsfaglig kompetanse. Det er imidlertid fortsatt en utfordring at mange politifaglærere ennå ikke har masterutdanning. Videre er det også behov for å øke andelen med førstestillingskompetanse. Økt kompetanse må skje både ved at ansatte går inn i kvalifiseringsløp og ved bevisst rekruttering av ansatte med høy kompetanse. Politihøgskolen legger til rette for økt kompetanseutvikling gjennom master-, førstelektor- og phd-gruppe og fra høsten 2014 også professorgruppe. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Ressursutnyttelse Med den store økningen i studenttallet de siste årene er det en utfordring for administrasjonen å gjennomføre nødvendige tiltak for å utvide kapasiteten og tilpasse infrastrukturen slik at studentene får et godt læringsmiljø og ansatte får tilfredsstillende arbeidsforhold. Det arbeides på alle studiesteder for å få tilfredsstillende øvingsfasiliteter, undervisningsrom og kontorer for ansatte. Dette arbeidet skal videreføres studieåret En effektiv organisasjon I studieåret har det vært arbeidet med to ulike organisasjonsutviklingsprosjekter i den hensikt å få en mer effektiv organisering og styring av høgskolen. Det ene prosjektet er knyttet opp mot organisering av bacheloravdelingene i den hensikt å styrke faglig ledelse. Det andre prosjektet handler om oppgavefordeling mellom administrasjonsavdelingen og kurs- og øving. To arbeidsgrupper legger frem forslag til organisasjonsendringer høsten Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 3.3 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Utvikle fagplaner for tre år innfor alle hovedområdene, med virkning fra og med studieåret 2014/2015 i henhold til de føringer som ligger i justert rammeplan. Bacheloravdelingene Målet er nådd Implementere anbefalte endringer fra relevante prosjekter i Endringsprogrammet i utdanningene. Etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene Pr i dag ikke aktuelt. Se kommentar nedenfor. Utfyllende kommentarer Utvikling av fagplaner i henhold til de føringer som ligger i justert rammeplan Styret vedtok september 2013 justert Rammeplan for Bachelor politiutdanning. Rammeplanen ble endelig godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet januar Utarbeidelse av Ny fagplan for har vært hovedsatsningsområde for bacheloravdelingene Arbeidet ble organisert som et prosjekt med en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper for hvert hovedområde. I arbeidsgruppene deltok studieledere og fagansatte. Fagplanens endringer tar utgangspunkt i føringer i justert rammeplan. Viktige endringer er innføring av et nytt emne; «Digitalt politiarbeid» i alle tre studieår, innføring av emnet «Forebyggende politiarbeid» også i B1, samt et mål om å redusere antall arbeidskrav og eksamener gjennom hele studiet. Hele prosessen, både justering av rammeplan og Ny fagplan evalueres høsten Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 Oppfølging av Endringsprogrammet Politihøgskolen har bidradd med fagansatte i flere av prosjektgruppene i Endringsprogrammet. Det foreligger i dag få anbefalinger fra Politidirektoratet knyttet til de ulike prosjektene. Det er derfor vanskelig å rapportere på dette målet. Løpende kvalitetsarbeid Master i politivitenskap Ansvaret for masterutdanningen er flyttet fra avdeling for etter- og videreutdanning til forskningsavdelingen fra Det er ansatt ny studieleder, og to arbeidsgrupper skal høsten 2014 levere henholdsvis forslag til revidert studieplan for master i politivitenskap og ny studieplan for erfaringsbasert masterutdanning i etterforskning. Lederutdanningene Det er et behov for å gå gjennom lederutdanningene som tilbys ved Politihøgskolen i lys av samfunnsutviklingen og sentrale utredninger som berører ledelse i politiet. 5 Målet er å styrke utdanningenes profil og posisjon, og bidra til å styrke ledelsen av og i politiet. Resultatet av forbedringsarbeidet vil kunne være både revisjoner av eksisterende tilbud, utvikling av nye tilbud og/eller legger ned tilbud. Arbeidskrav I ny fagplan for bachelorutdanningen ble målet om reduksjon i antall eksamener nådd, men antall arbeidskrav har ikke blitt redusert. I etter- og videreutdanningene brukes også arbeidskrav som en læringsaktivitet og dokumentasjon av studentenes læring. Det er behov for å foreta en gjennomgang av omfang, innhold og form i de arbeidskrav som brukes i hele Politihøgskolens utdanningsportefølje. 5 NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen og NOU 2013: 9, Politianalysen, Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 3.4 UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Videreutvikle forståelse og gjennomføring av forskningsbasert undervisning. Etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene Arbeidet pågår Videreutvikle nettbasert undervisning og innhold i minst tre utdanninger/emner. Etter- og videreutdanning Bacheloravdelingene Målet er nådd Utfyllende kommentarer Videreutvikle forståelse og gjennomføring av forskningsbasert undervisning Høgskolens fagansatte har fortsatt utfordringer i forhold til både definisjoner og beskrivelser av forskningsbasert undervisning. Tidligere har man i høy grad forstått forskningsbasert undervisning som lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert. Fagansatte i EVU rapporterer rutinemessig på forskningsbasert undervisning i sine evalueringsrapporter etter endt utdanning. Dette følges opp i evalueringssamtalene og fagansatte har fått anledning til å reflektere over og blitt utfordret på hvordan forskningsbasert undervisning er ivaretatt. Et positivt utviklingstrekk er at fagansatte i enkelte utdanninger/emner nå også forstår forskningsbasert undervisning som undervisning som inviterer studentene til undersøkende læreprosesser. I bacheloravdelingene er «kunnskapsbasert erfaringslæring» introdusert i de samfunnsvitenskapelige emner, og det er arbeidet med koblingen mellom forskning og etterforskning i emner som eksempelvis Vitenskapsteori og forskningsmetode og Rapport og etterforskningslære. Videreutvikle nettbasert undervisning og innhold i minst tre utdanninger/emner. Interessen for og produktiviteten innen digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger er økende. Mange prosjekter har sett dagens lys i utdanningsavdelingene de siste to-tre årene. Flere fagansatte får tildelt FoU-ressurser for å utvikle digitale læringsressurser og nettbaserte utdanninger. Andre ser Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 det som naturlig utviklingsarbeid innenfor arbeidsplanen sin. Prosjektperioden for digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger er inne i sin avsluttende periode og evalueres høsten Følgende studieprogrammer/emner er enten helt nettbaserte eller inneholder digitale læringsressurser. Innføring i juridisk metode, 5 studiepoeng Stabs- og lederutviklingsprogrammet Videreutdanning i tegn og symptomer på misbruk av narkotika og andre rusmidler, 5 studiepoeng Videreutdanning i etterforskning, 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1, 5 studiepoeng Rapport- og etterforskningslære, B1, 6 studiepoeng Kriminalteknikk, B1, 4 studiepoeng Generelt viser studentevalueringer på etter- og videreutdanningene at digitalt innhold i utdanningene øker læringsutbyttet. Det er foreløpig ikke gjort noen systematisk vurdering av form og innhold i det digitale lærestoffet som er produsert, og det er heller ikke gjort noen samlet evaluering av hvordan den valgte nettbaseringen fremmer studentenes læringsutbytte. Det er behov for en arena for erfaringsutveksling og videreutvikling av nettbasert læring. Løpende kvalitetsarbeid Operativ situasjonstrening For å heve studentenes ferdighetskompetanse inne ordens- og beredskapsmessige situasjoner/gjøremål, ble det vedtatt å styrke undervisningen innen hovedområdet operative oppgaver i B3 med 12 timers operativ situasjonstrening (OST) fra studieåret Bakgrunn for denne økningen er evalueringene av og tiltak for oppfølging av 22/7. Studentevalueringene tilsier at OST-øvelsene bidro til økt læringsutbytte innenfor de operative disiplinene. Evalueringene tilsier også at det bør foretas noen justeringer kommende studieår. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 Generelt om undervisningskvaliteten Studentene både i bachelorutdanningen og i EVU vurderer i all hovedsak undervisningskvaliteten som god. Dette har vært relativt stabilt i mange år. Relativ små grupper og mye organisert undervisning kan være en forklaring på dette. Både i Kvalitetsundersøkelsen (Aas 2014) og i avsluttende evaluering av B3 Våren 2014 (Fekjær og Hove 2014) pekes det på at studentene ser ut til å oppfatte at det legges mindre vekt på å se sammenhengen i studiet og sammenhengen mellom utdanningen og profesjonsutøvelsen enn tidligere. I B1 er det gjennomført et prosjekt for å kvalitetssikre de praktiske oppgavene som brukes i undervisningen. Målet er å styrke profesjonsfokuset i utdanningen, og at studentene lettere kan se sammenhengen mellom emner. 3.5 RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Kvalitetssikre sensur og gjennomføring av eksamen Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Målet er delvis nådd Utrede konsekvenser av å innføre et minimum antall beståtte studiepoeng for å starte B2. Studieavdelingen Bacheloravdelingene Målet er ikke nådd Utfyllende kommentarer Kvalitetssikre sensur og gjennomføring av eksamen Det har gjennom flere år vært behov for økt oppmerksomhet omkring kvalitetssikring av eksamensgjennomføring og arbeidet med sensur. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 I EVU har det vært arbeidet med å tydeliggjøre de formelle rammene for sensur. Viktigheten av å lage sensorveiledninger og gjennomføre sensormøter er også satt på dagsorden. Det har også vært arbeidet med kvalitetssikring av oppgavetekster til eksamen. Eksamensform og eksamensgjennomføring varierer fra utdanning til utdanning, men vurderes av de aller fleste studenter og kursdeltakere som meget god/god. Det gis flere tilbakemeldinger på at eksamen oppfattes å være godt tilpasset til både teori og en praktisk arbeidssituasjon, samt en arena for læring. Ettersom eksamensgjennomføring fungerer godt ved EVU har avdelingen ikke sett behov for å løfte dette spesielt frem i år. Bacheloravdelingene samarbeider om forberedelser til eksamen gjennom eksamensmøter og utarbeidelse av sensorveiledninger for å skape en felles plattform for senere vurdering og karaktergiving. Dette kvalitetsarbeidet er viktig da ulike vurderinger på prestasjoner som ligger på noenlunde samme nivå anses som en kvalitetssvikt. Det har vært arbeidet med tydeligere kriterier for vurdering av eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Det har videre vært lagt til rette for sensur på tvers av studiestedene, men det har vært vanskelig å gjennomføre i enkelte emner. Studieåret ble det satt inn tiltak for å få ned strykprosenten i strafferett/straffeprosess. Dette arbeidet har gitt resultater. For øvrig viser eksamensresultatene på bachelor at gjennomsnittskarakteren er ganske lik mellom studiestedene, dog med enkelte unntak. Utrede konsekvenser av innføring av progresjonskrav for å starte B2 Bakgrunnen for å innføre progresjonskrav er at tilbakemeldinger fra en rekke politidistrikter viser at enkelte studenter, som har få oppnådde studiepoeng fra B1, mangler nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne gjennomføre fagplanen i praksisåret. Arbeidet med utredning av konsekvenser for innføring av progresjonskrav fra B1 til B2 har vært diskutert og behandlet sammen med bacheloravdelingene (BOKS) og i høgskolens ledergruppe. Noe utredningsarbeid gjenstår og et forslag vil legges frem for høgskolestyret høsten Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 Løpende kvalitetsarbeid Gjennomstrømming Gjennomstrømmingen på bachelorutdanningen er svært høy, sammenliknet med andre kortere profesjonsutdanninger. Studieåret gjennomførte 86,5 % av studentene på normert tid (82,2 % i 2013). Økningen skyldes i hovedsak at Politihøgskolen nå rapporterer studentdata til DBH hvor gjennomstrømmingen tas ut pr og ikke pr som tidligere. Når vi ser hele universitets- og høgskolesektoren under ett, har 43,1 % av dem som begynte på en treårig bachelor høsten 2010, fullført utdanningen innen våren I følge «Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014» er sykepleier- og førskolelærerutdanningene de med best gjennomstrømming. Hhv. 58 % og 54 % av studentene ved disse profesjonsutdanningene fullfører sine studier på normert tid. På videreutdanningene er også gjennomstrømmingen svært høy, selv om strykprosenten er litt høyere i år enn tidligere. Tabellen nedenfor viser at det er nesten en dobling i antall uteksaminerte studenter sammenlignet med i fjor. Dette korresponderer godt med at den totale studiepoengproduksjonen er økt betydelig fra i fjor til i år. 7 Antall uteksaminerte studenter i videreutdanninger Antall gått opp til eksamen Antall med karakteren Bestått Antall med karakterene A-E Antall med ikke bestått eksamen/stryk (3,7 %) (0,9 %) (2,2 %) (0,9 %) Det er gjennomført 44 videreutdanninger i dette rapporteringsåret, mot 27 året før. Økningen skyldes blant annet realisering av nye vedtatte studieplaner, utvikling av nettbaserte utdanninger, flere gjennomføringer av samme utdanning, samt økt volum innen enkelte utdanninger. 6 Tallene er ikke helt sammenlignbare med de som gjelder for politiutdanningen, her tas det blant annet ikke høyde for mobilitet mellom fag og institusjoner, en problemstilling som vi ikke møter i politiutdanningen. Se «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014». Kunnskapsdepartementet : studiepoeng, : studiepoeng Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 Karaktergivning Studieåret hadde studentene i bachelorutdanningen mulighet for å skrive bacheloroppgaven innen fire ulike sjangrer: teoretisk oppgave, vitenskapelig essay, juridisk oppgave og empirisk oppgave. Det er fortsatt overveiende flertall som velger en teoretisk oppgave, etterfulgt av vitenskapelig essay. Få studenter velger å skrive en juridisk eller empirisk oppgave. Karakterfordelingen på bacheloroppgaven viser at det er forskjeller på karaktergiving avhengig av studiested. Uklare kriterier, mangel på god samkjøring av sensur, ulik grad av veiledning/oppfølging av studenter kan være medvirkende til disse forskjellene. Karakterfordeling på bacheloroppgaven (6 sp) B3. 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% A B C D E F Oslo Bodø Stavern Karakterstatistikken for EVU viser at når det gis bokstavkarakter, ligger de fleste studentene i øvre delen av karakterskalaen. Dette kan skyldes at studentene er høytpresterende, at eksamensoppgavene er for lette, sensuren for mild, ulik forståelse av karakterskalaen, ulik forståelse av kriterinende for sensur eller ulike fagtradisjoner. Gjennomsnittskarakteren ligger omtrent på C, og den hyppigst forekommende karakteren er C. Snittet lå tidligere en plass mellom B og C, og har dermed flyttet seg litt nedover. Det kan tenkes at dette er et utslag av høyere bevissthet omkring karaktergivning, og hva som kreves for å få en A eller B. Det er behov for å utvikle kunnskap om og skape felles forståelse for grunnlaget for karaktergivning, både i bacheloravdelingene og EVU. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 Læringsutbytte og relevans Både innenfor bachelorutdanningen og EVU er det viktig å sikre at studentene har et godt og relevant læringsutbytte. I bachelorutdanningen er det undersøkt hvordan nyutdannede kandidater vurderer sin egen utdanning og hvordan deres ledere vurderer kandidatenes kunnskapsnivå, sett i forhold til det yrket de fleste av dem ender opp i. I «Kvalitetsundersøkelsen» beskriver Aas en gruppe ledere som er svært fornøyd med de nyutdannede kandidatene. I denne gruppen fremheves de nyutdannedes «lærevillighet, generelle kunnskapsnivå, kommunikative ferdigheter, innlevelse i andres situasjon og deres holdninger.» (Aas 2014: side 32). En mer kritisk gruppe ledere måler kandidatenes ferdigheter i de tidskritiske situasjoner der maktmidler, i verste fall dødelige, er påkrevd. Ved EVU viser rapportering at de aller fleste studentene/kursdeltakerne vurderer sitt samlede læringsutbytte til «meget godt» eller «godt». Dette samsvarer godt med eksamensresultatene slik disse fremgår av statistikken. Et stort flertall av studentene/kursdeltakerne gir uttrykk for å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som kan brukes direkte i det daglige arbeidet. Relevansen av utdanningen i forhold til egen yrkesutøvelse vurderes derfor som meget stor/stor. Dette er vurderinger som holder seg konstante fra år til år. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

21 4. STATUS I KVALITETSARBEIDET Arbeidet med kvalitetsutvikling er et sentralt lederansvar. For å sikre fortsatt engasjement for kvalitetsarbeid må alle ledere arbeide for å skape motivasjon, legge til rette for at rutinene følges og bidra til forståelse for viktigheten av kvalitetsarbeidet. Rådgiverne i stab spiller fortsatt en sentral rolle når det gjelder å videreutvikle det systematiske kvalitetsarbeidet. I dette kapittelet vurderes resultatene av kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen og utfordringer i det videre arbeidet. Avslutningsvis beskrives prioriterte tiltak for kvalitetsarbeidet for VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Oppmerksomheten rundt kvalitetsarbeidet har vært økende de siste årene. Dette synliggjøres gjennom fagansattes rapporter og gjennom studie-/seksjonslederes rapportering. Undervisningspersonell er i økende grad opptatt av kvaliteten på undervisning og sensur, og verktøy for å sikre denne. Avdelingene har arbeidet systematisk med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres neste studieår. Kvalitetshåndboken er revidert og oppdatert i henhold til nasjonale krav og Politihøgskolens strategiske mål. 4.2 UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Økte søkertall skapte noen utfordringer i gjennomføringen av opptaket studieåret Det er behov for å effektivisere opptaket. Politihøgskolen arbeider med rammekvalitet for å skape best mulige forutsetninger for utvikling i de øvrige kvalitetsområdene. Det er fortsatt oppmerksomhet på personalets formelle og uformelle kvalifikasjoner, både i rekruttering og videreutvikling. Politihøgskolen arbeider systematisk for å styrke arbeidet med forskning og utvikling, og øke andelen ansatte som fyller kvalifikasjonskravene til høgskoletilsatte. Politihøgskolen arbeider videre for å tilby studenter og ansatte moderne undervisningslokaler og operative øvingsfasiliteter. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 20

22 I bacheloravdelingene har oppmerksomheten vært knyttet til programkvalitet gjennom arbeidet med ny fagplan. Også i EVU har arbeidet med programkvalitet vært sentral. I tillegg har det gått mye ressurser til konkretisering og realisering av studie- og kursplaner som ble revidert i fjor. Neste studieår vil arbeidet med programkvaliteten bl. A. konsentrere seg om arbeidskrav. Det vil også gjennomføres et større arbeid knyttet til gjennomgang av lederutdanningene ved Politihøgskolen. Evalueringsrapporter og evalueringssamtaler tyder på at undervisningen holder høy kvalitet både i bachelorutdanningen og i etter- og videreutdanningene. I det videre kvalitetsarbeidet vil høgskolen fortsatt legge vekt på aktiviteter som skal styrke politiutdannernes refleksjon og oppgaveløsning. Dette gjelder blant annet forskningsbasert undervisning og nettbasert læring. Det er et mål å styrke dette arbeidet gjennom intern kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Dette forutsetter støtte fra personer med spesialkompetanse, både knyttet til pedagogisk/fagdidaktisk kompetanse og til teknologiske løsninger. Ved bachelor avdelingene er det forskjeller på karaktergiving avhengig av studiested, mens i EVU ligger de fleste studentene i øvre delen av karakterskalaen. Det er uklart hvorfor vi ser disse tendensene. Det er derfor behov for å utvikle kunnskap om og felles forståelse for grunnlaget for karaktergivning, både i bacheloravdelingene og EVU. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 21

23 4.3 PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Effektivisere opptaket til Bachelor politiutdanning slik at vi kan håndtere økte søkertall. Studieavdelingen RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse og antall politiutdannede med master i utdanningsavdelingene. Utdanningsavdelingene Utrede hvordan vi kan sikre kompetansen til korttidsinnbeordrede instruktører. Etter- og videreutdanning Foreslå ny organisering av praksisåret tilpasset ny struktur i politidistriktene. Bacheloravdelingene Utrede alternativer for bruk av eksisterende lokaler og utvikling av nødvendige øvingsfasiliteter. Administrasjonsavdelingen KØ/Ny driftsavdeling Utvikle, implementere og ta i bruk nytt verktøy for virksomhetsstyring. Administrasjonsavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 22

24 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Foreta en gjennomgang av omfang av, innhold i og form på arbeidskrav i bachelor- og etter- og videreutdanningene. Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Foreta en vurdering av lederutdanningene og anbefale forbedringer. Etter- og videreutdanning UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Etablere forum for nettbasert læring. Utdanningsavdelingene Administrasjonsavdelingen Studieavdelingen Øke kompetanse og bruk av studentaktive og nettbaserte læringsformer. Utdanningsavdelingene Styrke koblingen mellom praksis- og teoristudier i undervisning og veiledning i alle tre studieår. Bacheloravdelingene RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utvikle kunnskap om, og felles forståelse for, grunnlaget for sensur. ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 23

25 VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Søkere til bachelorutdanningen År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , , , , , , ,3 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet Totalt ant. søkere PHS 1.prio PHS totalt 1.prio Oslo 1.prio Bodø 1.prio Kongsv. 1.prio Stavern Gj.sn.- alder Søkere ,4 Kvinner ,0 Menn ,8 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 24

26 Søkere med minoritetsbakgrunn i bachelorutdanningen År Antall søkere Antall innkalt til fysiske tester Antall innkalt til egnethetsvurdering Antall tatt opp (13) (12) (14) (8) (3) (6) (6) (7) (3) Kvinner i parentes Poenggrense i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen Studiested Oslo 50,0 48,3 47,7 47,5 47,6 48,4 Bodø 45,0 42,1 42,2 40,8 41,5 44,2 Kongsvinger 46,3 43,7 43,6 42,3 43,5 45,0 Stavern - 42,8 44,8 42,9 45,4 46,4 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 25

27 Søkertall til bachelorutdanningen, fordelt på distrikt Møtt Distrikt Søkere Innkalte Kvalifiserte Gitt tilbud studenter Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark TOTAL Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 26

28 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen: PHS totalt Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Totalt antall tilbud Ja-svar* Nei-svar Ubesvart/Annullert** * Ja-svar inneholder søkere som har takket ja til tilbud om studieplass, inkludert søkere som er innvilget utsatt studiestart til neste år (reservert st.pl) ** Ubesvart/Annullert skiller ikke mellom søkere som ikke har svart på tilbud om studieplass, og tilbud som har blitt annullert etter at søkeren har fått tilbud om studieplass på et høyere prioritert studieønske etter først å ha fått tilbud om opptak på et studiested på lavere prioritet. Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,4 22, ,6 23, ,2 23, ,1 23, ,0 23, ,2 23, ,6 23, ,9 24, ,6 24, ,4 23,3 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 27

29 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, studentens hjemstedsfylke Søkerens fylke Studenter PHS Studenter Oslo Studenter Bodø Studenter Kongsv. Studenter Stavern Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Ukjent Sum Semesterregistrerte studenter høstsemesteret 2014 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 28

30 Opptak til etter- og videreutdanninger Disse tallene representerer hvilke opptak som er gjennomført i løpet av studieåret , ikke hvilke utdanninger som har blitt avholdt. Videreutdanninger 8 Alle søkere Tatt opp Ledelse og organisasjon Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere, Høst (28) 30 (16) Funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere, Høst (4) 25 (3) Ledelse og organisasjonsutvikling 1, Vår (21) 24 (9) Ledelse og organisasjonsutvikling 2, Høst (8) 30 (7) Lederkandidat, Høst (31) 26 (10) Pedagogiske utdanninger Instruktørutdanning Hundetjenesten, Høst (2) 21 (2) Instruktørutdanning Operative styringssystemer for brann, helse og politi, Vår (8) 15 (6) Instruktørutdanning Politioperative disipliner, Vår (8) 31 (3) Instruktørutdanning Politioperative disipliner, Høst (4) 31 (1) Instruktørutdanning Schengen grensekontroll, Høst (15) 21 (13) Instruktørutdanning Sivil rettspleie, Vår (15) 18 (15) Instruktørutdanning Utrykningskjøring, Vår (4) 20 (2) Pedagogisk basiskompetanse for politiutdannere, Høst (6) 21 (16) Veiledningspedagogikk modul 1, Høst (44) 52 (29) Veiledningspedagogikk modul 2, Høst (13) 24 (12) Etterforskning og kriminalteknikk Bekjempelse av miljøkriminalitet modul 1, Vår (8) 22 (8) Bekjempelse av miljøkriminalitet modul 2A Natur- og forurensingskriminalitet, Høst 2014 Utsatt til våren 2015 Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, Vår (9) 22 (9) Brannetterforskning modul 2D, Vår (10) 17 (9) 8 Formelle utdanninger med studiepoeng. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 29

31 Alle søkere Tatt opp Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted 3D, Vår (9) 25 (6) Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser modul 2B, Vår (17) 21 (9) Kriminalteknisk vurdering og dokumentasjon modul 2C, Høst (13) 18 (7) Nordic Computer Forensic Investigators modul 1, Høst (6) 46 (6) Nordic Computer Forensic Investigators modul 1, Vår (9) 83 (9) Nordic Computer Forensic Investigators modul 2, Høst (1) 22 (1) Videreutdanning for avanserte informantbehandlere modul 2, Vår (2) 12 (1) Videreutdanning for informantveiledere modul 3, Vår (0) 9 (0) Videreutdanning i avhør av sårbare, Høst (30) 24 (22) Videreutdanning i avhørsutdanning fellesmodul, Vår (19) 19 (12) Videreutdanning i bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, Høst (13) 25 (8) Videreutdanning i etterforskning, Vår (60) 52 (24) Videreutdanning i etterforskning, Høst (68) 53 (33) Videreutdanning i etterforskning av seksualforbrytelser, Høst (25) 24 (22) Videreutdanning i finansiell etterforskning og inndragning, Høst (17) 32 (15) Videreutdanning i pårørendearbeid i kriser og katastrofer, Vår (27) 26 (21) Videreutdanning i tegn og symptomer på misbruk av narkotika og andre rusmidler (pilot), Høst (3) 13 (3) Videreutdanning i tegn og symptomer på misbruk av narkotika og andre rusmidler, Vår (21) 81 (21) Videreutdanning i tegn og symptomer på misbruk av narkotika og andre rusmidler, Høst (21) 62 (21) Politioperative disipliner Nasjonal beredskap og krisehåndtering, Høst (6) 18 (5) Utdanning for politiets forhandlertjeneste, Høst (7) 16 (5) Sivile rettspleie og begrenset politimyndighet Innføring i juridisk metode, Vår (36) 40 (36) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 30

32 Alle søkere Tatt opp Innføring i juridisk metode, Høst (45) 47 (44) Politiets forvaltningsmessige gjøremål modul 1, Høst (21) 24 (21) Politiets forvaltningsmessige gjøremål modul 2A: Våpenloven, Høst (20) 20 (17) Politiets øvrige sivile gjøremål, Vår 2014 Avlyst Sivil rettspleie på grunnplanet: Tvangsfullbyrdelse, Høst (38) 26 (24) Utdanning for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet modul 1 Generelt om begrenset politimyndighet, Høst 2014 Utsatt til våren 2015 Juristutdanninger Videreutdanning for politiets påtalejurister, Vår (12) 23 (12) Forebyggende/ mangfold Konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn, Vår (12) 22 (12) Kriminalitetsforebyggende politiarbeid, Vår (16) 25 (15) Kulturforståelse og mangfold, Høst (15) 24 (14) Totalt videreutdanninger 2200 (849) 1445 (626) Antall kvinner i parentes Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 31

33 Etterutdanninger 9 med søknader Alle søkere Tatt opp Politioperative utdanninger Grunnutdanning for innsatspersonell kategori 3, Høst (15) 80 (9) Grunnutdanning for innsatspersonell kategori 3, Vår 2014 (ekstra) - 39 (2) Spesialutdanning Arrestasjonsteknikk, Vår (2) 19 (1) Spesialutdanning Skarpskytter, Høst (0) 16 (0) Spesialutdanning Taktikk, Høst (2) 16 (1) Spesialutdanning Taktikk, Vår (3) 29 (3) Spesialutdanning Våpen, Høst (3) 16 (1) Spesialutdanning Våpen, Vår (3) 22 (1) Jurister og andre Obligatorisk utdanning for nye politijurister, Vår (26) 28 (21) Obligatorisk utdanning for nye politijurister, Høst (21) 26 (21) Totalt etterutdanninger 347 (75) 291 (60) Antall kvinner i parentes 9 Kurs med minimum 5 dagers varighet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 32

34 Oppdragsvirksomhet (Videreutdanning) Alle søkere Tatt opp Pedagogiske utdanninger Veiledningspedagogikk modul 1 (Politidirektoratet), Høst (17) Veiledningspedagogikk modul 2 (Hordaland PD), Høst (11) Etterforskning Nordic Computer Forensic Investigators module 2 (Sverige), Vår (3) Videreutdanning i tegn og symptom på misbruk av narkotika (Militærpolitiet), Vår (2) Totalt videreutdanninger (oppdrag) 106 (33) Antall kvinner i parentes Oppdragsvirksomhet (Etterutdanning) Alle søkere Tatt opp Etterforskning Tegn og symptom på misbruk av narkotika og andre rusmidler (Toll- og avgiftsdirektoratet) - 13 (7) Totalt etterutdanninger (oppdrag) 13 (7) Antall kvinner i parentes Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 33

35 Rammekvalitet Ressursinnsats Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdanningen Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdanningen Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Avd. Stavern Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanningen Etter- og videreutdanning Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Avd. Stavern Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 34

36 Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanning, Ba Oslo Etter- og videreutdanning Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Avd. Stavern Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Konsumprisindeks (KPI) 1998 = Avdeling Investering Lønn Varer og tj Samlet KPI Korrigert for KPI Adm.avdelingen , Grunnutdanning, Ba Oslo Etter- og videreutdanning Studieavdeling FoU-avd Avd. Bodø Avd. Stavern Ledelsen Samlet Sæter Gård er inkl. i Adm.avd. JKØ er ikke inkludert. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 35

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2012-2013 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2012-2013 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2012-2013... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2012-2013... 5 3.1 INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2008-2009 Godkjent i styret 02.12.2009 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2008-2009 har dette året fått en ny form. Den er betydelig kortere

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2010-2011 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2010-2011 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2010-2011... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2010-2011... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2011-2012 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2011-2012 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2011-2012... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2011-2012... 5 3.1 INNTAKSKVALITET... 5 Utfyllende

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010

Kvalitetsutvikling. Årsrapport 2009-2010 Kvalitetsutvikling Årsrapport 2009-2010 Godkjent av høgskolestyret 8. desember 2010 1. INNLEDNING Årsrapporten for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen 2009-2010 redegjør for måloppnåelse eller avvik

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære alt fra hverdagslige og enkle oppgaver til

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321

Detaljer

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8.

Detaljer

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 Overordnede konklusjoner Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

STRATEGI

STRATEGI STRATEGI 2017-2021 FORORD Strategi 2017-2021 skal legge rammene, gi retning og angi ambisjonsnivået for Politihøgskolen. Strategien innebærer langsiktig planlegging og skal bidra til prosesser der vi utvikler,

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2014-2015 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2014-2015... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2014-2015... 5 3.1 Inntakskvalitet...

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning #18/02128 Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 25. april 2018 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 11. juli 2018 2 Rammeplan for Bachelor - politiutdanning er fastsatt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 7. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2015-2016 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING 2015-2016... 3 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET 2015-2016... 7 3.1 Inntakskvalitet...

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Bachelorutdanningens fokus på arbeidet mot vold og overgrep, mm

Bachelorutdanningens fokus på arbeidet mot vold og overgrep, mm Bachelorutdanningens fokus på arbeidet mot vold og overgrep, mm Presentasjon ved høgskolelektor Henriette Taxt Røstadli Hovedpunkter i innlegget Kort presentasjon av Politihøgskolen Oversikt over bachelorutdanningen

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS GODKJENT AV DIREKTØR 29.9 2016 1. Innledning Dette er KRUS sitt styrende dokument for kvalitetssikring

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Kvalitetsutvikling. Årsrapport Kvalitetsutvikling Årsrapport 2016 2017 Godkjent i høgskolestyret 06.12.2017 Innhold... 0 Innhold... 1 1. INNLEDNING... 2 2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET 2016-2017... 3 3. RESULTATER OG VURDERINGER AV

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016 ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av HMS-avvik og uønskede hendelser i politiog lensmannsetaten

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.

Detaljer