Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Politihøgskolens årsrapport oktober 2007

2 INNHOLD: Side 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Krav til system for kvalitetssikring av utdanning Godkjenning av Politihøgskolens system Videreutvikling av Politihøgskolens system Rapportens struktur 4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ledelse av arbeidet Arbeidet med utdanning Felles Bachelorutdanning Oslo Bachelorutdanning Bodø Etter- og videreutdanning 2.3 Arbeidet med forskning og utviklingsarbeid Arbeidet med administrative oppgaver 8 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet STATISTIKK OG NØKKELTALL Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet ANBEFALINGER FRA NOKUT STATUS I KVALITETSARBEIDET PRIORITERTE TILTAK I

3 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 1.1 Krav til system for kvalitetssikring av utdanning Kunnskapsdepartementet har fastsatt krav til kvalitetssikringssystem ved alle universiteter og høgskoler i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er tillagt oppgaven med å kontrollere kvaliteten ved institusjonene gjennom evaluering og akkreditering. Kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem for utdanning er seinest fastsatt i forskrift fra NOKUTs styre Politihøgskolen ble akkreditert som høgskole 18. juni 2004 og delvis innlemmet under lov om universiteter og høyskoler. Dette medførte kravet om utvikling av et system for kvalitetssikring av utdanning ved Politihøgskolen. Etter en omfattende utviklingsprosess ble systemet beskrevet i Håndbok for kvalitetsutvikling. Håndboka ble godkjent av Politihøgskolens styre 8. juni 2004 og gjort gjeldende fra 1. august Håndboka beskriver grunnlaget for arbeidet, mål og prinsipper, oppgaver, organisering og ansvarsplassering. Oppgavene er gruppert innenfor fem kvalitetsområder: Inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det vises til håndboka. 1.2 Godkjenning av Politihøgskolens system Høsten 2005 gjennomførte NOKUT evaluering av Politihøgskolens system for kvalitetssikring. Politihøgskolen la fram omfattende skriftlig materiale om høgskolens virksomhet og spesielt om arbeidet med kvalitetsutvikling. En sakkyndig komité med 4 medlemmer besøkte høgskolen desember 2005 og gjennomførte intervjuer med mange grupper, studenter og ansatte, om kvalitetsarbeidet. Komitéen leverte en grundig rapport fra evalueringen. NOKUTs styre godkjente Politihøgskolens system for kvalitetssikring, og forutsatte at anbefalinger fra den sakkyndige komitéen skulle følges opp. 1.3 Videreutvikling av Politihøgskolens system Høgskolens ledelse har aktivt fulgt opp føringene i rapporten fra NOKUT i det videre kvalitetsarbeidet og i det samlede strategiske planarbeidet, men det gjenstår mye arbeid med å utbedre de svakhetene som er påpekt. NOKUTs anbefalinger er derfor gjengitt også i denne rapporten, jf. kap. 5. I starten ble håndboka for kvalitetsutvikling revidert hvert år. Hensikten var at den skulle beskrive alle tiltak i kvalitetsarbeidet, både de faste evalueringsrutinene og mer tidsavgrensede forbedringstiltak. Etter hvert er imidlertid kvalitetssystemet både bedre innarbeidet og bedre integrert i det samlede strategiske planarbeidet ved høgskolen. I revisjonen av håndboka høsten 2006 ble håndboka derfor forenklet, slik at den nå beskriver de faste oppgavene og prosedyrene i arbeidet, mens nye tidsavgrensede tiltak går fram av prioriteringer i årsrapporten og av kommende års virksomhetsplan. Det er dermed ikke behov for revisjon av håndboka høsten

4 I høstsemesteret hvert år utarbeides årsrapport om kvalitetsarbeidet i foregående studieår. I tråd med føringene fra NOKUT blir det i rapporten lagt vekt på å synliggjøre og vurdere resultater fra siste års arbeid som grunnlag for prioriteringer i den videre innsatsen. Årsrapporten utarbeides parallelt med forberedelse av virksomhetsplan og budsjett for kommende år, noe som gir god sammenheng i planprosessene. 1.4 Rapportens struktur Rapporten følger strukturen som er fastlagt i håndboka med inndeling i fem kvalitetsområder. Rapporten er en sammenfatning av delrapporter fra hver avdeling ved høgskolen. Kapittel 2 gjør rede for hvordan kvalitetsarbeidet har foregått i , mens kapittel 3 omtaler hovedresultater i arbeidet. Det er valgt å gi en samlet oversikt over statistikk og nøkkeltall i kapittel 4, selv om dette er materiale som også belyser resultater, og som det dermed må henvises til i kapittel 3. Kapittel 5 gjengir de sentrale anbefalingene for videre arbeid fra NOKUTs sakkyndige komité. I kapittel 6 oppsummeres og drøftes status i kvalitetsarbeidet, mens kapittel 7 gjør rede for prioriterte tiltak i ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING LEDELSE AV ARBEIDET Håndboka, årsrapporter og supplerende dokumenter i form av forskrifter, retningslinjer og rutinebeskrivelser er lagt ut på høgskolens intranett, delvis også på læringsplattformen It s learning (ITL). Arbeidet med kvalitetsutvikling er tema i mange samarbeidsfora og informasjonskanaler gjennom hele året. I starten av nytt studieår legges det særlig vekt på å gjøre nye ansatte og nye studenter kjent med systemet for kvalitetsutvikling, med etablerte rutiner og regelverk og med ansvaret de har for medvirkning. Rektor og avdelingslederne har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp kvalitetsarbeidet og for å integrere dette i den samlede styringsprosessen. Ledergruppen har korte ukentlige møter for drøfting og koordinering av virksomheten, i tillegg utvidede møter for behandling av strategiplaner og prinsippsaker. I noen møter deltar tillitsvalgte for ansatte og studenter. Ledergruppen har vurdert det som viktig å skape god sammenheng i det samlede strategiske planarbeidet ved høgskolen. Fra høsten 2005 behandles Politihøgskolens virksomhetsplan og budsjett for påfølgende år i høstsemesteret parallelt med årsrapporten om kvalitetsarbeidet. Dette gir en ryddig og samordnet drøfting av forbedringsbehov, utviklingsplaner og prioritering av ressurser. Rektor har utpekt en gruppe medarbeidere til å bistå ledelsen i arbeidet med å utvikle og koordinere tiltakene i kvalitetsarbeidet. Gruppen består av studiesjef, koordinator utviklingsarbeid, administrasjonssjef og pedagogisk rådgiver i rektors stab. Gruppen informerer i forskjellige fora om sentrale dokumenter, oppgavefordeling og krav til kvalitetsarbeidet. Videre medvirker den til å få utviklet supplerende retningslinjer, 4

5 rutinebeskrivelser og maler, og til å få disse gjort kjent og tatt i bruk. Overfor ledergruppen bidrar den med forslag til tiltak og framdrift i arbeidet. Tanken var tidligere at det bare i den aller første fasen skulle være behov for en slik arbeidsgruppe. Imidlertid er behovet for koordinering av arbeidet fortsatt stort, og det er derfor valgt å beholde gruppen inntil videre. 2.2 ARBEIDET MED UTDANNING Felles Systemet for kvalitetsutvikling av utdanning inneholder mange formaliserte prosedyrer for evaluering og oppfølging. I tillegg er det lagt vekt på at saker så langt mulig skal løses direkte og raskt. I det løpende samarbeidet mellom studenter og lærere kommer det fram mange forslag og ønsker, som ofte finner sin løsning. Det samme gjelder i samarbeidet mellom undervisningspersonale og forskjellige administrative funksjoner og ledere. I Oslo ble to avdelinger slått sammen til en utdanningsavdeling fra , med en felles studieadministrasjon ledet av en studiesjef. Hensikten var å bidra til kvalitetsutvikling ved å legge til rette for tettere samarbeid i utdanningsfeltet og bedre utnytting av ressursene. Omorganiseringen skulle evalueres etter 2 år. Våren 2007 ble konsulentbyrået Agenda engasjert til å gjennomføre denne evalueringen. Rapport forelå 23. mai 2007, og denne viste at vedtatte mål for omorganiseringen ikke var nådd, og at det er behov for å videreutvikle og styrke organisasjonen på flere måter. Rapporten ble presentert og drøftet i flere fora. Samarbeidsutvalget vedtok en framdriftsplan for videre organisasjonsutvikling, med prinsipper som skal legges til grunn i arbeidet. Samarbeidsutvalget vedtok at det skal opprettes en avdeling for bachelorutdanning og en avdeling for etter- og videreutdanning. Endringer i organisasjonsstrukturen skal være utredet og vedtatt i løpet av høsten I er det gjennomført flere tiltak for å styrke samordning og samarbeid mellom utdanningsavdelingene i Oslo og Bodø, og samarbeidet er regulert av egen avtale underskrevet av de to avdelingslederne. Det utvikles felles fagplaner, retningslinjer og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen. Det faglige samarbeidet mellom utdanning og forskning er også styrket i dette året, bl.a. gjennom flere felles forskningsprosjekter og felles personalseminarer. Fagplaner for bachelorutdanningen og studieplaner for videreutdanninger godkjennes av Politihøgskolens styre. Evaluering av undervisning og av planer for utdanning, ved studenter og fagpersonale, foregår noe forskjellig i Oslo og Bodø (se videre). I praksisåret i bachelorutdanningen (GU2) blir det gjennomført evaluering etter endt studieår. Studenter, praksisveiledere og praksiansvarlige gir tilbakemelding på faste spørreskjemaer, og studieleder GU2 samler resultatene til en felles rapport fra 2. studieår. Ved studiestart i 3. studieår får studentene en orientering om innholdet i rapporten, og den følges opp i videre arbeid. Eksterne sensorer ved eksamener skriver sensorrapporter som del av sitt sensoroppdrag, der de kan vurdere både nivået på eksamensarbeidene og innhold og nivå i faget. 5

6 Samarbeidet mellom høgskolen og studentene er regulert av egen samarbeidsavtale, som revideres hver høst. Det gjennomføres faste møter mellom avdelingsledelse og studentråd både i Oslo og Bodø, og det foregår samordning i arbeidet mellom Oslo, Bodø og studenter i praksisåret. Læringsmiljøutvalg (LMU), som er et lovpålagt organ ved høgskoler, er etablert både i Oslo og Bodø, og disse leverer årsrapporter om sitt arbeid Bachelorutdanning Oslo Den systematiske evalueringen av undervisning og fagplaner i bachelorutdanningen i Oslo gjennomføres i fagutvalg og referansegrupper og gjennom noen større kvantitative undersøkelser. Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidet og maler for rapporter. Evalueringsrapportene gir viktig grunnlag for videre utvikling av utdanningen. Referansegrupper består av en valgt studentrepresentant og fagets lærer i hvert fag og hver klasse. Referansegruppene skal i første rekke vurdere prosesskvalitet. Læreren innkaller til møte hvert semester. Studenten skriver rapport ut fra fastlagt mal og leverer studieleder. Rapportene samles og systematiseres, og resultatene presenteres for studentene i Kullets time. Her tas ikke opp forhold som gjelder enkeltlærere eller enkeltklasser, men forhold som har felles interesse. Utdanningen har tre fagutvalg, ett for hver fagblokk (politifag / juridiske fag / samfunnsvitenskapelige fag m/språk). Fagutvalgene består av studieleder GU1, studieleder GU3, to lærerrepresentanter, en student GU1 og en student GU3. Studentrådet utpeker studentrepresentantene. Fagutvalgene skal i første rekke vurdere programkvalitet, dvs fagplaner og temaplaner. Det gjennomføres et orienterende møte i høstsemesteret, et evalueringsmøte tidlig i vårsemesteret samt et avsluttende møte i mai/juni, der forslag til reviderte fagplaner behandles. Studielederne innkaller til fagutvalgsmøter. Studentene skriver rapporter etter møtene ut fra fastlagt mal og leverer avdelingsleder og studentrådet. I ble det gjennomført nettbasert evaluering etter en temaperiode i GU1 og etter hver temaperiode i GU3. I tillegg ble det gjennomført nettbaserte evalueringer etter to større øvelser: Øvelse Oslo og en ordens-/etterforskningsøvelse. Ved semesterslutt våren 2007 ble det gjennomført nettbasert evaluering på alle studietrinn (GU1, 2 og 3). Resultatene fra evalueringene ble benyttet i revisjon av fagplaner og temaplaner. De ga også grunnlag for endringer i organiseringen av undervisningen i fag og tema. Rapporter fra fagutvalgene og fra evalueringene er lagt ut på informasjonssidene for studenter og ansatte på It s learning (ITL). Avdelingens ledelse samarbeider tett med studentrådet. Det er faste arbeidsmøter hver måned mellom leder og nestleder av studentrådet og avdelingsleder utdanning, studiesjef og studieledere. Avdelingsleder administrasjon og leder fellestjenester deltar etter avtale. Dette samarbeidet sikrer at informasjon utveksles jevnlig og at de fleste saker behandles direkte og raskt. Det er også koordineringsmøter mellom utdanningsavdelingen i Oslo og avdeling Bodø annenhver måned. For personalet i avdelingen er det flere samarbeidsfora. Det er faste møter for ledergruppen, for avdelingen, for personalet i grunnutdanning, for personalet på et studietrinn og for 6

7 studieadministrasjonen. Hovedfokus i disse møtene er vurdering og videreutvikling av alle sider ved virksomheten, planer, gjennomføring og behov for endringer og forbedringer Bachelorutdanning Bodø Den systematiske evalueringen av undervisning og fagplaner i bachelorutdanningen i Bodø følger i hovedsak samme mønster som i Oslo. Referansegrupper består av en valgt studentrepresentant og fagets lærer i hvert fag og hver klasse. Læreren innkaller til møte hvert semester. Studenten skriver rapport ut fra fastlagt mal og leverer assisterende avdelingsleder. Utdanningen har tre fagutvalg, ett for hver fagblokk (politifag/juridiske fag/samfunnsvitenskapelige fag m/språk). Fagutvalgene består av assisterende avdelingsleder, en lærerrepresentant, en student GU1 og en student GU3. Studentrådet utpeker studentrepresentantene. Assisterende avdelingsleder innkaller til møter i hvert semester. Studentene skriver rapporter etter møtene ut fra fastlagt mal og leverer assisterende avdelingsleder og studentrådet. Fagutvalgene deltar i revisjon av fagplaner. Rapporter fra fagutvalgene gjøres elektronisk tilgjengelig for studenter og ansatte. Hvert år gjennomføres en undersøkelse av studiekvalitet, miljø og trivsel blant studentene ved avdelingen. Avdelingens ledelse samarbeider tett med studentrådet. Avdelingsleder og assisterende avdelingsleder har faste arbeidsmøter hver måned med studentrådet. På møtene gir studentrepresentantene løpende tilbakemelding på undervisningen og andre forhold som kan ha betydning for studiekvaliteten, og resultatene fra evalueringer drøftes. Videre utveksles informasjon om aktuelle saker, bl.a. om samordning med Oslo av planer, retningslinjer og rammebetingelser. Gjennom det tette samarbeidet mellom ledelsen og studenttillitsvalgte løses de fleste saker direkte og raskt. For personalet i avdelingen er det faste månedlige avdelingsmøter. Fagmøter gjennomføres annenhver uke Etter- og videreutdanning I etter- og videreutdanning sørger den aktuelle fagansvarlige for at det gjennomføres evaluering når en utdanning er gjennomført. Evalueringsrapport skal inneholde studentenes evalueringer, sensors rapport og fagansvarliges egen vurdering. Det er utarbeidet maler for evalueringen. I masterutdanningen er det gjennomført evaluering både etter hver modul og etter første studieår. Evalueringsrapportene brukes som grunnlag for revisjon av studieplan/fagplan og for forbedringer i undervisningen. 2.3 ARBEIDET MED FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av forskning og FoU-arbeid. Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av kvaliteten på forskning og utviklingsarbeid og av at resultatene utnyttes og bidrar til det faglige innholdet i utdanningen. Håndboka omfatter dermed slike forhold. 7

8 Politihøgskolens FoU-utvalg har representanter fra forskningsavdelingen og utdanningsavdelingene. Utvalget har til oppgave å koordinere FoU-virksomheten og styrke det interne samarbeidet om aktuelle prosjekter. FoU-utvalget gir rektor råd om fordeling av FoU-midler. I fordelingen prioriteres prosjekter rettet mot formell kvalifisering for fagpersoner i utdanning og prosjekter som bidrar til å utvikle det faglige nivået i utdanningen. I har deler av FoU-ressursen vært benyttet il arbeid med ny rammeplan for bachelorutdanningen. Retningslinjer for FoU-virksomheten ble fastsatt av rektor Våren 2005 ble det etablert et forskningsetisk utvalg med leder fra eksternt fagmiljø. Utvalget skal bistå i vurdering av forskningsprosjekter og gi råd i forhold til forskningsetikk og søknads-/godkjenningsprosedyrer. Utvalget er i gang med å utvikle en forskningsetisk veileder til hjelp for forskere og masterstudenter. Forskningssjef og utviklingskoordinator møter fast i utvalget. Våren 2007 sluttet de to eksterne medlemmene, og to nye eksterne medlemmer og ny leder ble valgt. Utvalget har i blant annet arbeidet med rettslige problemstillinger knyttet til observasjon som metode i politiforskning. I 2006 ble det opprettet en stipendiat-gruppe for ansatte i doktorgradsløp. I denne gruppen deltar både stipendiater ved forskningsavdelingen og høgskolelektorer/førstelektorer fra utdanningsavdelingene. Gruppen ledes av en førsteamanuensis ved forskningsavdelingen. Formålet med gruppen er å utvikle et felles faglig miljø som kan bidra til kvalitet og god progresjon i den enkeltes forskningsarbeid, og som kan styrke det faglige fokuset ved høgskolen. I løpet av studieåret er det arrangert to dagsseminarer for alle som arbeider med utdanning og forskning ved høgskolen. Tiltaket er en del av innsatsen for å utvikle høgskolen som stimulerende fagmiljø og styrke samspillet mellom utdanning og forskning i høgskolens virksomhet. Det arrangeres interne fagtreff både i Oslo og Bodø, der personer med forskningsprosjekter eller FoU-arbeider legger fram sine prosjekter og får tilbakemelding. Det er vurdert som viktig å styrke kompetansen ved høgskolen innen kvantitative forskningsmetoder, og det arbeides med tilsetting i kunngjort stilling på dette feltet. Politihøgskolen arrangerer årlig en forskningskonferanse for politi- og lensmannsetaten, høgskolen og andre interesserte, hvor aktuelle tema tas opp og belyses gjennom nyere forskning. Konferansen evalueres av deltakerne, og det utgis rapport fra konferansen. Det arbeides med å lage en dreiebok for arbeidet med konferansen. Forskningsartikler som antas i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, vil vanligvis ha vært gjennom en referee-vurdering eller annen redaksjonell vurdering. Det samme gjelder bøker som utgis på forlag. Ved høgskolen praktiseres intern fagfellevurdering, og det er etablert en redaksjonskomitè som vurderer og godkjenner rapporter til de interne skriftseriene PHS Forskning og PHS Skriftserie. Det er inngått avtale med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste om bistand som personvernombud. 2.4 ARBEIDET MED ADMINISTRATIVE OPPGAVER Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av virksomhet innen administrasjonen. 8

9 Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av rammefaktorer og av kvalitet i administrative støttefunksjoner og ledelse. Håndboka omfatter dermed administrative tiltak som innvirker på betingelsene for undervisning og læring. Administrasjonsavdelingen arbeider ut fra lover, forskrifter og reglementer fra overordnet myndighet samt eget instruksverk, rutiner og reglementer. Avdelingen har ansvaret for høgskolens personell- og økonomiforvaltning, HMS-arbeidet, IKT-tjenester og AV-utstyr, drift av kjøkken og kantine i Oslo, fellestjenester i form av bl.a. forvaltning av bygg/anlegg, politimateriell og interne servicefunksjoner. Ansvarsfeltet omfatter de to utdanningssentrene i Stavern og på Kongsvinger, samt avdelingen i Bodø. Over hele feltet søkes kvalitetsutviklingsoppgavene integrert i det ordinære arbeidet som utføres ved avdelingen, der det bygges på erfaringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Særskilte tiltak framgår av virksomhetsplaner og følges opp i avdelingens ledergruppe. 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Omtalen av resultater følger strukturen i kapittel 6 Oppgaveoversikt i Håndbok for kvalitetsutvikling, sist revidert november Under hvert kvalitetsområde er det ført opp de prioriterte tiltakene for fra forrige årsrapport. Videre er det gitt en stikkordsmessig oppsummering av resultater som er oppnådd i studieåret, eventuelt også av planlagte tiltak som ikke er gjennomført. I tillegg følger på flere punkter kommentarer med vurdering av resultatene på det aktuelle feltet og av behov for videre tiltak. 3.1 INNTAKSKVALITET Gjelder kvaliteten på arbeidet med rekruttering og inntak av studenter i grunnutdanning og etter- og videreutdanning, og på studentenes bakgrunn for utdanningen. Prioriterte tiltak : Styrke markedsføring, rekruttering og opptak til bachelorutdanningen i samsvar med vedtatte planer. Styrke markedsføring og rekruttering til masterutdanningen for å øke søkningen til utdanningen og unngå frafall etter studiestart. Forbedre opplegget for registrering og statistikk for å få bedre oversikt over søkere og studenter Prosedyrer for rekruttering og opptak Markedsføring, rekruttering og opptak til bachelorutdanningen er styrket. Innlemming i Samordnet opptak er utredet og vedtatt iverksatt. 9

10 Ved opptaket til bachelorutdanningen ble det både i 2006 og 2007 gjennomført spørreskjemaundersøkelse blant søkerne for å kartlegge hvor de hadde fått informasjon om utdanningen, deres tilfredshet med informasjonen og synspunkter på aktuelle kanaler for informasjon. Slik undersøkelse skal gjennomføres årlig, som grunnlag for valg av markedsføringstiltak. Det er iverksatt en rekke tiltak i for å styrke arbeidet med markedsføring, rekruttering og opptak til bachelorutdanningen. Høsten 2006 ble høgskolens bemanning for arbeidsfeltet utvidet med en markedskonsulent og en koordinator for opptak og rekruttering. I tillegg har en prosjektmedarbeider arbeidet i et felles prosjekt for Politidirektoratet og Politihøgskolen, der en hovedoppgave er å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn. Dette prosjektet skal videreføres i Det er dessuten utarbeidet og tatt i bruk nytt rekrutteringsmateriell. For opptaket 2007 ble antall opptaksnemnder utvidet fra en til tre. Hver nemnd fikk ansvar for en region, en for Østlandet, en for Sør- og Vestlandet og en for Nord-Norge. Dette gjorde det mulig å øke kapasiteten i vurderingen av søkere. I opptaket 2007 er ca 1600 av søkerne vurdert av nemndene, og dette er et høyere tall enn tidligere. Før opptaket ble det gjennomført en felles gjennomgang med nemndene av kriterier og rutiner, bl.a. en drøfting av hvordan begrepet plettfri vandel skal forstås og håndteres. Under opptaket foretok en av høgskolens forskere en vurdering av intervjuene av søkere med minoritetsbakgrunn. Søkerertallet til Politihøgskolen har gått svakt ned i perioden , samtidig som antall studieplasser er økt. Signaler fra myndighetene tilsier at studenttallet vil bli holdt høyt i de nærmeste årene framover. Arbeidet med markedsføring, rekruttering og opptak må derfor fortsatt prioriteres ved høgskolen. Det vurderes nå ytterligere tiltak for å effektivisere og forbedre arbeidsrutinene i arbeidet. Bl.a gjøres det forberedelser for å få søknadene kanalisert gjennom Samordnet opptak (SO), et felles elektronisk opptakssystem for universiteter og høgskoler, med effekt fra høsten Dette vil rasjonalisere og kvalitetssikre søknadsprosessen, og Politihøgskolen vil få felles søknadsfrist med andre høgskoler og universitet, noe som kan utvide nedslagsfeltet blant utdanningssøkende. Etter- og videreutdanninger kunngjøres gjennom Politihøgskolens utdanningskatalog og i det enkelte politidistrikt og særorgan. Katalogen presenteres på politinettet og på Politihøgskolens hjemmeside. Politidistrikt og særorgan innstiller sine søkere, og Politihøgskolen foretar opptak etter oppgitte opptakskriterier for den enkelte utdanning. Politihøgskolens masterutdanning i politivitenskap startet opp høsten 2006 med 18 studenter. Ved kunngjøring av nye studieplasser våren 2007 meldte det seg bare 14 søkere. Masterutdanningen er en erfaringsbasert utdanning med krav om minimum tre års arbeidserfaring fra politiet eller beslektet virksomhet. Det har vist seg at mange potensielle søkere vurderer det som vanskelig å delta i en utdanning som krever fulltids studieinnsats. På denne bakgrunnen vedtok høgskolens ledelse å utsette ny oppstart til våren Planene for utdanningen ble gjennomgått og lagt om til en deltidsutdanning over tre år, med sikte på å tilrettelegge for flere kvalifiserte søkere. Kunngjøring skjer høsten

11 3.1.2 Søknadsstatistikk Søknadsstatistikk er samlet, jf. kap. 4 Statistikk og nøkkeltall Det må fortsatt arbeides med opplegget for studentstatistikk, særlig for bachelorutdanningen, for å sikre at vi har ønsket informasjon om aktuelle søkergrupper og om sammensetningen av studentgruppen. Det gjelder bl.a. oversikt over studentenes tidligere utdanning og fordelingen på regioner. Politihøgskolen er i gang med å videreutvikle opplegget for utarbeiding og bruk av statistikk og nøkkeltall i forhold til både opptak og oppfølging av studentene Studentbakgrunn Statistikk er utarbeidet for studenter i bachelorutdanningen mht. kjønnsfordeling, antall studenter med minoritetsbakgrunn og gjennomsnittsalder, jf. kap. 4. Andel kvinner og andel studenter med minoritetsbakgrunn er økt i opptak I opptaket til bachelorutdanningen 2007 var det 1889 søkere til 432 studieplasser i alt i Oslo og Bodø. Av 1538 innkalte søkere var det 618 kvinner og 920 menn. Andelen kvinner i studentgruppen ble 37,96 %. Dette er den høyeste kvinneandelen høgskolen har hatt, selv om den fortsatt er i underkant av Politihøgskolens mål på 40 %. Andelen studenter med minoritetsbakgrunn ble markert høyere enn tidligere. 29 studenter fikk tilbud om studieplass, og 27 startet i utdanningen. Tallet i foregående år har vært Gjennomsnittsalderen i årets kull ble 24,6 år, et nivå som synes å holde seg stabilt. Det er i årets opptak vurdert flere søkere enn tidligere, og det er holdt fokus på å få en sammensetning av studentgruppen som gjenspeiler den norske befolkningen. Det er arbeidet målrettet med å rekruttere og vurdere søkere fra landsdeler som er underrepresentert og søkere med minoritetsbakgrunn. Prosjekter som er etablert for å styrke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn, skal videreføres i 2008, og endelig effekt av denne innsatsen vil komme seinere. Opptaksnemndene har dette året tatt opp noen flere studenter enn tidligere på særskilte vilkår eller på grunnlag av realkompetanse. Studentkullet vil bli fulgt opp gjennom utdanningen for å vurdere om den økte bredden i bakgrunn gir merkbare virkninger i studiemiljøet og/eller i eksamensresultater. Når det gjelder studentenes geografiske tilhørighet, viser ikke årets opptak nevneverdige forskjeller fra tidligere. Derfor er det innledet tettere kontakt og samarbeid med politidistriktene for å styrke det målrettede rekrutteringsarbeidet. Det er gjennomført 32 etter- og videreutdanninger i , av disse 16 videreutdanninger med studiepoeng. I alt ca 1300 personer søkte plass på disse utdanningene, og 554 personer ble tatt opp. Av disse var 42 % kvinner. I tillegg kommer mer ferdighetspregede etterutdanninger: grunnutdanning for krise-/gisselforhandlere, utdanning av skarpskyttere, grunnutdanning for utrykningsenheten (UEH), grunnutdanning for bekjempelse av terrorhandlinger, FN-kurs, grunnkurs for livvakter, instruktørutdanninger innen våpen og polititaktikk. 394 personer deltok i disse utdanningene. Hovedtyngden av studentene er ansatte i politi- og lensmannsetaten, men i noen av utdanningene er det også enkelte andre deltakere. 11

12 3.2 RAMMEKVALITET Gjelder kvaliteten på tekniske, økonomiske, organisatoriske og sosiale faktorer som påvirker utdanningen og læringsmiljøet. Prioriterte tiltak : Utvikle sikrere rutiner for dokumentasjon av resultatene fra evalueringer og andre tiltak i kvalitetsarbeidet og for bruken av disse i sammenfattende analyser og strategisk planarbeid. Følge opp konsekvensene av økende studenttall for ressursrammer, ressursdisponering og tilpassing av infrastruktur. Fortsatt prioritere ressurser til formell kvalifisering for undervisningspersonale for å oppfylle NOKUTs kompetansekrav. Utvikle sikrere system (i tilknytning til LØP) for kartlegging, oppfølging og rapportering av kompetanse og kompetanseutvikling i personalet Organisasjon og ledelse Evaluering av ny organisasjon fra ble gjennomført våren 2007, og plan for den videre OU-prosessen ble vedtatt i Samarbeidsutvalget Personalfunksjonen ved høgskolen er styrket gjennom tilsetting av ny personalsjef og HMS-/personalkonsulent. Årsrytmen i kvalitetsarbeidet er kjent av alle i lederfunksjoner, og oppgavene inngår nå i det kontinuerlige plan- og utviklingsarbeidet på forskjellige nivåer i organisasjonen. Håndbok for kvalitetsutvikling, årsrapporter fra arbeidet og resultater fra evalueringer ligger ute på intranettet, delvis også på It s learning. Det er en krevende utfordring å gjøre stadig nye grupper studenter og ansatte kjent med ordninger og regelverk og motivert for å delta i det systematiske utviklingsarbeidet. Studentgruppen skifter hver høst, noe som vanskeliggjør kontinuitet og framdrift i deres medvirkning. Det gjennomføres mange evalueringer, særlig rettet mot studentene. Det er imidlertid fortsatt behov for å forbedre bruken av resultatene fra evalueringene i form av mer sammenfattende analyser og av formidling og drøfting av resultater En omfattende organisasjonsendring ble iverksatt ved Politihøgskolen fra , med omlegginger som har vært krevende for mange ansatte. Våren 2007 foretok konsulentfirmaet Agenda en oppfølgende evaluering av den nye organisasjonen, med sikte på å avdekke om det er behov for å gjøre endringer i organisasjonen. Evalueringen viste klart at målene for omorganiseringen ikke var tilfredsstillende oppfylt, og det ble igangsatt en prosess for å justere på svakheter som ble påvist i organisasjonsstrukturen, bl.a behov for å ha tydeligere fokus på faglig samarbeid og faglig utvikling. Det ble også påpekt behov for å arbeide med kommunikasjon og organisasjonskultur. Organisasjonsprosessen videreføres høsten Våren 2007 er det startet et arbeid med å utvikle et nytt intranett som skal forbedre informasjon og kommunikasjon internt i organisasjonen. Dette må videreføres. Politihøgskolen har en krevende situasjon på dette området med å forene bruken av eget intranett, politiets intranett, Internett og It s learning som læringsplattform. 12

13 Lederne i organisasjonen koordinerer sitt arbeid gjennom ukentlige møter, der møtereferater legges ut på intranettet. Det er etablert faste samarbeidsmøter mellom studieadministrasjonen og fellestjenester for å skape større forutsigbarhet og bedre ressursutnytting i aktivitetene ved høgskolen Infrastruktur Store ressurser er brukt for å forbedre rammebetingelser for studenter og ansatte. Det er gjennomført mange tiltak for å skaffe og tilpasse undervisningslokaler, kontorer og spesialrom, politioperativt materiell, IKT-infrastruktur og AV-utstyr. De operative delene av utdanning ved Politihøgskolen krever betydelige ressurser sammenlignet med de fleste andre høgskoleutdanninger. Det er en krevende balansegang å opprettholde og helst øke kvaliteteten i rammebetingelsene samtidig som økningen i studenttall legger beslag på ressursinnsats. I er forlegningskapasiteten ved Justisektorens kurs- og øvingssenter i Stavern (JKØ) økt med 52 rom til i alt 198 rom. Et operativt øvingssenter og en øvingsgate er på det nærmeste ferdigstilt. Dette er spesialtilpassede lokaliteter som gir gode muligheter til ferdighetstrening både innen bachelorutdanning og etter- og videreutdanninger. JKØ har videre arbeidet med miljøtiltak innenfor HMS, energi, innkjøp, materialforbruk, avfall, utslipp/forurensning, transport og estetikk. Dette har resultert i sertifisering som Miljøfyrtårnbedrift. Sertifiseringsdokument blir overlevert i en seremoni 1. november Ved høgskolen i Oslo er ombygging av idrettsarealer med nye garderobe- og dusjfasiliteter ferdigstilt til studiestart Det er bygd nytt spinningrom og treningsstudio, og svømmehallen er rehabilitert. Dette har gitt en betydelig kvalitetsheving for utdanningen innen idrettsfaget samt treningsmuligheter for både studenter og ansatte. Også avdelingen i Bodø er rustet opp med nytt idrettsutstyr og bedre treningsmuligheter, og med oppgradering av undervisningsrom og utstyr, bl.a. innen kriminalteknikk, slik at arbeidsog læringsmiljø skal holde samme kvalitetsnivå som i Oslo. Kjøkken og kantine i Oslo gjennomgikk sommeren 2006 en total rehabilitering, noe som har gitt positiv effekt når det gjelder kantinetilbudet. System for IK-Mat (internkontroll) er revidert og følges opp kontinuerlig. Personalet er gitt opplæring, og det fokuseres på service, hygiene, gode interne rutiner og økonomiforståelse. Fra studenter i etter- og videreutdanning er det fortsatt gjennomgående mange klager på internatet. Klagene gjelder små rom, lite tiltalende fellesrom, dårlig renhold med mer. Nytt bookingsystem er igangsatt og vil forhåpentlig bidra til bedre rutiner og oppfølging av internatet. Nivået på dagens IKT-infrastruktur vurderes som godt, men krever løpende investeringer og oppgradering av servere, sikkerhetsrutiner mv. Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant ansatte, som viste gjennomgående god tilfredshet med dagens tjenester, men også innspill om forbedringsområder. Tilsvarende undersøkelse skal gjennomføres overfor 13

14 studentene. Som følge av tidligere års erfaringer er det forberedt og gjennomført informasjon og IKT-opplæring av nye studenter. Politihøgskolen samarbeider nært med Politiets data- og materielltjeneste om anskaffelse og utvikling av politioperativt materiell. Forslag til nye rutiner for bestilling og forvaltning av verneutstyr, intendantur- og politioperativt materiell er utarbeidet og skal behandles høsten Som følge av økt studenttall er presset på undervisnings- og kontorlokaler økende. Politihøgskolen har i perioden iverksatt planarbeid med sikte på å framskaffe alternative lokaler Arbeidsforhold studenter og personale Samarbeidet med studentene skjer i faste møtefora i samsvar med samarbeidsavtale mellom rektor og studentrådet. Denne gjennomgås og revideres ved studiestart hvert år. Samarbeidet med ansattes yrkesorganisasjoner skjer i samsvar med hovedavtalen. Ny og oppdatert HMS-håndbok foreligger elektronisk. Det er utviklet sikrere rutiner for Arbeidsmiljøutvalget. Studentenes ønsker og krav om forbedringstiltak fanges opp både i daglig kontakt, gjennom evalueringer og i faste samarbeidsmøter. Det tilstrebes å behandle disse så raskt og enkelt som mulig. Læringsmiljøutvalg er i funksjon både i Oslo og Bodø. Jf. også og om tiltak som forventes å forbedre både studentenes læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø. Det er utviklet tettere samarbeid mellom avdelingene i Oslo og Bodø. Ukentlige møter mellom avdelingenes ledergrupper styrker kommunikasjon og koordinering, slik at misforståelser og klager unngås eller ryddes opp raskt. For studentene i Oslo er det etablert avtale med Oslo politidistrikt om vaksinasjon og blodprøvetaking som sikrer likebehandling og sikker lagring av data samt medisinsk rådgivning som samsvarer med etatens krav. I Bodø foretas vaksinasjon ved kommunal vaksinasjonstjeneste, og det arbeides med å få til tilsvarende registrering av data som i Oslo. I har det vært satset ekstra på HMS-arbeidet. Ny og oppdatert HMS-håndbok foreligger elektronisk, og det er lagt vekt på informasjon til ansatte. Det er utført et betydelig oppryddings- og registreringsarbeid ved alle lokasjoner for å sikre korrekt lagring og håndtering av farlige stoffer. Det er utviklet sikrere rutiner for Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og aktiviteten i utvalget har økt betraktelig. Rapporter om uønskede hendelser registreres og håndteres på en sikrere måte enn tidligere. Sykefraværsregistrering og statistikk er forbedret, og sykefraværet viser synkende tendens. Det er etablert rutiner for lederes oppfølging av sykefravær i egen avdeling, oppfølging av 14

15 langtidssykemeldte og tiltak knyttet til friskvern/forebygging av sykefravær, noe som har gitt resultater. Alle ansatte er gitt anledning til 1 time pr. uke trening i arbeidstiden Kompetanseutvikling i personalet I disponering av ressurser til forskning og utviklingsarbeid prioriteres prosjekter rettet mot formell kvalifisering. Arbeidet med etablering av personalregister er på nytt forskjøvet, da Politihøgskolen skal inngå i nytt lønns- og personalsystem for politiet (LØPprosjektet). Arbeidet starter i november Politihøgskolen arbeider systematisk med å heve de formelle kvalifikasjonene til undervisnings- og forskningspersonalet, med sikte på å oppfylle kravene til kompetansenivå ved høgskoler. NOKUT s krav er at undervisningspersonalet skal ha minimum høgskolelektornivå, dvs en mastergrad, og andelen med førstekompetanse skal være minimum 20 %. Ressurser til FoU-virksomhet blir i større grad enn tidligere tildelt prosjekter som kan føre til formell kvalifisering. I førte økningen i studenttall i bachelorutdanningen, og dermed i antall ansatte i undervisning, til en økning i gruppen høgskolelærere/politioverbetjenter, jf Ytterligere økning av studenttallet i bachelorutdanningen vil forsterke denne utviklingen i personalgruppen. Andelen i det faglige personalet som har førstekompetanse, er imidlertid økt fra 14,8 % i forrige studieår til 15,5 % pr Med økende studenttall er det nødvendig å følge denne utviklingen nøye videre i forbindelse med både rekruttering og tilsetting av fagpersonale og tiltak for kompetanseheving i personalet. Etter planen skulle Politihøgskolen ha tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem i regi av Politidirektoratet i 2006, men arbeidet er forsinket og vil først starte opp i november Dette har hemmet arbeidet med å utvikle rasjonelle rutiner for målrettet rekruttering og personalutvikling. I deltok 4 høgskolelærere i politifag i Oslo i masterutdanning, som kreves for høgskolelektorstilling. To ansatte i studieadministrasjonen, studiesjef og opptakskoordinator, fullførte sine masterutdanninger. En ansatt i studieadministrasjonen i Bodø deltok i masterutdanning i voksenpedagogikk. Fire høgskolelektorer, to i Oslo og to i Bodø, var i gang med doktorgradsprosjekter, alle med eksterne veiledere. Tre av disse hadde 50 % av arbeidstiden dekket av FoU-ressurser, mens en var eksternt finansiert. En ansatt i forskningsavdelingen fullførte sin doktorgrad. En høgskolelektor i Oslo hadde 40 % FoU-tid til rapportskriving etter et større aksjonsforskningsprosjekt med sikte på kvalifisering som førstelektor. To høgskolelektorer hadde 30 % FoU-tid for å skrive prosjektsøknader for doktorgradsprosjekter. Politihøgskolen har gjennom de siste årene gradvis utviklet klarere kvalitetskrav til forskningsprosjekter, undersøkelser og utviklingsarbeider, og det er angitt tydeligere prioriteringer for ressursdisponeringen på området. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom personalgruppene i utdanning og forskning. Dette bidrar til stimulerende fagmiljøer og til utvikling av det faglige innholdet i utdanningene. 15

16 3.2.5 Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Sentralt fastsatte og interne retningslinjer for rekruttering og tilsetting følges Studie- og studentadministrative systemer og rutiner Alle ansatte som arbeider med opptak og rekruttering har gjennomført operativkurs i M-Stas og BRIO. It s learning (ITL) er godt innarbeidet som læringsplattform i bachelorutdanningen. Arbeidet med utvikling og utnytting av dataverktøy i studieadministrasjonen er videreført. Studieadministrasjonen bruker M-Stas-studieadministrasjon sammen med timeplanleggingssystemet Time Edit. Læringsplattformen It s learning (ITL) er godt innarbeidet i bachelorutdanningen, både i Oslo og Bodø, og det vurderes om ITL kan brukes også i eksamenssammenheng. ITL brukes i flere videreutdanninger, men det må arbeides med å videreutvikle bruken og ta den i bruk i flere utdanninger. Alle ansatte som arbeider med opptak og rekruttering, har gjennomført operativkurs i M-Stas og BRIO. Systemene er knyttet sammen, slik at data fra opptaket kan danne grunnlag for statistikk gjennom bruk av BRIO. Så langt er mulighetene i systemene ikke godt nok utnyttet. Det er en viktig oppgave videre å utnytte potensialet i disse verktøyene for å forbedre statistikk og analysearbeid og dermed grunnlaget for målretting i planarbeid og ressursdisponering. Økningen i studenttall forsterker disse behovene. Arbeidsmengden og kompleksiteten i det studieadministrative arbeidet er sterkt økende. I den pågående OU-prosessen er en arbeidsgruppe gitt i oppdrag å skaffe oversikt over situasjonen og fremme forslag til organisatoriske tiltak med sikte på å styrke innsatsen på dette arbeidsfeltet Ressursrammer Interne budsjett- og regnskapsrutiner er forbedret. Det må fortsatt arbeides med å utvikle indikatorer og nøkkeltall for analyse av virksomheten. Det er utviklet klarere rutiner for samarbeidet i ledergruppen om virksomhetsplanlegging, budsjettering og økonomioppfølging. Dette gir sikrere grunnlag både for å utarbeide planer for framtidig virksomhet og for å utnytte ressursrammer mest mulig effektivt. Det er gjennomført opplæring for attestanter og anvisere av regninger, noe som bidrar til sikrere budsjettstyring og forutsigbarhet i ressursbruken. Rutiner for håndtering av økonomisk saksbehandling er revidert og videreutviklet. Det er et behov for fortsatt arbeid med å utvikle indikatorer og nøkkeltall som kan være til hjelp i arbeidet med analyser og planer, særlig knyttet til utnyttelse av personalressursene. 16

17 3.3 PROGRAMKVALITET Gjelder kvaliteten på planer/program for utdanning, inkludert utdanningens relevans i forhold til yrkesfeltet. Prioriterte oppgaver : Fullføre utkast til ny rammeplan for bachelorutdanningen og følge opp denne i fagplanarbeid. Utvikle / revidere utdanningstilbud tilpasset politiets behov for kompetanseutvikling innenfor funksjonsrettet ledelse, politioperativ tjeneste, kriminalteknikk, nytt felles nødnett. Vektlegge evaluering i første omgang av masterutdanningen for å sikre grunnlag for eventuell revisjon. Evaluere videreutdanningen i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Gjennomgå og eventuelt revidere den formelle vurderingen av studentene i 2. studieår i bachelorutdanningen Revisjon av fagplaner/studieplaner Rammeplan for bachelor politiutdanning ble godkjent av Justisdepartementet 10. juli Det er foretatt mindre fagplanrevisjoner i bachelorutdanningen på grunnlag av rapporter fra fagutvalg og referansegrupper og undersøkelser blant studenter og lærere. Studieplaner er revidert for videreutdanninger i Ledelse og organisasjonsutvikling 1, utdanning av instruktører for politiets hundetjeneste og generell etterforskning. De fastsatte retningslinjene for revisjon av studieplaner og fagplaner, vedtatt av høgskolestyret , tydeliggjør krav til planarbeidet med plassering av ansvar. Styret godkjenner nye planer og revisjoner med vesentlige endringer. Rektor er gitt fullmakt til å godkjenne revisjoner med mindre endringer, noe som har gjort det mulig med raskere oppfølging av evalueringer og forbedringsforslag. I april 2006 startet Politihøgskolen arbeidet med å utvikle utkast til ny rammeplan for bachelorutdanningen, med en omfattende gjennomgang av innhold i og organisering av utdanningen. Høsten 2006 ble det gjennomført flere seminarer for undervisningspersonalet i bachelorutdanningen for å få innspill og synspunkter på utkast fra arbeidsgruppen. Tre lærere (to fra Oslo og en fra Bodø) og en stipendiat hadde avsatt FoU-tid til arbeidet. Utkast til rammeplan ble overlevert rektor i desember 2006 og ble godkjent av høgskolens styre i februar Rammeplanen ble godkjent av Justisdepartementet i juli Bachelorutdanningen: Våren 2007 ble det kun foretatt mindre endringer i fagplanene for bachelorutdanningen i påvente av et større utviklings- og revideringsarbeid som følger ny rammeplan. I GU1: Temaplanene fra forrige studieår ble stort sett beholdt uendret, men med en ny temaperiode med fokus på etikk og holdninger. Selv om dette skal være gjennomgående tema i alle fag, er 17

18 det vurdert som viktig med en egen periode for å få enda sterkere fokus på temaet. Temaperioden ble positivt vurdert og føres derfor videre i I GU2: OP-kurs er gjort til en obligatorisk del av 2. studieår med sikte på å bedre de operative ferdighetene hos studentene. Veiledning i perioden ved ekstern hospitering er styrket. I GU3: Eksamen i faget Forebyggende polititjeneste er endret på bakgrunn av vurderinger i referansegrupper og fra faglærerne. Eksamen var for første gang gjennomført som hjemmeeksamen med utgangspunkt i en POP-oppgave. Sensorrapporter viste også at gjennomføring av sensuren var vanskelig med de forutsetningene som var gitt. I fagplanen for har faget fått en tradisjonell eksamen. Operativ trening er styrket på bakgrunn av evalueringer både fra studenter, faglærere og instruktører. Studieåret strøk et stort antall studenter på godkjenningsprøven i skyting. Det ble derfor avsatt mer tid til skytetrening. Flere eksamener i sentrale politifag ble gjennomført etter endt temaperiode, slik at studentene fikk sine eksamener mer spredt. Bachelor Oslo: Studentene i GU 3 var i stor grad tilfreds med temaperiodenes mål og innhold. Temaperioden Etterforskning ble framhevet som spesielt vellykket og som spesielt arbeidskrevende. Rekkefølgen i temaer og faglig progresjon ble drøftet i lærergruppen. Dette førte til en endring for studieåret , slik at kullet starter med temaet Etterforskning og avslutter med Kriminalitetsforebyggende arbeid. Bachelor Bodø: Etter vedtak i høgskolens styre gjennomførte avdelingen i Bodø et pilotprosjekt i med de samme temaperiodene i GU1 og GU3. Prosjektet ble videreført i studieåret Våren 2007 ble prosjektet evaluert av studentene, jf , og det er foretatt noen justeringer i opplegget for Etter-og videreutdanning: I alle videreutdanninger gjennomføres grundig evaluering fra studenter, fagansvarlige og sensorer. Fortsatt trengs mer innsats og klarere rutiner når det gjelder å systematisere og dokumentere resultatene, slik at de kan sammenholdes og utnyttes videre i ressursstyring og planarbeid. I starten en større evaluering av all lederutdanning og lederutvikling i samarbeid med Politidirektoratet. Arbeidet ble sluttført i juni 2007 og rapport overlevert rektor. Studieplaner er revidert for videreutdanninger i Ledelse og organisasjonsutvikling 1, utdanning av instruktører for politiets hundetjeneste og generell etterforskning. Disse revisjonene er foretatt på bakgrunn av evalueringer fra studenter, fagansvarlige og sensorer, og de er godkjent av rektor. Våren 2007 startet revisjon av alle instruktørutdanningene, samt revisjon av veiledningspedagogikk for politi- og lensmannsetaten. Disse arbeidene ferdigstilles høsten

19 Masterutdanning: Masterutdanningen i politivitenskap startet opp høsten 2006, og det er gjennomført flere evalueringer i det første studieåret. Studentene er gjennomgående fornøyd eller svært fornøyd med utdanningen og læringsmiljøet. De mener forelesninger, individuelt hjemmearbeid og litteraturstudier har størst betydning for læring, mens de påpeker at det ligger størst forbedringspotensial i aktiv bruk av ITL. De hadde ønsket mer undervisning, og sier at informasjonen til studentene kunne vært bedre. Det er stor tilfredshet med relevansen av studiet for eget yrke. Ved kunngjøring av nye studieplasser fra høsten 2007 var antallet søkere svært lavt, og opptaket ble utsatt. Etter en drøfting av situasjonen ble det vedtatt å kunngjøre utdanningen som deltidsutdanning over tre år med oppstart i januar Det er ikke gjort vesentlige innholdsmessige endringer i utdanningen. Internasjonalisering: I arbeidet med å styrke internasjonalisering av utdanningen ble følgende oppnådd i : * 30 nordiske politistudenter deltok i et 4 ukers utvekslingsprogram, derav 9 norske. Utvekslingen er støttet av midler fra Nordplus (Nordisk ministerråds mobilitetsprogram). Programmet skal videreføres. Det er vurdert at 2. studieår er best egnet for utveksling for våre studenter, og fra 2008 vil tilbudet bli begrenset til studenter i dette studieåret. * Faglige nordiske nettverksgrupper, etablert i 2005, er videreført innen områdene Etikk, Forebyggende polititjeneste og Bruk av fysiske maktmidler. Disse har som formål å utvikle felles faglige plattformer. Nettverksarbeidet er støttet av midler fra Nordplus. Politihøgskolen har fortsatt ansvaret for å koordinere nettverkssamarbeidet og forvalte Nordplusmidlene. * Politihøgskolen undertegnet i juni 2006 avtale med CEPOL (European Police College), som formaliserer videre samarbeid om opplæring med de sentrale politiutdanningsinstitusjonene i EU s medlemsland. Det har vært økning i norsk deltakelse i CEPOL-kurs i * Det er samarbeid med Nederland, Irland og Tsjekkia om et opplegg der studenter har faglig utveksling elektronisk og deretter møtes til en internasjonal uke i de respektive land. Norge har påtatt seg å arrangere internasjonal uke i Politihøgskolen får mange henvendelser med ønsker om faglig samarbeid og om deltakelse i internasjonale fora for politiutdanning. Slik deltakelse er viktig fordi det bidrar til kunnskapsutvikling, og fordi det er nødvendig å oppfylle kravene til all høyere utdanning om satsing på internasjonalisering. I den pågående OU-prosessen må det vurderes hvordan arbeidet med disse oppgavene skal ivaretas i organisasjonen Nye utdanningstilbud Det er utviklet flere nye videreutdanninger i løpet av : Kriminalteknisk etterforskning, Modul 1 og 2, Brannteknisk etterforskning, utdanning for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet og funksjonsrettet ledelse for innsatsledere. 19

20 Siden Politihøgskolen ble akkreditert som høgskole i 2004 har skolen utviklet mer enn 25 ulike videreutdanninger som gir formell kompetanse med studiepoeng. I studieåret ble det kriminaltekniske fagområdet prioritert. Det var flere år siden Politihøgskolen hadde gjennomført opplæring for kriminalteknikere, og den gangen som mer begrenset etterutdanning. Planutviklingen er gjennomført i tett samarbeid med KRIPOS. Politihøgskolen har ikke tidligere hatt videreutdanning for de sivilt ansatte i politiet med begrenset politimyndighet. Det er gjennomført utdanning for arrestforvarere, men det er vurdert som ønskelig å utvide gruppen til å omfatte grensekontrollører og transportledsagere. Ressurssituasjonen i politiet tilsier at flere oppgaver må overføres til ansatte med begrenset politimyndighet, slik at kompetansen til politiutdannet personell kan utnyttes bedre. Planutviklingen ble gjennomført med representasjon fra alle målgruppene, og utdanningen er gjennomført en gang med stor søkning. I tilknytning til innføring av nytt nødnett for nødetatene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skulle vurdere Politihøgskolens samlede utdanningstilbud innenfor det operative området. Arbeidsgruppen utarbeidet også utkast til studieplan for videreutdanning i funksjonsrettet ledelse for innsatsledere, og høgskolestyret godkjente studieplanen 8. juni Kunnskapskilder Retningslinjer for kvalitetssikring av pensumlitteratur fastsatt av rektor ble revidert Disse er fulgt opp. Ny lærebok i arrestasjonsteknikk er utviklet. Biblioteket yter god service overfor studenter og ansatte, skaffer litteratur og gjennomfører opplæring i bruk av litteraturbaser. Politihøgskolen har tatt i bruk EndNote som referansehåndteringsverktøy. Biblioteket har startet å legge inn referanser til ansattes forskningspublikasjoner i ForskDok. Det er nedlagt mye arbeid helt siden starten av høgskoleutdanningen i å utvikle og oppgradere pensumlitteratur. Det har manglet faglitteratur på flere fagområder, og både studenter og lærere har ønsket litteratur skrevet direkte for politiutdanningen. I studieåret var det tildelt FoU-ressurser til ett lærebokprosjekt. To høgskolelektorer utviklet ny lærebok i arrestasjonsteknikk, og boken ble ferdigstilt i august Det har lenge vært et ønske fra både studenter og lærere om nye pensumbøker i psykologi og sosiologi. Begge disse fagene har artikkelsamlinger som pensum, og tilbakemeldingene sier at dette framstår som fragmentarisk og lite politinært. Det er videre stort behov for nye lærebøker i etterforskning og i strafferett, som følge av revisjon av straffeloven. Biblioteket har gjennomført opplæring i EndNote for forskningsavdelingen. Høsten 2007 vil opplæringen for ansatte og studenter bli utvidet. Biblioteket har tatt i bruk ForskDok for å registrere referanser til faglige arbeider utført av ansatte ved Politihøgskolen. Det tas sikte på 20