Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Politihøgskolens rapport oktober 2005

2 INNHOLD: 1. PRESENTASJON AV RAPPORTEN 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ledelse av arbeidet 2.2 Arbeidet med utdanning Felles Grunnutdanning Oslo Grunnutdanning Bodø Etter- og videreutdanning 2.3 Arbeidet med forskning og utviklingsarbeid 2.4 Arbeidet med administrative oppgaver 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet 3.2 Rammekvalitet 3.3 Programkvalitet 3.4 Prosesskvalitet 3.5 Resultatkvalitet 4. STATISTIKK OG NØKKELTALL 4.1 Studenter 4.2 Læringsresultater 4.3 Klager og avviksmeldinger 4.4 Faglig personale 4.5 Økonomi 5. OPPSUMMERENDE VURDERING AV KVALITETSARBEIDET

3 1. PRESENTASJON AV RAPPORTEN Politihøgskolen ble akkreditert som høgskole 18. juni 2004 og delvis innlemmet under lov om universiteter og høgskoler. Dette medførte krav om et internt system for kvalitetssikring, på linje med andre høgskoler og universiteter. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er opprettet for å kontrollere kvaliteten ved institusjonene gjennom evaluering og akkreditering. Politihøgskolen var forberedt på kravene til kvalitetsarbeid, og gjennomførte en omfattende planprosess studieåret Dette resulterte i Håndbok for kvalitetsutvikling ved Politihøgskolen, som ble vedtatt av høgskolens styre 8. juni 2004 og gjort gjeldende fra 1. august Håndboka har en generell del som beskriver grunnlaget for arbeidet, mål og prinsipper, oppgaver, organisering og ansvarsplassering. Videre inneholder den en oversikt over oppgaver ordnet i fem kvalitetsområder: Inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det vises til håndboka. I september 2005 har avdelingene levert årsrapporter om kvalitetsarbeidet i , sammen med innspill til revidert håndbok med oppgaveoversikt for Denne årsrapporten er en sammenfatning av rapportene fra avdelingene. Kapittel 2 gjør kort rede for hvordan det er arbeidet med å implementere håndboka i organisasjonen. Kapittel 3 gir en oversikt over resultater av kvalitetsarbeidet i , også tiltak som ikke er fullført. Kapittel 4 inneholder statistikk og nøkkeltall. Kapittel 5 gir en oppsummerende vurdering av kvalitetsarbeidet og av prioriterte oppgaver i videre arbeid. 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING LEDELSE AV ARBEIDET Gjennom det første året har det vært arbeidet på alle plan i organisasjonen med å gjøre håndboka kjent og å stimulere til medvirkning i arbeidet fra alle grupper, studenter og ansatte. Siden håndboka er en plan for den samlede virksomheten, ble det lagt opp til å tydeliggjøre oppgavene og forenkle oversikten ved at avdelingene utarbeidet årsplaner for tiltakene i egen avdeling. Håndboka, årsplanene og supplerende dokumenter er lagt ut på høgskolens intranett, etter hvert også på læringsplattformen It s learning (ITL). Arbeidet med kvalitetsutvikling har ellers vært tema i mange samarbeidsfora og informasjonskanaler. Det er lagt vekt på at gode eksisterende ordninger for samarbeid, evaluering og oppfølging skal føres videre. Samtidig er det arbeidet med å få etablert nye rutiner som skal forsterke og systematisere arbeidet og sikre bedre dokumentasjon av innsats og resultater. Rektor og avdelingslederne har ansvaret for å tilrettelegge og følge opp kvalitetsarbeidet og for å integrere dette i den samlede styringsprosessen. Ledergruppen har korte ukentlige møter for drøfting og koordinering av virksomheten, i tillegg utvidede møter for behandling av strategiplaner og prinsippsaker. I noen møter deltar tillitsvalgte for ansatte og studenter. Implementering av håndboka for kvalitetsutvikling har vært et gjennomgående tema i møtene det siste året. Det er vurdert som viktig å skape bedre sammenheng i arbeidet med overordnede plandokumenter. Tidligere ble virksomhetsplanen for kommende år ferdigbehandlet i vårsemesteret, sammen med rullerende strategisk plan for en 5-årsperiode. 3

4 Politihøgskolens virksomhetsplan for påfølgende år skal nå behandles i høstsemesteret, slik at det blir en naturlig samordning med årsrapport om kvalitetsarbeidet og revisjon av håndboka med ny tiltaksplan. Rektor ba en gruppe medarbeidere bistå ledelsen i en oppstartperiode med implementering av den nye håndboka for kvalitetsutvikling. Gruppen har bestått av studiesjef, koordinator utviklingsarbeid, leder fellestjenester og pedagogisk rådgiver i rektors stab. Gruppen har bidratt med å informere i forskjellige fora om dokumenter, oppgaver og krav til kvalitetsarbeidet. Videre har den medvirket til utvikling av supplerende retningslinjer, rutinebeskrivelser og maler, og til å få disse tatt i bruk. Overfor ledergruppen har den bidratt med forslag til tiltak og framdrift i arbeidet. 2.2 ARBEIDET MED UTDANNING Felles I Oslo ble Avdeling for grunnutdanning og Avdeling for etter- og videreutdanning slått sammen til en utdanningsavdeling fra Grunnutdanningen var tidligere delt inn i tre seksjoner: Politifaglig seksjon (POL), Juridisk seksjon (JUR) og Seksjon for samfunnsvitenskapelige fag og språk (SAF). Fra 1. januar er avdelingen organisert ut fra studietrinn: grunnutdanningens første år (GU1), andre år (GU2) og tredje år (GU3), samt etter- og videreutdanning (EVU). Hvert studietrinn ledes av en studieleder. Den samlede studieadministrasjonen, med studielederne, ledes av studiesjef. Koordinerende funksjoner er etablert i avdelingslederens stab. Den omfatter biblioteksjef, en koordinator for utviklingsarbeidet, to koordinatorer for internasjonalisering og en prosjektleder for nettbasert læring. Omorganiseringen hadde som formål å skape tettere samarbeid i utdanningsfeltet og bedre utnytting av de samlede ressursene, og skulle på den måten bidra til kvalitetsutvikling. En så omfattende omlegging av arbeidsenheter og ansvarslinjer førte imidlertid til forsinkelse i etablering av enkelte rutiner og tiltak fastlagt i håndboka. Det ble vurdert som riktig for grunnutdanningen å holde fast ved tidligere rutiner for evaluering av fagplaner og undervisning ut studieåret Fra studiestart høsten 2005 arbeides det i samsvar med vedtatte nye rutiner. Avdelingen i Bodø var ikke direkte berørt av omorganiseringen, men avdelingen ble likevel sterkt preget av prosessen, da planarbeid, regelverk og rammebetingelser skal samordnes mellom de to utdanningsavdelingene. Samarbeidet mellom høgskolen og studentene i grunnutdanning er regulert av egen samarbeidsavtale, som revideres hver høst og underskrives av rektor og studentrådets leder. Studentrådet består av en tillitsvalgt fra hver klasse. Studentrådet velger selv sin ledelse. Det foregår en viss samordning av studentrådets arbeid mellom Oslo, Bodø og studenter i praksis. Det løpende samarbeidet mellom ledelse og studenter foregår imidlertid noe forskjellig i Oslo og Bodø (se videre). 4

5 Politihøgskolens styre vedtok retningslinjer for læringsmiljøutvalg (LMU) ved Politihøgskolen , med ett utvalg i Oslo og ett utvalg i Bodø. Utvalget i Bodø startet arbeidet våren 2005, mens utvalget i Oslo først er i gang høsten Evaluering av undervisning og planer for utdanning, ved studenter og fagpersonale, foregår noe forskjellig i Oslo og Bodø (se videre). I praksisåret (GU2) blir det gjennomført evaluering etter endt studieår. Studenter, praksisveiledere og hovedveiledere gir tilbakemelding på faste spørreskjemaer, og studieleder samler resultatene til en felles rapport fra 2. studieår. Avdelingslederne, Oslo og Bodø, har ansvaret for nødvendig samordning av arbeidet opp mot felles planer og regelverk. Det gjennomføres felles personalseminar for utdanning Oslo og Bodø hvert semester. På grunnlag av evalueringer og drøfting i ulike samarbeidsfora utvikles en rekke planer, retningslinjer og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen. Politihøgskolens styre godkjenner fagplaner for grunnutdanningen (årlig revisjon) og studieplaner for videreutdanninger som gir formell kompetanse med studiepoeng. Fagplaner for kortere etterutdanninger godkjennes av avdelingsleder utdanning Oslo. I har det vært nedsatt arbeidsgrupper som har gjennomgått og evaluert følgende utdanningsområder: * Struktur/modell for temabasert undervisning i GU1 og GU3. * Struktur og innhold i utdanningene innenfor det politioperative feltet. * Struktur og innhold i videreutdanningene innenfor etterforskning. I ble det utviklet planer for Politihøgskolens oppfølging av føringer i kvalitetsreformen om internasjonalisering og mobilitet innen høyere utdanning. Det ble inngått forpliktende avtaler med politiutdanningsinstitusjonene i øvrige nordiske land om utvekslingsordning for studenter i grunnutdanningen Grunnutdanning Oslo Den systematiske evalueringen av undervisning og fagplaner i grunnutdanningen i Oslo gjennomføres i fagutvalg og referansegrupper og gjennom noen større kvantitative undersøkelser. Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidet og maler for rapporter. Evalueringsrapportene er viktig grunnlag for videre utvikling av utdanningen. Referansegrupper består av en valgt studentrepresentant og fagets lærer i hvert fag og hver klasse. Referansegruppene skal i første rekke vurdere prosesskvalitet. Læreren innkaller til møte hvert semester. Studenten skriver rapport ut fra fastlagt mal og leverer studieleder. Politihøgskolen har tre fagutvalg, ett for hver fagblokk (politifag / juridiske fag / samfunnsvitenskapelige fag m/språk). Fagutvalgene består av studieleder GU1, studieleder GU3, to lærerrepresentanter, en student GU1 og en student GU3. Studentrådet utpeker studentrepresentantene. Fagutvalgene skal i første rekke vurdere programkvalitet, dvs fagplaner og temaplaner. Det gjennomføres ett møte i november og ett møte i etterkant av eksamen i vårsemesteret. Studielederne innkaller til møtene. Studentene skriver rapporter ut fra fastlagt mal og leverer avdelingsleder og studentrådet. På grunn av organisasjonsendringen og nye studieledere ble arbeidet i fagutvalgene noe redusert i Det foreligger imidlertid rapporter fra alle fagutvalgene. 5

6 Nye tverrfaglige emner er prøvd ut i undervisningen 1. studieår, i alt 7 emner. Etter hvert emne ble det i gjennomført studentevaluering. Det ble også gjennomført en bredere kvantitativ undersøkelse blant studentene på dette trinnet. Resultatene av disse undersøkelsene ble brukt i revisjon av fagplaner og temaplaner. De ga også grunnlag for endringer i organisering av undervisningen. I tillegg til den formaliserte evalueringen kommer det løpende samarbeidet mellom studenter og lærere, der mange forslag og ønsker kommer fram og ofte finner sin løsning. Avdelingens ledelse samarbeider også tett med studentrådet. Det er faste arbeidsmøter hver måned mellom leder og nestleder av studentrådet og avdelingsleder utdanning, studiesjef og studieledere. Avdelingsleder administrasjon og leder fellestjenester deltar etter avtale. Dette samarbeidet sikrer at informasjon utveksles jevnlig og at de fleste saker behandles direkte og raskt. For personalet i avdelingen er det flere samarbeidsfora. Det er faste møter for ledergruppen, for avdelingen, for personalet i grunnutdanning, for personalet på et studietrinn, for studieadministrasjonen. Hovedfokus i disse møtene er vurdering og videreutvikling av undervisningen og planene Grunnutdanning Bodø Evaluering av læring og undervisning skjer ved at studentene besvarer evalueringsskjema i det enkelte fag. Det gjennomføres månedlige møter mellom avdelingsledelse og tillitsvalgte studenter fra alle klassene, som utgjør Bodøs studentråd. I disse møtene gir studentrepresentantene løpende tilbakemelding på undervisningen og andre forhold som kan ha betydning for studiekvaliteten. Resultatene fra evalueringer drøftes også i disse møtene. Videre utveksles informasjon om aktuelle saker, bl.a. om samordning med Oslo av arbeid med planer, retningslinjer og rammebetingelser. Gjennom det tette samarbeidet mellom ledelsen og studenttillitsvalgte løses de fleste saker direkte og raskt. For personalet i avdelingen er det faste avdelingsmøter, dessuten faste fagmøter for undervisningspersonalet. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere og videreutvikle planer og undervisning Etter- og videreutdanning I etter- og videreutdanning skal den aktuelle fagansvarlige sørge for at det gjennomføres evaluering når en utdanning er gjennomført. Evalueringsrapport skal inneholde studentenes evalueringer, sensors rapport og fagansvarliges egen evaluering. Det er utarbeidet maler for evalueringen. Evalueringsrapporten skal brukes som grunnlag for revisjon av studieplan/fagplan og undervisningen. Det er tradisjon for slik evaluering i all etter- og videreutdanning, men formen på rapportering har variert. Det gjenstår fortsatt arbeid med å få gjennomført bruken av nye maler, slik at det gir mer enhetlig og sammenlignbar dokumentasjon. Våren 2005 ble evaluering etter nye maler gjennomført i to av de tre videreutdanningene som ble avsluttet. 6

7 2.3 ARBEIDET MED FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av forskning og FoU-arbeid. Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av kvaliteten på forskning og utviklingsarbeid og av at resultatene utnyttes og bidrar til det faglige innholdet i utdanningen. Håndboka omfatter dermed slike forhold. Det ble høsten 2004 etablert et nytt FoU-utvalg ved høgskolen, med representanter fra forskningsavdelingen og utdanningsavdelingene. Utvalget har til oppgave å koordinere FoUvirksomheten og styrke det interne samarbeidet om aktuelle prosjekter. FoU-utvalget gir rektor råd om fordeling av FoU-midler. I fordelingen prioriteres prosjekter rettet mot formell kvalifisering for fagpersoner i utdanning og prosjekter som bidrar til å utvikle det faglige nivået i utdanningen. Nye retningslinjer for FoU-virksomheten ble fastsatt av rektor Det ble våren 2005 etablert et forskningsetisk utvalg med leder fra eksternt fagmiljø. Utvalget skal bistå i vurdering av forskningsprosjekter og gi råd i forhold til forskningsetikk og søknads-/godkjenningsprosedyrer. Forskningsavdelingen arrangerer årlig en forskningskonferanse for politi- og lensmannsetaten, høgskolen og andre interesserte, hvor aktuelle tema tas opp og belyses gjennom nyere forskning. Konferansen evalueres årlig av deltakerne, og det utgis rapport fra konferansen. Forskningsartikler som antas i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, vil vanligvis ha vært gjennom en referee-vurdering eller annen redaksjonell vurdering. Det samme gjelder bøker som utgis på forlag. Ved høgskolen praktiseres også intern fagfellevurdering før rapporter antas til de interne skriftseriene PHS Forskning og PHS Skriftserie. Det er inngått avtale med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste om bistand som personvernombud. Det er i arrangert månedlige interne fagtreff, der personer med forskningsprosjekter eller større FoU-arbeider legger fram sine prosjekter og får tilbakemelding. 2.4 ARBEIDET MED ADMINISTRATIVE OPPGAVER Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av virksomhet innen administrasjonen. Håndboka omfatter imidlertid rammefaktorer og støttefunksjoner som innvirker på betingelsene for undervisning og læring. Administrasjonsavdelingen har ansvaret for høgskolens personell- og økonomiforvaltning, HMS-arbeidet, IKT-tjenester, drift av kjøkken og kantine i Oslo, fellestjenester i form av bl.a. forvaltning av bygg/anlegg, materiell og interne servicefunksjoner. Kvalitetsutviklingsoppgavene er forsøkt integrert i det ordinære arbeidet i de enkelte enhetene. Planlegging og oppfølging skjer i møter i avdelingens ledergruppe. Det er ikke gjennomført særskilte evalueringstiltak i

8 Håndboka for kvalitetsutvikling har vært tema både i ledergruppens møter og i møter i flere samarbeidsfora. Det gjelder bl.a. samarbeidsutvalget, der alle ansattes organisasjoner deltar, og arbeidsmiljøutvalget. Avdelingen arbeider ut fra lover, forskrifter og reglementer fra overordnet myndighet samt eget instruksverk, rutiner og reglementer. Av betydning for studentene er høgskolens IKTinstruks som gir retningslinjer for deres bruk av IKT-utstyr. Instruksen revideres årlig og må underskives av alle ved starten av studiet. Skademeldinger og rapporter fra studentene om tyveri og lignende registreres og følges opp i avdelingen. 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Oversikten følger strukturen i kapittel 6 Oppgaveoversikt i Håndbok for kvalitetsutvikling. Det er ikke mulig i denne rapporten å beskrive utfyllende alle tiltak som er gjennomført for å sikre og utvikle kvalitet i virksomheten. Under hvert punkt er det først gitt en stikkordsmessig oppsummering av resultater i forhold til oppgaveoversikten i håndboka. Videre er det omtalt noen sentrale tiltak og hovedresultater. 3.1 INNTAKSKVALITET Gjelder kvaliteten på arbeidet med rekruttering og inntak av studenter i grunnutdanning og etter- og videreutdanning, og på studentenes bakgrunn for utdanningen Prosedyrer for opptak Planlagt evaluering av rekruttering og opptak til grunnutdanning er forskjøvet til Informasjonsmateriell er utformet som planlagt. Retningslinjer for opptak etter- og videreutdanning ble forsinket, men er vedtatt oktober Nytt reglement for opptak til grunnutdanningen ble fastsatt av Politidirektoratet Politihøgskolens styre oppnevner en selvstendig opptaksnemnd med eksterne medlemmer. Politihøgskolen har sekretariatsfunksjonen. Det er fastsatt en grundig prosedyre for opptak til grunnutdanningen. Gjeldende regler for poengberegning ved opptak til utdanning under lov om universiteter og høyskoler legges til grunn for innkalling til opptaksprøver. Når søkere tilfredsstiller formelle krav til opptak, gjennomfører opptaksnemnda et kriteriebasert intervju. Intervjuet og søkerens tidligere innleverte egenerklæring inngår i grunnlaget for endelig vurdering. Avslag på søknad om opptak kan påklages til Politihøgskolens styre. Det er relativt stor søkning til Politihøgskolens grunnutdanning, og antall søkere har vært stabilt de siste årene. I den planlagte evalueringen av rekruttering og opptak skal 8

9 det settes søkelys på om de aktuelle søkergruppene nås, og om sammensetningen av studentgruppen samsvarer med mål som er satt. Kunngjøring av etter- og videreutdanninger skjer i politidistrikter og særorgan, gjennom Politihøgskolens utdanningskatalog. Denne er presentert på politiets intranett og på høgskolens hjemmeside. Politidistrikt og særorgan innstiller og rangerer sine søkere. Politihøgskolen foretar opptak Søknadsstatistikk Søknadsstatistikk er samlet, jf. kap. 4 Statistikk og nøkkeltall. Øvrige tiltak henger sammen med evaluering av rekruttering og opptak, som nå gjennomføres i Studentbakgrunn Statistikk er utarbeidet for grunnutdanningen mht. kjønnsfordeling og antall studenter med minoritetsbakgrunn, jf. kap. 4. Øvrige tiltak henger sammen med evaluering av rekruttering og opptak, som nå gjennomføres i Politihøgskolen har satt som mål at 40 % av studentene i grunnutdanningen skal være kvinner. Dette målet ble ikke nådd for kullet som startet høsten Kvinneandelen økte imidlertid klart, fra 33,0 % i 2004 til 36,4 % i Politihøgskolen har som mål at andelen studenter med minoritetsbakgrunn skal øke. Denne er fortsatt lav, selv om antallet søkere har økt noe. I den planlagte evalueringen skal rekrutteringen fra minoritetsgrupper vurderes nærmere, likedan rekrutteringen fra Nord-Norge og andre områder i landet der rekrutteringen til politiet er vanskelig. 3.2 RAMMEKVALITET Gjelder kvaliteten på tekniske, økonomiske, organisatoriske og sosiale faktorer som påvirker utdanningen og læringsmiljøet Organisasjon og ledelse Revisjon av sentralt regelverk i forhold til nye lover er fulgt opp og sluttføres høsten Utvikling av håndbok for kvalitetsutvikling og supplerende retningslinjer, rutiner og maler er gjennomført som planlagt. Revisjon av håndboka med ny oppgaveoversikt skjer parallelt med årsrapport. Samarbeidsavtale mellom Politihøgskolen og studentrådet revideres i starten av studieåret. 9

10 Den endelige behandlingen av virksomhetsplan og budsjett for kommende år er nå skjøvet til høsten, og foregår parallelt med behandlingen av årsrapport om kvalitetsutvikling og revisjon av håndboka med ny oppgaveoversikt. Dette gir kvalitetsarbeidet en tydeligere plass i den overordnede plan- og styringsprosessen. Alle grupper i organisasjonen, studenter og ansatte, er gjort kjent med håndboka og med kravene til medvirkning i arbeidet. Både håndboka og supplerende materiale er etter hvert gjort tilgjengelig på intranettet og på læringsplattformen ITL. Alle tiltak og nye rutiner er ikke fullt ut gjennomført i det første året. Bl.a. har implementeringen blitt noe bremset av den omorganiseringsprosessen som ble gjennomført i Særlig virket dette inn i Oslo, der all utdanning ble samlet i en utdanningsavdeling fra , med nye ledere og nye rapporteringslinjer. Dette skapte behov for justering av rutiner for evaluering og rapportering, noe som er på plass fra starten av studieåret Omorganiseringen skapte også behov for tilpassing av budsjetter, ansettelsesforhold, infrastruktur IKT og andre administrative rutiner, noe som følges opp kontinuerlig. Følgende arbeid er gjort med regelverk som har betydning i kvalitetsarbeidet: * Forskrift om eksamen ved Politihøgskolen ble fastsatt av høgskolens styre (Skal revideres høsten 2005.) * Utkast til forskrift om skikkethetsvurdering, utvisning, bortvisning og utestenging av studenter ved Politihøgskolen ble vedtatt av høgskolens styre (Forskriften vedtas av Politidirektoratet.) * Retningslinjer for Læringsmiljøutvalg (LMU) ved Politihøgskolen ble fastsatt av høgskolens styre * Retningslinjer for sensur ved Politihøgskolen ble fastsatt av rektor * Retningslinjer for klage og begrunnelse ved karakterfastsetting ble fastsatt av avdelingsleder utdanning * Rutine for klager og avviksmeldinger fra studenter ved Politihøgskolen ble fastsatt av rektor * Retningslinjer for FoU-virksomheten ved Politihøgskolen ble fastsatt av rektor * Retningslinjer for kvalitetssikring av pensumlitteratur ble fastsatt av rektor * Maler for evalueringsrapporter fra fagutvalg og referansegrupper i grunnutdanningen. Revidert september 2005 i utdanningsavdelingen. * Mal for evaluering av 2. studieår. Fastsatt mai 2005 i utdanningsavdelingen. * Mal for evaluering av etter- og videreutdanning. Revidert i utdanningsavdelingen. 10

11 3.2.2 Infrastruktur Evalueringer fra studenter og ansatte følges opp kontinuerlig. Det benyttes store ressurser til tilpasning av undervisningslokaler, garderober, dusj- og treningsanlegg, politioperativt materiell, IKT og AV-utstyr. Den operative delen av utdanningen ved Politihøgskolen krever betydelige ressurser sammenlignet med de fleste høgskoleutdanninger. Det siste året er det foretatt oppgradering av to auditorier i Oslo (IKT og AV), og klasserom oppgraderes fortløpende. Det er foretatt betydelige ombygninger i Oslo for å gi ledelse, studieadministrasjon og fagpersonale i utdanningsavdelingen gode arbeidsforhold etter omorganiseringen. Det er også foretatt utvidelser og ombygninger i Bodø og ved utdanningssentrene. Det er investert i 14 nye kjøretøy og annet utstyr for å sikre kvaliteten i den operative delen av utdanningen. Når det gjelder IKT, er det investert i trådløst nett på anleggene i Oslo og Bodø, slik at studenter, forelesere og andre kan koble seg til dette, ha tilgang til internett og til høgskolens læringsplattform (ITL) og delta i nettbaserte utdanningsprogrammer med mer. Det arbeides med å etablere trådløse nett også ved utdanningssentrene i Stavern og Kongsvinger. Studenter og ansatte har tilgang til nettverkene utenfra. Studentene har tilgang til gratis programvare og bruk av SPSS (statistikkprogram) til prosjektoppgaver med mer. Egne datarom er tilrettelagt og oppgraderes løpende for undervisning i politiets datasystemer. I løpet av siste år er høgskolens internettside videreutviklet. Et eget intranett er etablert og skal utvikles videre. Mange saker fra studentene tas opp direkte med enhet for fellestjenester, som søker å løse saken raskt og enkelt. For melding om skader eller tyveri gjelder krav om skriftlig rapportering. Det er få slike rapporter i løpet av et studieår. Siste studieår forelå kun en rapport: tyveri av kamera fra en student. Følgende arbeid er gjort med aktuelt regelverk: * IKT-instruks er revidert. Alle brukere må underskrive på at de kjenner og følger instruksen. * Rutine og skjema for registrering og tildeling av rettigheter til nye brukere er utarbeidet. * Arbeid med revisjon av høgskolens internkontrollhåndbok er startet. (Gjelder HMS-rutiner.) * Rutine for nøkkel- og kortutlevering til ansatte og studenter og for oppbevaring av samme er gjennomgått og godkjent Arbeidsforhold studenter og personale Tiltak i håndboka: Styret fastsatte retningslinjer for læringsmiljøutvalg i Oslo og Bodø Utvalget i Bodø etablert våren 2005, utvalget i Oslo høsten Evalueringer fra studenter og ansatte følges opp kontinuerlig. 11

12 Jf om tiltak som har hatt til hensikt å bedre både studentenes læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø. Det kan i tillegg nevnes at studentene både i Oslo og Bodø har gode muligheter til trening og idrettsaktiviteter, kantinetilbud med gunstige priser og andre velferdsordninger. Det gis assistanse og økonomisk støtte til studentarrangementer Kompetanseutvikling i personalet Lønnspolitisk dokument er sluttført i samarbeid med organisasjonene. Personalpolitisk dokument behandles høsten Veileder for kompetanseutvikling ved Politihøgskolen ble fastsatt av høgskolens ledelse Arbeidet med personalregister er forskjøvet, da Politihøgskolen skal inngå i nytt lønns- og personalsystem for politiet (LØP-prosjektet). Politihøgskolen arbeider systematisk med å heve de formelle kvalifikasjonene til undervisnings- og forskningspersonalet, med sikte på å oppfylle kravene til kompetansenivå ved høgskoler. Den fastsatte veilederen beskriver status i arbeidet, utfordringer og behov for tiltak. Videre beskriver den arbeidsoppgaver og ansvarsfordeling på feltet og gir verktøy for planarbeid i avdelingene. Det er i virksomhetsplan for 2006 tatt inn mål for formell kompetanseheving til henholdsvis høgskolelektor og førsteamanuensis/førstelektor. Ressurser til FoU-virksomhet skal i større grad enn tidligere tildeles prosjekter som kan føre til formell kvalifisering. Fire høgskolelektorer er i gang med doktorgradsprosjekter, to i Oslo og to i Bodø. Dette skjer i samarbeid med Universitetet i Oslo, Idrettshøgskolen og Høgskolen i Bodø. Alle har eksterne veiledere. En høgskolelektor i Oslo deltar i et aksjonsforskningsprosjekt i politiet, og tar sikte på kvalifisering som førstelektor. En høgskolelærer i politifag fullførte sin mastergrad ved universitet i England i september 2005, ytterligere fire er i gang med masterutdanning ved ulike høgskoler og universitet, og vil da oppnå høgskolelektor kompetanse. I gjennomførte fem høgskolelærere og en høgskolelektor (tre i Oslo og to i Bodø) utdanning i veiledningspedagogikk Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Sentralt fastsatte retningslinjer for rekruttering og tilsetting følges. Det må arbeides videre med utfyllende lokale retningslinjer/rutiner Studie- og studentadministrative systemer og rutiner Klager og evalueringer fra studenter og ansatte følges opp. Ny organisasjon i Oslo fra medførte en utvidet felles studieadministrasjon for grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Det tidligere opptaks- og rekrutteringskontoret ble også plassert i denne enheten. Samlokalisering skjedde i 12

13 løpet av våren 2005, etter ombygging. Dette har gitt behov for gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordeling og arbeidsrutiner i enheten. Det er investert betydelige ressurser i elektroniske verktøy for oppgavene i studieadministrasjonen. Dataverktøyet M-stas skal utbygges og koordineres med øvrige verktøy, bl.a. med timeplanleggingssystemet Time Edit. Læringsplattformen ITL, It s learning, er gradvis tatt i bruk i utdanningene, både i Oslo og Bodø. Det er gjennomført opplæring i dataverktøyet både for lærere og administrativt ansatte, og dette må videreføres Ressursrammer Arbeidet med utvikling av indikatorer og nøkkeltall for analyse er startet, men må gå videre. Budsjett- og regnskapsrutiner vurderes og justeres kontinuerlig. 3.3 PROGRAMKVALITET Gjelder kvaliteten på planer/program for utdanning, inkludert utdanningens relevans i forhold til yrkesfeltet Revisjon av fagplaner/studieplaner Evaluering av planer er gjennomført av studenter og ansatte. Revisjon av fagplaner for grunnutdanningen er gjennomført. Fagplanarbeidet i grunnutdanningen har dette studieåret omfattet utarbeiding av planer for tverrfaglige tema (GU3), revisjon av planer for tverrfaglige tema (GU1) og den årlige revisjonen av alle fagplaner. Det har gjennom de siste tre årene vært arbeidet med å utvikle temabasert undervisning i grunnutdanningen. En rekke arbeidsgrupper har evaluert og utviklet planer for endringer som er gjennomført i de to første studieårene. Arbeidet er gjort etter føringer fra høgskolestyret. Prosjektet ble i studieåret videreført for det tredje studieåret. En arbeidsgruppe utviklet struktur og rammer for temabasert undervisning på dette trinnet. Flere arbeidsgrupper utviklet planer for temaene Kriminalitetsforebyggende arbeid, Ordenstjeneste og Etterforskning. Lærere fra alle fagblokker deltok. Fagplanene for grunnutdanningen revideres og forelegges høgskolestyret hvert år i siste møte før sommeren. Revisjonen bygger på de evalueringer som er gjennomført i referansegrupper og fagutvalg, i 2. studieår, av sensorer og av fagpersonalet. Dette sammenholdes også med føringer i sentrale styringsdokumenter og med tilbakemeldinger fra politi- og lensmannsetaten. I det siste året ble det på grunn av omorganiseringen noe redusert aktivitet i fagutvalgene. Sensorrapporter kom først inn etter styrebehandlingen, og fikk dermed heller ikke betydning i denne revisjonen. 13

14 I revisjonen av fagplanene våren 2005 ble det særlig lagt vekt på: * Tydeligere målformuleringer. * Sammenheng mellom studiepoeng og omfang av pensumlitteratur. * Oppdatering av pensumlitteratur. * Sammenheng i innhold mellom tverrfaglige tema og fag. Fokuseringspunktene ble valgt på bakgrunn av innspill fra fagutvalg og tidligere tilbakemeldinger fra høgskolestyret. Fagplanene ble godkjent av høgskolestyret 9. juni 2005, med unntak av fagplanen i Stats- og kommunalkunnskap. Nytt, omarbeidet utkast til plan for dette faget er godkjent Nye utdanningstilbud Rutinebeskrivelse for arbeidet med nye utdanningstilbud er ikke utarbeidet som planlagt. Oppgaven videreføres. Det er i studieåret utviklet studieplan for et masterstudium i politivitenskap. Studieplanen var til høring i aktuelle faglige miljøer og ble godkjent av høgskolens styre i august Søknad om akkreditering av studietilbudet ble sendt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Det er utviklet planer for flere nye videreutdanningstilbud i løpet av Høsten 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle revidere alle etterutdanningstilbudene innenfor etterforskningsfeltet. Denne gruppen leverte sine forslag i februar 2005, og følgende studieplaner ble godkjent av høgskolestyret: * Studieplan for videreutdanning i etterforskning, Modul 1: Generell etterforskning (10 stp) * Studieplan for videreutdanning i etterforskning av volds- og seksualforbrytelser (20 stp) * Studieplan for videreutdanning i trafikketterforskning (20stp) * Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet ( stp) * Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av organisert kriminalitet (20 stp) * Studieplan for videreutdanning i kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør (10 stp). Det er i utviklet studieplaner for instruktørutdanninger på flere områder, alle med omfang 15 studiepoeng. Dette gjelder instruktører innen områdene: * Schengen grensekontroll * Internasjonal krisehåndtering polititjeneste * Politioperative disipliner * Politiets hundetjeneste * Avhørsteknikk. 14

15 Følgende fagplaner er revidert og videreutviklet til studieplaner med studiepoeng: * Studieplan for Funksjonsrettet ledelse administrative ledere (15 stp) * Studieplan for Funksjonsrettet ledelse operative ledere (15 stp) * Studieplan for videreutdanning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid (30 stp) * Studieplan for Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (15 stp) (I samarbeid med Politidirektoratet.) Samtlige av studieplanene som er lagt fram i er godkjent av høgskolestyret. Det er videre nedsatt arbeidsgrupper, med både interne og eksterne deltakere, som gjennomgår og reviderer utdanningstilbud innenfor følgende fagområder: * Kriminalteknikk * Politiets sivile gjøremål * Utdanning for politiets jurister Kunnskapskilder Retningslinjer for kvalitetssikring av pensumlitteratur fastsatt av rektor Biblioteket gjennomfører opplæring i bruk av litteraturbaser. Metodeopplæring for studentene er innarbeidet i utdanningsplanene. Ansatte skal få muligheter til å delta i metodemodul i masterutdanning. Det er nedlagt mye arbeid helt siden starten av høgskoleutdanningen i å utvikle og oppgradere pensumlitteratur for grunnutdanningen. Det har manglet faglitteratur på flere fagområder, og både studenter og lærere har ønsket litteratur skrevet direkte for politiutdanningen. Retningslinjer ble fastsatt av rektor for å sikre kvaliteten i egenprodusert litteratur og i valg av pensumlitteratur. Siste års fagutvalg for samfunnsvitenskapelige fag og språk var positiv til bruk av artikkelsamlinger, men understreket behovet for oppdatering. Det samme påpekte sensorer. Dette ble fulgt opp i fagplanrevisjonen. En sensorrapport hevdet at kompendiet i sosiologi er for fragmentarisk. Et grundigere utviklingsprosjekt er satt i gang. Fagutvalget mente at pensum i psykologi har svakheter, noe som også støttes av sensorrapport. Dette vurderes videre. I juridiske fag er det en utfordring å skaffe litteratur som er oppdatert med gjeldende lovstoff. Pensumbok i straffeprosess inneholder foreldet lovstoff. Det er igangsatt et utviklingsprosjekt med sikte på oppgradert litteratur fra studiestart I politifag er det utviklet flere nye fagbøker, i ordenstjeneste og i politilære og yrkesetikk. Bok i rapportlære ble revidert høsten Fagutvalget etterlyste litteratur i taktisk etterforskning. Enkelte lærere mener at eget fag, med pensumlitteratur i faget, burde hatt større plass i utdanningen. Det er dessuten påpekt en del overlapping av innhold i emner og i 15

16 pensumlitteratur. Dette er problemstillinger som det blir arbeidet mer med i gjennomgangen av rammeplan for grunnutdanningen i FoU-arbeid FoU-utvalg er etablert og arbeider som planlagt. Retningslinjer for FoU-virksomheten fastsatt av rektor Gjennom nye retningslinjer og det etablerte FoU-utvalget skal det sikres at ressursene til slikt arbeid utnyttes best mulig i forhold til felles prioriterte utviklingsoppgaver. Ved tildeling av FoU-ressurser legges det vekt på: * aktualitet i forhold til overordnede mål og prioriteringer fastlagt i virksomhetsplaner og andre strategidokumenter * samarbeid med andre, for eksempel tilknytning til større forskningsprosjekter Eksamener Forskrift om eksamen fastsatt av høgskolens styre (Revideres høsten 2005). Retningslinjer for sensur fastsatt av rektor Retningsliner for klage og begrunnelse ved karakterfastsetting. Fastsatt av avdelingsleder utdanning Kontinuerlig arbeid med informasjon til studentene om regelverk og rutiner. I tillegg til de planlagte tiltakene er det utviklet mal for sensorrapport og ny rutine for oppnevning av sensor. Sensorrapportene har hittil hatt varierende kvalitet, og det må gis mer informasjon om hva som forventes av rapportene. På bakgrunn av evalueringer og sensorrapporter vurderes flere endringer i eksamensformer framover. Det er ønskelig å redusere antallet eksamener, og det planlegges å bruke trekkeksamen mellom flere fag i fagblokker. I ble det for første gang benyttet mappeeksamen i 1. studieår. Erfaringene var ikke bare positive. Det er påpekt mangelfull informasjon til studenter og lærere, ressurskrevende vurderingsarbeid og store svakheter i praktisk gjennomføring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere bruken av mappeeksamen. Ifølge eksamensforskriften skal sensur foreligge innen 3 uker etter avlagt eksamen. Flere av våre eksterne sensorer har problemer med å gjennomføre sensur med så kort frist, særlig sensorer som arbeider i politietaten. I etter- og videreutdanning viser rapporter at studentene er godt fornøyd med både sluttvurdering og vurdering underveis. Sensorrapportene gir uttrykk for at studentene holder et høyt faglig nivå. 16

17 3.3.6 Relevans for yrkesfeltet Kommunikasjon med hovedveilederne gjennomført som planlagt. Politidistriktene bedt om å melde inn utdanningsbehov. Signaler om etatens behov gjennom St.meld.nr. 42 ( ): Politiets rolle og oppgaver. Deltakere fra etaten benyttet i seks arbeidsgrupper i Utdanningskonferanse gjennomført januar Grunnutdanningen er en yrkesforberedende utdanning. Den relativt omfattende omleggingen til temabasert og tverrfaglig undervisning er tiltak for å styrke yrkesrettingen. Videre arbeides det stadig med å forsterke samspillet mellom høgskolen og praksisenhetene. Det planlegges en ny undersøkelse i 2006 av politi- og lensmannsetatens tilfredshet med grunnutdanningen, kombinert med en kandidatundersøkelse. I utvikling av nye videreutdanningstilbud og i revisjon av eksisterende tilbud trekker høgskolen inn kompetanse fra etaten. I har følgende arbeidsgrupper hatt ekstern representasjon: * Revisjon av fag- og temaplaner GU3 * Struktur og innhold i utdanning innenfor det politioperative feltet * Utdanning innen etterforskning * Politiets sivile gjøremål * Påtalejurister * Kriminalteknikk. De tre første gruppene har ferdigstilt sitt arbeid, og flere nye videreutdanninger er iverksatt. De øvrige gruppene fortsetter arbeidet høsten Politihøgskolen arrangerer hvert annet år en utdanningskonferanse. Høgskolen presenterer her sine utdanningstilbud og planer framover, mens representanter for etaten og justismyndighetene får anledning til å komme med ønsker og tilbakemeldinger. Det er utarbeidet evalueringsrapport etter konferansen Samlet evaluering av utdanning Ingen totalevaluering ble gjennomført i , bortsett fra utvikling av nye utdanningstilbud, jf og Det er satt i gang totalevaluering av høgskolens utdanningstilbud innen ledelse og organisasjonsutvikling. Det er videre fastsatt at det skal gjennomføres en ny evaluering av grunnutdanningen i 2006, en kandidatundersøkelse og en undersøkelse av politi- og lensmannsetatens tilfredshet med utdanningen. 17

18 3.4 PROSESSKVALITET Gjelder kvaliteten på undervisningen, læringsmiljøet og studentenes læringsarbeid Undervisning Årsplan for kvalitetsarbeidet ble utarbeidet i hver avdeling høsten Evaluering av undervisningen ble gjennomført, av studenter og lærere. Nye maler for evaluering og rapportering er utarbeidet. Disse brukes fullt ut fra høsten Her trekkes fram noen sentrale synspunkter fra studentenes evaluering: Studentene i GU1 i Oslo ga uttrykk for at kommunikasjonen mellom lærer og student er bedre i mindre fora. De er positive til praktiske øvelser der de får veiledning, og de er tilfreds med klasseromsundervisning. Fagutvalget i juridiske fag sa at antall timer i auditoriet ikke bør bli for høyt. For GU2 ble det våren 2005 tatt i bruk nye maler for evaluering fra studenter, praksisveiledere og hovedveiledere. Studieleder GU2 ga høsten 2005 en oppsummering til denne studentgruppen av evalueringen i vårsemesteret. Studentene var fornøyd med egen måloppnåelse i praksisåret. 90 % av studentene mente at målene i fagplanen var nådd. De var godt fornøyd med temaukene i leir og den praktiske polititjenesten, men savnet tilrettelagt grunntrening og trening i arrestasjonsteknikk. Tabellen nedenfor viser studentenes tilfredshet med ulike forhold i praksisåret. Tilfredshet med Meget fornøyd Godt fornøyd Fornøyd Lite fornøyd Hovedveileder 86 % 14 % Praksisveileder 84 % 15 % 1 % Opplæringsenhet 62 % 38 % Opplæringssted 70 % 28 % 2 % Ekstern hospitering 18 % 52 % 28 % 2 % Egen innsats 44 % 56 % Eget læringsutbytte 70 % 30 % Studentene i GU3 i Oslo var i hovedsak tilfreds med undervisningen. Det ble uttrykt skepsis til enkelte gjesteforelesere, som de mente var lite inspirerende og litt høytflyvende. Studentene var klare på at de verdsetter undervisning i klasserom, tett oppfølging og veiledning. De liker ikke for mye auditorieforelesninger og heller ikke for mye gruppearbeid. I Bodø er det årlig gjennomført undersøkelse av studiekvalitet, miljø og trivsel blant studentene. I var noen av hovedresultatene: Studentene i Gu1 i Bodø ga uttrykk for at innføring i temabasert undervisning ikke hadde vært bare vellykket. De mente det hadde ført til dårligere kontinuitet og mindre læring. Det oppsto en del forvirring ved innføring av ITL, fordi det ble mange kanaler 18

19 å forholde seg til. Studentene kritiserte også at det ble gjort for mange endringer i timeplanen. Det er gjort mye for å rette opp disse forholdene til høsten Studentene trakk fram katastrofeøvelsen som spesielt positiv og nyttig. De vurderte også læringsmiljøet ved skolen som positivt. Studentene i GU3 i Bodø ga i hovedsak positiv vurdering av studiekvaliteten. Det var noen negative kommentarer om mangelfull kommunikasjon mellom avdelingene i Oslo og Bodø. Gjesteforeleserne ble vurdert svært forskjellig, fra svært positivt til negativt. Studentene vurderte det som en fordel at avdelingen er liten og oversiktlig, og at lærere og ledelse dermed er lett tilgjengelig. Avdelingen i Bodø påpeker generelt at kommunikasjonen mellom Oslo og Bodø innebærer utfordringer. Det medfører en del problemer at Bodø har liten teknisk/administrativ bemanning og at det tar tid å få støtte fra aktuelle funksjoner i Oslo. For etter- og videreutdanning var nye maler for evaluering og rapportering klar i januar Fire videreutdanninger ble avsluttet våren Vurderingsverktøyene ble brukt i to av disse. I disse to utdanningene var studentene svært godt fornøyd med egen måloppnåelse og med utdanningenes organisering og arbeidsmåter Læringsmiljøutvalg Retningslinjer for læringsmiljøutvalg ble fastsatt av høgskolens styre Læringsmiljøutvalg etablert i Bodø våren 2005, i Oslo høsten Studentenes læringsarbeid Studentenes tidsbruk og aktivitet i læringsarbeidet ble lite fokusert i siste års evalueringsarbeid. Studentene i de to videreutdanningene som gjennomførte evaluering våren 2005, var godt fornøyd med egen innsats og eget læringsutbytte. Forelesninger og vurdering/tilbakemelding på skriftlige oppgaver vurderes mest positivt i forhold til læring. Mange vektlegger betydningen av oppgaveskriving. De fleste mener også at bruken av ITL fremmer læringsutbyttet. 3.5 RESULTATKVALITET Gjelder kvaliteten på studentenes læringsutbytte sett i forhold til mål for utdanningen, og deres grunnlag for yrkesutøvelsen Karakterstatistikk Karakterstatistikk er utarbeidet. Det vises til kap. 4 Statistikk og nøkkeltall. 19

20 3.5.2 Studentgjennomstrømning Oversikt er utarbeidet. Det vises til kap. 4 Statistikk og nøkkeltall Arbeidsgivertilfredshet Undersøkelse av politi- og lensmannsetatens tilfredshet med grunnutdanningen skal gjennomføres i 2006 som planlagt Kandidatundersøkelse Kandidatundersøkelse for grunnutdanningen skal gjennomføres i 2006 som planlagt. 4. STATISTIKK OG NØKKELTALL 4.1 STUDENTER Søkere til grunnutdanning ÅR ANTALL SØKERE (PROSENT KVINNER) ANTALL TATT OPP (PROSENT KVINNER) ( 27.8%) 240 (28.4%) ( 29.2%) 240 (32.6%) (29.9%) 240 (34,2%) (27.9%) 240 (35.4%) (28.8%) 288 (33.0%) (29.3%) 360 (36.4%) Totalt søkertall for 2005 er omtrent som i I opptaket er andelen kvinner økt. Målet på 40 % kvinner er ikke nådd. 20

21 Studenter med minoritetsbakgrunn ÅR ANTALL SØKERE ANTALL INN- KALT ANTALL TIL INTERVJU ANTALL TATT OPP Til tross for økt antall søkere med minoritetsbakgrunn er antallet studenter fortsatt lavt. Målet om økning i antallet er ikke nådd. Søkning og opptak videreutdanning : Antall søkere totalt: 863 Antall tatt opp 363 Andel kvinner tatt opp 34,7 % Studentgjennomstrømning grunnutdanning: Antall studenter tatt opp Antall studenter som fullførte utdanning 240 høsten våren høsten våren høsten våren 2005 Tallet for fullført utdanning kan omfatte enkeltstudenter som er blitt forsinket i utdanningen. Generelt er det meget få studenter som ikke fullfører utdanningen. 21

22 4.2 LÆRINGSRESULTATER Karakterstatistikk eksamen våren 2005 og 2004 grunnutdanningen GU3 våren 2005 Fag Oppmeldte Møtte Ikke møtt Antall stryk Strykprosent Beste karakter Dårligste beståtte karakter Gjennomsnittskarakter FPT s ,05 1,6 3,9 2,86 STR/STP ,46 2,2 3,9 2,87 s KRI s ,0 3,9 2,87 REL s ,92 2,0 4,0 2,98 ENG m ,9 2,6 2,34 PSY s/m ,9 3,4 2,6 GU3 våren 2004 Fag Oppmeldte Møtte Ikke møtt Antall stryk Strykprosent Beste karakter Dårligste beståtte karakter Gjennomsnittskarakter FPT s ,08 1,4 4,0 2,93 STR/STP ,24 2,1 3,9 2,83 s KRI s ,27 2,0 3,8 2,85 REL s ,50 1,8 4,0 2,64 ENG m ,0 2,8 2,46 PSY s/m ,1 2,1 3,3 2,55 GU1 våren 2005 Fag Oppmeldte Møtte Ikke møtt Antall stryk Strykprosent Beste karakter Dårligste beståtte karakter Gjennomsnittskarakter MAPPE ,35 A E C s FOR/SJE ,00 A E C s SKK s ,11 A E C VTR s ,16 A E C SOS m ,35 A E C 22

23 GU1 våren 2004 Fag Oppmeldte Møtte Ikke møtt Antall stryk Strykprosent Beste karakter Dårligste beståtte karakter Gjennomsnittskarakter FOR/SJE ,78 A E C s SKK s ,53 A E C VTR s ,33 A E C SOS m ,42 A E C Det er små forskjeller i eksamensresultater mellom de to kullene. Det ujevne antallet oppmeldte skyldes studenter som kontinuerer eller går opp for å forbedre resultater. Videreutdanning våren 2005 Oppmeldte Karakter LOU 1 30 Bestått LOU 1 - kvinner 27 Bestått 4.3 KLAGER OG AVVIKSMELDINGER Det er fastsatt egen rutine for klager og avviksmeldinger fra studenter. I studieåret var det kun en klagesak fra student. Klagen gikk videre til høgskolens styre, som ikke ga studenten medhold i klagen. Klager på eksamensresultater GU Fag Antall Karakter opprettholdt Karakter endret til gunst Karakter endret til ugunst Ikke ferdigbehandlet FPT KRI PSY REL STR/STP Antall begrunnelser av eksamensresultater GU3 Fag Antall FPT 37 KRI 12 PSY 7 REL 29 STR/STP 8 23

24 Klager å på eksamensresultater GU Fag Antall Karakter opprettholdt Karakter endret til gunst Karakter endret til ugunst Ikke ferdigbehandlet FOR/SJE SKK VTR Antall begrunnelser av eksamensresultater GU1 Fag Antall FOR/SJE 22 SKK 9 VTR 18 Oversiktene viser at mange studenter ikke går videre med klage etter mottatt begrunnelse. Skademeldinger fra studentene Når studenter utsettes for ulykker eller skader i studietiden, rapporteres dette etter egne rutiner. Skadene gjelder i hovedsak småskader i forbindelse med operativ trening, fysiske øvelser eller praksis. Antall rapporterte skader: År Antall skader (pr ) 15 Sett i forhold til økning i antall studenter fra 2004 til 2005 kan det være en svak tendens til færre registrerte skader i

25 4.4 FAGLIG PERSONALE Kompetansen i det faglige personalet pr. 1. september 2005: GU 1 GU 3 EVU Bodø Forskning Professor 3 Førsteamanuensis/ forsker 7 Førstelektor 1 1 Høgskolelektor Høgskolelærere Praktisk pedagogisk utdanning Stipendiater 3 Innbeordrede instruktører i leir 15 I grunnutdanningen i Oslo har de fleste lærerne praktisk pedagogisk utdanning. To lærere er i gang med slik utdanning og avslutter denne høsten En høgskolelærer i politifag fullførte masterutdanning høsten 2005, og en er i gang med masterutdanning. I grunnutdanningen i Bodø har de fleste høgskolelektorene praktisk pedagogisk utdanning, men bare en høgskolelærer. To høgskolelærere er i gang med slik utdanning og skal fullføre våren Ingen av høgskolelærerne i politifag har masterutdanning eller har startet slik utdanning. I etter- og videreutdanningen har de fleste i det faglige personalet praktisk pedagogisk utdanning. To politifaglærere har mastergrad, og tre lærere er i gang med masterutdanning. Instruktører i leir er innbeordret på fulltid for å ivareta utdanning innenfor politioperative disipliner, hundetjeneste og trafikk. 25

26 4.5 ØKONOMI Det er for første gang forsøkt utarbeidet en oversikt over ressursinnsatsen ved høgskolen samlet og for de enkelte avdelinger for tidsrommet , jf. neste side. Tallene er satt opp med utgangspunkt i bevilgningsoversikten og er justert for konsumprisindeksen. Inntekter, arbeidsgiveravgift og trygder er ikke medregnet, heller ikke tall for drift av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Tallene må benyttes med en viss forsiktighet, men vi mener allikevel at de viser noen tendenser: Ressursinnsatsen (totale kostnader) har økt. Størst er økningen fra 2003 til 2004, noe som kan skyldes økt satsing innen IKT og AV-utstyr. Antall studenter i GU er redusert i perioden, men vil fra 2005 stige igjen. Antall personer som har gjennomgått etter- og videreutdanning ved PHS er mer enn halvert, noe som skyldes omlegging til lengre videreutdanninger ved PHS og kortere etterutdanninger i politidistriktene. Antall utdanningsdager i etter- og videreutdanning ved PHS er redusert med ca 20 %. Kurs/utdanninger er av lengre varighet enn før, og noe av studentenes arbeid foregår nettbasert. Kostnad pr. student har økt betydelig (dette er imidlertid gjennomsnittstall for grunnutdanning og etter- og videreutdanning samlet). Det er ønskelig å arbeide videre med nøkkeltall, som f.eks: skiller mellom andel faste/variable kostnader skiller mellom kostnader knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning viser en pris pr student i grunnutdanningen viser en pris pr student innen etter- og videreutdanning samlet og pr utdanning viser andelen av ressurser knyttet til forskning og utviklingsarbeid. 26