Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Politihøgskolens årsrapport oktober 2006

2 INNHOLD: 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 1.1 Krav til system for kvalitetssikring av utdanning 1.2 Godkjenning av Politihøgskolens system 1.3 Rapportens struktur 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ledelse av arbeidet 2.2 Arbeidet med utdanning Felles Bachelorutdanning Oslo Bachelorutdanning Bodø Etter- og videreutdanning 2.3 Arbeidet med forskning og utviklingsarbeid 2.4 Arbeidet med administrative oppgaver 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet 3.2 Rammekvalitet 3.3 Programkvalitet 3.4 Prosesskvalitet 3.5 Resultatkvalitet 4. STATISTIKK OG NØKKELTALL 4.1 Inntakskvalitet 4.2 Rammekvalitet 4.3 Programkvalitet 4.4 Prosesskvalitet 4.5 Resultatkvalitet 5. ANBEFALINGER FRA NOKUT 6. STATUS I KVALITETSARBEIDET 7. PRIORITERTE TILTAK I

3 1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 1.1 Krav til system for kvalitetssikring av utdanning Kunnskapsdepartementet har fastsatt krav til kvalitetssikringssystem ved alle universiteter og høgskoler i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er tillagt oppgaven med å kontrollere kvaliteten ved institusjonene gjennom evaluering og akkreditering. Kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem for utdanning er seinest fastsatt i forskrift fra NOKUTs styre Politihøgskolen ble akkreditert som høgskole 18. juni 2004 og delvis innlemmet under lov om universiteter og høyskoler. Dette medførte kravet om utvikling av et system for kvalitetssikring av utdanning ved Politihøgskolen. Etter en omfattende utviklingsprosess ble systemet beskrevet i Håndbok for kvalitetsutvikling. Håndboka ble vedtatt av Politihøgskolens styre 8. juni 2004 og gjort gjeldende fra 1. august Håndboka ble revidert i november Håndboka beskriver grunnlaget for arbeidet, mål og prinsipper, oppgaver, organisering og ansvarsplassering. Oppgavene er gruppert innenfor fem kvalitetsområder: inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det vises til håndboka. 1.2 Godkjenning av Politihøgskolens system Høsten 2005 gjennomførte NOKUT evaluering av Politihøgskolens system for kvalitetssikring. Dette bidro til at alle nivåer i organisasjonen dette studieåret hadde ekstra fokus på implementering av tiltakene i håndboka og på dokumentasjon av resultater. Politihøgskolen la fram omfattende skriftlig materiale om høgskolens virksomhet og spesielt om arbeidet med kvalitetsutvikling. En sakkyndig komité med 4 medlemmer besøkte høgskolen desember 2005 og gjennomførte intervjuer med mange grupper, studenter og ansatte, om kvalitetsarbeidet. Komitéen leverte en grundig rapport fra evalueringen. NOKUTs styre godkjente Politihøgskolens system for kvalitetssikring, og forutsatte at anbefalinger fra den sakkyndige komitéen skulle følges opp. Rapporten fra NOKUT ga viktige føringer for det videre arbeidet (jf. kap. 5), og rapporten er i perioden etterpå brukt aktivt av høgskolens ledelse i oppfølgingen av kvalitetsarbeidet og i det samlede strategiske planarbeidet. 1.3 Rapportens struktur Det er et krav at rektor hvert år skal legge fram rapport for styret om kvalitetsarbeidet. NOKUT anbefalte at høgskolens årsrapport om kvalitetsarbeidet skulle videreutvikles fra årsrapporten , slik at den ble mer tiltaksorientert samt mer analyserende og drøftende i formen. Dette er vektlagt i arbeidet med denne rapporten. Rapporten følger strukturen som er fastlagt i håndboka med inndeling av tiltakene i kvalitetsområder. Rapporten er en sammenfatning av delrapporter fra hver avdeling ved 3

4 høgskolen. Kapittel 2 gjør rede for hvordan kvalitetsarbeidet har foregått i , mens kapittel 3 omtaler hovedresultater i arbeidet. Det er valgt å gi en samlet oversikt over statistikk og nøkkeltall i kapittel 4, selv om dette er materiale som også belyser resultater, og som det dermed må henvises til i kapittel 3. Kapittel 5 lister opp de sentrale anbefalingene for videre arbeid fra NOKUTs sakkyndige komité. I kapittel 6 oppsummeres og drøftes status i kvalitetsarbeidet, mens kapittel 7 gjør rede for prioriterte tiltak i ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING LEDELSE AV ARBEIDET Gjennom året ble det arbeidet på alle plan i organisasjonen med å gjøre håndboka kjent og å stimulere til medvirkning i arbeidet fra alle grupper, studenter og ansatte. Siden håndboka er en plan for den samlede virksomheten, ble det lagt opp til å forenkle oversikten og tydeliggjøre oppgavene ved at avdelingene utarbeidet årsplaner for tiltakene i egen avdeling. Håndboka, årsplanene og supplerende dokumenter ble lagt ut på høgskolens intranett, delvis også på læringsplattformen It s learning (ITL). Arbeidet med kvalitetsutvikling var tema i mange samarbeidsfora og informasjonskanaler. Det ble lagt vekt på at gode eksisterende ordninger for samarbeid, evaluering og oppfølging skulle føres videre. Samtidig ble det arbeidet med å få etablert nye rutiner for å forsterke og systematisere arbeidet og sikre bedre dokumentasjon av innsats og resultater. Rektor og avdelingslederne har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp kvalitetsarbeidet og for å integrere dette i den samlede styringsprosessen. Ledergruppen har korte ukentlige møter for drøfting og koordinering av virksomheten, i tillegg utvidede møter for behandling av strategiplaner og prinsippsaker. I noen møter deltar tillitsvalgte for ansatte og studenter. Implementering av håndboka for kvalitetsutvikling og forberedelse for NOKUTs evaluering var et gjennomgående tema i møtene dette året. NOKUTs rapport ble grundig gjennomgått av ledergruppen. Den ble gjort tilgjengelig for alle på høgskolens intranett, og det ble informert på forskjellige måter om anbefalingene i rapporten. Ledergruppen vurderte det som viktig å skape bedre sammenheng i det samlede strategiske planarbeidet ved høgskolen. Tidligere ble virksomhetsplanen for kommende år ferdigbehandlet i vårsemesteret, sammen med rullerende strategisk plan for en 5-årsperiode. Fra høsten 2005 behandles Politihøgskolens virksomhetsplan og budsjett for påfølgende år i høstsemesteret parallelt med årsrapporten om kvalitetsarbeidet. Dette gir en ryddigere og mer samordnet drøfting av forbedringsbehov, utviklingsplaner og prioritering av ressurser. Rektor har utpekt en gruppe medarbeidere til å bistå ledelsen i arbeidet med å utvikle og koordinere tiltakene i kvalitetsarbeidet. Gruppen består av studiesjef, koordinator utviklingsarbeid, administrasjonssjef og pedagogisk rådgiver i rektors stab. Gruppen har informert i forskjellige fora om plandokumenter, oppgavefordeling og krav til kvalitetsarbeidet. Videre har den medvirket til å få utviklet supplerende retningslinjer, rutinebeskrivelser og maler, og til å få disse gjort kjent og tatt i bruk. Overfor ledergruppen har den bidratt med forslag til tiltak og framdrift i arbeidet. Tanken var tidligere at det bare i 4

5 den aller første fasen skulle være behov for en slik arbeidsgruppe. Imidlertid er behovet for koordinering av arbeidet fortsatt stort, og det er derfor valgt å beholde gruppen inntil videre. 2.2 ARBEIDET MED UTDANNING Felles Systemet for kvalitetssikring av utdanning inneholder mange formaliserte prosedyrer for evaluering og oppfølging. I tillegg er det lagt vekt på at saker så langt mulig skal løses direkte og raskt. I det løpende samarbeidet mellom studenter og lærere kommer det fram mange forslag og ønsker, som ofte finner sin løsning. Det samme gjelder i samarbeidet mellom undervisningspersonale og forskjellige administrative funksjoner og ledere. I Oslo ble to avdelinger slått sammen til en utdanningsavdeling fra , med en felles studieadministrasjon ledet av en studiesjef. Hensikten var å bidra til kvalitetsutvikling ved å legge til rette for tettere samarbeid i utdanningsfeltet og bedre utnytting av ressursene. Omorganiseringen skal evalueres i I er det gjennomført flere tiltak for å styrke samordning og samarbeid mellom utdanningsavdelingene i Oslo og Bodø, og samarbeidet er regulert av egen avtale underskrevet av de to avdelingslederne. Det utvikles felles fagplaner, retningslinjer og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen. Det faglige samarbeidet mellom utdanning og forskning er også styrket i dette året, bl.a. gjennom flere felles forskningsprosjekter, nye møtearenaer og felles personalseminarer. Gjennom året er det også satset på å styrke internasjonalisering i utdanningen i samsvar med føringer fra utdanningsmyndighetene. Fagplaner for bachelorutdanningen og studieplaner for videreutdanninger godkjennes av Politihøgskolens styre. Evaluering av undervisning og av planer for utdanning, ved studenter og fagpersonale, foregår noe forskjellig i Oslo og Bodø (se videre). I praksisåret i bachelorutdanningen (B2) blir det gjennomført evaluering etter endt studieår. Studenter, praksisveiledere og hovedveiledere gir tilbakemelding på faste spørreskjemaer, og studieleder B2 samler resultatene til en felles rapport fra 2. studieår. Ved studiestart i 3. studieår får studentene en orientering om innholdet i rapporten, og den følges opp i videre planarbeid. Eksterne sensorer ved eksamener skriver sensorrapporter som del av sitt sensoroppdrag, der de kan vurdere både nivået på eksamensarbeidene og innhold og nivå i faget. Samarbeidet mellom høgskolen og studentene er regulert av egen samarbeidsavtale, som revideres hver høst. Det gjennomføres faste møter mellom avdelingsledelse og studentråd både i Oslo og Bodø, og det foregår samordning i arbeidet mellom Oslo, Bodø og studenter i praksisåret. Politihøgskolens styre vedtok retningslinjer for læringsmiljøutvalg (LMU) ved Politihøgskolen , med ett utvalg i Oslo og ett utvalg i Bodø. Utvalget i Bodø startet arbeidet våren 2005, mens utvalget i Oslo først var i gang høsten Læringsmiljøutvalgene leverer årsrapporter om sitt arbeid. 5

6 2.2.2 Bachelorutdanning Oslo Den systematiske evalueringen av undervisning og fagplaner i bachelorutdanningen i Oslo gjennomføres i fagutvalg og referansegrupper og gjennom noen større kvantitative undersøkelser. Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidet og maler for rapporter. Evalueringsrapportene gir viktig grunnlag for videre utvikling av utdanningen. Referansegrupper består av en valgt studentrepresentant og fagets lærer i hvert fag og hver klasse. Referansegruppene skal i første rekke vurdere prosesskvalitet. Læreren innkaller til møte hvert semester. Studenten skriver rapport ut fra fastlagt mal og leverer studieleder. Utdanningen har tre fagutvalg, ett for hver fagblokk (politifag / juridiske fag / samfunnsvitenskapelige fag m/språk). Fagutvalgene består av studieleder B1, studieleder B3, to lærerrepresentanter, en student B1 og en student B3. Studentrådet utpeker studentrepresentantene. Fagutvalgene skal i første rekke vurdere programkvalitet, dvs fagplaner og temaplaner. Det gjennomføres et orienterende møte i høstsemesteret, et evalueringsmøte tidlig i vårsemesteret samt et avsluttende møte i mai/juni, der forslag til reviderte fagplaner behandles. Studielederne innkaller til fagutvalgsmøter. Studentene skriver rapporter etter møtene ut fra fastlagt mal og leverer avdelingsleder og studentrådet. Det ble i gjennomført kvantitative undersøkelser blant studentene i B1 og B3. Resultater fra undersøkelsene ble brukt i revisjon av fagplaner og temaplaner. De ga også grunnlag for endringer i organisering av undervisningen. Rapporter fra fagutvalgene og fra undersøkelsene er lagt ut på informasjonssidene for studenter og ansatte på It s learning (ITL). Avdelingens ledelse samarbeider tett med studentrådet. Det er faste arbeidsmøter hver måned mellom leder og nestleder av studentrådet og avdelingsleder utdanning, studiesjef og studieledere. Avdelingsleder administrasjon og leder fellestjenester deltar etter avtale. Dette samarbeidet sikrer at informasjon utveksles jevnlig og at de fleste saker behandles direkte og raskt. For personalet i avdelingen er det flere samarbeidsfora. Det er faste møter for ledergruppen, for avdelingen, for personalet i grunnutdanning, for personalet på et studietrinn og for studieadministrasjonen. Hovedfokus i disse møtene er vurdering og videreutvikling av undervisningen og planene Bachelorutdanning Bodø Den systematiske evalueringen av undervisning og fagplaner i bachelorutdanningen i Bodø følger i hovedsak samme mønster som i Oslo. Referansegrupper består av en valgt studentrepresentant og fagets lærer i hvert fag og hver klasse. Læreren innkaller til møte hvert semester. Studenten skriver rapporter ut fra fastlagt mal og leverer assisterende avdelingsleder. 6

7 Utdanningen har tre fagutvalg, ett for hver fagblokk (politifag/juridiske fag/samfunnsvitenskapelige fag m/språk). Fagutvalgene består av assisterende avdelingsleder, en lærerrepresentant, en student B1 og en student B3. Studentrådet utpeker studentrepresentantene. Assisterende avdelingsleder innkaller til møter i hvert semester. Studentene skriver rapporter etter møtene ut fra fastlagt mal og leverer assisterende avdelingsleder og studentrådet. Fagutvalgene deltar i revisjon av fagplaner. Rapporter fra fagutvalgene gjøres elektronisk tilgjengelig for studenter og ansatte. Hvert år gjennomføres en undersøkelse av studiekvalitet, miljø og trivsel blant studentene ved avdelingen. Avdelingens ledelse samarbeider tett med studentrådet. Avdelingsleder og assisterende avdelingsleder har faste arbeidsmøter hver måned med studentrådet. På møtene gir studentrepresentantene løpende tilbakemelding på undervisningen og andre forhold som kan ha betydning for studiekvaliteten, og resultatene fra evalueringer drøftes. Videre utveksles informasjon om aktuelle saker, bl.a. om samordning med Oslo av planer, retningslinjer og rammebetingelser. Gjennom det tette samarbeidet mellom ledelsen og studenttillitsvalgte løses de fleste saker direkte og raskt. For personalet i avdelingen er det faste avdelingsmøter, dessuten faste fagmøter for undervisningspersonalet Etter- og videreutdanning I etter- og videreutdanning sørger den aktuelle fagansvarlige for at det gjennomføres evaluering når en utdanning er gjennomført. Evalueringsrapport skal inneholde studentenes evalueringer, sensors rapport og fagansvarliges egen vurdering. Det er utarbeidet maler for evalueringen. Evalueringsrapporten brukes som grunnlag for revisjon av studieplan/fagplan og for forbedringer i undervisningen. 2.3 ARBEIDET MED FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av forskning og FoU-arbeid. Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av kvaliteten på forskning og utviklingsarbeid og av at resultatene utnyttes og bidrar til det faglige innholdet i utdanningen. Håndboka omfatter dermed slike forhold. Politihøgskolens FoU-utvalg har representanter fra forskningsavdelingen og utdanningsavdelingene. Utvalget har til oppgave å koordinere FoU-virksomheten og styrke det interne samarbeidet om aktuelle prosjekter. FoU-utvalget gir rektor råd om fordeling av FoU-midler. I fordelingen prioriteres prosjekter rettet mot formell kvalifisering for fagpersoner i utdanning og prosjekter som bidrar til å utvikle det faglige nivået i utdanningen. Retningslinjer for FoU-virksomheten ble fastsatt av rektor Det ble våren 2005 etablert et forskningsetisk utvalg med leder fra eksternt fagmiljø. Utvalget skal bistå i vurdering av forskningsprosjekter og gi råd i forhold til forskningsetikk og søknads-/godkjenningsprosedyrer. I ble det avholdt et forskningsetisk seminar, der det ble fokusert på taushetsplikt og forskning og på forskernes begrensede muligheter til å forske på politiets arbeid i det private rom. 7

8 Politihøgskolen arrangerer årlig en forskningskonferanse for politi- og lensmannsetaten, høgskolen og andre interesserte, hvor aktuelle tema tas opp og belyses gjennom nyere forskning. Konferansen evalueres av deltakerne, og det utgis rapport fra konferansen. På grunnlag av evalueringer er formen på konferansen endret, slik at det nå veksles mellom plenumsinnlegg og parallelle sesjoner med større vekt på diskusjoner. Forskningsartikler som antas i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, vil vanligvis ha vært gjennom en referee-vurdering eller annen redaksjonell vurdering. Det samme gjelder bøker som utgis på forlag. Ved høgskolen praktiseres intern fagfellevurdering, og det er etablert en redaksjonskomitè som vurderer og godkjenner rapporter til de interne skriftseriene PHS Forskning og PHS Skriftserie. Det er inngått avtale med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste om bistand som personvernombud. Det arrangeres interne fagtreff både i Oslo og Bodø, der personer med forskningsprosjekter eller større FoU-arbeider legger fram sine prosjekter og får tilbakemelding. 2.4 ARBEIDET MED ADMINISTRATIVE OPPGAVER Håndbok for kvalitetsutvikling gjelder i hovedsak utvikling av kvalitet i utdanning. Den omfatter dermed ikke alle tiltak for kvalitetssikring av virksomhet innen administrasjonen. Imidlertid er kvalitet i utdanning avhengig av rammefaktorer og av kvalitet i administrative støttefunksjoner og ledelse. Håndboka omfatter dermed administrative tiltak som innvirker på betingelsene for undervisning og læring. Administrasjonsavdelingen arbeider ut fra lover, forskrifter og reglementer fra overordnet myndighet samt eget instruksverk, rutiner og reglementer. Avdelingen har ansvaret for høgskolens personell- og økonomiforvaltning, HMS-arbeidet, IKT-tjenester og AV-utstyr, drift av kjøkken og kantine i Oslo, fellestjenester i form av bl.a. forvaltning av bygg/anlegg, politimateriell og interne servicefunksjoner. Ansvarsfeltet omfatter de to utdanningssentrene i Stavern og på Kongsvinger. I har det vært satset mye på utbygging og utvikling av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern (JKØ) for å gjøre dette godt egnet til operativ opplæring og til møter og konferanser. Over hele feltet søkes kvalitetsutviklingsoppgavene integrert i det ordinære arbeidet som utføres ved avdelingen, der det bygges på erfaringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Særskilte tiltak framgår av virksomhetsplaner og følges opp i avdelingens ledergruppe. 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Omtalen av resultater følger strukturen i kapittel 6 Oppgaveoversikt i Håndbok for kvalitetsutvikling, revidert november Under hvert punkt er det gitt en stikkordsmessig oppsummering av resultater som er oppnådd i studieåret, eventuelt også av planlagte tiltak som ikke er gjennomført. I tillegg følger på de fleste punktene en kommentar med vurdering av resultatene på det aktuelle feltet og av behov for videre tiltak. 8

9 3.1 INNTAKSKVALITET Gjelder kvaliteten på arbeidet med rekruttering og inntak av studenter i grunnutdanning og etter- og videreutdanning, og på studentenes bakgrunn for utdanningen Prosedyrer for rekruttering og opptak Nytt reglement for opptak til bachelordanningen fastsatt av Politidirektoratet er fulgt opp. Nye retningslinjer for opptak til etter- og videreutdanning ble fastsatt av rektor Retningslinjer for opptak til masterutdanning ble fastsatt av rektor Behov for styrking av markedsføring, rekruttering og opptak til bachelorutdanningen ble vurdert våren 2006, og planer for styrkingstiltak vedtatt. Det er god søkning til Politihøgskolens bachelorutdanning. Fra opptaket 2004 og videre er det en betydelig økning i antall studenter som tas opp til utdanningen. Den gjennomførte evalueringen påpekte dermed behov for å styrke arbeidet med markedsføring, rekruttering og opptak. Ved opptaket til utdanningen 2006 ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant søkerne for å kartlegge hvor de hadde fått informasjon om utdanningen, deres tilfredshet med informasjonen og synspunkter på aktuelle kanaler for informasjon. Slik undersøkelse skal gjennomføres årlig, som grunnlag for valg av markedsføringstiltak. Videre ble det vedtatt en rekke styrkingstiltak som følges opp fra høsten 2006, bl.a. utvikling av nytt informasjonsmateriell, opprettelse av nye opptaksnemnder og styrking av bemanningen i studieadministrasjonen. Det vil være en hovedsatsing i å følge opp de vedtatte tiltakene for å styrke arbeidet med markedsføring, rekruttering og opptak til bachelorutdanningen og utvikle gode rutiner på dette arbeidsfeltet. Politihøgskolen tok opp studenter til første kull i masterutdanning fra høsten Det var 43 søkere (18 kvinner) til utdanningen, og 25 studenter (9 kvinner) ble tatt opp. Flere av de som fikk studieplass trakk seg før studiestart eller tidlig i utdanningen, slik at antallet studenter ble 18 (8 kvinner). Markedsføring og rekruttering til utdanningen må evalueres med sikte på å øke søkningen og unngå frafall etter studiestart Søknadsstatistikk Søknadsstatistikk er samlet, jf. kap. 4 Statistikk og nøkkeltall. Fra opptaket 2006 tatt i bruk nytt dataprogram Mstas lokalt opptak og statistikkprogram knyttet til dette, noe som etter hvert gir bedre muligheter for statistikk og analyse. Det må arbeides videre med opplegget for søknadsstatistikk, for å sikre at vi henter ut ønsket informasjon om aktuelle søkergrupper og om sammensetningen av studentgruppen. Det gjelder bl.a. oversikt over studentenes tidligere utdanning og fordelingen på regioner. 9

10 3.1.3 Studentbakgrunn Statistikk er utarbeidet for bachelorutdanningen mht. kjønnsfordeling, antall studenter med minoritetsbakgrunn og gjennomsnittsalder, jf. kap. 4. Undersøkelse gjennomført av forskningsavdelingen for å belyse: Hvem er Politihøgskolens studenter. Forskningsavdelingen gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse blant studenter i 1. og 3. studieår i Oslo og Bodø i januar Undersøkelsen fikk fram nyttig informasjon om studentenes bakgrunn og om perspektiver de tar med seg inn i yrket. Den viser at en stor del av studentgruppen kommer fra små byer/tettsteder, mens relativt færre kommer fra bygda og fra større byer. Ca 67 % av studentgruppen hadde annen utdanning fra universitet eller høgskole. Av disse hadde 16 % en akademisk grad før de startet politiutdanningen. Resultatene fra undersøkelsen vil bli brukt i arbeidet med å målrette rekrutteringstiltakene. Nye dataverktøy vil i tillegg gi bedre muligheter for systematisk oversikt over studentgruppen og analyse av materialet, jf Politihøgskolen har satt som mål at 40 % av studentene i bachelorutdanningen skal være kvinner. Kvinneandelen hadde en topp i 2005 med 36,4 %, mens den i 2006 gikk ned til 32,6 %, det laveste gjennom siste femårsperiode. I studieåret var andelen kvinner i videreutdanninger 36,3 %. Statistikken viser at gjennomsnittsalder for studenter tatt opp til bachelorutdanningen i 2006 er 24,6 år og har økt med 1,6 år fra 2002 til Politihøgskolen har lenge hatt som mål at andelen studenter med minoritetsbakgrunn skal øke, og rekrutteringstiltak er satt i verk for å oppnå dette. Andelen er imidlertid fortsatt lav. Når arbeidet med rekruttering og opptak styrkes fra høsten 2006, kan innsatsen intensiveres når det gjelder å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn. Likedan må det arbeides for å øke rekrutteringen fra Nord-Norge og andre områder i landet der rekrutteringen til politiet er svak. 3.2 RAMMEKVALITET Gjelder kvaliteten på tekniske, økonomiske, organisatoriske og sosiale faktorer som påvirker utdanningen og læringsmiljøet Organisasjon og ledelse Politihøgskolens system for kvalitetssikring ble godkjent av NOKUTs styre Årsrapport fra kvalitetsarbeidet behandles parallelt med virksomhetsplan og budsjett for kommende år, noe som bidrar til sammenheng i strategisk planarbeid. Politihøgskolens kommunikasjonsstrategi ble utarbeidet våren 2006, med retningslinjer og tiltak for å styrke intern og ekstern kommunikasjon, inkludert markedsføring og rekruttering til utdanning. Samarbeidsavtale mellom Politihøgskolen og studentene ble revidert høsten Revideres hver høst og underskrives av rektor og studentrådsleder. 10

11 Ledernes møtefora og arbeidsorganisering er gjennomgått og effektivisert, bl.a er Lederforum etablert for å styrke kompetanse og samarbeid. Møtereferater gjøres tilgjengelig for alle på intranettet. Opplæring i HMS-arbeid er gjennomført for AMU-medlemmer og verneombud. IA-avtale er iverksatt og nye rutiner for registrering og oppfølging av sykmeldte er utviklet.. En rekke administrative rutiner og retningslinjer er revidert og videreutviklet. Alle grupper i organisasjonen, studenter og ansatte, er gjort kjent med håndboka og med kravene til medvirkning i arbeidet. Høsten 2005 ble dette i særlig grad vektlagt som forberedelse til NOKUTs evaluering. Håndboka og tilhørende materiale ble gjort tilgjengelig på intranettet og delvis på læringsplattformen ITL. NOKUTs rapport etter evalueringen ble også lagt på intranettet og dessuten gjennomgått i ledergruppen og i andre møtefora. Gjennom studieåret ble rutinene for studentevaluering fulgt opp i mye større grad enn året før. Årsrytmen i kvalitetsarbeidet er kjent av alle i lederfunksjoner, og oppgavene inngår på en sikrere måte i kontinuerlig plan- og utviklingsarbeid på forskjellige nivåer i organisasjonen. Det er fortsatt behov for å forbedre både dokumentasjonen av resultater fra evalueringer og forbedringstiltak og mer sammenfattende analyser av innsamlet informasjon. Det ligger også en utfordring i å gjøre stadig nye grupper studenter og ansatte kjent med ordninger og regelverk og motivert for å delta i utviklingsarbeidet Infrastruktur Omfattende tiltak er gjennomført for å forbedre rammebetingelser for studenter og ansatte. Planlagt revisjon av IKT-strategi er ikke gjennomført pga skifte i lederstilling. Det er benyttet store ressurser til tilpasning av undervisningslokaler, kontorer og spesialrom, politioperativt materiell, IKT-infrastruktur og AV-utstyr. De operative delene av utdanning ved Politihøgskolen krever betydelige ressurser sammenlignet med de fleste andre høgskoleutdanninger. Det er foretatt omfattende opprusting og standardheving ved de to utdanningssentrene, Politihøgskolens utdanningssenter Kongsvinger og Justissektorens kurs- og øvingssenter Stavern (JKØ), noe som har gitt økt kapasitet og bedre rammevilkår særlig for operativ opplæring og trening i Politihøgskolens utdanninger, men også for hele politi- og lensmannsetaten. I Kongsvinger er det siste internatet rehabilitert til 30 rom med god standard. Det er etablert øvingsleiligheter og innendørs treningsfasiliteter, og kontorer er opprustet. I Stavern er det bygd opp et eget depot med nødvendig utstyr for operativ trening, og det er inngått leieavtale med Larvik skytterlag for to 50 meters skytebaner. Det er foretatt en betydelig opprusting av AV-utstyr og datautstyr, bl.a. med videokonferanseutstyr og med tilgang til politiets nett. Planer er klare for bygging av en øvingsgate for operativ trening og for ombygging av et forlegningsbygg med 52 rom. Videre er det gjort forberedelser for å kunne drive opplæring i nytt felles nødnett for alle nødetatene og for å styrke opplæring og trening for politiet i ulike former for operativ ledelse og krisehåndtering. Både Kongsvinger og Stavern har fått autorisert bilverksted. 11

12 Ved høgskolen i Oslo startet sommeren 2006 ombygging av idrettsarealer med garderobe- og dusjfasiliteter, som forventes ferdigstilt i april Det er etablert en brukergruppe som følger byggeprosessen. I byggeperioden er det etablert midlertidige løsninger, bl.a. ved ekstern leie av gymsal. Det er etablert to pause-/oppholdsrom for ansatte i bygg 3. Kjøkken og kantine i Oslo gjennomgikk sommeren 2006 total rehabilitering. Dette har gitt bedret logistikk og økt kapasitet med mindre kø og ventetid. Omfanget av stressfaktorer og uheldig arbeidsbelastning for personalgruppen er vesentlig redusert. Det er opprettholdt utvidete åpningstider i kantina. Studentene kan benytte arealet som arbeidsrom med trådløs tilkobling til nettet. De har kaffeavtale og gunstige matpriser. Det ytes også assistanse ved studentarrangementer. Fra studenter i etter- og videreutdanning er det gjennomgående mange klager på internatet. Klagene gjelder små rom, lite tiltalende fellesrom, dårlig renhold med mer. Det er nå installert trådløst nett ved alle lokasjoner, Oslo, Bodø og utdanningssentrene, noe som gir alle studenter og ansatte enkel tilgang til Politihøgskolens nettverk. Det er foretatt enhetlig utskifting av PCer og skjermer, og internettlinjer og sikkerhetsløsninger er oppgradert. Nivået på dagens IKT-infrastruktur vurderes som godt. Rutinene for registrering av nye studenter og nye ansatte er forbedret, og dette har lettet arbeidet ved oppstarten av studieåret. Det er utarbeidet flere brukerveiledninger for studentene, og det er gitt informasjon og opplæring. Politihøgskolen samarbeider nært med Politiets data- og materielltjeneste om anskaffelse og utvikling av politioperativt materiell. I 2006 er det kjøpt inn 4 kombinertbiler og 1 varebil for transport av personer og materiell i operativ utdanning, og 2 uniformerte personbiler til kjøreopplæringen er bestilt. Innkjøp av klassesett med nye tjenestevåpen for politiet er forberedt. Politihøgskolen er inne i en periode med sterk vekst i alle deler av virksomheten. Studenttallet i bachelorutdanningen øker, noe som også krever flere ansatte. Dette medfører store utfordringer i forhold til å følge opp med tilfredsstillende infrastruktur. Det gjelder kapasitet med hensyn til lokaler og utstyr både direkte for utdanningen og for personale og støttefunksjoner. Det gjelder også kapasitet og kompetanse i personalet, i utdanning og forskning, i studieadministrasjon, i fellesadministrativ service og i personal- og økonomiforvaltning. Det er satt i gang planarbeid med sikte på å løse disse store utfordringene og sikre best mulig rammekvalitet for studenter og ansatte Arbeidsforhold studenter og personale Avtale om samarbeid mellom utdanningsavdelingene Oslo og Bodø ble utarbeidet av avdelingslederne våren 2006 for å sikre nødvendige samordningstiltak. Læringsmiljøutvalg er etablert både i Oslo og Bodø. Samarbeidet med studentene følges opp gjennom faste møtefora i samsvar med samarbeidsavtale mellom rektor og studentrådet. Denne gjennomgås og revideres ved studiestart hvert år. 12

13 Samarbeidet med ansattes yrkesorganisasjoner følges opp i samsvar med hovedavtalen. En rekke administrative rutiner er gjennomgått og revidert. For å effektivisere og forbedre arbeidsforhold er rutiner gjennomgått og revidert for: EKtjenester (elektronisk kommunikasjon mobiltelefoni, ISDN med mer), uniformsprøving og måltaking, materiellskjøtsel, klargjøring for nye ansatte, behandling av hittegods, rapportering av skader og uønskede hendelser. Jf. for øvrig og om tiltak som forventes å bedre både studentenes læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø. Med sterkt økende studenttall er det en stor utfordring å veie krav og ønsker om kvalitetsforbedring opp mot tilgjengelige ressurser. Det må vurderes å finne fram til en mer systematisk dokumentasjon av tiltak og ressursbruk i den daglige driften av fellestjenester og kantine, for eksempel ved en helpdeskfunksjon tilsvarende den som i dag benyttes for IKT. Dette vil gi bedre grunnlag for prioriteringer i ressursbruken. Studentenes ønsker og krav om forbedringstiltak fanges opp både i daglig kontakt, gjennom evalueringer og i samarbeidsmøter. Det tilstrebes å behandle disse så raskt og enkelt som mulig. Fra 2005 er det etablert læringsmiljøutvalg, som har et særlig ansvar for å følge opp studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. Det har hittil vært liten aktivitet i utvalgene, noe som trolig skyldes at de i en første fase har arbeidet med å avklare sin rolle og sine oppgaver. Det kan også være et tegn på at studentene allerede har gode kanaler for å fremme sine krav og forslag. Læringsmiljøutvalget er en lovpålagt instans, og det må arbeides videre med å utvikle hensiktsmessig arbeidsform og gode samarbeidsrutiner opp mot studentrådet. Det bør også utvikles bedre kontakt mellom arbeidsmiljøutvalget for ansatte og læringsmiljøutvalget, da disse har sammenfallende oppgavefelt Kompetanseutvikling i personalet I disponering av ressurser til forskning og utviklingsarbeid prioriteres prosjekter rettet mot formell kvalifisering. Arbeidet med etablering av personalregister er på nytt forskjøvet, da Politihøgskolen skal inngå i nytt lønns- og personalsystem for politiet (LØPprosjektet). Politihøgskolen arbeider systematisk med å heve de formelle kvalifikasjonene til undervisnings- og forskningspersonalet, med sikte på å oppfylle kravene til kompetansenivå ved høgskoler. Det er i virksomhetsplan for 2006 tatt inn mål for formell kompetanseheving til henholdsvis høgskolelektor og førsteamanuensis/førstelektor. Ressurser til FoUvirksomhet blir i større grad enn tidligere tildelt prosjekter som kan føre til formell kvalifisering. I deltok 4 høgskolelærere i politifag i Oslo i masterutdanning, som kreves for høgskolelektorstilling. En av disse fullførte sin mastergrad ved engelsk universitet høsten 2005, de øvrige er underveis i utdanningen. Fire høgskolelektorer, to i Oslo og to i Bodø, er i gang med doktorgradsprosjekter. Alle hadde 50 % av arbeidstiden dekket av FOUressurser i , og alle har eksterne veiledere. En høgskolelektor i Oslo hadde 50 % FOU-tid til et større aksjonsforskningsprosjekt med sikte på kvalifisering som førstelektor. 13

14 Politihøgskolen har gjennom de siste årene gradvis utviklet klarere kvalitetskrav til forskningsprosjekter, undersøkelser og utviklingsarbeider, og det er angitt tydeligere prioriteringer for ressursdisponeringen på området. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom personalgruppene i utdanning og forskning. Dette bidrar til stimulerende fagmiljøer og til utvikling av det faglige innholdet i utdanningene. En veileder for arbeidet med kompetanseutvikling ble vedtatt av Politihøgskolens ledelse Denne skulle bidra til sikrere grunnlag for personaloppfølging og for analyse og planlegging av personaltiltak. Politihøgskolen arbeider fortsatt med å utvikle nødvendig oversikt og gode rutiner for målrettet rekruttering og personalutvikling. Etter planen skulle Politihøgskolen ha tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem i regi av Politidirektoratet i 2006, men dette er utsatt til Dette vil dermed være en prioritert oppgave også videre Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Sentralt fastsatte og interne retningslinjer for rekruttering og tilsetting følges Studie- og studentadministrative systemer og rutiner Det studieadministrative arbeidet er effektivisert, bl.a. ved hjelp av nye dataverktøy. Studieadministrasjonen er studentenes faste kontaktsted for informasjon og for studentadministrativ service. Ny organisasjon i Oslo fra medførte en utvidet felles studieadministrasjon for grunnutdanning og etter- og videreutdanning, inkludert arbeidet med rekruttering og opptak. Samlokalisering skjedde våren 2005, etter ombygging. I løpet av er arbeidsorganisering og arbeidsrutiner i enheten gjennomgått og videreutviklet. Det er investert betydelige ressurser i elektroniske verktøy for oppgavene i studieadministrasjonen. Dataverktøyet M-stas er utbygd og koordinert med øvrige verktøy, bl.a. med timeplanleggingssystemet Time Edit og programmet M-Stas lokalt opptak. Verktøyet Qestback er innkjøpt for å kunne gjennomføre større kvantitative undersøkelser og evalueringer. Læringsplattformen It s learning (ITL) er gradvis tatt i bruk i utdanningene både i Oslo og Bodø. Det er gjennomført opplæring i dataverktøyet både for lærere og administrativt ansatte, og dette må videreføres. Det er et mål at de fleste videreutdanninger skal benytte læringsplattformen i tiden framover. Det gjenstår ellers arbeid med å få de ulike dataprogrammene som benyttes ved høgskolen funksjonelt samkjørt Ressursrammer Instruks for administrasjon og økonomiforvaltning ved Politihøgskolen ble fastsatt av høgskolens styre Interne budsjett- og regnskapsrutiner er forbedret. Indikatorer og nøkkeltall for analyse er noe forbedret, men arbeidet må gå videre. 14

15 Det er utviklet klarere rutiner for samarbeidet i ledergruppen om virksomhetsplanlegging, budsjettering og økonomioppfølging. Dette gir sikrere grunnlag både for å utarbeide planer for framtidig virksomhet og for å utnytte ressursrammer mest mulig effektivt. Det er et behov for fortsatt arbeid med å utvikle indikatorer og nøkkeltall som kan være til hjelp i arbeidet med analyser og planer. 3.3 PROGRAMKVALITET Gjelder kvaliteten på planer/program for utdanning, inkludert utdanningens relevans i forhold til yrkesfeltet Revisjon av fagplaner/studieplaner Retningslinjer for revisjon av studieplaner og fagplaner ble vedtatt av høgskolestyret Fagplanrevisjoner i bachelorutdanningen er gjennomført på grunnlag av rapporter fra fagutvalg og referansegrupper og undersøkelser blant studenter og lærere. Kvaliteten i bachelorutdanningen er evaluert gjennom en kandidatundersøkelse og en undersøkelse blant ledere i politi- og lensmannsetaten. Studieplaner er revidert for videreutdanninger i ledelse og i elektroniske spor. Tiltak for internasjonalisering og mobilitet er etablert. De fastsatte retningslinjene for revisjon av studieplaner og fagplaner tydeliggjør krav til planarbeidet med plassering av ansvar. Styret godkjenner nye planer og revisjoner med vesentlige endringer. Rektor er gitt fullmakt til å godkjenne revisjoner med mindre endringer. Det siste kan i noen tilfeller gi bedre tid til å studere student-, lærer- og sensorvurderinger i revisjonsarbeidet. I bachelorutdanningen er evalueringer gjennomført i samsvar med håndboka. I tillegg til arbeidet i fagutvalg og referansegrupper ble det gjennomført spørreundersøkelser på It s learning på slutten av vårsemesteret blant studenter i B1 og B3. Hovedhensikten var å få inn synspunkter på temaorganisert undervisning. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført blant lærerne. Evaluering av praksisåret ble også gjennomført på It s learning. Rapporter fra fagutvalg, referansegrupper og gjennomførte undersøkelser samt sensorrapporter ble brukt i den årlige revisjonen av fagplanene. De fastlagte rutinene for evaluering og revisjon av fagplaner er dermed på plass og fungerer bra. Evalueringene våren 2006 var kritisk til noen former for vurdering av studentene i bachelorutdanningen, slik som trekkeksamen og mappevurdering. I planrevisjonen ble det foretatt justeringer i vurderingsformene. I tillegg har temaet Etikk fått tydeligere plass i planen for B1, og det ordensmessige fagfeltet er styrket i planen for B3. På bakgrunn av evalueringene ble det i fagplanene for B2 gjort følgende endringer: * Sivilrettslige gjøremål er utvidet med 4 dager for å imøtekomme etatens behov for kompetanse innen feltet. 15

16 * Den nettbaserte piloten Veiledning i juridiske emner er innført som obligatorisk arbeidskrav for alle studentene. Dette skal bidra til å utnytte juridisk kunnskap fra B1 i forhold til en hendelse i praksis. * Det er innført 5 obligatoriske gjennomføringer innen arrestasjonsteknikk. * Kjøreopplæringen er redusert til 2 uker. Studentene må lese det meste av teorien før de skal på kjørekurs. Teorieksamen avlegges på It s learning, og studentene får umiddelbart svar på om de har bestått. I april 2006 startet Politihøgskolen arbeidet med forslag til ny rammeplan for bachelorutdanningen. Rammeplanen fastsettes av Justis- og politidepartementet. Planarbeidet er en omfattende gjennomgang av innhold i og organisering av utdanningen. Arbeidet utføres av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med en styringsgruppe, og hele fagpersonalet engasjeres i arbeidet, bl.a. gjennom seminarer for drøfting av planskisser. Våren 2006 ble det dessuten gjennomført to større undersøkelser, en kandidatundersøkelse (kandidater fra årene 2002 og 2004) og en undersøkelse blant ledere i politi- og lensmannsetaten. Det ble her innhentet vurderinger av utdanningens relevans for yrkesfeltet og synspunkter på ønskede endringer. Dette materialet vil supplere resultatene fra de interne evalueringene. Det er en viktig oppgave for Politihøgskolen høsten 2006 å analysere det samlede materialet og utarbeide utkast til en framtidsrettet og solid rammeplan for bachelorutdanningen. I alle videreutdanninger gjennomføres grundig evaluering fra studenter, fagansvarlige og sensorer. Det gjenstår fortsatt arbeid med å få evalueringene systematisk dokumentert, slik at resultatene kan sammenholdes og utnyttes videre. I startet en større evaluering av all lederutdanning og lederutvikling i samarbeid med Politidirektoratet. Deler av arbeidet er sluttført, og planene for LOU 1 og 2 ( studiepoeng) er revidert. Plan for utdanning i Elektroniske spor 1 (30 studiepoeng) er også revidert. I arbeidet med å styrke internasjonalisering av utdanning ble følgende oppnådd i : * Etter søknad ble Politihøgskolen tildelt midler gjennom Nordisk Ministerråds Nordplus-program til delfinansiering av studentutveksling og nettverksarbeid. Politihøgskolen fikk ansvar for nordisk koordinering. * Nordisk utveksling av studenter i politiutdanning startet opp, og 30 nordiske studenter deltok i 4 ukers utvekslingsprogram, derav 9 fra Politihøgskolen. * Faglige nettverksgrupper ble etablert innen områdene Etikk, Forebyggende polititjeneste og Bruk av fysiske maktmidler. * Politihøgskolen undertegnet i juni 2006 avtale med CEPOL (European Police College), som formaliserte videre samarbeid. * To studenter fra Politihøgskolen deltok i internasjonal uke i Nederland i april * Det er utviklet to fordypningsfag på engelsk, International Police Cooperation og Policing Diversity, for å øke språkkompetanse og motivere for framtidig utenlandstjeneste Nye utdanningstilbud Studieplan for masterutdanning i politivitenskap ble akkreditert av NOKUT , og første studentkull tatt opp til studiestart høsten

17 Høgskolens styre har godkjent studieplaner for to nye videreutdanningstilbud: Politi- og lensmannsetatens oppgaver innen den sivile rettspleien (45 studiepoeng) og Funksjonsrettet ledelse Etterforskningsledere (15 studiepoeng). Rutine for arbeidet med nye utdanningstilbud ble fastsatt av avdelingsleder utdanning Politihøgskolen har arbeidet i flere år med å utvikle studieplan for et masterstudium i politivitenskap. Studieplanen ble godkjent av høgskolens styre i august 2005, og søknad om akkreditering av studietilbudet ble sendt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) NOKUT akkrediterte studieplanen , og Kunnskapsdepartementet godkjente oppretting av studietilbudet. Utdanningen skal gi kompetanse for analysebasert politiarbeid. Første studentkull startet høsten Det er en spennende og krevende faglig utfordring for Politihøgskolen å utvikle dette utdanningstilbudet på et nytt og høyere nivå, og dermed politivitenskapen som fagfelt. Det er en intensjon at utdanningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap til nytte direkte for politi- og lensmannsetaten, men også for annen utdanning ved Politihøgskolen. Det må legges ekstra vekt på evalueringer i den første gjennomkjøringen av utdanningen med sikte på best mulig kvalitetssikring og grunnlag for videre utvikling. Arbeidsgrupper er nedsatt med oppdrag å utvikle planer for: * Videreutdanning i kriminalteknikk. * Videreutdanning i ordenstjeneste. * Utdanning for personer med begrenset politimyndighet Kunnskapskilder Retningslinjer for kvalitetssikring av pensumlitteratur ble fastsatt av rektor Disse er fulgt opp. Biblioteket yter god service overfor studenter og ansatte, skaffer litteratur og gjennomfører opplæring i bruk av litteraturbaser. Det er nedlagt mye arbeid helt siden starten av høgskoleutdanningen i å utvikle og oppgradere pensumlitteratur. Det har manglet faglitteratur på flere fagområder, og både studenter og lærere har ønsket litteratur skrevet direkte for politiutdanningen. I studieåret var det tildelt FoU-ressurser til to lærebokprosjekter. En høgskolelektor i juridiske fag hadde 50 % av årsverket avsatt til arbeid med lærebok i straffeprosess. En referansegruppe fulgte prosjektet, og bok er utgitt på Gyldendal forlag. To lærere hadde FoU-tid til utvikling av læremidler i arrestasjonsteknikk FoU-arbeid (Forskning og utviklingsarbeid) FoU-utvalget arbeider i samsvar med retningslinjer for FoU-virksomheten fastsatt av rektor Forskningsvirksomheten ved Politihøgskolen har økt, bl.a. ved opprettelse av en ny professorstilling innen juridiske emner og en fast stilling for oppdragsforsker. 17

18 FoU-ressursene som er avsatt ved bachelorutdanningene i Oslo og Bodø inngår i en samlet pott. Ut fra prioriterte satsingsområder behandler FoU-utvalget søknader om ressurser og foreslår fordeling av ressursene. Rektor avgjør fordelingen. For studieåret ble det kunngjort muligheter for å søke om ressurser til: * Forskningsprosjekter, fortrinnsvis innenfor prioriterte områder i strategisk plan. * Utviklingsprosjekter knyttet til utvikling av tematisert undervisning i bachelorutdanningen, utvikling av nye videreutdanningstilbud og utvikling av lærebok i straffeprosess. * Utdanning: masterstudier eller praktisk pedagogisk utdanning. I fikk 31 lærere tildelt FoU-ressurser av ulik størrelsesorden. Av disse fikk 4 lærere (2 fra Oslo og 2 fra Bodø) 50 % av årsverket til arbeid med doktorgradsprosjekter, og en lærer fikk 50 % av årsverket til arbeid mot førstelektorkvalifisering. 4 lærere fikk tid avsatt til masterstudier, og 3 fikk opp til 20 % av årsverket til pedagogisk utdanning. I fordelingen av FoU-ressurser vil Politihøgskolen også framover prioritere prosjekter som sikter mot formell kvalifisering. Det må legges til rette for at høgskolelærere tar masterutdanning og at flere høgskolelektorer kvalifiserer seg for førstestillingsnivå. Dette er nødvendige tiltak for å oppfylle NOKUTs krav til fagpersonalets kompetanse. Når det brukes så vidt store ressurser på formell kvalifisering av fagpersoner, oppstår et behov for å sikre likebehandling på området, dessuten for å sikre at ressursinnsatsen kommer høgskolen til gode. Det er arbeidet med retningslinjer for støtte til formell kvalifisering, med rammer for slik støtte og krav til bindingstid eller tilbakebetaling av støtte. Forskningsaktiviteten ved Politihøgskolen har økt gjennom de siste årene. Masterutdanningen vil trolig bidra til ytterligere økning. Det er utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal sikre kvaliteten i forskningsarbeider. Et vesentlig bidrag er etableringen av det forskningsetiske utvalget fra våren Rutiner for kvalitetssikring av forskningsartikler er etablert. Våren 2006 ble det utarbeidet utkast til retningslinjer for kvalitetssikring av eksterne undersøkelser. Gjennom det siste året er samspillet mellom utdanning og forskning blitt tettere. Forskere deltar i større grad enn før i undervisning og i plangrupper for utdanning, og de er veiledere i FoU-prosjekter som undervisningspersonale gjennomfører. Det er gjennomført flere felles personalseminarer og fagtreff i Oslo, og i Bodø ble det gjennomført et forskningsseminar for forskningsavdelingen og avdeling Bodø, som inkluderte besøk på høgskolen i Bodø og møte med Nordlandsforskning. Planlegging og gjennomføring av den årlige forskningskonferansen er blitt en fellesoppgave Eksamener Forskrift om eksamen revidert etter ny lov om universiteter og høyskoler ble fastsatt av høgskolens styre Kunngjort i Lovdata. Retningslinjer for klage og begrunnelse ved karakterfastsetting ble fastsatt av avdelingsleder utdanning

19 På bakgrunn av evalueringer fra studenter og lærere ble det foretatt noen endringer i eksamensformer i revisjonen av fagplanene for bachelorutdanningen våren 2006, jf I arbeidet med utkast til ny rammeplan for bachelorutdanningen blir det foretatt en grundigere gjennomgang av det totale opplegget for formell vurdering av studentene, eksamensformer, antall eksamener og obligatoriske sertifiseringer Relevans for yrkesfeltet I alt arbeid med strategiplaner og utdanningsplaner holdes fokus på politiets kompetansebehov. Våren 2006 ble det gjennomført omfattende spørreskjemaundersøkelser i politi- og lensmannsetaten, en blant kandidater fra årskullene 2002 og 2004 og en blant ledere, for å få deres vurdering av bachelorutdanningen og forslag til forbedringer. Bachelorutdanningen er en yrkesforberedende utdanning. Det er gjennomført en relativt omfattende omlegging av utdanningen, der det er lagt mer vekt på temabasert og tverrfaglig undervisning. Fra studieåret var alle studietrinn omfattet av omleggingen. Dette er tiltak for å styrke yrkesrettingen. Politihøgskolen samarbeider tett med hovedveilederne i praksisårene, bl.a. gjennom faste samlinger, og drøfter kontinuerlig med denne gruppen hvordan utdanningen skal forberede best mulig for politiyrket. I utvikling av nye videreutdanningstilbud og i revisjon av eksisterende tilbud trekker høgskolen inn kompetanse fra etaten. I har etaten vært representert i plangrupper for utdanning innen ledelse og organisasjonsutvikling og utdanning innen den sivile rettspleien. Det er videre satt i gang omfattende planarbeid for å utvikle opplæring i bruk av nytt felles nødnett for nødetatene Samlet evaluering av utdanning En evaluering av alle utdanningstilbud innen ledelse og organisasjonsutvikling ble startet våren 2006 i samarbeid med Politidirektoratet. Arbeidet videreføres. Kvaliteten i bachelorutdanningen er evaluert gjennom en kandidatundersøkelse og en undersøkelse blant ledere i politi- og lensmannsetaten. Resultatene brukes i arbeidet med utkast til ny rammeplan for bachelorutdanningen, planlagt ferdig november 2006, jf PROSESSKVALITET Gjelder kvaliteten på undervisningen, læringsmiljøet og studentenes læringsarbeid Undervisning Evaluering av undervisningen ble gjennomført i samsvar med fastlagte rutiner, av studenter og lærere. Maler for evaluering og rapportering ble benyttet i evalueringsarbeidet i studieåret. 19

20 Evaluering og utvikling av undervisningen foregår kontinuerlig i samarbeidet mellom studentgrupper og lærere. I tillegg er det gjennomført mer formalisert evaluering i fagutvalg og referansegrupper, i spørreskjemaundersøkelser og i samarbeidsfora. Her refereres noen sentrale synspunkter fra studentenes evaluering av bachelorutdanningen i : I Oslo hadde studentene i B1 ønske om mer undervisning i klasserom og mindre i storklasserom og auditorium. Dette er forsøkt etterkommet i noen grad, men det er et spørsmål om romkapasitet og personalressurser. Studentene var positive til å ha to lærere til stede ved undervisning i datarom, da det er stort behov for individuell veiledning. Rapportene både fra fagutvalg og referansegrupper viste at studentene var svært fornøyde med temaperioder i utdanningen. De påpeker at disse gir stort læringsutbytte og hjelper dem til å se sammenhenger mellom fagene. Studentene hadde ønske om flere praktiske øvelser. En avsluttende evaluering ved slutten av 3. studieår i Oslo viste at denne studentgruppen samlet sett var svært fornøyd med utdanningen. Rapportene fra referansegrupper viser meget positive vurderinger av lærerne. I dette studieåret var temabasert undervisning gjennomført for første gang i B3. Studentene var positive til denne undervisningen, men evalueringen viste at det er behov for avklaring av vurderingskriterier i fag og tema, og at oppgaveveiledningen fra lærerne må forbedres. Det var misnøye med vurderingsformen mappevurdering. Noe av misnøyen hadde sitt opphav i at Oslo og Bodø hadde forskjellige oppgaver, noe som skapte misforståelser. Gjennom studieåret tok studentene opp flere forhold som de ønsket forbedret. De var misfornøyde med ulikt undervisningstimetall i faget strafferett/straffeprosess mellom Oslo og Bodø. Våren 2006 ble det dermed foretatt en gjennomgang av undervisningstimetall i alle fag ved de to avdelingene, og felles rammer ble fastlagt. Evalueringen av leirukene på slutten av 3. studieår var svært positiv, men studentene etterlyste flere praktiske øvelser før leirukene. Dette er forsøkt ivaretatt i fagplanrevisjonen. Eksamensformen i fagene arrestasjonsteknikk og kriminalteknikk ble endret for studieåret Studentene var positive til de nye eksamensformene, men de uttrykte misnøye med at eksamensform endres i løpet av utdanningen. I Bodø viste evalueringsrapportene fra fagutvalg og referansegrupper at studentene ønsker mer undervisning i enkelte fag, flere praktiske øvelser, mer gruppearbeid og flere skriftlige innleveringsoppgaver. Ønskene varierte mellom fagene. I undersøkelsen av studiemiljø, miljø og trivsel ga studentene i B1 Bodø uttrykk for at studiet til tider ikke virket godt planlagt. Det kom kritikk av at det ofte ble gjort endringer i timeplanen. De mente informasjonen om arbeidet i temaperiodene hadde vært mangelfull, og etterlyste klarere retningslinjer. Flertallet av studentene sa at forholdet mellom studentene og administrasjonen er godt, og de ga positive tilbakemeldinger til lærerne om at de er tilgjengelige for spørsmål og veiledning. Studentene i B1 sa videre at det var blitt tatt hensyn til deres tilbakemeldinger på undervisningen. De påpekte at gjesteforelesere er et verdifullt supplement i undervisningen. De kommenterte også at undervisningen motiverer til selvstudier. 20