Regnskap Eidsiva Energi konsern: Eiendeler 37 Egenkapital og gjeld 38 Resultatregnskap 39 Kontantstrømoppstilling 40

Transkript

1 Årsrapport 2007

2 innhold Hovedtall 3 Drivkraft for Innlandet 4 Høydepunkter Styrets medlemmer 7 Intervju konsernsjef 8 Det regionale perspektiv 10 Varmere, villere og våtere 12 Digitalisering av Innlandet 14 Konsernledelsen 16 Eidsiva Vannkraft AS 18 Eidsiva Nett AS 20 Eidsiva Anlegg AS 22 Eidsiva Marked AS 24 Eidsiva Bioenergi AS 26 Eidsiva Vekst AS 28 Fellesfunksjoner 30 Årsberetning 31 Nøkkeltall 36 Regnskap Eidsiva Energi konsern: Eiendeler 37 Egenkapital og gjeld 38 Resultatregnskap 39 Kontantstrømoppstilling 40 Eidsivas historie 41 Bedriftsforsamlingen 42 Design: Ferskvann Reklamebyrå Tekst og prosjektledelse: ORD&HANDLING as Foto: Flemming Støldal, Eidsiva side 2 og 24, Scanpix side 12 Trykk: Flisa Trykkeri Årsrapport 2007 inneholder informasjon om konsernet, temaartikler og virksomhetsartikler, årsberetning og regnskaps- og nøkkeltall for konsernet. Komplett Årsregnskap 2007 som inneholder årsberetning, komplett konsernregnskap med noter, komplett årsregnskap for morselskapet, uttalelse fra bedriftsforsamlingen og revisors beretning, foreligger i egen trykksak. Rapportene kan fåes tilsendt ved å ringe vårt sentralbord på tlf eller ved å sende en e-post til : firmapost@eidsivaenergi.no. Rapportene kan også lastes ned fra vår internettside

3 Eidsiva med solide røtter i fortiden Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av de store tingkretsene rundt år 900 e. Kr. og som fikk navn som Hæidsævisting - etter hvert kalt Eidsivating, Gulating og Frostating. Heidsær, heinenes sjø, var det gamle navnet på Mjøsa - innsjøen som det til tider damper av. Roten, eller ordstammen, til heidsær er den samme som i vårt ord hete. Det vil si varme og utstråling med andre ord energi. I dag er Eidsiva Energi AS Norges femte største energiselskap. Med 10 avdelingskontor i Hedmark og Oppland, hovedkontoret i Hamar, Eidsiva Vannkraft i Lillehammer og Eidsiva Vekst i Gjøvik, markerer Eidsiva seg som en regionalt, godt forankret virksomhet. Selskapet eies av 25 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har drøyt ansatte, cirka 3,5 milliarder kroner i omsetning, 6,3 milliarder kroner i bokført egenkapital og cirka 9,0 milliarder kroner i verdijustert egenkapital. Eidsiva Vannkraft drifter i alt 44 hel- og deleide kraftverk som samlet produserer mer enn sju milliarder TWh årlig. Eidsivas andel av denne kraftproduksjonen utgjør 3,3 TWh. Gjennom en oppgradering av eksisterende kraftanlegg og bygging av nye, skal Eidsiva produsere ytterligere 1 TWh fornybar og klimavennlig vannkraft. I tillegg har Eidsiva Bioenergi ambisjoner om å produsere 1 TWh bioenergi i løpet av en femårsperiode. Eidsiva en drivkraft for Innlandet. Hovedtall Omsetning ,8 milliarder kroner Utbytte ,5 millioner kroner Produksjon ,6 TWh Heleide kraftverk 20 Deleide kraftverk 24 Antall kilometer nett Antall kunder Markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 81 prosent Eiere: kommuner 25 fylkeskommuner 2 årsrapport Eidsiva

4 tema VIsjon, verdier og merkevaren Drivkraft for Innlandet Hva skal til for at et industrikonsern - som gjennom flere tiår har vært opptatt av å omdanne naturens krefter til energi samtidig kan overbevise om at vi står for fornyelse og utvikling? Som for eksempel at vi som bor i Hedmark og Oppland ikke bare henger med i den teknologiske utviklingen, men til og med kan være i front. At folk ikke bare har sikker strømforsyning hele tiden, men også at det skjer en spennende utvikling i Innlandet, at våre ansatte trives, at unge mennesker får lyst til å jobbe i området vårt og at idrettslaget der du bor har anledning til å gi barna dine det fritidstilbudet de fortjener. NYTENKENDE I løpet av de siste årene har det skjedd store forandringer på kort tid i Eidsiva. For oss som jobber i selskapet har det vært fokus på vekst, strategi, lønnsomhet og produktivitet. Det har vært avgjørende for å komme dit vi er. Men vi vil videre, og for å henge med i den spennende utviklingen i energibransjen og samtidig være drivkraften i Innlandet - kreves det at vi er NYTENKENDE. På alle områder: Både for å kunne posisjonere Eidsiva riktig i forhold til morgendagens produkter og tjenester, for å ta enda bedre vare på våre ansatte - og ikke minst: Når det gjelder å pleie relasjonene til våre kunder og omverden for øvrig. 4 årsrapport Eidsiva 2007

5 Engasjerende Eidsiva ønsker å være drivkraft i Innlandet fordi der er våre røtter og vår framtid. Naturressursene og kulturen er vår grunnmur og det som gjør oss annerledes. Det er kombinasjonen av vår historie, vår HANDLEKRAFT og vår personlighet som er spydspissen i vår merkevare. Det er til syvende og sist denne kraften som gir våre eiere sin andel av vår verdiskaping. Det er summen av dette som gjør at Eidsiva bidrar til at folk i Innlandet har det godt. Hvordan kan vi ta best mulig vare på dem som er våre ambassadører? I hektiske omstillingsfaser er det ikke sikkert at alle ansatte føler den samme tilhørigheten, vet hvor vi skal og hvorfor. Det handler om å involvere, motivere. Være ENGASJERTE. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak i Eidsiva som på sikt skal gjøre oss bedre. Det er Eidsivas ansatte som er selskapets ansikt utad, som representerer selskapets personlighet og som folk kan identifisere seg med og være glad i. De er på mange måter merkevaren vår. Handlekraft årsrapport Eidsiva

6 Høydepunkter 2007 Ny nettsentral tatt i bruk I desember 2007 ble det omfattende arbeidet med å fase ut de gamle driftskontrollsystemene og samkjøre konsernets nettdrift til en ny og moderne felles nettsentral i Elverum fullført. Den nye nettsentralen har kostet 36 millioner kroner, og ledes av Mads Hansen-Møllerud. Gjennomslag i Breidalen Gjennomslaget i tunnelen i Breidalenprosjektet i Skjåk den 27. september 2007 var en milepæl for konsernets og norsk vannkraftproduksjon. Begivenheten ble markert ved at leder i styringsgruppa og styreleder i GLB, Oddleiv Sæle, ordfører Ola Stensgård i Skjåk og prosjektleder Kai Arild Sørbråten i felleskap fyrte av gjennomslagssalven. Breidalstunnelen overfører vann fra Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet gjennom en vel 14 kilometer lang tunnel. Dette vil øke produksjonen i Framruste og Øyberget kraftverk med cirka 120 millioner kilowattimer i året. Fjernvarme på Lena I desember 2007 ble det nye fjernvarmeanlegget på Lena tatt i bruk. Det markerte starten på en rekke større bioenergianlegg som Eidsiva planlegger i regionen. Biokjelen fyres med biobrensel bestående av greiner og busketopper (GROT) som blir igjen etter hogst i skogen. Avfall blir energi på Trehørningen Høsten 2007 presenterte Hamar-regionen Fjernvarme (HRF) sine planer med å etablere et anlegg for avfallsforbrenning og energigjenvinning på Trehørningen i Hamar. Anlegget vil ta imot avfall fra husholdninger og næringsliv som blir igjen etter kildesortering og sortering for materialgjenvinning. Avfallet vil i hovedsak komme fra Hedmark og Oppland. Planen er at nærmeste nabo, Norsk Protein, skal bruke damp fra anlegget i sin produksjon og kjøpe energi fra HRF. Spillvarme fra fabrikkens produksjon skal føres tilbake til fjernvarmesentralen, og brukes til å forvarme vannet til fjernvarmenettet i Hamar. 300 millioner til fiber I september 2007 besluttet styret i Eidsiva en ambisiøs satsing på utbygging av fiber infrastruktur i selskapets konsesjonsområde i Hedmark og Oppland. Den samlede investeringsrammen er i overkant av 300 millioner kroner. Utbyggingen innebærer at de kundene som får fiberkabel direkte til husveggen i første omgang vil få tilbud som omfatter Internettaksess fra 10 Mbit og oppover, bredt TV-tilbud og telefoni. Avfall blir energi på Trehørningen Solibro med byggstart i Thalheim 19. juli 2007 startet Solibro GmbH byggingen av ny fabrikk i den østtyske byen Thalheim, halvannen time med bil sørvest for Berlin. Fabrikken skal produsere solenergipaneler basert på tynnfilmteknologi. Solibro GmbH eies av tyske Q-Cells, en av verdens største produsenter av solceller, med 67,5 prosent og Energy Future Invest (EFI) med resten. Etter planen skal produksjonen være i full gang sommeren 2008, og vil da sysselsette 150 personer. Felleskjøpet Agri inn i Moelven 18. desember 2007 forhandlet Eidsiva Vekst AS og Felleskjøpet Agri BA fram en løsning hvor Felleskjøpet Agri kjøpte 40 prosent av aksjene som Eidsiva Vekst AS eide i Moelven Industrier ASA. Formelt skjedde dette ved at Felleskjøpet Agri kjøpte 40 prosent av aksjene i et nytt felleseid selskap, Eidsiva Moelven AS. I dette selskapet har Eidsiva 60 prosent av aksjene mens Felleskjøpet Agri eier de resterende 40 prosent. Dette betyr at Eidsiva og Felleskjøpet Agri sammen kontrollerer 39,7 prosent av aksjene i Moelven Industrier ASA. Det er den samme eierandelen som Eidsiva hadde alene. Kjøp av Ventelo Via konsernets eierskap i Bredbåndsalliansen, som igjen eies 50 prosent av BaneTele AS, var Eidsiva i 2007 involvert i oppkjøpet av telefoni-, mobil- og Internettselskapet Ventelo. Bruk av mobiltelefon som portal til internett blir mer og mer vanlig. Det forventes at denne investeringen skal bidra til at Innlandet plasserer seg helt i front på data- og internettkommunikasjon. Økt fysisk aktivitet I 2007 inngikk Eidsiva avtale med Bedriftshelsetjenesten om gjennomføring av prosjektet Friske medarbeidere i Eidsiva. Hensikten med prosjektet er å stimulere og motivere alle ansatte i Eidsiva til å ta vare på, og bedre, sin helse gjennom jevnlig mosjon og trening. Tiltaket er et ledd i Eidsivas arbeid som IA-bedrift for å fremme fysisk aktivitet blant de ansatte. Arrangerte Toneprisen I september 2007 arrangerte Eidsiva i samarbeid med Toneheim Folkehøgskole og NRK Hedmark og Oppland talentkonkurransen Toneprisen for unge musikere fra Hedmark og Oppland. 600 mennesker fylte Hamardomen under den direktesendte finalen mellom seks unge og meget lovende solister. 6 årsrapport Eidsiva 2007

7 Styrets medlemmer Siri Austeng Torunn Aass Taralrud Sigmund Thue Martin Lutnæs Tormod Hermansen Ingeborg Moen Borgerud Thor Lillehovde Arild Haugstad Tormod Hermansen, leder driver sitt eget konsulentselskap, og har tidligere vært konsernsjef i Telenor. Han er utdannet sosialøkonom, og har vært finansråd i Finansdepartementet og departementsråd i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Hermansen har, og har hatt, en rekke styreverv, blant annet i Statoil, DnB, Argentum, Smart Telecom (IR), Bredbåndsalliansen og Høgskolen i Hedmark. Personlig varamedlem: Erik Arne Eriksen. Siri Austeng, nestleder har vært fylkesordfører i Hedmark fylkeskommune i mange år. Hun er utdannet kjemiingeniør og cand. mag med historie og pedagogikk fra Universitetet i Oslo, og administrasjon og ledelse fra Høgskolen i Hedmark. I tillegg har hun spesialpedagogikk fra Høgskolen i Lillehammer. Austeng har også vært utdanningsdirektør i Oppland og fylkesråd i Hedmark. Personlig varamedlem: Marit Nyhus. Ingeborg Moen Borgerud er advokat i Arntzen de Besche. I perioden var hun statssekretær for Grete Faremo i Justisdepartementet. Hun ledet Arbeidslivslovutvalget, er styreleder i NSB og har erfaring fra styret i Viken. Borgerud er også leder av Domstoladministrasjonens styre. Personlig varamedlem: Hilde Riseng. Torunn Aass Taralrud er direktør i Innovasjon Norge, Oppland. Hun har studert organisasjon og ledelse ved Høgskolen på Lillehammer og strategisk styreledelse ved BI. Taralrud har drevet eget firma innenfor transport. Hun har styreerfaring fra Gran Taralrud AS, Sophies Minde, Såkorn Invest og Toten Sparebank. Personlig varamedlem: Kari Blegen. Thor Lillehovde var ordfører i Ringsaker kommune fra 1992 til høsten Lillehovde har 23 års arbeidserfaring som maskinarbeider ved Hymas/Hymax AS i Brumunddal. I tillegg til dette har han arbeidet på Standard Telefon og Kabelfabrikk i Oslo. Personlig varamedlem: Lars Meyer. Sigmund Thue er partner i Thue & Selvaag AS, er høyesterettsadvokat og driver egen advokatpraksis i Lillehammer. Thue har vært rådgiver for Organisasjonskomiteene for De olympiske leker i fire arrangementer og for en rekke av søkerlandene til De olympiske leker. Thue har, og har hatt, en rekke styreverv, blant annet i Norsk Tipping, LGE, Sykehuset Innlandet og Trysilfjellet BA. Personlig varamedlem: Annar Skrefsrud. Ansattvalgt: Arild Haugstad er driftsplanlegger i Eidsiva, Divisjon Anlegg i Lillehammer. Han er utdannet energimontør, har teknisk fagskole og har vært i selskapet siden Haugstad er konserntillitsvalgt i Eidsiva på deltid. Personlig varamedlem: Ottar Lied. Ansattvalgt: Martin Lutnæs er avdelingsleder i Eidsiva, Divisjon Anlegg i Trysil. Han er utdannet energimontør ved teknisk fagskole, og har vært ansatt i Eidsiva siden Personlig varamedlem: Leo Sørbye. årsrapport Eidsiva

8 - Nok et begivenh 2007 og utsiktene intervju med ola mørkved rinnan I 2007 oppnådde Eidsivakonsernet for første gang et driftsresultat på drøyt en milliard kroner. Det er et godt resultat. Vi har lagt bak oss nok et begivenhetsrikt år for Eidsiva, og mye tyder på at 2008 også blir et år med store utfordringer og muligheter. Men skal vi lykkes med å realisere våre ambisjoner om til sammen 2 TWh ny vannkraftog bioenergi, må de norske myndighetene erkjenne at Norge ikke er tjent med det nivået vi har på dagens støtteordninger til ny, fornybar energi, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan, som også er styreleder i Energibedriftenes landsforening (EBL). - Eidsivas resultat for 2007 er på svimlende 973 millioner kroner før skatt. Dette er vel det beste resultatet i konsernets historie? - Resultatet for 2007 er godt, og en milliard kroner er voldsomt mye penger. Men det er samtidig viktig å understreke at de nakne tallene i et regnskap ikke samsvarer helt med det vi sitter igjen med på bok. - Det må du utdype - Ser vi på det vi sitter igjen med etter at investeringer, utbytte og andre ordinære transaksjoner er betalt, utgjør dette cirka 200 millioner kroner. Med andre ord beholder Eidsiva omtrent 20 prosent av driftsresultatet, og såpass bør vi kanskje ha for å utvikle selskapet videre. - Likevel er det ganske utbredt blant folk å koble store overskudd i Eidsiva med høye strømpriser? - Av det totale regnskapsmessige driftsresultatet på en milliard kroner, er det vel 30 millioner kroner som kommer fra virksomhetsområdet Marked det vil si fra konsernets strømsalg. Resten av overskuddet kommer fra konsernets kraftproduksjon, nettvirksomheten og ikke minst bidro Eidsivas eierpost i Moelven med hele 260 millioner kroner i vårt regnskap for Uten Moelvens bidrag hadde resultatet vært nesten 300 millioner kroner dårligere. Kan Eidsiva regne med et like godt Moelvenresultat framover? - Nei, mye tyder på at høykonjunkturen i byggebransjen har 8 årsrapport Eidsiva 2007

9 etsrikt år nådd en foreløpig topp. I et konsern som Eidsiva vil det alltid være slik at virksomheter og områder bidrar mer eller mindre enn forventet i perioder. Det må vi leve med. Dessuten må vi forvente at de lave strømprisene vi hadde i 2007 vil vedvare i Det vil nødvendigvis påvirke resultatet i Har Eidsiva blitt et helkommersielt selskap som kun har fokus på utbytte til eierne? - Det er tre viktige pilarer som alltid vil være gjeldende: Vi skal være et industriselskap som leverer gode produkter og tjenester til våre kunder. Dernest skal eierne våre kunne forvente minst like god avkastning på å ha pengene plassert i Eidsivaaksjer som for eksempel i banken. I tillegg skal vi bidra til å utvikle vår egen region både når det gjelder forretningsmessig utvikling, og innenfor idrett og kultur. Vi skal bidra med vårt til at Hedmark og Oppland er en god region å drive virksomheter og bo i. Det tjener Eidsiva på i det lange løp. - Har Eidsiva forlatt forvaltningskulturen? Driftes dagens Eidsiva på en annen måte enn for 10 år siden? - Både ja og nei. Kravet til god forvaltning fra de statlige tilsynsmyndighetene har skjerpet seg ytterligere. Samtidig er både Eidsiva og bransjen mye mer eksponert. Det har gjort oss mer åpne. Det kreves mer av oss nå enn for 10 år siden. Da kunne langt mer besluttes bak lukkede dører. Vi har utviklet en sterk forretningskultur i Eidsiva, men fri for forvaltningskulturen skal vi heller ikke være. VI forvalter jo en viktig livsnerve i samfunnet vårt. - Energibransjen sliter generelt med omdømmet sitt. Hvorfor det? - I hovedsak skyldes det to ting; nettleien og strømprisen. I seg selv representerer disse områdene to vidt forskjellige utfordringer. I Norge er alle netteiere monopolister som er underlagt statlig tilsyn som regulerer hele virksomheten. Selv om vi i Eidsiva har lavere nettleie i dag enn i 2000, og blant de desidert laveste av de 15 netteierne i Hedmark og Oppland, og at vi årlig investerer cirka 300 millioner kroner i nettet, er det et budskap som er vanskelig å nå fram med. Strøm var, før markedet ble deregulert, et enkelt produkt å forstå. Det er det ikke lenger. Det er også et moment at prisvariasjonen, som privatkundene kan påvirke, mellom høyeste og laveste tilbyder i markedet ikke utgjør mer enn noen få prosenter av totalprisen. Overført til andre varer utgjør ikke denne forskjellen mer enn emballasjekostnaden. Det overrasker de fleste i negativ retning. - Hva er ambisjonene med GRØNN BOKS kampanjen som går på TV2 og alle landets kinoer? - Hensikten med Grønn boks, som ble lansert nå i vinter, er å vise at energibedriftene i Norge er en del av løsningen på klimautfordringene fordi vi produserer nær sagt kun fornybar energi. Grønn boks er samtidig en rekrutteringskampanje og henvender seg primært til ungdom. For oss er det viktig at de oppdager energibransjen som en fremtidsrettet bransje som de ønsker å jobbe i. - Er kampanjen et grep EBL gjør også for å forbedre posisjonen generelt for energibedriftene? - Vi trenger mer enn en kampanje for å endre folks holdninger til energibransjen. For bransjen er Grønn boks ett av flere ledd i en langsiktig strategi. Vi må jobbe på mange fronter; ikke minst gjennom å intensivere arbeidet med å sette framtidas energiproduksjon på agendaen i norsk samfunnsdebatt. Norge må få fart på ny produksjon av fornybar energi, som for eksempel bioenergi og da spesielt biokraft. Lykkes vi med dette, tror jeg at bransjens omdømme gradvis vil endre seg til det bedre. - Til dette med støtteordninger: Har bransjen vært for tålmodig med myndighetenes holdning til fornybar energi i Norge? - Det sier seg selv at Norge ikke er tjent med å ha Europas dårligste støtteordninger til ny, fornybar energi. Myndighetene ser at det er nødvendig å samarbeide med næringen for å få bedre ordninger. Men også den ekstremt lange saksbehandlingstiden for utbyggingskonsesjoner er, slik den er i dag, et hinder for en god utvikling. - Eidsiva tar mål av seg til å være en regional pådriver. Hva legger du i det? - Det er blant annet konsernets policy å kjøpe de tjenester og produkter vi bruker lokalt og regionalt. På den måten bidrar vi til vekst og kompetanseheving i egen region. I tillegg bidrar vi med betydelige sponsormidler til det rike kultur- og idrettsmiljøet i Hedmark og Oppland. På dette området har vi fordoblet innsatsen de siste fem årene. Vi er også opptatt av vår egen utvikling, nyskaping og innovasjon i den hensikt å videreutvikle våre produkter, og å tilby flere og bedre produkter og tjenester til våre kunder. Digitalisering av Innlandet gjennom fiberutbygging og nye tjenester til våre kunder er eksempler på det. årsrapport Eidsiva

10 tema det regionale perspektiv Regional pådriver Eidsiva forvalter store kraftressurser og en viktig infrastruktur i Innlandet. Eidsiva produserer fornybar energi i form av vannkraft og bioenergi, og bidrar dermed positivt til klimautfordringene. Vår ambisjon er å være en regional pådriver i Innlandet. Eidsiva har gradvis vokst fram som et regionalt energikonsern, og eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner samt 25 kommuner i begge fylker. På 1990-tallet var energibransjen i Innlandet preget av filialisering. Mye av kompetansen og verdiskapingen forsvant ut av regionen. Vår strategi har hele tida vært tuftet på at solide, regionale og offentlig eide energiselskap er riktig for norsk kraftforsyning. I dag ser vi hva dette eierskapet bringer med seg av godt regionalt samarbeid, på tvers av fylkes- og kommunegrenser. I 2004 gikk Statkraft ut som eier i Eidsiva, og eierne i regionen gikk sammen om å etablere et energikonsern med et langsiktig, forpliktende eierskap fram til I desember 2006 kjøpte Eidsiva 40 prosent av aksjene i Moelven Industrier ASA. På den måten bidro Eidsiva til at Moelvenkonsernet igjen er på norske hender, og godt forankret i regionen. Med Felleskjøpet Agri med på eiersiden i Moelven Industrier ASA fra desember 2007, har vi bidratt til en utvidet industriell plattform for den regionale satsningen på bioenergi. Økt kraftforsyning Det forventes at Innlandet vil ha et årlig forbruk på 5,0 TWh strøm innen Derfor er det Eidsivas målsetting at regionen da har en kraftforsyning på dette nivået i egen region. For å møte et stadig større energiforbruk, og samtidig ha fokus på alternative energikilder, har Eidsiva satt i gang en storstilt satsning innenfor bioenergi som skal gi 1 TWh fornybar energi. I tillegg kan dette gi mellom 300 og 500 nye arbeidsplasser i regionen. På den måten ønsker vi å ta del i forvaltningen av de enorme skogsressursene i Hedmark og Oppland, og samtidig bidra til å løse klimautfordringene. Gjennom betydelige oppgraderinger og utvidelser av eksisterende kraftverk og bygging av nye, har Eidsiva også ambisjoner om å tilføre ytterligere 1 TWh i ny, fornybar vannkraft. Vårt hovedfokus vil alltid være å sørge for at regionens innbyggere til en hver tid har sikker tilgang til strøm, til riktig pris og med et høyt servicenivå. Derfor investerer Eidsiva årlig cirka millioner kroner i strømnettet. Tjenester fra regionen Det er mange måter å synliggjøre det lokale og regionale engasjementet på. Vi har som policy å kjøpe tjenester lokalt og regionalt under ellers like vilkår. I sum utgjør dette varer og tjenester for cirka 800 millioner kroner i året. På den måten ønsker vi å bidra til vekst og kompetanseheving i egen region. Kultur og idrett Eidsiva ønsker også å synliggjøre sitt regionale ansvar gjennom sine samarbeidsavtaler med lag og foreninger innen kultur og idrett. Begrepet sponsor assosieres ofte med gaver uten forpliktelser. I Eidsiva snakker vi konsekvent om samarbeidsavtaler, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår. Hvert år fordeler vi betydelige midler til det rike kultur- og idrettsmiljøet i Hedmark og Oppland, med et spesielt fokus på barn og unge. Eidsiva har også et nært samarbeid med regionale fyrtårn som RingsakerOperaen, HamKam Fotball, Lillehammer Ishockeklubb, Storhamar Dragons, Festspillene i Elverum og KIL Fotball. Dette er store aktører som engasjerer mange innbyggere i vår region. Eidsiva støtter med andre ord både bredde og topp. Det er vår overbevisning at vi får ingen topp uten bredde, og heller ingen bredde uten topp. Nyskaping og innovasjon Som regional pådriver er vi også opptatt av utvikling, nyskaping og innovasjon i den hensikt å videreutvikle eksisterende produkter, og tilby flere og bedre produkter og tjenester til våre kunder. Digitalisering av Innlandet gjennom fiberutbygging og nye tjenester vil stå høyt på agendaen også i Som den største eieren i Eidsiva bredbånd vil vi fortsette arbeidet for å styrke selskapets markedsposisjon i Innlandet. I løpet av de to siste årene har Eidsiva intensivert sitt innovative fokus, i hovedsak ved vår massive satsning innenfor fornybar energi, også innenfor solenergi. Ut over dette mottar konsernets venturevirksomhet i Eidsiva Vekst jevnlig henvendelser fra virksomheter i og utenfor regionen som ønsker Eidsiva som partner i sin videre satsning. I dag har vi cirka 20 konkrete, spennende prosjekter i vår portefølje. Det er prosjekter som virkelig har et potensial til noe spennende. På den måten håper vi å bidra til etablering av nye virksomheter og fornying av regionens næringsliv. For Eidsiva er det et overordnet mål å bidra til vekst i hele Innlandet, fra den minste virksomhet til de store industrikonsern. Fra det minste idrettslag og forening, til de store klubber og fyrtårn. På den måten skaper vi kraft til liv og vekst. 10 årsrapport Eidsiva 2007

11 årsrapport Eidsiva

12 tema klima Varmere, villere og våtere - Eidsiva og kraftforsyningen som helhet må forberede seg på å møte en hverdag som er varmere, villere og våtere! Innlandet vil merke klimaendringene i form av høyere middeltemperaturer, mer vind og mer nedbør. Det kan skape flere uforutsette situasjoner for driften av både nettet og vannkraftsystemet, sier direktør Morten Aalborg i Eidsiva Nett. Han er også kraftforsyningens distriktssjef (KDS) i Hedmark og Oppland. Aalborg mener at klimaendringene innebærer betydelige utfordringer, og vil stille krav til Eidsiva som organisasjon. - Vår infrastruktur med regulering av vannvegene, flomavledning, drift av kraftstasjoner, overføring og distribusjon av kraft til sentralnettet og til lokalforsyningen, er bygget opp gjennom over 100 år. Den kan ikke endres raskt. Vi må ha en beredskaps- og driftsorganisasjon som kan takle hyppigere, uforutsette hendelser og krisesituasjoner. Vi må i større grad enn før være forbedt på å løse situasjoner som oppstår fort, og som krever riktige beslutninger og operativ handlekraft, sier han. Nye utfordringer - Utfordringene ligger på hele spekteret av Eidsivas virksomhet. Økt nedbør og endret snøsesong skaper økt sannsynlighet for flommer, også til tider på året vi ikke har vært vant til. Det reiser spørsmål rundt magasineringskapasitet og damsikkerhet. Det vil igjen stille endrede krav til våre anlegg i vassdragene. Det kan for eksempel bli nødvendig å bygge om, eller forsterke, dammer. Slitasjen på dammer, flomløp og kraftstasjoner kan bli større, forklarer Aalborg. Konsekvenser for nettet Når det gjelder drifting av strømnettet vil større klimatiske påkjenninger stille større krav til ledningsnettets evne til å stå imot fysiske påkjenninger. Høyere temperatur gir økt tilvekst i skogen, som igjen kan true ledningene ved oftere og sterkere vind. Det kan for eksempel bli nødvendig å møte disse utfordringene med økt bruk av kabling i stedet for luftlinjer. - I løpet av de siste årene har vi sett flere eksempler på ekstremvær i våre nærområder med påfølgende flom og ras, også på steder ingen trodde slikt kunne skje. Dette viser at vi blant annet må vurdere nøyere hvor vi plasserer våre anlegg i natur og topografi, mener Aalborg. Kraftforsyningen De konsekvensene som Aalborg antar vil følge av klimaendringene er egentlig sammenfallende med det man i Eidsiva allerede forholder seg til ved bygging og drift av kraftforsyningsanlegg, enten produksjonsanlegg eller nett. Utfordringene ligger i at det ser ut til å bli mer av alt. - Hvordan kan vi forberede oss på de klimatiske endringene vi allerede merker godt? - Eidsiva forsøker gjennom all sin planlegging å være i forkant av den utviklingen vi ser vil komme. Vi er innrettet mot å takle de forholdene vi vil møte, sier Aalborg og legger til: - I første omgang vil Eidsiva analysere mulige konsekvenser, slik at vi får godt nok grunnlag til å sette i verk de fysiske tiltakene i produksjons- og distribusjonssystemet som anses nødvendige. Dette dreier seg om tiltak på to plan: utforming, dimensjonering og plassering av anleggene i det lange perspektivet, og skjerpede krav til drift, vedlikehold og beredskap i det kortere perspektivet. Aalborg mener at det kan bli nødvendig å gjøre en god del tiltak både i vannkraftsystemet og i nettet både på kort og lang sikt. Felles for slike tiltak er at de er både kostbare og ressurskrevende. Leveringssikkerhet - Og samtidig er terskelen for å akseptere strømbrudd enda lavere enn før? - Eidsivas produkt, som er riktig energi levert til store og små kunder, er livsviktig og helt vitalt for at samfunnet skal fungere. I dagens moderne samfunn er det ikke lenger aksept for strømavbrudd med noe varighet. Fokuset på leveringssikkerhet og samfunnssikkerhet øker, og vi må forvente å få søkelyset på oss. I dette perspektivet kan klimaendringene representere en betydelig utfordring. Kravene til leveringssikkerhet må forventes å øke, og dette må veies opp mot hvilke kostnader man er villig til å akseptere for å opprettholde sikker levering av energi, sier nettdirektør Morten Aalborg. Klimautfordringer på dagsorden Ikke bare i Norge, men over hele verden, har de globale klimautfordringene i løpet av 2007 vært det temaet som har opptatt flest eksperter, politikere, organisasjoner og privatpersoner. Dette skjedde i 2007 og ved oppstart av 2008: Tidligere visepresident i USA, Al Gore, lanserte filmen «En ubehagelig sannhet» og mottok Nobels fredspris for 2007 i Oslo sammen med FNs klimapanel (IPCC). Den 15. desember 2007 ble forhandlerne på Bali enige om et veikart for det internasjonale klimaarbeidet de neste to årene. Europakommisjonen har lagt fram et forslag til EU-direktiver - den såkalte «klimapakken». I Norge har regjeringen lagt fram en klimamelding, som blant annet innebærer at Norge skal være karbonnøytralt i 2030, og Stortinget har inngått et klimaforlik. 12 årsrapport Eidsiva 2007

13 - Vi er en del av løsningen Eidsiva produserer årlig 3,3 TWh elektrisk kraft basert på ren, klimavennlig og fornybar vannkraft. Eidsiva Vannkraft har fullført Breidalsoverføringen i Skjåk, som vil gi 125 millioner kilowattimer ny kraftproduksjon i eksisterende kraftverk. Flere andre prosjekter i Gudbrandsdalen og Østerdalen er under planlegging. I tillegg har Eidsiva ambisjoner om 1 TWh fornybar energi gjennom sin omfattende satsning på bioenergi i Innlandet. Ved å tilby våre kunder opprinnelsesgarantert kraft, garanterer Eidsiva at hver eneste krone våre kunder betaler går til kjøp av fornybar energi. Eidsiva kjøper og inkluderer opprinnelsesgarantert kraft i alle produkter til sine husholdningskunder i Eidsiva Vekst er engasjert i solenergiselskapet Solibro gjennom sitt eierskap i Energy Future Invest (EFI). Ved å satse på fornybare energikilder bidrar energibedriftene til å dempe, og på sikt, snu den negative klimautviklingen. Derfor mener vi å kunne ha dekning for å si at vi er en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer. I kampanjen GRØNN BOKS ber vi i energibransjen unge mennesker om å satse på vår bransje som en vei til karriere, og samtidig ber vi politikerne om å satse på energibedriftene som en vei til klimamålet. GRØNN BOKS oppfordrer oss alle til klimadugnad, hvor fornybar energi og energieffektivisering er de viktige tiltakene og energibedriftene er de viktige aktørene. årsrapport Eidsiva

14 tema digitalisering av innlandet Et stort løft for fiberutbyggingen Eidsiva Energi AS er for alvor i gang med en ambisiøs satsing på utbygging av fiber i Hedmark og Oppland. Den samlede investeringsrammen representerer i overkant av 300 millioner kroner. Kundene som får fiberkabel direkte til husveggen vil i første omgang få tilbud som omfatter Internett, TV og telefoni. Satsningen innebærer et tett samarbeid mellom nettselskapene i regionen. Eidsiva investerer og bygger ut fibernettet i egen region, mens tilbudet til publikum både trafikken på bredbåndet og produktene - skal styres av Eidsiva bredbånd AS. Bredbåndsalliansen satser Gjennom konsernets eierskap i Bredbåndsalliansen, som igjen eier BaneTele 50/50 sammen med Nærings- og handelsdepartementet, har Eidsiva vært involvert i oppkjøpet av telefoni-, mobil- og internettselskapet Ventelo. På denne måten tar Eidsiva del i en særdeles spennende konsolidering i norsk telebransje. 20. desember 2007 gikk det ut en pressemelding om at Bredbåndsalliansen kjøper Ventelos norske virksomhet for 2,33 milliarder kroner. Samtidig erverves 34 prosent av Network Norway. Med Bredbåndalliansens egen infrastruktur, regionale satsinger og tilhørighet, BaneTeles landsdekkende bredbåndsnett, Ventelos kundebase og komplette tjenestetilbud, samt Network Norways mobilnett, blir denne konstellasjonen en kraftfull aktør og betydelig utfordrer i det norske telemarkedet. Etter dette oppkjøpet framstår denne konstellasjonen som Norges nest største tilbyder av et komplett tjenestespekter. Bruk av mobiltelefon som portal til Internett og datatjenester blir mer og mer vanlig. Det knyttes derfor store forventninger til at denne investeringen skal bidra til at Innlandet plasserer seg helt i front på data- og internettkommunikasjon. bygge ut framtidas infrastruktur i Hedmark og Oppland. Fibertilbudet vil komplettere det eksisterende tilbudet fra Eidsiva bredbånd basert på ADSL, radioteknologi og kabel-tv. Med fiberkabel fram til sluttbruker er det nesten ingen begrensning på hastighet og kapasitet. Det er et stort prosjekt som skal rigges, og det er først i 2009 at Eidsiva bredbånd vil være skikkelig i gang med utbyggingen. Selskapet har startet arbeidet med å analysere hvor fiberkabel til sluttbruker skal bygges. I løpet av høsten 2007 startet innsalget i utvalgte områder. Utrulling av fiber og tilkobling i de første områdene vil skje i løpet av andre kvartal For å få lønnsomhet i utbyggingen av et område er man avhengig av tilslutning fra en stor andel av husstandene innenfor et avgrenset område. Valgfrihet for kundene Kundene som får fiberkabel direkte til husveggen vil i første omgang få tilbud som omfatter internettaksess fra 10 Mbit og oppover, bredt TV-tilbud og telefoni. Det blir opp til kunden å velge ulike kombinasjoner av tjenester. Vi ser imidlertid en klar trend mot større fleksibilitet enn det mange leverandører har i dag. I markedet er det en klar dreining av tid foran skjermen, spesielt for ungdom, fra TV og over mot innhold fra Internett levert til PC en og etter hvert til mobiltelefonen. Samtidig stiller skolene økende krav til elevers bruk av PC og Internett som ledd i skolearbeidet. Kombinasjonen av høy kapasitet på Internettilgangen og et godt TV-tilbud er derfor meget attraktivt for markedet, spesielt for familier med barn og ungdom i huset. Totalleverandør Gjennom oppkjøpet av Ventelo vil Bredbåndsalliansen kunne tilby en komplett produktportefølje til bedriftsmarkedet. Det blir stadig viktigere for kundene å forholde seg til en profesjonell leverandør som ikke bare leverer gode telekommunikasjonsløsninger, men også tar et totalansvar for utvikling, implementering og drift av tjenestene de benytter. Kjøpet av Ventelo og inngangen i Network Norway er et ledd i å virkeliggjøre denne strategien overfor Eidsivas kunder. Framtidas bredbånd Som største eier i Eidsiva bredbånd AS er Eidsiva opptatt av å Fakta om Bredbåndsalliansen: Bredbåndsalliansen AS eies av de seks selskapene Lyse Tele AS, Agder Energi AS, Troms Kraft AS, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS, Eidsiva bredbånd AS og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF. Bredbåndsalliansen AS ble stiftet i Formålet var å etablere en felles satsing på nasjonal bredbåndsvirksomhet. Hensikten er å maksimere potensielle kostnads- og inntektssynergier på tvers av kraftselskapenes eksisterende og fremtidige bredbåndssatsinger, og etablere ende til ende løsninger, både med regional og nasjonal fokus. 14 årsrapport Eidsiva 2007

15 årsrapport Eidsiva

16 Konsernledelsen Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef Ola Mørkved Rinnan tiltrådte som konsernsjef i Hedmark Energi AS (HEAS) i Han har vært konsernsjef for Eidsiva Energi siden fusjonen mellom HEAS og Eidsiva i Da Mørkved Rinnan begynte i HEAS kom han fra stillingen som konserndirektør i Norgeskreditt AS/Christiania Bank og Kredittkasse ASA. Han har tidligere vært konserndirektør i Moelven Industrier ASA, adm.dir i Moelven Limtregruppen AS og banksjef og regiondirektør i Den norske Bank. Mørkved Rinnan er styreleder i Energibedriftenes landsforening (EBL), styremedlem i Vikinglauget, Oslo Lufthavn Gardermoen og Smedvig Eiendom. Mørkved Rinnan er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) og foretaksøkonom fra NHHK. John Marius Lynne John Marius Lynne er direktør i Eidsiva Bioenergi AS. Han begynte i stillingen i Lynne kom fra stillingen som leder for konsernprosjekter i Veolia Miljø AS. Tidligere har han blant annet arbeidet som forretningsområdeansvarlig og leder for energigjenvinning i samme bedrift. Lynne har også hatt forskjellige lederstillinger hos Sande Paper Mill AS og jobbet som prosjektkoordinator og prosjektingeniør i Norske Skog ASA. Lynne er utdannet sivilingeniør innenfor termisk energi fra NTNU i Trondheim og har en MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Maren Kyllingstad Maren Kyllingstad er direktør for Eidsiva Marked AS og markedsdirektør for hele Eidsiva-konsernet. Kyllingstad begynte i Eidsiva i Hun kom fra stillingen som markedsdirektør i industriselskapet Kappa Rena AS. Tidligere har Kyllingstad vært markedssjef i Norske Skog Trelast og eksportsjef i Moelven Industrier ASA. Kyllingstad er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. I tillegg er hun cand. mag. med fagene fransk, engelsk og tysk fra Universitetet i Oslo. Morten Aalborg Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett AS. Han begynte i stillingen i Aalborg har tidligere hatt ledende stillinger innen nett- og vannkraftvirksomhet, blant annet i Oppland Energiverk, Hedmark Energi, Eidsiva og Vannkraft Øst. Aalborg er utdannet ingeniør i elektronikk og sivilingeniør i elkraftteknikk fra henholdsvis Trondheim Ingeniørhøgskole og Norges Tekniske Høgskole (NTH). Selskapsstruktur Eidsiva Energi AS Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Nett Holding AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Kraftverkene i Orkla DA (12%) Eidsiva Nett AS Trysil Fjernvarme AS (65%) Energy Future Invest AS (73,8%) Vinstra Kraftselskap DA (28,33%) Elverum Energiverk Nett AS (49%) Kongsvinger Fjernvarme AS (60%) Eidsiva bredbånd AS (78,2%) Glommen og Lågens Brugseierforening (21%) Lena Fjernvarme AS (51%) Elsikkerhet Øst AS (68%) Opplandskraft DA (25%) Hamar Regionen Fjernvarme AS (40%) Scandicraft AS (55%) Oppland Energi AS (38,65%) Oplandske Bioenergi AS (34%) Energihuset AS (100%) Biovarme AS (21,9%) Eidsiva Servicepartner AS (100%) Moelven Industrier ASA (39,7%) 16 årsrapport Eidsiva 2007

17 Kristoffer Lund Kristoffer Lund er direktør for Eidsiva Anlegg AS. Han begynte i Eidsiva i Han kom fra Eltek-konsernet, der han blant annet var teknisk direktør med hovedansvar for produktutvikling. Lund har tidligere vært administrerende direktør i UCOM AS et selskap som drev med salg og utvikling av data- og kommunikasjonsprodukter. For øvrig er han utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høgskole (NTH). Thor Svegården Thor Svegården er direktør for Eidsiva Vekst AS. Han begynte i stillingen i Svegården kom fra stillingen som investeringsdirektør i Norfund. Svegården er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har lang erfaring fra strategiprosesser, forretningsutvikling og omstillingsprosesser i både privat og offentlig næringsvirksomhet. Svegården har tidligere vært administrerende direktør for SND Invest AS, administrerende direktør i DnB Luxembourg SA, Soussjef i Bergen Bank AS, samt jobbet som konsulent innenfor logistikk og materialadministrasjon. Han har også lang og bred erfaring som styreleder innen flere bransjer. Leif Henning Asla Leif Henning Asla er økonomi- og finansdirektør i Eidsiva Energi. Asla begynte som økonomisjef i Eidsiva Energi i Han har vært økonomidirektør siden Tidligere har Asla vært økonomisjef i Coop Innlandet og manager i PricewaterhouseCoopers. Han er utdannet statsautorisert revisor ved Norges Handelshøyskole. Randi Helene Røed Randi Helene Røed er direktør for Konsernstab i Eidsiva Energi. Røed begynte i Eidsiva i Hun kom fra PricewaterhouseCoopers, der hun arbeidet innenfor revisjon. Røed har bakgrunn som controller i IBM AS og kontorsjef konsernregnskap i Den norske Bank. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har videreutdanning innenfor coaching, teamutvikling og engelsk forretningsspråk, samt grunnfag i psykologi. Oddleiv Sæle Oddleiv Sæle er direktør for Eidsiva Vannkraft AS. Han begynte i stillingen i Sæle kom fra stillingen som administrerende direktør i Oppland Energi AS. Han har tidligere vært administrerende direktør i Opplandskraft ( ) og administrerende direktør i Vannkraft Øst AS fra 1999 til Han er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim. Virksomhetsstruktur Konsernsjef Konsernstab Økonomiog finans Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Produksjon Forvaltning Prosjektleder Bedriftsmarked Forsyning/ innkjøp Prosjekter Kraftverk Plan Prosjekt Privatmarked Prosjektutvikling Forretningsutvikling Krafthandel Anskaffelser Drift Kundesenter Region Oppland Prosjekter Drift Økonomi/MA Handel Region Hedmark Fakturaservice årsrapport Eidsiva

18 En unik, fornybar ENERGIKILDE 18 årsrapport Eidsiva 2007 EGIL IVAR SVENDSBERGET - Stasjonsleder Osa verkene

19 vannkraft nett anlegg marked bioenergi vekst Eidsiva Vannkraft ivaretar konsernets virksomhet knyttet til vannkraftproduksjon. Selskapet har en produksjon på til sammen 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Dette er en produksjon av fornybar vannkraft som tilsvarer forbruket i Eidsivas forsyningsområde. Eidsiva Vannkraft eier i tillegg til de heleide kraftverkene i Hedmark og Oppland, 39 prosent av Oppland Energi AS, 25 prosent av Opplandskraft DA, 28 prosent av Vinstra Kraftselskap DA og 12 prosent av Kraftverkene i Orkla (KVO). I tillegg til å ivareta drift og vedlikehold av de heleide kraftverkene, har selskapet også driftsansvaret for de felleseide selskapene, med unntak av KVO. Totalt har Eidsiva Vannkraft driftsansvaret for 44 kraftverk med en samlet produksjon på over 7 TWh. Kraftverkene er spredt geografisk i Hedmark og Oppland. Det medfører at selskapet må ha en desentralisert organisasjon med vekt på effektiv beredskap og høy kompetanse. Fokusområder i 2007 Når en ser tilbake på vannkraftåret 2007, har det først og fremst vært preget av en meget høy produksjon i kraftverkene. Flere av kraftverkene som har vært i drift i mange tiår, oppnådde produksjonsrekord. Årsaken til dette er at tilsigene gjennom snø og regn har vært høye. Det er også et uttrykk for at det har vært utført et godt og systematisk vedlikehold som medfører at kraftverkene har høy tilgjengelighet. Eidsiva Vannkraft har også i 2007 gjennomført flere store prosjekter. Det største etableringen av en overføringstunnel med tilhørende pumpestasjon mellom Breidalen og Raudalen i Skjåk. Dette er et prosjekt med en kostnadsramme på cirka 350 millioner kroner, og som ble satt i drift på slutten av Prosjektet ble gjennomført innenfor de forutsatte rammer, og aller gledeligst er det at et så krevende anlegg ble fullført uten alvorlige personskader. Som følge av klimautfordringene har vannkraften i løpet av de siste årene fått en renessanse som fornybar energikilde. Utviklingen av kraftmarkedet og internasjonaliseringen av energi som produkt til forbrukerne, har medført at kraftprisene i Norge, i større grad enn tidligere, påvirkes av den internasjonale etterspørselen etter energi. Prisen på produsert kraft har økt. Dermed går mer av verdiskapingen til samfunnets fellesoppgaver, enten i form av skatter og avgifter, eller som eierutbytte fra kraftselskapene. Hovedfokus i 2008 Utnyttelsen av naturressursen vannkraft ivaretas av samfunnets fellesorganer og ikke av den enkelte. Den viktigste oppgaven for Eidsiva Vannkraft er å bidra til en størst mulig verdiskaping gjennom et godt og fremtidsrettet vedlikehold av kraftverkene og en forvaltning av produksjonen i markedet. Det bidrar til at eierne kan oppnå en best mulig avkastning på den kapitalen de ivaretar på vegne av fellesskapet. Eidsiva Vannkraft drifter i dag kraftverk som fram til for noen få år siden var fordelt på ni forskjellige selskap. Gjennom selskapets samling av vannkraftmiljøet i Hedmark og Oppland er det lagt til rette for et stort og kompetent vannkraftmiljø. Det er en stor og viktig utfordring for selskapet å opprettholde og videreutvikle kompetansen på vannkraftområdet. Det arbeides kontinuerlig for å opprettholde et høyt kompetansenivå, og styrke organisasjonens fokus på maksimalisering av verdiskapningen i kraftverkene. Vannkraftens rolle og betydning for det norske samfunnet har alltid vært viktig, men stadig sterkere fokus på klimaproblematikken har gjort vannkraften enda mer verdifull. Eidsiva har en ambisiøs målsetning om å videreutvikle sin produksjon av fornybar energi, og videreutvikling av vannkraften vil være et sentralt element i dette. Selskapet arbeider derfor med en rekke planer for å øke sin vannkraftproduksjon. Dette skal skje gjennom oppgradering og utvidelser av de eksisterende kraftverkene og bygging av nye kraftverk. Vår ambisjon er at cirka 10 nye vannkraftprosjekter skal kunne gi cirka 1 TWh ny vannkraftproduksjon. Oddleiv Sæle Direktør Eidsiva Vannkraft AS Fakta om Eidsiva Vannkraft AS Produserer årlig cirka 3,3 TWh ren, fornybar vannkraft fordelt på 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Har driftsansvar for 44 kraftverk med en midlere årsproduksjon på cirka 7,0 TWh. Planlegger 10 nye prosjekterer på til sammen 1 TWh ny vannkraft. Er det ledende vannkraftmiljøet i Norge. Har 195 ansatte og hovedkontor i Lillehammer. Omsetter årlig for 950 millioner kroner. årsrapport Eidsiva

20 vannkraft nett anlegg marked bioenergi vekst Leveringssikkerhet og pålitelighet Eidsiva Nett sin hovedoppgave er å transportere strøm fram til alle kunder på en pålitelig og sikker måte. Som nettselskap har Eidsiva Nett praktisk talt alle husholdninger og næringsvirksomheter i eget nettområde som sine kunder. Med andre ord har selskapet et forhold til de fleste menneskene som bor i nettområdet. Levering av strøm er en sentral og viktig del av samfunnsberedskapen, og setter store krav til hvordan nettet drives, vedlikeholdes og videreutvikles. Dette er den største utfordringen for Eidsiva Nett. Utsikter til kommende klimaendringer, kombinert med samfunnets og enkeltmenneskenes økende avhengighet av stabil strømtilførsel, må møtes på en effektiv måte av virksomheten. Fokusområder i 2007 Det siste året har Eidsiva Nett økt reinvesteringene i nettet. Etter en del år med relativt lav reinvesteringstakt, både i Eidsiva Nett og i bransjen som helhet, er det økende behov for fornyelser i et nett som i stor grad ble bygd i perioden 1960 til Økningen er basert på et omfattende kartleggings- og analysearbeid som grunnlag for konkrete investeringsplaner. Fra og med 2007 er reinvesteringene økt med cirka 50 prosent i forhold til de foregående årene. Eidsiva Nett har de siste årene hatt stabilt god leveringssikkerhet, og det er en målsetning å videreføre dette. I 2007 fusjonerte Eidsiva Nett med Raufossnett AS og Oppland Energi Nett AS. Det innebærer at all nettvirksomhet i konsernet nå er samlet i et selskap. Parallelt med dette er det de siste årene gjennomført en harmonisering av nettariffene innenfor hele nettområdet. I praksis betyr det at like kundegrupper har like nettariffer uansett hvor i nettområdet de holder til. I et nett som spenner over store områder, fra bysentra til svært spredt bebyggelse, betyr dette prismessig likebehandling selv om kostnadene med framføring av strøm er ulike. Til tross for økende reinvesteringstakt har nettleien vært stabil og svakt synkende de siste fem årene. I 2007 besluttet Eidsiva Nett en satsing på en storstilt utbygging av fiberoptisk kabelnett. Satsingen skjer i samarbeid med Eidsiva bredbånd og andre nettselskaper i regionen, og med mål om å kunne tilby høykapasitets bredbåndsforbindelser til flest mulig av kundene. Planleggingen startet i 2007, og anleggsarbeidet vil starte for fullt våren Denne utbyggingen vil pågå i flere år framover, og kunder i nye områder vil løpende få tilbud om å knytte seg til bredbåndsnettet. Hovedfokus for 2008 På nasjonalt plan er det besluttet full utbygging av toveiskommunikasjon og automatiske målersystemer til alle nettkunder. I 2008 vil kravene til disse systemene bli fastlagt, og selve utbyggingen vil foregå i perioden 2009 til cirka For Eidsiva Nett vil dette bli et stort prosjekt, som forventes å gi muligheter for bedre kundeservice og nye tjenester, og innebære en tiltrengt modernisering av selskapets kundeoppfølging. Morten Aalborg Direktør Eidsiva Nett AS Fakta om Eidsiva Nett AS Eier og driver regional- og distribusjonsnett i hele Hedmark og Oppland med unntak av Hadeland og Gudbrandsdalen i Oppland. Forvalter et nett på cirka kilometer med linjer og kabler. Omsetter årlig for 1 milliard kroner. Investerer årlig cirka 300 millioner kroner i strømnettet. 70 ansatte 20 årsrapport Eidsiva 2007

21 STEINAR FOSKUM - Driftsingeniør årsrapport Eidsiva

22 22 årsrapport Eidsiva 2007 TOMMY SLOTTERØY - Energimontør

23 vannkraft nett anlegg marked bioenergi vekst Sikrer strømforsyningen Eidsiva har valgt å drifte og bygge strømnettet sitt med egne ressurser. Eidsiva Anlegg er konsernets eget entreprenørselskap innenfor området strømforsyning. En av virksomhetens viktigste oppgaver er å sørge for at alle strømkunder innenfor eget nettområde har stabil og sikker strømforsyning. Eidsiva Anlegg AS drifter og vedlikeholder Eidsivas regionalnett og distribusjonsnett på oppdrag fra netteier, Eidsiva Nett AS. Fokusområder 2007 I løpet av 2007 økte omsetningen i Eidsiva Anlegg fra 375 til 508 millioner kroner. Den store pågangen av nye oppdrag skyldes i all vesentlig grad at Eidsiva i 2007 brukte ytterligere ressurser på drift, vedlikehold og nyinvesteringer innenfor nettvirksomheten. For øvrig må denne veksten ses på som et resultat av den generelle høykonjunkturen og aktivitetsøkningen i byggebransjen, spesielt innenfor næringsbygg og hyttefelt. Spesielt stod fritidseiendommer for en stor del av nyinvesteringene innenfor nettutbyggingen. For å tilpasse virksomheten til en så betydelig økt aktivitet, var det vesentlig for Eidsiva Anlegg å etablere nye rutiner og enda mer effektive måter å utnytte ressursene på. Med en så betydelig oppdragsøkning måtte vi også leie inn eksterne ressurser var også viet egen produktivitet. Gjennom Prosjekt har vi fokus på ytterligere å forbedre selskapets lønnsomhet og effektivitet. målerkontroll. Et eget ordrekontor skal sørge for å koordinere dette i forhold til det profesjonelle markedet. Hovedfokus i 2008 Helt siden Energiloven trådte i kraft i 1992, har bransjen vært preget av nedbemanning. For hele energibransjen har manglende rekruttering over lengre tid medført en høyere gjennomsnittsalder blant våre ansatte. Dette kombinert med en voksende aktivitet, innebærer at Eidsiva Anlegg i løpet av 2008 vil ha behov for å rekruttere nye montører og ingeniører. Det skyldes ikke minst konsernets betydelige satsning innenfor fiberutbygging. I tillegg vil vi også tilby flere lærlingplasser. Hele energibransjen vil bli berørt av fremtidige klimautfordringer. Dette er et område som også vil berøre aktiviteten i Eidsiva Anlegg. Som et ledd i dette arbeidet har vi blant annet lagt om en del rutiner for vår kundekontakt. Konsernets anleggsvirksomhet skal i større grad tilpasses det profesjonelle segmentet og privatkunder for å bli enda mer kunderettet. Installatørsegmentet tilhører første kategori, og omfatter nye anlegg og opprustning av eksisterende anlegg. Innenfor området privatkunder håndterer vi alt som har med den enkelte nettkunde å gjøre: Fra kabelpåvisning og trefall til jordfeil og Fakta om Eidsiva Anlegg AS Har 330 ansatte. Omsatte for 500 millioner kroner i Er lokalisert i Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Trysil, Åmodt, Kongsvinger og Flisa. kristoffer lund Direktør Eidsiva Anlegg AS årsrapport Eidsiva