BREDBÅNDSDAGEN 2016 Utfordringer og muligheter for bredbåndsvirksomheten ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille

Transkript

1 BREDBÅNDSDAGEN 2016 Utfordringer og muligheter for bredbåndsvirksomheten ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille Advokat/partner Kristin Ourom tlf / ko@kvale.no

2

3 "Erik Villum i Alpha CorporateFinance skryter uhemmet av det han kaller kloke og modige ledere for kraftselskapene, som på 2000-tallet bestemte seg for å satse på bredbånd og særlig fiberutbygging. I løpet av de siste årene har dere vært kjerringa mot strømmen. Dere har turt å satse langsiktig på fiber og fått utrolig mye kjeft for det. " "Konsernsjef Sigve Brekke gjentok tidligere på dagen et budskap som nå er ettertrykkelig formulert og formidlet, nemlig at Telenor mer enn gjerne deltar i konsolideringen av den norske fiberbransjen. Vi tror på sammenslåinger i denne delen av telesektoren, og vil gjerne være den første til å bidra til dette, sa Brekke fra scenen." "Det er allerede slik at bredbånd har passert kraftproduksjon som inntektskilde for Lyse, og Tafjord er på vei. Og tjener du penger, kommer eierne på besøk, sa Villum." "Villum forberedte bredbåndsaktørene på at det kreves sterk rygg også for å tåle medgangen de nå opplever. Presset fra omgivelsene øker når inntjeningen kommer. Vi mener veksten vil fortsette og at bredbåndsselskapene kommer til å investere mer de neste årene. Utfordringen er at eierne, kraftselskapene, står foran 200 milliarder kroner i investeringer i kraftnettverk, modernisering av turbiner og utrulling av automatiske strømmålere de neste årene. Da trengs andre finansielle partnere, sa han " Villum presenterte statistikk som viser at bredbåndsselskapene bare i fjor hadde et overskudd på tre milliarder kroner av en total investering på 20 milliarder. Og at overskuddet reinvesteres." "Vi mener det skal investeres milliarder kroner i bredbånd de neste årene. Jeg tror de tradisjonelle bredbåndseierne fra kraftbransjen i Norge vil være med fortsatt, men det trengs også nye. Da er det viktig å kunne vise til god avkastning. Våre tall viser at det tok i snitt tre år før fiberselskapene fikk positive ebitda-marginer, 6-7 år før positive nettoresultater og ti år før positiv kontantstrøm, sa Villum " Fra Inside Telecom

4 "Ordinær" organisering pr. i dag: Kommune x Kommune y Privat eier AB Energi AS Virksomhetsområder: - Kraftproduksjon - Nett - Omsetning - Bredbånd - m.m. Funksjoner: Styre Adm.dir Nettsjef Økonomisjef Administrasjonssjef

5 Krav om selskapsmessig skille Nettvirksomhet skal være organisert som en egen selvstendig juridisk enhet, adskilt fra annen virksomhet. Nettforetak skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll over foretak som driver annen virksomhet. Foretak som driver produksjon eller omsetning av elektrisk energi eller konsesjonspliktig fjernvarmevirksomhet, skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll over nettforetak. Eiere Morselskap Nettforetak kan samarbeide om felles driftssentral med foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjern-varmevirksomhet, så lenge nettforetaket har styring og ansvar for driftssentralens nettfunksjoner. Departementet kan gi forskrift om nettforetaks adgang til å selge eller leie ut egen kapasitet, herunder driftskontrollfunksjoner, overskuddskapasitet og i beredskapssituasjoner. Dispensasjonsadgang Nettselskap AS Produksjon / annen virksomhet

6 Hvor kan bredbånd ligge i konsernstrukturen ved selskapsmessig skille? Eier Energi Holding AS Nett AS Energi AS -Kraftproduksjon -Omsetning -Bredbånd Bredbånd AS Bredbånd AS Kontroll < 50 % Bredbånd AS

7 Hvor bør bredbånd ligge i konsernstrukturen? - aktuelle elementer som kan være styrende for valget: Eier aksjepost i fiberselskap eller 100 % eier? Hvor stor er bredbåndsvirksomheten? Hvilken rolle har energiselskapet? Eier av mørk fiber Driftsoperatør Innholdsleverandør Foreligger sannsynlighet for konsolidering (salg/kjøp) på kort/mellomlang sikt? Salg selskap Salg virksomhet Personkabal Ved konsernetablering i små og mellomstore energiselskaper velger stort sett å legge bredbåndsvirksomhet i energiselskapet.

8 Krav om funksjonelt skille Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket. Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer. Eiere Morselskap Dispensasjonsadgang Nettselskap Produksjon/ annen virksomhet

9 Funksjonelt skille med fokus på bredbåndsvirksomheten: Eier Energi Holding AS X X Nett AS X Energi AS -Kraftproduksjon -Omsetning -Bredbånd Bredbånd AS Kontroll < 50 % Bredbånd AS

10 Kan nettselskapet eie fiberen? Nettselskapet kan "i teorien" eie fiberen. Men: Kan ikke drive utleie dersom det ikke omfattes av unntaket om overskuddskapasitet. Nettselskapet kan leie ut overskuddskapasitet. Hva er overskuddskapasitet? - Ledig fiberkapasitet - Utleie av midlertidig overflødig kapasitet Uttalelse i forarbeidene: Det kan være hensiktsmessig at nettselskapet: "gis anledning til å selge eller leie ut overskuddskapasitet i begrenset omfang dersom slik virksomhet i nettselskapet i hovedsak betjener nettdriften, men i perioder eller på grunn av andre hensyn ikke benyttes 100 prosent internt. Utleie av ledig fiberkapasitet som nettselskapet har lagt og som er nødvendig for drift av nettet, bør også av samfunnsøkonomiske hensyn kunne tillates. "Når det for eksempel gjelder fellesføring av annen infrastruktur med nettselskapets master, anser ikke departementet dette som annen virksomhet, så lenge det kun er snakk om utleie av plass i mastene". 10

11 Kristin Ourom er partner i Kvale advokatfirma DA og har 19 års erfaring som forretningsadvokat med hovedtyngde innen energi, it/telekom og bank/finans. Kristin har de senere år bistått en rekke klienter, herunder energiselskaper, dets eiere, herunder kommuner, samt ulike interessesammenslutninger innen energibransjen, foruten finanskonsern og selskaper innen it- og telekommunikasjon. Innen energibransjen bistår Kristin bl.a. ved spørsmål knyttet til rammelovgivningen, strategivurderinger, fastsettelse av transaksjonsstruktur og avtaleforhandlinger. Kristin har de siste år også bistått ved store offentlige anskaffelser for energiselskaper, herunder KIS, AMS- og materiellanskaffelser. Kristin har tidligere jobbet som konsernadvokat i Nordea. Kristin innehar diverse styreverv.