Meløy kommune STÅSTEDSANALYSE

Transkript

1 Meløy kommune STÅSTEDSANALYSE UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Befolkning og demografi 2.1 Faktisk utvikling Prognoser 8 3. Kommuneøkonomi 3.1 Faktisk utvikling Frie inntekter Handlefrihet Inntekts- og utgiftsutvikling Kostra-data Arter Kostra-data Sammenligning arter Kostra-data Utvikling over tid etter tjenesteområder Kostra-data Tjenestesammenligning Gjeld og gjeldsbelastning Investeringer Likviditet Fondsutvikling Gjeld og fond Prognoser Konsekvensjustert framskriving Konklusjoner

3 1. Innledning Meløy kommune har de senere årene hatt en økonomisk utvikling hvor driftsutgiftene har økt mer enn driftsinntektene. Kommunen har nå behov for å etablere et mer stabilt og realistisk driftsnivå innenfor den økonomiske rammen kommunen har til rådighet. Hensikten er å snu en negativ utvikling, sikre større stabilitet og gjenskape økonomisk handlefrihet på sikt. Kommunen har engasjert Bedriftskompetanse AS til å foreta en helhetlig gjennomgang av kommunens økonomi med sikte på å tilpasse driftsnivået til kommunens inntekter. Dette skal gjennomføres på en slik måte at man gjenskaper økonomisk handlefrihet gjennom varig driftstilpasning. En vesentlig del av dette er å utarbeide en analyse av kommunens økonomi og demografi, herunder en befolkningsprognose samt en konsekvensjustert framskrivning av økonomien. I tillegg skal det utarbeides en KOSTRA-analyse på utvalgte tjenesteområder med sammenligning mot sammenlignbare kommuner. Hensikten med en slik ståstedsanalyse er å gi folkevalgte og administrasjon et grunnlag for å drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer i egen kommune. Ved å ta utgangspunkt i en slik analyse kan man etablere en felles forståelse av nåsituasjonen som utgangspunkt for konstruktive diskusjoner og planlegging. Ikke minst vil en slik analyse kunne benyttes til å stille spørsmål rundt sentrale forhold knyttet til driften av kommunen. Denne ståstedsanalysen er organisert på følgende måte: 1. Utviklingstrekk faktisk utvikling - Folketall og demografi - Økonomiske utviklingstrekk Her er tanken å synliggjøre historiske data fram til i dag innen folketall/demografi og kommunens økonomi. Hensikten er å gi et bilde av hvordan utviklingen har vært de siste årene. Demografien er gruppert etter inndelingen i inntektssystemet da det har direkte relevans for rammetilskuddet. I det økonomiske bildet er det foretatt et utvalg av indikatorer som er sentral i den enkelte kommunes økonomi og innen KOSTRA. 2. Prognoser - Innbyggerprognoser og demografi - Konsekvensjustert framskriving av økonomien I folketallsprognosene benytter vi oss av et valgt alternativ fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, og begrunner det. Framskrivingen av rammetilskuddet og skatt på inntekt og formue er basert på dagens inntektssystem ved å benytte prognosemodellen som er utarbeidet av Kommunens Sentralforbund. Alt datagrunnlag er samlet i tabeller i vedlegget bakerst i analysedokumentet. Hele analysen er utviklet i samarbeid med Arena Norge AS og kommunen får tilgang til alt analysegrunnlag som kunde i Arena Norge AS. Vi håper denne analysen gir folkevalgte og administrasjonen et godt grunnlag for den omstillingen kommunen nå står ovenfor og et godt grunnlag for drøfting og planlegging framover. 3

4 2. Befolkning og demografi 2.1 Faktisk utvikling Innbyggertallene er hentet fra offisiell statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. (SSB) Vi ser at folketallet har økt jevnt fra 1955 til 1965 med en liten nedgang rundt Fra 1965 gikk folketallet gradvis nedover til rundt slutten av 1970-tallet hvor det stabiliserte seg, Kommunen hadde en liten men jevn økning fram til 1993 hvor folketallet igjen gikk noe ned fram til 1999 hvor det ble ny vekst fram til 2003 hvor det på nytt igjen gikk noe ned for så å stabilisere seg de siste årene. Vi ser at fra 1955 til og med 2010 har det blitt 203 færre innbyggere i kommunen, noe som er en nedgang på 3 %. Fra toppåret i 1965 til og med 2010 ble det 898 færre personer i Meløy, en nedgang på 11,9 %. 4

5 De siste årene Her ser vi at det har vært en svak og jevn nedgang i folketallet fra 2003 til 2008 hvor det økte litt til og med Fra 2000 er det blitt 214 færre innbyggere i Meløy, en nedgang på 3,2 % de siste 13 årene. Demografisk utvikling alle 5

6 Demografisk utvikling de yngste Demografisk utvikling de eldste 6

7 Demografiske endringer

8 2.2 Prognoser SSB utarbeidet i 2009 befolkningsprognoser i ni ulike alternativer. Her har vi tatt utgangspunkt i historisk utvikling og lagt inn tre prognosealternativer, et alternativ for høy vekst, ett for middels vekst og ett for lav vekst. Alternativet MMMM fra SSB står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innlandsmobilitet og middels netto innvandring. Vi ser at de tre prognosealternativene spriker relativt mye. Høyalternativet indikerer en befolkningsvekst i Meløy på om lag 500 personer fram til Middelalternativet antyder en samlet vekst på ca. 140 personer, mens lavalternativet indikerer en nedgang på ca. 220 innbyggere. Det er verdt å merke seg at alle prognosealternativene fra 2009 antyder at folketallet i Meløy skulle være høyere enn det faktisk var på innbyggere

9 Demografisk prognose alle LLML-alternativet 9

10 Demografisk prognose LLML endringer

11 3. Kommuneøkonomi 3.1 Faktisk utvikling Frie inntekter Figuren viser de frie inntektstypene lagt på hverandre for å synliggjøre den nominelle utviklingen av frie inntekter i perioden. Vi ser at det har vært en jevn utvikling i hele perioden. Den nominelle utviklingen i frie inntekter fra 2001 til og med 2012 har vært på 93,4 %. Den sterke veksten i rammetilskuddet kan tilskrives systemendringer og innlemminger foretatt av Stortinget og er ikke et uttrykk for reell vekst. 11

12 12

13 Her ser vi den samme illustrasjonen for reell utvikling. Det vil si at inntektene er omregnet til 2012-tall for å synliggjøre om det har vært en reell inntektsutvikling. Korrigeringen er gjort med bruk av konsumprisindeksen da det har vært vanskelig å dekomponere en kommunal deflator tilbake i tid. Lønnsveksten de siste årene har vært relativt sterk i kommunesektoren slik at den kommunale deflatoren sannsynligvis har vært større enn KPI. Dette innebærer at KPI gir et litt for godt bilde av den faktiske realveksten. Prosentvise endringer 13

14 Reell utvikling inklusiv landet Reell utvikling eksklusiv landet 14

15 3.1.2 Handlefrihet Netto driftsresultat er definert som kommunens økonomiske handlefrihet og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Kommune Meløy i 1000 kr Meløy i % 0,1% 1,4% 4,1% 3,1% 8,9% 3,9% 7,4% 4,4% 4,4% 5,3% -3,9% Nordland 0,1% 1,3% 1,6% 2,9% 5,3% -2,8% -0,2% 3,8% 2,7% 3,1% 0,9% Vi ser her handlefriheten eller netto driftsresultat i kroner og prosent av sum driftsinntekter i Meløy sammenlignet med gjennomsnittet i Nordland. Som vi ser har handlefriheten falt dramatisk i Slik vi vurderer situasjonen har kommunen i realiteten ikke fast inntektsmessig grunnlag for driftsnivået. Netto driftsresultat er ikke lenger et tilstrekkelig godt måltall for kommuneøkonomien. Årsaken er at enkelte årsoppgjørstransaksjoner påvirker resultatet på ulike måte fra kommune til kommune. I hovedsak gjelder dette føring av premieavvik og momskompensasjon fra investeringer som på grunn av strykningsregler bidrar til å bedre resultatet. For Meløy utgjør dette i ,5 mill kr i premieavvik og 1,6 mill kr i momskompensasjon, til sammen 13,1 mill kr som direkte har forbedret sluttresultatet. Korrigert netto driftsresultat blir da på minus 36 mill kr. eller negativt med 6,6 %. Kommunen bør raskest mulig iverksette tiltak som gir varige reduksjoner i driftsutgiftene. Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten og som en økonomisk buffer for å møte framtidige utfordringer. Handlefriheten bør årlig ligge på ca. 3 % av sum driftsinntekter. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 % utgjøre ca. 18 mill.kr. Resultatet for Meløy er altså ca. 41 mill kr dårligere enn statlig anbefaling. 15

16 3.1.3 Inntekts- og utgiftsutvikling Grafen illustrerer utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter som nominelle størrelser. Beløpene er eksklusiv avskrivninger og motpost avskrivninger samt inklusiv utlån drift, da dette er størrelser som ikke har betydning for resultatbegrepene i en kommune. Forholdet mellom inntekter og utgifter skal være slik at driftsinntektene skal være store nok til å dekke netto renter og avdrag. For perioden sett under ett har den nominelle utgiftsveksten vært 89,5 %, mens inntektsveksten har vært 85 %. Dette indikerer en ubalansert vekst, og kommunen må raskest mulig iverksette tiltak som gir varig effekt. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. 16

17 3.1.4 Kostra-data Tidsserie arter Meløy kommune er definert inn i kommunegruppe 12 i Kostra som er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Inntektsfordeling Grafen her viser en oversikt over inntekter pr. innbygger gruppert etter inntektsarter og lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene. I tillegg er dette synliggjort i en tidsserie. Det er verdt å merke seg at brukerbetalingene i kommunen synes gjennomgående lav. 17

18 Denne illustrasjonen viser fordelingen av de ulike inntektsartene som prosent av sum driftsinntekter pr Vi ser at 68,9 % av de totale inntektene er frie inntekter, sum rødt og blått kakestykke. Tilsvarende ser vi at ca. 9,5 % av de totale inntektene er påvirkbare egeninntekter. Dette er et lavt nivå. 18

19 Utgiftsfordeling Grafen illustrerer utgifter pr. innbygger gruppert etter utgiftstarter i en tidsserie. Utviklingen pr. innbygger viser følgende: Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med hele kr ,- eller 28,1 % Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,3 %. Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 47,1 % Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr. 634,- eller 38,1 % Overføringer pr. innbygger har økt med kr ,- eller 61,4 % Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 35,3 % 19

20 Kakediagrammet illustrerer fordelingen av de ulike utgiftsartene som prosent av sum driftsutgifter pr Lønn og sosiale utgifter utgjør til sammen 68,4 % av de totale driftsutgiftene

21 3.1.5 Kostra-data - Sammenligning arter Inntektssammenligning Grafen her viser en oversikt over de ulike inntektsartene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene pr sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Her ser vi at Meløy ligger lavere enn Odda og Vadsø og omtrent på samme nivå som Vadsø og Årdal. Det er verdt å merke seg at Meløy ligger betydelig høyere enn Fauske. Vi legger ellers merke til at brukerbetalingene i Meløy ikke framstår som spesielt lav i denne sammenligningen. 21

22 Utgiftsammenligning Her ser vi en oversikt over de ulike utgiftsartene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede utgiftene pr sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Vi ser her at Odda har de høyeste samlede driftsutgiftene pr. innbygger av disse kommunene, og at Meløy ligger nest høyest. Hvis en tar gjennomsnittet av sum driftsutgifter pr. innbygger for de fem andre kommunene her og sammenligner, finner man at Meløy ligger 3.594,- høyere. Hvis man multipliserer dette med antall innbyggere i Meløy får man et potensiale på 23,6 mill.kr.! 22

23 3.1.6 Kostra-data Utvikling over tid etter tjenesteområder Utvalgte tjenester i hele 1000 kr. Her følger utvikling over tid på utvalgte tjenesteområder i Meløy kommune. 23

24 Utvalgte tjenester pr. innbygger 24

25 Endringer nominelt og i prosent etter tjenesteområder: Endringer i % Endringer nominelt i hele kroner 25

26 Endringer i % pr. innbygger Utviklingen av brutto driftsutgifter : Illustrasjonene over viser utviklingen av brutto driftsutgifter på utvalgte tjenester hvor de enkelte ansvarsområdene er lagt på hverandre for å vise den samlede utviklingen. Endringsbildene her viser den nominelle og prosentvise utviklingen av driftsutgiftene for ulike tjenesteområder. Dette synliggjør hvordan Meløy kommune har prioritert ressursbruken i denne perioden og tjenesteområdene er sortert etter ressursbruk i kroner. Figurene synliggjør at kommunen mer eller mindre har prioritert alle tjenesteområdene unntatt kirke; Kommunen brukte i 2012 kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg enn i I samme periode ble det 35 flere åringer, 10 færre åringer og 14 flere over 90 år i Meløy. Kommunen brukte kr ,- mer til innbygger til grunnskole. I samme periode ble det 110 færre skoleelever i kommunen. Kommunen brukte kr ,- mer pr. innbygger til barnehage enn i I samme periode ble det 30 flere 0-1 åringer og 17 færre 2-5 åringer i kommunen. Kommunen brukte kr ,- mer pr. innbygger til administrasjon og styring. Det er også verdt å merke seg at det har vært en betydelig samlet vekst i driftsutgiftene på disse utvalgte tjenesteområdene i kommunen i denne perioden på hele kr ,- pr. innbygger eller hele 43,8 %. Kostra-data gir ikke svar på ulike typer utfordringer, men gir grunnlag for å stille spørsmål om drift og prioriteringer innen ulike tjenesteområder. Hvis Meløy kommune har rapportert likt de fem årene som disse illustrasjonene henviser til, vil dette kunne være et godt grunnlag for diskusjoner i kommunen om prioriteringene innen de ulike tjenesteområdene har vært i henhold til kommunens intensjoner. 26

27 3.1.7 Kostra-data Tjenestesammenligning 2012 Utvalgte tjenester pr. innbygger 27

28 Sammenligning av ressursbruk 2012: Illustrasjonene viser brutto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder for en del kommuner i samme Kostragruppe som Meløy. Tabellen viser hva den enkelte kommune har rapportert i utgifter på disse tjenesteområdene i Hvis vi studerer driftsutgiftene pr. innbygger finner vi noen interessante trekk: Meløy ligger nest høyest av disse kommunene når det gjelder sum driftsutgifter utvalgte tjenester pr. innbygger. Hvis vi tar gjennomsnittet av utgifter pr. innbygger for de andre syv kommunene i denne sammenligningen her finner vi at Meløy ligger kr ,- høyere pr. innbygger. Hvis vi også her multipliserer med antall innbyggere får vi et potensiale på om lag 25,5 mill.kr. At tallet her er noe høyere enn sammenligningen over kommer av at VAR-tjenesten er holdt utenom her grunnet selvkost. Hvis vi gjør en sammenligning med gjennomsnittet av de 5 andre kommunene på tjenesteområder ser vi noen interessante trekk; - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til grunnskole - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til administrasjon og styring - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg - Meløy brukte kr. 505,- mer pr. innbygger til barnehager Dette vil vi anbefale kommunen om å vurdere grundigere. - Meløy brukte kr. 972,- mindre pr. innbygger til kultur - Meløy brukte kr. 620,- mindre pr. innbygger til sosialtjenesten - Meløy brukte kr. 349,- mindre pr. innbygger til barnevern På de øvrige tjenesteområdene ligger Meløy omtrent rundt gjennomsnittet for de andre kommunene i sammenligningen her. 28

29 3.1.8 Gjeld og gjeldsbelastning Renter og avdrag Kommune Meløy i 1000 kr Meløy i % 7,1% 6,9% 8,3% 5,7% 5,5% 6,5% 7,6% 5,3% 5,2% 5,0% 5,8% Nordland 7,6% 6,9% 6,3% 5,9% 6,2% 12,2% 9,7% 6,6% 6,4% 6,7% 6,6% Grafen viser brutto utgifter til renter og avdrag og som prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i Nordland fra Vi ser at gjeldsbelastningen i Meløy har variert en god del perioden sett under ett og at den fra 2005 ligger lavere enn gjennomsnittet i Nordland. Den lave gjeldsbelastningen kan i stor grad tilskrives et meget lavt rentenivå. 29

30 Her ser vi utviklingen i lånegjeld i Meløy i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. Dette er lånegjeld uten pensjonsforpliktelser som fra 2002 kunne balanseføres. Vi ser at kommunen har hatt en variabel lånegjeldsbelastning og at det har vært en viss økning i lånegjelda fra Fra 2003 har den nominelle lånegjelda i Meløy kommune økt med 57,1 mill.kr. eller 21,5 %. Det er viktig å være klar over at lånegjelda som rapporteres i regnskapet er forbruk av lån. I følge økonomisjefen er det ennå ikke foretatt låneopptak for 2012 på 33,8 mill.kr. Dette kommer da i realiteten i tillegg til faktisk lånegjeld pr

31 Denne grafen illustrerer lånegjeldsutviklingen i Meløy i prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet for Nordland fra Her ser vi at Meløy har en lavere lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland fra

32 3.1.9 Investeringer Grafen viser investeringsutgiftene hvert år i Meløy kommune i faktiske kroner og i prosent av sum driftsinntekter. Vi ser at kommunen investerte betydelig i 2008, 2010 og Her ser vi investeringsvolumet i Meløy i % av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i Nordland fra

33 Likviditet Tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger gjør det nødvendig for kommuner å ha en beholdning med midler, en arbeidskapital, for ikke å komme i betalingsvansker. Når en kommune avsetter midler til en slik beholdning, eller har en likviditetsreserve, betyr det egentlig bare at det er noen inntekter som ikke er disponert. Midlene blir ikke benyttet til noe som helst, de blir rett og slett liggende i kommunekassen. Beløpene i tabellen ovenfor er arbeidskapitalen i Meløy kommune i nominelle kroner og i prosent av inntekter. Arbeidskapitalen er definert som sum omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, premieavvik, fondsmidler unntatt disposisjonsfond og eventuelle ubrukte lånemidler. Vi ser av kurven ovenfor at kommunen de siste årene har opparbeidet seg en brukbar likviditet men at den forverrer seg betraktelig i Dette indikerer at utgiftspresset i kommunen er sterkt økende. 33

34 Grafen illustrerer arbeidskapitalens driftsdel som prosent av sum driftsinntekter i Meløy sammenlignet med gjennomsnittet i Nordland fra Denne illustrasjonen tydeliggjør veldig godt at Meløy har en betydelig bedre driftslikviditet en gjennomsnittet av kommunene i Nordland men at den faller betraktelig i

35 Fondsutvikling Kommunesektoren har fire typer fond: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Grafen illustrerer utviklingen av den samlede fondsbeholdningen i Meløy i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. De tre siste fondene her er bundne fond. I følge økonomisjefen ligger det følgende bindinger inne i en del av de bundne fondene: Flyktningetilskudd - vedtatt brukt til formålet 4,135 mill kr Rentereguleringsfond vår egen renteforsikring 13,074 mill kr 30 GWh fond som har bindinger på 1,116 mill kr KLP pensjonsfond premieavvik 22,780 mill kr. 35

36 Illustrasjonen viser beholdningen av disposisjonsfondet lagt oppå de øvrige tre fondene for å vise den samlede utviklingen av fondsbeholdningen. Hensikten med å synliggjøre disposisjonsfondet slik, er at det fondet kan benyttes fritt både til drift og investeringer. Vi ser at kommunen har en relativ grei fondssituasjon ved at det har vært en god oppbygging av disposisjonsfondet fram til Kommunen bør likevel være varsom med å bruke oppsparte reserver til å saldere drifta over tid. 36

37 Grafen her viser den samlede fondsutviklingen i Meløy sammenlignet med gjennomsnittet i Nordland. Vi ser at kommunen ligger over gjennomsnittet i Nordland fra 2007 men at man nå nærmer seg snittet. Her ser vi disposisjonsfondet i prosent av inntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i Nordland. 37

38 Gjeld og fond Her er sammenhengen mellom gjeldsutvikling og fondsutvikling illustrert. Grafen viser forholdet mellom økt lånegjeld og fondsbeholdningen. 38

39 3.2 Prognoser Konsekvensjustert framskriving Den konsekvensjusterte fremskrivingen er en fremskriving av konsekvensene ved å videreføre eksisterende driftsnivå uten at det blir gjort grep. I fremskrivingen er det kun gjort endringer for kjente forhold, mens alle øvrige elementer er fremskrevet prosentmessig. Framskriving av driftsinntekter: MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSINNTEKTER ( 1000 kr. ) Kommunen ART INNTEKTSARTER R-2011 R-2012 B Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Andre statlige overføringer Sum frie inntekter Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer SUM DRIFTSINNTEKTER Framskrivingen er gjort med utgangspunkt i regnskapet for Tallene i B-2013-kolonnen er kommunens budsjett for 2013 og er ikke med i fremskrivningsmetodikken. I tillegg er framskrivingen gjort på følgende måte: Skatt og rammetilskudd er fremskrevet ved bruk av prognosemodellen til KS, versjon med endelig folketall Her er det justert for demografisk prognose for Meløy etter LLML-alternativet til SSB. Det er lagt inn en vekst i frie inntekter på 0,8 % og en skattevekst i Meløy på 1,0 % Kommunen har budsjettert med 166,3 mill.kr. i skatt, noe som tilsier en vekst på 7,6 %. Dette er noe over det nasjonale skatteanslaget. En nedjustering av skatteanslaget vil imidlertid gi høyere rammetilskudd enn det kommunen har budsjettert med. Samlet sett ser det ut til at kommunen ligger 2,6 mill.kr. høyere enn modellen til KS for skatt og rammetilskudd samlet Konsesjonsavgiften og salg av konsesjonskraft er lagt inn med faste priser etter opplysninger fra økonomisjefen. Det er heftet usikkerhet med anslaget for eiendomsskatt da det skal foretas ny taksering i år Alle øvrige inntekter er framskrevet med 3 % med utgangspunkt i regnskap

40 Framskriving av driftsutgifter: MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSUTGIFTER EKSKL. AVSKRIVNINGER 590 ( 1000kr. ) ART UTGIFTSARTER R-2011 R-2012 B Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester i prod Kjøp av varer og tjenester erstatt. prod Overføringer Avskrivninger Interne overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (ekskl. 590) Også driftsutgiftene er fremskrevet med utgangspunkt i regnskapet for Her skal konsekvensene av å videreføre dagens driftsnivå synliggjøres og her er gjort korrigeringer for tilskudd og omstilling. Framskrivingen er gjort på følgende måte: Lønnsutgifter og sosiale utgifter er framskrevet med 4 % fra nivået i De andre utgiftsartene er alle fremskrevet med 2 % som er noe under antatt prisvekst. Finansinntekter og finansutgifter: MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING FINANSINNTEKTER (1000 kr.) R-2011 R-2012 B Renteinntekter næringsfond Renteinntekter bankinnskudd Renter formidlingslån/startlån Andre renteinntekter Aksjeutbytte/avkastning Mottatte avdrag utlån FINANSINNTEKTER FINANSUTGIFTER (1000 kr.) R-2011 R-2012 B Renteutgifter ordinære lån Renteutgifter formidlingslån Omsorgsboliger Vann Avløp Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån FINANSUTGIFTER

41 Finansutgiftene er fremskrevet etter opplysninger fra økonomisjefen. Det er ikke tatt med renter og avdrag for nye lån til omsorgsboliger, sykehjem og helsesenter, barnehageløsning nord samt hall Enga skole. Konsekvenser: MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING BUDSJETTSKJEMA (1000 kr.) R-2011 R-2012 B Sum driftsinntekter Momsrefusjon investeringer Sum reelle driftsinntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Til drift og finansiering av investeringer Sum driftsutgifter (ekskl. avskrivn. ) Effektivisering videreført Til nye tiltak og avsetninger Momsrefusjon investeringer Brukt til investeringer Øk. belastning nye tiltak Bruk av avsetninger Avsetninger (ekskl. brukt til inv.) Netto avsetninger Inndekning tidligere underskudd Årets underskudd/overskudd OMSTILLINGSUTFORDRING Dette budsjettskjemaet her er en sammenstilling og gir konsekvensene av å videreføre eksisterende driftsnivå i Meløy kommune uten at det blir gjort grep. Dette er på mange måter "sannhetens øyeblikk" og gir et uttrykk for hvordan økonomien i Meløy vil utvikle seg med disse forutsetningene. Konsekvensanalysen indikerer følgende: Meløy kommune "styrer" mot et merforbruk på om lag 28,5 mill.kr. i Det er i økonomiplanen lagt opp til en netto bruk av avsetninger på om lag 4,6 mill.kr. slik at omstillingsutfordringen blir 23,8 mill.kr. Det er her tatt høyde for effektiviseringstiltak i 2013 som skal videreføres. Linjen "Til nye tiltak og avsetninger" er egentlig netto driftsresultat eller handlefriheten. Handlefriheten er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger og utrykker kommunens evne til å stimulere til utvikling. Når det er negative beløp på denne linjen betyr det at kommunen ikke har handlefrihet. Når man ikke har midler til overs det enkelte år greier man heller ikke å dekke inn underskudd fra året før. Resultatet av dette er at underskuddet akkumuleres opp. Nye årlige underskudd vil da komme i tillegg til akkumulert underskudd Med de forutsetningene som er lagt til grunn her ser vi at Meløy kommune kan få et akkumulert underskudd på rundt 166 mill.kr. pr ! 41

42 3.3 Konklusjoner Befolkning og demografi Den historiske utviklingen viser følgende utviklingstrekk: Folketallet i kommunen har hatt en nedgang på 203 personer fra 1955 eller en nedgang på 3 %. Fra 2000 til 2013 er det blitt 214 færre personer i Meløy, en nedgang på 3,2 %. Fra 2000 til 2013 er det blitt 68 færre barn i alderen 0-2 år og 101 færre i aldersgruppen 3-5 år. Også aldersgruppen 6-15 år har hatt en nedgang på 132 personer i denne perioden, noe som utgjør 13,5 %. For de eldste aldersgruppene ser vi at det er blitt 73 færre innbyggere i aldersgruppen 67-79, 33 flere i gruppen år og 46 flere over 90 år fra Antallet over 90 år har fordoblet seg fra Prognosen framover indikerer følgende: Prognosene indikerer alt fra en befolkningsvekst i Meløy på om lag 500 personer eller en reduksjon i folketallet på 140 til 220 personer fram til LLML-prognosen indikerer at aldersgruppen 0-5 år ser ut til å få en nedgang på opp mot 55 personer, og en fortsatt nedgang på om lag 105 personer i aldersgruppen 6-15 år vil bli en utfordring for skolestrukturen. Det ser også ut til at aldersgruppen år og år vil få en nedgang på om lag 150 personer i begge demografigruppene. En antatt økning på rundt 210 personer i aldersgruppen og en økning på rundt 20 i aldersgruppen vil gi økt utgiftspress innen pleie og omsorg inn mot Kommuneøkonomi Kommunens økonomiske status kan stikkordsmessig framstilles slik: Handlefriheten har falt dramatisk i 2012 og kommunen har i realiteten ikke fast inntektsmessig grunnlag for driftsnivået. Kommunen bør raskest mulig iverksette tiltak som gir varige reduksjoner i driftsutgiftene. Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 3 % av sum driftsinntekter for å ha buffere for å møte framtidige utfordringer. Meløy kommune har en ubalansert vekst i forholdet mellom inntekter og utgifter. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Vi ser at kommunen har hatt en økning i lånegjelda fra 2003 til 2012 på 57,1 mill.kr. eller 21,5 %. Sett i forhold til økt driftsnivå bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er svært sårbar for endringer i rentenivået. Arbeidskapitalens driftsdel eller driftslikviditeten er tilfredsstillende. Imidlertid bør ikke kommunen vedvarende drifte med høyere utgifter enn løpende inntekter før likviditeten forverrer seg betydelig. På samme måte er det viktig at kommunen opprettholder den økonomiske bufferen som ligger i disposisjonsfondet. Det bør være et mål å holde disposisjonsfondet på samme nivå i årene framover. 42

43 Kostra: Tidsserien i Kostra etter arter for perioden viser; Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med hele kr ,- eller 28,1 % Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,3 %. Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 47,1 % Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr. 634,- eller 38,1 % Overføringer pr. innbygger har økt med kr ,- eller 61,4 % Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 35,3 % Når det gjelder utviklingen innenfor ulike utvalgte tjenesteområder i perioden ser vi at kommunen mer eller mindre har prioritert alle tjenesteområdene; Kommunen brukte i 2011 kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg enn i I samme periode ble det 35 flere åringer, 10 færre åringer og 14 flere over 90 år i Meløy. Kommunen brukte kr ,- mer til innbygger til grunnskole. I samme periode ble det 110 færre skoleelever i kommunen. Kommunen brukte kr ,- mer pr. innbygger til barnehage enn i I samme periode ble det 30 flere 0-1 åringer og 17 færre 2-5 åringer i kommunen. Kommunen brukte kr ,- mer pr. innbygger til administrasjon og styring. Det er også verdt å merke seg at det har vært en betydelig samlet vekst i driftsutgiftene på disse utvalgte tjenesteområdene i kommunen i denne perioden på hele kr ,- pr. innbygger eller hele 43,8 %. Når det gjelder Kostra-sammenligning etter arter ser vi at: Meløy ligger lavere enn Odda og Vadsø og omtrent på samme nivå som Vadsø og Årdal. Det er verdt å merke seg at Meløy ligger betydelig høyere enn Fauske når det gjelder inntekter samlet sett. Odda har de høyeste samlede driftsutgiftene pr. innbygger av disse kommunene, og at Meløy ligger nest høyest. Hvis en tar gjennomsnittet av sum driftsutgifter pr. innbygger for de fem andre kommunene og sammenligner, finner man at Meløy ligger 3.594,- høyere. Hvis man multipliserer dette med antall innbyggere i Meløy får man et potensiale på 23,6 mill.kr.! Når det gjelder Kostra-sammenligning innenfor tjenesteområder finner vi at; Meløy ligger nest høyest av disse kommunene når det gjelder sum driftsutgifter utvalgte tjenester pr. innbygger. Hvis vi tar gjennomsnittet av utgifter pr. innbygger for de andre syv kommunene i denne sammenligningen her finner vi at Meløy ligger kr ,- høyere pr. innbygger. Hvis vi også her multipliserer med antall innbyggere får vi et potensiale på om lag 25,5 mill.kr. At tallet her er noe høyere enn sammenligningen over kommer av at VAR-tjenesten er holdt utenom her grunnet selvkost. Hvis vi gjør en sammenligning med gjennomsnittet av de 5 andre kommunene på tjenesteområder ser vi noen interessante trekk; - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til grunnskole - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til administrasjon og styring - Meløy brukte kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg - Meløy brukte kr. 505,- mer pr. innbygger til barnehager 43

44 Konsekvensjustert framskrivning: En videreføring av aktivitetsnivået fra 2012 tilsier at kommunen vil få en ubalanse på opp mot 28,5 mill. kr. i 2014 isolert sett på drifta. Hvis ikke kommunestyret gjør grep og foretar en kursendring vil Meløy kommune kunne få et akkumulert underskudd på hele 166 mill.kr. pr ! DET STORE SPØRSMÅLET BLIR DA - HVA GJØR MELØY KOMMUNE FOR Å MØTE DENNE UTFORDRINGEN? 44

45 45