Kommunaløkonomisk analyse. Høst 2018

Transkript

1 Kommunaløkonomisk analyse Høst 218

2 Innhold Innledning... 3 Økonomi... 4 Hovedtall økonomi... 4 Frie inntekter... 5 Handlefrihet... 6 Netto Driftsresultat... 7 Inntekts- og utgiftsutvikling... 8 Investeringer... 9 Netto finans og avdrag... 9 Lånegjeldsutvikling konsern... 1 Lånegjeld-sammensetting basis Utvikling i lånegjeld og driftsinntekter - basis Likviditet Fondsutvikling Premieavvik og disposisjonsfond basis Resultat tjenesteproduksjon basis Økonomisk bærekraft og langsiktig økonomiforvaltning Konklusjoner... 16

3 Innledning Befolkningsutvikling og alderssammensetting er grunnlaget for beregningene av fremtidig etterspørsel etter ulike kommunale tjenester og inntektsgrunnlag. En sunn kommuneøkonomi karakteriseres av evnen til å håndtere uforutsette hendelser samt ha handlingsrom til å kunne foreta egne valg på kort og lang sikt. Ny kommunelov presiserer kommunestyrets ansvar for en langsiktig bærekraftig utvikling. Noe av hensikten med å gi kommunestyret denne samlingen av nøkkeltall i starten av årets budsjettprosess, er ønsket om å gi et best mulig grunnlag for en strategisk overordnet diskusjon om kommunens utviklingsmuligheter, i lys av kravet om økonomisk bærekraft og framtidige tjenestebehov. Økt fokus på langsiktig bærekraft vil måtte gi økt fokus på på parametere som gjeld, netto driftsresultat og frie fond. Den kommunaløkonomiske analysen, sammen med Kostra- analysen er sentrale temaer i det videre arbeidet med å omstille tjenestetilbudet i Alstahaug til bærekraftig drift. Det er videre viktig at de veivalg som skal tas, er bygd på en felles oppfattelse av nåsituasjonen. Analysene skal bidra til dette. I sammenligningene nyttes som i Kostra-analysen kommunegruppe 12 (KG 12). I de fleste sammenligninger benyttes Konsern-tall noe som innebærer at innrapporterte regnskap for kommunen er slått sammen med innrapporterte tall for kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). I noen tilfeller er det benyttet tall for basis-organisasjonen. Alstahaug kommune vil gjennomgående ha bedre driftsresultater og større fond, samt høyere lånegjeld, når en benytter konsern tall i forhold til basis. Sammenligninger gir grunn til å stille spørsmål, men er ingen fasit. Fra årsberetning 217: «Kommunens økonomiske situasjon ble noe forbedret i 217, spesielt grunnet forbedring av netto driftsresultat. Kommunens økonomiske situasjon er fremdeles svært svak, med lavere netto driftsresultat enn de fleste kommuner i landet, høy gjeld og lav andel disposisjonsfond. Kommunens har de senere år økt sin gjeld kraftig, spesielt den ikke-selvfinansierende delen av låneporteføljen. Dette hovedsakelig som følge av realiseringen av kulturbadet. Dette medfører økt sårbarhet for renteøkninger og at større andel av kommunens driftsutgifter blir bundet opp til renter og avdrag. Kommunens evne til å ta opp nye lån er også blitt betraktelig redusert. Det fallende rentenivået de seneste årene har hjulpet på situasjonen. Dette er imidlertid i ferd med å snu, og rentenivået er på tur opp mot et mer normalt nivå.» Kommunestyret har gjennom siste vedtatte økonomiplan lagt opp til et investeringsvolum som medfører låneopptak på rundt 442 millioner kroner i økonomiplanperioden. Videre er det en erkjennelse at kommunen har behov for flere sykehjemsplasser, sett i lys av prognosene for den demografiske utviklingen framover Kommunens likviditet er under press, bl.a. som følge av det ikke avsettes tilstrekkelig med midler til å dekke premieavvik. I økonomiplanperioden vil dette forsterkes ved at alle frie fond benyttes. Det har vist seg vanskelig å få politisk flertall for nødvendige nedskjæringer på driften.»

4 Økonomi Hovedtall økonomi Alstahaug 216 Alstahaug 217 Landet uten Oslo Kostragruppe 12 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger(b) Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b),1 % 2,9 % 3, % 2,8 % Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger(b) Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter(b) 3,8 % 3,8 % 3,2 % 7,7 % Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) -,5 % 2,2 % 3,7 % 3,2 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) 131, % 127,8 % 84,5 % 9, % Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter(b) 17,4 % 17,2 % 14,2 % 13,9 % Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter(b) Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter(b) 24, % 23,2 % 33,2 % 25,1 % 3,7 % 3,8 % 3,5 % 3,7 % Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 4 av 17

5 Frie inntekter Frie inntekter nominell utvikling Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre statstilskud Rammetilskudd %- endring 8-17 Skatt på inntekt og formue , Eiendomsskatt ,1 Andre statstilskudd ,2 Rammetilskudd SUM , ,7 Figuren viser de frie inntektstypene lagt på hverandre for å synligjøre den nominelle utviklingen av frie inntekter i perioden. Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 5 av 17

6 Frie inntekter Prosentvis nominell endring ,1 193,2 19,8 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre statstilskudd Rammetilskudd Det har vært en jevn vekst i hele perioden. Den nominelle veksten har vært på i overkant av 1 %. Den sterke veksten i rammetilskuddet kan tilskrives systemendringer og innlemminger og er ikke uttrykk for reell vekst. I 211 ble barnehagetilskuddet innlemmet i rammetilskuddet. Statlige satsinger og reformer som psykiatri- og russatsingen samt samhandlingsreformen, har også bidratt til vekst i overføringene. Fra 215 opphørte medfinansieringen i samhandlingsreformen (virksom i perioden ). Ellers er det verdt å merke seg at eiendomsskatten er mer enn femdoblet i perioden grunnet omtaksering og økning i promilletakst. Handlefrihet Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Konsern Alstahaug Kostragruppen Alstahaug 2,1 1 2,4 4,6 5,3 6,4 1,7 2,1 2,9 Kostragruppen 2 1,9 1,3 1,8,8 2,8 1,9 2,7 3,4 2,8 Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 6 av 17

7 Over fremgår brutto driftsresultat (BDR) av Alstahaug kommune som konsern inklusiv avskrivinger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler på fond. I snitt for siste 1- års periode har BDR-indikatoren væt på 2,8 % og siste 4 år 1,7 %. Tilsvarende tall for Kostragruppen er 2,1 % og 2,7 %. Svært positive tall i perioden bidrar til å trekke snittet for Alstahaug opp. Med økende investeringer og gjeld er det nødvendig med et driftsopplegg som sikrer et tilfredstillende nivå på BDR. Kontroll på økonomien er å ha kontroll på drifta. Netto Driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Konsern Alstahaug Kostragruppen Alstahaug,9 1,9 1,8 6,5 4 4,9,4,9 -,5 2,2 Kostragruppen 2,1 2,6 1,8 2,1 2,1 2,7 1,8 2,9 3,6 3,2 Netto driftsresultat er i følge KS og staten det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Indikatoren bør over tid ligge på minimum 1,75 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat (NDR) er definert som kommunens økonomiske handlefrihet og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsettinger. Over fremgår kommunens handlefrihet eller netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter i Alstahaug sammenlignet med gjennomsnittet for Kostragruppe 12. I snitt for siste 1- års periode har NDR-indikatoren væt på 2,3 % og siste 4 år,75 %. Tilsvarende tall for Kostragruppen er 2,5 % og 2,9 %. Svært positive tall i perioden bidrar til å trekke snittet for Alstahaug opp. Alstahaug kommune (basis) hadde i 217 et netto driftsresultat på 1.7 %, altså ca 12. millioner kroner. Dette er nær identisk med det som anbefales i forhold til forsvarlig drift av en kommune. Isolert sett er dette bra, men med tanke på at vi de tre forutgående år har levert et negativt netto driftsresultat bør dette være et resultat som leveres over tid, og ikke bare enkelte år. Netto driftsresultat (NDR) er definert som kommunens økonomiske handlefrihet og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsettinger. Over fremgår kommunens handlefrihet eller netto Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 7 av 17

8 driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter i Alstahaug sammenlignet med gjennomsnittet for Kostragruppe 12. I snitt for siste 1- års periode har NDR-indikatoren væt på 2,3 % og siste 4 år,75 %. Tilsvarende tall for Kostragruppen er 2,5 % og 2,9 %. Svært positive tall i perioden bidrar til å trekke snittet for Alstahaug opp. Inntekts- og utgiftsutvikling 8 Inntekts- og utgiftsutvikling. Konsern Driftsinntekter Driftsutgifter Dr.inntekter Dr.sutgifter Grafen illustrerer utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter som nominelle størrelser i siste 1- årsperiode. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært på 85,6 %. Utgiftsveksten har i samme periode vært på 84,3 %. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 8 av 17

9 Investeringer Investeringer. Konsern Alstahaug i 1 kr Alstahaug i % Alstahaug i 1 kr Alstahaug i % 16 17,4 15,2 12,7 1,7 2,8 18,9 3,8 11,8 15,3 Grafen viser investeringsvolumet hvert år i Alstahaug i faktiske kroner og i prosent av sum driftsinntekter. Kommunen har investert betydelig de seneste årene. Det er i alt blitt investert for 116,7 mill. kr. eller i gjennomsnitt 11,7 mill. kr. pr. år. Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i prosent av inntekter. Konsern Alstahaugi % Kommunegruppen i % Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 9 av 17

10 Alstahaug i % 4,4 3,7 4,7 2,6 5,5 5,9 5,8 6 6,1 6,1 Kommunegruppen i % 3,8 3,3 3,5 3,7 3,7 4,1 4,2 4,1 4,3 4,2 Illustrasjonen viser renteutgifter og avdrag der finansinntektene er trukket fra finansutgiftene og det derfor fremstår hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Den lave prosenten for Alstahaug i 211, skyldes ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft. Alstahaug ligger gjennomgående over kommunegruppen. Lånegjeldsutvikling konsern Utvikling i netto lånegjeld i % av inntekter Alstahaug i % Kostragruppen i % Over framgår utviklingen i netto lånegjeld i Alstahaug i som prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med kostragruppen. Lånegjeld har steget betraktelig siden 28. Fra 28 har den nominelle lånegjelda steget med 566,8 millioner kroner eller 16 prosent. Det er verdt å merke seg at lånegjelda i 217 er hele 127,8 % av sum driftsinntekter mens kostragruppen ligger på 9 % av driftsinntektene. Lån skal betales tilbake, og et låneopptak påfører dermed fremtidige kommunestyrer betalingsforpliktelser. Gjelden i Alstahaug har økt betraktelig de siste årene og gjeldsveksten har vært høyere enn inntektsveksten. Kommunen har på 5 år økt lånegjelden med 228 millioner kroner, noe som i prosent utgjør 34 %. De neste 4-5 årene skal kommunen ta opp ny lån i størrelsesorden opp mot kroner 5 millioner, noe som vil belaste kommunens driftsbudsjett betydelig. Uten en betydelig, og sannsynligvis smertefull, omstilling av driften, er dette ikke en bærekraftig utvikling. Kommunaløkonomisk analyse Versjon 1. 1 av 17

11 Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelda ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning av lånegjelda indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å betjene renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større del av inntektene. På lengre sikt, med et normalt rentenivå, vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjonen. Lånegjeld-sammensetting basis Utvikling i lånegjeld og driftsinntekter - basis De siste 5 årene har lånegjelden økt med i overkant av 228 millioner kroner eller 34%. Driftsinntektene har i samme periode økt med knapt 118 millioner kroner 19,8 %. Beløp i 1 kr. Beløp i mill. kr Lånegjeld pr * Driftsinntekter Lånegjeld i % av dr.innt. 113,4 118,5 13,6 123,9 126,2 Renteutg. og avdrag Renteutg. og avdrag i % av dr.innt. 6,2 6,6 6,3 6,3 6,3 I tillegg til denne låneporteføljen, er Alstahaug kommune ansvarlig for de lån som Alstahaug Havnevesen KF har tatt opp. Denne låneporteføljen er pr stor kr Alstahaug kommunes konserngjeld er derfor ved utgangen av 217 på kr Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

12 Betalte avdrag er basert på bestemmelsen om minsteavdrag. Alstahaug kommune betalte i avdrag i 217 kr over minimumskravet etter Kommunelovens paragraf 5 nr. 7. Alstahaug kommune har pr avdragsutsettelse på kr kr. pr. år i forhold til opprinnelige avdragsplaner. Dette utgjør avdragsutsettelse på ca. 28 millioner kr. eller 23 % av låneporteføljen Mill % Mill % NOK NOK Lån med pt rente , ,5 Lån med NIBOR basert rente Lån med fastrente , ,1 Rentebytteavtaler: Videreutlån , ,4 pt.rente Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld % % Effektiv rentekostnad Kommunen har pr fast rente på kr eller 43,1% av sine langsiktige lån. For størsteparten av lånene med flytende rente, ligger rentenivået på 1,5 % ved utgangen av året. For lånene med fast rente varierer bindingsperioden fra 1 til 7 år og nivået på den faste renten ligger mellom 1,68 % og 4,6 %. Lån med fast rente Restgjeld Fastrente Pr. Samlet lånegjeld fordelt på kreditorer Fastrente utløper: Kommunalbanken fast rente Lånenummer innløses i ,2 % Lånenummer innløses i ,92 % Lånenummer innløses i ,48 % Lånenummer 2155 innløses i ,13 % Lånenummer innløses i ,68 % KLP Kommunekreditt fast rente Lånenummer innløses i ,8 % Lånenummer innløses i ,6 % Lånenummer innløses i ,1 % Det er i 217 tatt opp følgende nye lån: Lån i KLP/ Kommunekreditt stort kr Lån Kommunalbanken stort kr Lån i Husbanken til startlån på kr. 1. Det er ikke foretatt refinansiering av eksisterende lån i 217. Kommunens største enkeltlån er på kr i Kommunalbanken. Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

13 Likviditet 25 Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter Alstahaug i % Kostragruppen i % Alstahaug i % 15,1 4,8 3,6 14,2 2,8 18,2 1,2 15,2 13,9 16,1 Kostragruppen i % 2,3 18,6 16,5 13,6 15, ,9 16,1 18,6 2,3 Indikatoren viser arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av driftsinntekter. Arbeidskapitale ekskl. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ekskl. premieavvik og kortsiktig gjeld ekskl. premieavvik., og er et uttrykk for kommunens likviditet. Kommunen hadde en svært dårlig driftslikviditet i 29 og 21 og lå langt under kostragruppen. Gode resultater i perioden bedret situasjonen. De siste årene ligger kommunen igjen noe under kostragruppen. Fondsutvikling Disposisjonsfond i % av inntekter. Konsern 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Alstahaug i % Kostragruppen i % Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

14 Alstahaug i % 1,1,5,8 5, 8,4 7,8 8,5 5,5 5,7 5,1 Kostragruppen i % 4,5 4,7 4,7 4,6 4,4 5,7 6,2 6,2 7,1 8, Over fremgår disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene. Alstahaug ligger over kostragruppen i årene De øvrige årene ligger Alstahaug kommune under kostragruppen. Premieavvik og disposisjonsfond basis. Tall i mill.kr Premieavvik Disp.fond I den siste 5 årsperioden har Alstahaug kommune redusert sine disposisjonsfond fra 29,6 mill kr til 17,2 mill kr. I samme periode er størrelsen på kommunens premieavvik knyttet til pensjon redusert fra 35,8 mill. kr. til 32,9 mill. kr. Sammenhengen her er viktig, da premieavviket representerer betalte, ikke utgiftsførte utgifter. Hvis kommunen ikke makter å avsette til disposisjonsfond på samme nivå som premieavviket øker, vil likviditeten bli svekket. Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

15 Resultat tjenesteproduksjon basis 15 Resultat tjenesteproduksjon. Basis Alstahaug i 1 kr Alstahaug kommune har stort sett klart å tilpasse utgiftene til inntektsgrunnlaget. For å ha kontroll på utgiftsveksten, må den kommunale driften styres i samsvar med de budsjettbetingelser som kommunestyret setter i årsbudsjett og økonomiplan. Årsbudsjettet vedtas av kommunestyret på nettorammenivå, det blir da administrasjonens oppgave å forvalte de gitte ressurser ut fra kommunestyrets budsjettpremisser. Når det gjelder økonomisk måloppnåelse, har enhetene levert godt. I snitt har resultatet de siste 1 årene vært på i overkant av 3 millioner kroner. I perioden hadde kommunen negative resultater for tjenesteproduksjonen. Alstahaug kommune var i denne perioden inne i en omstillingsprosess hvor driftsnivået skulle nedjusteres. Resultatet viser at det tar tid å iverksette driftsreduksjoner som gjør at ressursbruken noen år kommer noe i utakt med årsbudsjettrammene. Regnskapskontrollen og budsjettdisiplinen oppleves som overveiende god. Økonomisk bærekraft og langsiktig økonomiforvaltning Ny kommuneloven trer i kraft fra 22. Et gjennomgående grep som gjøres er å styrke det kommunale selvstyret. Innen økonomiforvaltningen betyr det blant annet å trygge det finansielle grunnlaget slik at kommunen er i stand til å ivareta den omfattende tjenesteproduksjonen til innbyggerne - både i dag og i morgen. Fra kommunelovutvalgets innledning om økonomiforvaltningen: «Utvalgets forslag innebærer en lov som sterkere fremhever kommunestyrets ansvar for en langsiktig økonomiforvaltning, men uten at det innføres detaljerte og inngripende krav til eksempelvis størrelsen på årlige budsjettoverskudd eller et maksimalt gjeldsnivå for den enkelte kommune. Forslaget bygger på at det kommunale selvstyret vil stå sterkere der de folkevalgte i samspill med administrasjonen etablerer lokale handlingsregler og en økonomisk politikk som ivaretar økonomien over tid.» Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

16 Kravene til en langsiktig bærekraftig økonomiforvaltning er tatt inn i en generalbestemmelse i 14-1, mens det i 14-2 listes opp en rekke plikter for økonomiforvaltningen. En av pliktene som foreslås lovfestet er at kommunestyret selv skal vedta «finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi». Konklusjoner Kommunens økonomiske status kan stikkordsmessig framstilles slik: De frie inntektene i kommunen har samlet sett hatt en relativ kraftig vekst i den siste 1- årsperioden. Den reelle veksten i frie inntekter tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jfr. barnehagetilskuddet fra 211. Handlefriheten har ligget gjennomgående under snittet for Kostragruppen. Årene er imidlertid betydelig bedre Kostragruppen. BDR-indikatoren har i snitt vært på 2,8 % de siste 1 årene, mens bare på 1,7% de siste 4 årene. Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten og som økonomisk buffer mot fremtidige utfordringer. I snitt for siste 1- års periode har NDR-indikatoren væt på 2,3 % og siste 4 år,75 %. Tilsvarende tall for Kostragruppen er 2,5 % og 2,9 %. Svært positive tall i perioden bidrar til å trekke snittet for Alstahaug opp. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært på 85,6 %. Utgiftsveksten har i samme periode vært på 84,3 %. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Kommunen har investert betydelig de siste 1 årene. Det er i alt blitt investert for 116,7 mill. kr. eller i gjennomsnitt 11,7 mill. kr. pr. år. Netto finans og avdrag ligger betydelig høyere i Alstahaug enn i Kostragruppen. I 217 ligger Alstahaug på 6,1 % mens Kostragruppen ligger på 4,2 %. Kommunen har økt sine netto finansutgifter i forhold til inntekter de siste 1 årene med nærmere 39 %, mens økningen i Kostragruppen er på 11 %. Lånegjeld har steget betraktelig siden 28. Fra 28 har den nominelle lånegjelda steget med 566,8 millioner kroner eller 16 prosent. Det er verdt å merke seg at lånegjelda i 217 er hele 127,8 % av sum driftsinntekter mens kostragruppen ligger på 9 % av driftsinntektene. Sett i forhold til økt driftsnivå og svakere inntektsgrunnlag som følge av forventet svakere befolkningsvekst, bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået. I den siste 5 årsperioden har Alstahaug kommune redusert sine disposisjonsfond fra 29,6 millioner kr til 17,2 millioner kr. I samme periode er størrelsen på kommunens premieavvik knyttet til pensjon redusert fra 35,8 millioner kr. til 32,9 millioner kr. Sammenhengen her er viktig, da premieavviket representerer betalte, ikke utgiftsførte utgifter. Hvis kommunen ikke makter å avsette til disposisjonsfond på samme nivå som premieavviket øker, vil likviditeten bli svekket. Når det gjelder økonomisk måloppnåelse, har enhetene levert godt. Alstahaug har en av de svakeste kommuneøkonomiene i landet. I 218 havner kommunen på 37 plass på Kommunebarometerets rangering når det gjeler kommuneøkonomi. Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17

17 Kommunaløkonomisk analyse Versjon av 17