Innhald Samandrag s. 1 Innleiing om tiltaksprogrammet s. 1 Tiltaksprogrammet justert etter høyringa s. 2 Nye tiltak føreslått i høyringa s.

Transkript

1

2 Innhald Innhald Samandrag s. 1 Innleiing om tiltaksprogrammet s. 1 Tiltaksprogrammet justert etter høyringa s. 2 Nye tiltak føreslått i høyringa s. 2 1 Miljømåla for vassforekomstane s. 3 Generelle miljømål s. 3 Miljømål i SMVF s. 6 Unnatak frå miljømåla s. 8 Strengare miljømål s. 9 2 Prioriterte tiltak s. 11 Kostnadar for å gjere tiltak s. 11 Ansvarlege styresmakter s. 11 Manglande verkemiddel i forvaltninga i dag s Tabellariske oversyn over miljømål og tiltak s. 15 Tabell A: Trong for tiltak i vassforekomstane s. 16 Tabell B: Oversyn over tiltaka i vassområda s. 22 Tabell C: Tiltak sortert etter type og ansvarleg styresmakt s. 28 Referansar s. 30 Dette tiltaksprogrammet er utarbeidd av ei prosjektgruppe hos vassregionmyndigheita i vassregion Vestlandet (Fylkesmannen i Hordaland) med bidrag frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Stryn kommune og Bergen kommune. Dei andre statlege etatane som er med i VRU og fylkeskommunane har også medverka. Dokumentet vart i VRU-møte 24. august godkjent som vedlegg til utkast til forvaltningsplan for vassregion Vestlandet for planeperioden Bilete på framsida: Oppe: Nordåsvannet i Nordåsvannet vassområde (foto: Sølve Sondbø) Nede: Frå Oldenvassdraget i Stryn vassområde (foto: Atle Kambestad)

3 Samandrag Tiltaksprogrammet skildrar dei einskilde tiltaka som må gjennomførast i vassregion Vestlandet i planperioden Det er lista opp 26 tiltak i Stryn vassområde og 53 tiltak i Nordåsvannet vassområde. Ein kan lese meir i detalj om tiltaka i dei tiltaksanalysane som er laga i dei to vassområda. Tiltaksprogrammet er vedlegg til forvaltningsplanen for vassregion Vestlandet, som i del 3 har ei samanfatning av innhaldet i tiltaksprogrammet. I tiltaksprogrammet er tiltaka presentert i tabellar slik at ein får eit oversyn over alle tiltaka i kvar vassførekomst (tabell A og tabell B) og eit samla oversyn over kva dei einskilde styresmaktene er ansvarlege for vert gjennomført (tabell C). Desse styresmaktene, enten det er kommune, fylkeskommune eller statlege sektorstyresmakter, skal nytte dei juridiske og økonomiske verkemidla dei forvaltar slik at tiltaka vert gjort. Det tyder ikkje at styresmaktene sjølv skal gjøre tiltaka. På nokre område er tiltaksprogrammet mangelfull i forhold til dei krava som er skildra i Vassforskrifta. Det er derfor naturleg at dei ansvarlege styresmaktene må ha stor fridom til å revurdere det som vert presentert i tiltaksprogrammet. Innleiing - om tiltaksprogrammet Etter Vassforskifta skal vassregionmyndigheita i samråd med vassregionutvalet lage eit tiltaksprogram for vassregionen. Tiltaksprogrammet dannar grunnlaget for tiltaksdelen og deler av statusdelen i forvaltningsplanen for vassregion Vestlandet for planperioden Tiltaksprogrammet er vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet bygger i stor grad på dei tiltaksanalysane som er laga i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde (sjå under Referansar). I sjølve forvaltningsplanen kan ein lese meir om bakgrunnen for arbeidet etter Vassforskrifta, mellom anna om status i vassområda og om organiseringa av arbeidet med tiltaksanalysar, tiltaksprogram og forvaltningsplan. Tiltaksprogrammet har ei meir detaljert skildring av tiltaka, økologisk status i vassforekomstane og einskilde omgrep som er knytte til desse temaa. For å få ei enda meir detaljert framstilling av tiltaka, må ein lese i tiltaksanalysane for Stryn og Nordåsvannet vassområde. Føremålet med dette tiltaksprogrammet er å skildre korleis ein kan nå dei miljømåla ein har bestemt for vassforekomstane innan utgangen av For nokre tiltak må ein utsette fristen for å nå miljømålet. Ved handsaming av dette tiltaksprogrammet, vert det også bestemt kva miljømål som skal gjelde for vassforekomstane som er med i programmet. Dei aller fleste av dei vassforekomstane som er med i tiltaksprogrammet, vil utan tiltak ikkje nå miljømålet innan utgangen av 2015, dette gjeld særlig for Nordåsvannet vassområde. Det er viktig å merke seg at det er dei ansvarlege styremaktene som skal gjere vedtak etter det lovverket dei forvaltar om gjennomføringa av einskildtiltak som inngår i tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen m/tiltaksprogram gir i seg sjølv ikkje heimel til å gjennomføre tiltaka. For at Norge skal oppfylle pliktene sine i forhold til Vassdirektivet er det derfor naudsynt at fylkeskommunar, kommunar og statlege sektorstyremakter gjer dei naudsynte vedtaka på sine ansvarsområde. I tiltaksprogrammet går det fram kva styresmakt som er ansvarleg for at dei ulike tiltaka vert sett ut i livet, og derfor er ansvarleg for å ta i bruk dei naudsynte verkemidla for å få til dette. Tiltaksprogrammet gir ikkje ein detaljert plan for dei tiltaka som må settast i verk. Det presenterar ei overordna prioritering som kan danne grunnlaget for ei meir detaljert planlegging som dei ansvarleg styresmaktene må få gjort. På nokre område er tiltaksprogrammet mangelfullt i forhold til dei krava som er skildra i Vassforskrifta. Dette gjeld m.a. for kost/nyttevurderingar og vurderinga av det rettslege Høyringsdokument: Tiltaksprogram for vassregion Vestlandet i planperioden

4 grunnlaget for tiltak. Det er derfor naturleg at dei ansvarlege styresmaktene må ha stor fridom til å revurdere det som vert presentert i tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet justert etter høyringa Tiltaksprogrammet har vore på open høyring saman med forvaltningsplanen i 6 månader fram til 31. juli Ein kan lese meir om dette i forvaltningsplanen. Etter høyringa er det gjort endringar i tiltaksprogrammet som lista opp i tabellen under. Oversyn over endringar i tiltaksprogram basert på innspel i høyringa: kap. side* endring Innleiing 1 Ny tekst: På nokre område er tiltaksprogrammet mangelfullt i forhold til dei krava som er skildra i Vassforskrifta. Dette gjeld m.a. for kost/nyttevurderingar og vurderinga av det rettslege grunnlaget for tiltak. Det er derfor naturleg at dei ansvarlege styresmaktene må ha stor fridom til å revurdere det som vert presentert i tiltaksprogrammet. 1 9 Ny setning: Etter Vassforskrifta er det frivillig å ta inn strengare miljømål i tiltaksprogram og forvaltningsplan Ny tekst i avsnitt Ansvarlege styresmakter: Desse styresmaktene, enten det er kommune, fylkeskommune eller statlege sektorstyresmakter, skal nytte dei juridiske og økonomiske verkemidla dei forvaltar slik at tiltaka vert gjort. Det tyder ikkje at styresmaktene sjølv skal gjøre tiltaka Nye tekstar i avsnitt Manglande verkemiddel i forvaltninga i dag: Frå Stryn kommune vert det peika på at det vil vera naudsynt med ekstraordinære tilskot over statsbudsjettet for å løyse dei økonomiske utfordringane med å få gjort tiltaka som krevjast etter Vassforskrifta. Frå Bergen kommune vert det peika på at det vil vera naudsynt med ekstraordinære statlege tilskots- og støtteordningar for å få gjort dei tiltaka som krevjast etter Vassforskrifta. Tabell A 16 Tiltak nr. 6 er endra frå SMVF til Unnatak (utsett frist.) Tabell A 19 Tiltak nr. 44 er endra til Unnatak (utsett frist). Tabell B 22 Tiltak nr. 3: Stryn kommune er ansvarleg styresmakt, ikkje Mattilsynet. Tabell B 22 Tiltak 10: Fylkeskommunen er ansvarleg styresmakt, ikkje Statens Vegvesen. Tabell B 23 Tiltak 16: Tiltakstekst er endra (justering av tiltak). Tabell B 23 Tiltak 17: Tiltaket er tatt ut av tiltaksprogrammet. Tabell B 23 Tiltak 18: Fylkesmannen-SFT erstattar Kystverket som ansvarleg styresmakt. Tabell B 23 Tiltak 21 og 22: Tiltakstekst endra (justering av tiltak). Tabell B 25 Tiltak 13: Fylkeskommunen er ansvarleg styresmakt, ikkje Statens Vegvesen. Tabell B 26 Tiltak 21: Fylkeskommunen og Statens Vegvesen er ansvarlege styresmakter. Tabell B 26 Tiltak35: Bergen kommune og NVE er ansvarlege styresmakter. Det er også grunngjeve kvifor flaumsikringstiltak er med i dette tiltaksprogrammet. Tabell B 27 Tiltak 44: Det er naudsynt med utgreiing før ein kan ta stilling til tiltaket. Tabell C 28 Tabell C og innleiande tekst på side 15 er tatt inn etter høyringsrunda. Endringar i tiltakstabellane er vidareført i tekst og andre tabellar. *Sidetala viser til denne utgåva av tiltaksprogrammet Nye tiltak føreslått i høyringa I nokre høyringsuttaler er det føreslått nye tiltak, som ikkje har vore handsama verken i vassområdeutvala eller VRU. Dette er tiltak det ikkje er råd å få vurdert i samband med tiltaksprogrammet for denne planperioden. Desse tiltaka må derfor vurderast av vassområdeutvala og VRU i arbeidet med den neste forvaltningsplanen/ tiltaksprogrammet for vassregion Vestlandet. Dette arbeidet startar opp i 2010 og vil være ferdig i Desse nye tiltaka er: I Stryn vassområde meiner ein at det er naudsynt med tiltak for å sanere avlaupsrøyr på sørsida av Stryneelva der kloakk renner ureina ut i elva i sentrum. I Nordåsvannet vassområde er det peika på at kontroll og oppsyn manglar i vassdraga. Dette er det viktig at ein får på plass dersom ein skal oppnå måla om god økologisk tilstand. 2

5 1 Miljømåla for vassforekomstane Generelle miljømål Etter Vassforskrifta er dei generelle miljømåla for naturlege vassforekomstar av overflatevatn at dei skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand innan For grunnvatn er målet god kjemisk og kvantitativ tilstand. I vassforekomstar som ikkje naturleg oppnår god tilstand innan 2015, skal ein etter Vassforskrifta sette inn tiltak. Ein arbeidar med å lage kvantitative grenser for kva som er god tilstand, ei inndeling som er vist for økologisk tilstand i tabell 2.2. Dette vegleiingsmateriellet er per i dag ikkje ferdig utarbeidd og utprøvd. I dette tiltaksprogrammet er det derfor nytta risikovurdering.risikovurderinga i tabellen viser kva sjanse det er for at vassforekomstane skal ha god økologisk tilstand i 2015 dersom ein ikkje sett i verk tiltak. Ein må setje i verk tiltak dersom det er risiko eller mogleg risiko for Tabell T1: Tilstandsklassar og risikoinndeling for vurdering av miljømål Tilstandsklasse (økologisk tilstand) Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg Risikovurdering Ingen risiko Risiko eller mogleg risiko Status miljømål Miljømål tilfredstilt Tiltak naudsynt for å nå miljømål at miljømålet god økologisk tilstand ikkje vert oppnådd. Der er nytta fleire metodar for å avgjere risiko, basert på den kunnskapen som har vore tilgjengeleg. I spesielle høve kan ein fråvike kravet om god økologisk tilstand i vassforekomstane, sjå under. Resultatet av karakteriseringa og risikovurderinga i vassforekomstane i Stryn og Nordåsvannet vassområde er presentert skjematisk i tabell A i kapittel 3 og i figur T1 og T2. Skildringa av vassområda i Del 2 i forvaltningsplanen kompletterar informasjonen om status i vassforekomstane i Stryn og Nordåsvannet vassområde. Karta viser kva vassforekomstar i vassområda som har god økologisk tilstand (GØT) ved slutten av planperioden utan tiltak (ingen risiko) og kor det er naudsynt med tiltak for å nå dette målet ( risiko og mogleg risiko). Karta er basert på data i Vann-Nett. I tabell A i kapittel 3 er alle vassforekomstane lista opp med tilsvarande opplysningar i tekst. Meir detaljert informasjon om karakteriseringa kan ein lese på nettstaden (Vann-Nett). Her finn ein også detaljerte kart for kvar vassforekomst. Eit eksempel på dette er vist i figur T3 (side 6). 3

6 Figur T1: Tilstanden i Stryn vassområde 4

7 FigurT2: Tilstanden i Nordåsvannet vassområde 5

8 Risikovurdering kontra miljømål basert på klassifisering etter Vassforskrifta I Nordåsvannet vassområde har ein i nokre vassforekomstar freista å ta i bruk den miljøklassifiseringa og dei miljømåla bygd på økologiske kriterium som ein eigentleg skal nytte etter Vassforskrifta. For dei utvalte vassforekomstane viser resultatet at tilstanden i 2008 etter dette systemet er vurdert å være betre enn vurderinga gjort etter risikometoden. Det er denne siste metoden som er nytta ved alle vurderingane i dette tiltaksprogrammet. Dette tyder på at det ikkje uventa er stor usikkerheit i vurderingane når ein nyttar risikometoden. Ved karakteriseringa etter denne metoden nyttar ein alt frå stort vitskapleg datagrunnlag til skjønnsvurderingar. Dette må ein ta omsyn til når ein skal nytte tiltaksprogrammet for å vurdere kva tiltak ein skal sette i verk. Det klassifiseringssystemet ein skal nytte etter Vassforskrifta er likevel ikkje heller ferdig utprøvd i vassregion Vestlandet. Ein kan derfor ikkje trekke altfor sikre konklusjonar ut frå dei erfaringane som er gjort i Nordåsvannet vassområde. Tabell T2 viser resultata. Dette temaet er skildra i meir detalj i tiltaksanalysen for Nordåsvannet vassområde. Tabell T2: Klassifisering av noen innsjøar i vassområdet basert på målingar av klorofyll a. Klorofyll a Vanntype Tilstand basert Referanseverdi Gjennomsnitt av 6 observasjonar i 2000 på klorofyll a Grimevannet 2.1 kalkfattig, ikkje Svært god 1,2 humøs, Myrdalsvannet 3,2 kalkfattig *, Svært god 2 humøs Byrkjelandsvannet 5,3 kalkrik * humøs Svært god 3,5 Nesttunvannet 2,6 kalkrik *, humøs Svært god 3,5 Myravannet 9,4 kalkrik*, humøs God 3.5 Storetveitvannet 8,8 kalkrik*, humøs God Kristianborgvannet 9,8 kalkrik*, humøs God Solheimsvannet 2,5 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 Tveitevannet 6,0 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 Tranevannet 2,5 kalkrik *, humøs Svært god 3,5 Iglevannet 6,9 kalkrik, humøs Svært god (på 3,5 grensen til god) Apeltunvannet 5,7 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 *) Kalsiumverdiene er antatt og ikkje målte verdiar. Fargetalla er målt. Grensa for humøs/ikke-humøs er satt på 30 mgpt/l. Tallene for klorofyll a er henta frå A..E. Bjørklund & E. Brekke Klassifiseringa er gjort av sekretæren på bakgrunn av de utvikla grenseverdiane frå Miljømål i sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) Sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) er vassforekomstar som gjennom fysiske inngrep har fått endra karakter så mykje at ein ikkje kan nå god økologisk tilstand med realistiske avbøtande tiltak. SMVF er vassforekomstar som gjennom fysiske inngrep har fått endra karakter så mykje at ein ikkje kan nå god økologisk tilstand med realistiske avbøtande tiltak Dette vil seie at ein ikkje kan oppretthalde samfunnsnytta av inngrepet gjennom teknisk gjennomførbare alternativ som kan gi god økologisk tilstand med realistiske kostnadar. Figur på neste side: Figur T3: Kart i Vann-Nett over vassforekomst i Nordåsvannet vassområde Risikovurdering kontra miljømål basert på klassifisering etter Vassforskrifta 6

9

10 Sterkt modifiserte vassforekomstar skal, som naturlege vassforekomstar, ha god kjemisk tilstand. Vassforekomsten skal dessutan ha minst godt økologisk potensial. Det er det ein kan få til når ein har gjort alle avbøtande tiltak utan at det har gått vesentlig ut over føremålet med at vassforekomsten er sterkt modifisert. Dei vassforekomstane som er vurderte å vere SMVF er merka av i tabell A i kapittel 3 av tiltaksprogrammet. I Stryn vassområde er to vassforekomstar karakteriserte som SMVF. Det er Lobukta og Strynebukta som begge er nedbygde elvedelta. Lobukta og Strynebukta har vore utsett for så store fysiske endringar at ein ikkje kan føre dei attende til før-tilstanden utan at det øydelegg for samfunnsnytta av inngrepa. Føremålet med inngrepa har vore vegbygging, vinning av landareal/urbanisering og sikring av bygningar mot erosjon. I Loenelva strekker inngrepa seg nokre hundre meter opp i elva, som kanalisering, forbygging og tersklar. Ein kan her gjere ei rekke tiltak for å betre levevilkåra for biologisk liv. Det er trulig likevel ikkje realistisk å føre elvene tilbake til den opphavlege tilstanden. Vassforekomstane er derfor vorte karakteriserte som SMVF, og då vert miljømålet godt økologisk potensial. I Nordåsvannet vassområde er det berre ein vassforekomst som er føreslått som SMVF. Det er den nedste delen av Fjøsangervassdraget. Elva er her lagt i ein lukka kanal, og mykje av vatnet er ført bort i kloakktunellar. Ein kan med små kostnadar føre vatnet tilbake. Dei omfattande infrastrukturanlegga som har gjort lukkinga naudsynt, kan likevel ikkje fjernast. Opphavleg hadde ein tenkt å karakterisere ytterlegare tre vassforekomstar i Nordåsvannet vassområde som SMVF. Det var lokalitetane Ortuvannet, Myrdalsvannet og Bønesbekken. Ortuvannet vert likevel ikkje karakterisert som SMVF fordi det er mogleg å få til god økologisk tilstand med realistiske verkemiddel. Bønesbekken, som er ein viktig gytebekk for sjøaure, er lukka av omsyn til landbruket i ei lengd på 300 meter. Det er diskutabelt om føremålet med lukkinga er tilstrekkeleg samfunnsnyttig til at Bønesbekken er karakterisert som SMVF, særleg fordi det er mogleg å gjenopprette bekken med realistiske midlar. Myrdalsvannet er kraftverksmagasin, med ei reguleringssone på 6,5 meter. Normalt ville dette automatisk ha gjeve magasinet SMVF-status. I denne saka har ein likevel meint at kraftgevinsten ved reguleringa er for liten til å ha vesentleg samfunnsmessig nytte. Unnatak frå miljømåla Vassforskrifta har reglar om unnatak frå kravet om å nå miljømåla. Det er i første omgang snakk om utsett frist for måloppnåing i hhv. 6 eller 12 år. Ein føresetnad er at det ikkje skjer ei ytterligare forverring av tilstanden vassforekomstane i perioden. I Stryn vassområde er det bestemt å utsette fristen for måloppnåing i Dalelva og Høgalmelva i Oldenvassdraget, Erdalselva og Ytreeidselva i Strynevassdraget og nedre del av Loenelva i Loenvassdraget. Høgalmelva, Erdalselva, Ytreeidselva og nedre del av Loenelva er retta ut og førbygd over ei lang strekning. Derfor er vasshastigheit og levevilkåra for fisk og evertebratar vesentleg endra. Det er valt å føreslå forlenga frist for å nå miljømåla for første planperiode framfor å karakterisere vassforekomstane som SMVF. Ein må i første planperiode utgreie moglege tiltak i desse elvane, men det er ikkje realistisk å få gjennomført tiltaka i denne perioden. Etter å ha henta inn meir kunnskap, må ein vurdere om det er mogleg å oppnå god økologisk tilstand utan å komme i konflikt med føremålet mei dei fysiske endringane som er gjort i elvane. Er det ikkje mogleg, vil ein vurdere å karakterisere desse vassforekomstane som SMVF i neste planperiode. I Nordåsvannet vassområde meiner ein at fristen må utsettast for tiltaket som skal auke utskiftinga av vatn i Nordåsvannet. Verknadene av eit slikt tiltak er svært usikre, og det er naudsynt å utgreie prosjektet grundig før ein kan fatte ei avgjerd. 8

11 I tabell A i kapittel 3 er det merka av kva tiltak ein meiner må utsettast i Stryn og Nordåsvannet vassområde. Strengare miljømål Dei alle fleste tiltaka som er presentert i dette tiltaksprogrammet er tiltak som må gjerast i vassforekomstane om ein skal nå miljømålet om god økologisk tilstand (GØT) innan For SMVF gjeld kravet om godt økologisk potensial. I arbeidet etter Vassforskrifta er det også høve til å ta med tiltak som går utover dette målet om GØT og GØP. Dette kan være tiltak som t.d. har positive effektar for flomdemping, tilrettelegging og rekreasjon. Etter Vassforskrifta er det frivillig å ta inn strengare miljømål i tiltaksprogram og forvaltningsplan. Nokre av tiltaka som er foreslått for Stryn vassområde gjeld heilt eller delvis vassforekomstar som ikkje er vurderte til å ha risiko eller mogleg risiko for å ikkje oppnå god økologisk tilstand i Det vil seie at registrerte påverknader ikkje er vurdert som så omfattande at det vil gje redusert tilstand, men at det likevel er ønskjeleg med førebyggjande eller miljøforbetrande tiltak. Eksempel på dette er førebyggjande tiltak mot smittespreiing mellom vassdrag (tiltak 1 i Stryn, sjå tabell A og B i kapittel 3), generelle tiltak som gjeld landbruk (tiltak 2) og vegsalting (tiltak 4), og tiltak som skal redusere fysiske inngrep og/ eller forureining (tiltaka 5, 9, 10, 11, 13, 15, 16, 24). Også i Nordåsvannet vassområde er det foreslått eit par tiltak i vassforekomstar som utan tiltak vil ha god økologisk tilstand i

12 10

13 2 Prioriterte tiltak Det er laga eigne tiltaksanalysar i både Stryn vassområde og i Nordåsvannet vassområde. Tiltaksanalysane er utforma på noko ulikt vis. Supplert med informasjonen i dette tiltaksprogrammet gir dei i hovudsak svar på dei spørsmåla ein skal svare på i arbeidet etter Vassforskrifta. I tabellane A og B i kapittel 3 kan ein lese i kva vassforekomst tiltaka skal gjennomførast i og kva som er målet for tiltaka. Det er også gjort nytte/ kost vurderingar og lista opp kva styresmakt som er ansvarleg for at tiltaka vert gjennomført. På einskilde saksfelt er også trongen for nye verkemiddel som er naudsynte for gjennomføringa av tiltaka vurdert. Nokre av desse temaa er handsama meir i detalj nedanfor. Både Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde er i nasjonal målestokk små vassområde. I dette tiltaksprogrammet har ein derfor tatt med dei fleste av dei tiltaka som er foreslått i dei to tiltaksanalysane. Framstillinga og inndelinga i tiltaksprogrammet er likevel noko ulik framstillinga i tiltaksanalysane. Kostnadar for å gjere tiltaka For å sikre at ressursane i vassforvaltninga vert brukt på best mogleg vis, er det viktig å vurdere kostnadane ved tiltak mot nytten av tiltaka. Vurderinga av kostnaden og nytten av tiltaka i tiltaksanalysane er omtrentlege og skjematiske. At miljømålet er kvantitativt usikkert er en viktig årsak til denne usikkerheita, det er også usikkert om graden av tiltaket vert på riktig nivå. På det nivået ein har bestemt er det likeins vanskeleg å gje eit bra kostnadsoverslag på bakgrunn av den informasjon ein har henta inn over ein kort periode. Ikkje minst er det vanskeleg å kvantifisere nytta. I tiltaksanalysane frå Stryn og Nordåsvannet vassområde har ein gjort enkle overslag over kostnadar og nytte for alle eller nokre av tiltaka. VRM/ VRU har ikkje hatt høve til gjere betre berekningar i samband med utarbeiding av tiltaksprogrammet, sjølv om det til tiltaksprogrammet er henta opplysningar for å få einsarta tabellar for dei to vassområda. Det er derfor viktig at det vert arbeidd vidare med dette både før og etter at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen vert gjort gjeldande. Tabell B i kapittel 3 viser grovt kva tiltaka vil koste og kor nyttige dei er. Analysane er grove, og det er ikkje mogleg å gje ein sum for kva alle tiltaka vil koste. Ansvarlege styresmakter Etter at forvaltningsplanen med det vedlagte tiltaksprogrammet er vedtatt i løpet av 2009, er det dei ansvarlege styremaktene på dei ulike problemfelta som er ansvarlege for at dei naudsynte tiltaka vert sette i verk for å nå miljømåla. Desse styresmaktene, enten det er kommune, fylkeskommune eller statlege sektorstyresmakter, skal nytte dei juridiske og økonomiske verkemidla dei forvaltar slik at tiltaka vert gjort. Det tyder ikkje at styresmaktene sjølv skal gjøre tiltaka. I tabell T3 er det lista opp korleis ansvaret fordelar seg mellom ulike styresmakter for dei føreslåtte ulike tiltaka i vassregion Vestlandet. Tala syner kor mange tiltak kvar styresmakt er lista opp som ansvarleg for. Tabell B i kapittel 3 viser kva konkrete prosjekt som er tileigna dei ulike styresmaktene. For nokre tiltak er det delt ansvar mellom fleire styresmakter. 11

14 Tabell T3: Oversyn over kva styresmakter som er ansvarleg for at tiltaka vert gjort Fylkesmannen Fylkes- Komm. Kommune Kystverket Mattilsynet NVE Statens Vegvesen Stryn vassområde (totalt 26) Ukjent og andre Nordåsvannet vassområde (totalt 53) Manglande verkemiddel i forvaltninga i dag Verkemiddel i denne samanheng er juridiske, økonomiske og administrative styringsreiskap som er naudsynte for at tiltak vert sett i verk og gjennomført. Etter Vassforskrifta skal ein nå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innan 6 år etter at den første forvaltningsplanen har trått i kraft, dvs innan Verkemidla må derfor vere på plass i god tid før dette. Tabell T4: Verkemiddel vurderte i tiltaksanalysa frå Stryn vassområde Verkemiddel Kva ein kan nytte det til Forskrift om gjødselvarer mv Forskrift om gjødselplanlegging Forskrift om miljøplan Forskrift om nydyrking Forskrift om produksjonstilskott i landbruket Pilotordning for miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel Forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Regionalt miljøprogram (RMP) Føre tilsyn og eventuelt pålegge forbetringar i høve til lagring og bruk av husdyrgjødsel, avlaupsslam og silopressaft Regulere spreietidspunkt for husdyrgjødsel Kontrollere at landbruksføretaka har tilfredstillande gjødslingsplan Kontrollere at landbruksføretaka har tilfredstillande miljøplan trinn 1 Ulike tiltak for å hindre forureining Gjødslingsplan og sprøytejournal Krevje minimum 6 meter vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vassføring Kontrollere at miljøkrava i forskrifta er oppfylt, og eventuelt gjere avkortingar i tilskottet dersom landbruksføretaka driv verksemd i strid med desse krava Krav om minimum 2 meter vegetasjonssone mot vassdrag og kanalar, som ikkje vert sprøyta eler jordarbeida Føretak med spesielt miljøvennlege spreiemetodar og utstyr Sogn og Fjordane vil vere omfatta av ordninga frå søknadsomgangen for produksjonstilskot i Det er likevel usikkert kva område ein vil velje ut. Prioritere søknader og midlar etter ein kommunal tiltaksstrategi for viktige lokale miljøutfordringar Tiltak som bidreg til å hindre eller redusere forureining eller risikoen for forureining frå landbruket, t.d. etablering av vegetasjonssoner utover minstekrava, fangdammar eller tiltak for å hindre avrenning frå samleplassar for rundballar Dette er ikkje ordningar som gjeld tiltak for å redusere forureining. Ein vil likevel vurdere å nytte slike ordningar dersom det vidare arbeidet med vassforvaltninga viser at det er eit behov for målretta tilskott til spesielle miljøtiltak i fylket 12

15 Tabell T5: Oversyn over prioriterte tiltak med verkemiddel og trong for nye verkemiddel i Nordåsvannet vassområde Tiltak Virkemidler i dag Ansvar Behov for nye juridiske virkemidler Jordbruk: Redusert fosforgjødsling/nullgjødsling Etablering av fangdammer Økonomiske tilskudd gjennom SMIL* Landbruksdepartementet Statens landbruksforvaltning(slf) Fylkesmannen Sentral regulering for å oppnå fosforbalanse ( P-AL= 7) Sentral regulering om plikt til å delta i fellesløsninger. Behov for statlige tilskudd Økte tilskudd til RMP ++ Etablering av kantsoner og grasdekte vannveier Hydrotekniske tiltak Miljøplan 1 og II Kommunaltekniske tiltak Ledningsnettfornyelse Avløp spredt Oppgradering av private avløpsanlegg Forebyggende tiltak: Arealforvaltning* Miljøgifter Vannressursloven (kantsoner) Plan- og bygningsloven (PBL) Økonomiske tilskudd gjennom SMIL** Veiledning, informasjon, faglig støtte Forskrift om produksjonsstøtte Forurensningsloven Avløpsgebyrer NVE Fylkesmannen Kommunene gjennom PBL Fylkesmannen Kommunene SLF Fylkesmannen Kommunene Fylkesmannen Kommunene Miljøplan II evt. avtaler innføres som vilkår for produksjons støtte. Økte tilskudd til RMP ++ Økte tilskudd RMP ++ Økte tilskudd RMP ++ Ønskelig med tidsbegrensede statlige støtteordninger Forurensningsloven Kommunene Husbankenrimelige lån/støttedel Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvens vurderinger Kommuneplansystemet Forurensningsloven Miljøverndepartementet Behov for økonomisk støtte der ansvarsforholdet er uklart eller der utgiftene overstiger betalingsevnen. *se eget punkt i tiltaksanalysen ** SMIL=spesielle miljøtiltak i landbruket 13

16 Tiltaksprogrammet i vassregion Vestlandet har formidla vidare forslaga til nye verkemiddel frå tiltaksanalysane. Det vert her peika på auka statleg tilskott til naudsynte tiltak i landbruket, samstundes som det på dette området vert foreslått å innføre sentrale reguleringar om plikt til å delta i fellesløysingar. Innspela i dei to tiltaksanalysane er skildra meir i detalj under. Stryn vassområde Frå Stryn kommune vert det peika på at det vil vera naudsynt med ekstraordinære tilskot over statsbudsjettet for å løyse dei økonomiske utfordringane med å få gjort tiltaka som krevjast etter Vassforskrifta. Elles legger ein vekt på at kommunen i stor grad har dei verkemiddel som skal til for at landbruksføretaka skal gjennomføre naudsynte tiltak. I tabell T4 er det lista opp nokre relevante forskrifter og tilskotsordningar henta frå tiltaksanalysen frå Stryn vassområde, og kva ein meiner ein kan nytte dei til der. Nordåsvannet vassområde Tabell T5 gir eit oversyn over kva verkemiddel ein har og treng for å løyse utfordringane i Nordsåsvannet vassområde. Frå Bergen kommune vert det peika på at det vil vera naudsynt med ekstraordinære statlege tilskots- og støtteordningar for å få gjort dei tiltaka som krevjast etter Vassforskrifta. 14

17 3 Tabellarisk oversyn over miljømål og tiltak I dette kapitlet er det presentert komplette tabellar over status og tiltak i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde. Meir detaljar om tiltaka er skildra i tiltaksanalysane frå dei to vassområda. Om tabell A Trong for tiltak i vassforekomstane Denne tabellen gir først og fremst eit oversyn over i kva vassforekomstar det etter Vassforskrifta er naudsynt å gjere tiltak. Tiltak må gjerast i dei vassforekomstane som ikkje har GØT (god økologisk tilstand) i 2015 utan tiltak. Kolonnen GØT 2015 viser kva vassforekomstar dette er. I kolonnen GØT 2015 er det skildra om det er foreslått tiltak eller unnatak frå tiltak, eller om vassforekomsten er SMVF. Alle vassforekomstar som ein reknar med vil ha GØT i 2015 utan tiltak er markerte med grønt. Tabell A skildrar også kva som er årsaka til at ein ikkje vil få GØT i 2015 utan tiltak. I kolonnen heilt til høgre i tabellen er det vist til kva tiltak ein har føreslått. Dei same tala finn ein igjen i tabell B, som er oversynet over tiltaka som er føreslått. For nokre problem har ein ikkje klart å finne tiltak som vil gje GØT innan 2015 Om tabell B - Oversyn ver tiltaka i vassområda Tabell B viser alle tiltaka i vassområda, sortert etter vassdrag og i nummerert rekkefølgje. Tiltaket og målet med tiltaket er skildra, og alle tiltaka har fått eit nummer som også er tatt inn i tabell A. Nyttenivået av tiltak er gradert frå 1 (minst nytte) til 3 (størst nytte), vurdert etter skjønn. Kostnivået har tre trinn: 1= < 0,1 millionar kroner, 2 = 0,1 til 1,0 millionar kroner og 3=>1,0 millionar kroner. Nytte/ kost (n/k) er kvotienten, og er nytta som grunnlag for å vise kva prosjekt som gjer mest igjen for bruken av ressursar. Tiltak som gjeld for heile vassområdet er ikkje tatt med i tabell A. Tabell B viser også kva konkrete prosjekt som er tileigna dei ulike styresmaktene. For einskilde tiltak har det ikkje vore mogleg å finne rette styresmakt. Om tabell C - Oversyn ver tiltaka i vassområda Tabell C viser alle tiltaka sortert etter type tiltak på dei ansvarlege styresmaktene. Rolla til dei ulike styresmaktene er handsama i kapittel 2. 15

18 Tabell A Stryn vassområde: Trong for tiltak i vassforekomstane Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Faleidfjorden Elv R Vassdrag i Markane Ingen risiko ja Faleidfjorden Elv R Elver i Olden-Rake Ingen risiko ja Faleidfjorden Kyst C Faleidfjorden Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Bødalselva Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Inigardselva ved Ingen risiko ja Nesdal Loenvassdraget Elv R Loenelva øvre del Ingen risiko ja 5 Loenvassdraget Elv R Elver i Lodalen Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Elver i Loen Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Loenelva nedre del Risiko Unnatak (utsett frist) Loenvassdraget Grunnvatn G Kjenndalen Ingen risiko ja Loenvassdraget Grunnvatn G Nesdal Ingen risiko ja Loenvassdraget Grunnvatn G Bødalen Ingen risiko ja Kanalisering. Ikkje samfunnsøkonomisk forsvarleg å tilbakeføre til GØT Loenvassdraget Grunnvatn G Loen Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 6 3 Loenvassdraget Grunnvatn G Bødalssetra Ingen risiko ja Loenvassdraget Innsjø L Lovatnet Ingen risiko ja Loenvassdraget Innsjø L Kåpevatnet Ingen risiko ja Loenbukta Kyst C Lobukta Risiko SMVF Elvedelta nedbygd. Urbanisering, samferdsel 6, 7, 8 Oldenvassdraget Elv R Elver i Ingen risiko ja 9, 10, 11, 13 Oldevassdraget Oldenvassdraget Elv R Høgalmelva Risiko Unnatak (utsett frist) Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden 9, 11, 12, 13 fortsetter! 16

19 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Oldenvassdraget Elv R Dalelva Risiko Unnatak (utsett frist) Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden 9, 11, 13, 14 Oldenvassdraget Elv R Oldenelva Ingen risiko ja 9, 11, 15, 16 Oldenvassdraget Grunnvatn G Oldedalen Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Mindresunde Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Olden Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 3 Oldenvassdraget Grunnvatn G Floen Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Sandnes Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Beinnes Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Oldevatnet Nord Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Oldevatnet Sør Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Floen Ingen risiko ja Oldenbukta Kyst C Oldebukta Mogleg risiko Tiltak Funn av miljøgifter ved cruisekaia må undersøkast nærmare Steindøla Elv R Steindøla Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Erdalselva (kanalisert del) Risiko Unnatak (utsett frist) Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden. Utgreie behov for tiltak. (17)*, 18 Strynevassdraget Elv R Erdøla med sideelver Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Hjelledøla ved Skora Ingen risiko ja 24 Strynevassdraget Elv R Stryneelva Mogleg risiko Tiltak 19, 20, 21, 22, 23 Strynevassdraget Elv R Floåna Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Ytreeidselva nedre del fortsetter! Risiko Unnatak (utsett frist) Treng meir data for å utgreie behovet for tiltak 23, 25 17

20 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Strynevassdraget Elv R Sideelver til Ingen risiko ja Stryneelva Strynevassdraget Elv R Sunndøla nedre del Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Elver i Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Sunndøla med sideelver Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Hjelledøla med Ingen risiko ja sideelver Strynevassdraget Elv R Elver i Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Stryn Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 3, 20 Strynevassdraget Grunnvatn G Storesunde Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Erdalen Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Bulega Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Glomnes Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Hjelledalen Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Strynevatnet Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Langvatnet Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Oppljosvatnet Ingen risiko ja Strynebukta Kyst C Strynebukta Risiko SMVF Elvedelta nedbygd. Samferdsel, urbanisering Vikaelva Elv R Vikaelva øvre del Ingen risiko ja Vikaelva Elv R Vikaelva nedre del Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, og utgreie behovet for tiltak 26, Vikaelva Innsjø L Holevatnet Ingen risiko ja * Tiltak 17 er fjerna etter høyringa Sjå forklaring av tabell i teksten 18

21 Tabell A Nordåsvannet vassområde: Trong for tiltak i vassforekomstane Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Kyst C Nordåsvannet Risiko Tiltak Tette flater, industri, forurensede sedimenter, innsnevring innløp Dødehavet Kyst C Nordåsvannet Risiko Unnatak (utsett frist) Tette flater, industri, forurensede sedimenter, innsnevring innløp Dødehavet Kyst C Grimstadfjorden Risiko Tiltak Spredte avløp, kommunalt avløp, vegfylling, deponi Haakonsvern, industri, forurensa sediment Innsjø L Storetveitvannet Risiko Tiltak Avfallsplasser, forurensede sedimenter, lekkasje/overløp kloakknett Nesttunvassdraget Innsjø L Eikelundstjernet Risiko Nei Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Nesttunvassdraget Innsjø L Hopsvannet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Innsjø L Steinsvikvannet Risiko Tiltak Vandringshinder, fraført vannføring 41, 42, 43, 45,46, , 14, 15,16, 45,46, , 35, 34, 36, 37, 38 Innsjø L Iglevann Risiko Tiltak Spredte avløp, lekkasje/overløp 6 kloakknett Innsjø L Solheimvatnet Risiko Tiltak Avfallsplasser, forurensede sedimenter, 12 lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Tveitavatnet Risiko Tiltak Tette flater, avfallsplass, forurenset 10, 11, 12, 34 sediment, akutte utslipp industri Innsjø L Kristianborgvatnet Risiko Tiltak Avfallsplass, forurenset sediment, 12 lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Orrtuvvatnet Risiko Tiltak Avfallsplass, forurenset sediment, 52, 53 lekkasje/overløp kloakknett, senking vannstand Innsjø L Sælevatnet Risiko Tiltak Forurenset grunn/sediment, tette flater 49, 50,52 Nesttunvassdraget Innsjø L Myravatnet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett 34, 37, 38 Nesttunvassdraget Innsjø L Byrkjelandsvatnet Risiko Tiltak Kommunale avløp, akutte utslipp industri, lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Apeltunvatnet Risiko Tiltak Tette flater, spredte avløp, forurensede sedimenter, lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Skeievatnet Risiko Nei Vandringshinder, tette flater, forurensede sedimenter, fraført vannføring fortsetter! 34, 35, 36, 38 6, 7 19

22 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Nesttunvassdraget L Nesttunvannet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Innsjø L Storavatnet Mulig Tiltak Massedeponi Innsjø L Storavatnet Mulig Tiltak Massedeponi Tiltak nr (jf. tabell B) 12, 34, 35, 36, 37, 38 Nesttunvassdraget Innsjø L Myrdalsvatnet Mulig Tiltak Spredte avløp, vannkraftregulering 31, 35, 37,3 8 Nesttunvassdraget Innsjø L Grimevatnet Ingen risiko Ja 35 Nesttunvassdraget Innsjø L Søre Gløvrevatnet Ingen risiko Ja Innsjø L Tranevannet Ingen risiko Ja Innsjø L Storavatnet Ingen risiko Ja (Loddefjord) Innsjø L Alvøyvatnet Ingen risiko Ja Nesttunvassdraget Elv R Myrdalsvatnet - Øvsttun Risiko Tiltak Spredt avløp, lekkasje/overløp kloakknett, fremmede arter 32, 34,35, 36, 37 38, 39 Nesttunvassdraget Elv R Øvsttun - Risiko Tiltak Akutte utslipp industri, lekkasje/overløp 32, 34,35, 36, 37 38, Nordåsvannet kloakknett, fremmede arter Nesttunvassdraget Elv R Oppstrøms Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett 32, 34,35, 36, 37 38, Nesttunvannet og Hopsvannet Elv R Elv fra Risiko Tiltak Lukking av vassdrag, lekkasje/overløp 9, 12 Grønnestølen kloakknett, fraføring vannføring Elv R Elv fra Lægdene Risiko SMVF Lekkasje/overløp kloakknett (12) Elv R Innløp Sælenvatnet Risiko Tiltak Avfallsplasser, lekkasje/overløp kloakknett, fraføring vannføring Elv R Bekker Risiko Tiltak Vandringshinder, spredte avløp, Apeltunvassdraget lekkasje/overløp kloakknett, fraføring vannføring Elv R Steinsvikelva Risiko Tiltak Anadrom fisk, fraføring vannføring 48, 49, 50, 51, 52, 53 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Elv R Elv Kjerreidvika Risiko Tiltak Vandringshinder, forsuring 29, 30 Elv R Bekker Loddefjord Risiko Nei Vandringshinder, langsgående endringer Elv R Parallell Risiko Tiltak Langsgående inngrep, vandringshinder, Bønesbekken avfallsplasser Elv R Alvøen Risiko Nei Vandringshinder, kommunale avløp Nesttunvassdraget Elv R Byfjellene Risiko Tiltak Spredte avløp 38 8 fortsetter! 20

23 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Nordåsvannet Elv R Vestside Nordåsvannet Risiko Nei Vandringshinder, tette flater, lekkasje/overløp kloakknett Nesttunvassdraget Elv R Grimevatnet - Mulig risiko Nei Akutte utslipp industri, fremmede arter Øvsttun Nesttunvassdraget Elv R Stignavatnet - Mulig risiko Tiltak Spredte avløp, forurensa grunn 38 Myrdalsvatnet Elv R Steinsvik/Søvik Mulig risiko Nei Tette flater, spredte avløp Elv R Dolvikbekken Mulig risiko Nei Langsgående inngrep, tette flater, flomdemping Elv R Bekk Ytre Hope Mulig risiko Nei Langsgående inngrep, avfallsplasser Elv R Kvernabekken, Grimstad Mulig risiko Nei Vandringshinder Nesttunvassdraget Elv R Oppstrøms Ingen risiko Ja Grimevatnet Nesttunvassdraget Elv R Øvrige innløp Ingen risiko Ja Myrdalsvatnet Nesttunvassdraget Elv R Innløp Stignavatnet Ingen risiko Ja Sjå forklaring av tabell i teksten 21

24 Tabell B Stryn vassområde: Oversyn over tiltaka (totalt 26 tiltak) Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Kostnad Nytte nivå Kost. nivå n/k Heile vassområde Stryn Opplegg for desinfeksjon av fiskeutstyr m.m. ved kjøp av fiskekort for laks og sjøaure, og årleg kontakt/ informasjon til campingplassar om risiko for smittespreiing mellom vassdrag Informasjon og stimulering til riktig lagring og bruk av gjødsel og silopressaft, riktig lagring av rundballar, og pløying til riktig tid Kartlegge grunnvassressursar som drikkevasskjelde, og utgreie nødvendige sikringstiltak for å ta vare på potensialet for utnytting til vassforsyning i stor målestokk Prosjektet SaltSMART (om saltet sin miljøpåverknad langs vegane og korleis ein kan halde oppe trafikktryggleik samstundes som saltmengda vert redusert) Loenvassdraget Fjerne forbygging på Sæten (om lag 300 m), opning av eit flaumløp Lobukta Greie ut alternativ for opning av vasstilførsel til våtmarksområde i utløpsosen til Loelva Fjerne ytre/øvre del av eksisterande forbygning mot sjøen på sørsida av Loelva i utløpsosen Opprydding av avfall og ev. ureining frå industriområde i Lovik Oldenvassdraget Utarbeide plan for opning av bekkelukkingar i elvar i Oldenvassdraget Utbetring av kulvert i vegkryssing i Rustøygrova (Fv 724) fortsetter! Førebyggande tiltak mot Gyrodactylus salaris og andre sjukdomsorganismar på laks og sjøaure. Førebygging er vesentleg meir kostnadseffektivt enn avbøtande tiltak i etterkant av ev. Gyro-smitte. Redusere fosforinnhaldet i jorda på landbruksareal, få ned avrenning av næringssalt til vassdrag Betre utnytting av husdyrgjødsel kan gje redusert bruk av kunstgjødsel Mattilsynet Stryn kommune Fylkesmannen Sikre drikkevassressurs Stryn kommune Redusere avrenning av salt og miljøgifter frå veg til vassdrag Auke tilgjengeleg gyte- og oppvekstområde for laks og sjøaure i Loelva Betre vassirkulasjonen mellom Loelva og våtmarksområdet/deltaet i Lobukta, betre leveområde for fisk og vadefugl, bevare/ gjenskape naturleg elvedelta Betre vassirkulasjonen mellom Loelva og våtmarksområdet/deltaet i Lobukta, betre leveområde for fisk og vadefugl, bevare/ gjenskape naturleg elvedelta 5000 kr pr år Adm.kostn., ev. kostn./ invest. på det enkelte bruk Statens Vegvesen (18 mill. på landsbasis) NVE NVE Stryn Kommune NVE Motvirke avrenning av sement/betong til vassdraget Stryn kommune Legge grunnlag for prioritering og utvelging av område for tiltak for å auke tilgjengeleg oppvekstareal for laks og sjøaure Fjerne vandringshinder, betre tilgangen til viktig gyteområde for innlandsaure Stryn kommune Fylkeskommunen 0,5 mill kr 0,2 mill , , ,5 22

25 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Reetablering av kantvegetasjon langs Oldenelva Overvaking/prøvetaking og ev. tiltak for å redusere ureining (kloakk, landbruk) i Høgalmenelva, utgreie habitatforbetrande tiltak for fisk Plan for felles infiltrasjonsanlegg for ny busetnad i Oldedalen Utgreie og gjennomføre habitatforbetrande tiltak for fisk i Dalelva (Oldedalen) med sideelver Opne flaumløp mellom Kirkehølen - Eino i Oldenelva Forlenging av kommunal kloakkleidning Olden sentrum Melheim. Alternativ er separate reinseanlegg. Oldenbukta 17 Fjerna etter høyringa Kartlegge tilstand og omfang av miljøgifter og utrede ev. tiltak i Oldenbukta Strynevassdraget Reetablering av kantvegetasjon langs Stryneelva Overvaking av nedlagt avfallsfylling på Øvreeide Ny kloakkleidning Stryn sentrum Riise Bru (gjennomførast som tre delprosjekt) Etablere fleire mindre, høggradige reinseanlegg på strekninga Riise Bru - Storesunde Heilskapleg tiltaksplan for Strynevassdraget: opne flaumløp, skjøtsel kantvegetasjon fortsetter! Betre vasskvalitet, skugge og næring til fisk. Buffer mot avrenning frå jordbruksareal. Betre vasskvalitet i elva og i Oldevatnet, betre gyte- og oppvekstområde for innlandsaur Stryn kommune Stryn kommune Redusere avrenning til Dalelva og Oldevatnet Stryn kommune Betre leve- og gyteomr for innlandsaure Auke tilgjengeleg oppvekstområde for laks og sjøaure Fjerne punktutslepp til Oldenelva, legge til rette for utbygging Stryn kommune NVE Stryn kommune NVE Stryn kommune? Stryn kommune, Nordfjord havn Fylkesm.-SFT Betre vasskvalitet, skugge og næring til fisk. Buffer mot avrenning frå jordbruksareal. Stryn kommune Sikre mot avrenning til vassdrag og grunnvatn Stryn kommune Fjerne punktutslepp til Ytreeidselva og Stryneelva, tilrettelegge for framtidig utbygging. Samtidig utføring med omlegging av rv. 15 gjev auka kostnadseffektivitet. Reinseanlegg som erstatning for infiltrasjonsløysingar i lite eigna grunn vil redusere utslepp til Stryneelva. Legg til rette for framtidig bustadbygging. Mindre kanaliseringspreg, betre oppvekstområde for fisk Stryn kommune Stryn kommune NVE Kostnad Stengsel for fiske, tapt avling langs vassdrag 0,5 mill. 0,2 mill. Stengsel for fiske, tapt avling ut mot elva Ca. 6 mill. høg 1,5 mill. Nytte nivå Kost. nivå n/k 3 2 1, , , , , ,

26 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Plan for påkopling av eldre busetnad på Hjelle til det etablerte infiltrasjonsanlegget Prøvetaking og ev. utskifting av ureina lausmasser langs Ytreeidselva Strynebukta Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga i Vikabukta Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga til våtmarksområdet Kjeldeflata, f.eks auka røyrdimensjon for transport av vatn Stryn kommune Redusere utslepp til vassdrag Betre status for gyte- og oppvekstområde for sjøaure Stryn kommune Betre vasskvalitet, sikring mot flaum Betre vasskvalitet, betre leveområde for fugl, oppretthalde artsmangfald og botanisk særpreg i området, redusert behov for tiltak inne i sjølve våtmarksområdet Stryn kommune Statens Vegvesen Stryn kommune Kostnad Nytte nivå Kost. nivå n/k , Forklaring til nytte- og kostnadskolonnar: Kostnadsnivå: 1: Kostnad mindre enn 0,1 millionar kroner 2: Kostnad mellom0,1 og 1,0 millionar kroner 3: Kostnad over 1,0 millionar kroner Nytte: 1 er lågast nytte, 3 er høgast nytte n/k: Kvotienten mellom nyttenivå og kostnadsnivå Sjå øvrig forklaring av tabell i teksten 24

27 Tabell B Nordåsvannet vassområde: Oversyn over tiltaka (totalt 53 tiltak) Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Nytte nivå Kost. nivå n/k Apeltunvassdraget 1 Ivareta gytebekk sør i Apeltunvannet Bidra til å oppretthalde fiskebestanden. Bergen kommune Nyutsetting av elvemusling Bidra til å sikre regional overleving av trua art Fylkesmannen Gjenskape meir naturlig elvelaup i kanalisert Bedra oppvekstvilkår og gytemuligheter for sjøaure Bergen kommune 3 2 1,5 del av Apeltunelva 4 Lette fiskeoppgangen forbi vanninntaket i Betre oppvandringsmulighet for sjøaure på gytevandring Bergen kommune Apeltunelva 5 Gjenskape deltaområdet ved utløp Økt dynamikk i deltaområdet ved utløpet i Nordåsen Bergen kommune Apeltunvassdraget 6 Sanering av kloakk langs Apeltunvassdraget Mindre ulemper lokalt for beboerne og reduserte utslipp til Bergen kommune Apeltunvassdraget Redusert risiko for flomskader. Positivt for dyre- og planteliv og for landskapet i området 7 Etablering av åpen kanal mellom Råtjern og Apeltunvannet Bergen kommune 2 3 0,7 Bønesbekken 8 Bønesbekken gjenåpning av stengt parti Reetablering av gyte- og oppvekststeder for sjøaure Bergen kommune 3 2 1,5 Fjøsangervassdraget 9 Økt vannføring i Fjøsangerbekken Bidra til å sikre bestanden av sjøaure i vassdraget Bergen kommune Gjenåpning av bekk ved Slettebakken Omlegging av bekk gir mindre utvasking av miljøgifter Bergen kommune 3 2 1,5 11 Sanering av deponiet på Slettebakken Stans i tilførsel av PCB og annen forurensing frå deponiet Bergen kommune Fjøsangerv. og Nesttunv. 12 Nye avløps og spillvannledninger langs Bybanen Grimstadfjorden 13 Økt vannutskiftning i Tømmerviken ved Haakonsvern Reduserte lekkasjar og overløpsutslipp til vassdraga Bergen kommune Mindre eutrofe forhold i bukta og betre oksygenforhold. Fylkeskommunen 3 2 1,5 14 Fjerne miljøgifter i sedimenter utanfor Redusert innhald av PCB og andre miljøgifter Fylkesmannen Haakonsvern 15 Separering og fornying av anlegg ved Lokal effekt, mindre effekt i Grimstadfjorden Bergen kommune Vestkanten i Loddefjord 16 Sanering av kloakkutslipp på Grimstad Lokal effekt, mindre effekt i Grimstadfjorden Bergen kommune Hele vassområdet 17 Informasjon for å hindre ulovlig utsetting av fiskearter Sikre levevilkår for de eksisterande arter og de sportsfiskemuligheter dette gir Fylkesmannen Generelle tiltak for miljøforbedring ved arealplanlegging fortsetter! Store kostnads og tiltaksgevinst av å integrere miljøtiltak i arealplanleggingen Bergen kommune