Tiltaksprogram for vassregion Vestlandet
|
|
- Ann Paulsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltaksprogram for vassregion Vestlandet Vedlegg til Forvaltningsplan for vassregion Vestlandet HØYRINGSDOKUMENT
2 Innhald Innhald Innleiing om tiltaksprogrammet s. 1 1 Miljømåla for vassforekomstane s. 2 Generelle miljømål s. 2 Miljømål i SMVF s. 5 Unnatak frå miljømåla s. 7 Strengare miljømål s. 8 2 Forslag til prioriterte tiltak s. 9 Kostnadar for å gjere tiltak s. 9 Ansvarlege styresmakter s. 9 Manglande verkemiddel i forvaltninga i dag s. 10 3Tabellariske oversyn over miljømål og tiltak s. 13 Tabell A: Trong for tiltak i vassforekomstane s. 14 Tabell B: Oversyn over tiltaka i vassområda s. 20 Referansar s. 26 Dette høyringsdokumentet er utarbeidd av prosjektgruppe hos vassregionmyndigheita i vassregion Vestlandet (Fylkesmannen i Hordaland) med bidrag frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Stryn kommune og Bergen kommune. Fylkeskommunane og dei andre statlege etatane som er med i VRU har også medverka. Bilete på forsida: Til venstre: Frå Oldenvassdraget i Stryn vassområde (foto: Atle Kambestad) Til høgre: Nordåsvannet i Nordåsvannet vassområde (foto: Sølve Sondbø)
3 Innleiing - om tiltaksprogrammet Etter Vassforskifta skal vassregionmyndigheita i samråd med vassregionutvalet lage eit tiltaksprogram for vassregionen. Tiltaksprogrammet dannar grunnlaget for tiltaksdelen og deler av statusdelen i forvaltningsplanen for vassregion Vestlandet for planperioden Tiltaksprogrammet er vedlegg til forvaltningsplanen. Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane og Hordaland skal vedta forvaltningsplanen med det vedlagte tiltaksprogrammet før dokumentet vert godkjent av regjeringa. Dette skal skje innan utgangen av Tiltaksprogrammet bygger i stor grad på dei tiltaksanalysana som er laga i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde (sjå under Referansar). I sjølve forvaltningsplanen kan ein lese meir og bakgrunnen for arbeidet etter Vassforskrifta, mellom anna om status i vassområda og om organiseringa av arbeidet med tiltaksanalysar, tiltaksprogram og forvaltningsplan. Tiltaksprogrammet har ei meir detaljert skildring av tiltaka, økologisk status i vassforekomstane og einskilde omgrep som er knytte til desse temaa. For å få ei enda meir detaljert framstilling av tiltaka, må ein lese i tiltaksanalysane for Stryn og Nordåsvannet vassområde. Føremålet med dette tiltaksprogrammet er å skildre korleis ein kan nå dei miljømåla ein har bestemt for i vassforekomstane innan utgangen av For nokre tiltak er det føreslått å utsette fristen for å nå miljømålet. Ved handsaming av dette tiltaksprogrammet, vert det også bestemt kva miljømål som skal gjelde for vassforekomstane som er med i programmet. Dei aller fleste av dei vassforekomstane som er med i tiltaksprogrammet, vil utan tiltak ikkje nå miljømålet innan utgangen av 2015, dette gjeld særlig for Nordåsvannet vassområde. Det er viktig å merke seg at det er dei ansvarlege styremaktene som skal gjere vedtak etter det lovverket dei forvaltar om gjennomføringa av einskildtiltak som inngår i tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen m/ tiltaksprogram gir i seg sjølv ikkje heimel til å gjennomføre tiltaka. For at Norge skal oppfylle pliktene sine i forhold til Vassdirektivet er det derfor naudsynt at fylkeskommunar, kommunar og statlege sektorstyremakter gjer dei naudsynte vedtaka på sine ansvarsområde. I tiltaksprogrammet går det fram kva styresmakt som er ansvarleg for at dei ulike tiltaka vert sett ut i livet, og derfor er ansvarleg for å ta i bruk dei naudsynte verkemidla for å få til dette. Tiltaksprogrammet gir ikkje ein detaljert plan for dei tiltaka som må settast i verk. Det presenterar ei overordna prioritering som kan danne grunnlaget for ei meir detaljert planlegging som dei ansvarleg styresmaktene må få gjort. 1
4 1 Miljømåla for vassforekomstane Generelle miljømål Etter Vassforskrifta er dei generelle miljømåla for naturlige vassforekomstar av overflatevatn at dei skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand innan For grunnvatn er målet god kjemisk og kvantitativ tilstand. I vassforekomstar som ikkje naturleg oppnår god tilstand innan 2015, skal ein etter Vassforskrifta sette inn tiltak. Ein arbeidar med å lage kvantitative grenser for kva som er god tilstand, ei inndeling som er vist for økologisk tilstand i tabell 2.2. Dette vegleiingsmateriellet er per i dag ikkje ferdig utarbeidd og utprøvd. I denne forvaltningsplanen er det derfor nytta risikovurdering.risikovurderinga i tabellen viser kva sjanse det er for at vassforekomstane skal ha god økologisk tilstand i 2015 dersom ein ikkje sett i verk tiltak. Ein må setje i verk tiltak dersom det er risiko eller mogleg risiko for Tabell T1: Tilstandsklassar og risikoinndeling for vurdering av miljømål Tilstandsklasse (økologisk tilstand) Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg Risikovurdering Ingen risiko Risiko eller mogleg risiko Status miljømål Miljømål tilfredstilt Tiltak naudsynt for å nå miljømål at miljømålet god økologisk tilstand ikkje vert oppnådd. Der er nytta fleire metodar for å avgjere risiko, basert på den kunnskapen som har vore tilgjengeleg. I spesielle høve kan ein fråvike kravet om god økologisk tilstand i vassforekomstane, sjå under. Resultatet av karakteriseringa og risikovurderinga i vassforekomstane i Stryn og Nordåsvannet vassområde er presentert skjematisk i tabell A i kapittel 3 og i figur T1 og T2. Skildringa av vassområda i Del 2 i forvaltningsplanen kompletterar informasjonen om status i vassforekomstane i Stryn og Nordåsvannet vassområde. Karta viser kva vassforekomstar i vassområda som har god økologisk tilstand (GØT) ved slutten av planperioden utan tiltak (ingen risiko) og kor det er naudsynt med tiltak for å nå dette målet ( risiko og mogleg risiko). Karta er basert på data i Vann-Nett. I tabell A i kapittel 3 er alle vassforekomstane lista opp med tilsvarande opplysningar i tekst. Meir detaljert informasjon om karakteriseringa kan ein lese på nettstaden (Vann-Nett). Her finn ein også detaljerte kart for kvar vassforekomst. Eit eksempel på dette er vist i figur T3 (side 6). 2
5 Figur T1: Tilstanden i Stryn vassområde 3
6 FigurT2: Tilstanden i Nordåsvannet vassområde 4
7 Risikovurdering kontra miljømål basert på klassifisering etter Vassforskrifta I Nordåsvannet vassområde har ein i nokre vassforekomstar freista å ta i bruk den miljøklassifiseringa og dei miljømåla bygd på økologiske kriterium som ein eigentleg skal nytte etter Vassforskrifta. For dei utvalte vassforekomstane viser resultatet at tilstanden i 2008 etter dette systemet er vurdert å være betre enn vurderinga gjort etter risikometoden. Det er denne siste metoden som er nytta ved alle vurderinga i dette tiltaksprogrammet. Dette tyder på at det ikkje uventa er stor usikkerheit i vurderingane når ein nyttar risikometoden. Ved karakteriseringa etter denne metoden nyttar ein alt frå stort vitskapleg datagrunnlag til skjønnsvurderingar. Dette må ein ta omsyn til når ein skal nytte tiltaksprogrammet for å vurdere kva tiltak ein skal sette i verk. Det klassifiseringssystemet ein skal nytte etter Vassforskrifta er likevel ikkje heller ferdig utprøvd i vassregion Vestlandet. Ein kan derfor ikkje trekke altfor sikre konklusjonar ut frå dei erfaringane som er gjort i Nordåsvannet vassområde. Tabell T2 viser resultata. Dette temaet er skildra i meir detalj i tiltaksanalysen for Nordåsvannet vassområde. Tabell T2: Klassifisering av noen innsjøar i vassområdet basert på målingar av klorofyll a. Klorofyll a Vanntype Tilstand basert Referanseverdi Gjennomsnitt av 6 observasjonar i 2000 på klorofyll a Grimevannet 2.1 kalkfattig, ikkje Svært god 1,2 humøs, Myrdalsvannet 3,2 kalkfattig *, Svært god 2 humøs Byrkjelandsvannet 5,3 kalkrik * humøs Svært god 3,5 Nesttunvannet 2,6 kalkrik *, humøs Svært god 3,5 Myravannet 9,4 kalkrik*, humøs God 3.5 Storetveitvannet 8,8 kalkrik*, humøs God Kristianborgvannet 9,8 kalkrik*, humøs God Solheimsvannet 2,5 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 Tveitevannet 6,0 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 Tranevannet 2,5 kalkrik *, humøs Svært god 3,5 Iglevannet 6,9 kalkrik, humøs Svært god (på 3,5 grensen til god) Apeltunvannet 5,7 kalkrik*, humøs Svært god 3,5 *) Kalsiumverdiene er antatt og ikkje målte verdiar. Fargetalla er målt. Grensa for humøs/ikke-humøs er satt på 30 mgpt/l. Tallene for klorofyll a er henta frå A..E. Bjørklund & E. Brekke Klassifiseringa er gjort av sekretæren på bakgrunn av de utvikla grenseverdiane frå Miljømål i sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) Sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) er vassforekomstar som gjennom fysiske inngrep har fått endra karakter så mykje at ein ikkje kan nå god økologisk tilstand med realistiske avbøtande tiltak. Dette vil seie at ein ikkje kan oppretthalde samfunnsnytta av inngrepet gjennom teknisk gjennomførbare alternativ som kan gi god økologisk tilstand med realistiske kostnadar. Figur på neste side: Figur T3: Kart i Vann-Nett over vassforekomst i Nordåsvannet vassområde Risikovurdering kontra miljømål basert på klassifisering etter Vassforskrifta 5
8 6
9 Sterkt modifiserte vassforekomstar skal, som naturlege vassforekomstar, ha god kjemisk tilstand. Vassforekomsten skal dessutan ha minst godt økologisk potensial. Det er det ein kan få til når ein har gjort alle avbøtande tiltak utan at det har gått vesentlig ut over føremålet med at vassforekomsten er sterkt modifisert. Dei vassforekomstane som er vurderte å vere SMVF er merka av i tabell A i kapittel 3 av tiltaksprogrammet. I Stryn vassområde er tre vassforekomstar karakteriserte som SMVF. Det er nedre delen av Loenelva og Lobukta og Strynebukta som alle er nedbygde elvedelta. Utløpet av Loenelva, Lobukta og Strynebukta har vore utsett for så store fysiske endringar at ein ikkje kan føre dei attende til før-tilstanden utan at det øydelegg for samfunnsnytta av inngrepa. Føremålet med inngrepa har vore vegbygging, vinning av landareal/ urbanisering og sikring av bygningar mot erosjon. I Loenelva strekker inngrepa seg nokre hundre meter opp i elva, som kanalisering, forbygging og tersklar. Ein kan her gjere ei rekke tiltak for å betre levevilkåra for biologisk liv. Det er trulig likevel ikkje realistisk å føre elvene tilbake til den opphavlege tilstanden. Vassforekomstane er derfor vorte karakteriserte som SMVF, og då vert miljømålet godt økologisk potensial. I Nordåsvannet vassområde er det berre ein vassforekomst som er føreslått som SMVF. Det er den nedste delen av Fjøsangervassdraget. Elva er her lagt i ein lukka kanal, og mykje av vatnet er ført bort i kloakktunellar. Ein kan med små kostnadar føre vatnet tilbake. Dei omfattande infrastrukturanlegga som har gjort lukkinga naudsynt, kan likevel ikkje fjernast. Opphavleg hadde ein tenkt å karakterisere var ytterlegare tre vassforekomstar i Nordåsvannet vassområde som SMVF. Det var lokalitetane Ortuvannet, Myrdalsvannet og Bønesbekken. Ortuvannet vert likevel ikkje karakterisert som SMVF fordi det er mogleg å få til god økologisk tilstand med realistiske verkemiddel. Bønesbekken, som er ein viktig gytebekk for sjøaure, er lukka av omsyn til landbruket i ei lengd på 300 meter. Det er diskutabelt om føremålet med lukkinga er tilstrekkeleg samfunnsnyttig til at Bønesbekken er karakterisert som SMVF, særleg fordi det er mogleg å gjenopprette bekken med realistiske midlar. Myrdalsvannet er kraftverksmagasin, med ei reguleringssone på 6,5 meter. Normalt ville dette automatisk ha gjeve magasinet SMVF-status. I denne saka har ein likevel meint at kraftgevinsten ved reguleringa er for liten til å ha vesentleg samfunnsmessig nytte. Unnatak frå miljømåla Vassforskrifta har reglar om unnatak frå kravet om å nå miljømåla. Det er i første omgang snakk om utsett frist for måloppnåing i hhv. 6 eller 12 år. Ein føresetnad er at det ikkje skjer en ytterligare forverring av tilstanden vassforekomstane i perioden. I Stryn vassområde er det føreslått å utsette fristen for måloppnåing i Dalelva og Høgalmelva i Oldenvassdraget, og Erdalselva og Ytreeidselva i Strynevassdraget. Høgalmelva, Erdalselva og Ytreeidselva er retta ut og førbygd over en lang strekning. Derfor er vasshastigheit og levevilkåra for fisk og evertebratar vesentleg endra. Det er valt å føreslå forlenga frist for å nå miljømåla for første planperiode framfor å karakterisere vassforekomstane som SMVF. Ein må i første planperiode utgreie moglege tiltak i desse elvane, men det er ikkje realistisk å få gjennomført tiltaka i denne perioden. Etter å ha henta inn meir kunnskap, må ein vurdere om det er mogleg å oppnå god økologisk tilstand utan å komme i konflikt med føremålet mei dei fysiske endringane som er gjort i elvane. Er det ikkje mogleg, vil ein vurdere å karakterisere desse vassforekomstane som SMVF i neste planperiode. I tabell A i kapittel 3 er det merka av kva tiltak ein meiner må utsettast. Det er ikkje føreslått utsett frist for nokon av tiltak i Nordåsvannet vassområde. 7
10 Strengare miljømål Dei alle fleste tiltaka som er presenterte i dette tiltaksprogrammet er tiltak som må gjerast i vassforekomstane om ein skal nå miljømålet om god økologisk tilstand (GØT) innan For SMVF gjeld kravet om godt økologisk potensial. I arbeidet etter Vassforskrifta er det også høve til å ta med tiltak som går utover dette målet, men som t.d. positive effektar knytte til flomdemping, tilrettelegging og rekreasjon. Nokre av tiltaka som er foreslått for Stryn vassområde gjeld heilt eller delvis vassforekomstar som ikkje er vurderte til å ha risiko eller mogleg risiko for å ikkje oppnå god økologisk tilstand i Det vil seie at registrerte påverknader ikkje er vurdert som så omfattande at det vil gje redusert tilstand, men at det likevel er ønskjeleg med førebyggjande eller miljøforbetrande tiltak. Eksempel på dette er førebyggjande tiltak mot smittespreiing mellom vassdrag (tiltak 1 i Stryn, sjå tabell A og B i kapittel 3), generelle tiltak som gjeld landbruk (2) og vegsalting (4), og tiltak som skal redusere fysiske inngrep og/ eller forureining (5, 9, 10, 11, 13, 15, 16, 24). Også i Nordåsvannet vassområde er det foreslått eit par tiltak i vassforekomstar som utan tiltak har vil ha god økologisk tilstand i
11 2 Forslag til prioriterte tiltak Det er laga eigne tiltaksanalysar i både Stryn vassområde og i Nordåsvannet vassområde. Tiltaksanalysane er utforma på noko ulikt vis. Supplert med informasjonen i dette tiltaksprogrammet gir dei i hovudsak svar på dei spørsmåla ein skal svare på i arbeidet etter Vassforskrifta. I tabellane A og B i kapittel 3 kan ein lese i kva vassforekomst tiltaka skal gjennomførast i og kva som er målet for tiltaka. Det er også gjort nytte/ kost vurderingar og lista opp kva styresmakt som er ansvarleg for at tiltaka vert gjennomført. På einskilde saksfelt er også trongen for nye verkemiddel som er naudsynte for gjennomføringa av tiltaka. Nokre av desse temaa er handsama meir i detalj nedanfor. Både Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde er i nasjonal målestokk små vassområde. I dette tiltaksprogrammet har ein derfor tatt med dei fleste av dei tiltaka som er foreslått i dei to tiltaksanalysane. Framstillinga og inndelinga i tiltaksprogrammet er likevel noko ulik framstillinga i tiltaksanalysane. Kostnadar for å gjere tiltaka For å sikre at ressursane i vassforvaltninga vert brukt på best mogleg vis, er det viktig å vurdere kostnadane ved tiltak mot nytten av tiltaka. Vurderinga av kostnaden og nytten av tiltaka i tiltaksanalysane er omtrentlege og skjematiske. At miljømålet er kvantitativt usikkert er en viktig årsak til denne usikkerheita, det er også usikkert om graden av tiltaket vert på riktig nivå. På det nivået ein har bestemt er det likeins vanskeleg å gje eit bra kostnadsoverslag på bakgrunn av den informasjon ein har henta inn over ein kort periode. Ikkje minst er det vanskeleg å kvantifisere nytta. I tiltaksanalysane frå Stryn og Nordåsvannet vassområde har ein gjort enkle overslag over kostnadar og nytte for alle eller nokre av tiltaka. VRM/ VRU har ikkje hatt høve til gjere betre berekningar i samband med utarbeiding av tiltaksprogrammet, sjølv om det til tiltaksprogrammet er henta opplysningar for å få einsarta tabellar for dei to vassområda. Det er derfor viktig at det vert arbeidd vidare med dette både før og etter at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen vert gjort gjeldande. Tabell B i kapittel 3 viser grovt kva tiltaka vil koste og kor nyttige dei er. Analysane er grove, og det er ikkje mogleg å gje ein sum for kva alle tiltaka vil koste. Ansvarlege styresmakter Etter at forvaltningsplanen med det vedlagte tiltaksprogrammet er vedtatt i løpet av 2009, er det dei ansvarlege styremaktene på dei ulike problemfelta som er ansvarlege for at dei naudsynte tiltaka vert sette i verk for å nå miljømåla. I tabell T3 er det lista opp korleis ansvaret fordelar seg mellom ulike styresmakter for dei føreslåtte tiltaka i vassregion Vestlandet. Tala syner kor mange tiltak kvar styresmakt er lista opp som ansvarleg for. Tabell B i kapittel 3 viser kva konkrete prosjekt som er tileigna dei ulike styresmaktene. På nokre tiltak i tiltaksprogrammet er det foreslått fleire styresmakter, og på eit par tiltak ikkje nokon. I høyringa er det viktig at relevante styresmakter kontrollerar at opplysningane er korrekte, og kjem med forslag der ikkje styresmakt er nemnt. Når det gjeld ansvarleg styresmakt for veg, er det viktig å merke seg at det etter 2010 vert ei anna ansvarsfordeling enn i dag etter Fram til 2010 er fylkeskommunen ansvarleg styr- 9
12 esmakt for fylkesvegar, men dette ansvaret vert forvalta av Statens Vegvesen. Statens Vegvesen er nå ansvarleg styresmakt for alle riksvegar, men etter 2010 berre for stamvegane. Etter 2010 er fylkeskommunen ansvarleg for fylkesvegane og dei øvrige riksvegane. Tabell T3: Oversyn over kva styresmakter som er ansvarleg for at tiltaka vert gjort Fylkesmannen Kommune Kystverket Mattilsynet NVE Statens vegvesen Ukjent og andre Stryn vassområde (totalt 27) Nordåsvannet vassområde (totalt 53) Manglande verkemiddel i forvaltninga i dag Verkemiddel i denne samanheng er juridiske, økonomiske og administrative styringsreiskap som er naudsynte for at tiltak vert sett i verk og gjennomført. Etter Vassforskrifta skal ein nå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innan 6 år etter at den første forvaltningsplanen har trått i kraft, dvs innan Verkemidla må derfor vere på plass i god tid før dette. Tabell T4: Verkemiddel vurderte i tiltaksanalysa frå Stryn vassområde Verkemiddel Kva ein kan nytte det til Forskrift om gjødselvarer mv Forskrift om gjødselplanlegging Forskrift om miljøplan Forskrift om nydyrking Forskrift om produksjonstilskott i landbruket Pilotordning for miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel Forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Regionalt miljøprogram (RMP) Føre tilsyn og eventuelt pålegge forbetringar i høve til lagring og bruk av husdyrgjødsel, avlaupsslam og silopressaft Regulere spreietidspunkt for husdyrgjødsel Kontrollere at landbruksføretaka har tilfredstillande gjødslingsplan Kontrollere at landbruksføretaka har tilfredstillande miljøplan trinn 1 Ulike tiltak for å hindre forureining Gjødslingsplan og sprøytejournal Krevje minimum 6 meter vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vassføring Kontrollere at miljøkrava i forskrifta er oppfylt, og eventuelt gjere avkortingar i tilskottet dersom landbruksføretaka driv verksemd i strid med desse krava Krav om minimum 2 meter vegetasjonssone mot vassdrag og kanalar, som ikkje vert sprøyta eler jordarbeida Føretak med spesielt miljøvennlege spreiemetodar og utstyr Sogn og Fjordane vil vere omfatta av ordninga frå søknadsomgangen for produksjonstilskot i Det er likevel usikkert kva område ein vil velje ut. Prioritere søknader og midlar etter ein kommunal tiltaksstrategi for viktige lokale miljøutfordringar Tiltak som bidreg til å hindre eller redusere forureining eller risikoen for forureining frå landbruket, t.d. etablering av vegetasjonssoner utover minstekrava, fangdammar eller tiltak for å hindre avrenning frå samleplassar for rundballar Dette er ikkje ordningar som gjeld tiltak for å redusere forureining. Ein vil likevel vurdere å nytte slike ordningar dersom det vidare arbeidet med vassforvaltninga viser at det er eit behov for målretta tilskott til spesielle miljøtiltak i fylket 10
13 Tabell T5: Oversyn over prioriterte tiltak med verkemiddel og trong for nye verkemiddel i Nordåsvannet vassområde. Tiltak Virkemidler i dag Ansvar Behov for nye juridiske virkemidler Jordbruk: Redusert fosforgjødsling/nullgjødsling Etablering av fangdammer Økonomiske tilskudd gjennom SMIL* Landbruksdepartementet Statens landbruksforvaltning(slf) Fylkesmannen Sentral regulering for å oppnå fosforbalanse ( P-AL= 7) Sentral regulering om plikt til å delta i fellesløsninger. Behov for statlige tilskudd Økte tilskudd til RMP ++ Etablering av kantsoner og grasdekte vannveier Hydrotekniske tiltak Miljøplan 1 og II Kommunaltekniske tiltak Ledningsnettfornyelse Avløp spredt Oppgradering av private avløpsanlegg Forebyggende tiltak: Arealforvaltning* Miljøgifter Vannressursloven (kantsoner) Plan- og bygningsloven (PBL) Økonomiske tilskudd gjennom SMIL** Veiledning, informasjon, faglig støtte Forskrift om produksjonsstøtte Forurensningsloven Avløpsgebyrer NVE Fylkesmannen Kommunene gjennom PBL Fylkesmannen Kommunene SLF Fylkesmannen Kommunene Fylkesmannen Kommunene Miljøplan II evt. avtaler innføres som vilkår for produksjons støtte. Økte tilskudd til RMP ++ Økte tilskudd RMP ++ Økte tilskudd RMP ++ Ønskelig med tidsbegrensede statlige støtteordninger Forurensningsloven Kommunene Husbankenrimelige lån/støttedel Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvens vurderinger Kommuneplansystemet Forurensningsloven Miljøverndepartementet Behov for økonomisk støtte der ansvarsforholdet er uklart eller der utgiftene overstiger betalingsevnen. *se eget punkt i tiltaksanalysen ** SMIL=spesielle miljøtiltak i landbruket 11
14 Tiltaksprogrammet i vassregion Vestlandet har formidla vidare forslaga til nye verkemiddel frå tiltaksanalysane. Det vert her peika på auka statleg tilskott til naudsynte tiltak i landbruket, samstundes som det på dette området vert foreslått å innføre sentrale reguleringar om plikt til å delta i fellesløysingar. Innspela i dei to tiltaksanalysane er skildra meir i detalj under. Stryn vassområde Frå Stryn vassområde vert det peika på at det vil vera naudsynt med ekstraordinære tilskot over statsbudsjettet for å løyse dei økonomiske utfordringane med å få gjort tiltaka som krevjast etter Vassforskrifta. Elles legger ein vekt på at kommunen i stor grad har dei verkemiddel som skal til for at landbruksføretaka skal gjennomføre naudsynte tiltak. I tabell T4 er det lista opp nokre relevante forskrifter og tilskotsordningar lista opp i tiltaksanalysa frå Stryn vassområde, og kva ein meiner ein kan nytte dei til der. Nordåsvannet vassområde Tabell T5 gir eit oversyn over kva verkemiddel ein har og treng for å løyse utfordringane i Nordsåsvannet vassområde. 12
15 3 Tabellarisk oversyn over miljømål og tiltak Her er det presentert komplette tabellar over status og tiltak i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde. Meir detaljar om tiltaka er skildra i tiltaksanalysane frå dei to vassområda. Om tabell A Trong for tiltak i vassforekomstane Denne tabellen gir først og fremst eit oversyn over i kva vassforekomstar det etter Vassforskrifta er naudsynt å gjere tiltak. Tiltak må gjerast i dei vassforekomstane som ikkje har GØT (god økologisk tilstand) i 2015 utan tiltak. Kolonnen GØT 2015 viser kva vassforekomstar dette er. I kolonnen GØT 2015 er det skildra om det er forslått tiltak eller unnatak frå tiltak, eller om vassforekomsten er SMVF. Alle vassforekomstar som ein reknar med vil ha GØT i 2015 utan tiltak er markerte med grønt. Tabell A skildrar også kva som er årsaka til at ein ikkje vil få GØT i 2015 utan tiltak. I kolonnen heilt til høgre i tabellen er det vist til kva tiltak ein har føreslått. Dei same tala finn ein igjen i tabell, som er oversynet over tiltaka som er føreslått. Om tabell B - Oversyn ver tiltaka i vassområda Tabell B viser alle tiltaka som er foreslått i vassområda, sortert etter vassdrag. Tiltaket og målet med tiltaket er skildra, og alle tiltaka har fått eit nummer som også er tatt inn i tabell A. Nyttenivået av tiltak er gradert frå 1 (minst nytte) til 3 (størst nytte). Kostnivået har tre trinn: 1= < 0,1 millionar kroner, 2 = 0,1 til 1,0 millionar kroner og 3=>1,0 millionar kroner. Nytte/ kost (n/k) er kvotienten, og er nytta som grunnlag for å vis kva prosjekt som gjer mest igjen for bruken av ressursar. Tiltak som gjeld for heile vassområdet er ikkje tatt med i tabell A. 13
16 Tabell A Stryn vassområde: Trong for tiltak i vassforekomstane Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Faleidfjorden Elv R Vassdrag i Markane Ingen risiko ja Faleidfjorden Elv R Elver i Olden-Rake Ingen risiko ja Faleidfjorden Kyst C Faleidfjorden Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Bødalselva Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Inigardselva ved Ingen risiko ja Nesdal Loenvassdraget Elv R Loenelva øvre del Ingen risiko ja 5 Loenvassdraget Elv R Elver i Lodalen Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Elver i Loen Ingen risiko ja Loenvassdraget Elv R Loenelva nedre del Risiko SMVF Kanalisering. Ikkje samfunnsøkonomisk forsvarleg å tilbakeføre til GØT Loenvassdraget Grunnvatn G Kjenndalen Ingen risiko ja Loenvassdraget Grunnvatn G Nesdal Ingen risiko ja Loenvassdraget Grunnvatn G Bødalen Ingen risiko ja Loenvassdraget Grunnvatn G Loen Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 6 3 Loenvassdraget Grunnvatn G Bødalssetra Ingen risiko ja Loenvassdraget Innsjø L Lovatnet Ingen risiko ja Loenvassdraget Innsjø L Kåpevatnet Ingen risiko ja Loenbukta Kyst C Lobukta Risiko SMVF Elvedelta nedbygd. Urbanisering, samferdsel 6, 7, 8 Oldenvassdraget Elv R Elver i Ingen risiko ja 9, 10, 11, 13 Oldevassdraget Oldenvassdraget Elv R Høgalmelva Risiko Unnatak Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden 9, 11, 12, 13 fortsetter! Høyringsdokument: Tiltaksprogram for vassregion Vestlandet i planperioden
17 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Oldenvassdraget Elv R Dalelva Risiko Unnatak Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden 9, 11, 13, 14 Oldenvassdraget Elv R Oldenelva Ingen risiko ja 9, 11, 15, 16 Oldenvassdraget Grunnvatn G Oldedalen Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Mindresunde Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Olden Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 3 Oldenvassdraget Grunnvatn G Floen Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Sandnes Ingen risiko ja Oldenvassdraget Grunnvatn G Beinnes Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Oldevatnet Nord Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Oldevatnet Sør Ingen risiko ja Oldenvassdraget Innsjø L Floen Ingen risiko ja Oldenbukta Kyst C Oldebukta Mogleg risiko Tiltak Funn av miljøgifter ved cruisekaia må undersøkast nærmare Steindøla Elv R Steindøla Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Erdalselva (kanalisert del) Risiko Unnatak Kanalisering. Ikkje realistisk å tilbakeføre til GØT i denne planperioden. Utgreie behov for tiltak. 17, 18 Strynevassdraget Elv R Erdøla med sideelver Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Hjelledøla ved Skora Ingen risiko ja 24 Strynevassdraget Elv R Stryneelva Mogleg risiko Tiltak 19, 20, 21, 22, 23 Strynevassdraget Elv R Floåna Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Ytreeidselva nedre del fortsetter! Risiko Unnatak Treng meir data for å utgreie behovet for tiltak 23, 25 15
18 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Strynevassdraget Elv R Sideelver til Ingen risiko ja Stryneelva Strynevassdraget Elv R Sunndøla nedre del Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Elver i Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Sunndøla med sideelver Ingen risiko ja Strynevassdraget Elv R Hjelledøla med Ingen risiko ja sideelver Strynevassdraget Elv R Elver i Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Stryn Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, utgreie behovet for tiltak for å sikre framtidig drikkevassressurs 3, 20 Strynevassdraget Grunnvatn G Storesunde Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Erdalen Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Oppstryn Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Bulega Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Glomnes Ingen risiko ja Strynevassdraget Grunnvatn G Hjelledalen Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Strynevatnet Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Langvatnet Ingen risiko ja Strynevassdraget Innsjø L Oppljosvatnet Ingen risiko ja Strynebukta Kyst C Strynebukta Risiko SMVF Elvedelta nedbygd. Samferdsel, urbanisering Vikaelva Elv R Vikaelva øvre del Ingen risiko ja Vikaelva Elv R Vikaelva nedre del Mogleg risiko Tiltak Må kartleggast betre, og utgreie behovet for tiltak 26, Vikaelva Innsjø L Holevatnet Ingen risiko ja Se forklaring av tabell i teksten 16
19 Tabell A Nordåsvannet vassområde: Trong for tiltak i vassforekomstane Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Kyst C Nordåsvannet Risiko Tiltak Tette flater, industri, forurensede sedimenter, innsnevring innløp Dødehavet Kyst C Grimstadfjorden Risiko Tiltak Spredte avløp, kommunalt avløp, vegfylling, deponi Haakonsvern, industri, forurensa sediment 41, 42, 43, 44, 45,46, 47 13, 14, 15,16, 45,46, 47 Innsjø L Storetveitvannet Risiko Tiltak Avfallsplasser, forurensede sedimenter, lekkasje/overløp kloakknett Nesttunvassdraget Innsjø L Eikelundstjernet Risiko Nei Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Nesttunvassdraget Innsjø L Hopsvannet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Innsjø L Steinsvikvannet Risiko Tiltak Vandringshinder, fraført vannføring 12 12, 35, 34, 36, 37, 38 Innsjø L Iglevann Risiko Tiltak Spredte avløp, lekkasje/overløp 6 kloakknett Innsjø L Solheimvatnet Risiko Tiltak Avfallsplasser, forurensede sedimenter, 12 lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Tveitavatnet Risiko Tiltak Tette flater, avfallsplass, forurenset 10, 11, 12, 34 sediment, akutte utslipp industri Innsjø L Kristianborgvatnet Risiko Tiltak Avfallsplass, forurenset sediment, 12 lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Orrtuvvatnet Risiko Tiltak Avfallsplass, forurenset sediment, 52, 53 lekkasje/overløp kloakknett, senking vannstand Innsjø L Sælevatnet Risiko Tiltak Forurenset grunn/sediment, tette flater 49, 50,52 Nesttunvassdraget Innsjø L Myravatnet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett 34, 37, 38 Nesttunvassdraget Innsjø L Byrkjelandsvatnet Risiko Tiltak Kommunale avløp, akutte utslipp industri, lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Apeltunvatnet Risiko Tiltak Tette flater, spredte avløp, forurensede sedimenter, lekkasje/overløp kloakknett Innsjø L Skeievatnet Risiko Nei Vandringshinder, tette flater, forurensede sedimenter, fraført vannføring fortsetter! 34, 35, 36, 38 6, 7 17
20 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Nesttunvassdraget L Nesttunvannet Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett, akutte utslipp industri Innsjø L Storavatnet Mulig Tiltak Massedeponi Innsjø L Storavatnet Mulig Tiltak Massedeponi Tiltak nr (jf. tabell B) 12, 34, 35, 36, 37, 38 Nesttunvassdraget Innsjø L Myrdalsvatnet Mulig Tiltak Spredte avløp, vannkraftregulering 31, 35, 37,3 8 Nesttunvassdraget Innsjø L Grimevatnet Ingen risiko Ja 35 Nesttunvassdraget Innsjø L Søre Gløvrevatnet Ingen risiko Ja Innsjø L Tranevannet Ingen risiko Ja Innsjø L Storavatnet Ingen risiko Ja (Loddefjord) Innsjø L Alvøyvatnet Ingen risiko Ja Nesttunvassdraget Elv R Myrdalsvatnet - Øvsttun Risiko Tiltak Spredt avløp, lekkasje/overløp kloakknett, fremmede arter 32, 34,35, 36, 37 38, 39 Nesttunvassdraget Elv R Øvsttun - Risiko Tiltak Akutte utslipp industri, lekkasje/overløp 32, 34,35, 36, 37 38, Nordåsvannet kloakknett, fremmede arter Nesttunvassdraget Elv R Oppstrøms Risiko Tiltak Lekkasje/overløp kloakknett 32, 34,35, 36, 37 38, Nesttunvannet og Hopsvannet Elv R Elv fra Risiko Tiltak Lukking av vassdrag, lekkasje/overløp 9, 12 Grønnestølen kloakknett, fraføring vannføring Elv R Elv fra Lægdene Risiko SMVF Lekkasje/overløp kloakknett (12) Elv R Innløp Sælenvatnet Risiko Tiltak Avfallsplasser, lekkasje/overløp kloakknett, fraføring vannføring Elv R Bekker Risiko Tiltak Vandringshinder, spredte avløp, Apeltunvassdraget lekkasje/overløp kloakknett, fraføring vannføring Elv R Steinsvikelva Risiko Tiltak Anadrom fisk, fraføring vannføring 48, 49, 50, 51, 52, 53 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Elv R Elv Kjerreidvika Risiko Tiltak Vandringshinder, forsuring 29, 30 Elv R Bekker Loddefjord Risiko Nei Vandringshinder, langsgående endringer Elv R Parallell Risiko Tiltak Langsgående inngrep, vandringshinder, Bønesbekken avfallsplasser Elv R Alvøen Risiko Nei Vandringshinder, kommunale avløp Nesttunvassdraget Elv R Byfjellene Risiko Tiltak Spredte avløp 38 8 fortsetter! 18
21 Vassdrag/ Kystsone Type Vassforekomst Namn Risiko 2015 GØT 2015 Årsak Tiltak nr (jf. tabell B) Nordåsvannet Elv R Vestside Nordåsvannet Risiko Nei Vandringshinder, tette flater, lekkasje/overløp kloakknett Nesttunvassdraget Elv R Grimevatnet - Mulig risiko Nei Akutte utslipp industri, fremmede arter Øvsttun Nesttunvassdraget Elv R Stignavatnet - Mulig risiko Tiltak Spredte avløp, forurensa grunn 38 Myrdalsvatnet Elv R Steinsvik/Søvik Mulig risiko Nei Tette flater, spredte avløp Elv R Dolvikbekken Mulig risiko Nei Langsgående inngrep, tette flater, flomdemping Elv R Bekk Ytre Hope Mulig risiko Nei Langsgående inngrep, avfallsplasser Elv R Kvernabekken, Grimstad Mulig risiko Nei Vandringshinder Nesttunvassdraget Elv R Oppstrøms Ingen risiko Ja Grimevatnet Nesttunvassdraget Elv R Øvrige innløp Ingen risiko Ja Myrdalsvatnet Nesttunvassdraget Elv R Innløp Stignavatnet Ingen risiko Ja Se forklaring av tabell i teksten 19
22 Tabell B Stryn vassområde: Oversyn over tiltaka som er foreslått Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Kostnad Nytte nivå Kost. nivå n/k Heile vassområde Stryn Opplegg for desinfeksjon av fiskeutstyr m.m. ved kjøp av fiskekort for laks og sjøaure, og årleg kontakt/ informasjon til campingplassar om risiko for smittespreiing mellom vassdrag Informasjon og stimulering til riktig lagring og bruk av gjødsel og silopressaft, riktig lagring av rundballar, og pløying til riktig tid Kartlegge grunnvassressursar som drikkevasskjelde, og utgreie nødvendige sikringstiltak for å ta vare på potensialet for utnytting til vassforsyning i stor målestokk Prosjektet SaltSMART (om saltet sin miljøpåverknad langs vegane og korleis ein kan halde oppe trafikktryggleik samstundes som saltmengda vert redusert) Loenvassdraget Fjerne forbygging på Sæten (om lag 300 m), opning av eit flaumløp Lobukta Greie ut alternativ for opning av vasstilførsel til våtmarksområde i utløpsosen til Loelva Fjerne ytre/øvre del av eksisterande forbygning mot sjøen på sørsida av Loelva i utløpsosen Opprydding av avfall og ev. ureining frå industriområde i Lovik Oldenvassdraget Utarbeide plan for opning av bekkelukkingar i elvar i Oldenvassdraget Utbetring av kulvert i vegkryssing i Rustøygrova (Fv 724) fortsetter! Førebyggande tiltak mot Gyrodactylus salaris og andre sjukdomsorganismar på laks og sjøaure. Førebygging er vesentleg meir kostnadseffektivt enn avbøtande tiltak i etterkant av ev. Gyro-smitte. Redusere fosforinnhaldet i jorda på landbruksareal, få ned avrenning av næringssalt til vassdrag Betre utnytting av husdyrgjødsel kan gje redusert bruk av kunstgjødsel Sikre drikkevassressurs Redusere avrenning av salt og miljøgifter frå veg til vassdrag Auke tilgjengeleg gyte- og oppvekstområde for laks og sjøaure i Loelva Betre vassirkulasjonen mellom Loelva og våtmarksområdet/deltaet i Lobukta, betre leveområde for fisk og vadefugl, bevare/ gjenskape naturleg elvedelta Betre vassirkulasjonen mellom Loelva og våtmarksområdet/deltaet i Lobukta, betre leveområde for fisk og vadefugl, bevare/ gjenskape naturleg elvedelta Mattilsynet Stryn kommune Fylkesmannen Stryn kommune Mattilsynet 5000 kr pr år Adm.kostn., ev. kostn./ invest. på det enkelte bruk Statens Vegvesen (18 mill. på landsbasis) NVE NVE Stryn Kommune NVE Motvirke avrenning av sement/betong til vassdraget Stryn kommune Legge grunnlag for prioritering og utvelging av område for tiltak for å auke tilgjengeleg oppvekstareal for laks og sjøaure Fjerne vandringshinder, betre tilgangen til viktig gyteområde for innlandsaure Stryn kommune 0,5 mill kr Statens Vegvesen 0,2 mill , , ,5 20
23 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Reetablering av kantvegetasjon langs Oldenelva Overvaking/prøvetaking og ev. tiltak for å redusere ureining (kloakk, landbruk) i Høgalmenelva, utgreie habitatforbetrande tiltak for fisk Plan for felles infiltrasjonsanlegg for ny busetnad i Oldedalen Utgreie og gjennomføre habitatforbetrande tiltak for fisk i Dalelva (Oldedalen) med sideelver Opne flaumløp mellom Kirkehølen - Eino i Oldenelva Forlenging av kommunal kloakkleidning Olden sentrum - Melheim Oldenbukta Utgreie plan for fjerning av delar av utfylling på Oldenleirane Kartlegge tilstand og omfang av miljøgifter og utrede ev. tiltak i Oldenbukta Strynevassdraget Reetablering av kantvegetasjon langs Stryneelva Overvaking av nedlagt avfallsfylling på Øvreeide Ny kloakkleidning Stryn sentrum Ytreeide (gjennomførast som tre delprosjekt) Etablere fleire mindre, høggradige reinseanlegg på strekninga Ytreeide - Storesunde Heilskapleg tiltaksplan for Strynevassdraget: opne flaumløp, skjøtsel kantvegetasjon fortsetter! Betre vasskvalitet, skugge og næring til fisk. Buffer mot avrenning frå jordbruksareal. Betre vasskvalitet i elva og i Oldevatnet, betre gyte- og oppvekstområde for innlandsaur Stryn kommune Stryn kommune Redusere avrenning til Dalelva og Oldevatnet Stryn kommune Betre leve- og gyteomr for innlandsaure Auke tilgjengeleg oppvekstområde for laks og sjøaure Fjerne punktutslepp til Oldenelva, legge til rette for utbygging Stryn kommune NVE Stryn kommune NVE Stryn kommune Gjenskape beiteområde for sjøaure og vadefugl Stryn Kommune? Stryn kommune, Nordfjord havn Kystverket Betre vasskvalitet, skugge og næring til fisk. Buffer mot avrenning frå jordbruksareal. Stryn kommune Sikre mot avrenning til vassdrag og grunnvatn Stryn kommune Fjerne punktutslepp til Ytreeidselva og Stryneelva, tilrettelegge for framtidig utbygging. Samtidig utføring med omlegging av rv. 15 gjev auka kostnadseffektivitet. Reinseanlegg som erstatning for infiltrasjonsløysingar i lite eigna grunn vil redusere utslepp til Stryneelva. Legg til rette for framtidig bustadbygging. Mindre kanaliseringspreg, betre oppvekstområde for fisk Stryn kommune Stryn kommune NVE Kostnad Stengsel for fiske, tapt avling langs vassdrag 0,5 mill. 0,2 mill. Stengsel for fiske, tapt avling ut mot elva 6,3 mill. høg 1,5 mill. Nytte nivå Kost. nivå n/k 3 2 1, , , , , ,
24 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Plan for påkopling av eldre busetnad på Hjelle til det etablerte infiltrasjonsanlegget Prøvetaking og ev. utskifting av ureina lausmasser langs Ytreeidselva Strynebukta Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga i Vikabukta Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga til våtmarksområdet Kjeldeflata, f.eks auka røyrdimensjon for transport av vatn Stryn kommune Redusere utslepp til vassdrag Betre status for gyte- og oppvekstområde for sjøaure Stryn kommune Betre vasskvalitet, sikring mot flaum Betre vasskvalitet, betre leveområde for fugl, oppretthalde artsmangfald og botanisk særpreg i området, redusert behov for tiltak inne i sjølve våtmarksområdet Stryn kommune Statens Vegvesen Stryn kommune Kostnad Nytte nivå Kost. nivå n/k , Forklaring til nytte- og kostnadskolonnar: Kostnadsnivå: 1: Kostnad mindre enn 0,1 millionar kroner 2: Kostnad mellom0,1 og 1,0 millionar kroner 3: Kostnad over 1,0 millionar kroner Kostnadsnivå: 1 er lågast nytte, 3 er høgast nytte n/k: Kvotienten mellom nyttenivå og kostnadsnivå Se øvrig forklaring av tabell i teksten 22
25 Tabell B Nordåsvannet vassområde: Oversyn over tiltaka som er foreslått Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt Nytte nivå Kost. nivå n/k Apeltunvassdraget 1 Ivareta gytebekk sør i Apeltunvannet Bidra til å oppretthalde fiskebestanden. Bergen kommune Nyutsetting av elvemusling Bidra til å sikre regional overleving av trua art Fylkesmannen Gjenskape meir naturlig elvelaup i kanalisert Bedra oppvekstvilkår og gytemuligheter for sjøaure Bergen kommune 3 2 1,5 del av Apeltunelva 4 Lette fiskeoppgangen forbi vanninntaket i Betre oppvandringsmulighet for sjøaure på gytevandring Bergen kommune Apeltunelva 5 Gjenskape deltaområdet ved utløp Apeltunvassdraget Økt dynamikk i deltaområdet ved utløpet i Nordåsen Bergen kommune Sanering av kloakk langs Apeltunvassdraget Mindre ulemper lokalt for beboerne og reduserte utslipp til Bergen kommune Apeltunvassdraget Redusert risiko for flomskader. Positivt for dyre- og planteliv og for landskapet i området 7 Etablering av åpen kanal mellom Råtjern og Apeltunvannet Bergen kommune 2 3 0,7 Bønesbekken 8 Bønesbekken gjenåpning av stengt parti Reetablering av gyte- og oppvekststeder for sjøaure Bergen kommune 3 2 1,5 Fjøsangervassdraget 9 Økt vannføring i Fjøsangerbekken Bidra til å sikre bestanden av sjøaure i vassdraget Bergen kommune Gjenåpning av bekk ved Slettebakken Omlegging av bekk gir mindre utvasking av miljøgifter Bergen kommune 3 2 1,5 11 Sanering av deponiet på Slettebakken Stans i tilførsel av PCB og annen forurensing frå deponiet Bergen kommune Fjøsangerv. og Nesttunv. 12 Nye avløps og spillvannledninger langs Bybanen Grimstadfjorden 13 Økt vannutskiftning i Tømmerviken ved Haakonsvern Reduserte lekkasjar og overløpsutslipp til vassdraga Bergen kommune Mindre eutrofe forhold i bukta og betre oksygenforhold. Statens Vegvesen 3 2 1,5 14 Fjerne miljøgifter i sedimenter utanfor Redusert innhald av PCB og andre miljøgifter Fylkesmannen Haakonsvern 15 Separering og fornying av anlegg ved Lokal effekt, mindre effekt i Grimstadfjorden Bergen kommune Vestkanten i Loddefjord 16 Sanering av kloakkutslipp på Grimstad Lokal effekt, mindre effekt i Grimstadfjorden Bergen kommune Hele vassområdet 17 Informasjon for å hindre ulovlig utsetting av fiskearter Sikre levevilkår for de eksisterande arter og de sportsfiskemuligheter dette gir Fylkesmannen Generelle tiltak for miljøforbedring ved arealplanlegging fortsetter! Store kostnads og tiltaksgevinst av å integrere miljøtiltak i arealplanleggingen Bergen kommune
26 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt 19 Salt SMART prosjekt for tilpasset salting av Mindre oksygenfritt bunnvann Statens Vegvesen veier 20 Utvida tilsyn med bedrifter Økt tilsyn kan avdekke og førebygge forurensning Fylkesmannen Reinsk av rister/stikkrenner i sjøørretførende Økt muligheit for sjøaure til å komme til gyteplassane Statens Vegvesen bekker 22 Restaurering og nyskaping av gyteplassar Betre gyteforhold og rekruttering av aure Bergen kommune Tiltak for å redusere landbruksforurensning God effekt lokalt, mindre for vassområdet Bergen kommune Sikring av nye friområde Befolkninga får mer tilgang til friomåder Bergen kommune 3/1* 2 1,5/0,5* 25 Handtering av hestegjødsel Redusert belastning av næringssalter i vassdrag Bergen kommune Utlekking frå nedlagte deponi Redusert utlekking frå gamle deponi Fylkesmannen Tiltak for å redusere ulovlig forsøpling Ren natur, Betre muligheit til friluftstliv. økt trivsel Bergen kommune Forebyggende miljøtiltak innan vegplanlegging Store kostnads og tiltaksgevinst av å integrere miljøtiltak Statens Vegvesen 3 2 1,5 frå første stund. Kjerreidvassdraget 29 Reetablere sjøørretbestand i Kjerreidvassdraget Raskare reetablering av bestanden Bergen kommune Vurdere eventuelt vandringshinder under DHL Beslutningsgrunnlag for om det er nødvendig å gjøre Bergen kommune tiltak. Nesttunvassdraget 31 Stabilisering av vannstand i Myrdalsvannet** Økt biologisk produksjon, økt estetisk verdi og økt NVE 3 1 eller 3 3 eller 1 bruksverdi Bergen kommune 32 Reutsetting av elvemusling Bidra til å sikre regional overlevelse av trua art Fylkesmannen Gjenåpning av Birkelundsvannet Reetablering av akvatisk økosystem og meir variert landskap. Bergen kommune Tiltak mot ulovlig utsatt abbor Meir opprinnelig økosystem, redusert konkurranse om mat Fylkesmannen for auren. 35 Flomsikring i Nesttunvassdraget Redusert sjanse for flomskader NVE Fisketrapp i Hopsfossen Betre oppvandringsmulighet for sjøaure på gytevandring Fylkesmannen Vern og utvikling av blågrønne strukturer Sikrar biologisk mangfald og rekreasjon for menneske Bergen kommune Saneringsplan for kloakk langs Mindre ulemper lokalt for beboerne og reduserte utslipp til Bergen kommune Nesttunvassdraget Nesttunvassdraget 39 Fjerne sedimenterte masser i Øvsttunstemmen Liten økologisk effekt, men gir økte bruksmuligheter som bading.? 1 2 0,5 40 Biotopjustering ved Øvsttun kirkegård Økte vandremuligheter for fisk og større biologisk? produksjon Nordåsvannet 41 Reåpning av elv i Skjoldabukta Bedra oppvekstvilkår og gytemuligheter for sjøaure Bergen kommune Senking av overvannsledning ved Steinsviken Betre landskapsbilde Bergen kommune fortsetter! Nytte nivå Kost. nivå n/k 24
27 Tiltaksnr Vassdrag/ kystsone med tiltak Målet med tiltaket Ansvarleg styresmakt 43 Sanering av utslipp frå 30 bustader i Lokalt god effekt, mindre effekt i Nordåsvannet Bergen kommune Roggesvei 44 Tiltak for å auke vann utskiftningen i Usikker effekt og usikkert kva som er mulig å gjøre.? 1 3 0,3 Nordåsvannet *** Nordåsvannet og Grimstadfjorden 45 Fartsbegrensende tiltak Redusert konflikt mellom brukarar av vannområdet Bergen og Omland havnevesen Kystverket 46 Utvide kostholdsrådsundersøkelsen med ein Økt beslutningsgrunnlag og betre kostholdsråd Fylkesmannen stasjon i Nordåsvannet og Grimstadfjorden 47 Tiltak for å redusere belastning frå Redusert forurensing frå småbåthamner Fylkesmannen småbåthamner Sælenvassdraget 48 Vandringhinder ved møte mellom Sælenbekken og kanal frå Ortuvann Betre oppvandringsmulighet for sjøaure på gytevandring Bergen kommune Undersøke om saneringstiltak har hatt ønsket Skaffe beslutningsgrunnlag for eventuelle ytterligare tiltak Bergen kommune effekt 50 Utrede forurensningssituasjonen frå Skaffe beslutningsgrunnlag for eventuelle tiltak Fylkesmannen Spelhaugen 51 Sikre fyllingsfot langs Sælenbekken Sikring mot nedslamming av gyteplassar Bergen kommune Utrede kilder til HCB i Sælenvannet Skaffe beslutningsgrunnlag for eventuelle tiltak Fylkesmannen Gjenåpning av bekk i utløpet av Ortuvann Betre oppvandringsmulighet for sjøaure på gytevandring, økt biologisk mangfald og større landsskapskvaliteter Bergen kommune *3 for mennesker, 1 for økologi **Avhengig av tiltak. NVE-vedatk gir 1, kommunal oppkjøp av fall gir 3. Det siste valget er allerde gjort ***Uavklåra prosjekt. Stor usikkerhet om verknadar. Nytte nivå Kost. nivå n/k Forklaring til nytte- og kostnadskolonnar: Kostnadsnivå: 1: Kostnad mindre enn 0,1 millionar kroner 2: Kostnad mellom0,1 og 1,0 millionar kroner 3: Kostnad over 1,0 millionar kroner Kostnadsnivå: 1 er lågast nytte, 3 er høgast nytte n/k: Kvotienten mellom nyttenivå og kostnadsnivå Se øvrig forklaring av tabell i teksten 25
28 Referansar Tiltaksanalyse for Stryn vassområde (utarbeidd av Stryn vassutval) Tiltaksanalyse for Nordåsvannet vannområde (utarbeidd av Nordåsvannet vassutval) Desse tiltaksanalysane er ansvaret til vassutvala. Dei kan mellom anna lesast på nettstaden Høyringsdokument: Tiltaksprogram for vassregion Vestlandet i planperioden
Innhald Samandrag s. 1 Innleiing om tiltaksprogrammet s. 1 Tiltaksprogrammet justert etter høyringa s. 2 Nye tiltak føreslått i høyringa s.
Innhald Innhald Samandrag s. 1 Innleiing om tiltaksprogrammet s. 1 Tiltaksprogrammet justert etter høyringa s. 2 Nye tiltak føreslått i høyringa s. 2 1 Miljømåla for vassforekomstane s. 3 Generelle miljømål
DetaljerForvaltningsplanen for Vannregion Vestlandet. Kjell Kvingedal Vannregionmyndighet Vestlandet Fylkesmannen i Hordaland
Forvaltningsplanen for Vannregion Vestlandet Kjell Kvingedal Vannregionmyndighet Vestlandet Fylkesmannen i Hordaland Vannregionen med utvalgte vannområder Stryn vassområde og Nordåsvann vannområde Vinter
DetaljerHvordan lage tiltaksanalyse på 3 måneder? Eksempel Nordåsvannet vannområde. Sølve Sondbø
Hvordan lage tiltaksanalyse på 3 måneder? Eksempel Nordåsvannet vannområde Sølve Sondbø Geografisk avgrensning Vassdragsforvalter i Bergen kommune var sekretær Høringsmøte viktige utfordringer mai 2008
DetaljerStatus for gjennomføring innen utgangen av 2012
Tiltak Kort beskrivelse av et: Hentet fra sprogram eller nye forelått fra sektormyndighet Påvirkning som Vannområde Vann-forekomst Ansvarlig myndighet Ansvarlig et knyttes shaver til Velg mellom fire hovedtyper
DetaljerViktige utfordringar i Stryn vassområde
Viktige utfordringar i Stryn vassområde Innkomne uttaler Atle Kambestad VRM Vestlandet/ Fylkesmannen i Hordaland Viktige utfordringar nemnt i høyringsdokument: Å redusere avrenninga frå landbruket og
DetaljerPILOTPROSJEKT NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE
PILOTPROSJEKT NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE HVA ER STATUS FOR TILTAKENE? ER TILSTANDEN BLITT BEDRE? Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE TILTAKSANALYSEN FOR NORDÅSVANNET
DetaljerVannforvaltning i Bergen kommune. vassdragsforvalter Sølve Sondbø
Vannforvaltning i Bergen kommune vassdragsforvalter Sølve Sondbø Hva er et vassdrag? Vannressursloven 2: Alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og
DetaljerInnholdsfortegnelse SSON BBY Saksnr: Saksbehandler: Delarkiv:
Saksnr: Saksbehandler: Delarkiv: 200806211-26 SSON BBY-5520 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1. Bakgrunn for tiltaksanalysen 2. Beskrivelse av vannområdet 3. Konklusjoner fra arbeidet med karakteriseringen
DetaljerHøyring Regional plan for vassregion Hordaland.
Side 1 av 5 Fra: Randi Hilland (Randi.Hilland@meland.kommune.no) Sendt: 19.12.2014 14:03:51 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: Vedlegg: Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga Postboks
DetaljerRegional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet
Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet
DetaljerEU SITT VA RAMMEDIREKTIV
EU SITT VA RAMMEDIREKTIV Forskrift om rammer for vannforvaltningen: Formål: Å gje rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene..
DetaljerSunnfjord vassområde. Tiltak i vassdraga med landbrukspåverking
Sunnfjord vassområde Tiltak i vassdraga med landbrukspåverking Påverknad Auka av fosfor og nitrogen i vatn Mulegheit av e-koli i vatn (dyr og gjødsel) Eutrofiering Fare vasskvalitet (auka temp., meir plantar)
DetaljerFMLAs arbeid med vassforskrifta erfaringar og utfordringar
FMLAs arbeid med vassforskrifta erfaringar og utfordringar Truls Hansen Folkestad Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Jordbruksareal i Sogn og Fjordane Mest mineraljord frå ulike morene-, breelv- og elveavsetningar,
DetaljerTreng vi å betre vassmiljøet?
Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar
DetaljerMerete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune
Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert
DetaljerKva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i
Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna
DetaljerForvaltningsplan for Nordåsvatnet -ein modell for alle vassdraga i fylket. Kjell Hegna VRM vassregion Vestlandet/ Fylkesmannen i Hordaland
Forvaltningsplan for Nordåsvatnet -ein modell for alle vassdraga i fylket Kjell Hegna VRM vassregion Vestlandet/ Fylkesmannen i Hordaland Utkast til FK frå VRM/VRU: 1. september 2009 Vedtak FK: 13. oktober
DetaljerMøte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017
Introduksjon til arbeidet etter vassforskrifta Møte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017 Målet med den nye heilskapelege vassforvaltninga Godt vassmiljø Treng vi å betre vassmiljøet? Landbruk
DetaljerTiltaksanalyse Første planfase Stryn Erfaring og behov framover. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: Merete Farstad Foto:
Tiltaksanalyse Første planfase Stryn Erfaring og behov framover Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: Merete Farstad Foto: Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Klif 11. september 2012
DetaljerVassforskrifta flaum og overvatn. Kjersti Finholt Prosjektleiar Søre og Nordre Sunnmøre vassområde
Vassforskrifta flaum og overvatn Kjersti Finholt Prosjektleiar Søre og Nordre Sunnmøre vassområde Lynkurs i vassforskrifta Gedigent samarbeidsprosjekt! Samarbeid mellom alle som bruker og påverker vatnet
DetaljerHandlingsprogram
Handlingsprogram 6-8 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (6-) www.vannportalen.no/sognogfjordane Handlingsprogram 6-8 til Regional plan for vassforvaltning 6- Sogn og Fjordane
DetaljerForvaltingsplanen for Vannregion Vestlandet -høyringskonferanse Stryn vassområde. Gøsta Hagenlund Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Forvaltingsplanen for Vannregion Vestlandet -høyringskonferanse Stryn vassområde Gøsta Hagenlund Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vassregionar i Sør-Noreg Stryn vassområde og Nordåsvann vannområde Oldenvatnet
DetaljerHandlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad
Handlingsprogram 9 Foto: Merete Farstad Regional plan for vassforvaltning 6 Høyringsperiode. april 3. juni 9 w w w.vannpor talen.no Høyringsutkast Handlingsprogram 9- for Regional plan for vassforvaltning
DetaljerVestland samanslåing -
Vestland samanslåing - Fylkesmannen i Vestland frå 1. jan. 2019 FM i SF FM i HO Vestland Fylkeskommune frå 1. jan. 2020 SFFK HOFK Vestland vassregion frå 1. jan. 2020 SF vassregion HO vassregion Vestland
DetaljerHandlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion
Høyringsutkast til Handlingsprogram - for Regional plan for vassforvaltning 6- Hordaland vassregion Songsvaner i frostrøyken i Vossovassdraget jan-. Foto: Sveinung Klyve Omtale av Regional plan for vassforvaltning
DetaljerOppstartsmøte Ytre Sogn vassområde. Merete Farstad Sogn og Fjordane fylkeskommune Møte
Oppstartsmøte Ytre Sogn vassområde Merete Farstad Sogn og Fjordane fylkeskommune Møte 11.02.2011 Arbeidsdeling mellom FK og FM Fylkeskommunen ansvar for å leie planprosessen Fylkesmannen har fagleg ansvar
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54
Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til
DetaljerHøyring av regional plan etter vassforskrifta. Sølve Sondbø, seniorrådgjevar
Høyring av regional plan etter vassforskrifta Sølve Sondbø, seniorrådgjevar FormåVassforskrifta sitt formål: Sikre at vassførekomstar skal minst oppretthalde eller oppnå God økologisk og god kjemisk tilstand
DetaljerHØYRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL "REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN "
Arkivsak-dok. 12/00185-33 Saksbehandler Ingvild Sundgot Saksgang Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL "REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN 2016-2021" Saka vert
DetaljerScreeningsprosess innspel til forbetringar Prosess i Sogn og Fjordane. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto:
Screeningsprosess innspel til forbetringar Prosess i Sogn og Fjordane Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto: Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Vassdragsseminar 2013, Oslo
DetaljerRegional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/16490-70 Saksbehandlar: Sølve Dag Sondbø Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2015 Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 utsending
DetaljerOppstartsmøte Nordfjord vassområde. Merete Farstad Sogn og Fjordane fylkeskommune Møte
Oppstartsmøte Nordfjord vassområde Merete Farstad Sogn og Fjordane fylkeskommune Møte 3.3.2011 merete.farstad@sfj.no Innhald Vassforskrifta - mål Organisering - Vassregion Sogn og Fjordane og vassområdeinndeling
DetaljerVassregion Sogn og Fjordane Fire vassområde
Vassregion Sogn og Fjordane Fire vassområde Kor stor er påverknaden frå jordbruk og avløp? Kva for tiltak er føreslått? Korleis jobbar vi i vassområda? Problemkartlegging i Nordfjord 2014 Aktuelle nettstadar
DetaljerTiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som
DetaljerNordfjord vassområde 16. mars 2012
Nordfjord vassområde 16. mars 2012 Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto; NVE Foto Merete Farstad Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse 26. mars før konferanse
DetaljerRegional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion med tilhøyrande tiltaksprogram
Medlemmar i VRU og Regional referansegruppe Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 67019/2015/S00 Håkon Slutaas, 71 25 80 24 19.10.2015 - Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal
DetaljerHANDLINGSPROGRAM
Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.04.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring
DetaljerSaman for vatnet. Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram
9. desember 2018 Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Vedlegg X til høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i Indre Sogn vassområde Foto: Vegard Næss
DetaljerRevidering av vassforvaltningsplanen. Vestland vassregion
Revidering av vassforvaltningsplanen Vestland vassregion Miljømål Tiltak Vestland - samanslåing Fylkesmannen i Vestland frå 1. jan. 2019 FM i SF FM i HO Vestland Fylkeskommune frå 1. jan. 2020 SFFK HOFK
DetaljerSunnfjord vassområde 27. februar 2012
Sunnfjord vassområde 27. februar 2012 Foto Kurt Skagen Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto Merete Farstad Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse 26. mars før konferanse
DetaljerInnkalling til møte i arbeidsutvalet for vassregion Sogn og Fjordane
Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Etter adresseliste Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf: 57 65 62 67 Vår ref. Sak nr.: 10/5069-51 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt
DetaljerTILTAKSANALYSE FOR VASSOMRÅDE STRYN VERSJON 1. I VASSREGION VESTLANDET. Utarbeidd av Stryn Vassutval og vedteken 28.01.09.
Loenvassdraget med Loen i bakgrunnen. TILTAKSANALYSE FOR VASSOMRÅDE STRYN I VASSREGION VESTLANDET VERSJON 1. Utarbeidd av Stryn Vassutval og vedteken 28.01.09. 1 Innhaldsliste Kapittel Innhaldstekst Side
DetaljerHØYRING AV REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING FOR OG HANDLINGSPROGRAM FOR HØYRINGSFRÅSEGN BØMLO KOMMUNE.
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.06.2019 2008/1972-04616817/2019 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Agnes
DetaljerHandlingsprogram 2016 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion 2016-2021 Beskriving av plan Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion 2016-2021 skal vedtakast
DetaljerSak Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling
Sak 1 2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Bakgrunn Gjeldande prosjektplan for Ytre Sogn vassområde skildrar bakgrunn for prosjektet, mål, organisering, arbeidsoppgåver,
DetaljerULVIK HERAD SAKSPAPIR
ULVIK HERAD SAKSPAPIR SAKSGANG Utval Møtedato Utvalssak Formannskap 29.05.2019 045/19 Sakshandsamar Præstiin, Lars Arkiv: K2-M10 Arkivsaknr 14/417-9 Regional plan for vassforvaltning Høyring og offentleg
DetaljerFramlegg til Handlingsprogram
Høyringsutgåve Framlegg til Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (2016-2021) Høyringsperiode: 1. september 15. oktober 2015 www.vannportalen.no/sognogfjordane
DetaljerProsjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn
Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).
DetaljerViktige utfordringar i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde Vassregion Vestlandet. Høyringsdokument
Viktige utfordringar i Stryn vassområde og Nordåsvannet vassområde Vassregion Vestlandet Høyringsdokument Frå planprogram til forvaltningsplan Viktige utfordringar i 2 vassområde Høyringsperiode for å
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerProsjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn
Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassføreskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).
DetaljerTiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto:
Tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto: Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Sunnfjord vassområde, Førde 5. juni 2013 Frist
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016 2018
Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring
DetaljerForslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta. Endringsforslag datert Framlegg frå KLD og OED
Forslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta Endringsforslag datert 5.10.2017 Framlegg frå KLD og OED Forslag til ny vassforskrift Vassforvaltningsplanen skal ikkje vedtakast som ein regional
DetaljerVurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten
Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Oppstartsmøte Vassområde Ytre Sogn 11.02.11 Fylkesmannen sine oppgåver Karakterisering Klassifisering
DetaljerSunnfjord vassområde. Møte i prosjektgruppa 15. november 2018, Førde. Synfaring Stardalen, Jølster kommune (Foto: S Hjohlman)
Sunnfjord vassområde Møte i prosjektgruppa 15. november 2018, Førde Synfaring Stardalen, Jølster kommune 04.07.2018 (Foto: S Hjohlman) Saksliste Status for endringar av vassforskrifta Status for miljøundersøkingar
Detaljer3) Vassområdeutvala kjem med innspel om viktige utfordringar og prioriteringar i vassområdet til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål
Saker til behandling Framlegg til vedtak: 1) Arbeidsutvalet til Sogn og Fjordane vassregionutval får mandat til å utarbeide framlegg til planprogram og dokumentet vesentlege vassforvaltningsspørsmål for
DetaljerVassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn
DetaljerUttale til høyring på Regional plan for Vassregion Hordaland med regionalt Tiltaksprogram ref, 2014/16490
AUSTRHEIM KOMMUNE Feil! Ugyldig filnavn. Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 07.01.2015 Emma Hjelmtveit 14/1654-6 Uttale til høyring på Regional plan for Vassregion
DetaljerRegional plan for vassforvaltning
Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion Erviksvatnet, Stadlandet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Status og føringar for regional plan for vassforvaltning 12 i vassforskrifta
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Vatn på ville vegar kommunalt ansvar (med fokus på bekkelukking og landbruksvegar) Svein Arne Vågane Skred- og vassdragsavdelinga Region Vest Vatn Flaumskred - Store
DetaljerUttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for
Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Arkivsakid-doknr: 18/747-11 Saksh: Gunnar Elnan Arkivkode Dykkar ref. Dato: Journalpostid: 19/4520 Telefon : 53 67 3652 K1-121, K2- M00 26.06.2019 Uttale
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerReferansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland
Meland kommune Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 18.06.2019 Vår: 19/80-19/13562 randi.hilland@meland.kommune.no Høyringsuttale
DetaljerTiltaksanalyse for vassområde
Tiltaksanalyse for vassområde Viktig fagleg bidrag til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet til Vassregionen «Eigarskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunen» (tiltaksrettleiaren)
DetaljerForvaltningsplan for vassregion Vestlandet
Forvaltningsplan for vassregion Vestlandet 2010-2015 HØYRINGSDOKUMENT Utkast til forvaltningsplan for vassregion Vestlandet for planperioden 2010-2015 på høyring Praktisk informasjon Høyringsperioden for
DetaljerNordfjord vassområde. Møte i prosjektgruppa 28. november 2018, Nordfjordeid. Synfaring Stardalen, Jølster kommune (Foto: S Hjohlman)
Nordfjord vassområde Møte i prosjektgruppa 28. november 2018, Nordfjordeid Synfaring Stardalen, Jølster kommune 04.07.2018 (Foto: S Hjohlman) Saksliste Status for endringar av vassforskrifta Status for
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerSamarbeid om betre vassforvaltning
Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidd av ei prosjektgruppe hos vassregionmyndigheita i vassregion Vestlandet (Fylkesmannen i Hordaland) med bidrag frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Stryn
DetaljerVassområde Nordfjord. Orientering for Bremanger kommunestyre Staffan Hjohlman, prosjektleiar. vann-nett.nve.
Vassområde Nordfjord Orientering for Bremanger kommunestyre 08.11.2012 Staffan Hjohlman, prosjektleiar http://www.vannportalen.no vann-nett.nve.no Vassforskrifta Organisering Finansiering Oppgåver Innhald
DetaljerFORVALTINGSPLAN FOR VASSREGION VESTLANDET HØYRING
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan- og miljøseksjonen Arkivsak 200807402-10 Arkivnr. 731 Saksh. Ragnhildstveit, Jomar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 18.06.2009 FORVALTINGSPLAN
DetaljerJamfør prosjektplanen for Nordfjord vassområde (vedlagt), avsnitt 3.2:
MØTE I NORDFJORD VASSOMRÅDEUTVAL Tid: fredag 22. april kl 10.00 (11:00) 14.00 Stad: Sandane, kommunestyresalen 10:00 10:50 vil vassregionstyresmakten v/ Merete Farstad gi ei innføring i vassforvaltning
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerUTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND
TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2019 15193/2019 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fylkesrådmannens tilråding 08.03.2019 Fylkesutvalet 25.03.2019
DetaljerSak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling. Bakgrunn
Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Bakgrunn Gjeldande prosjektplan for Nordfjord vassområde skildrar bakgrunn for prosjektet, mål, organisering, arbeidsoppgåver,
DetaljerVik kommune Plan/forvaltning
Vik kommune Plan/forvaltning Vassregionsmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Dato 14/597-8 Norvald Aase 90
DetaljerLandbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerRegional plan for vassregion Hordaland gongs høyring
Hordaland Fylkeskommune Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Tove Mette Arnø Fyllingen 30.09.2015 Vår: 14/2112-15/31152 ftm@lindas.kommune.no Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 - 2. gongs
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 032/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Ingunn Bårtvedt Skjerdal
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 032/15 Formannskapet 11.05.2015 038/15 Kommunestyret 21.05.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/216-15/3880 K2 - K54, K2 - X53, K3 - &13, K3 -
DetaljerMILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså
MILJØBYRÅKRATEN SINE DILEMMA I ENKELTSAKER - KORLEIS TA OMSYN TIL ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså 1 Plan- og bygningslova som sektorovergripande verktøy Tiltak? (pbl. 1-6) PLAN-
DetaljerVassdrag i kulturlandskap felles bruk til jordbruk og friluftsliv. Nordfjordeid Staffan Hjohlman
Vassdrag i kulturlandskap felles bruk til jordbruk og friluftsliv Nordfjordeid 26.05.2016 Staffan Hjohlman Vassforskrifta Forskrift om rammer for vannforvaltningen Norsk «oversetting» av EU-vassdirektivet
DetaljerType påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak
Vassføreko mst ID Vassførekomst namn Påverknadstype (påverknad som tiltaket er retta mot) Grad av påverknad anteke oppnådd GØP Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv eggi skal fae opp
DetaljerVassregion Sogn og Fjordane
1 Vassregion Sogn og Fjordane Referat Møte i arbeidsutvalet (AU) Leikanger, 29.mars 2011 Deltakarar på møte i AU 29.3.11 Vassregion Sogn og Fjordane Namn E-post Jernbaneverket Eversley Warren Sylvester
DetaljerInnkalling til møte i Hordaland Vassregionutval fredag 24. april 2015
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Til Hordaland Vassregionutval Innkalling til møte i Hordaland Vassregionutval fredag 24. april 2015 Dato: Fredag 24. april Kl 10.00-14.00
DetaljerLANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK
LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2010/253 Løpenr.: 11187/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2010/253 Løpenr.: 11187/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: VIDARE UTGREIING AV MOGELEG INTERKOMMUNALT SAMARBEID
DetaljerKarakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord
Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering
Detaljersamband ved eventuell
Prioriteringar i arbeidet Arbeidet med vassforvaltinga skal vere basert på kunnskap. Miljøtilstand i vassførekomstane er vurdert på bakgrunn av konkret målingar der det finns. I dei fleste tilfella manglar
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Vassdragskonsesjonar Verkemiddel - miljøtiltak Siss-May Edvardsen NVE Region Vest NVE sine ansvarsområde - vassmiljø Ivareta miljøomsyn gjennom konsesjons- og revisjonshandsaming
DetaljerRegional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion - Ny høyring av miljømål
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.05.2015 33889/2015 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.06.2015 Fylkesrådmannens tilråding 04.06.2015 Fylkesutvalet 29.06.2015
DetaljerSMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
DetaljerStyre, råd og utval Møtedato Saksnr Samfunn og utviklingskomite 12.02.2015 002/15 Bystyret 26.03.2015 003/15. Arkiv: FA-K54
Førde kommune Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Samfunn og utviklingskomite 12.02.2015 002/15 Bystyret 26.03.2015 003/15 Sakshandsamar: Berit Holme Arkiv: FA-K54 Arkivsaknr.: 14/2395 Innspel til regional
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerKommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune
Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde
DetaljerÅrsrapport 2013 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 1. mai 2014 kopi til ansvarlig FK.
Side 1 av 5 Årsrapport 2013 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 1. mai 2014 kopi til ansvarlig FK. Vannområde: Aust-Telemark A. Litt om organiseringen og aktiviteten
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
Detaljer