Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Transkript

1 Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn Av Merete Farstad

2 Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering Fullkarakterisering av vassområde 2007 Vassområde Stryn Grunnvatn

3 VRD Overflatevatn, grunnvatn, kyst Grunnlinje Territorialgrense

4 Ferskvann i Norge Tilgjengelige ressurser i milliard m overf latevann grunnvann i løsmasse grunnvann i fjell

5 Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre at en i alle vannforekomstene minst skal opprettholde eller oppnå God økologisk og god kjemisk tilstand I sterkt modifiserte vassdrag oppnå et Godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand Grunnvannet skal ha minst God kjemisk og kvantitativ tilstand Og i tillegg verne mot forringing og om nødvendig restaurere innen 2015 (eller 6 år etter at plan er vedtatt). Gjelder både kjemisk og økologisk tilstand.

6

7

8

9

10 Endringar og tillegg i vurderingar frå konsulent til FM Vassdrag Frå konsulent til FM: Antall VF gode usikre dårlege SMVF Frå FM: Antall VF gode usikre dårlege SMVF

11 Vassområde Stryn Vassområdet omfattar vassdraga 1. Strynevassdraget (088.Z) 2. Loenvassdraget (088.2Z) 3. Oldenvassdraget (088.1Z) 4. Vikaelva (088.31Z) 5. og nokre mindre bekkefelt som drenerer til indre del av Nordfjorden. 6. Vassområdet har eit totalareal på 1165 km2, og dekkjer kommunen Stryn pluss ein liten bit av Skjåk kommune (Langvatnet og Vassvendtjørni på Strynefjellet

12

13 Kvifor velje vassområde Stryn? Stryn kommune har rimeleg god oversikt over tilstand og moglege ureiningskjelder - prosjektet Miljømål for vassdrag Utarbeidd differensiert forvaltningsplan for dei tre vassdraga

14 Belastingar 1 Vassområde Stryn Strynevassdraget: forbyggingar/kanalisering, belastning på anadrom fisk, forureina grunn sedimenter og belastning frå jordbruk. Strynebukta: samferdsel, urbanisering, utbygd elvedelta (SMVF), industri og avløp.

15 Belastingar 2 Vassområde Stryn Loenvassdraget: forbyggingar/kanalisering, belastning på anadrom fisk og belastning frå jordbruk. Oldenvassdraget: forbyggingar/kanalisering, belastning på anadrom fisk og belastning frå jordbruk. Vikaelva og bekkefelt: ingen registreringar, ingen data.

16 Overvaking Vassområde Stryn Stryn kommune - prosjektet Miljømål for vassdrag Fylkesmannen har teke årlege vassprøver i Stryne-, Loen- og Oldenvassdraget dei ti siste åra i samband med eutrofieringsovervaking i fylket (midlar frå SFT). Det er utført biologisk mangfald kartlegging i kommunen Det er gjennomført diverse fiskeundersøkingar i dei tre lakseelvene Stryn-, Loen- og Oldenelva

17 Vassområde Stryn Innsamling og analysering av botndyrsamfunn og alger/begroing Miljøtiltak i vassdrag - NVE

18 Tal VF gode usikre dårlege SMVF Vassområde 088 Stryn Tabellen viser resultat frå grovkarakteriseringa i tal vassførekomstar (VF) i dei ulike kategoriane; god, usikker, dårleg og sterkt modifisert vassførekomst (SMVF).

19 Grunnvatn - nasjonalt Grunnvannsdata i Norge er ikkje landsdekkjande Grunnvatn i Norge har generelt god vanntilstand Trong for betre kunnskap og data om grunnvatn

20 BRUK AV GRUNNVANN I EUROPA % av total forbruk av vann Norge Spania UK Ungarn Sverige Finnland Frankrike Belgia Nederland Tyskland Sveits Italia Island Østerrike Danmark

21 Arbeidsgruppe grunnvann; NVE, NGU, SFT, Mattilsynet, Folkehelsa, Bioforsk En unøyaktig grovkarakterisering av grunnvannsforekomster M 1: ble gjennomført i 2004 Fylkesmannen har gjennomgått og kommentert arbeidet 4 eksempelrapporter med inndeling / karakterisering av grunnvannsforekomster i M 1: er utarbeidet FM koordinerer og nasjonale myndigheter bistår organisering, tilrettelegging m.v. Arbeidet skal kunne være til nytte for arealplanleggingen i kommunene

22 Grunnvannsressurser i Norge EU: G r u n n v a n n s f o r e k o m s t k a n g i > 1 0 m 3 / d (417 l/t, 0.12 l/s) Viktige ~ ~ % % a a v v la la n n d d a a r re e a a ll 1. Gir >5 l/s (18,000 l/t, 432 m 3 /d) 2. Breelv- & elveavsetninger 3. Elvedaler 4. Én løsmasse akvifer >50 km 2 Mindre viktige 1. Oppsprukket fjell hele Norge 2. Porøse bergarter 3. Mindre sedimentære avsetninger Ferskvann i Norge Tilgjengelige ressurser i milliard m overflatevann grunnvann i løsmasse grunnvann i fjell

23 K KK art ll egging && K arak tt erisering av vannf orek om st er Kartlegging Hvor f i n n e s d e t va n n f ore k om s t e r? 1. O v e r f l a t e v a n n t o p o g r a f i s k k a r t S K 2. G r u n n v a n n r e s s u r s k a r t N G U Hva ve t vi om va n n f ore k om s t e n e? O v e r f l a t e v a n n m a n g e f o r s k j e l l i g e d a t a b a s e r G r u n n v a n n n a s j o n a l g r u n n v a n n s d a t a b a s e G R A N A D A Karak teris ering Karak teris ering B e s t e m s t a t u s & ri s i k o A l l e v a n n f o r e k o m s t e r v a n n k v a l i t e t, s år b a r h e t, b e l a s t n i n g e r, o v e r v åk i n g

24 Grunnvann i Vassområde Stryn/Indre Nordfjord Kor er grunnvassførekomstane i Stryn? Kor god oversikt har vi? Nyttast grunnvatn som drikkevatn, energi etc.? Belastninger? Behov for tiltak?

25 GG Overflatevann runnvann = = sk synlig jj ult ressurs Gode data = vanskelig og kostbart

26 Stryn

27 viktig ressurs Stryn mindre viktig ressurs

28 w w w w w w.. gru gru nnvann. no no

29

30 Karakterisering 2007 Nye data Lokale data grå rapporter Screening av prioriterte stoffer Oversikt over industri-pålagtvirksomhet Borebrønnsdata NGU Mattilsynet drikkevann Nijos markslag erosjonsrisiko SESAM INKOSYS mer detaljer NIVA mer detaljer

31 Tilstandsomtale og mål DAGENS SYSTEM FOR AVGJERD AV TILSTAND GROV-KARAKTERISERING KARAKTERISERING AV ØKOLOGISK STATUS MEGET GOD GOD IKKJE RISIKO MOGLEG RISIKO HØG GOD MÅLSETTING FYLT MINDRE GOD MODERAT DÅRLEG SVÆRT DÅRLEG RISIKO DÅRLEG SVÆRT DÅRLEG MÅLSETTING IKKJE FYLT Systemet for klassifisering av økologisk status er fortsatt under utvikling og er lite brukt så langt i karakteriseringa

32 Merete Farstad tlf Koordinator for Eu sitt vassramedirektiv hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bård Ottesen GIS, vassdragsutbygginger, vasskvalitet Gunn Helen Henne - marint