Pareto Bank delårsrapport 3/2011

Transkript

1 1 Pareto Bank delårsrapport 3/2011

2 Status per tredje kvartal 2011 Pareto Bank fikk i tredje kvartal 2011 et resultat før skatt på NOK 20,6 mill. (NOK 14,1 mill. i tredje kvartal 2010). Det gode resultatet skyldes høyere utlånsmarginer og en høyere andel kredittrelaterte gebyr- og provisjonsinntekter. I tillegg bidro netto gevinster på finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi til bankens resultat. Banken har i tredje kvartal fått ett misligholdt engasjement. Det er ikke vurdert å være behov for nedskrivninger på engasjementet. Banken har ved kvartalsskiftet ikke utlånstap. Som følge av et generelt usikkert makrobilde, statsgjeldskrise i Europa og et volatilt verdipapirmarked har banken skjerpet inn kredittpraksisen, hvilket har gitt noe lavere aktivitet innen eiendomsfinansiering. Volatiliteten og fallet i aksjemarkedet har dessuten medført lavere trekk og eksponering innen verdipapirfinansiering. For å styrke bankens kjernekapital- og kapitaldekning ble det i juni utstedt en evigvarende fondsobligasjon på NOK 126 mill. Kjernekapital- og kapitaldekningen utgjorde ved kvartalsskiftet 14,89 %. Banken har en god soliditet gitt planlagt vekst og utvikling. 2

3 Resultatregnskapet Netto renteinntekter utgjorde NOK 32,3 mill. (NOK 24,6 mill.) i tredje kvartal, som er svakt ned fra foregående to kvartaler. Den underliggende trenden i 2011 er imidlertid en bedret rentenetto, som følge av utlånsvekst, høyere marginer og en høyere andel kredittrelaterte gebyr- og provisjonsinntekter. I tredje kvartal økte bankens innlånskostnad. Økningen skyldes utstedelse av en fondsobligasjon i slutten av 2. kvartal, og en generelt høyere innlånskostnad som følge av økte kredittspreader for bank. Banken har betalt en høyere kredittspread ved utstedelse av nye sertifikater og obligasjoner etter halvårsskiftet. I tillegg har kostnaden for kundeinnskudd vært økende på grunn av konkurransesituasjonen og gjennomført innskuddskampanje. Provisjonsinntekter og kostnader, samt inntekter og kostnader fra banktjenester inngår i netto andre driftsinntekter. Disse består i hovedsak av garantiprovisjoner og er foreløpig på et lavt nivå. Netto andre driftsinntekter inkluderer også netto gevinst/tap på bankens portefølje av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. Banken har i stor grad nøytralisert all rente- og valutarisiko, men er eksponert for endringer i kredittspreader på bankens porteføljer av rentebærende verdipapirer, egenutstedte verdipapirer og fastrenteinnskudd. Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter har derfor svingt ikke ubetydelig fra kvartal til kvartal. I tredje kvartal bidro disse med en netto gevinst på NOK 5,6 mill. (NOK 0,9 mill.). Driftskostnadene utgjorde i tredje kvartal NOK 18,5 mill. (NOK 11,8 mill.), hvorav lønn og andre personalkostnader utgjorde NOK 12,6 mill. (NOK 7,1 mill). Dette beløpet inkluderer avsetning til overskuddsdeling med bankens ansatte på NOK 4 mill. basert på resultatet pr. tredje kvartal. Ordningen er resultatavhengig. Utover avsetning til overskuddsdeling vil kostnadene kunne variere noe mellom kvartalene, da først og fremst som følge av nivået på kostnader knyttet til annonsering. Det forventes at kostnadene vil øke svakt fremover, som et resultat av planlagt økt forretningsvolum og bemanning. Banken hadde ved utgangen av tredje kvartal 2011 ingen tap på utlån og garantier. Dette ga et resultat før skatt i tredje kvartal på NOK 20,6 mill. (NOK 14,1 mill.), og etter skatt på NOK 14,9 mill. (NOK 10,1 mill.). Etter tredje kvartal var akkumulert resultat etter skatt på NOK 45,5 mill. (NOK 13,4 mill.), hvilket tilsvarer NOK 53,5 pr. aksje og en egenkapitalavkastning på 7,9 % (2,4 %). Balanse Banken hadde ved utgangen av tredje kvartal en forvaltningskapital på NOK mill. (NOK mill). utgjort NOK 112 mill. pr. måned, hvilket er som forventet gitt den høye andelen korte kreditter. Veksten så langt i 2011 har vært på NOK 655 mill. og har i hovedsak vært innenfor prosjektfinansiering av eiendom. Utlån til kunder utgjorde ved kvartalsskiftet NOK mill. (NOK mill). Ubenyttede kredittrammer og garantier beløp seg ved kvartalsskiftet til NOK mill. Utlån, ubenyttede kredittrammer og garantier fordeler seg med 63,1 % på eiendomsfinansiering, 5,5 % på boliglån, 24,7 % på verdipapirfinansiering og 6,7 % på annen finansiering. Bankens eksponering innenfor maritime næringer var på NOK 131 mill., hvilket tilsvarer 2,0 % av den samlede kreditteksponeringen. Innskudd fra kunder viste en vekst i tredje kvartal på NOK 186 mill. til NOK mill. (NOK mill.). Sum fastrenteinnskudd utgjorde ved utgangen av kvartalet 63,2 % av kundeinnskuddene. Innskuddsdekningen var samtidig på 91,7 %. Banken legger til grunn en innskuddsdekning på rundt 80 % fremover. Utover kundeinnskudd ønsker banken også å benytte andre finansieringskilder. Banken utstedte i 2009 og 2010 sine første sertifikat- og obligasjonslån, og har i 2011 lagt ut ytterligere to obligasjonslån og to sertifikatlån hittil pålydende til sammen NOK 800 mill. Netto utestående verdi papirgjeld utgjorde ved halvårsskiftet NOK mill. og pålydende var NOK mill. Innskudd fra andre banker utgjorde NOK 454 mill., hvorav NOK 300 mill. er et F-lån i Norges Bank med forfall i Banken hadde ved kvartalsskiftet en overskuddslikviditet på NOK mill. Likviditeten plasseres i større nordiske banker og rentebærende verdipapirer som i hovedsak består av obli ga sjoner med fortrinnsrett og en blanding av bank-, industri-, kommune- og statspapirer. Det stilles krav til invest ment grade på alle motparter i tillegg til egen kredittvurdering. Banken rapporterer likviditetsindikatoren Liquidity Coverage Ratio (LCR) for første gang per 30. september LCRrapportering er ett element i det nye Basel III forslaget for å styrke bankenes likviditet, og er foreslått innarbeidet i norsk lov som en del av det europeiske forslaget CRD IV. Banken har foreløpig valgt å ikke foreta en tidlig tilpassing av sin likviditetsportefølje i forhold til såkalte nivå 1 eiendeler og vil for tiden rapportere en relativ lav LCR-verdi. Ved utgangen av kvartalet har banken et misligholdt kredittengasjement på til sammen NOK 61,8 mill. Det er ikke vurdert å være nedskrivningsbehov på engasjementet. Engasjementet er byggekreditt til to boligutviklingsprosjekter i Oslo. Utover dette engasjementet er det ingen misligholdte kreditt- eller utlånsengasjementer til kunder eller kredittinstitusjoner. I lys av et usikkert makrobilde og lavere aktivitet innen bankens kjerneområder eiendom og verdipapirer, falt utlånsvolumet med NOK 119 mill. Planlagte innfrielser forklarer også nedgangen i utlånsvolumet. Hittil i år har sum innfrielser 3

4 Soliditet og kapitalkrav Pareto Bank utstedte i juni et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 126 mill. med rente 3 mnd. NIBOR bp. Formålet med låneopptaket var å styrke bankens kjerne kapitaldekning. Fondsobligasjonslånet er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år og uten insentiv til tilbakebetaling. Bokført egenkapital utgjorde ved kvartalsskiftet NOK 793,0 mill. Bankens kjernekapital og ansvarlige kapital var på NOK 848,0 mill., hvilket ga en kjernekapital- og kapitaldekning på 14,89 % etter kapitalkravet i Pilar I (8,00 %). Dette tilsvarer et overskudd av ansvarlig kapital utover minstekravet på NOK 392,5 mill. Beregnet kapitalbehov etter Pilar II er kr. 579,7 mill. tilsvarende et kapitalkrav på 10,18 %. Dette er kr. 124,0 mill. eller 2,18 prosentpoeng høyere enn minstekravet i Pilar I. Banken inkluderer ikke årets resultat i bankens ansvarlige kapital ved avleggelse av delårsregnskapene. Hadde dette vært inkludert og gitt et utbytteforhold på 50 %, ville kapital- og kjernekapitaldekningen vært 15,29 % pr Bankens egenkapital utgjorde 10,6 % av bankens forvaltningskapital pr Tilsvarende utgjorde ansvarlig kapital 11,4 % av forvaltningskapitalen. Risikostyring Pareto Bank har en bevisst holdning til styring, kontroll og oppfølging av bankens samlede risikobilde. Bankens viktigste risikoområder er beskrevet under. Kredittrisiko: Kredittrisiko vil være den vesentligste risikoen Pareto Bank vil håndtere. Kredittrisiko er den risiko en bank har for at et låne- eller garantiengasjement går i mislighold, og for at kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Bankens kredittrisiko påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen og bankens håndverk ved innvilgelse og oppfølging av engasjementet. Pareto Bank vil ha et bevisst forhold til diversifisering av utlåns porteføljen hva gjelder bransje, sikkerhet og størrelse på enkeltengasjementer. Banken søker å diversifisere mellom de ulike segmentene og unngå risiko i bransjer hvor banken ikke har tilstrekkelig kompetanse eller er usikre på den generelle fremtidige risikoen i bransjen. Banken har lagt vekt på å etablere kredittstyringssystemer som ivaretar en tilfredsstillende rapportering. Særlig innenfor verdipapirområdet er det lagt vekt på at informasjonstilgjengeligheten og kontrollen er god og mest mulig automatisert. Likviditetsrisiko: Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt, herunder at innskuddsdekningen må være høy. Videre er det et mål for banken å til en hver tid ha en god likviditetsbuffer, som vil bestemmes av bankens utvikling og balansestruktur. Banken skal ha en robust likviditetsstyring basert på retningslinjer fastsatt av styret. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av bankens likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. Det er utarbeidet et policydokument som definerer likviditetsrisikotoleransen og rammer i tråd med retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Markedsrisiko: Pareto Bank skal ikke ta egne posisjoner i rente- og valutamarkedet og skal fortløpende og i størst mulig grad avdekke oppstått eksponering. Alle poster på og utenfor balansen med tilhørende inntekts- og kostnadsposter blir avdekket, hvilket innebærer at bankens eksponering vil være begrenset. Eksponeringen skal være innenfor rammer og fullmakter gitt av styret. Banken har interne rammer for den samlede renterisiko i norske kroner og valuta, og måler denne henholdsvis innenfor definerte løpetidsintervaller og på summen fra to og to nær liggende løpetidsintervaller. Rammen gjelder løpende og omfatter alle løpetider, alle finansielle instrumenter og alle valutaer. Banken måler valutarisiko som bankens nettoposisjon i den enkelte valuta. I tillegg måler banken summen av nettoposisjonene i hver valuta som en brutto størrelse uten netting mellom valutaer. Nettoposisjonene er omregnet til norske kroner. Banken stresstester valutaposisjonene ved å analysere resultateffekten av en markedsendring på 10 prosentpoeng for hver enkelt valuta og i alle valutaer samlet. Operasjonell risiko: Banken reduserer operasjonell risiko gjennom god styring og kontroll gjennom gode kontrollrutiner, godt etablert rutineverk og en egen compliance funksjon. Andre risikoforhold: Banken vurderer løpende de endringer og krav banken står ovenfor som kan påvirke såvel resultatsom balanseutvikling. utsikter fremover Makrobildet er blitt mer usikkert og volatilt i løpet av siste kvartal, og markedsutsiktene innen bankens forretningsområder påvirkes av dette. Pareto Bank har et bevisst og aktivt forhold til dette og har valgt å innskjerpe sin kredittgivning. Banken fortsetter videreutviklingen av forretningsområdene eiendom og verdipapirer, og arbeidet med å bygge opp et nytt forretningsområde innenfor utvalgte næringer hvor Paretogruppen har en sterk posisjon. Kjernekapitalen er styrket gjennom opptak av en evigvarende fondsobligasjon. Likviditetssituasjonen er god som følge av høy innskuddsvekst i tredje kvartal. Pareto Bank har ved utgangen av kvartalet en god soliditet og likviditet, og styret legger til grunn videre vekst og utvikling. Oslo, 26. oktober 2011 Styret i Pareto Bank ASA 4

5 Resultatregnskap (NOK 1.000) Note 3. kvartal kvartal Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi 2, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier Driftsresultat før skatt Skatt Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

6 Balanse (NOK 1.000) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder 3, Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Note Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital Egenkapital Gjeld og EK Betingede forpliktelser

7 Kvartalsvis resultatutvikling (NOK 1.000) 3. kv kv kv kv kv Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier Driftsresultat før skatt Skatt Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

8 kvartalsvis balanseutvikling (NOK 1.000) Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital/udisponert resultat Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser

9 Endring i egenkapitalen Fond for urealiserte Annen Sum (NOK 1.000) Aksjekapital Overkursfond gevinster egenkapital egenkapital Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Totalresultat for perioden Egenkapital pr Kontantstrømoppstilling (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger fordringer på sentralbanker Inn-/utbetalinger på lån til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Inn-/utbetalinger av innskudd fra kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger utstedelse av verdipapirer Inn-/utbetalinger ansvarlig lånekapital Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter Periodiserte renter Endring i tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 9

10 Note 1: Regnskapsprinsipper Generelt Delårsrapporten er satt opp i overensstemmelse med IAS 34. Delårsregnskapet omfatter perioden til , og er utarbeidet i samsvar med forenklet IFRS. Evigvarende fondsobligasjonslån er klassifisert som finansiell forpliktelser regnskapsført til amortisert kost. Disse er i balanse og resultatregnskap presentert som Ansvarlig lånekapital. Rentekostnader og lignende kostnader inkluderes i Rentekostnader og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital, amortisert kost. Utover dette fremkommer en beskrivelse av regnskapsprinsippene som er lagt til grunn i årsregnskapet for Note 2: Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Anvendelse av estimater Bankens regnskapsavleggelse vil i noe grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. De samme estimeringsteknikker og forutsetninger som er beskrevet i årsregnskapet for 2010, er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet pr Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig, er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 11 i årsregnskapet for fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Det har ikke vært observert objektive bevis for verdifall på grupper av lån som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmateriale både på det enkelte engasjement og relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper som fremkommer av årsregnskapet for Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Andre forhold Banken er ikke part i noen rettstvister. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte Note 3: Segmenter Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i en kredittavdeling. Banken vurderer kredittaktivitetene som et samlet virksomhetsområde. 10

11 NOTE 4: NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 3. kvartal 3. kvartal (NOK 1.000) Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på utstedte verdipapirer, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på ansvarlig lånekapital, amortisert kost Avgift Bankenes Sikringsfond Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Note 5: Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3. kvartal 3. kvartal (NOK 1.000) Netto gevinst/(tap) på valuta Netto gevinst/(tap) på valutaderivater Netto gevinst/(tap) på rentederivater Netto gevinst/(tap) på utlån til kredittinstitusjoner Netto gevinst/(tap) på utlån til kunder Netto gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinst/(tap) på utlån fra sentralbanker Netto gevinst/(tap) på egenutstedte verdipapirer Netto gevinst/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinster/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi

12 note 6: GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER (NOK 1.000) Sertifikatgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte sertifikater, nominell verdi Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte obligasjoner Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum obligasjonsgjeld Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Banken emiterer verdipapirer som en del av likviditetsstyringen. note 7: ansvarlig lånekapital (NOK 1.000) Fondsobligasjon, nominell verdi Påløpte renter Amortiseringer Sum ansvarlig lånekapital Pareto Bank har utstedt et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 126 millioner med rente 3 mnd. NIBOR bp. Formålet er å styrke bankens kjernekapitaldekning. Fondsobligasjonslånet er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år, uten insentiv til tilbakebetaling. Utsteder har også rett til å innløse lånet dersom offentlige reguleringer medfører endringer som påvirker i hvilken grad denne type kapital kan regnes som kjernekapital. 12

13 Note 8: Likviditetsrisiko Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Det innebærer at banken skal ha en høy innskuddsdekning sammenlignet med gjennomsnittet for norske banker de neste årene. Videre betyr det at banken til en hver tid skal ha en høy likviditetsbuffer. Bufferen består av plasseringer i andre banker og verdipapirer med investment grade rating. Størrelsen på likviditetsbufferen er en funksjon av forventet utlånsvekst og balansestruktur. Den kvantitative vurderingen av bankens likviditetsrisikonivå gjøres i det korte perspektiv ved å beregne bankens likviditetsgap på daglig basis og for de neste tre måneder. Gapet, som er differansen mellom bankens overskuddslikviditet og et beregnet likviditetskrav, skal være positivt i hele perioden. I det lengre perspektiv gjøres vurderingen blant annet på grunnlag av Finanstilsynets indikator 1 og 2. Som et supplement til den kvantitative vurderingen gjøres en mer skjønnsmessig vurdering av andre faktorer som påvirker likviditetsrisikonivået i banken. Ved utgangen av 3. kvartal 2011 var bankens positive likviditetsgap på NOK 957 mill. Finanstilsynets likviditetsindikator 1 var 123% og likviditetsindikator 2 var 131%. Innskuddsdekningen utgjorde 92% ved utgangen av 3. kvartal mot 86% ved utgangen av Bankens likviditetsstyring er basert på retningslinjer fastsatt av bankens styre. Disse er basert på anbefalinger gitt av Finanstilsynet. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. note 9: kredittrisiko Under følger oppstilling av bankens kredittengasjementer, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i sertifikater og obligasjoner fordelt etter risikogrupper, etter deres hovedsikkerhet eller offisiell rating. Tabellene viser maksimal kreditt eksponering. Se også note 25 i årsregnskapet for Kunder: Kredittengasjementer fordelt på risikogrupper Kreditteksponering (NOK 1.000) Ingen/svært liten risiko Liten risiko Moderat risiko Noe risiko Stor risiko Svært stor risiko Tapsutsatt Samlet kreditteksponering kunder

14 note 9: kredittrisiko, fortsatt Kunder: Kredittengasjementer fordelt etter hovedsikkerhet/eksponering 1 Kreditteksponering (NOK 1.000) Aksjer Obligasjoner Andeler Næringseiendom - Kontor Næringseiendom - Lager/Kombinasjonsbygg Næringseiendom - Forretningslokaler Næringseiendom - Bolig Næringseiendom - Tomt Næringseiendom - Annet Offshore supply Boliglån/-kreditter Kontantdepot Annet Samlet kreditteksponering kunder ) De fleste engasjementer med unntak av ordinære boliglån/-kreditter har normalt sikkerhetsstrukturer som består av flere elementer. Dette kan være ulike sidesikkerheter som eiendom, verdipapirer, kausjoner og kontantdepot mv. Kredittinstitusjoner: Klassifisering av motparter fordelt etter rating Kreditteksponering (NOK 1.000) Ekstern rating S&P, AA- /A Ekstern rating S&P, A+ /A Ekstern rating S&P, A /A Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Sertifikater og obligasjoner: Klassifisering av utstedere etter rating Virkelig verdi over resultat (NOK 1.000) AAA AA-/AA/AA A-/A/A BBB-/BBB/BBB Sertifikater og obligasjoner For utstedere som ikke har offisiell rating er skyggerating fra DnB NOR eller Nordea lagt til grunn. Tap og mislighold Det er ikke konstatert tap eller behov for nedskrivninger pr Banken har pr et misligholdt engasjement på totalt kr 61,8 mill. 14

15 Note 10: Kapitaldekning (NOK 1.000) Kjernekapital Tilleggskapital Ansvarlig kapital Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Kapitalkrav Overskudd av ansvarlig kapital Kapitaldekning 14,89 % 15,46 % 15,44 % Kjernekapitaldekning 14,89 % 15,46 % 15,44 % Note 11: Aksjonærer pr Navn Beholdning Andel Pareto AS ,00 % Geveran Trading Co Ltd ,02 % Indigo Invest AS ,54 % Rasmussengruppen AS ,50 % Tonsenhagen Forretningssentrum AS ,88 % Pecunia Forvaltning AS ,60 % Centennial AS ,25 % Ojada AS ,98 % OBOS Forretningsbygg AS ,40 % Tove Reistads Stiftelse ,00 % Skeie Capital Investment AS ,94 % Eiendomsutvikling Kristiansand AS ,88 % Sphinx Investment Corp ,64 % Artel Holding AS ,61 % Hodne Kapital AS ,50 % Castel AS ,30 % Kolberg Motors AS ,90 % Helland AS ,84 % Sempra AS ,76 % Parra AS ,72 % Andre ,75 % Sum ,00% Pareto Bank ASA hadde per en aksjekapital på kr ,- fordelt på aksjer hver pålydende kr. 600,-. Banken hadde på samme tidspunkt 242 aksjonærer. Alle aksjer gir lik stemmerett. Ledende ansatte i Pareto Bank ASA og ledende ansatte i Pareto Gruppen eier aksjer tilsvarende 4,38% av aksjene direkte eller gjennom aksjeselskaper hvor de har bestemmende innflytelse. 15

16 Nøkkeltall 3. kvartal 3. kvartal Rentabilitet/lønnsomhet Cost/Income (%) 47,3 % 45,5 % 42,8 % 68,3 % 68,0 % Andre inntekter i % av totale inntekter 17,6 % 4,8 % 9,7 % -5,9 % -1,6 % EK-avkastning etter tap 10,9 % 7,5 % 10,9 % 3,3 % 4,2 % EK-avkastning etter skatt 7,9 % 5,4 % 7,9 % 2,4 % 3,0 % Aksje Resultat pr. aksje etter skatt (NOK) 17,5 11,9 53,5 15,8 26,5 Bokført egenkapital pr. aksje (NOK) 933,0 893,7 933,0 893,7 879,5 Antall aksjer utestående (Mill.) Pålydende pr. aksje (NOK) Utbytte pr. aksje (NOK) 0,0 0,0 0,0 0,0 25,0 Balanseregnskap Forvaltningskapital ultimo (NOK 1.000) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (NOK 1.000) Innskudd i % av utlån 91,7 % 103,3 % 91,7 % 103,3 % 85,9 % Langsiktige innlån i % av utlån 139,8 % 160,6 % 139,8 % 160,6 % 137,0 % Egenkapital i % av forvaltningskapital 10,6 % 12,8 % 10,6 % 12,8 % 12,7 % Bemanning Antall fast ansatte 26,0 24,0 26,0 22,2 22,8 Antall årsverk 26,0 24,0 26,0 22,0 22,6 Resultat etter skatt pr. årsverk (NOK 1.000) Kostnader pr. årsverk (NOK 1.000) Forvaltning pr. årsverk (NOK 1.000)

17 Pareto Bank AS Dronning Mauds gt. 3 Postboks 1823 Vika N-0123 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@paretobank.no Internett: 17