Pareto Bank delårsrapport 4/2012

Transkript

1 Pareto Bank delårsrapport 4/2012

2 Status per fjerde kvartal 2012 Resultat etter skatt på kr. 21,4 mill. Egenkapitalavkastning etter skatt på 11,0 % Cost/income ratio på 34,0 % Gruppevise nedskrivninger på kr. 5,9 mill. Ingen endringer i individuelle nedskrivninger Foreslått utbytte på kr. 30,0 pr. aksje Pareto Bank fikk i fjerde kvartal et resultat etter skatt på kr. 21,4 mill. Resultatet var godt sammenlignet med samme periode i fjor (kr. 2,2 mill.) og tidligere kvartaler i Netto renteinntekter viste en sterk økning som følge av utlånsvekst i både tredje og fjerde kvartal og høyere kredittmarginer på både eksisterende og nye kreditter. Avkastningen på bankens overskuddslikviditet har også bidratt positivt til å øke bankens netto renteinntekter. Resultat etter nedskrivninger endte på kr. 30,0 mill. (kr. 3,3 mill.) i fjerde kvartal. Det var i kvartalet ingen endringer i de individuelle nedskrivningene. Det ble for første gang foretatt gruppevise ned skrivninger med kr. 5,9 mill. Etter nedskrivninger og skatt ble resultatet kr. 21,4 mill. (kr. 2,2 mill.). Banken hadde i fjerde kvartal en utlånsvekst på kr. 668 mill. En fortsatt sterk konkurranse om kundeinnskudd førte til at banken fikk et svakt fall i kundeinnskuddene på kr. 51 mill. Bankens innskuddsdekning var ved utgangen av kvartalet på 80 %. Rentemargin mellom utlån og innskudd var lik 2,8 prosentpoeng i fjerde kvartal, hvilket var en økning på 0,6 prosentpoeng fra fjerde kvartal i Pareto Bank kan i sitt femte driftsår vise til en god resultatmessig utvikling. Resultat etter skatt økte til kr. 67,8 mill. i 2012 (kr. 47,6 mill. i 2011). Dette ga en egenkapitalavkastning etter skatt på 8,6 % (6,3 %). Samlede inntekter økte til kr. 176,6 mill. (kr. 146,0). Driftskostnadene og de samlede nedskrivningene var på tilnærmet samme nivå som i 2011, og i sum har dette bidratt til resultatvekst. Særlig viste resultatet i fjerde kvartal en god utvikling med en vesentlig høyere egenkapitalavkastning og lavere cost/income ratio enn i tidligere kvartaler. Kjernekapital- og kapitaldekningen utgjorde ved årsskiftet 14,39%. Banken har en god soliditet gitt planlagt vekst og utvikling. Bankens styre legger til grunn en styrking av bankens kapital i form av opptak av fondsobligasjoner eller ansvarlige lån i

3 Resultatregnskapet Som følge av de foreslåtte Basel III kravene vedrørende kapital og likviditet har banken fastsatt et høyere avkastningskrav på nye og eksisterende kreditter. Deler av kredittporteføljen har som en konsekvens av dette blitt repriset i løpet av andre halvår. Samtidig har det vært en sterk brutto utlånsvekst gjennom andre halvår på gode utlånsmarginer. Dette har bidratt til en sterk økning i bankens rentenetto i fjerde kvartal. Netto renteinntekter utgjorde kr. 45,3 mill. (kr. 32,1 mill.) i fjerde kvartal. Dette er opp kr. 10,2 mill. fra tredje kvartal 2012 tilsvarende en økning på 29 %. For 2012 utgjorde netto renteinntekter kr. 149,3 mill. (kr. 124,3 mill.). Provisjonsinntekter og kostnader fra banktjenester utgjorde i fjerde kvartal netto kr. 2,3 mill. (kr. 2,7 mill.). I 2012 utgjorde netto provisjonsinntekter kr. 11,6 mill. (kr. 5,3 mill.) Økningen er knyttet til provisjoner på garantier. Netto andre driftsinntekter inkluderer også netto gevinst/ (tap) på bankens portefølje av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. Disse beløp seg til kr. 6,8 mill. i fjerde kvartal (kr. 0,9 mill.). Netto andre driftsinntekter inkluderer dessuten resultateffekten på finansielle derivater som inngås for å nøytralisere bankens renterisiko som tidligere ble ført mot rentenettoen. Disse hadde en netto gevinst i fjerde kvartal på kr. 3,6 mill. (kr. 1,4 mill.). I 2012 utgjorde netto gevinst på finansielle instrumenter kr. 15,6 mill. (kr. 16,3 mill.). Driftskostnadene utgjorde kr. 18,5 mill. (kr. 18,8 mill.) i fjerde kvartal, hvorav lønn og andre personalkostnader utgjorde kr. 12,4 mill. (kr. 13,0 mill.). For 2012 utgjorde kostnadene kr. 66,4 mill. (kr. 65,9 mill.) tilsvarende en cost/ income på 37,6 %. Banken har foretatt gruppevise nedskrivninger på kr. 5,9 mill. De gruppevise nedskrivningene er relatert til bankens boligutviklingsportefølje. Det har ikke vært endringer i de individuelle nedskrivningene i fjerde kvartal. Dette ga et resultat før skatt i fjerde kvartal på kr. 30,0 mill. (kr. 3,3 mill.), og etter skatt på kr. 21,4 mill. (kr. 2,2 mill.). Resultatet etter skatt tilsvarer kr. 25,1 pr. aksje og en egenkapitalavkastning på 11,0 % (1,1 %). For 2012 hadde banken resultat før skatt på kr. 94,6 mill. (kr. 66,4 mill.). Resultat etter skatt endte på kr. 67,8 mill. (47,6 mill.) og egenkapitalavkastningen ble 8,6 %. Resultatet etter skatt tilsvarer kr. 80 pr. aksje Balanse Banken hadde ved utgangen av 2012 en forvaltningskapital på kr mill. (kr mill.). Aktiviteten har vært høy i 2012, og det har samlet vært åpnet nye kredittrammer for kr mill. Kredittporteføljen har en høy andel korte kreditter og således en høy innfrielsestakt. Følgelig var netto utlånsvekst på kr mill. i Utlån, ubenyttede kredittrammer og garantier fordelte seg med 65,3 % på eiendomsfinansiering, 6,8 % på boliglån, 21,1 % på verdipapirfinansiering og 5,4 % på shipping- og offshorefinansiering. Sammenlignet med 2011 har andelen verdipapirfinansiering gått noe ned, mens eiendomsfinansering og shipping og offshore har økt noe. Dette reflekter utviklingen i markedet for verdipapirfinansiering som har vært preget av sterkt fallende omsetning på Oslo Børs og strukturelle endringer. Samtidig bygger banken gradvis opp en diversifisert portefølje innenfor maritim sektor. Innskudd fra kunder viste et fall i fjerde kvartal på kr. 51 mill. til kr mill. (kr mill.). Sum fastrenteinnskudd utgjorde ved utgangen av kvartalet 56,5 % av samlede kundeinnskudd. I 2012 økte kundeinnskuddene med kr. 429 mill., og banken hadde en innskuddsdekningen på 79,8 % ved årsskiftet. Utover kundeinnskudd benytter banken også verdipapirmarkedet. Netto utestående verdipapirgjeld utgjorde ved årsskiftet kr mill. med pålydende på kr mill. fordelt på syv sertifikat- og obligasjonslån. Innskudd fra andre banker utgjorde kr. 201 mill. Banken hadde ved kvartalsskiftet en overskuddslikviditet på kr mill. Likviditeten er hovedsakelig plassert i rentebærende verdipapirer, i større norske banker og i Norges Bank. Verdipapirplasseringene er fordelt mellom en likviditetsportefølje og en investeringsportefølje. Likviditetsporteføljen omfatter plasseringer på kr mill., og for disse plasseringene gjøres det en egen kredittvurdering samt at det stilles krav til investment grade. Investeringsporteføljen omfatter plasseringer i fond og enkeltobligasjoner med kredittrating under investment grade og minimum BB-. Også for disse plasseringene gjøres det en egen kredittvurdering. Totalt utgjorde investeringsporteføljen kr. 186 mill. ved årsskiftet. Banken rapporterer løpende likviditetsindikatoren Liquidity Coverage Ratio (LCR). LCR-rapportering er et element i det nye Basel III forslaget for å styrke bankenes likviditet, og er foreslått innarbeidet i norsk lov som en del av det europeiske forslaget CRD IV. Banken har foreløpig valgt ikke å foreta en full tilpassing av sin likviditetsportefølje i forhold til såkalte nivå 1 eiendeler og rapporterer derfor en relativ lav LCR-verdi. Utlån til kunder økte i fjerde kvartal med kr. 668 mill. til kr mill. (kr mill.), mens ubenyttede kredittrammer og garantier beløp seg til kr mill. (kr mill.). 3

4 Tap og mislighold Banken har to misligholdte engasjementer, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger. Begge engasjementene er sikret med pant i fast eiendom. Netto misligholdt volum utgjorde ved kvartalsskiftet kr. 37,0 mill. (kr. 67,5 mill.) mens samlede individuelle nedskrivninger utgjorde kr. 23,4 mill. (kr. 13,6 mill.). Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,5 % (1,2 %) av brutto utlån. Banken har i fjerde kvartal vurdert behovet for gruppevise nedskrivninger og for første gang gjort en nedskrivning på kr. 5,9 mill. Nedskrivningen er relatert til bankens boligutviklingsportefølje. Soliditet og kapitalkrav Pareto Bank utstedte i mars 2012 ytterligere et evigvarende fondsobligasjonslån på kr. 110 mill. Formålet var å styrke bankens kjernekapitaldekning. Fondsobligasjonslånet er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år og uten insentiv til tilbakebetaling. Totalt er det utstedt to fondsobligasjonslån pålydende til sammen kr. 236 mill. Bankens kjernekapital og ansvarlige kapital var på kr ,6 mill. ved årsskiftet, hvilket ga en kjernekapital- og kapitaldekning på 14,39 % etter kapitalkravet i Pilar I (8,00 %). Ren kjernekapitaldekning utgjorde 11,07 % ved årsskiftet. Dette tilsvarer et overskudd av ansvarlig kapital utover minstekravet på kr. 453,7 mill. Beregnet kapitalbehov etter Pilar II er kr. 790,9 mill. tilsvarende et kapitalkrav på 11,14 %. Dette er kr 223,0 mill. eller 3,11 prosentpoeng høyere enn minstekravet i Pilar I. Bokført egenkapital utgjorde ved kvartalsskiftet kr. 811,9 mill., hvilket tilsvarte 9,80 % av bankens forvaltningskapital. Tilsvarende utgjorde ansvarlig kapital 12,33 % av forvaltningskapitalen. Banken styrer etter målnivåer og minimumskrav til bankens kapital- og kjernekapitaldekning. Banken følger nøye med i utviklingen i myndighetens regulatoriske krav og markedets forventninger til bankens kapitalisering. Styret vurderer at Pareto Bank vil kunne tilpasse seg og overholde disse kravene og forventningene fremover. Videre legger styret til grunn at det kan bli behov for å styrke bankens kapitaldekning form av opptak av en fondsobligasjon eller ansvarlig lån i Disponeringer og utbytte Pareto Banks hovedmål er å bidra til at bankens aksjonærer oppnår en konkurransedyktig samlet avkastning på investert kapital. Styret har derfor foreslått å utbetale et utbytte på kr. 30,- pr. aksje tilsvarende kr. 25,5 mill. Årsresultatet utgjorde kr. 67,8 mill., hvorav kr. 25,5 mill. er avsatt til utbytte og kr. 35,3 mill. er overført til annen egenkapital. Fond for urealiserte gevinster er økt med kr. 6,9 mill. Risikostyring Pareto Bank har en bevisst holdning til styring, kontroll og oppfølging av bankens samlede risikobilde. Bankens viktigste risikoområder er beskrevet under. Kredittrisiko: Kredittrisiko vil være den vesentligste risikoen Pareto Bank vil håndtere. Kredittrisiko er den risiko en bank har for at et kreditt- eller garantiengasjement går i mislighold, og for at kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Bankens kredittrisiko påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen og bankens håndverk ved innvilgelse og oppfølging av engasjementet. Pareto Bank vil ha et bevisst forhold til diversifisering av utlånsporteføljen og har krav og mål til porteføljenes eksponering hva gjelder bransje, sikkerhet og størrelse på enkeltengasjementer. Banken søker å diversifisere mellom de ulike segmentene og unngå risiko i bransjer hvor banken ikke har tilstrekkelig kompetanse eller er usikre på den generelle fremtidige risikoen. Banken har lagt vekt på å etablere kredittstyringssystemer som ivaretar en tilfredsstillende rapportering. Særlig innenfor verdipapirområdet er det lagt vekt på at informasjonstilgjengeligheten og kontrollen er god og mest mulig automatisert. Likviditetsrisiko: Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Videre er det et mål for banken til en hver tid å ha en god likviditetsbuffer, som vil bestemmes av bankens utvikling og balansestruktur. Banken skal ha en robust likviditetsstyring basert på retningslinjer fastsatt av styret. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av bankens likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. Det er utarbeidet et policydokument som definerer likviditetsrisikotoleransen og rammer i tråd med retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Markedsrisiko: Pareto Bank skal ikke ta egne posisjoner i rente- og valutamarkedet og skal fortløpende og i størst mulig grad avdekke oppstått eksponering. Alle poster på og utenfor balansen med tilhørende inntekts- og kostnadsposter blir avdekket, hvilket innebærer at bankens eksponering vil være begrenset. Eksponeringen skal være innenfor rammer og fullmakter gitt av styret. Banken har interne rammer for den samlede renterisiko i norske kroner og valuta, og måler denne henholdsvis innenfor definerte løpetidsintervaller og på summen fra to og to nærliggende løpetidsintervaller. Rammen gjelder løpende og omfatter alle løpetider, alle finansielle instrumenter og alle valutaer. Banken måler valutarisiko som bankens nettoposisjon i den enkelte valuta. I tillegg måler banken summen av nettoposisjonene i hver valuta som en brutto størrelse uten netting mellom valutaer. Nettoposisjonene er omregnet til 4

5 norske kroner. Banken stresstester valutaposisjonene ved å analysere resultateffekten av en markedsendring på 10 prosentpoeng for hver enkelt valuta og i alle valutaer samlet. Operasjonell risiko: Banken reduserer operasjonell risiko gjennom god styring og kontroll gjennom gode kontrollrutiner, godt etablert rutineverk og en egen compliance funksjon. Andre risikoforhold: Banken vurderer løpende de endringer og krav banken står ovenfor som kan påvirke såvel resultatsom balanseutvikling. Endring i regnskapsprinsipper Banken har med virkning fra 2012 endret sin presentasjon av resultatelementer knyttet til finansielle derivater. Renteinntekter og -kostnader for finansielle derivater har tidligere inngått i Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter mens øvrige verdiendringer har inngått i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. For 2012 vil alle resultatelementer knyttet til finansielle derivater inngå i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sammenligningstallene er endret tilsvarende. For 2011 ble det omklassifisert kr. 8,8 mill. fra «Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter» til «Netto gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Dette medfører at resultateffekten på finansielle derivater som inngås for å nøytralisere bankens renterisiko, heretter i sin helhet føres på linjen for netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, og ikke mot rentenettoen. Endringen medfører at bankens rentenetto fremover vil bli mer volatil og påvirket av endringer i markedsrentene. Rentenettoen må derfor i større grad sees i sammenheng med utviklingen i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Utsikter fremover Makrobildet globalt er fortsatt usikkert og markedsutsiktene innen enkelte av bankens forretningsområder påvirkes av dette. Samtidig er norsk økonomi sterk, men svært avhengig av utviklingen i oljeprisen. Videre er det en stadig økende bekymring for at det bygger seg opp en norsk boligboble. De varslede kapital- og likviditetskravene påvirker konkurransesituasjonen og lønnsomheten i hele banknæringen. Frykten for en boligboble har ført til at myndighetene har varslet innskjerpede kapitalkrav for boliglån. I tillegg innebærer manglende avklaringer knyttet til det kommende regelverket økt usikkerhet. Alt dette medfører at bankene bygger opp kapitalbuffere og omstrukturerer sine balanser. Dette har gitt og vil gi seg utslag i bankenes kredittgivning. En annen konsekvens er at utlånsmarginene må økes for å oppnå lønnsomhet. I dette banklandskapet mener styret at Pareto Bank er godt posisjonert. Banken er rask og effektiv, ser løsninger og er fleksibel. Den har fått en sterk posisjon innenfor prosjektfinansiering av eiendom i Østlandsområdet, har et fullverdig tilbud innenfor verdipapir- og investeringstjenester, og er i ferd med å etablere seg som en nisjeaktør innenfor shipping- og offshorefinansiering. Pareto Bank er en bank som finner sin egen vei i et nytt banklandskap. Oslo, 30. januar 2013 Styret i Pareto Bank ASA For 2012 utgjorde netto gevinst kr. 12,1 mill. (kr. 8,8 mill.) på denne porteføljen av finansielle derivater, som tidligere ville vært en del av rentenettoen. 5

6 Resultatregnskap (NOK 1.000) Note 4. kvartal kvartal Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi 2, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Nedskrivninger og tap på utlån og garantier 2, Driftsresultat Skattekostnad Resultat for perioden Resultat per aksje (NOK) *) 25,1 2,6 79,8 56,1 * Pareto Bank har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. 6

7 Balanse (NOK 1.000) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder 3,9,10, Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapir Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital/udisponert resultat Egenkapital Gjeld og EK Betingede forpliktelser

8 Kvartalsvis resultatutvikling (NOK 1.000) 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2011 Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Nedskrivninger og tap på utlån og garantier Driftsresultat før skatt Skattekostnad Resultat for perioden Resultat per aksje (NOK) *) 25,1 19,1 14,8 20,8 2,6 * Pareto Bank har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. 8

9 kvartalsvis balanseutvikling (NOK 1.000) Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Verdipapirgjeld Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital/udisponert resultat Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser

10 Endring i egenkapitalen Fond for urealiserte Annen Sum (NOK 1.000) Aksjekapital Overkursfond gevinster egenkapital egenkapital Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Kontantstrømoppstilling (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger fordringer på sentralbanker Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Inn-/utbetalinger på aksjer, andeler og andre verdipapirer Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Inn-/utbetalinger av innskudd fra kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger verdipapirgjeld Inn-/utbetalinger ansvarlig lånekapital Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Endring i finansielle derivater og verdiendringer finansielle instrumenter Endring i periodiserte renter Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 0 Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 10

11 Note 1: Regnskapsprinsipper Generelt Delårsrapporten er satt opp i overensstemmelse med IAS 34. Delårsregnskapet omfatter perioden til , og er utarbeidet i samsvar med forenklet IFRS. Banken har med virkning fra 2012 endret sin presentasjon av resultatelementer knyttet til finansielle derivater. Renteinntekter og -kostnader for finansielle derivater har tidligere inngått i Netto rente- og kreditt-provisjonsinntekter mens øvrige verdiendringer har inngått i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. For 2012 vil alle resultatelementer knyttet til finansielle derivater inngå i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sammenligningstallene er endret tilsvarende. Utover dette fremkommer en beskrivelse av regnskapsprinsippene som er lagt til grunn i årsregnskapet for Note 2: Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Anvendelse av estimater Bankens regnskapsavleggelse vil i noe grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. De samme estimeringsteknikker og forutsetninger som er beskrevet i årsregnskapet for 2011, er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet pr Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig, er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 13 i årsregnskapet for Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer ned diskontert med eien delens internrente. Objektive bevis for verdifall om fatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Det har vært observert objektive bevis for verdifall på grupper av lån som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmateriale både på det enkelte engasjement som relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper som fremkommer av årsregnskapet for Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Andre forhold Banken er ikke part i noen rettstvister. Note 3: Segmenter Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i en kredittavdeling. Banken vurderer kredittaktivitetene som et samlet virksomhetsområde. 11

12 NOTE 4: NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, amortisert kost Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på verdipapirgjeld, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på ansvarlig lånekapital, amortisert kost Andre rentekostnader og lignende kostnader, amortisert kost Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Note 5: Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Netto gevinst/(tap) på valuta Netto gevinst/(tap) på valutaderivater Netto gevinst/(tap) på rentederivater Netto gevinst /(tap) på finansielle instrumenter, trading Netto gevinst/(tap) på utlån til kredittinstitusjoner Netto gevinst/(tap) på utlån til kunder Netto gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinster/(tap) på andeler Netto gevinst/(tap) på utlån fra sentralbanker Netto gevinst/(tap) på verdipapirgjeld Netto gevinst/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi Netto gevinst/(tap) på derivater sikring Netto gevinst/(tap) på obligasjoner sikret Netto gevinst/(tap) på sikrede poster Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi

13 note 6: verdipapirgjeld (NOK 1.000) Sertifikatgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte sertifikater, nominell verdi Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte obligasjoner Påløpte renter Justering til virkelig verdi Obligasjonsgjeld Verdipapirgjeld note 7: ansvarlig lånekapital (NOK 1.000) Fondsobligasjon, nominell verdi Påløpte renter Amortiseringer Sum ansvarlig lånekapital Pareto Bank har utstedt to evigvarende fondsobligasjonslån på totalt kr. 236 millioner. Det ene lånet på kr.126 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp, det andre lånet på kr. 110 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp. Formålet er å styrke bankens kjernekapitaldekning. Begge lånene er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år, uten insentiv til tilbakebetaling. Utsteder har også rett til å innløse lånet dersom offentlige reguleringer medfører endringer som påvirker i hvilken grad denne type kapital kan regnes som kjernekapital. 13

14 Note 8: Likviditetsrisiko Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Det innebærer at banken skal ha en høy innskuddsdekning sammenlignet med gjennomsnittet for norske banker de neste årene. Videre betyr det at banken til en hver tid skal ha en høy likviditetsbuffer. Bufferen består av plasseringer i andre banker og verdipapirer med investment grade rating. Størrelsen på likviditetsbufferen er en funksjon av forventet utlånsvekst og balansestruktur. Den kvantitative vurderingen av bankens likviditetsrisikonivå gjøres i det korte perspektiv ved å beregne bankens likviditetsgap på daglig basis og for de neste tre måneder. Gapet, som er differansen mellom bankens overskuddslikviditet og et beregnet likviditetskrav, skal være positivt i hele perioden. I det lengre perspektiv gjøres vurderingen blant annet på grunnlag av Finanstilsynets indikator 1 og 2. Som et supplement til den kvantitative vurderingen gjøres en mer skjønnsmessig vurdering av andre faktorer som påvirker likviditetsrisikonivået i banken. Ved utgangen av 2012 var bankens positive likviditetsgap på NOK 177 mill. Finanstilsynets likviditetsindikator 1 var 113 % og likviditetsindikator 2 var 118 %. Innskuddsdekningen utgjorde 80 % ved utgangen av 2012 mot 90 % ved utgangen av Bankens likviditetsstyring er basert på retningslinjer fastsatt av bankens styre. Disse er basert på anbefalinger gitt av Finanstilsynet. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. 14

15 note 9: kredittrisiko Under følger oppstilling av bankens kredittengasjementer, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i sertifikater og obligasjoner fordelt etter risikogrupper, etter deres hovedsikkerhet eller offisiell rating. Tabellene viser maksimal kreditteksponering. Se også note 27 i årsregnskapet for Kunder: Kredittengasjementer fordelt på risikogrupper Samlet kreditteksponering (NOK 1.000) Ingen/svært liten risiko Liten risiko Moderat risiko Noe risiko Stor risiko 0 0 Svært stor risiko Tapsutsatt Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering kunder Kunder: Kredittengasjementer fordelt etter hovedsikkerhet/eksponering 1 ) Samlet kreditteksponering (NOK 1.000) Aksjer og andeler Obligasjoner Næringseiendom - Kontor Næringseiendom - Lager/Kombinasjonsbygg Næringseiendom - Forretningslokaler Næringseiendom - Bolig Næringseiendom - Tomt Næringseiendom - Annet Maritime næringer Boliglån/-kreditter Kontantdepot Annet Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering ) De fleste engasjementer med unntak av ordinære boliglån/-kreditter har normalt sikkerhetsstrukturer som består av flere elementer. Dette kan være ulike sidesikkerheter som eiendom, verdipapirer, kausjoner og kontaktdepot m.v. 15

16 note 9: kredittrisiko, fortsatt Kredittinstitusjoner: Klassifisering av motparter fordelt etter rating Kreditteksponering (NOK 1.000) Ekstern rating S&P, AA- /A Ekstern rating S&P, A+ /A Ekstern rating S&P, A /A Ekstern rating S&P, BBB+/A Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Sertifikater og obligasjoner: Klassifisering av utstedere etter rating Kreditteksponering (NOK 1.000) AAA AA-/AA/AA A-/A/A BBB-/BBB/BBB BB/BB B Sertifikater og obligasjoner, til virkelig verdi For utstedere som ikke har offisiell rating er skyggerating fra DnB eller Nordea lagt til grunn. 16

17 note 10: nedskrivninger og tap (NOK 1.000) Periodens tapskostnader Endring i individuelle nedskrivninger Endring i gruppenedskrivninger Konstaterte tap mot tidligere nedskrivning 0 0 Konstaterte tap uten tidligere nedskrivning 0 0 Inngang på tidligere konstaterte tap 0 0 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Konstaterte tap mot tidligere nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger Nye individuelle nedskrivninger Tilbakeførte nedskrivninger 0 0 Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivning Gruppenedskrivninger note 11: mislighold (NOK 1.000) Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Avsetningsgrad 38,71 % 2,17 % Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,5 % 1,2 % Øvrige tapsutsatte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement Avsetningsgrad 0,0 % 20,5 % Øvrige tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,0 % 0,9 % 17

18 Note 12: Kapitaldekning (NOK 1.000) Egenkapital Fradrag immaterielle eiendeler Sum ren kjernekapital Ansvarlig lånekapital Sum kjernkapital/ansvarlig kapital Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Kapitalkrav Overskudd av ansvarlig kapital Kapitaldekning 14,39 % 14,46 % Kjernekapitaldekning 14,39 % 14,46 % Ren kjernekapitaldekning 11,07 % 12,37 % Note 13: Aksjonærer pr Navn Beholdning Andel Pareto AS ,00 % Geveran Trading Co Ltd ,02 % Indigo Invest AS ,60 % Rasmussengruppen AS ,50 % Tonsenhagen Forretningssentrum AS ,88 % Centennial AS ,52 % Pecunia Forvaltning AS ,74 % Ojada AS ,98 % OBOS Forretningsbygg AS ,40 % Tove Reistads Stiftelse ,00 % Skeie Capital Investment AS ,94 % Eiendomsutvikling Kristiansand AS ,88 % Sphinx Investment Corp ,64 % Artel Holding AS ,61 % Hodne Kapital AS ,50 % Castel AS ,30 % Kolberg Motors AS ,90 % Helland AS ,84 % Parra AS ,82 % Sempra AS ,76 % Andre ,16 % Sum ,00% 18 Pareto Bank ASA hadde per en aksjekapital på kr ,- fordelt på aksjer hver pålydende kr. 600,-. Banken hadde på samme tidspunkt 229 aksjonærer. Alle aksjer gir lik stemmerett. Ledende ansatte i Pareto Bank ASA og ledende ansatte i Pareto-gruppen eier aksjer tilsvarende 3,839 % av aksjene direkte eller gjennom aksjeselskaper hvor de har bestemmende innflytelse.

19 Nøkkeltall 4. kvartal 4. kvartal Rentabilitet/lønnsomhet Cost/Income (%) 34,0 % 52,7 % 37,6 % 45,2 % Andre inntekter i % av totale inntekter 16,8 % 10,0 % 15,4 % 14,8 % EK-avkastning etter tap 15,4 % 1,7 % 12,0 % 8,8 % EK-avkastning etter skatt 11,0 % 1,1 % 8,6 % 6,3 % Aksje Resultat pr. aksje etter skatt (NOK) 25,1 2,6 79,8 56,1 Bokført egenkapital pr. aksje (NOK) 955,2 905,5 955,2 905,5 Antall aksjer utestående (Mill.) Pålydende pr. aksje (NOK) Utbytte pr. aksje (NOK) 30,0 30,0 30,0 30,0 Balanseregnskap Forvaltningskapital ultimo (NOK 1.000) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (NOK 1.000) Innskudd i % av utlån 79,8 % 90,3 % 79,8 % 90,3 % Langsiktige innlån i % av utlån 121,8 % 137,8 % 121,8 % 137,8 % Egenkapital i % av forvaltningskapital 9,8 % 10,1 % 9,8 % 10,1 % Bemanning Antall fast ansatte 31,0 28,0 29,5 28,0 Antall årsverk 29,0 28,0 28,3 28,0 Resultat etter skatt pr. årsverk (NOK 1.000) Kostnader pr. årsverk (NOK 1.000) Forvaltning pr. årsverk (NOK 1.000)

20 Pareto Bank AS Dronning Mauds gt. 3 Postboks 1823 Vika N-0123 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@paretobank.no Internett: