Sykkelstrategi for Bergen

Transkript

1 Sykkelstrategi for Bergen Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med tilrettelegging for sykkel i perioden, der disse hovedmål og -grep inngår: Hovedmål: * I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle * Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser * Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres * Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter * Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel * Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. * Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. * Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum * Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel 2. Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden Sykkeltiltak skal ha høy prioritet i Bergensprogrammet og i fremtidig "Regionpakke Bergen". 4. Ambisjonen om tredobling av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. 5. Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt. 6. Som ledd i å styrke drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet oppfordres til at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Målet må være at tilbudet til trafikantene skal ha likeverdig standard og være uavhengig av status på veien som en ferdes på. 7. Informasjon som beskriver omfanget av realiserte sykkeltiltak skal bedres. Alle realiserte tiltak i Bergen skal beskrives i årsmelding for Bergensprogrammet. 8. Sykkelstrategien rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan, og det utarbeides en 4-årig handlingsplan med fokus på både kort- og langsiktige tiltak. Ved slik rullering skal gjeldende ambisjonsnivå etterprøves - for eventuelt å styrkes ut fra oppdatert kunnskap om status og utviklingstrekk. 1

2 9. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. 10. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 11. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. Merknader med mindretall Per Stiegler fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Det bør tilrettelegges for at man kan ta sykkel gratis med på buss, tog, bybane og Fløibanen." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "En viss andel av sykkelparkeringsplassene bør være tyverisikre og under tak." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Bergen kommune bør som rollemodell for andre bedrifter være i front med å tilrettelegge for sikker sykkelparkering, dusj og andre tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bruke sykkel til arbeid." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For å få en effektiv utbygging av et helhetlig sykkelnett og at vi får vår andel av den statlige satsingen bør kommunen ta på seg koordineringsansvar av statlige og regionale interesser gjennom bl.a. regulering.". Haakon L. Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV.: 2

3 "Reisevaneundersøkjinga 2008 og sykkelstrategi viser nær samanheng mellom utbygging av sykkelvegnettet og talet på syklande. KMBY føreset at kommunen prioriterer tiltak der potensialet er størst." *** Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Noen av punktene som ble fremmet av opposisjonen stemte ikke byrådspartiene for. Vi mener de klart fremgår i saksutredningen og er en selvfølge." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Bjørn-Frode Schjelderup (H), Per Sherling (A), Tor Woldseth (FrP), Haakon L. Aarø (Sp), Ruth Grung (A) og Per Sherling (A). Per Stiegler (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Alt forslag til pkt.1: der følgende føres opp øverst som Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres *Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter Alt forslag til pkt. 4: Ambisjonen om prioritering av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. For å øke kompetansen på sykkel som fremkomstmiddel så avsettes en av stillingene finansiert via Bergensprogrammet til dette formålet. Alt forslag til pkt. 5: Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt, der bysykler blir vurdert. Alt forslag til pkt. 6: Drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet skal prioriteres og forutsetter at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Myke trafikanter som gående og syklende er mer sårbare i trafikken og må derfor prioriteres i forhold til vedlikehold." Lillian Blom (SV) fremsatte følgende forslag: "Endringsforslag til pkt 1: Hovedgrep * Bergen skal ha ett sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel. Nytt pkt 1: For å styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen, innføres det restriktive tiltak for biltrafikken. Nytt pkt 2: Det skal tilrettelegges for at sykkel kan tas gratis med på bybane og tog." 3

4 Sara Henriksen (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "KMBY ser mange positive tiltak i Sykkelstrategi for Bergen og støtter planen i sin helhet. Imidlertid vil komitéen komme med utfyllende kommentarer: 1. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. Generelt 2. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 3. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. 4. KMBY oppfordrer byrådet til å tenke innovativt og nytt. Blant annet må sykkelrør og sykkeltunneler vurderes. Strakstiltak Naturvernforbundet sine strakstiltak fremmes i sin helhet. (s. 26). 5. Merking av eksisterende sykkeltraséer er et av tiltakene i sykkelstrategien som bør defineres som strakstiltak. Ved hjelp av skilting og merking er det mulig å synliggjøre hvor den syklende skal ta veien når et etablert sykkelsystem erstattes med et nytt, eller ved avbrudd i sykkelveiene. Slike avbrudd må merkes på en måte som angir både hvor langt avbruddet i sykkelveien er, samt angi hvilken type sykkelanlegg som vil bli etablert. Hovedrutene bør merkes med rutens navn og grovt angi rutens trasé. 6. I strategidokumentet nevnes muligheten for å slippe syklene til mot enveiskjøring. Dette kan mange steder gjøres enkelt ved å tegne sykkelfelt i gaten og markere sykkelretningen med piler. En slik merking uten fysiske hindringer gjør at innsnevringen av gaten kan forseres når det noen ganger er nødvendig. Dette er et strakstiltak som vil bedre sykkelsituasjonen spesielt i sentrumsområdene. 7. KMBY foreslår at sykkeltraséer gjennom sentrum merkes og at forstyrrende avbrudd som fortauskanter og bommer fjernes fra sykkelveiene som et strakstiltak. Dette vil vise hvor syklister kan sykle, og samtidig være en pådriver for å få bedre sykkelveier. Sykkeltraséene bør gå utenom sterk biltrafikk, der dette er mulig. Merkingen skal være sammenhengende. 8. KMBY foreslår at det etableres sykkelbokser i sentrale kryss i sentrum der syklende må gjennom kryss med stor trafikk. Dette for å prioritere syklende og på en praktisk måte vise at de som sykler kommer først. Som en illustrasjon viser vi en slik sykkelboks utenfor Grieghallen. Denne er tenkt som videreføring av Fanaruten inn i sentrum. Dette er tiltak som koster lite, men som vil bety mye for på en praktisk måte å vise at syklende er prioritert. Dersom en velger å etablere sykkelbokser uten at disse er del av et sammenhengende nett bør det orienteres om dette med skilting. 4

5 9. Langs Store Lungegårdsvannet er der en attraktiv og trygg sykkelvei. Den hadde blitt mer trygg for gående dersom det hadde blitt tilrettelagt for hurtigsykling (30 km/t) i egen fil langs gjerdet inne på NSBs område. Tiltak A: Vi anbefaler å ekspropriere en stripe til det formålet, der også en fremtidig Kronstadtunell kan knyttes til. Dagens situasjon er preget av at syklistene innerst på dette gode strekket havner i en skvis. Busskolonner inn og ut av Bystasjonen, og godstrafikken ut fra terminalen møtes akkurat der hvor syklistene skal ut av kjørebanen og inn på fortauet som går til Fløenstien/Nonnestien. På grunn av at dette er veien til den attraktive sykkelveien er det her hele tiden svært farlige situasjoner. Vi mener at løsningen for sentrum må ta fatt i dette området, og at der fysisk sett er plass til å lage adskilte sykkel og gangveier. Tiltak B: Det lages egen sykkeltrase på fortauet langs Linjegods sitt område. 10. En sykkelvei fra sykkeltraséet langs Store Lungegårdsvann via Bystasjonen, gjennom Kaigaten langs Bybanetraséet opprettes. Her har det med byggingen av Bybanen blitt frigjort mye plass som enkelt kan tas i bruk til dette formålet. 11. For å øke antallet sykkelparkeringer drastisk i planperioden kan det opprettes midlertidige, mobile, midlertidige sykkelparkeringer ved sentrale bydelssentre og på strategiske plasser i sentrum. Slike mobile sykkelparkeringer bør være under tak. Som del av en sykkelkampanje kan etablering av en stor mobil sykkelparkering sammen med f.eks tilbud på sykkelvedlikehold (f.eks på Torgallmenningen) være et tiltak som vil synliggjøre kommunen, andre sponsorer, sykkelen og syklistene på en positiv måte i bybildet. Tiltak i sentrum 12. Der hvor det er vanskelig med egne fysiske adskilte traséer for syklister må alle felt markeres med en egen farge og oppmerking i veibane/ felt. 13. I en by med til dels store høydeforskjeller må det også vurdere å etablere sykkelheiser mot områder som Geofysen, Johanneskirken, Årstadvollen / Haukeland sykehus. 14. For øvrig ser KMBY fram til at byrådet kommer med konkrete forslag til å begrense eller redusere biltrafikken som nevnt i 5.2 (fjerning av gateparkering, køprising, m.m.) Utfordringer i veikryss Sammenhengende sykkelnett betyr også gode og sammenhengende kryssløsninger. KMBY ønsker at man videre i prosessen prioriterer: 15. Sykkelbokser som prioriterer syklister i kryss samtidig som man blir godt synlig for resten av trafikken. 16. Egne trafikklys for sykler. 17. Få flere trafikklyssensorer som registrerer syklister slik at man kan få grønt lys uten å måtte vente på bil. Fjerne tversgående fortauskanter hvor egne sykkelfelt ikke eksisterer. 18. Som hovedregel skal sykkelvei brøytes på lik måte som vanlig bilvei. 5

6 19. KMBY anmoder byrådet til å gå i dialog med graveklubben i Bergen. For at arbeid med sykkelveier skal utarbeides raskt og effektivt må Graveklubben få noen føringer mens de jobber. Slik blir et helhetlig arbeid fortløpende utført. (For eksempel: BKK fjernvarmeanlegget hva graves og hva kan legges oppå? 20. Be om Vann og kloakksystemet vurderes som sykkelløype. 21. Et viktig sykkelprosjekt er bedre sykkelvei til Sandviken sykehus, Hatleberg og Øyjorden ved å forlenge dagens trase av Sandviksruten med en sykkeltunnel i stedet for eksisterende kollektivfelt i tunellen mellom Sandviksveien og Helleveien. Sykkeltrafikken må deretter ledes opp skråningen og direkte inn på området ved Sandvikens sykehus og videre sykkelveien mot Hatleberg. Parkering 22. Sterk økning av sykkelparkeringsplasser generelt er ønskelig men nye stativer må kunne passe brede dekk (hybriddekk) og være under tak. 23. Parkeringsnormen for kommunen må endres slik at krav om antall sykkelparkeringsplasser tilknyttet næringsområder økes kraftig. KMBY ber derfor om ny sak der parkeringsnormen justeres med 50 % økning for sykler. 24. Sykkelparkering under tak må også etableres ved ankomstpunkter for lokal båttrafikk som på Nøstet. 25. Arealer i parkeringshus i sentrum må avsettes til sykkelparkering. F.eks vil en etasje hos CityPark (Tinghuset) og Bystasjonen utgjøre store arealbesparelser på gateplan. Dette må fortløpende vurderes, særlig etter at anlegg er nedbetalt. 26. Minst halvparten av måltallet på 1500 sykkelplasser skal være låsbare og bygges i løpet av to år. Holdningsarbeid: 27. En viktig målgruppe for planen må også være trafikketaten til politiet slik at de som trafikkmyndighet inkluderes og også får eierskap til planen og også de tar del i målet om å øke sykkelbruken. 28. Kommunen skal konkretisere egne mål for antall kommunalt syklende og tilrettelegge garderober ved kommunale/offentlige arbeidsplasser av en viss størrelsesorden. 29. Konkret fremdriftsplan for sykkelanlegg 30. Arkitekturkonkurranse skal arrangeres for alle sykkelanlegg og gode eksempler fra inn- og utland skal vektlegges. Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende forslag: "Alternativt hovudmål: I følgje reisevaneundersøkinga, figur 25. varierer tala for kor stor del av bergensarane som syklar mykje frå bydel til bydel. Sentrum har 9%, medan andre av bydelane ligg på 2-3%. Hovudmålet bør reflektera dette: Innan 2019 skal sykkeldelen i Bergen auka til minst 15% i Bergenhus og Årstad og til minst 10% i dei andre bydelane. Nye hovudgrep: 6

7 Utarbeida eit planprogram som gjev oversikt over dei samla sykkelvegtiltaka i Bergensområdet. Planen skal sikra ein nokon lunde jamn og rettvis utbyggingstakt i alle bydelar Tilleggsforslag: 1. I konkretiseringa av sykkelstrategien skal det leggast vekt på bydelstyra sine fråsegner. KMBY føreset også ein tett dialog med bydelstyra i det vidare arbeidet. 2. KMBY registrerer at nasjonal transportplan løyver 82.8 mill kroner til konkrete gang- og sykkelprosjekt langs riksvegnettet i kommunen. Per år er løyvingane mindre enn det som Bergens-programmet set av til føremålet. KMBY føreset at kommunen også løyver pengar desse prosjekta, slik at alle delar av sykkelvegnettet har det same finansieringsgrunnlaget. 3. KMBY føreset ei kraftig auke i løyvingane til planarbeid med sykkelvegar. Dette er naudsynt for å opparbeida ein planreserve som gjev rasjonell og effektiv bygging av sykkelnettet." Votering: Haakon L. Aarøs alternative forslag til pkt. 1 fikk 1 stemme (Sp). Lillian Bloms alternative forslag til pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Innstillingens forslag pkt 1 ble tiltrådt enstemmig. Per Stieglers tilleggsforslag til pkt. 1 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 2 stemmer (SV+Sp). Per Stieglers alternative forslag pkt. 4, 5 og 6 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Innstillingens forslag pkt. 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 ble tiltrådt enstemmig. Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 1 fikk 3 stemmer (SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 2 fikk 1 stemmer (Sp). Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 3 fikk 6 stemmer (A+SV+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt.1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 2 fikk 6 stemmer (A+SV+Sp). Sara Henriksens tileggsforslag pkt. 1 og 2 ble tiltrådt enstemmig. Sara Henriksens tilleggsforslag pkt. 3 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag pkt. 4 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag 5-13, fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag 14 fikk 3 stemmer (SV+V+Sp). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 7

8 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med tilrettelegging for sykkel i perioden, der disse hovedmål og -grep inngår: Hovedmål: * I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle * Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser * Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Hovedgrep: * Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel * Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. * Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. * Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum * Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel 2. Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden Sykkeltiltak skal ha høy prioritet i Bergensprogrammet og i fremtidig "Regionpakke Bergen". 4. Ambisjonen om tredobling av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. 5. Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt. 6. Som ledd i å styrke drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet oppfordres til at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Målet må være at tilbudet til trafikantene skal ha likeverdig standard og være uavhengig av status på veien som en ferdes på. 7. Informasjon som beskriver omfanget av realiserte sykkeltiltak skal bedres. Alle realiserte tiltak i Bergen skal beskrives i årsmelding for Bergensprogrammet. 8. Sykkelstrategien rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan, og det utarbeides en 4-årig handlingsplan med fokus på både kort- og langsiktige tiltak. Ved slik rullering skal gjeldende ambisjonsnivå etterprøves - for eventuelt å styrkes ut fra oppdatert kunnskap om status og utviklingstrekk. 8