Saksnr.: /28. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnr.: /28. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /28 Emnekode: BBY 7112 Saksbeh.: BJAS Kopi til: Fagnotat. Sykkelstrategi for Bergen Utleggelse til høring. Hva saken gjelder Bergen har i dag Plan for sykkeltiltak som ble vedtatt i Komite for miljø og byutvikling Det ble den gang vedtatt at planen skulle rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal Transportplan. Sykkelstrategi for Bergen er rulleringen av denne planen. Sykkelstrategien er utarbeidet av gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet gjennom en egen prosjektgruppe. Sykkelstrategien er i tråd med overordnede føringer på både nasjonalt og lokalt nivå. Strategien foreligger nå som høringsutkast og skal sendes på høring til offentlige instanser og aktuelle høringsparter sommer Det er et mål at strategien skal være endelig politisk behandlet før utgangen av 2009, slik at den er gjeldende ved inngangen til Sykkelstrategien har vært behandlet i FKG og styringsgruppen i Bergensprogrammet, og er anbefalt utlagt på høring. Sykkelstrategien har følgende hovedmål I Bergen skal det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Sykkelstrategi for Bergen er generelt mer omfattende enn tidligere plan. Det er her anbefalt et helhetlig sykkelvegnett bestående av hovedruter (hovedrutenett) og bydelsruter. Dette er vist på egne kart for hver bydel. Strategien følges opp av en 4-årig handlingsplan. Sykkelstrategien med handlingsplanen blir et rammeverk som i seg selv ikke utløser økonomiske midler. Handlingsplanen vil i hovedsak fungere som innspill til plan- og byggeprogrammet i Bergensprogrammet. Sykkelstrategien har ambisiøse mål og vil kreve høyere innsats på sykkeltilrettelegging enn tidligere. Ferdig utbygd hovedsykkelnett i 2019 vil koste minimum 40 mill/år, og sammen med andre tiltak er behovet trolig over 100 mill/år. Dette er et grovt anslag, med flere mulige finansieringskilder. Behovet vil konkretiseres gjennom handlingsplan for perioden Strekninger som er del av stamveinettet tildeles midler gjennom statens vegvesen og nasjonal transportplan (NTP). Det er i NTP satt av 82,8 mill kr til bygging av konkrete

2 prosjekter langs stamveier som inngår i anbefalt hoverutenett for sykkel. Midlene krever godkjent reguleringsplan. Samfunnsøkonomisk nytteverdi er beregnet å være 3 ganger kostnadene for utbygging av sykkelvegnettet i Bergen. Dette er svært gunstig og et godt argument for å investere i sykkelvegnettet. Potensialet for økt sykkelbruk i Bergen er stort. Byen har ikke så store terrengmessige barrierer som vi ofte tror. Bergensdalen har mange bosatte/arbeidsplasser og egner seg godt for sykling. Samtidig er bydelene godt egnet for kortere sykkelturer til lokalsentrene. Anbefalt forslag fra fagetaten Sykkelstrategi for Bergen tas til orientering og legges ut på høring. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder Bjarte Stavenes prosjektleder VEDLEGG A Sykkelstrategi for Bergen , Høringsutkast datert , doknr 29. Side 2 av 10

3 SAKSUTREDNING BAKGRUNN...3 VEDTAK OG OVERORDNEDE FØRINGER...3 HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL I BERGEN?...4 HOVEDFORSKJELLER FRA TIDLIGERE PLAN...5 MÅL...6 UTFORDRINGER...7 TILTAK OG VIRKEMIDLER...7 FOKUS PÅ SENTRUM...8 ØKONOMI...9 FREMDRIFT...9 INFORMASJON...10 MERKNADER FRA BEHANDLING I BERGENSPROGRAMMET...10 BAKGRUNN Bergen har i dag Plan for sykkeltiltak som ble vedtatt i Komite for miljø og byutvikling Det ble den gang vedtatt at planen skulle rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal Transportplan. Sykkelstrategi for Bergen er rulleringen av denne planen. Rulleringen er viktig for å få oppdatert status, tilføre ny kunnskap, samt ta hensyn til nyere nasjonale føringer. Sykkelstrategi for Bergen skal være et verktøy for både offentlig og privat planlegging, og fungere som styringsverktøy for politikere. Den skal gi føringer for prosjekter knyttet til sykkeltilrettelegging, men skal også fungere som hjelpemiddel i plan- og byggesaksbehandling. Strategien er derfor like viktig for prosjekter som er utenfor offentlig planlegging og Bergensprogrammet. VEDTAK OG OVERORDNEDE FØRINGER Solid forankring for å satse på sykkeltilrettelegging Det finnes en rekke planer og vedtak på ulike nivåer med føringer for sykkeltilrettelegging. Her er et utvalg av disse: Nasjonal transportplan (Stortingsmelding nr 16, ) Nasjonal sykkelstrategi (Grunnlagsdokument for nasjonal transportplan) Kommuneplanens arealdel (Bystyret ) Bergensprogrammet (Hovedmål om sammenhengende gang- og sykkelvegnett) Sykkelmeteren - Vedtak om sykkelvennlig dekke i alle gater som graves opp i sentrum (Styringsgruppen i Bergensprogrammet ) Transportanalyse for Bergensområdet (Innspill til nasjonal transportplan) Trafikksikkerhetsplan for Bergen (under rullering) Innfartsparkering Sykkelparkering ved bybanestopp Vedtak om jevnlig rullering av sykkeplanen Komite for miljø og byutvikling gjorde følgende vedtak for forrige sykkelplan: 1. Plan for sykkeltiltak legges til grunn mhp. visjon, mål, prioritering og gjennomføring av sykkeltiltak i Bergen i perioden. Prioriterte tiltak gjennomføres etter hvert som planavklaring og økonomi gjør det mulig. Side 3 av 10

4 2. Tiltak i sentrum prioriteres høyest av sykkeltiltakene og det tilrettelegges for sykling slik som beskrevet i rapporten; Sentrumskors med egne sykkelfelt og sykkelvennlig vegdekke på mye brukte sykkeltraseer. 3. Sykkelplanen rulleres hvert 4.år i takt med Nasjonal Transportplan. 4. Det henstilles til vegholderne av både offentlige og private veger at en har minst like god drift og vedlikehold på sykkeltraseer, som på tilstøtende bilveger. 5. Det tilrettelegges for sykkelparkering under tak i tilknytning til bystasjonen/jernbanestasjonen.. Fremtidens byer Bergen er en av 13 byer i Norge som deltar i prosjektet Fremtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Prosjektet trekker frem en rekke fagtema, og sykkel er blant fokusområdene under areal- og transport. Bergen kommunes søknad til fremtidens byer, datert 4. april 2008, trekker frem følgende prosjekter som aktuelle symbolprosjekter: Bybane og sykkel den gode reise Sykkelparkeringshus i sentrum Sykkelprioritering gjennom sentrum Sykkelekspressveg Fjøsanger sentrum Sandsli/Kokstad arbeidsplasser Sykkelbyen Åsane Prosjektet Fremtidens byer pågår fra 2009 til Sykkelstrategien med handlingsplanen vil være et viktig bidrag for å nå mål i fremtidens byer. HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL I BERGEN? Stort potensial for økt sykling i Bergen Potensialet for økt sykkeltrafikk er stort. Analyser viser at 40 % av alle arbeidstakere i Bergen bor mindre enn 5 km fra arbeidsplassen, og 70 % nærmere enn 10 km. Det tar ca 20 minutter å sykle 5 km i moderat tempo og 15 minutter om man trår litt ekstra. Sammenlignet med andre norske byer kommer Bergen dårlig ut. Det bør være realistisk for Bergen å ha minst like høy sykkelandel som for eksempel Trondheim og Stavanger. By Sykkelandel Bergen 3 % Trondheim 9 % Stavanger 7 % Oslo 4 % Kilde: Nasjonal RVU 2005 Vær og topografi Klima og terreng påvirker valg av reisemiddel, men Bergen har ikke så store terrengmessige barrierer som vi ofte tror, og været er heller ikke noe verre enn i flere andre norske byer. Analyser av data fra meteorologisk institutt viser at Bergen faktisk ikke har spesielt dårligere sykkelvær enn byer som Trondheim og Stavanger. De har likevel markert høyere sykkelandel, jfr tabell. Bergensdalen har mange bosatte/arbeidsplasser og egner seg godt for sykling. Samtidig er bydelene godt egnet for kortere sykkelturer til lokalsentrene. Mange hevder at sykkelandelen i Bergen er lav på grunn av vær og topografi. En sykkelandel på 20 og 30 % som i en del europeiske byer, kan være vanskelig på grunn av dette, men Side 4 av 10

5 Bergen kan ikke bruke regn og motbakker som argument for ikke å nå 10 % sykkelandel. Mangel på tilrettelagt infrastruktur er mer avgjørende. Trafikkvekst og reisemiddelfordeling Befolkningsvekst, forventet økning i bilholdet, samt en generell økning av mobiliteten i befolkningen, vil gi markant økning av transportetterspørselen i Bergen frem mot NTP legger til grunn en forventet årlig trafikkvekst på 2 %. Kollektivtrafikken hadde en nedgang gjennom hele 1990-tallet, men har siden 2004 hatt en samlet økning på 8,5 %. Samtidig viser trafikktellinger en årlig biltrafikkvekst på 3-4 % for perioden Fortsetter denne utviklingen forventes det store kapasitetsproblemer og køer på vegnettet, i tillegg til betydelig økning i luftforurensning og utslipp av klimagasser. Allerede nå er det knapphet om ledige arealer for bygging av nye veier i de mest sentrale deler av kommunen. En viktig utfordring fremover blir hvordan Bergen skal håndtere veksten i transportetterspørselen uten å øke vegkapasiteten, og samtidig unngå å legge for mange begrensninger på befolkningens mobilitet. Reisemiddelfordelingen vil ha stor betydning for trafikkavviklingen. Sykkeltilrettelegging handler mye om å endre folks reisevaner, til å reise mer miljøvennlig. Skal man få endret reisemiddelfordelingen i Bergen må satsingen på de ulike reisemidlene stå i forhold til ønsket utvikling. For å oppnå en dreining fra bil til sykkel og kollektiv, er det vel så viktig å ikke fremme bilbruk som å tilrettelegge for sykkel og kollektiv. Sykkelstrategien og målene her må derfor sees i sammenheng med hvordan det tilrettelegges for de andre transportmidlene. Til fots Sykkel Kollektiv Bil Annet Totalt RVU Bergen % 4 % 13 % 58 % 2 % 100 % RVU 2005, Bergen 30 % 3 % 11 % 55 % 1 % 100 % RVU 2005, Norge 20 % 5 % 8 % 66 % 1 % 100 % Kilde: Øverste rad viser tall fra lokal RVU i Bergen i 2008, mens de to nederste radene viser tall hentet fra nasjonal RVU i Tabellen viser at både sykkel- og kollektivandelen har økt siden 2005, men det kan dessverre se ut til at det har skjedd på bekostning av gangtrafikken istedenfor biltrafikken. Dette er viktige signaler som må være med å gi føringer for fremtidig transportpolitikk i Bergen. Sykkel er god samfunnsøkonomi Nytte/kostnadsanalyser viser at investeringer i sykkeltiltak er svært god samfunnsøkonomi. Studier fra TØI viser at den samfunnsøkonomiske nytteverdien vil være mer enn tre ganger kostnadene ved bygging av et sammenhengende sykkelvegnett for utvalgte norske byer. Basert på beregningsmetoden til TØI er det beregnet at tilrettelegging og utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett for Bergen vil kunne gi en netto samfunnsøkonomisk nytteverdi på nærmer 3 ganger kostnadene. Analysen er vurdert å gi nøkterne, konservative anslag på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Dette er svært gunstig og et godt argument for å investere i sykkelvegnettet. HOVEDFORSKJELLER FRA TIDLIGERE PLAN Sykkelstrategi for Bergen er generelt mer omfattende enn tidligere plan, og har følgende hovedforskjeller ut over generell oppdatering av status og fagstoff: Fra plan, til strategi med handlingsplan Økt fokus på bydelene egne bydelskapittel Side 5 av 10

6 Sykkelvegnett hovedruter og bydelsruter MÅL Sykkelstrategien har foreslått følgende hovedmål I Bergen skal det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Det første målpunktet bør være en selvfølge. Attraktivt og trygt sykkelmiljø er viktig både som et tilbud til de som ønsker å bruke sykkelen til sine formål og som en tilrettelegging for å få flere til å reise mer miljøvennlig. 10 % sykkelandel i 2019 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2005 viste at Bergen da hadde en sykkelandel på 3 %, mens det var 9 % som syklet i Trondheim samme tid. Den lokale reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet fra 2008 viser at Bergen nå har økt sin sykkelandel til 4 %. Nasjonal transportplan med nasjonal sykkelstrategi har et mål om at sykkelandelen i Norge skal være på 8 % på landsbasis i Klimaforliket i Stortinget i januar 2008 satte 10 % sykkelandel som mål i Det er i byene det er best grunnlag for høy sykkelandel, og Bergen er spesielt nevnt med høyt potensial for økt sykkelbruk. Sykkelstrategi for Bergen har valgt å sikte mot 10 % sykkelandel i Dette er et ambisiøst mål ut fra at vi kun har 4 % sykkelandel i dag (RVU 2008), men skal Norge klare 8 % i gjennomsnitt innen 2019, er det naturlig at byene oppfyller målet, og at Norges neste største by gjør en stor innsats. Fagetaten mener at det er viktig å ha et ambisiøst mål, og vi mener også at det er realistisk. Bergen har gjort store investeringer for sykkeltilrettelegging de seinere år, og sykkeltellinger viser at antall syklister er økende. Gjennomfører vi viktige tiltak de neste 10 årene mener vi sannsynligheten er stor for å nå målet om 10 % sykkelandel. Når 10 % av alle reiser i Bergen gjøres med sykkel, vil sykkelen være en transportform som er viktig for transportavviklingen i Bergen. Det vil si at nesten like mange bruker sykkel som det var folk som reiste kollektivt i Ingen vil si at kollektivtrafikken i 2005 ikke var viktig. Dette bør være et argument for å nå målet om 10 % sykkelandel i Bergen innen Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Sykkelstrategien viser anbefalt hovedrutenett for Bergen. Dette er ment å være ryggraden i sykkelnettet og vil ha høyere prioritet blant annet i forhold til drift og vedlikehold. Hovedrutene skal være sammenhengende, ha god standard og være tilrettelagt for sykling i høy fart, 30 km/t, og skal som generell regel være skilt fra andre trafikanter som gående og kjørende for å redusere konfliktnivået. I underkant av innbyggere eller ca 60 % av Bergens befolkning bor innefor en avstand på 500 meter fra anbefalt hovedrutenett. Delmål For å nå hovedmålene er følgende fem delmål definert: 1. Et helhetlig sykkelvegnett skal være sammenhengende 2. Innen 2019 skal hver tredje offentlige parkeringsplass i sentrum være for sykkel 3. Ingen drepte eller meget alvorlig skadde syklister 4. Konfliktnivået mellom syklende og andre trafikanter skal reduseres 5. Vi skal bedre faktagrunnlaget med hensyn til sykling. Side 6 av 10

7 UTFORDRINGER Bergen har over lang tid hatt en jevn men svært lav sykkelandel. Dette er viktig å gjøre noe med, både ut fra klima-, helse- og trafikkavviklingshensyn, men også ut fra de fordelene det gir innbyggerne å kunne velge sykkel som et trygt og attraktivt fremkomstmiddel. Hovedutfordringen til Bergen er at det generelt er dårlig tilrettelagt for sykling, enten ved manglende anlegg, anlegg som er foreldet eller anlegg som ikke er gode nok for syklistene. Dette gjelder både på strekninger, i kryss og for sykkelparkering. Sentrum er spesielt viktig. Svært mange bor, arbeider eller har målpunkt i eller utenfor sentrum som gjør at de ferdes her hver dag. Dette skaper behov for gode transportsystemer også for syklister. Sentrum er lite tilrettelagt for sykling, samtidig som det trolig er det viktigst området for å få flere til å sykle. I tillegg til at svært mange reiser berører sentrum, gir tilretteleggingen her store ringvirkninger for folks holdninger til sykling og valg av reisemiddel. Andre utfordringer er knyttet til å redusere konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter (gående og kjørende), økt trafikksikkerhet langs sykkelrutene og i kryss, samt vesentlig bedre drift- og vedlikehold av eksisterende anlegg. Det er også en stor utfordring at sykkeltilrettelegging ikke gis tilstrekkelig fokus i plan- og byggesaker. Mange slike saker som ikke direkte omhandler sykkeltilrettelegging kan i stor grad påvirke sykkeltilpasningen og sykkelvennligheten i et område. I mange situasjoner gir plan- og byggesaker negative utslag for syklistene på grunn av at det ikke et tatt med i planleggingen i tilstrekkelig grad. Arealplanlegging og transportpolitikk er faktorer som ikke direkte sorterer inn under sykkelplanlegging, men som likevel har store konsekvenser for sykkelandelen. For å få folk til å reise mer miljøvennlig er det som kjent ikke tilstrekkelig å kun bruke positive virkemidler. Klima og transportsituasjonen gjør det nødvendig å vurdere økt grad av restriksjoner på biltrafikken. Samtidig må arealplanleggingen legge opp til minst mulig behov for transport. TILTAK OG VIRKEMIDLER Sykkelstrategien peker på et sett med virkemidler og deler disse opp i 8 hovedkategorier: 1. Prioritering av sykkeltrafikk fremfor biltrafikk For å styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen er det ikke tilstrekkelig med kun positive virkemidler. Parkeringsrestriksjoner og køprising er eksempler på effektive tiltak. 2. Arealplanlegging som legger til rette for økt sykkelbruk Økt sykkelbruk fremmes ved økt fortetting og arealplanlegging som skaper minst mulig transportbehov. Det bør også legges mye større fokus på sykkel i plan- og byggesaker. 3. Sammenhengende sykkelvegnett Sammenhengende løsninger og få systemskifter er viktig for sykkelvegnettet. Sykkelstrategien viser anbefalt sykkelvegnett bestående av et hovedrutenett og bydelsruter. 4. Økt fokus på sykkelparkering Enhver sykkelreise begynner og slutter med en parkert sykkel. God og sikker sykkelparkering må få mye større fokus enn tidligere, spesielt i plan- og byggesaker. 5. Høyere standard for drift og vedlikehold Side 7 av 10

8 Drifts- og vedlikeholdsrutiner må forbedres for å sikre sammenhengende god standard. Sykkelanlegg må blant annet kostes oftere enn i dag og hovedruter må prioriteres høyt visjonen legges til grunn for trafikksikkerhet Sykkelanlegg må gjøres tryggere ved at de tydeliggjøres bedre for både syklister og andre trafikanter. Krysningspunkt må ha høy fokus og syklister og gående/kjørende må skilles. 7. Overgang mellom forskjellige transportmidler Sykkelparkeringsanlegg ved bybaneholdeplasser og andre kollektivknutepunkt blir viktig samtidig som det må tilrettelegges for sykling frem til disse målpunktene. 8. Informasjons- og mobilitetstiltak Parallelt med utbygging av infrastruktur er det viktig å gi informasjon om eksisterende muligheter og nye anlegg som bygges. Mobilitetsrådgivning rettet mot bedrifter må fortsatt ha høy fokus. Kategoriene viser at tiltakene har stor spennvidde og at det er mange områder som er viktige for at Bergen samlet sett skal kunne gjøre det mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. Vi må være bevisst på denne bredden og utnytte de mulighetene som finnes. FOKUS PÅ SENTRUM Bergen er ingen stor sykkelby, og dette påvirker de holdningene innbyggerne har til sykling og valg av reisemiddel. Gjennom Bergensprogrammet har det de seinere årene blitt tilrettelagt for sykling flere steder, men sentrum fremstår fortsatt som uløst for de fleste syklister. Svært mange bor eller har målpunkt i sentrum, og bedre tilrettelegging vil være positivt for svært mange. Sentrum er et komplisert område med mange brukergrupper og interesser som skal ivaretas, samtidig som det er begrenset med tilgjengelig areal. Det er likevel både viktig og mulig å finne løsninger som gjør sentrum mer attraktiv for syklister. Sykkelstrategien peker på ulike løsninger for dette, både i form av sykkelfelt og mindre arealkrevende tiltak som prioritering av syklister i lyskryss. Sykkeltraseer gjennom sentrum og andre tiltak er ikke avklart, og det vil bli et viktig arbeid fremover for å finne løsninger som er akseptable for alle trafikantgrupper. Bergensprogrammets vedtak om at det skal etableres sykkelvennlig dekke i alle gater som graves opp i sentrum er en positiv start på dette. Det er svært viktig at det også tenkes sykkeltilrettelegging i andre prosjekter som ikke primært er rettet mot sykkel. Dette kan være planlegging av byrom, restaurering av gater, og nye bygninger. Utvidelse av uteservering gir mange steder dårligere forhold for både gående og syklende, og svekker muligheten for å etablere en helhetlig infrastruktur. Sykkelparkering er et annet tema som bør kunne inngå i andre planer. ANBEFALT SYKKELVEGNETT Side 8 av 10

9 Sykkelstrategien anbefaler et helhetlig sykkelvegnett for Bergen, bestående av hovedruter og bydelsruter. Hovedrutene utgjør hovedrutenettet som vil være selve ryggraden for sykkeltilbudet i Bergen. I underkant av innbyggere eller 60 % av Bergens befolkning bor innefor en avstand på 500 meter fra anbefalt hovedrutenett. For at sykkel skal bli konkurransedyktig med bil er det viktig at spesielt hovedrutene er mest mulig attraktive for syklister. Det må her være komfortabelt og trygt å sykle opp mot 30 km/t. Dette setter ekstra krav til fremkommelighet og trafikkavvikling i kryss, og vil kreve at gående og syklende for det meste skilles. Hovedrutene går gjennom ulike typer områder og vil kreve stedstilpasning. Noen steder er sykkelfelt best egnet, mens andre steder er egen sykkelveg eller sykling i blandet trafikk det riktige. Den vanlige gang- og sykkelvegen er de fleste steder ikke ideel for hovedrutenettet, og mange steder kan det derfor være aktuelt finne løsninger som skiller gående og syklende. Anbefalt hovedrutenett for sykkel følger i stor grad hovedvegnettet i Bergen. Ca. 40 % går langs stamveg og ca 57 % langs annen riksveg. Kun ca 3 % går langs fylkesveg og kommunal veg. Fra 2010 vil dagens riksveger i all hovedsak overføres til fylkene som fylkesveger. ØKONOMI Sykkelstrategien har ambisiøse mål og vil kreve høyere innsats på sykkeltilrettelegging enn tidligere. Av anbefalt hovedrutenett er det ca 50 % som ikke har tilrettelegging i dag. Ferdig utbygd hovedrutenett i 2019 vil koste minimum 40 mill/år, og sammen med andre tiltak er behovet trolig over 100 mill/år. Dette er et grovt anslag med flere mulige finansieringskilder. Til sammenligning ble det gjennom Bergensprogrammet investert ca 36 millioner kroner i 2007 og knapt 14 millioner kroner i Behovet er en stor utfordring, og vil konkretiseres gjennom handlingsplan for perioden Toltalkostnaden for ferdig utbygd hovedrutenett er beregnet til 400 mill kr. Av disse er 82,8 mill kr satt av i nasjonal transportplan til tiltak langs stamveiene. Dette forutsetter at nødvendige avklaringer og plangrunnlaget er på plass til angitt periode. Ca. 40 prosent av anbefalt hovedrutenett er knyttet til stamveier. FREMDRIFT Side 9 av 10

10 Sykkelstrategi for Bergen følger samme tidsintervall som nasjonal transportplan med ikrafttredelse fra Det tas derfor sikte på følgende fremdrift i 2009 for strategien: 15. aug 30. sept. Høring 1. okt 31. okt. Bearbeiding av strategien etter merknader 1. nov. 15. nov. fagnotat 15. nov. 15. des. Politisk behandling helst bystyret Det blir arbeidet parallelt med handlingsplanen for å ha denne klar før utgangen av handlingsplanen skal gi innspill til plan- og byggeprogram i Bergensprogrammet. Det er ikke forutsatt egen politisk behandling av handlingsplanen, ut over behandling av byggeprogrammet. INFORMASJON Fagetaten ønsker under høringsperioden å bidra med informasjonsmøter og presentasjoner for ulike grupperinger, som blant annet bydelsstyrene i Bergen. MERKNADER FRA BEHANDLING I BERGENSPROGRAMMET Sykkelstrategien er presentert for faglig koordineringsgruppe (FKG) ( ) og i styringsgruppen ( ), og følgende punkter ble kommentert: Det bør fokuseres på hovedsykkelrutene Ruter inn mot sentrum bør prioriteres Mangler i et sammenhengende nett må synliggjøres Det må tilrettelegges for sykkel gjennom sentrum. FKG er usikker på om det skal være egne sykkelgater/veger gjennom det sentrale byområdet. Jfr over må det vises til vedtak om sykkelvennlig dekke i sentrumsgater. Konflikter mellom syklende, gående og biltrafikk bør drøftes mer inngående i rapporten Det burde vært kommentert hvordan sykkelandelen er fremkommet. Er det knyttet til lokale eller nasjonal RVU og hvordan er dette i andre byer en sammenligner seg med Hvorfor er ikke Steinsvikvegen definert som en hovedrute? Sykling til bybanestoppen burde vært omhandlet bedre Egne sykkeltraseer gjennom sentrum er vanskelig i forhold til arealknapphet. Dette burde vært omhandlet bedre i rapporten. Satses det på rene sykkelveg eller er det blanding med gående? For å nå mål i sykkelstrategien er det antydet et behov for 100 mill kr pr år. Dette er helt urealistisk. Det burde vært drøftet grad av måloppnåelse med er mer realistisk investeringsbeløp Hvordan er sykkelandel på 10 % vurder opp mot klima og topografi? Begge organer ber om at strategien sendes på høring, og at merknadene tas inn i rapporten før den politiske behandlingen. Flere av disse punktene er allerede lagt inn i rapporten som nå legges på høring, blant annet prioriteringen av hovedsykkelrutene, fokus på sentrumsrettede ruter, sykkelmeter i sentrumsgater, konflikten mellom gående og syklende, sykkelandel og klima. Etter høringen vil det bli tatt hensyn til de andre merknadene som er fremkommet, blant annet se på omfanget av hovedrutenettet (jfr. spørsmål knyttet til Steinsvikveien). Side 10 av 10

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200806629/116 Emnekode: SARK 7112 Saksbeh.: BJAS Til: Byrådsavd., byutvikling, næring og klima Kopi til: Fra: Etat

Detaljer

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Høringsutkast, 25. mai 2009 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 FORORD Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.04.2013 Saksnr.: 201315266/2 Emnekode:

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 November 2009 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 FORORD Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien setter fremtidsrettede

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Dato: 11. oktober 2010 Byrådssak 528/10 Byrådet Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 NIHO SARK-7112-200806629-142 Hva saken gjelder: Sykkelstrategi for Bergen 2010 2019 ble

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200908102-9 Arkivnr. 816 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 07.09.2011 22.09.2011 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201500990-51 Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Fra: Etat for plan

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 021210 sak 568-10 og avga følgende innstilling: 1. Sykkelsatsingen representerer

Detaljer

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om

Detaljer

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017 Sykkelsatsing i Bergen Nordisk veiforum Bergen 1. 2. november 2017 Sykkelsatsing i Bergen et innblikk Hva er status i Bergen Ble VM et vendepunkt for sykkelbruk i Bergen? Hva mener politikerne. Ny etatstruktur.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806825 : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Revisjon av målene i Miljøpakken

Revisjon av målene i Miljøpakken Nye mål 2019-29 Revisjon av målene i Miljøpakken Målhorisonten i 2018 nærmer seg Ny målhorisont 2019-2029? Behov for å: endre eksisterende mål? tilføye nye mål? Forholdet til forhandlinger med nabokommuner

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017 Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200001704-481 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer